2.1 Nasjonal kunnskapsmessig status virkemidler og bevilgninger i Forskningsrådet

Transkript

1 (QHUJLRJSHWUROHXP,QQOHGQLQJ 1.1. Bakgrunn Energi- og petroleumssektoren stått for en formidabel verdiskapning i det norske samfunn. Dette ville aldri vært mulig uten en kontinuerlig forskning og teknologiutvikling. Ekofiskfeltet som eksempel var ved oppstarten planlagt å skulle utvinne 17 pst. av feltet og leve i 25 år. Nå er utvinningsgraden anslått å bli 50 pst. med en mulig levetid på 100 år. Økningen i utvinningsgrad representerer en verdiøkning på 330 mrd. kroner (125 NOK/fat) som følge av forskning- og teknologiutvikling. Energisektoren og petroleumssektoren har begge betydd mye for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, for norsk næringsliv generelt og norsk leverandørindustri spesielt. Fra å være en del av den nasjonale infrastrukturen, er energisektoren i dag en del av et internasjonalt marked med sterk konkurranse. Petroleumssektoren er blitt en næring der norske selskaper og leverandørindustri er bygget opp til å bli internasjonale aktører i løpet av tre tiår. Drivkreftene for utviklingen av begge næringene er både av nasjonal, regional og global karakter der et av de viktigste trekkene er at næringene internasjonaliseres. En av de største utfordringene verden står over for er klimagassutslipp og forurensningsproblemer. For å kunne løse disse problemene vil den utviklingen som skjer innenfor energi- og transportsektoren være helt avgjørende. Dette vil fordre løsninger, teknologier og systemer vi ikke har i dag. Sammen med kravene til endring avtegner det seg også store muligheter for næringsutvikling og verdiskapning en verdiskapning der miljøbevissthet og langsiktige løsninger vil være det bærende element. Det er grunnlaget for en slik utvikling vi legger innenfor kompetanseområdet Energi- og petroleum. Energi Kompetanseområdets energidel favner fag- og teknologiområder som danner basen for denne sektoren nasjonalt og internasjonalt. Både produksjon, transport, handel/omsetning og bruk av energi samt produksjon av utstyr knyttet til dette dekkes. I tillegg omfattes samfunnsvitenskaplige kunnskapsområder som er av betydning for å utvikle rammebetingelser som sikrer en samfunnsøkonomisk (inkl. miljømessig) forsvarlig utvikling av virksomheten. Kompetanseområdets energidel kan deles inn i: A. Energisystemet; teknologi, omsetning/handel, aktører B. Energikilder og produksjon C. Energibærere, transport, distribusjon og lagring D. Sluttbruk 3HWUROHXP Kompetanseområdets petroleumsdel favner fag- og teknologiområder som danner kunnskapsbasen for denne sektoren nasjonalt og internasjonalt. Både oppstrøms petroleumsvirksomhet og leverandørindustri dekkes. Kompetanseområdet kan deles inn i: A. Teknologi for bedre prosessering og transport B. Teknologi for bedre geofysikk, reservoarkarakteristikk og reservoarstyring C. Teknologi for optimal prospektidentifisering (leting)

2 I tillegg omfattes samfunnsvitenskaplige kunnskapsområder som er av betydning for å sikre en miljømessig forsvarlig utvikling og gode rammevilkår for både energi- og petroleumssektoren Målgrupper Det skal støttes opp under kompetanseutvikling som er nødvendig for at norske energiselskaper, oljeselskaper, leverandørindustri og myndigheter skal kunne høste av en relevant kunnskapsbase på internasjonalt nivå. Kompetanseutviklingen skjer ved universiteter, høyskoler og institutter foruten hos industrien selv. Innovasjon, nyskaping og produktutvikling er et samspill mellom grunnleggende forskning og markedsnære utfordringer i et nettverk av industri, forskningsinstitusjoner, universiteter, venturekapital, og virkemiddelapparatet. Kompetanseområdet skal stimulere kompetanseutvikling i : universitets og høyskolesektoren, samt instituttsektoren som er nødvendig for å kunne betjene energiforsyningsselskaper (herunder produksjon og distribusjon) oljeselskaper produsenter av drivstoffer leverandørindustri brukere myndigheter.xqqvndsvphvvljvwdwxvrjylunhplgohuliruvnqlqjvunghw 2.1 Nasjonal kunnskapsmessig status virkemidler og bevilgninger i Forskningsrådet (QHUJL±IDJOLJQLYn Det faglige nivået på energifeltet karakteriseres bl.a. av en lang tradisjon innenfor vannkraft og elektroteknikk. Det faglige nivået er spesielt høyt innenfor: energisystem (teknisk og organisering) integrasjon av energiteknologier vannkraft og elektrisk transmisjon og distribusjon foredling av naturgass deler av verdikjeden hydrogen I tillegg er det høyt faglig nivå innenfor enkelte spissere felter, nisjer, hvor en har et godt utgangspunkt for økt teknologibasert verdiskapning. Eksempler på dette er: deler av verdikjeden solceller forbrenningsteknologi Dette er komparative fortrinn som ligger i bunnen for de prioriteringer og FoU-utfordringer som skisseres i kapittel 3. Det utføres FoU-aktivitet på høyt nivå ved en rekke universitets- og instituttmiljøer i Norge. Spesiell tyngde er det ved NTNU, SINTEF, IFE og ved UiO. Ved NTNU er det i samarbeid med SINTEF etablert en satsing innenfor Energi og miljø med tre fokuserte områder; hydrogen, naturgass og energi i bygninger. Innenfor hydrogenlagring er det etablert et samarbeid mellom IFE og UiO der også NTNU er med. Det faglige tyngdepunktet innenfor

3 feltet vannkraft og elektrisk transmisjon og distribusjon finner vi ved SINTEF Energiforskning. Innenfor de samfunnsvitenskaplige fag representerer Handelshøyskolen/SNF og BI noen viktige tyngdepunkt blant flere. 3HWUROHXP±IDJOLJQLYn Gjennom 90-tallet har leverandørindustrien og kompetansemiljøer i Norge utviklet en stadig sterkere posisjon innenfor boreteknologi, undervannsteknologi, havbunnseparasjon, nedihulls separasjon, reservoarteknologi og flerfaseteknologi. Disse områdene, sammen med avansert brønnteknologi, utgjør de viktigste elementene i fremtidens produksjonssystemer offshore: smarte brønner-prosessering av brønnstrømmen så nær reservoaret som mulig (nedihulls eller på havbunnen)-flerfasetransport direkte til land eller til nærmeste infrastruktur. Norsk leverandørindustri, universiteter og forskningsinstituttene besitter i dag en kompetanse helt i verdenstoppen innenfor det beskrevne fremtidsscenario. Innenfor universitetene og forskningsinstituttene er det en stor grad av samarbeid og høy grad av komplementaritet. Det eksisterer et betydelig antall samarbeidsavtaler innenfor en rekke fagdisipliner og markedsnisjer som tar sikte på å utnytte synergieffekter i det norske kompetansesystemet. De fagmiljøene som regnes som sterke internasjonalt på de ovenfor nevnte områdene er: SINTEF, RF, IFE, NTNU og UiB innen reservoarteknologi; RF og NTNU innen boring; RF, SINTEF og NTNU innen brønnteknologi; SINTEF og NTNU innen havbunnsprosessering, SINTEF, IFE, RF og NTNU innen flerfasetransport. I tillegg bør det nevnes at CMR er meget sterk internasjonalt innen flerfase måleteknikker. Innen leteteknologi regnes SINTEF, RF, IFE, NORSAR, NTNU, UiB og UiO som sterke fagmiljøer innenfor hver sine fagnisjer. UiO og UiB representerer de geofaglige tyngdepunktene der UiO er verdensledende innenfor diagenese 5HVVXUVEUXNL)RUVNQLQJVUnGHWRJNRPSHWDQVHSURILO Den samlede aktiviteten innenfor det som ligger innenfor kompetanseområdet i Forskningsrådet er spredt over 4 områder; NT, IE, MU og KS. Midlene er fordelt over SIP/SUP, nettverksprogrammer og brukerstyrte aktiviteter og er i hovedsak teknisk/naturvitenskaplige, men også samfunnsvitenskapelige programmer. Det totale omfanget innenfor kompetanseområdet Energi og petroleum er på 177,5 mill. kroner i 2000 hvorav ca 77 mill. kroner ligger innenfor energi, og ca. 100 mill. kroner ligger innenfor petroleum. Brukerstyrte prosjekter i IEs Innovasjonsprogrammer er ikke tatt med i disse summene Internasjonal kunnskapsmessig status (QHUJL Energi er helt avgjørende for verdiskapningen i alle industrialiserte samfunn. Derfor finner man også relevant kompetanse over hele den industrialiserte verden. Som eksempel kan nevnes USA, Japan og Europa som leder an i utviklingen av nye fornybare energikilder, der spissene innenfor ulike teknologier vil befinne seg på ulike steder. Et annet eksempel er brenselceller der det er USA som fører an, men Japan kommer sterkt. Europa har sakket noe akterut, men EU prioriterer dette sterkt nå. Innenfor hydrogen er Norge langt fremme innen elektrolyse og lagring i faste stoffer, mens innenfor system er Tyskland kommet langt. Den norske kompetansen finner som oftest sin plass som norske deler i internasjonale konsern med aktiviteter i Norge. Denne trenden er klart økende som følge av at næringen restruktureres og internasjonaliseres.

4 3HWUROHXP Petroleumsvirksomheten er en internasjonal virksomhet hvor de multinasjonale oljeselskapene er den store drivkraften. Disse opererer over hele kloden, og får dermed også kjennskap og ikke minst tilgang til den best tilgjengelige kompetanse. Den fremste kompetansen finner vi i USA, UK, Norge og Brasil som er langt fremme på dypvannsteknologi. Frankrike er fremtredende med sitt IFP der franske myndigheter over mange år bevisst har brukt store ressurser. Mye av kompetansen er å finne i oljeselskapene, engineeringselskapene og leverandørindustrien..rpshwdqvhehkry)r8xwirugulqjhurjuhohydqviruq ULQJVUHWWHWYHUGLVNDSLQJ 3.1 Energi 8WYLNOLQJVWUHNN Nedenfor er det pekt på noen elementer som i stor grad preger det som skjer innenfor energisektoren og således påvirker FoU-utfordringene. Energi og miljø. En ser i dag at miljøutfordringer er den kraftigste driveren og det viktigste premisset for det som skjer i energisektoren I. sterk vekst i markedet for nye fornybare energikilder II. tendens mot et mer distribuert energisystem sterk internasjonalisering av energimarkedene teknologiske nyvinninger og gjennombrudd kan radikalt påvirke utviklingen )R8XWIRUGULQJHU Det er i det følgende trukket frem de FoU-utfordringer og temaer en ser som mest sentrale. Likevel vil det kunne være ytterligere temaer hvor det kan vise seg å være et potensiale for verdiskapning, men som en ikke evner å se nå. Temaene går delvis på tvers over den tradisjonelle inndeling av energiområdet slik den er beskrevet innledningsvis slik illustrert i figuren nedenfor. Energisystemet Energikilder og produksjon Energibærere, transport, distribusjon og lagring Sluttbruk Hydrogen Nye fornybare Effektivisering Naturgass Utfordringene innenfor energiforskningen er både teknisk- naturvitenskapelige og samfunnsvitenskaplige. Det er likevel viktig å presisere at mange av forskningsutfordringene er integrert der løsninger må finnes i samarbeid mellom tekniske og samfunnsvitenskaplige miljøer for å få effekt. $ +\GURJHQYHUGLNMHGHQ I et fremtidig energisystem vil hydrogen etter all sannsynlighet spille en sentral rolle, bl.a. pga. hydrogenets store miljøfordeler. Det er store utfordringer som må løses langs hele

5 verdikjeden produksjon, lagring, transport og konvertering. Det finnes mye relevant kompetanse, og det handler i noe grad om å styre den inn mot hydrogenrelaterte problemstillinger. Viktige FoU-utfordringer er knyttet til produksjon av hydrogen fra naturgass produksjon ved vannelektrolyse, lagring i faste hydrogenbærere, utvikling av brenselsceller for bruk av hydrogen, hydrogenrelevant materialforskning og systemanalyse hydrogen, herunder sikkerhetsproblematikk % 0LOM YHQQOLJNRQYHUWHULQJDYQDWXUJDVVWLOHQHUJLE UHUH Den største FoU-utfordringen knyttet til naturgass er produksjon av andre mer miljøvennlige energibærere med CO2-fjerning og deponering av CO2, i første rekke elektrisitet og hydrogen. Dette er en kompetanse det er viktig å utvikle, dels som grunnlag for å få frem verdiskapning knyttet til de teknologiske løsninger som utvikles, men også nasjonalt sett for å sikre verdien på gjenværende naturgassreserver på lang sikt. I tillegg er det flere utfordringer knyttet til småskala gassanvendelse som gassbrennere, LNG- og CNG utstyr, brenselceller, systemløsninger osv. & 1\HIRUQ\EDUHHQHUJLNLOGHU Innenfor fornybare energikilder fører utviklingen til at det blir et mangfold av muligheter, og det er ingen gitt å plukke de vinnende teknologiene på forhånd.. Det vil innenfor nye fornybare energikilder i økende grad bli viktig å prioritere kompetanse for å gjøre bruk av andres forskningsfremskritt (anvendelseskompetanse). I tillegg må det søkes å legge til rette for næringsrettet kompetanseutvikling innenfor teknologier hvor bedriftene selv ser potensialer for næringsutvikling. En ser at de globale selskapene ofte ønsker å outsource deler av verdikjeden, men kanskje helst ikke til en sterk internasjonal konkurrent. Dette er et trekk som favoriserer SMB, og det vokser frem et stort potensiale for næringsutvikling i denne underskogen av underleveranser. Det er de internasjonale markedet snarere enn potensialet i norsk energiforsyning som representerer mulighetene for denne leverandørindustrien. Områder hvor det vil være særlige muligheter og hvor kompetanseutvikling er viktig er: sol elektrisk (solceller) solvarme vindenergi bioenergi ' (IIHNWLYLVHULQJDYVOXWWEUXN Det er nå en økende fokusering på sluttbruk og reduksjon av energibruken som alternativ til å øke energitilgangen og ikke minst å redusere miljøkonsekvensene. Her er det mange FoUutfordringer, bl.a. knyttet til varmepumper med naturlige arbeidsmedier, ulike former for kogenerering, energiforvaltning og styring. Mer effektiv sluttbruk er ofte knyttet til adferd og styringssystemer, og avhenger ofte av utviklingen innenfor andre fagområder. Spesielt viktig er samspillet mellom IKT- og energikunnskap. ( (QHUJLV\VWHP De store endringene og utviklingstrekk som er beskrevet over stiller helt nye krav til energisystemet, både teknisk og organisatorisk. Dette handler delvis om å tilpasse systemet de endringer som finner sted og å utvikle systemet for å kunne legge til rette for utviklingstrekk en ønsker skal finnes sted. Kompetanse for integrasjon av energiteknologier vil står sentralt, på flere nivåer i energisystemet. Inkludert i dette er både det stasjonære energisystemet og det energisystem som er relatert til transport. Problemstillingene er både anvendte og operative og relatert til fremtidige løsninger. Noen problemstillinger er nevnt nedenfor:

6 Utviklingen mot desentrale og distribuerte energiløsninger får konsekvenser for systemplanlegging og drift av nettsystemer Internasjonal og funksjonell integrasjon av energimarkeder får konsekvenser for systemutforming og dimensjonering av dette. Potensialet for utvikling av ny fornybar energi og optimal innpassing av slike energiformer i det eksisterende energisystem fordrer nye løsninger, både systemteknisk og regulatorisk. Forholdet mellom teknologi, marked og miljø i utviklingen av de fremtidige energisystemer. Konsekvenser av økt miljøbevissthet og myndighetsbestemte krav for dimensjonering, organisering, drift og regulering av overordnet system. ) 6DPIXQQVYLWHQVNDSHOLJHSUREOHPVWLOOLQJHU Viktige utfordringer blir forskning om hvordan virkemidlene kan utformes for å stimulere utvikling og introduksjon av miljøvennlig teknologi på energiområdet. De miljøpolitiske virkemidlene har blitt omfattende og til dels komplekse, noe som kan tilskrives både økte ambisjoner og interessemotsetninger. I den sammenheng er det behov for forskning om samspill mellom ulike virkemidler, også på tvers av politikkområder, fordelingsvirkninger og metoder for evaluering av miljøtiltak. Andre virkemidler i tillegg til ny og mer effektiv teknologi for å redusere energibruken er en viktig FoU-utfordring. 3.2 Petroleum )R8XWIRUGULQJHU Utfordringene innenfor petroleumssektoren har endret seg. Fra en tid hvor utfordringene lå på å utvikle løsninger for å i det hele tatt å drenere store reservoarer med olje og gass, har fokuset blitt flyttet mot å drenere reservoarer med spesielle karakterer på dypere vann og til sterkt reduserte kostnader. Hvis en ser på de totale letekostnadene på norsk sokkel over de siste årene, så utgjør boring nærmere 60 %. Andel for generelle undersøkelser som for det vesentligste gjelder seismikk ligger i området %. Resterende kostnader fordeles på feltevalueringer og administrasjon. En sentral utfordring for å redusere produksjonskostnadene er å redusere vekt på topside, benytte flytende produksjon eller flerfasetransport av delvis prosessert brønnstrøm rett til land eller plattformer med ledig kapasitet. I tillegg skjer det en utvikling der produksjonsutstyret flyttes ned på bunnen og senere enda mer radikalt; ned i brønnen. Viktige FoU-utfordringer med stor betydning for verdiskapning er identifisert innenfor 3 hovedområder: $ 7HNQRORJLIRUEHGUHSURVHVVHULQJRJWUDQVSRUW Viktige forskningsutfordringer er: Muliggjøre kostnadseffektiv, sikker og miljøvennlig produksjon av olje- og gass på vanndyp ned mot 3000 meter Gjennomføre kontrollert og effektiv flerfasetransport i rørledninger over store lengder mer enn 300 km Gjøre havbunns- og nedihulls separasjon og reinjeksjon teknologisk og prosessmessig forsvarlig og operasjonelt lønnsomt. Utvikle avanserte overvåkings- og styringssystemer med høy pålitelighet og regularitet for brønnsystemer som optimaliserer produktiviteten og som reduserer kostnadene til brønnvedlikehold med 50 pst.

7 % 7HNQRORJLIRUEHGUHJHRI\VLNNUHVHUYRDUNDUDNWHULVWLNNRJUHVHUYRDUVW\ULQJ Viktige FoU-utfordringer er: Forbedret metodikk for reservoarkarakterisering Forbedret visualisering av store datamengder (VR-teknologi) Forbedring av metoder for avbildning av væskestrømning i reservoaret og integrasjon av slike data med reservoarsimulatorer og andre redskaper for brønn- og produksjonsplanlegging. Seismiske metoder vil stå sentralt Bedre prediksjon av utvinningsprosesser Forbedring av eksisterende og utvikling av nye metoder for overvåking av produksjonstekniske og reservoartekniske parametre (slik som fluidmetning, væskerater, trykk, temperatur, etc.) Forbedring av eksisterende og utvikling av nye metoder for selektiv innstengning av reservoarets soner Forbedring av metoder for datainnsamling og prosessering av sanntidsdata & 7HNQRORJLIRURSWLPDOSURVSHNWLGHQWLILVHULQJ Viktige FoU-utfordringer er: Utvikle metoder og modellverktøy ved hjelp av seismikk for sikrere prospektkartlegging Utvikle nye borekonsepter for letebrønner, spesielt store havdyp Forbedre eksisterende metoder for bassengmodellering 6DPIXQQVYLWHQVNDSHOLJH)R8XWIRUGULQJHU Denne forskningen skal sikre norske aktører kunnskap og kompetanse til å utforme strategier for å møte nye utfordringer som følge av omstilling og internasjonalisering. Forskningsinnsatsen fremover vil konsentreres om fire problemområder og tema: Aktørenes strategier og deres implikasjoner Energimarkeder i omforming Nye petroleumsprovinser: etisk-normative og interkulturelle utfordringer Petroleumssektoren som menneskelig kapital: kilde til ny verdiskaping? 9HUGLVNDSLQJVSRWHQVLDO (QHUJL Verdiskapningen i energisektoren skjer på flere måter og i flere nivåer. Direkte verdiskapning skjer gjennom produksjon og foredling av energi og energibærere. I tillegg skjer det en verdiskapning i hele spektret av leverandørindustrien som er rettet mot energisektoren. I Norge har vi næringsliv som opererer langs verdikjeden ved foredling og omsetning av energi og energitjenester for å dekke kundenes behov. Dette representerer en stor verdiskapning, der bare markedet for elektrisitet og nettleie i Norge representerer en verdi på 42 mrd. kroner årlig. For å kunne utnytte energiressursene fordres det at ulike teknologiske barrierer løses (transport, konvertering, lagring mv). Dette representerer markedet for leverandørindustriene til sektoren, og denne er også betydelig i Norge. Verdien av det nordiske produksjons- og nettsystemet er anslått til 1000 mrd. kroner. Etterspørselen etter energi øker, samtidig som miljøkravene blir strengere. En etterspørselsøkning på 1 pst. samt et normalt re-investeringsnivå på 2,5 pst. representerer et Nordisk marked for leverandørindustrien på 35 mrd. årlig. Dette innebærer at ny miljøvennlig energiteknologi som skal øke kapasiteten eller redusere bruken retter seg mot et meget stort

8 marked. Dette gjelder i sær miljøvennlige teknologier. Som eksempel har EU som mål å doble produksjonen fra nye fornybare energikilder fra 6 til 12 pst. innen Som et annet eksempel kan nevnes markedet for solceller som har økt med 25 pst. hvert år de siste 10 årene. I 2010 forventes dette markedet å være på over 10 mrd. kroner, bare for denne ene teknologien. 3HWUROHXP Den samlede verdien av norsk olje- og gassproduksjon var i 1999 anslått til 168 mrd. kroner. Dette representerer i overkant av 1/3 av den samlede eksportverdien og 14,1 pst av BNP. Investeringene i 1999 var 67 mrd. kroner, en nedgang på 14,8 pst. fra Petroleumsnæringen vil kunne ha stor aktivitet i minst år ennå. Gjennom økt satsing på FoU og teknologiutvikling vil det samlede ressurssuttaket økes betraktelig, en større forutsigbarhet og lengre produksjonshorisont oppnås. Hittil er kun 20% av de utvinnbare ressurser på norsk sokkel produsert. Dagens gjennomsnitts utvinningsgrad er 44% for olje, mens ambisjonen bør være å kunne produsere mer enn 50% av oljeforekomstene og i tillegg 75% av gassforekomstene. Den økte verdiskapingen av en slik forbedret utvinning er så enorm at det er åpenlyst riktig å satse videre i samme retning. Det største verdiskapingspotensialet for Norge ligger i bedret utnyttelse av produserende felt og større tilgjengelighet til reservene som ennå ikke er besluttet utbygd. Også de andre innsatsområdene kan gi vesentlige kostnadsbesparelser og positive ringvirkninger i det norske samfunn. Netto verdiskapningpotensialet summert opp er minimum 900 mrd. NOK. Imidlertid hviler alt på en grunnforutsetning: Ny kunnskap og kompetanse må utvikles og omsettes i produkter og tjenester for å løse ut verdiene som ligger under havbunnen. I dag er vi i ferd med å miste det kunnskaps- og kompetansemessige fortrinn vi lenge har hatt. Ved internasjonaliseringen av petroleumsindustrien, også den norske, er det fokusert på nye teknologiske løsninger for nedihulls- og subsea løsninger. Med de store investeringene som fortsatt forventes på norsk sokkel, og den porteføljen av felt med nye utfordringer representerer dette en strategisk bevisst satsning i et marked der verdiskapningspotensialet er stort. Den norske sokkelen virker også som døråpner til et internasjonalt marked for slike løsninger. Som et eksempel på betydningen av ny teknologi kan nevnes feltet Smarte brønner smarte felt. Shell peker på at 53 pst. av BVI (Business Value Impact) vil komme fra denne teknologien. Det utgjør mill. dollar årlig for Shell. Exxon, Mobil, Texaco, Chevron og BP anslår at tilsvarende tall er på mill. dollar. Dette betyr 1 2 mrd. dollar årlig som effekt av slik teknologi. Her har Norge meget sterk kompetanse, og en stadig større andel av den norske leverandørindustrien har deler av sitt kjerneområde rettet mot dette feltet..xqqvndsvphvlvjhpnoluhodvmrqwloyhuglvndslqjvsrwhqvldohw Energi og petroleumsområdet er felter hvor det er betydelig norsk kompetanse i dag, og det er denne plattformen som danner grunn laget for den fremtidige satsingen innen området. I 2000 finansieres det 122 dr. grader (ca) innenfor området. Dette bør økes med 15 pst. til ca. 140 årlig. Målene innenfor feltet er å: Bidra til den internasjonale energi- og petroleumsrelaterte kunnskapsutvikling, som i et lengre perspektiv vil komme til nytte for næringsliv og forvaltning Utvikle attraktive forskningsmiljøer for studenter og for næringslivet

9 Etablere kunnskap som er nødvendig for å delta på høyt faglig nivå i utviklingen av og overgangen til et fremtidige bærekraftig energisystem Fremme grunnlaget for økt bruk av fornybar energi og samspill mellom lokale og sentrale energiressurser Øker verdiskapingen for norsk petroleumsressurser gjennom satsing på grunnforskning og forskerutdanning innenfor teknologi på områder av betydning for fremtidig virksomhet 6. Synergi/Samhandlingsområder med andre kompetansefelt og innovasjonsprogrammer IEs innovasjonsprogram Den viktigste interaksjonen og samhandlingen vil være mot programmene Energi Miljø Bygg og anlegg, Olje og naturgass, og Tjenesteyting og handel. Andre næringsrettede kompetansefelt De øvrige næringsrettede kompetanseområdene er mer generiske i sin natur enn E&P. I dette ligger det også at kunnskap utviklet kommer til anvendelse innenfor energi- og petroleumsektoren, enten direkte mot innovasjonsprosjekter eller ved viderefordeling i kompetanseområdet E&P. Dette gjelder i sær materialteknologi som er avgjørende innenfor både energi- og petroleum samt IKT hvor utviklingen kontinuerlig muliggjør nye konsepter og løsninger. Fag og disipliner Utviklingen innenfor flere av fagfeltene spiller en sentral rolle og samhandling er viktig. Dette gjelder fagene geofag, kjemi, fysikk, økonomi, samfunnsfag. Geofysikk representerer det faglige fundamentet for seismikk som er avgjørende for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Fundamental materialkunnskap går igjen som avgjørende kompetanse en rekke områder innenfor energi- og petroleumsfeltet. Annen samhandling Mellom natur- og samfunnsvitenskapelige miljøer Flere av utfordringene innenfor energisektoren er sterkt knyttet til rammebetingelser der kunnskap og teknologi rettet mot skjæringsfeltet mellom energi og miljø står sentralt, eller mer presist skjæringsfeltet mellom elementer som bl.a. lønnsomhet, miljøhensyn, ressursforvaltning og energisikkerhet. Utvikling av og anvendelse av kompetanse i grenseflaten mellom flere fagområder vil være avgjørende for å finne gode løsninger og sikre en riktig utvikling innenfor dette for Norge så sentrale området. Samhandling mellom internasjonale forskningsmiljøer internasjonalt samarbeid Innenfor energifeltet er EU-programmene viktige, men kanskje like viktig er den forskningen som skjer innenfor IEA og det nordiske systemet. Her er det etablert et stort og bredt forskernettverk hvor deltagelse frembringer mye ny kunnskap i norske miljøer. Det er viktig å etablere mekanismer som muliggjør dette samarbeidet og gjør at norske aktører kan delte i slike forskernettverk.