Forvaltningsrevisjon Lillehammer kommune

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Lillehammer kommune Tverrfaglig samarbeid ungdomsskolen fravær i Rapport /836/GSL

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Tverrfaglig samarbeid fravær i ungdomsskolen som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Lillehammer kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden juni til november 2011 av Guro Selfors Lund som prosjektansvarlig og Kristian Lein som oppdragsansvarlig. Utkast til rapport ble sendt rådmannen til uttalelse. Rådmannen hadde en faktaopplysning i høringsuttalelsen, denne er innarbeidet i rapporten. Svar fra rådmannen er vedlagt rapporten. Vi takker alle som har bidratt i form av intervjuer og samtaler i forbindelse med rapporten. Lillehammer, november 2011 Kristian Lein Oppdragsansvarlig Guro Selfors Lund Prosjektansvarlig 2

3 SAMMENDRAG Problemstillinger: Innlandet Revisjon har undersøkt hvordan kommunen jobber tverrfaglig overfor elever med høyt fravær i ungdomsskolen. Følgende problemstillinger lå til grunn for undersøkelsene: Får ungdom med stort fravær i ungdomsskolen nødvendig oppfølging? Hvordan samarbeider skoler og andre hjelpeinstanser for å bidra til at ungdommer med ekstra behov for hjelp får oppfylt retten til skolegang? Kontrollutvalgets bestilling inneholdt den avgrensingen at prosjektet først og fremst skulle fokusere på skolens rolle og skolens samarbeid med andre aktører. I den grad det var mulig, ønsket kontrollutvalget at revisjonen skulle være oppmerksom på fravær som har sammenheng med psykisk helse. Revisjonskriterier: Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Opplæringsloven, ulike veiledere og offentlige utredninger har ligget til grunn for våre vurderinger sammen med kommunale planer og retningslinjer. Metode: Problemstillingene er besvart ved datainnhenting gjennom intervjuer og gjennom dokumentanalyse av både interne og eksterne dokument. Vi har intervjuet tre rektorer og ledere innen barnevern, PPT, Ungdomsbasen og helsesøster. Alle intervjuene ble foretatt som personlige intervju, og alle intervjuer er verifisert ved at referat ble sendt intervjuobjektene for godkjenning. Konklusjoner og anbefalinger: Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet har vært å undersøke hvordan kommunen jobber tverrfaglig overfor elever med høyt fravær i ungdomsskolen.. Får ungdom med stort fravær i ungdomsskolen nødvendig oppfølging? Skolene har gjennom utarbeiding av Plan for godt skolemiljø sagt hvordan de arbeider forebyggende med psykisk helse i skolehverdagen. Gjennom plan og tiltak tilrettelegger de for at elever skal trives og møte på skolen. Selv om skolene har utarbeidet planverk for forebyggende arbeid med psykisk helse, kan det være vanskelig for skolene å identifisere fravær der psykisk helse er årsak. Flere nevner tilfeller der elever har høyt fravær, uten at de nødvendigvis har faglige problem. Eleven mangler gjerne en diagnose, og havner gjerne i kategorien gråsoneelever. Revisjonen har ikke grunnlag for å si at ikke alle elever får nødvendig oppfølging, men velger likevel å påpeke at det er viktig at skolene ser alt elevfravær, og ikke bare det fraværet som henger sammen med annen problematikk, slik som atferds- eller faglige problem. En av de tre ungdomsskolene har skriftlige rutiner for hvordan ugyldig fravær skal følges opp. Fraværsregistrering og oversikt over fravær gjennom skoleåret brukes i liten grad til annet enn føring 3

4 av fravær på vitnemål. Åretta har i nylig utarbeidete rutiner definert ulike tiltak som skal iverksettes etter hvor mange dagers udokumentert fravær som er registrert for en elev. Hvordan samarbeider skoler og andre hjelpeinstanser for å bidra til at ungdommer med ekstra behov for hjelp får oppfylt retten til skolegang? Skolene samarbeider med andre hjelpeinstanser både i samarbeidsmøter opprettet av skolene, i team opprettet på kommunenivå, og i én-til-én samarbeid mellom lærer og representant fra hjelpeapparatet. Generelt sett er revisjonens inntrykk at de ulike tjenesteyterne i kommunen opplever samarbeidsklimaet å være godt. Det blir sagt at det er lav terskel for å kunne ta opp ulike problem. Fravær synes ikke å være en sentral parameter i det tverrfaglige samarbeidet. Revisjonen har ingen vurdering av om dette er rett eller galt. Men ved å definere hva skolen mener er høyt fravær, ville det bli enklere for lærerne å vurdere når andre bør koples inn, og eventuelt hvem en bør kople inn. Anbefalinger: Vi anbefaler at Hammartun og Smestad utarbeider skriftlige rutiner for fraværsoppfølging. De bør i rutinene definere hva de regner som høyt fravær. Skolekontoret og skolene bør forsikre seg om at de har like frister for tiltak i regelverk som omhandler like tilfeller. Varsel om fravær særlig til sosialpedagogiske team/ tiltaksteam bør innarbeides i rutiner for fraværsoppfølging. Dette for at en gjennom tverrfaglig samarbeid både fanger opp og kan følge opp elever så tidlig som mulig. Vi anbefaler at skoleeier/ ledelse gjør seg nytte av statistikk som fremkommer av fraværsregistrering. Slik revisjonen ser det kan slik statistikk være nyttig informasjon for skoleeier og ledelsen ved den enkelte skole. Både for å se når fravær oppstår, og for å se om det er klasser det kan være behov for å sette inn ekstra innsats overfor. 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL LILLEHAMMER KOMMUNE KILDER FOR REVISJONSKRITERIER METODE PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER FOREBYGGENDE ARBEID, PLAN FOR GODT SKOLEMILJØ FRAVÆR I UNGDOMSSKOLEN VURDERINGER PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER SAMARBEID VURDERINGER KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG RÅDMANNENS UTTALELSE

6 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL I plan for forvaltningsrevisjon ble temaet fokus på tverrfaglig samarbeid prioritert av kontrollutvalget. I sak 10/013 ble revisjonen bedt om å utarbeide en foranalyse med utgangspunkt i kontrollutvalgets føringer. Analysen ble presentert i møte Kontrollutvalget ble forelagt tre alternativer for utforming av et mulig forvaltningsrevisjonsprosjekt. Det ble drøftet om en skulle se på skolens rolle både i hvordan de oppdager elever med problemer, hvordan de følger opp dem som har høyt fravær, og hvordan de ivaretar det tverrfaglige samarbeidet omkring barn og unge med særlige behov. Når det gjelder tverrfaglig samarbeid ønsket kontrollutvalget å få belyst samarbeid omkring barn og unges psykiske helse. Kontrollutvalgets formål med revisjonsprosjektet var å vurdere hvordan kommunen jobber tverrfaglig overfor elever med høyt fravær i ungdomsskolen. På grunnlag av foranalysen og diskusjon i kontrollutvalget, bestilte kontrollutvalget i sak 11/004 gjennomføring av et prosjekt innenfor temaet Høyt fravær fra ungdomsskolen. Følgende problemstillinger ble formulert: Får ungdom med stort fravær i ungdomsskolen nødvendig oppfølging? Hvordan samarbeider skoler og andre hjelpeinstanser for å bidra til at ungdommer med ekstra behov for hjelp får oppfylt retten til skolegang? Vi har i undersøkelsene våre først og fremst fokusert på skolenes rolle og samarbeidet med andre aktører. Vi har ikke gått detaljert inn på samarbeidsaktørenes oppfølging. F.eks har vi ikke vurdert problemstillinger i forhold til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning. Kontrollutvalget ønsket særlig fokus på psykisk helse. Det kan være vanskelig å skille mellom ulike årsaker til fravær, men vi har i den grad det har vært mulig hatt særlig fokus på psykisk helse i skolenes arbeid med fraværsproblematikk. 1.2 LILLEHAMMER KOMMUNE Lillehammer kommune har innbyggere. Kommunens administrasjon er delt opp i 31 tjenesteområder og 4 fagenheter. Hvert enkelt område og hver enhet har en egen leder. Alle offentlige barne- og ungdomsskoler i Lillehammer hører inn under tjenesteområde grunnskole, skolesjefen er leder for tjenesteområdet. Det er tolv kommunale skoler med hver sin rektor, ni barneskoler, to ungdomsskoler og en skole. På ungdomstrinnet i grunnskolen i Lillehammer 6

7 skoleåret 2010/2011, var det 936 elever 1. Dette var fordelt på 256 elever ved ungdomstrinnet på Hammartun, Smestad ungdomsskole hadde 332 elever og Åretta hadde 348 elever. Kommunestyret er den formelle eieren av de kommunale skolene i Lillehammer og er dermed skoleeier. Kommunestyret fatter vedtak om budsjett for tjenesteområde grunnskole, de fatter vedtak om overordnede visjoner og mål for Lillehammerskolen og de fatter vedtak om kompetanseplan for Lillehammerskolen 2. Skolekontoret gjennomfører tilsyn og vurdering av alle grunnskoler i kommunen. Hver av de tre ungdomsskolene har besøk av skolekontorets tilsyn hvert tredje år. Tilsynet er en del av et lovpålagt internt kvalitetssystemet skoleeier plikter å ha. I tillegg gjennomføres det årlige Høstmøter med skolene. I disse møtene kontrolleres sentrale områder i opplæringsloven som bla tilpasset opplæring og spesialundervisning. Høstmøtet er også en del av skoleeiers forsvarlige system. Skolesjefen har faste møter med skolene ( hver 2. uke) der alle rektorer deltar og 2 3 personer fra skolekontoret. 1.3 KILDER FOR REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles opp mot og som er grunnlaget for revisjonens vurderinger. Opplæringsloven Barn og unge har etter opplæringslovens 2.1 rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. I lovens formålsparagraf står det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. ( ) Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. I forskrift til opplæringslova er det presisert at alt fravær i ungdomsskolen skal førest på vitnemålet Føring av fråvær i grunnskolen Frå og med 8. årstrinnet skal alt fråvær førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet Strategiplan for Lillehammerskolen Lillehammer kommune. 7

8 Opplæringslovens 9a-1 slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, miljø og trivsel. Kunnskapsdepartementet har gitt ut en veileder til opplæringslovens kapittel 9a om elevenes skolemiljø for å informere om hvordan bestemmelsene skal forstås. Veiledere og offentlig utredninger Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gitt ut Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen. Hensikten med veilederen er å bidra til at kommuner behandler saker der barn ikke møter på skolen likt, og å sikre at barn i opplæringspliktig alder får oppfylt sin rett og plikt til grunnskole. Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, dvs kommunen har et oppfølgingsansvar dersom en elev ikke møter på skolen. Denne veilederen er nylig gitt ut, og det er ikke å forvente at skolene har satt seg inn i og fulgt opp dette materialet. Vi har likevel valgt å bruke denne veilederen som grunnlag i utarbeiding av revisjonskriterium, ikke for å se om skolene gjør dette rett eller galt, men for å ha den med som et bakteppe for våre vurderinger. I veilederen er det gitt en saksbehandlingsprosedyre som skolene bør følge trinn for trinn, for å sørge for at den oppfyller elevenes opplæringsplikt og opplæringsrett (eventuelt tilsvarende rutiner). Det er gitt anbefaling om at skolen bør dokumentere tiltakene, henvendelser og resultater i en sak om udokumentert fravær. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en veileder; Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405). I veilederen er det gitt anbefalinger i forhold til hvordan helsearbeidet kan/bør innrettes for å oppnå gode resultater. Veilederen er forholdsvis konkret og praktisk innrettet og vi mener den gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens arbeid. Skolens oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er i følge veilederen blant annet: Være arena for forebyggende og helsefremmende tiltak. Legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Se barn og unge som viser bekymringsfull atferd, og melde bekymringen til rette vedkommende. Tilrettelegge undervisningstilbud for barn og unge med særskilte behov. Samarbeide med elever og foreldre og andre kommunale instanser om utforming av skolemiljøet. Delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser. Undersøke og varsle, eventuelt gripe inn, overfor mobbing, diskriminering, vold og rasisme. I følge NOU 2009:22 er en sentral utfordring for barnehagene og skolene å klare å gi tilbud til alle barn og unge. En utfordring er mangel på samordning av tilbudene og samarbeidskompetanse. Opplæringen og hjelpeapparatet består av mange instanser med delansvar for tiltak. Utfordringen ligger ofte at disse ikke samvirker godt nok med hverandre eller med barnehagen/ skolen. Den manglende samordningen kan ha ulike årsaker, men det er uansett først og fremst kommunens oppgave å samle og koordinere alle elementene. Tydelig regelverk, klare rutiner og måten de kommunale tjenestene er organisert på kan fremme eller hemme samarbeid og reise eller fjerne hinder for gode læringsmiljøer og læringsmetoder. 8

9 Kommunale planer og retningslinjer Kommunale planer og retningslinjer har også vært aktuelle som utgangspunkt for revisjonskriterier. Vi nevner blant annet: Strategiplan for Lillehammerskolen Lillehammerskolen har i følge strategiplanen fokus på ledelse, læring og vurdering. Hovedmål er: Lillehammerskolen er en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø. Kvalitetsmål er: Elevene som går ut av Lillehammerskolen, skal mestre grunnleggende og faglige ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet, og som setter dem i stand å utvikle seg som deltaker i et kunnskapssamfunn. Elevene i Lillehammerskolen skal trives, oppleve mestring og tilhørighet. Delmål for strategiområdet læring er: Gjennom systematisk opplæring, skape grunnlag for både faglig og sosial vekst hos elevene. På skolenivå skal dette bl.a følges opp ved at det legges til rette for tverrfaglig samarbeid til beste for elever med sammensatte behov. På klassenivå skal det bl.a samarbeides internt i kollegiet og med eksterne instanser som PPT, Barnevern og BUP for å fremme elevenes læring. Kriterier som er utledet Vi har sett på Opplæringsloven, forskrift til Opplæringsloven og Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjoner der barn ikke møter i grunnskolen. Vi har også sett på Sosial- og Helsedirektoratets veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen og strategiplan for Lillehammerskolen. Av dette har vi utledet følgende kriterier for den første problemstillingen, Får ungdom med stort fravær i ungdomsskolen nødvendig oppfølging? - Skolen bør klargjøre hvordan de arbeider med oppfølging av elever hva gjelder psykisk helse. - Ungdomsskolene bør ha rutiner som sikrer at ungdom med stort fravær/ bekymringsfull atferd blir sett og fulgt opp. For den andre problemstillingen, hvordan skoler og andre hjelpeinstanser samarbeider for å bidra til at ungdommer med ekstra behov for hjelp får oppfylt retten til skolegang, har vi med utgangspunkt i det overstående utledet følgende kriterium: - Skolene bør delta i tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser for å bidra til at ungdom med behov for ekstra hjelp får oppfylt retten til skolegang. 9

10 2. METODE Problemstillingene i prosjektet er besvart på grunnlag av opplysninger framkommet i intervju og ved analyser av dokumenter. Vi har innhentet rutinebeskrivelser for registrering og oppfølging av fravær ved skolene, vi har tatt for oss aktuelle planer ved skolene og vi har sett på ulike dokument som er knyttet til saksområdet fra sentralt hold i kommunen. Vi har hatt kontakt med skolekontoret og vi hadde oppstartmøte med skolesjef og to rådgivere ved skolekontoret. Vi har intervjuet rektorene ved de tre ungdomsskolene, ved to skoler deltok også inspektør og assisterende rektor under intervjuet. Videre er ledere fra barnevernstjenesten, PPT, Ungdomsbase og helsesøster intervjuet. Vi vurderte innledningsvis å gjennomføre en enkel spørreundersøkelse blant kontaktlærere, men dette har det ikke vært mulig å få til av kapasitetshensyn. Alle som er intervjuet har fått tilsendt referat for verifisering. Vi har kontaktet rektorene for å få tilsendt oversikt over fravær fra de tre ungdomsskolene i Lillehammer kommune. Dette viste seg å være noe problematisk, da dette ikke var opplysninger som ble samlet inn og brukt av hverken skoleledelse eller skoleeier pr i dag. Vi har likevel fått opplysninger om fravær i tiende klasse det siste hele skoleåret fra to av de tre ungdomsskolene. Omfanget av et prosjekt vil alltid avhenge blant annet av antall intervjuer og hvor dypt ned en går i den enkelte problemstilling. Rapporten omhandler de forhold som er avdekket gjennom revisjonen og gir derfor ikke en fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områdene revisjonen omfattet. Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 10

11 3. PROBLEMSTILLING 1 Får ungdom med stort fravær i ungdomsskolen nødvendig oppfølging? 3.1 REVISJONSKRITERIER Vi har sett på Opplæringsloven, forskrift til Opplæringsloven og Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjoner der barn ikke møter i grunnskolen. Vi har også sett på Sosial- og Helsedirektoratets veileder Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen. Av dette har vi utledet følgende kriterier for den første problemstillingen: Skolen bør klargjøre hvordan de arbeider med oppfølging av elever hva gjelder psykisk helse. Ungdomsskolene bør ha rutiner som sikrer at ungdom med stort fravær/ bekymringsfull atferd blir sett og fulgt opp. 3.2 FOREBYGGENDE ARBEID, PLAN FOR GODT SKOLEMILJØ I problemstillingen stilles det spørsmål om ungdom med stort fravær får nødvendig oppfølging. Ser en snevert på denne problemstillingen, er det her kun spørsmål om oppfølgingen av de elevene som allerede har et stort fravær. Vi har likevel valgt å se mer vidt på dette, i den forstand at vi også omtaler hva som blir gjort forebyggende med fravær, og hva som blir gjort når fravær oppdages. Forebyggende arbeid med skolemiljø handler også om oppfølging av sosial- og helsedirektoratets veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge. Det er normalt med noe fravær på skolen, men dersom fraværet øker og blir stort blir det problematisk og vil ha konsekvenser for eleven i form av dårligere læringsutbytte og vanskeligheter i forhold til videre skolegang. Stort fravær kan ha mange årsaker. Skolene sin rolle er sentral både i det å oppdage elever som strever med skolehverdagen, i å iverksette tiltak for eleven, og i å opprette kontakt med andre instanser som kan være med på å følge opp problematikken. Kunnskapsdepartementet definerer tidlig innsats som nøkkel til arbeidet med å fange opp og følge opp elever som trenger særskilt hjelp og støtte. Tidlig innsats må på den ene siden forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og på den andre side som tiltak som settes inn når problemer avdekkes eller oppstår i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder. Kunnskapsdepartementet forutsetter at utdanningssystemet kan fange opp og følge opp. Fange opp handler om evnen til å identifisere og vurdere barn og unges utvikling og kompetanse, mens følge opp handler om å kunne anvende et profesjonelt skjønn for å avgjøre hvilke oppfølgingstiltak som kan styrke læringsutviklingen. (St.meld 18 Læring og fellesskap, s.68). Et godt læringsmiljø stimulerer elevenes motivasjon som igjen er med på å påvirke det utbyttet elevene sitter igjen med. Et dårlig læringsmiljø er ofte et resultat av lav motivasjon hos elevene. Det skaper bråk, uro og problematferd. 11

12 Lillehammer kommune har egen tjenestebeskrivelse for Elevens psykososiale læringsmiljø. I tjenestebeskrivelsen står det hvilket regelverk dette er hjemlet under, og det gis praktiske opplysninger for hvordan eventuelle mobbesaker skal følges opp. Alle ungdomsskolene gjennomfører Elevundersøkelsen 3. Undersøkelsen er laget av Utdanningsdirektoratet, og det er obligatorisk å gjennomføre undersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn og vg1 om våren. Gjennom denne kartlegges elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevundersøkelsen sier ikke noe om elevers fravær, men flere moment som kan ha betydning for om elevene møter på skolen blir berørt, slik som motivasjon, mobbing og trivsel. Plan for godt skolemiljø De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som ikke klarer å gå på skolen og dette kan det være ulike årsaker til. Det kan skyldes problemer på skolen av faglig eller sosial art, det kan være bråk i klassen, hyppig skifte av lærere eller manglende tilrettelegging. Det kan også være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i forholdet til foreldre eller andre vansker i hjemmet. Høyt fravær er problematisk for den som har det, for foreldrene, og det er problematisk for skolen. Lillehammerskolene har gjennom strategiplan for skolene utarbeidet som mål for skolemiljøet at alle elever skal oppleve et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. For å møte de utfordringer som kan oppstå i skolemiljøet har de tre ungdomsskolene i Lillehammer laget hver sin Plan for et godt skolemiljø. Skolekontoret har utarbeidet en mal for hvordan skolene skal utforme planen. Planen skal ha en felles overordnet del som handler om orden ved sin skole, videre skal skolene i del to av planen ha utarbeidet hva de ønsker å gjøre for å få et godt skolemiljø. Opplæringsloven 9a er bakgrunn for at skolekontoret og skolene har utarbeidet plan for elevenes skolemiljø. Denne paragrafen omtales gjerne som elevenes arbeidsmiljølov, og det stilles krav både til det fysiske og til det psykososiale miljøet. Åretta har i sin plan for godt skolemiljø laget en oversikt over hvilke tiltak og aktiviteter som skal gjennomføres for å fremme et godt skolemiljø. De har definert hva som skal gjøres, hvilke tiltak som er knyttet opp mot dette, og de har definert hvem som er ansvarlig for at tiltaket følges opp. Det er i planen også lagt opp til rutiner for å sikre at alle ansatte er kjent med dette arbeidet og kjent med sine plikter i forbindelse med planen. Alle som står ansvarlige for tiltak og aktiviteter skal i følge planen rapportere til rektor to ganger i året, rektor skal sammenstille dette og sende en samlet rapport til skolens rådgivende organer og til skoleeier. Ved Smestad ungdomsskole skriver de i Plan for godt skolemiljø at forskning viser at det er sammenheng mellom undervisning, prestasjon og læringsmiljø. De har med dette som et utgangspunkt utarbeidet en rekke moment som skal kjennetegne skolens klasseledelse og undervisning. Noen av disse er: Alle elever har en voksenperson på skolen som ser dem hver dag, Fokus på relasjon elev og lærer igjennom blant annet å respektere hverandre, Fokus på relasjon elev og elev. Lærer bryr seg om hvordan elevene er mot hverandre, og bryr seg i situasjoner om nødvendig. Skolen har i planen

13 også definert ulike trivselsfremmende aktiviteter som skal gjennomføres, de har rutinebeskrivelse ved mobbing, og det er rutiner for at alle ansatte er kjent med skolemiljøarbeidet. Skolen har også et samarbeidsprosjekt om psykisk helse med helsesøster som har vært gjennomført de tre siste årene. Skolen er eier av prosjektet, og helsesøster og Ungdomsbasen bistår. Fra rektor ved Hammartun har vi også fått oversendt Plan for godt skolemiljø. I tillegg har vi fått oversendt internkontrollrutiner i forhold til Opplæringslovas 9a. Internkontrollrutinene er nylig utarbeidet, og i flg. rektor er de to er delvis overlappende. I plan for et godt skolemiljø står det at ajourført årshjul finnes på skolens fellesområde. Skolen har i planen definert hvilke sanksjoner som blir gitt dersom elever har uønsket oppførsel hva gjelder orden, atferd og fravær. Sanksjonene er delt inn i kategorier fra 1 5 etter alvorlighetsgrad. Når det gjelder fravær står det i planen at alt fravær som ikke er avtalt/ informert om på forhånd og fravær som det ikke leveres melding om, føres som ugyldig fravær. Handlingsplan mot mobbing ligger også inne i planen. I Internkontroll for Hammartun skoles virksomhet ligger det en oversikt over rapporteringsansvar og avgjørelsesnivå for ulike aktiviteter som skal sikre at alle har gjort seg kjent med regler og rutiner. Ved Hammartun ungdomsskole er det gjennomført et tilsyn fra Fylkesmannen i Oppland hva gjelder skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. De feilene som ble funnet skulle være rettet opp innen Blant annet var dette pålegg om å etablere et internkontrollsystem med rutiner som sikrer at skolen ivaretar kravene i Opplæringslovens 9a, det er disse internrutinene vi har fått oversendt fra rektor. Oppfølging i skolehverdagen En del elever kan ha problemer i skolehverdagen, uten at det nødvendigvis er klart hvorfor de har problemer, eller det kan være vanskelig å definere hva problemet er. Flere av de vi har intervjuet sier det kan være vanskelig å plassere disse elevene i en felles gruppe, men en kaller dem ofte for gråsoneelever. Elevene mangler gjerne en diagnose, og de er ofte ikke meldt til andre instanser tidligere. De har ofte lav mestringsfølelse i skolen eller det kan være andre årsaker til at de faller utenfor. Det kan ofte være mange instanser som er involvert i arbeid rundt eleven, og mange har delansvar for tiltak. Fra en av rektorene blir det sagt at det kan være vanskelig å plassere ansvar på en bestemt instans, men at skolen uansett vil måtte defineres som eieren av problemet. En rektor forteller at det gjerne er lite fokus på denne elevgruppen når en betrakter fravær, men stort og mye fokus på læring. Skolesjefen sier også at den gruppen som er mest uhåndterlig er de som ikke har en diagnose, og der en ikke ser hva som er faktisk bakgrunn til at eleven har høyt fravær. Kontaktlærer er den første til å se og fange opp en elevs fravær. Ved løpende å føre fravær, vil læreren raskt oppdage når fraværet blir høyt. Vi så i Smestad ungdomsskole sin plan hva som skal kjennetegne klasseledelse ved skolen, og hva som skal være intensjon for alt læringsarbeid. Alle elever skal ha en voksenperson på skolen som ser dem hver dag står i Smestad sin plan, og det blir trukket fram av flere som et viktig moment. Både fra PPT og fra Ungdomsbasen la de vekt på at alle elever har behov for å bli sett, og at elever skal oppleve at noen lurer på dem når de ikke er til stede. Det er flere voksenpersoner elevene har mulighet til å ta kontakt med utenom kontaktlærer. Alle ungdomsskolene har sosiallærer, og skolene har avsatt fra 30% - 60% stilling til ressursen. Skolesjefen har lagt føringer for at sosiallærer sitt arbeid ikke skal komme i stedet for spesialpedagogers eller klassestyrers arbeid. En sosiallærer skal i hovedsak arbeide forebyggende og som et supplement til 13

14 øvrig struktur og oppgaver. 4 Sosiallærer ved Smestad jobber med oppfølging av klasser og oppfølging av enkeltelever. Det prioriteres å jobbe forebyggende ved siden av enkeltelever. Sosiallærer er blant annet ansvarlig for ulike arrangement ved skolen. Dette gir en stor kontaktflate overfor elevene, og gir en posisjon til å kunne fange opp nye elever fortløpende. Rektor forteller at sosiallærer ved Åretta har en oppsøkende stilling, og vedkommende er mye ute blant elevene. Skolen har blant annet tilbud om frokost til elever hver morgen, og her bruker sosiallærer å være til stede. Ved Hammartun har skolen avsatt en noe mindre ressurs til sosiallærer enn ved de to andre ungdomsskolene. Rektor forteller at sosiallærer har en rolle i oppfølging av enkeltelever som har behov for det 5. Alle de tre ungdomsskolene har tilgjengelig skolehelsetjeneste tilsvarende 40% stilling. Helsesøster har fast kontortid ved ungdomsskolen hver torsdag og er tilgjengelige for samtaler med enkeltelever parallelt med at de tilbyr ulike program for skolene. Helsesøster forteller at de blant annet sitter inne med mye kunnskap om psykisk helse og motivasjon. Helsesøster sier i intervju at det ikke oppleves at det er en automatikk at helsesøster blir koplet inn i ulike problemstillinger som gjelder fravær. Det er opp til den enkelte lærer om de ser muligheter/hjelp i det å kople inn helsesøster. Ungdomsbasen er også til stede ved ungdomsskolene hver torsdag. De har en mer oppsøkende funksjon enn hva helsesøster har. Ungdomsbasen knytter til seg ungdommer både ved oppsøkende arbeid ute i byen, de er på skolene, ungdom kontakter dem selv, eller andre i hjelpeapparatet kontakter Ungdomsbasen med bekymring for barn og unge. Ungdomsbasen har også vært brukt som tiltak for barnevernet. På ungdomsskolen er det kontakt med lærere, sosiallærer, rektor, ungdommer og foreldre. Det er forskjeller mellom ungdomsskolene på hvor mye Ungdomsbasen blir brukt, dette er i noen grad personavhengig. Samarbeid avler samarbeid de lærerne som har hatt samarbeid med Ungdomsbasen har lettere for å etterspørre mer samarbeid. Ved noen skoler er de dårligere til å ta kontakt her er det mer enkeltlærere som tar kontakt enn trinn. Ungdomsbasen er mest inne i forbindelse med ungdom med atferdsproblematikk. Dette er ofte ungdom som ikke opplever mestring, dårlig faglig mestring medfører ofte atferdsproblemer, som igjen medfører at eleven skulker fag de opplever som vanskeligst. I plan for psykisk helsearbeid for Lillehammer kommune, står det at Psykisk helsearbeid for barn og unge er et ansvar for kommunen som helhet, men forankres i flere av tjenesteområdene. Kommunehelsetjenesten ved fastlegene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige aktører. Flere forteller i intervju at de savnet ett ledd i kommunen som spesifikt skal følge opp psykisk helse for ungdom. En mulighet som ble nevnt var å kontakte kommunens familieteam, et forebyggende lavterskeltilbud med tilbud til barn og unge 0-16 år og deres familier. Det hender saker henvises fra skolene til familieteam, men da gjelder det som oftest familieproblematikk, og ikke klasseromsproblematikk eller enkeltelever blir seg sagt i ett av intervjuene. 4 Plan for psykisk helsearbeid Lillehammer kommune. (Planen er ikke oppdatert, og vi er orientert om at denne er gjeldende til ny plan foreligger). 5 Vi har ikke snakket med sosiallærere direkte, men vi har innhentet opplysninger om rollen fra rektorene ved skolene. 14

15 3.3 FRAVÆR I UNGDOMSSKOLEN Det er mye forskning på frafall fra videregående skole i Norge, men lite forskning som omhandler fravær i ungdomsskolene. St.melding nr 16 ( ) dokumenterer at en stor andel av de som faller fra i videregående opplæring, går ut av grunnskolen uten å ha tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter. De som slutter tidlig i videregående opplæring, utmerker seg med særlig stort fravær på 10. trinn. (St.meld. nr. 44 ( ). Når det gjelder fravær i grunnskolen kan vi for det første skille mellom dokumentert og udokumentert fravær. Det dokumenterte fraværet kan enten være fravær av helsemessige grunner, eller permisjon innvilget av skolen. Udokumentert fravær er fravær som foreldrene ikke har meldt fra om og fravær som er av lengre varighet enn det skolen har gitt eleven permisjon for 6. For det andre er det vanlig å skille mellom fravær grunnet skolevegring og fravær grunnet skulk. Skulk holdes oftest skjult for foreldrene, og forbindes ofte med skoletrøtthet og atferdsvansker. Her handler det ofte om elever som ikke liker å tilpasse seg skolens forventninger og koder for atferd. De uteblir ofte fra skolen som en protest mot skolens autoritet, grensesetting og prestasjonskrav. Skolevegring kjennetegnes ofte ved at eleven isolerer seg hjemme istedenfor å gå på skolen. De skjuler ikke fraværet og er ofte skoleflinke. Det er lite pedagogisk litteratur om skolevegring blant barn og unge, dette på tross av at det er indikasjoner på at skolevegring blant barn og unge er en stadig vanligere problemstilling 7. Fra august 2008 besluttet kunnskapsdepartementet at alt fravær skal føres på vitnemålet for elever i grunnskolen fra og med 8. trinn 8. Fraværet skal føres i dager og timer, enkelttimer skal ikke konverteres til dager. Eleven/ foreldrene kan kreve at inntil ti dager pr opplæringsår ikke føres på vitnemålet, dersom fraværet skyldes dokumenterte helsemessige grunner eller innvilget permisjon 9. Skolekontoret i Lillehammer har utarbeidet et overordnet reglement for behandling av ugyldig fravær. Dette er formidlet til skolene, men skolesjefen sier at skolene også må ha egne lokalt tilpassede rutiner. I rutinene fra skolekontoret er det definert at skolen skal undersøke årsak til fravær etter tre dager. Skolen skal gjøre dette ved å kontakte foresatte/hjemmet, dersom det ikke oppnås kontakt skal skolen tilskrive hjemmet innen en uke. Om kontakt fortsatt ikke er oppnådd er det definert andre tiltak skolene er pliktige til å iverksette. Denne rutinen virker særlig å gjelder situasjoner der barn tas ut fra skolen i lengre periode uten at det skolen har fått melding om dette for eksempel kan dette gjelde situasjoner der det er mistanke om at barn er tatt ut av landet for uker/måneder uten at det er sikret tilstrekkelig opplæring i perioden. Skolekontoret i Lillehammer har ikke en samlet oversikt over elevers fravær i ungdomsskolene Lillehammer. Fravær blir registrert og oppbevart ved den enkelte skole, og det blir brukt for å dokumentere fravær på elevens avslutningsvitnemål. Vi har etterspurt oversikt over fravær for 6 Veileder for hvordan skoleeier systematisk kan håndtere problemstillingen med barn som ikke møter på skolen, Utdanningsdirektoratet (2011). 7 Østevik, E. K (2009). 8 J.fr Forskrift til opplæringsloven Udir, brev av

16 tiendeklassingene som gikk ut fra ungdomsskolen våren Vi har fått oversikt over fravær fra to av de tre ungdomsskolene. Det vil alltid være elever ved skolene som har fravær nå og da. Fra skolekontoret blir det sagt at de som faller helt ut ikke utgjør et stort antall, men at det kan være fra 8 12 totalt for ungdomsskolene i Lillehammer pr dags dato. Flere av dem som ikke er på skolen mottar tilbud om hjemmeundervisning, ingen blir helt borte. Skolesjefen sier at skolene er under sterkt press for å komme opp med tiltak for elever, for eksempel med psykiske problem. Noen elever har en diagnose, men ikke alle elever som sliter med fravær har nødvendigvis vedtak om spesialundervisning etter 5 i Opplæringsloven 11. Det trenger ikke å være slik at en elev har faglige problem selv han/hun sliter med fravær. Ved de to skolene vi har fått oversikter over fravær, var det totalt 210 elever som gikk i 10. klasse skoleåret 2010/2011. Av disse hadde 2,5% mer enn 50 dager fravær i løpet av skoleåret på 190 skoledager. 12% (det vil si 25 elever) hadde fravær på mer enn 20 dager i løpet av hele skoleåret. Når vi splitter opp fravær i første og andre termin, ser vi at fraværet øker betraktelig fra første til andre termin. Mens 24 av 210 elever hadde mer enn 10 dager fravær før jul, hadde 39 elever mer enn 10 dagers fravær 2. termin i 10. klasse. Det vil si at omtrent en femtedel av alle elevene hadde mer enn 10 dagers fravær det siste halve året på ungdomsskolen 12. Når vi i intervju har spurt hva de ulike instansene legger i nødvendig oppfølging av elever med stort fravær har vi fått ulike svar og ulike innfallsvinkler til dette. På den ene siden blir det sagt at for å få til den oppfølgingen som er nødvendig, er det behov for klare regler, og at lærerne har retningslinjer som fungerer på en god måte i skolehverdagen. Flere fokuserer på at retningslinjene bør inneholde moment om på hvilket tidspunkt skal en følge opp hva, og på hvilket tidspunkt er det viktig å trekke inn andre instanser? Leder av Ungdomsbasen mener skolene må avklare et vesentlig spørsmål hva gjelder fravær. - Hvor mye fravær skal en elev ha for at det skal kalles MYE fravær når sender skolen bekymringsmelding til barnevernet? På den andre siden blir det fokusert på det innholdsmessige i en nødvendig oppfølging. Her nevnes det at elever er forskjellige og at det som er riktig og nødvendig oppfølging for en elev ikke nødvendigvis er det for en annen elev. En elevs problemer og påfølgende fravær kan både skyldes 10 Kjersti Knudssøm og Synnøve Bakke i NRK har laget en skoledokumentar om frafall i videregående skole (Dyr lærdom ). De ble fortalt av forskere at høyt fravær og lave karakterer fra grunnskolen var hovedårsaken til at elever ikke klarer videregående skole. De fant at det ikke var mulig å hente ut statistikk over karakterer og fravær i grunnskolen verken fra SSB eller Utdanningsdirektoratet, for slik statistikk fantes ikke. Dette er også vår erfaring, at statistikk om fravær ikke er samlet inn og brukt av skolen eller skoleeier. 11 Opplæringslova kapittel 5. Spesialundervisning 5-1. Rett til spesialundervisning. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning Sakkunnig vurdering. Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast Pedagogisk-psykologisk teneste. Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. 12 Vi har ikke hatt tilgang til materiale som sier noe om årsak til fraværet og er derfor forsiktige med hensyn til å tolke materialet i særlig stor utstrekning. En bør bl.a ha med i betraktningene at noe av fraværsøkningen sikkert er sesongavhengig, da flere ofte er syke av forkjølelse i vinterhalvåret. Vi har heller ikke opplysninger som forteller om dette er dokumentert eller udokumentert fravær 16

17 problemer med å mestre skolefagene, det kan skyldes problemer på hjemmebane, det kan skyldes mobbing eller det kan skyldes psykiske problemer for å nevne noe. Fraværsoppfølging ved den enkelte ungdomsskole Skolene har i ulik grad systematisert arbeidet med fraværsoppfølging. Åretta ungdomsskolene har nylig nedfelt retningslinjer for hvilke rutiner som skal følges ved elevfravær. Retningslinjene er gjeldende fra inneværende skoleår. Rektor forteller at viktige moment i arbeidet med elever og forebygging av fravær, er trivsel, trygghet og at elevene føler at de er en del av et fellesskap. I skolens fraværsrutiner er det definert hva skolen skal gjøre både overfor elev og overfor foresatte. Det er definert at kontaktlærer skal ta kontakt med foreldre dersom det er mistanke om ugyldig fravær, eller viss en elev er borte i fire dager uten at foresatte har kontaktet skolen. (I reglene fra skolekontoret var tilsvarende frist for å ta kontakt med foresatte tre dager). Dersom elevens fravær overstiger 10 dager i løpet av et halvår, skal kontaktlærer rutinemessig varsle skolens tiltaksteam. Overstiger fraværet 15 dager skal fraværet varsle tiltaksteam på nytt og sosiallærer skal varsles. Overstiger fraværet 20 uattesterte dager skal barnevernet rutinemessig varsels med bekymring om at fraværet går betydelig ut over ungdommens opplæring. Fra alle tre skolene blir det sagt at praksis for fraværsføring kan variere mellom de ulike lærerne. De tre rektorene sier også at det er rimelig å anta at en del enkelttimer ikke blir registrert. Ved Hammartun og Smestad er det ikke nedskrevne rutiner for fraværsregistrering, men rektorene beskriver en praksis som i stor grad er lik de nedfelt rutinene ved Åretta. Ved Smestad ungdomsskole forteller rektor at det er lærerne i den enkelte klasse som har ansvar for å foreta løpende registrering av fravær. Når et problem med fravær identifiseres at eleven har høyt fravær uten at det er gjort rede for overfor skolen er det opp til kontaktlærer å innkalle elevens foresatte til et møte. Inspektør ved skolen er ofte med og bistår klasselærer på slike møter. I møtene er det viktig å identifisere årsak til fravær, og skolen presiserer overfor foreldrene at lege må kontaktes dersom sykdom er årsak til fravær. Skolen formidler videre at det å få ungdommen på skolen er en plikt foreldre har så sant det ikke er sykdom som er årsak til fravær. Det jobbes ved Smestad for tiden med en standardisert intervjuguide til bruk ved samtaler mellom elev og kontaktlærer. Det skal også utarbeides en slik guide for foreldresamtaler. Dette for at alle skal kunne stille de vanskelige spørsmålene uten at noen skal føle seg stigmatisert fordi akkurat de får slike spørsmål. Skoleledelsen ved Smestad legger vekt på at det er viktig med rapportering om fravær til sosiallærer, rektor og/eller inspektør. Dersom fravær føres riktig, og det føres fortløpende, skal fraværet kunne leses ut fra systemet fortløpende sier inspektør ved skolen. Skoleledelsen ved Smestad forteller at det er jevnlig klasselærerråd her fanges det gjerne opp dersom elever har stort fravær. Ved skolen er en på vakt for å se etter elever en bør bekymre seg for eller som det er behov for å se litt ekstra etter. Den enkelte lærer har ansvar for å formidle overfor foreldre i klassa hvilken praksis som er ønskelig hva gjelder melding om fravær. Ved Hammartun ungdomsskole beskriver ledelsen en praksis der kontaktlærer har ansvar for å føre fravær gjennom året, og han/hun er ansvarlig for å ta kontakt med foreldre tidlig ved udokumentert fravær. Skolen har pr i dag ikke noen definisjoner eller utarbeidet skriftlige rutiner for hva de anser som høyt fravær, eller uttalt hvor høyt fraværet skal være før det regnes som bekymringsfullt. Dette blir det sagt avhenger av skjønn hos den enkelte lærer. Det kan bl.a. være forskjell etter hva slags 17

18 fravær det dreier seg om lengre sykehusinnleggelse, kan f.eks ikke sammenlignes med lengre udokumentert fravær. Fravær skal føres daglig ett klassetrinn på ungdomsskolen har til nå hatt digitalt system for fraværsregistrering, to klassetrinn fører manuell fraværsprotokoll. Dette vil bli endret i løpet av skoleåret 2011/2012, da skal alle lærerne på ungdomstrinnet på Hammartun føre fravær elektronisk på læringsplattformen it s learning. Kontaktlærer er ansvarlig for føring av fravær gjennom året, ved terminoppgjør leveres oversikt til sekretær som fører inn i vitnemål. Noen elevers fravær kan det være vanskelig å registrere. Elevene møter daglig opp på skolen, men de er trege til å komme inn til time, de har ofte ærend i løpet av en skoletime, og de går ofte ut fra timen tidligere enn de andre elevene. Dette er gjerne elever som er synlige i skolemiljøet, de får ofte oppfølging av sosiallærer, men de registreres ikke nødvendigvis med fravær fra timene. Om arbeid med oppfølging av fravær trekker rektor ved Hammartun fram at det er viktig at skolen har en dialog med foreldrene. Skolen kan ikke være avhengig av foreldrene, men det er likevel viktig at en starter en dialog med dem. I dette ligger at noen foreldre har gitt opp, mens andre kan være store ressurser i prosessen omkring å få barn inn i skolen igjen og på rett kjør. Opplæringsplikten medfører at skolene er pliktig å registrere når elever uteblir fra skolen, også i de tilfeller hvor fraværet er gyldig. Det kan likevel være varierende praksis på dette området, både i Lillehammerskolene og ellers. I en masteroppgave i spesialpedagogikk 13 om skolevegring, og skolebaserte tiltak blir det vist til ulike rapporter som dokumenterer at rutiner for registrering av fravær ved ungdomsskolene er for lite formaliserte. Dette har vi også sett av det rektorene ved ungdomsskolene i Lillehammer forteller, at det er ulik praksis og ulik grad av formalisering av fraværsregistrering. Flere av dem som deltar i sosialpedagogiske team/ tiltaksteam ved skolene sier de opplever at det kommer opp saker i teamene, av annen årsak enn fravær, men at en da ser at eleven har hatt urovekkende høyt fravær uten at dette er rapportert til rektor, sosiallærer eller andre. 13 Østevik (2009) 18

19 3.4 VURDERINGER Skolen bør klargjøre hvordan de arbeider med oppfølging av elever hva gjelder psykisk helse. Revisjonsgjennomgangen viser at skolekontoret og ungdomsskolene i Lillehammer har utarbeidet planer og de har gjennomført tiltak for å møte krav til hvordan de skal arbeide med oppfølging av elever hva gjelder psykisk helse. Inntrykket vårt er at kommunen har fokus på forebygging i forhold til elevers psykiske helse og at de gjennom planer og tiltak forsøker å tilrettelegge for at elever skal trives og møte på skolen. Det er imidlertid slik at selv om skolene har utarbeidet planverk for forebyggende arbeid med psykisk helse, kan det være vanskelig for skolene å identifisere fravær der psykisk helse er årsak. Flere nevner tilfeller der elever har høyt fravær, uten å ha faglige problem, de har ikke en diagnose og de havner gjerne i kategorien gråsoneelever. Gjennom våre undersøkelser har vi sett at Lillehammer kommune, ved skolekontoret, har utarbeidet tjenestebeskrivelse for elevens psykososiale læringsmiljø. I tjenestebeskrivelsen er det blant annet gitt praktiske opplysninger for hvordan eventuelle mobbesaker ved skolene skal håndteres. I Opplæringslovens 9a slås det fast at alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, miljø og trivsel. Av det vi har sett fra de tre ungdomsskolene har alle klargjort hvordan de skal arbeide med skolemiljø gjennom egen Plan for skolemiljø. Gjennom planene har skolene systematisert hvordan det skal reageres på brudd mot ordens- og atferdsregler, og de har definert ulike trivselsfremmende tiltak som skal gjennomføres i løpet av skoleåret. Revisjonens gjennomgang viser at når det gjelder det å se den enkelte elev ut over det vanlige elevlærer forholdet, er det flere som er tilgjengelige som kan bistå kontaktlærer. Alle skolene har tilsatt sosiallærer hvis rolle i hovedsak skal inneholde forebyggende arbeid og han/hun skal være et supplement til øvrig struktur og oppgaver. Alle skolene har også helsesøster til stede en til to dager i uka, og Ungdomsbasen er fast en dag i uka ved ungdomsskolene. Det er også tverrfaglig arbeid ved skolene, der de blant annet har fokus på enkeltelever, både hva gjelder fravær og elevers psykiske helse. Vi kommer nærmere inn på det tverrfaglige samarbeidet i neste kapittel. Flere av dem vi har snakket med ved skolene og de som samarbeider med skolene sier de savner et ledd i kommunen som spesifikt skal følge opp psykisk helse for ungdom. Familieteamet ble nevnt, men flere mener dette teamets rolle er fokus på familieproblematikk mer enn på saker der det handler om enkeltelever. Helsesøster trakk fram at det er personlig og opp til den enkelte lærer om de ser muligheter/ hjelp i det å kople inn helsesøster. Hun forteller at helsesøstrene har mye kunnskap om psykisk helse som de også trolig kunne bidratt mer med i saker som gjelder oppfølging av enkeltelever. 19

20 Ungdomsskolene bør ha rutiner som sikrer at ungdom med stort fravær/ bekymringsfull atferd blir sett og fulgt opp. Revisjonsgjennomgangen viste at skolekontoret i Lillehammer har utarbeidet overordnet reglement for behandling av ugyldig fravær. Skolesjefen forutsatte at skolene hadde egne lokalt tilpassede rutiner. En av de tre ungdomsskolene har skriftliggjort hvordan fravær skal behandles. I disse rutinene så vi at det var definert forhold mellom antall dagers fravær og hvilken reaksjon kontaktlærer skulle følge opp med. Det var også definert hvilke instanser som skulle varsles når fraværet oversteg et gitt antall dager. Det kan være greit å nevne at skolekontorets og Årettas rutiner ikke samsvarte hva gjelder antall dager som kan gå før skolen skal ta første kontakt med foresatte ved udokumentert fravær. De to andre ungdomsskolene, Hammartun og Smestad, hadde ikke skriftliggjort egne rutiner for fraværsoppfølging. Det overlates dermed til den enkelte lærer å løpende vurdere hvordan fravær skal håndteres. Utfordring for skolene som ikke har skriftliggjort rutiner, er at det blir opp til den enkelte lærers skjønn å vurdere hvor mye fravær som er mye fravær, og det blir opp til den enkelte lærer å vurdere hvilke instanser som skal involveres på hvilket tidspunkt. Revisjonen har etterspurt statistikk for å vurdere konkret om det er et høyt fravær i ungdomsskolene i Lillehammer. Dette viste det seg imidlertid å være vanskelig å framskaffe. Ingen av skolene eller skolekontoret nyttegjør seg av fraværsstatistikk som framkommer av fraværsregistreringen. Registrert fravær blir, etter det revisjonen har fått opplysninger om, kun brukt for å dokumentere den enkelte elevs fravær på avgangsvitnemål. Slik revisjonen ser det kan statistikk være nyttig informasjon for skoleeier og ledelsen ved den enkelte skole. Både for å se når fravær oppstår, og for å se om det er klasser det kan være behov for å sette inn ekstra innsats overfor. Den statistikken vi samlet inn, viste blant annet at det var en stor økning antall dagers fravær fra første til andre termin i tiende klasse. Nå var dette tall som kunne inneholde flere feilkilder, men vi valgte likevel å ta dem med i rapporten. Som vi har sett er frafall i videregående skole et stort problem og mange mener en vesentlig årsak til dette allerede oppstår i ungdomsskolen. Da kan det være nyttig for skoleeier å se nærmere på de faktiske fraværstallene allerede i ungdomsskolen. Hovedinntrykket vårt er at det er fokus på fraværsproblematikk i ungdomsskolen, men at det likevel er forbedringspotensial hva gjelder rutiner og kunnskap om det faktiske fraværet. 20