Vedtak om tilbakekall av bevilling for å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre

Transkript

1 Oslo Creditservice AS Postboks 502 Sentrum 0105 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 14/ Vedtak om tilbakekall av bevilling for å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre Det vises til Finanstilsynets foreløpige rapport av 17. februar 2014, foretakets tilsvar til denne av 23. mai 2014, Finanstilsynets forhåndsvarsel av 25. september 2014, og øvrig korrespondanse i sakens anledning, senest brev av 13. november 2014 fra foretaket. 1. Sammendrag Grunnlaget for Finanstilsynets vedtak om tilbakekall av inkassobevillingen er at det i forbindelse med tilsyn hos inkassoforetaket Oslo Creditservice AS er avdekket langvarige regelbrudd på inkassolovgivningen. Regelbruddene medfører at det anses utilrådelig å la inkassovirksomheten drives videre. Oslo Creditservice AS har over en lengre periode mottatt ekstraordinært mange innsigelser på krav som inndrives på vegne av enkelte oppdragsgivere. Dette innebærer at inkassoforetaket ikke kan legge til grunn at de aktuelle fordringshavernes rutiner for oversendelse av krav til inkasso er betryggende. Oslo Creditservice AS har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp og truffet tiltak overfor oppdragsgiverne for å bidra til færre innsigelser, og har derfor ikke opptrådt i samsvar med god inkassoskikk. Det vises til nærmere omtale i punkt 3.1. Videre har Oslo Creditservice AS i et betydelig antall saker over en lengre periode urettmessig avkrevd merverdiavgift fra skyldner i stedet for fordringshaver i forbindelse med inndrivelse av oppkjøpte krav. Fordringshaver, som er inkassoforetakets morselskap, har hatt en betydelig økonomisk fordel av den feilaktige inndrivingsrutinen. Det vises til nærmere omtale i punkt 3.2. Øvrige regelbrudd som ble avdekket i forbindelse med tilsynet, er omtalt i punkt 3.3. FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Telefon Telefaks post@finanstilsynet.no Saksbehandler Stein Tore Næprud Dir. tlf

2 FINANSTILSYNET SIDE 2 AV 10 Det presiseres at vedtaket ikke berører Oslo Creditservice AS adgang til å forestå fakturaadministrasjon (utsendelse av fakturaer for ikke-forfalte pengekrav), da dette ikke er å anse som inkassovirksomhet. 2. Generelt om Oslo Creditservice AS Oslo Creditservice AS har hatt inkassobevilling siden 31. oktober Kravstypene foretaket hadde til inndrivelse på tidspunktet for tilsynet var kontrollavgifter for parkering, postordrehandel og underholdningstjenester med erotisk innhold. Inkassoforetaket er heleid av Perako AS, som igjen eies 50 % av Thor-Ivar Mathisen samt Tommy og Tage Jønsson med 25 % hver. Thor-Ivar Mathisen har siden 4. februar 2013 vært styreleder og daglig leder, og siden 1. mars 2012 også vært faktisk leder for inkassovirksomheten. 3. Avdekkede regelbrudd 3.1 Innsigelser på forfalte pengekrav - inkassators undersøkelsesplikt Inkassoloven 10 første ledd i.f. pålegger inkassator før det sendes betalingsoppfordring, å vurdere forhold som gir grunn til tvil om at krav er rettmessig. I utgangspunktet kreves det ikke at inkassator foretar en individuell vurdering av ethvert kravs holdbarhet før det sendes betalingsoppfordring til skyldneren. Dette er imidlertid betinget av at inkassoforetaket har etablert et fast kundeforhold til oppdragsgiver, samt undersøkt fordringshaverens rutiner for oversendelse av krav og funnet disse betryggende. Konkrete forhold kan gi inkassoforetaket plikt til å foreta nærmere undersøkelser. I inkassolovens forarbeider nevnes som eksempel et stort misligholdt krav, enten på grunnlag av kravets størrelse i seg selv, eller relatert til lignende krav fra samme oppdragsgiver. Et annet eksempel er typer av krav som erfaringsmessig ofte gir rom for uklarhet, for eksempel erstatningskrav. Det vises for øvrig til punkt 3.2 i Finanstilsynets forhåndsvarsel når det gjelder omtale av regelverket. I løpet av våren 2013 var det flere oppslag i media hvor det ble stilt kritiske spørsmål til krav Oslo Creditservice AS hadde til inndrivelse, noe som var bakgrunnen for det stedlige tilsynet i juni I tillegg mottok Finanstilsynet mange tips/klager på krav til inndrivelse i inkassoforetaket, og da særlig på kravstypen underholdningstjenester. Det har vist seg at fellestrekk ved mange av innsigelsene knyttet til underholdningstjenester, er at skyldner hevder det ikke er inngått avtale med tjenesteleverandøren, herunder at opplysninger om prisog avtalevilkår ikke har vært tilgjengelig. Ettersom tjenesteleverandørene det er tale om ikke formelt er registrert i Norge eller i et EØS-land, er det også i innsigelsene reist spørsmål om lovvalg, herunder om norsk forbrukerlovgivning, som eksempelvis markedsføringsloven og angrerettsloven, gjelder. Det tilligger ikke Finanstilsynet å ta stilling til sivilrettslig uenighet i enkeltsaker. Spørsmål om det enkelte kravs berettigelse, hører inn under domstolsapparatet.

3 FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 10 Finanstilsynet har merket seg at rettskraftige dommer fra forliksråd og tingretter ikke har et entydig saksutfall på lovvalgspørsmålet. Imidlertid har Forbrukertvistutvalget i tvister om angrerettloven i vedtak fra januar og februar 2013 overfor enkelte tjenesteleverandører av underholdningstjenester lagt til grunn at skyldner har angreretten i behold, og frifunnet skyldner for betalingsplikt. Oslo Creditservice AS ble ved Finanstilsynets brev av 19. juli 2013 anmodet om å oversende en oversikt, basert på mottatte saker fra de 10 største oppdragsgiverne for perioden , over antall registrerte innsigelser i inkasso-/saksbehandlingssystemet innen 90 dager etter at inkassator hadde registrert kravet. Oversikten viste betydelige forskjeller på omfanget av innsigelser. Andelen av innsigelser (tvisteandel) på krav fra de aktuelle oppdragsgiverne varierte fra 3,2 % til 50,3 %. Det var særlig høy tvisteandel på krav tilhørende fem oppdragsgivere, og tvisteandelen for disse varierte fra 31,2 % til 50,3 %. Disse tvisteandelene ble omtalt i Finanstilsynets foreløpige inspeksjonsrapport, som ble sendt foretaket 17. februar Ved Finanstilsynets brev av 2. juli 2014 ble Oslo Creditservice AS anmodet om å oversende tilsvarende oversikt for de samme oppdragsgiverne, men denne gangen for perioden Oversikten viste igjen betydelige forskjeller på omfanget av innsigelser. Tvisteandelene var gjennomgående noe lavere, selv om den for de samme fem oppdragsgiverne fortsatt var høy, med en variasjon fra 26,9 % til 32,4 %. Foretakets anførsler Etter mottak av Finanstilsynets forhåndsvarsel av 25. september 2014, sendte inkassoforetaket e- post til Finanstilsynet hvor det ble opplyst at tidligere innrapporterte opplysninger var feil. Oslo Creditservice AS ønsket å foreta en manuell gjennomgang av de aktuelle sakene, og ba om at svarfristen ble utsatt fra opprinnelig 9. oktober 2014 til 15. november Finanstilsynet innvilget utsettelse av tilsvarsfristen til 3. november Finanstilsynet mottok Oslo Creditservice AS tilsvar av 3. november 2014 med korrigerte opplysninger for antall registrerte innsigelser på krav til inndrivelse. Disse opplysningene antydet et betydelig lavere antall innsigelser enn tidligere rapportert for de aktuelle 10 oppdragsgiverne. Det samlede antallet innsigelser for hele den etterspurte perioden ble redusert med Oslo Creditservice AS har gjort gjeldende at ettersom omfanget av innsigelser var vesentlig lavere enn hva Finanstilsynet hadde lagt til grunn for sin vurdering, er det ikke grunnlag for å karakterisere andel av tvister som ekstraordinær høy. Det er dermed ikke grunnlag for Finanstilsynets påstand om at Oslo Creditservice AS har opptrådt i strid med god inkassoskikk. Finanstilsynets vurderinger Oslo Creditservice AS opprinnelige opplysninger om omfanget av innsigelser ble gitt Finanstilsynet første gang juli De høye tvisteandelene ble omtalt i Finanstilsynets foreløpige tilsynsrapport, uten at foretaket da korrigerte eller på annen måte kommenterte de høye tallene for registrerte innsigelser. Foretaket rapporterte sommeren 2014 på ny høye tvisteandeler for de samme oppdragsgiverne. Det var først etter at foretaket mottok Finanstilsynets forhåndsvarsel av 25.

4 FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 10 september 2014 om at de høye innsigelsestallene kunne være grunnlag for tilbakekall av inkassobevillingen, at foretaket meldte om feilrapportering. I forbindelse med oversendelsen av det nedjusterte antall innsigelser, ble det ikke fremlagt noe underlagsmateriale fra foretakets side. Finanstilsynet ba derfor i e-post av 5. november 2014 om å få oversendt en oversikt (liste) over sakene som de korrigerte innrapporterte innsigelsene knyttet seg til. Foretaket oversendte 13. november 2014 en datafil som utelukkende inneholder en kolonne med saksnumre, men som ikke knyttet oppdragsgiver til det enkelte saksnummer. Samtidig ble det opplyst at dersom Finanstilsynet ønsket å motta opplysninger hvor oppdragsgivers og skyldners navn i tilknytning til saksnumrene, måtte dette gjøres ved manuelt oppslag på hver sak. Finanstilsynet finner det påfallende at foretaket ikke har kunnet dokumentere resultatet av den manuelle gjennomgangen, all den tid de korrigerte innsigelsestallene som Finanstilsynet mottok var fordelt på aktuelle oppdragsgivere. Videre har Finanstilsynet merket seg at foretaket tilsynelatende reagerte på de tidligere innsendte tallene først etter at det hadde mottatt varsel om mulig tilbakekall av bevillingen. Finanstilsynet finner derfor ikke å kunne legge til grunn de nye opplysningene fra foretaket, da disse ikke på noen måte er dokumentert. I lys av ovennevnte, samt at Finanstilsynet har mottatt uforholdsmessig mange klager fra skyldnere som har mottatt kravbrev fra Oslo Creditservice AS, mener Finanstilsynet at det antallet innsigelser som følger av forhåndsvarselet fremstår som det klart mest sannsynlige. Det legges dermed fortsatt til grunn at tvisteandelen for visse oppdragsgivere har vært ekstraordinært høy. En vedvarende høy tvisteandel innebærer at inkassoforetak ikke kan anse de aktuelle fordringshavernes rutiner for oversendelse av krav som betryggende. Etter Finanstilsynets vurdering følger det av god inkassoskikk at inkassoforetak ved tvisteandel av denne størrelse har en plikt til å foreta en individuell vurdering av det enkelte krav før igangsettelse av inndrivingstiltak. Når det gjelder inkassators undersøkelsesplikt, vil en slik plikt etter Finanstilsynets vurdering også gjelde der inkassoforetak mottar påfallende mange innsigelser mot samme kravstype eller mot krav fra én oppdragsgiver, og der mange innsigelser mot én oppdragsgiver bygger på samme grunnlag. Tilsvarende gjelder der fordringshaver kunne avverget innsigelser mot kravene, for eksempel ved å bedre informasjonen om pris-/avtalevilkår og dokumentasjonen for avtalen. Det har etter Finanstilsynets vurdering ingen betydning hvordan inkassator mottar informasjon som tilsier at ett eller flere krav i porteføljen bør undergis nærmere behandling før inkassoskritt tas. Videre har det heller ingen betydning når i prosessen inkassator mottar slik informasjon. Enkelte inkassoforetak utfører fakturatjenester for sine oppdragsgivere. I forbindelse med slike tjenester, er det ikke uvanlig at inkassator mottar innsigelser fra skyldnere allerede før kravet er forfalt. Inkassoforetak kan ikke se bort fra slike innsigelser. Gjennomgangen av enkeltsaker viser at Oslo Creditservice AS ikke har foretatt en individuell vurdering av krav før igangsettelse av inndrivingstiltak. Foretaket har bare foretatt undersøkelser for de krav det er mottatt innsigelser mot. Inkassoforetaket har etter Finanstilsynets oppfatning ikke i

5 FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 10 tilstrekkelig grad fulgt opp oppdragsgiverne for å bidra til færre innsigelser. Finanstilsynet har ikke fått opplysninger om konkrete tiltak foretaket eventuelt skulle ha diskutert med oppdragsgiverne, ettersom det ifølge inkassoforetaket ikke er utarbeidet referat fra kvartalsvise møter med de største oppdragsgiverne. Finanstilsynet mener imidlertid at den vedvarende høye tvisteandelen viser at eventuelle tiltak ikke har vært tilstrekkelige for å redusere antallet innsigelser. Inkassoforetaket burde derfor vurdert om de aktuelle oppdragsavtalene burde avvikles. Finanstilsynet mener at Oslo Creditservice AS grovt har brutt god inkassoskikk når det gjelder inndrivelse av krav som over tid har generert ekstraordinært mange innsigelser. 3.2 Inndrivelse av oppkjøpte pengekrav - vilkår for å avkreve skyldner merverdiavgift Det følger av inkassoforskriften 2-2 og 2-3 om skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader (inkassosalærsatsene) for henholdsvis enkle og tyngre saker at dersom hele eller mer enn halvparten av et krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift. Bestemmelsene gir adgang til å kreve merverdiavgiften av inkassotjenester erstattet av skyldner, i tillegg til inkassosalæret, i den utstrekning kravet skriver seg fra virksomhet som ikke har fradragsrett for merverdiavgift. Ved inndrivelse av oppkjøpte krav er det imidlertid uten betydning hvorvidt nåværende kravshaver har fradragsrett for merverdiavgift. Det følger av ordlyden at det er den opprinnelige kravshavers virksomhet som er avgjørende, jf. formuleringen "skriver seg fra virksomhet". Dette underbygges av uttalelser i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 6. desember 2002 og Kongelig resolusjon av 9. mai 2003, hvor det ble vedtatt endringer i sakskostnadsforskriftene som følge av merverdiavgiftsreformen. Formålet med endringene var å bringe skyldnerens sakskostnadsansvar ved forliksrådsbehandling og tvangsfullbyrdelse i samsvar med inkassoforskriften, slik at det ble en ensartet praktisering av regelverket. Det følger av høringsforslaget at det er lagt til grunn at maksimalsatsene skal ligge fast når kravet skifter eier. Begrunnelsen for dette er at skyldner ikke skal kommet dårligere ut økonomisk enn om opprinnelige kravshavere hadde satt bort inndrivelsen av kravene til et inkassoforetak, i tillegg til at det ville komplisere regelverket dersom det skulle utformes egne regler om kreditorskifte. Inkassator må ved inndrivelse av oppkjøpte krav, både i forbindelse med utenrettslig inndrivelse og ved utarbeidelse av forliksklage og utleggsbegjæring, undersøke om kravet skriver seg fra virksomhet som har fradragsrett for merverdiavgift eller ikke. Oslo Creditservice AS inndriver oppkjøpte pengekrav på vegne av morforetaket Perako AS. Perako AS` virksomhet består av å kjøpe opp forfalte pengekrav, og er unntatt fra betaling av merverdiavgift. Perako AS kjøper blant annet opp ubetalte kontrollavgifter fra selskaper som drifter parkeringsplasser, og ubetalte krav fra foretak som driver postordrehandel. Drift av parkeringsplasser, så vel som postordrehandel, er merverdiavgiftspliktig virksomhet. Dette innebærer at det er Perako AS, som ny kravshaver, som er pliktig til å betale merverdiavgift overfor inkassoforetak som inndriver slike krav, og ikke den enkelte skyldner.

6 FINANSTILSYNET SIDE 6 AV 10 Oslo Creditservice AS har i årene feilaktig avkrevd merverdiavgift fra skyldnere i stedet for morforetaket. I denne perioden er skyldnere blitt avkrevd 4,6 millioner kroner i medhold av inkassoforskriften, hvorav 2,2 millioner kroner er innbetalt. Videre er skyldnere som ledd i rettslige inndrivingstiltak blitt avkrevd 1,9 millioner kroner, hvorav nærmere kroner er innbetalt. Oslo Creditservice AS tok selv initiativ til opphør av inndrivingsrutinen etter å ha fått dom mot seg i forliksråd høsten Foretakets anførsler Oslo Creditservice AS mener rettstilstanden er uklar når det gjelder å avkreve merverdiavgift av skyldnerne i forbindelse med utenrettslig og rettslig inndriving, hvor kravene som inndrives er oppkjøpte. Oslo Creditservice AS anfører å ha vært i god tro når det gjelder inndrivingsrutinene med å kreve merverdiavgift fra skyldner på morforetakets oppkjøpte krav, og fremholder at det etter beste evne har søkt å etterleve reglene hva angår avkreving av merverdiavgift. Det anføres videre at uavhengig av hvilken rettslig forståelse som er juridisk korrekt, er Oslo Creditservice AS av den oppfatning at foretakets håndtering ikke kan karakteriseres som brudd på god inkassoskikk. Finanstilsynets vurderinger Finanstilsynet er ikke enig i at rettstilstanden er uklar når det gjelder adgangen til å kreve merverdiavgift av skyldner på oppkjøpte krav etter inkassoforskriftens bestemmelser. For øvrig er det er et generelt prinsipp i norsk rett at rettsvillfarelse ikke fritar for ansvar. Morselskapet Perako AS har på grunn av Oslo Creditservice AS feilaktige inndrivingsrutine over tid hatt en betydelig økonomisk fordel på bekostning av skyldnerne. Den feilaktige inndrivingsrutinen medførte at skyldnere ble avkrevd beløp som overstiger inkassoforskriftens bestemmelser om maksimalsatser, noe som etter Finanstilsynets vurdering er regelstridig, når det er tale om inndrivelse av oppkjøpte krav som skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. Brudd på inkassoforskriftens bestemmelser om maksimalsatser er i strid med god inkassoskikk. Etter Finanstilsynets vurdering gjelder dette også ved rettslig inndriving i strid med reglene om sakskostnadsansvaret ved forliksrådsbehandling og tvangsfullbyrdelse. Finanstilsynet mener at når den feilaktige inndrivingsrutinen har vedvart i flere år, innebærer dette et alvorlig brudd på god inkassoskikk. 3.3 Øvrige regelbrudd Mindre enn 14 dagers betalingsfrist i inkassovarsler Det følger av inkassoloven 9 at fordringshaver eller inkassator, før det settes i verk inkassotiltak, skal ha sendt skyldner et inkassovarsel med minimum 14 dagers betalingsfrist.

7 FINANSTILSYNET SIDE 7 AV 10 Under tilsynet ble det avdekket saker hvor skyldner ble gitt mindre enn 14 dagers betalingsfrist i inkassovarsel. På bakgrunn av Finanstilsynets oppfølging av avviket, har inkassoforetaket opplyst at 104 inkassovarsler i perioden 1. juni desember 2013 har hatt en betalingsfrist på mindre enn 14 dager. Oslo Creditservice AS opplyser at inkassovarsler med mindre enn 14 dagers betalingsfrist skyldes systemteknisk feil og/eller menneskelig svikt For høyt gebyr i inkassovarsler Det følger av inkassoforskriften 1-2 annet ledd at for inkassovarsel etter inkassoloven 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan skyldner avkreves et beløp på en tidel av inkassosatsen. Under tilsynet ble det avdekket inkassovarsler etter inkassoloven 9 sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall hvor skyldner var avkrevd beløp utover en tidel av inkassosatsen. På bakgrunn av Finanstilsynets oppfølging av avviket, har inkassoforetaket opplyst at det i 120 inkassovarsler i perioden 1. januar desember 2013 har vært avkrevd beløp utover en tidel av inkassosatsen. Oslo Creditservice AS opplyser at inkassovarsler med beløp utover en tidel av inkassosatsen skyldes menneskelig svikt Manglende sammenslåing av krav Det fremgår av inkassoloven 17 at skyldner "plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving". Med henvisning til nevnte bestemmelse er det i Finanstilsynets rundskriv 8/2011 ("Varsling og sammenslåing av krav") lagt til grunn at når inkassator får oversendt to eller flere krav samtidig fra samme oppdragsgiver og mot samme skyldner, og kravene er på samme stadium i innfordringsprosessen, skal kravene som utgangspunkt slås sammen. På bakgrunn av Finanstilsynets oppfølging i etterkant av det stedlige tilsynet, har inkassoforetaket opplyst at det i perioden 1. juni desember 2013 er sendt 286 betalingsoppfordringer til skyldner på samme dato og avkrevd utenrettslige inndrivingskostnader (salær) for det enkelte krav, til tross for at kravene springer ut fra samme oppdragsgiver og er mottatt samtidig. Det er Finanstilsynets oppfatning at Oslo Creditservice AS manglende sammenslåing av krav har medført at skyldnere er avkrevd salær på et urettmessig grunnlag Rutiner for behandling og avstemming av klientmidler Oslo Creditservice AS benyttet på tilsynstidspunktet to kontoer for mottak og oppbevaring av betrodde midler (klientmidler). På grunnlag av inkassators rutine for avstemming av midler i forhold til klientansvar, påpekte Finanstilsynet at den underliggende dokumentasjonen for beløpsstørrelsene som avstemmingen omfatter, skal være en del av avstemmingsmaterialet.

8 FINANSTILSYNET SIDE 8 AV Risikostyring og internkontroll - manglende dokumentasjon Forskrift om risikostyring og internkontroll trådte i kraft 1. januar 2009 og omfatter også inkassoforetak. Forskriften fastsetter plikter for styret og daglig leder. Det er krav om dokumentasjon av at det minst én gang årlig er foretatt en gjennomgang av vesentlige risikoer, og en vurdering av om internkontrollen har vært gjennomført tilfredsstillende. Det er Finanstilsynets oppfatning at foretakets fremlagte dokumenter ikke dokumenterer etterlevelse av bestemmelser i internkontrollforskriften. 4. Finanstilsynets vedtak om tilbakekall av bevilling Det fremgår av inkassoloven 31 at en inkassobevilling etter 5 kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi: (a) bevillingshaveren ikke har overholdt sine plikter etter 6, (b) vilkårene for å tildele bevillingen ikke lenger er til stede, (c) inkassoforetaket ikke innen den frist som er fastsatt av tilsynsmyndigheten, oppfyller vilkår om å tilslutte seg nemndsordning som nevnt i 5, eller (d) det foreligger andre særlige grunner. Det følger av inkassoloven 6 at bevillingshaver plikter å "påse" at virksomheten utøves i henhold til nærmere angitte bestemmelser, herunder generalbestemmelsen om god inkassoskikk. At en bevillingshaver ikke har overholdt sine plikter etter 6, er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig for å tilbakekalle en inkassobevilling. Det må også være utilrådelig å la inkassovirksomheten drives videre, og da "må det være grunn til å frykte at bevillingshaveren ikke vil lede virksomheten på en slik måte at gjeldende regelverk, herunder plikten til god inkassoskikk etter 8, blir overholdt". Videre kan bevillingen inndras "hvis det er risiko for at bevillingshaveren heller ikke i fremtiden vil være villig eller i stand til å følge pliktene etter 6". Med andre ord skal det med grunnlag i begåtte lovbrudd foretas en fremtidsrettet vurdering av foretakets evne og vilje til å påse at regelverket blir fulgt i fremtiden. Oslo Creditservice AS har over tid og i et betydelig antall saker ikke opptrådt i henhold til god inkassoskikk. Inkassoforetaket har over en lengre periode satt til side plikten til nærmere å undersøke berettigelsen av det enkelte krav. Det er derfor utvist liten vilje og evne til å følge god inkassoskikk for kravstyper som har generert en høy tvisteandel. Oslo Creditservice AS har hatt sterke grunner til å iverksette tiltak i samråd med oppdragsgivere for å redusere det ekstraordinært høye omfanget av innsigelser. Det at foretaket ikke har iverksatte egnede tiltak, innebærer en svekkelse av tilliten til inkassoforetakets evne og/eller vilje til å opptre i samsvar med regelverket. Det er videre slik at Oslo Creditservice AS i perioden avkrevde skyldnere merverdiavgift som ledd i inndrivelse av morforetakets oppkjøpte krav på feilaktig grunnlag. Beløpets samlede størrelse i seg selv, og det faktum at foretaket ikke har tilbakebetalt de urettmessige innkrevde beløp, gjør at forholdet må anses som grovt, uavhengig av om inkassoforetaket har vært i rettsvillfarelse. Det vil svekke tilliten til konsesjonssystemet dersom det ikke reageres mot denne type lovbrudd. I utilrådelighetsvurderingen legger Finanstilsynet vekt på at Oslo Creditservice AS over tid og i et betydelig antall saker ikke har opptrådt i henhold til god inkassoskikk. Ledelsen i foretaket, i perioden

9 FINANSTILSYNET SIDE 9 AV 10 regelbruddene har skjedd, har ikke overholdt sine plikter ifølge inkassoloven 6, hvor det blant annet fremgår at innehaver av bevilling skal påse at inkassovirksomheten utøves som bestemt i inkassoloven 8 til 12 og at vilkårene i inkassoloven 5 er oppfylt. Finanstilsynet viser til at regelbruddene har funnet sted til tross for at foretaket i perioden det er tale om har gjennomført endringer i faktisk ledelse og daglig ledelse, samt endringer i styret. Det er inkassoforetakets handlinger som vurderes, ikke enkeltpersoners handlinger. Dette innebærer at man i vurderingen ser samlet på de regelbrudd som er avdekket. Regelbruddene har foregått under foretakets bevilling, og det er foretaket som er ansvarlig. I forholdsmessighetsvurderingen har Finanstilsynet foretatt en avveining mellom inkassolovens formål om blant annet å beskytte skyldnere mot urimelig inndriving, og hensynet til inkassoforetaket. Oslo Creditservice har anført at en eventuell tilbakekallelse vil fremstå som en uforholdsmessig sanksjon/straff for mulige fortidige kritikkverdige hendelser, og vil medføre alvorlige konsekvenser for foretaket og for de 18 ansatte og deres familier. Etter Finanstilsynet vurdering må de hensyn som begrunner regulering av inkassovirksomhet og beskyttelse av forbrukerne, i denne saken veie tyngre enn hensynet til foretaket og dets ansatte. Mindre inngripende tiltak, som eksempelvis pålegg, er vurdert ikke å være tilstrekkelig. Det vil være negativt for inkassobransjen om inkassoforetak som over tid grovt har overtrådt god inkassoskikk, fortsatt innehar inkassobevilling. Det følger av finanstilsynsloven 3 første ledd at institusjoner Finanstilsynet har tilsyn med skal virke "på hensiktsmessig og betryggende måte" og at "institusjonene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter". Med hensyn til sistnevnte, er det i inkassolovens forarbeider særlig påpekt at "inkasso mot forbrukere bør skje varsomt". Som det fremgår i punkt 3.1, har Forbrukertvistutvalget i flere vedtak lagt til grunn at tjenesteleverandører av underholdningstjenester har opptrådt i strid med angrerettloven, og på dette grunnlaget frifunnet skyldnere for betalingsplikt. Til tross for dette, fortsatte Oslo Creditservice AS inndrivingen av denne type krav. Ettersom inndrivelse av krav via inkassoforetak generelt bidrar til å legitimere kravets rettmessighet, er dette et forhold som er egnet til å svekke ikke bare Oslo Creditservice AS omdømme, men også inkassobransjens generelle omdømme. På grunnlag av ovennevnte og med henvisning til inkassoloven 31 første ledd bokstav a og b, har Finanstilsynet fattet følgende VEDTAK: Finanstilsynet tilbakekaller bevillingen til Oslo Creditservice AS ( ) til å inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre. Vedtaket kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåte i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem.

10 FINANSTILSYNET SIDE 10 AV 10 Eventuell klage blir behandlet av Justis- og beredskapsdepartementet, men skal fremsettes for Finanstilsynet. Etter forvaltningsloven 18, jf. 19, har styreleder, eventuelt annen person vedkommende gir fullmakt til, rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Etter forvaltningsloven 42 har selskapet anledning til å begjære utsatt iverksetting av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. Oslo Creditservice AS sikkerhetsstiller orienteres om Finanstilsynets vedtak ved kopi av vedtaket. For Finanstilsynet Anne Merethe Bellamy direktør Anne-Kari Tuv seksjonssjef Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevne signaturer.