Prosjektet Skole og oppvekst i område med spreitt busetting v/høgskolen i Nesna

Transkript

1 Prosjektet Skole og oppvekst i område med spreitt busetting v/høgskolen i Nesna Finansiering: Noregs forskingsråd Seks delprosjekt: - Kartleggingsunderesøking v/karl Jan Solstad - Små skolar som læringsarena v/anita Berg-Olsen - Sosial kompetanse i fådelt skole v/jan-birger Johansen - Jamaldringssosialisering i samfunn med små skolar og grissgrendt busetting v/hanne Davidsen - IKT og små skolar og lange avstandar v/nils Ole Nilsen og Hallstein Hegerholm - Fådeltskolen eit middel i kampen mot analfabetisme i utviklingsland v/karl Jan Solstad

2 Bygdeskolen i velstands-noreg Om endringar i skolestrukturen i spreittbygde kommunar i perioden Bakgrunn og problemstillingar Datagrunnlaget Skolestrukturutviklinga Utviklinga vidare framover Dei nedlagde skolane prosess og motiv Dei gjenlevande skolane - Trugsmål om nedlegging og grunnane - Om å drive skole på nåde Dei mindre skolane gode nok? Aktuelle spørsmål og paradoks

3 Bakgrunn og problemstillingar Skoleutviklinga fram til 1970-talet talet: Desentralisering og deregulering Aktuelle problemstillingar: - Skolestrukturutviklinga etter nytt inntektssystem Grunngjevingar for nedlegging/samanslåing av skolar - Forventningar om framtidig skolestruktur og grunnane - Kva med prosessane omkring skolenedleggingane? - Undervisning og læring i nedleggingstruga skolar

4 Datagrunnlaget 142 spreittbygde kommunar (kommunar med mindre enn 30 % busett i byar/tettstader) Spørjeskjema til skoleansvarleg i kommunane. Om endringar i skolestrukturen (Endra skolestruktur etter 1980, kjenneteikn ved nedlagde skolar, grunnane, lokal mobilisering, m.v.) (Svarprosent: 100) Spørjeskjema til dei om lag 500 skolane I desse kommunane. (Elevar/elevtalsutvikling, uvisse om framtida til skolen, lokalt engasjement for skolen, om å drive skole med trugsmål om nedlegging, m.v.) (Svarprosent: 82,2)

5 Grunnskoleutviklinga I spreittbygde kommunar etter Talet påp skolar etter skoletype.

6 Nedlagde skolar etter elevtal siste skoleåret og avstand til ny skole. Prosentar.

7 Avstand i km mellom nedlagd skole og ny skole. Prosentar.

8 Avstand i km mellom nedlagd skole og ny skole etter tidbolk for nedlegging. Prosentar.

9 Elevtal siste driftsåret ret etter tidbolk for nedlegging. Prosentar.

10 Kommunenivået et si tru om skolestrukturen i eit femårsperspektiv

11 Forventningar om eigen skole etter kor stor skolen er. Prosentdel usikker i eit femårsperspektiv.

12 Forventningar om eigen skole etter avstand i km til annan skole. Prosentdel usikker i eit femårsperspektiv.

13 Grad av seigpining for nedlegging.

14 Seigpining sett frå skolane som er eller har vore truga.

15 Kven tar initiativet til nedlegging?

16 Kommunestyret sine grunnar for nedlegging etter kor stor skolen er. Prosentar.

17 Grad av mobilisering etter elevtal nedleggingsåret. Prosentar.

18 Grunnar til uvisse om framtida til eigen skole etter kor stor skolen er. Prosentar.

19 Grad av lokalt engasjement ved trugsmål om nedlegging etter skoletype. Prosentar.

20 Grad av lokalt engasjement etter elevtal ved skolen Prosentar.

21 Vektlegging av ulike omsyn som grunnlag for lokal mobilisering. Prosentar.

22 Grunnar for sterk mobiliering etter elevtal skoleåret Prosentar.

23 Om å drive skole under trugsmål l om nedlegging: Liten innverknad ein inspirasjon! (Gjeld eit fåtal og berre når trugsmålet var kortvarig.) Hemmar det pedagogiske arbeidet ved skolen - Mismot, uvisse, uro, skolemiljøet surt - Langsiktig planlegging vanskeleg - Energilekkasje - Drive skole på sparebluss Følgjer for bygd og lokalsamfunn - Bygda/grenda fattigare - Framtidig busetting truga. Staden mindre attraktiv for unge familiar - Intern bygdestrid, bygd mot bygd, periferi mot sentrum

24 Spørsm rsmål l og paradoks: Desentralisering sentralisering? Sentrale signal ê kommunale handlingar Offentleg fattigdom ê privat velstand Privatskole som segregerande ê privatskole som garantist for likeverdig skoletilbod på bygdene Kommunalt sjølvstyre ê lokal avmakt Vi vil kvalitet i skolen ê lagar skolesamfunn prega av frykt, sinne og uvisse Dei små samfunna skal leve ê ein berande samfunnsinstitusjon blir rive ned

25 Dei mindre skolane gode nok? Kva er ein liten skole? : Frå tru om små skolar som dårlege til kunnskap om sm skolar som minst like gode med omsyn til skolefagleg læring. (Omfattande norsk og internasjonal forsking.) 1990-åra: ny tvil om dei små skolane basert på fagleg skjønn. (Telhaug, Nordahl, Haug). Ny forsking. Kvalitetar ved små skolar og desentralisert skolestruktur: - sosial læring - fysisk utvikling, naturleg mosjon for fleire - trygt miljø - viktig for samarbeidet heim skole - skolen ein ressurs i bygdemiljøet/bydelen Konklusjon: Små skolar har sine utfordringar, men òg sine sterke sider (som store skolar har det).