Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Referatsaker: RS 11/2009 Bekymringsbrev frå FAU - Fiksdal Oppvekstsenter - brev til Vestnes Kommunestyre RS 12/2009 Budsjettuttale - Særutskrift frå møteboka for SU, Sak 17/09 RS 13/2009 Sterkt utspel mot nedlegging av Tresfjord Trygdeheim blant folket i bygdene i kommunen RS 14/2009 Uttale frå SU ved Helland Skule ang. økonomiplan og budsjett 2010 RS 15/2009 RS 16/2009 RS 17/2009 Bekymringsbrev frå KFU - Vestnes Nedlegging av Tresfjord Trygdeheim - innspel Nedlegging av Tresfjord Trygdeheim - innspel til Vestnes Kommunestyre v/ordførar Saksliste: Saksnr PS 100/2009 PS 101/2009 Innhald Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte RS 11/2009 Bekymringsbrev frå FAU - Fiksdal Oppvekstsenter - brev til Vestnes Kommunestyre RS 12/2009 Budsjettuttale - Særutskrift frå møteboka for SU, Sak 17/09 RS 13/2009 Sterkt utspel mot nedlegging av Tresfjord Trygdeheim blant folket i bygdene i kommunen RS 14/2009 Uttale frå SU ved Helland Skule ang. økonomiplan og budsjett 2010 RS 15/2009 RS 16/2009 RS 17/2009 Bekymringsbrev frå KFU - Vestnes Nedlegging av Tresfjord Trygdeheim - innspel Nedlegging av Tresfjord Trygdeheim - innspel til Vestnes Kommunestyre v/ordførar PS 102/2009 Rekneskapsrapport pr. 31. oktober 2009 PS 103/2009 PS 104/2009 PS 105/2009 Finansiering av skuleturar Reguleringsplan - gnr 57 bnr 13 - Nerås Satsar for hjelp i heimen PS 106/2009 Investeringsbudsjett 2010 PS 107/2009 Driftsbudsjett 2010 PS 108/2009 Digitalisering av Tomrefjord kino - behandling UTDELING AV KULTURPRIS OG NÆRINGSPRIS KL MED PÅFØLGJANDE SERVERING Side 2

3 PS 100/2009 Godkjenning av innkalling PS 101/2009 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 Til Vestnes Kommunestyre Bekymringsbrev fra FAU Fiksdal Oppvekstsenter FAU har den drøftet skulebudsjettet 2010/2011 Vi sitter igjen med noen spørsmål som vi gjerne vil ha svar på. Ang. SFO Vi fekk informasjon av styrer i Fiksdal Oppvekstsenter. Husleie for SFO bygget er veldig høg, den er for 2009 på kr ,- Vestnes Kommune har budsjettert med kr ,- totalt. Da er de igjen kr.32000,- for å drifte SFO Dette mener vi er meget urimelig i forhold til andre skuler som har SFO, som slipper unna med lagt mindre husleie og har mye mer midler igjen for å drifte SFO. Vi vil gjerne ha et svar på hvorfor de er slike forskjeller. FAU har forståelse av at Kommunen er blakk, men vi har ikke forståelse for hvorledes en driv sparetiltak på enkelte områder. For Fiksdal Oppvekstsenter som vi er opptatt av,ser vi at selv om vi har nok elever til firerdeling må vi kjøre med treerdeling for å holde oss innen rammetildelinga for 2010/2011. Hvorfor skal vi ned så mye i timer når elevtallet er så stabilt? Vi er videre bekymret for elevene når de ikke er igjen timer til deling Hvorledes skal en kunne holde på gode lærerkrefter når de vert tynger å gi tilpasset undervisning? Til slutt vil vi opplyse/tilføye at dersom reduksjonen på timer er slik som de er forslag i budsjettet for 2010/2011 er vi redd for at dette blir ei utarming av tilbud til elevene. For FAU Fiksdal Oppvekstsenter Ann Elisabeth Bjerkevoll Rita Blø Heidi Landbakk May Britt Innerdal Rekdal Tore Gjelsten Liv Bae Saira Ellingsen Nakken Side 4

5 VESTNES KOMMUNE Fiksdal Oppvekstsenter 6394 Fiksdal Særutskrift frå møteboka for SU, sak 17/09 Uttale angåande budsjettet Samarbeidsutvalet ved Fiksdal oppvekstsenter hadde budsjettframlegget for 2010 oppe til gjennomgang og diskusjon på møtet Fylgjande uttale vart vedteke: Vi ser med sterk uro på den store timeressursen som det er forslått at skulen skal ta. Det er vanskeleg å ta vekk timar alt no i vårhalvåret, og dermed er forslaget 37 timar redusering pr. veke frå hausten av. Dette ser vi på som utarming av tilbodet. Med ein tredelt skule, der tre trinn går ilag i eine klassen, er det behov for delingstimar. Med den kraftige reduksjonen vil det automatisk gå ut over desse delingstimane. Det vil og bli vesentleg svekking av begynnaropplæringa, då det vert færre timar til å dele første og andre trinnet. Vi er og bekymra over kva dette vil seie for dei tilsette. Det vert tyngre å greie å innfri dei krava som vert sett, og slitasjen vert sterkare. Kan dette føre til meir sjukmelding, eller høgare kortidsfråver? Når det gjeld SFO ser vi at administrasjonen har auka budsjettet med kroner frå 2009, og er for 2010 på kroner. Når så husleiga er på kroner vert det att kroner att til drifta. Vi meiner at SFO ved Fiksdal som den einaste med husleige kunne ha fått kompensert meir for dette utlegget. Rett avskrift Fiksdal Asbjørn Oterhals Side 5

6 Page 1 of 1 Før på TROAL i budsjettsaka Med vennleg helsing Tone Fra: Nils Øvstedal Sendt: 26. november :05 Til: Tone Roaldsnes Emne: VS: budsjettuttale SU Mvh Nils Øvstedal Kommunalsjef E-post : nils.ovstedal@vestnes.kommune.no Telefon : / Fra: Fiksdal oppvekstsenter Sendt: 25. november :51 Til: Nils Øvstedal Emne: budsjettuttale SU Hei Har reinskrive uttalen frå SU angåande budsjettet. Sender den som vedlegg. Mvh Asbjørn file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2009\11\26\34007.html Side

7 24. november 2009 Vestnes kommune vl ordførar Øyvind Uren 6390 VESTNES Saksnr. 2s NUV. Ell VESTNES KOMMUNE TRESFJORD TRYGDEHEIM Sterkt utspel mot nedleeøg av Tresfjord trygdeheim blant folket i bygdene i munen. kom 27 pensjonistar bur i dag på heimen. Opphaldet der vert for dei heimen deira. Dei trivst godt, men vert utrygge for framtida, då dei les det som står i avisene om nedlegginga av heimen. Kvifor legge ned eit hus som er i bra stand, og der både bebuarar og beteninga trivst godt? Det er også den rimelegaste form for omsorg i kommunen. Vi har høyrt at mange politikarar støttar avgjerda si på ein konsulentrapport som talar for nedlegging av trygdeheimen. Vi undrar på om denne rapporten omhandlar dei eldre sine følelsar, og i kva grad dei kan takast med når det skal vedtakast? Ordførar Øyvind Uren som vitja Tomrefjord pensjonistlag, kunne den dagen opplyse at Tresfjord trygdeheim ikkje vert nedlagd før han vert erstatta med noko anna. Kva er anna? Kjære politikarar, hugs at åra går fort. Snart er det de som er pensjonistar og kanskje har behov for ei hjelpande hand på ein trygdeheim. Kva då? I dag sit det mange einslege gamle omkring i kommunen vår som gjerne ville hatt ein trygdeheimsplass. Vi i Tomrefjord pensjonistlag protesterer mot at Tresfjord trygdeheim vert nedl A, L Med vennleg helsing Tomrefjord pensjonistlag Styret IngeIiorg Vik leiar Side 7

8 Uttale frå SU ved Helland Skule ang. økonomiplan og budsjett Ved Helland Skule har vi no over fleire år måtta redusert utgiftene og vi i SU ser no med bekymring at det også for er lagt opp til endå meir reduksjonar. SU ved Helland Skule vil spesielt påpeike: Store elevgrupper på inntil 47 elevar vil gjere intensjonen med tilpassa opplæring vanskeleg. Det vert lita tid til kvar einskild elev. Delingstimar går til lovpålagte a oppgaver. - Færre kontaktlærarar gjer at det vil gå ut over samarbeidet mellom heim og skule. Mindre tid til kvar familie. Vi vil også støtte opp om uttalen frå KFU i Vestnes som allereie er sendt til kommunestyret. Saksnr q/k DES. 741 l^ f VESTNES KOMMUNE Side 8

9 Til Vestnes Kommunestyre Sak^^nr: ^ /(^ 37' 1 9 NOV, 2a VESTNES KOMMUNE Bekymringsbrev frå KFU i Vestnes Det er med sterk bekymring, frustrasjon, oppgitthet og fortvilelse KFU no skriv dette brevet til Vestnes Kommunstyre. Vi, som alle andre, forstår at kommunen er i ein vanskeleg situasjon økonomisk. Det å spare når "krybba er tom" er vel nesten ei umulig oppgåve! Likevel ber vi dykk om å tenke dykk godt om før dei sparetiltaka som er foreslått for skulane i Vestnes, blir vedtatt, og sett ut i live. Vi trur at det å spare meir i skulane no, vil gje større utfordringar for Vestnes Kommune i dei kommande åra. Når det no skal sparast inn i alle skulane i Vestnes beløp som tilsvarer nedskjæringar på 220 timar skule i 2009/2010, og 362 timar skule i 2010/2011, så skjønar ikkje vi korleis dette skal kunne la seg gjere når vi tenker på kor mykje skulane allereie har redusert sine kostnader dei seinare åra. Kan dette gjerast utan å bryte gjeldande reglar og lover som gjeld for drift av skule? Vi kan ikkje dokumentere at dette vil skje, men det vil vere grunn til å tru at dei innsparingane som no er foreslått, vil gje enda fleire elevar som må få ekstra hjelp/tiltak dei kommande åra, på grunn av at tiltak ikkje blei satt inn når dei skulle pga. økonomi. Dette må vel vere tungt for våre folkevalde og ta med seg vidare? Vi har ikkje forståelse for at Vestnes kommune sparar i skulen slik som no blir gjort. I valgkamp for stortingsvalg og for kommunevalg heiter det så fint at "vi skal satse på skulen". Det ligg dessutan føringar frå sentrale myndigheter på at "tiltak" skal inn i skulane tidlegare enn før, slik at elevar som sliter, skal få hjelp før det går for lang tid. Det Vestnes kommune no bestemmer, er det stikk motsette etter våre meiningar. Vestnes kommune bygger no ned skulen, heller enn å bygge den opp. Det som no skjer vil også påverke arbeidssituasjonen til våre lærara, som gjer så godt dei kan i ein pressa situasjon. Vestnes kan oppleve fleire lærarar som blir sjukemeldte og utbrende, eller som finn seg anna arbeid. Det kan bli vanskeleg å få inn kvalifiserte lærarar når økonomien er slik som no foreslått. Det må ikkje komme som ei overrasking på våre folkevalde at skulane i Vestnes for framtida gjer det dårleg på Nasjonale prøver og andre testar som gjeld skulane i fylket og på landsbasis opp i mot kvarandre. Det må heller ikkje komme som ei overrasking at elevar frå Vestnes ligg høgt oppe i "fråfall frå vidaregåande opplæring" i åra som kommer. Vi trur at alle desse faktorane høyrer saman med kvarandere, og det som kunne ha bidratt til endring positivt, er tiltak inn i skulane tidleg!! Vi ber dykk no om å tenke dykk godt om, det er ikkje for seint å snu enda!! For KFU i Vestnes Bjørn Inge Olsen, Tresfjord - leiar Heidi Bårdnes, Tomrefjord - nestleiar Marianne Sæter, Helland - medlem Ann Elisabeth Bjerkevoll, Fiksdal - medlem Rita Blø, Fiksdal - meldem Rune Valle, Tresfjord - medlem Ellen Taklo, Tomrefjord - medlem Torunn Vereide, Helland - medlem Side 9

10 (vestiles-om-trygdeheimen) Petter Tomren Sponstuvn Oslo Tlf: E-post pettertomren@hotmail.com 2 NOV. VESTNES KOMMUNE Oslo, Vestnes kommune v/ordføreren 6390 Vestnes NEDLEGGELSE AV TRESFJORD TRYGDEHEIM I forbindelse med besøk hos min mor, Hallgerd Tomren, som har plass ved Tresfjord Trygdeheim kom jeg over et eksemplar av Bygdebladet. Det fremgikk at kommunen pga økonomiske problemer vurderer å legge ned trygdeheimen i løpet av 4-årsperioden. Selv om jeg er utenbysboende tillater jeg meg noen synspunkter på denne saken, jfr at min mor har sitt tilbud der. Hun er i sitt 97. år, og det er vel derfor ikke sikkert at hun blir berørt av eventuell nedleggelse. Det som imidlertid er helt klart er at hun, og sikkert mange andre beboere, har et enestående tilbud nettopp ved Tresfjord Trygdeheim. Selv om det kan være ting å utsette på de fysiske forhold, oppveies dette mange ganger av det usedvanlig gode miljøet og det dedikerte personalet. Jeg har selv engasjement i forhold til både eldre og funksjonshemmede i min bydel i Oslo, men tør påstå at de holdninger og den innstilling som legges for dagen ved trygdeheimen, går langt utenpå det jeg er kjent med. At beboerne selv også ønsker å kunne fortsette å bo på stedet sier vel også sitt. Jeg tillater meg å våge den påstand at kommunen gjør en alvorlig tabbe hvis dette tilbudet legges ned. Heller enn å fjerne godt fungerende tilbud bør man se på andre sektorer for å søke nødvendige innsparinger. En ting er den belastningen en eventuell nedleggelse og flytting påfører beboerne. Det er min klare oppfatning at for mange er nettopp den type tilbud trygdeheimen representerer bedre og mer tilfredsstillende enn den beste omsorgsbolig, og jeg frykter at miljøet som stedet i dag representerer blir borte ved ny lokalisering. Den rød-grønne regjeringen lovet før forrige valg et løft for de eldre, og noe kom vel i 2006, hvis jeg ikke husker feil. Resten har jeg inntrykk av forsvant i barnehagesatsingen. De samme løfter ble gjentatt før dette valget, jeg frykter at nå skal skole og utdanning ta fokus vekk fra de eldre enda en gang. De menneskene som blir skadelidende under en eventuell nedleggelse er nettopp de som har bidratt mest til å bygge den velstanden vi har i dag, gjennom nøysomhet og innsats i ti-årene etter krigen. Det er meg for øvrig en gåte at ikke sentrale og lokale politikere forstår de eldres situasjon. At man ikke helt forstår funksjonshemmedes situasjon kan jeg i noen grad skjønne, men de fleste har jo eldre i sin familie og burde derfor kunne sette seg inn i deres situasjon. Det er meget mulig at politikerne i Vestnes forstår dette, i så fall synes jeg det ville være rimelig om de fortalte sine sentralt plasserte partifeller hva slags håpløse resultater som kan komme som følge av kommunens økonomiske situasjon. Side 10

11 Jeg tillater meg å be kommunen "frede" Tresfjord Trygdeheim og det utmerkede miljøet den representerer. Dette vil komme både dagens beboere og fremtidige beboere til gode, det er faktisk flere enn man tror som kan tenke seg nettopp en slik løsning for den siste delen av livet, heller enn ensomhet i en omsorgsleilighet, samme hvor god standard denne måtte ha. Det vil dessuten bevare et lokalt miljø som er opptatt av sine brukeres beste, og det vil gi brukerne og deres pårørende trygghet for fremtiden. Med engasjert og vennlig hilsen ^ ^ Petter Tomren Side 11

12 Til Vestnes Kommunestyre v/ordføraren Kommunehuset, 6390 Vestnes. Snr. 13 HUV VESTNES KOMMUNE Ang: Tresfjord Trygdeheim. På møte i Tresfjord Pensjonistlag den vart Tresfjerd Trygdeheim sin lagnad hovedtemaet. Vi er merksam på at økonomien i Vestnes kommune er vanskeleg av ymse grunnar. Vi ser i media at kommunen har leigd inn konsulentfirma til å vurdere situasjonen. Vi reknar med at konsulentane har vurdert alle oppgåver kommunen har og det undrar oss at det ikkje er ikkje funne andre måtar å betre økonomien i kommunen på enn å leggja ned Tresfjord Trygdeheim., Etter det vi veit er Tresfjord Trygdeheim veldreven og er den rimelegaste i drift av institiusjonane i Vestnes. Det virke litt for enkele å leggja ned det som medfører kostnader utan at ein kjenner til kva kostnadar det fører med seg å gjeva eit nytt tilsvarande tilbod. Ved Tresfjord Trygdeheim har bebuarane det svært bra og trivst godt. Dei som arbeider der trivst godt og familiane til bebuarane er godt nøgd med opphaldet dei pårørande far. Pensjonistlaget tenkjer på triveselen og tryggleiken til bebuarane. Tresfjord Trygdeheim vart teken i bruk i 1965 og tilfredstiller i dag også krava som bebuarane har til heimen. Vi har registrert at det er bevilga kr ,- til utbetring av visse manglar,når dette vert utført vert sikkert tilhøva betre og dei tilsette kan drive heimen endå betre. I dag er det bebuarar frå heile kommunen ved heimen så at trygdeheimen er i drift er ikkje berre eit ynskje frå "tresfjordingar". Når vi ser på dei store forsamlingane på eldredagane må ein rekne med at det vert eit stadig tilsig av eldre som treng tilsyn og pleie. Dei fleste av våre medlemmer har sett sin lit til at dei kunne få plass på Tresfjord Trygdeheim om helsa skulle svikte.etter at det er blitt kjent at kommunestyret vil leggja ned drifta ved trygdeheimen er mange blitt utrygge på kva som skal skje med dei.mange er blitt einslege og einsame ved tap av ektemake og andre grunnar og mange har ikkje familie i nærleiken.einsemd er vondt og fører i mange høve til angst som også kan føre til andre sjukdomar. Tresfjord Trygdeheim gjev bebuarane tryggheit med god betjening dag og natt. Samvær med andre bebuarar gjev mange ein betre livssituasjon enn einsemd i eigen heim. Heimesjukehjelparane gjer sikker eit godt arbeid,men ein kan ikkje forvente at dei har tid til særleg sosial kontakt med klientane. Styret i Tresfjord pensjonistlag prøver på denne måten å formidle den frustsajon og fortviling som mange føler visst Tresfjord Trygdeheim vert nedlagt. 1: Vi vil ha svar på kva som skal skje med dei bebuarane som er på heimen når den evv.vert nedlagt.? 2:Har kommunestyret sett seg inn i resultatet av undersøkinga Eli Kjersem føretok blant eldre i Vestnes.? 3: Har kommunestyret teke omsyn til resultatet av undersøkinga? Side 12

13 Ø. 4:Kva tid tenkjer kommunen å setje i gang med vedteken utbetring ved trygdeheimen? Tresfjord Pensjonistlag krev at Tresfjord Trygdeheim vert i drift i framtida med eit godt tilbod til dei eldre. Etter neste komunevalg vonar vi at det vert representantar og ein administrasjon som har eit anna syn på eldreomsorga enn i dag. "7 ^2 Tresfjord den TRESFJORD PENSJONISTLAG 6391 TRESFJORD ^^^^ ^ Side 13

14 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 2009/464 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Rekneskapsrapport pr. 31. oktober 2009 Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Rapport om rekneskapssituasjonen pr. 31. oktober vert teken til orientering. 2. Vestnes kommunestyre godkjenner budsjettendringane som føreslått i saka. SAKSUTGREIING: Side 14

15 1. Innleiing Driftsbudsjett for 2009 vart godkjent av kommunestyret i sak KST 113/08. Budsjett er godkjent av Fylkesmannen. Kommunestyret vedtok ei rekkje sparetiltak for å få budsjett 2009 i balanse. Kommunestyret gjorde i sitt vedtak, pkt 2 følgjande vedtak: Alle reduksjonar/kutt i drifta som konsekvens av framlagt driftsbudsjett skal tas opp og drøftes i DFU. DFU får ansvar for gjennomføring av tiltaka. Administrasjonssjefen har i år brukt mykje tid på arbeid med gjennomføring av vedtekne sparetiltak og ikkje minst kontroll og oppfølgjing opp mot drifteeiningane. Det er difor gledeleg at dette arbeidet no viser resultat og ein ser økonomisk effekt av tiltaka. I sak 12/09 vart DFU orientert om oppfølgjing av sparetiltaka. Kommunestyret vart i sak KST 32/09 orientert om rekneskapssituasjon pr. 1. kvartal, og i sak KST 50/09 om rekneskapssituasjonen pr. 1. august. Viser til desse sakene. No vert kommunestyret gitt ei kort orientert om rekneskapssituasjon pr 31. oktober. Det er ikkje så store endringar frå det vi rapporterte pr. august. I hovudtrekk kan vi ut frå drifta pr. 31. oktober antyde følgjande resultat i 2009: Driftsinntekter, høgre enn budsjettert Driftsutgifter, meirforbruk Meirforbruk drifta Kapitalfond, meiravkastning Overskott Driftsinntektene ser ut til å bli 2,5 mill. kr høgre enn budsjettert. Det er skatteinntektene som aukar. Driftsutgiftene vil truleg bli mellom 5,0 og 8,0 mill. kr høgre enn budsjettert. Det er spesielt innan pleie- og omsorg at ein ikkje klarer å gjennomføre alle vedtekne sparetiltak, m.a. har vi ikkje har greidd å redusere så mange institusjonsplassar som budsjettert. Verdien av kraftfondet har auka mykje i år, grunna auken i aksjeverdien. Kanskje vert avkastninga 10,0 mill. kr høgre enn budsjettert. Administrasjonssjefen antyder no eit meirforbruk på drifta på 5,0 mill. kr. Tatt i betraktning det store meirforbruk i 2008, og mange nye sparetiltak som vart vedtatt i desember, vil ein få gje uttrykk for at det er eit resultat som vi må være fornøgd med. Driftsleiarane som i praksis har måtte gjennomføre mykje av dei vedtekne sparetiltak har gjort ein særs god jobb. Grunna høgre avkastning frå kraftfondet vil vi få eit rekneskapsmessig overskott i 2009, antyda 5,0 mill. kr. Overskottet bør brukast til å dekke inn delar av underskottet frå Side 15

16 2. Inntekter Ut frå dei vurderingar administrasjonssjefen gjer pr. i dag vil inntektene bli som følgjer i 2009: Driftsinntekter Budsjett Framlegg Prognose Budsjettendr Skatt og rammeoverføring Vertskommunetilskott Tilskott ressurskr. Brukarar Komp. Skule og helseutbygging Momskompensasjon Skjønnsmidler barnehageutbygg Skatteinngangen har fortsatt vore god i haust, og fortsetter det på same nivå resten av året reknar vi med at skatt- og rammeoverføringar vert 3,0 mill. kr høgre enn budsjettert. Tilskott til ressurskrevjande brukarar er redusert med 0,5 mill. kr grunna nye tilskottsordningar som vart føreslått med tilbakeverkande verknad no i statsbudsjettet. Tilskotta til kommunane vert mindre. Dei andre driftsinntektene ser ut til å bli nokolunde som budsjettert. Samla vert driftsinntektene 2,5 mill. kr høgre enn budsjett. Avkastning kraftfond I 2008 tapte vi 17,0 mill. kr av verdien på kraftfondet. Det var ein del av underskottet i det året. I år har verdien av aksjedelen i fondet auka mykje. Utviklinga på fondet hittil i år har vore som følgjer: Den negative utviklinga frå 2008 fortsette inn i 2009 og dei to første månadane i år tapte fondet verdi. Men så snudde utviklinga på aksjemarkedet og frå mars og resten av året har det vore positiv utvikling og fondet har auka kvar månad. Side 16

17 Det er budsjettert med ei avkastning på 6,5 mill. kr i Ved utgangen av oktober er avkastninga vel 14,0 mill. kr, og det har også vore auke i november. Det er ikkje urealistisk at avkastninga kan bli over 16,0 mill. kr i Avkastning utover budsjettert kan brukast til å dekke meirforbruk på drifta og nedbetale delar av underskott frå Driftsutgifter Forbruk pr. 1. november Budsjett Forbruk i % Formål Sentraladm/fellesutg ,8 84,1 Kyrkjelege føremål ,3 83,6 Grunnskule med SFO ,9 81,8 Barnehage ,2 79,3 Vestnes kulturskule ,3 102,4 Kulturtiltak ,2 87,1 Barne og ungd tenester ,4 85,6 Helsevern ,0 85,3 NAV sosial-kommune ,4 82,0 Pleie- og omsorg ,0 87,0 Bustaddrift ,5 54,8 Tekniske tenester ,0 45,6 Kjøp tenester Tremek ,0 100,0 Feilført pensjon ,2 84,9 Forbruket pr. 31. oktober i år er samla litt lågare enn på same tidspunkt i Grunna ei feil periodisert føring av pensjon i 2008 er tala for sektorane ikkje direkte samanlignbare. Oppgitt forbruk i 2008 er noko lågare enn det som er reelt. Så langt vi vurderer det i dag vil driftsutgiftene bli mellom 5,0 og 8,0 mill. kr høgre enn budsjettert. Det er spesielt innan pleie- og omsorg at det vert meirforbruk. Vi har m.a. ikkje greidd å stenge alle institusjonsplassane på aktivitetssentert, og dermed ikkje greidd budsjettert spareeffekt. Også innan PU ser det ut til å bli meirforbruk. Elles har utgiftene til fosterheimsplasseringar auka. Her får BUT ekstra kostnader, men også fellesutgiftene på grunnskulen får auka kostnader, då mange av desse må ha ekstra assistentressurs på den skulen dei går. Skulane, som starta året med stort meirforbruk, ser ut til å klare å holde budsjettramma. Side 17

18 4. Investeringsbudsjett 2009 Det er gjort følgjande løvyvingar på investeringsbudsjett for 2009: KST 114/08 Investeringsbudsjett 2009 kr ,- KST 11/09 Vestnes ressurssenter, rehabilitering kr ,- KST 26/09 Brannstasjon med ambulansestasjon kr ,- KST 44/09 Tomrefjord idrettsbygg, ventillasj anl. auke kr ,- KST 48/09 Kjøpmannsgata, grunnarbeid kr ,- Kr ,- Status for dei einskilde investeringsprosjekt er som følgjer: Formål Løyving Status Tomrefjord idr bygg, ventilasjonsanl Arbeidet ferdig, anlegget klart til bruk Vestnes sjukeheim, bygningsm tiltak Det meste av arbeidet ferdig Gangveg Fiksdal Fekk ikkje statleg tilskott, ny søknad 2010 Vestneshallen, rehab gulvbelegg Ikkje i 2009, anna arb.må gjerast først Kjøp av grunn IKT Fortløpande innkjøp etter behov Utstyr sjukeheim/sentralkj/trygdeh Utstyr kjøpt Lærebøker Bøker kjøpt Opparbeiding industrifelt Vik ferdig, Gjermundnes under arbeid Tresfjord trygdeheim Arbeidet er no oppstarta Utbygging bustadfelt Kollen Aust Entreprenør valt, arbeid starta Brannstasjon Arbeidet starta, ferdig vår 2010 Kjøpmannsgata, grunnarbeid Arbeidet starter føst etter nyttår Vestnes ressurssenter, rehabilitering Arbeidet starta, ferdig til ferie Ved utgangen av oktober var det utgiftsført 15,3 mill. kr i investeringsrekneskapen. Årsak til at det ikkje er utgiftsført meir når budsjettet er på over 50,0 mill. kr er at dei 3 store investeringsprosjekta nyleg er oppstarta/ikkje starta og det er enno ikkje bokført så mykje kostnader. Vil nok komme meir før utgangen av året. Side 18

19 5. Tiltakspakke for ekstra vedlikehald I regjeringa sin tiltakspakke for m.a. å styrke sysselsettinga, som kom i slutten av januar, er det løyvd ekstra vedlikehaldsmidlar til kommunesektoren. Midlane skal brukast til tiltak som ikkje er med i budsjett 2009, og som raskt kan være med å auke sysselsetjinga. Det er ein klar føresetnad at midlane skal brukast, i alle fall arbeid oppstarta, i Vestnes kommune har fått ei ramme på kr ,-. Formannskapet godkjente i møte , sak 12/09 (nokre korrigeringar seinare), korleis midlane skulle brukast. Nedanfor følgjer ein oversikt over kva tiltak som vart prioritert, og status pr. i dag. Namn tiltak Status Fiksdal Skule, naudlys Ferdig Tomrefjord idrettshall, utbetr. Sikringssk Tilnærma ferdig Utsikten, taktekking/skifte taktro Ferdig Vestnes Sjukeheim, utbetring heis Ferdig Vestnes Rådhus, rep. Takhattar ikkje påbegynt Bakketun, taktekking Ferdig Solstua, rep. Tak/roteskadar Ferdig med det planlagte Kjøkkenbygg HH, lager tekn.ten. Tilnærma ferdig Strandbo HH, div. HMS-tiltak Ikkje ferdig Skogheim, ventillasjon Ferdig Gamle Myra, taktekking Ompr. Til Tresfjord skule Helland Skule, rep. Taklekkasje ungd.sk. Ferdig Skogen, utbetr. Gard. Pers.tilhøv. Ferdig planlagt Bekkefaret, taktekking Ferdig Gjennomgang komm.leikeapp. Påbegynt, ikkje fullført Sikre el-tavler, iflg. HMS-lister Tilnærma ferdig Tomrefjord idrettshall, ståldører Påbegynt, men ikkje fullført Oppigarden, fjerning dørtersklar Ikkje ferdig Kyrkjeleg Fellesråd Hegnesvegen, reasfaltering Sendt brev til oppsittarane Grøfterens og skogrydding langs vegar Lift til bruk i vedlikehaldsarbeid Ferdig Tresfjord skule, utskifting fasadeplater Tilnærma ferdig Ved utgangen av oktober er det utgiftsført 2,5 mill. kr som gjeld arbeid innanfor tiltakspakken. Meir vil bli bokført før året er slutt. Som ein ser er vi kommen langt med dei prosjekta som vart prioritert. Mange er ferdig og innan utgangen av året vil dei fleste være langt på veg ferdig. Vi vil nok ikkje ha problem med rapportering av bruken. Midlane er bruket eller tiltaka i alle fall oppstarta i løpet av Side 19

20 6. Inndekking av underskott 2008 Vi hadde eit underskott på 48,6 mill. kr i Kommunestyret vedtok i møte , sak KST 31/09, korleis underskottet skal inndekkast. Inndekkinga skal skje på følgjande måte: Dekkes av Sum År Bruk av fond 10, Momsref. brannstasj/ressurs. 5, Frå drifta 16, Auka verdi kraftfondet 17, ,7 Dei to første punkta dekker vi inn i 2009 og Det er budsjettert med 4,0 mill. kr inndekning over drifta i 2010 budsjettet. Og så må resten takast takast i 2011 og 2012 med 6,0 mill. kr kvart av åra (er innarbeidd i økonomiplanen). Som nemnt tidlegare i saka antyder vi eit driftsoverskott på 5,0 mill. kr i 2009, grunna god avkastning på kraftfondet. Det må brukast til å dekke inn delar av summen verdiauke kraftfondet. Klarer vi det vert det att 12,0 mill. kr til inndekking i Her må vi huske på at dette er verdiauke ut over det som er budsjettert som årleg avkastning (5,2 mill. kr). I snitt må vi ha avkastning på 9,2 mill. kr kvart år for å dekke budsjettert avkastning og inndekking av underskott. Det tilsvarar om lag 6,5 % avkastning. 7. Framlegg til budsjettendring Administrasjonssjefen vil med bakgrunn i dei vurderingar som er gjort ovanfor i saka gjere framlegg om følgjande budsjettendringar: Utgifter Inntekter Namn/formål Auke Redusert Auke Redusert Skatt- og rammeoverføring Tilskott ressurskr brukarar Avkastning kraftfond Inndekking underskott Pleie- og omsorg BUT Fellesutg grunnskule/bh Kulturskule Særutskrift til: Side 20

21 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: A40 Arkivsaksnr.: 2008/528 Saksbehandlar: Nils Øvstedal Dato: Finansiering av skuleturar Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Administrasjonssjefen vil råde kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 1. Skulane i Vestnes kan gjennomføre skuleturar etter retningslinene som er vedtekne i kommunestyresak 87/ Avtalefesta godtgjersle til lærarar og assistentar som deltek på skuleturen, skal belastast lønsbudsjettet til den aktuelle skulen. 3. Ein sum, tilsvarande avtalefesta godtgjersle og berekna utgifter til vikar i samband med avspasering, skal innbetalast til kommunen frå turkassa, og førast som inntekt for skulen i kommunerekneskapen. 4. Driftsleiaren kan godkjenne turen under føresetnad av at finansieringa er sikra. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Administrasjonssjefen viser til vedtak i kommunestyret , sak 87/2008. Kommunestyret sitt vedtak dannar retningsliner for gjennomføring av skuleturar i tråd med reglane i 2-15 i opplæringslova og rundskriv F frå Kunnskapsdepartementet. Av vedtaket går det fram at kommunen, det vil seie skulane, må dekke godtgjersle til lærarar og assistentar som deltek på skuleturar etter gjeldande regulativ. Resten av utgiftene kan dekkast av mellom anna frivillige, anonyme gåver. Administrasjonssjefen fann det deretter rett å orientere kommunestyret om skulane sine utgifter som følgje av kommunestyrevedtaket Dette blei gjort i eiga sak til kommunestyret , sak 23/2009. Under debatten i kommunestyret, blei det stilt spørsmål om kor vidt det var mogleg å finansiere godtgjersla til lærarar og assistentar på ein annan måte, slik at utgiftene til skulane blei redusert. Dette førte til at saka blei utsett av kommunestyret. Administrasjonssjefen drøfta vidare saksførebuing med representantane i DFU i møtet Det kom fram ønskje om dialogmøte mellom politikarar, Utdanningsforbundet og Side 21

22 administrasjonssjefen. Dialogmøtet blei avvikla Deltakarar: Marianne Frøland, Aud Sissel Suoranta, Nils Øvstedal og utdanningsforbundet ved Sindre Taklo og Paul Eidhammer. Drøftingstema på dialogmøtet: 1. Kan det forhandlast om ein lokal avtale som reduserer godtgjersla til medfølgjande lærarar og assistentar? 2. Kan innkomne gåver dekkje meirutgiftene til medfølgjande lærarar og assistentar? 3. Omfanget av avspaseringa og dermed vikarutgiftene. Sentral generell særavtale, SGS 1010, gjeldande i perioden , regulerer godtgjersla til undervisningspersonalet som følgjer elevar på leirskule og skuleturar også skuleturar til utlandet. I følgje denne sentrale avtalen mellom KS og Utdanningsforbundet, er det ikkje høve til å inngå lokale avtalar i perioden. Deltakarane på dialogmøtet tok dette til vitande, men blei deretter samde om å foreslå at turbudsjetta må ta høgde for at innkomne gåver og andre inntekter til turkassa skal kompensere for meirutgiftene til skulane. Driftsleiaren må vidare vurdere kor mange lærarar som må følgje med på turen ettersom dette får konsekvensar for vikarutgiftene ved avspasering. Vurdering: Administrasjonssjefen har undersøkt om finansiering av godtgjersle til undervisningspersonalet, slik deltakarane på dialogmøtet foreslår, kan godkjennast, og konkluderer slik: Turkassa /gåvene skal kompensere for dei ekstra utgiftene skulane får til medfølgjande undervisningspersonale (lærarar og assistentar). Godtgjersle og vikarutgifter må betalast av kommunen gjennom lønskontoret. Ein tilsvarande sum må innbetalast til kommunen og førast som inntekt/gåve for den aktuelle skulen i kommunerekneskapen. På denne måten oppfyller arbeidsgjevar avtaleverket utan at skulane får ekstra økonomisk belastning. Særutskrift til: - Skulane - FAU ved skulane Side 22

23 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/2538 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Reguleringsplan - gnr 57 bnr 13 - Nerås Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2009 Kommunestyret /2009 Administrasjonssjefen si innstilling 1. I medhald av Plan- og bygningslova (1985) 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Del av gnr 57 bnr 13 på Nerås med føresegner, begge revidert den Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Følgjande dokument vart framlagt for planutvalet: mail frå og svar til Oddny Lytomt brev frå Fortidsminneforeningen kopi av brev frå Naturvernforbundet i Vestnes til Riksantikvaren. Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Planutvalet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: 1. I medhald av Plan og bygningslova (1985) 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for Del av gnr 57 bnr 13 på Nerås med føresegner, begge revidert den Side 23

24 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Planutvalet vedtok den å legge forslag til privat reguleringsplan for del av gnr 57 bnr 13 på Nerås ut til offentleg ettersyn. Målsettinga med planen er å nytte ein del av bruket i reiselivssamanheng og såleis gje garden eit større inntektsgrunnlag. Frist for merknader til planarbeidet var sett til 25. juli og det er registrert 4 merknader innan fristen. I tillegg er det mottatt 2 merknader etter fristen. Den eine er rett nok datert 23. juli, men mottatt på rådhuset den 17. august. Den andre, frå Friluftsrådet, kom no i november. Vurdering av merknader: Naturvernforbundet i Vestnes meiner planforslaget vil føre til eit forsterka bebygd preg og at området i enda større grad blir privatisert, slik at området misser dei kvalitetane det har i dag og at fastbuande vil føle seg uvelkomne. Området, inkludert gravrøysene, har i dag god allmenn tilgang og er tilrettelagt med p-plass, leirplass og gapahuk. NVF meiner vidare det er uheldig med meir nedbygging av strandsona og uheldig at naust blir større enn tradisjonelt, med 2 etasjar, store vindauge, verandaer og innreiing til anna formål enn det tradisjonelle. Dei presiserer at det også er viktig å legge til rette for dei fastbuande og håper det både blir vanskelegare å få byggeløyve i strandsona og at det vert sett strengare krav til utsjånad og kvar det kan byggast. Kommentar: Adm.sjefen meiner at vi ved tilrettelegging for turisme må tole eit forsterka bebygd preg og at området også vert nytta av andre enn dei fastbuande. Tilgangen til området blir ikkje svekka med desse planane og det bør ikkje vere nokon grunn til å føle seg uvelkomen om det blir fleire brukarar av området. Den aktuelle strandsona er alt prega av inngrep og av mange naust i 2 etasjar. Til dømes har naustrekka på naboeigedomen ved Storvika småbåthamn slik karakter. Tradisjonelt har det nok i Vestnes vore bygd mange naust og sjøbuer med to etasjar. Smånaust med inntil m 2 representerer såleis berre ein del av tradisjonen. Med åra har bruken av mange naust og sjøhus endra seg, der det ikkje lenger er fiskarbonden sine behov som er førande. I våre dagar er det ofte fritidsformål som dominerer, ved at mange ønsker å ha ein stad ved sjøen eller har ønske om utleie/turisme som del av eit næringsgrunnlag. Dette kan skape press på strandsona, som både er ein avgrensa ressurs og som representerer ein stor verdi for allmenta i form av rekreasjon, urørt natur, biologisk mangfald etc. Dermed blir det ei utfordring for fellesskapet å styre utviklinga og bruken av strandsona slik at desse viktige verdiane blir ivaretatt også for framtidige generasjonar, samtidig som det vert tilrettelagt for vidare busetting og utvikling. Møre og Romsdal Fylke reiser motsegn mot planen på 3 punkt. Dei meiner at området B1 må regulerast til landbruk, at grensa mellom landbruk og oppstillingsplass for bobilar må trekkast nærare sjøen og at 4-2 i føresegnene må endrast slik at det berre blir gitt høve tiltradisjonelle naust med maks storleik 35 m 2. Vidare minner dei om at resultatet av dei arkeologiske registreringane vil avgjere kor stort området for bevaring blir. Kommentar: Adm.sjefen meiner i utgangspunktet at B1 må aksepterast. I kommuneplanens arealdel ligg B1 i LNF-sona, der spreidd bustadbygging kan tillatast. Av omsyn til konseptet med turisme og med tanke på eksisterande bygg i begge retningar langs fjøra, vil det vere lite tenleg å forlange 4-2 endra slik Fylket krev. Adm.sjefen meiner også det er feil å tvihalde på arealet mellom B1 og området for turistanlegg ved sjøen som landbruksområde. Det må kunne aksepterast at dette blir tatt i bruk til anna næring, utan at nasjonal målsetting om halvering av omdisponering av dyrkbar jord vert svekka av den grunn. Tiltakshavar har likevel vald å justere planforslaget, slik at dette landbruksarealet blir verande og utvida ned mot sjøen, på bekostning av området for turistanlegg. På denne bakgrunn vart det halde eit drøftingsmøte med Fylket for å sjå om det var muleg å kome fram til ei løysing som fjerna motsegna. I brev av trekker Side 24

25 såleis Fylket motsegna tilbake, etter ei totalvurdering og på visse vilkår: P-plassen må flyttast frå verneområdet for kulturminne til området for turistanlegg. Verneområdet må utvidast mot aust og registrerte gravrøyser på naboeigedom i aust må markerast på plankartet. Vidare må føresegnene for verneområdet gjerast tydelegare. Planforslaget er justert i samsvar med dette. Statens vegvesen gjer merksam på at frisiktsone mot fylkesvegen primært skal visast på plankartet eller sekundært ved at den er omtalt i reguleringsføresegnene Kommentar: Planforslaget er justert i samsvar med merknaden. Monika Solevågseide syns det er uheldig med bygging og andre tiltak i dette området og viser til det generelle forbodet mot tiltak i 100-metersbeltet, fare for auka slitasje på freda kulturminne (gravrøysene), at området ligg i LNF-sona i kommuneplanens arealdel og vegtilkomsten langs fylkesvegen er for dårleg. Ho meiner tiltaket vil verke negativt for dei fastbuande og naturen på Nerås pga støy, uro, auka trafikk, privatisering etc. Kommentar: Adm.sjefen meiner det er fornuftig med ei planmessig utvikling i dette området, som er prega av fleire utbyggingstiltak frå før. Forbodet mot bygging i 100-metersbeltet skal handhevast med fornuft og treng ikkje vere like restriktivt langs våre strender som i folkerike pressområde. I vår kommune kan det vere vel så viktig å legge til rette for næringsutvikling knytt til reiseliv og turisme, der nærleik til sjøen ofte er eit vesentleg element. Vegtilkomsten til planområdet er god. Sjølv om fylkesvegen er relativt smal, må den reknast som ei lavt trafikkert strekning. Når det gjeld kulturminna, er det nok mange stader som vil oppleve meir trafikk og slitasje enn desse. Adm.sjefen vurderer ikkje dette som eit problem og viser også til at kulturavdelinga på Fylket no har akseptert den justerte planen. Dersom vi ønsker busetting og utvikling i bygdene våre også i framtida, må vi tole den aktiviteten som følgjer med. I eit større perspektiv vil adm.sjefen presisere at innbyggarane i Vestnes kommune har god tilgang til rekreasjonsområde både ved fjord og fjell. Hilde Misund er i mot bygging av 2 nye fritidshus i strandsona og frykter økt press på sin eigedom gnr 57 bnr 8 som følgje av desse planane. Kommentar: Adm.sjefen meiner dei 2 bygga i fjøra kan aksepterast både fordi det er ein vesentleg del av det omsøkte konseptet og at strandsona generelt er svært prega av inngrep frå før også med naustbygningar med liknande karakter. Etter adm.sjefen si vurdering vil ikkje eventuelt auka press på naboeigedomen ha sin årsak i turistanlegget, men heller det faktum at eigedomen er delvis utbygd frå før, at den ligg attraktivt til og kan gjere seg nytte av eksisterande grunnlagsinvesteringar. Friluftsrådet for Ålesund og omland ønsker at strandområdet nedanfor hyttene/nausta blir lagt ut til friområde/badeplass saman med ein tilkomst/sti i bakkant av hyttene/nausta. Kommentar: I revidert planforslag er det vist tursti i bakkant av naust på område T1. Oppsummering: Plan og føresegner er justert i samsvar med dei vilkåra Fylket har sett for å trekke motsegna. Frisiktsone er lagt inn, slik Statens vegvesen har tilrådd. Vidare er det vist tursti over område T1, slik Friluftsrådet foreslår. Endringane er ikkje av ein slik karakter at planforslaget må leggast ut til nytt offentleg ettersyn. Ettersom planen var utlagt til offentleg ettersyn før 1. juli 2009, skal den behandlast etter den gamle Plan- og bygningslova (1985) Det ligg no til rette for at reguleringsplanen kan leggast fram for planutval og kommunestyre til eigengodkjenning. Særutskrift til: Etter adresseliste Side 25

26 Vedlegg: 1 Reguleringsplan - gnr 57 bnr 13 - Revidert reguleringsføresegner 2 Reguleringsplan - gnr 57 bnr 13 - Reviderte reguleringsplan 3 Mail frå MRFylke Vurdering av plankart og reg.føresegner m.o.t. kulturminna 4 Møre og Romsdal Fylke - vurdering av nytt planforslag - trekking av motsegn 5 MRFylke - Skisse datert over ønska endringar i plankartet 6 MRFylke - vidare saksgang i samband med vår motsegn - kopi av brev til JOB ing 7 Tiltakshavar - Kommentar til innspela etter offentlig ettersyn 8 JOBing - Vurdering av motsegner 9 Vedlegg JOBing - Revidert planforslag etter vurdering av motsegner 10 Hilde Misund - Innspel til reguleringsplan for gnr 57 bnr 13 på Nerås 11 Monika Solevågseide - Innspel til reguleringsplan for gnr 57 bnr 13 på Nerås 12 Vedlegg 1 - Hyttebygging 13 Vedlegg 2 - Naust nr 1 14 Vedlegg 3 - Naust nr 2 15 Vedlegg 4 - Naust nr 3 16 Vedlegg 5 - Naust nr 3 (Fylket) 17 Vedlegg 6 - Skjøtselsplan 18 Vedlegg 7 - Midlar Kulturstyret 19 Vedlegg 8 - Midlar Fylket 20 Vedlegg 9 - Innspel til kommuneplan 21 Møre og Romsdal Fylke - Fråsegn ved offentleg ettersyn - motsegn 22 Statens Vegvesen - Merknad til reguleringsplan 23 Naturvernforbundet avd. Vestnes - Innspel til reguleringsplan 24 Friluftsrådet for Ålesund og omland: Innspel til reguleringsplanen Side 26

27 TEGNFORKLARING Pbl 25 Reguleringsformål Byggeområde - pbl 25,1.ledd nr. 1 X Småhusbebyggelse, BYA = 20% Næringsareal/turistanlegg Landbruksområde - pbl 25,1.ledd nr. 2 Landbruksareal Off. trafikkområde - pbl 25,1.ledd nr. 3 Kjøreveg Annan veggrunn Spesialområde - pbl 25,1.ledd nr. 6 Friluftsområde på land Friluftsområde i sjø Bevaringsområde - automatisk freda kulturminne X Privat veg Side 27 Frisiktsone Fellesområde - pbl 25,1.ledd nr. 7 Felles avkøyrsle Kombinertområde - pbl 25, 2.ledd Næring/turistanlegg og bustader Linjesymbol Plangrense Formålsgrense Senterlinje Byggegrense Målestokk 1:1000 Tursti X Rev. 02, jfr. brev datert frå Møre og Romsdal fylke Rev Forslag, teikn. nr Saksbehandling etter plan- og bygningslova 1. gongs behandling i det faste planutvalet Offentleg ettersyn 2. gongs behandling i det faste planutvalet Reguleringsplan for Del av gnr. 57 bnr. 13 på Nerås Y Y Y Y Plan utarbeidet av: Ing. JosteinBø Kråkvika 6390 Vestnes Teikning.nr: 1

28 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 57 BNR. 13 PÅ NERÅS, I VESTNES KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER Rev Datert Generelt Desse føresegnene gjeld regulert område som er vist på plankart revidert Planen er vedtatt i Vestnes kommunestyre i samsvar med planog bygningslova 27-2 nr. 1 den 2 Reguleringsformål etter plan- og bygningslova 25. Pbl 25 nr 1 Byggeområde Frittliggande småhusbebyggelse Næringsareal/turistanlegg Pbl 25 nr. 2 Landbruksområde Pbl 25 nr. 3 Offentleg trafikkområde Køyreveg Annan veggrunn Pbl 25 nr. 6 Spesialområde Friluftsområde i sjø Friluftsområde på land Bevaringsområde automatisk freda kulturminne Privat veg Frisiktssone Pbl 25 nr. 7 Fellesområde Felles avkøyrsle Pbl 25 andre ledd, kombinerte formål Næringsareal/turistanlegg og bustadføremål 3 Fellesføresegner 3-1 Intensjon Reguleringsplanen skal legge til rette for tilrettelegging for omdisponering av landbruksareal til næringsverksemd/ turistformål. 3-2 Søknader Plan- og bygningslova med tilhøyrande forskrifter gjeld fullt ut for alle tiltak innanfor planområdet. Ved byggesøknader skal det gå fram plassering av alle aktuelle bygningar og anlegg, sjølv om søknaden ikkje omfattar alle. Likeeins skal veg og biloppstillingsplassar visast. 3-3 Avvik og unnatak Avvik og unnatak frå plankart og føresegner skal som hovudregel behandlast som reguleringsendring. Det faste utvalet for plansaker i kommunen kan, når konsekvensane av ei endring er svært avgrensa, vedta denne som mindre vesentleg, jfr. pbl Når særlege grunnar ligg føre, kan det faste utvalet for plansaker gje dispensasjon frå reguleringsplanen, jfr. pbl 7. Side 28 1 av 3

29 4 Byggeområde 4-1 Frittliggande småhus Utnyttingsgraden er definert som bebygd areal i prosent av tomta sitt areal, BYA, og er sett til BYA = 20 %. Denne skal bereknast i samsvar med vegleiaren Grad av utnytting, utg. 2007, men eksl. parkeringsareal. Avkøyrsle skal etablerast i samsvar med plankartet. Byggehøgde er avgrensa i samsvar med plan- og bygningslova 70 pkt. 1. Det skal settast av min. ein garasjeplass og ein ekstra biloppstillingsplass pr. bueining. Garasje kan førast opp med største gesimshøgde på 3,0 m og mønehøgde på 5,0 m. 4-2 Næringsareal/turistanlegg Innanfor områda og innanfor viste byggegrenser kan det førast opp bygningar og etablerast anlegg knytta til turistanlegg. Turistanlegget skal bestå av oppstillingsplassar for bubilar og campingvogner utan spikartelt, servicebygg/fellesbygg, og bygningar for naust og utleige. Byggegrensene regulerer ikkje opparbeiding av interne tilførselsvegar frå Sjøvegen. Fellesbygg skal førast opp med byggehøgder avgrensa i samsvar med plan- og bygningslova 70 pkt. 1. Kombinerte naust-utleigebygg eksisterande + 2 nye kan førast opp med BYA (bebygd areal) avgrensa til 40 m 2. Største bygningsbreidde 5,0 m. Bygning skal ha saltak med gavlvegg mot sjøen. Høgde frå dørstokk naustdør til topp møne mot sjøen skal avgrensast til 8,0 m. Takvinkel skal vere mellom 35 og 40 grader. Gjennom område T1 kan det opparbeidast ein tursti, som er open for alle. 5 Offentleg trafikkareal 5-1 Køyreveg Dette gjeld eksisterande fylkesveg Fv162 med tilhøyrande sideareal. Regulert vegareal er 2 x 1,75 m pluss 1,25 m sideareal (annan veggrunn) på kvar side. 6 Spesialområde 6-1 Friluftsområde i sjø Bruken av området skal kunne skje i samsvar med kommuneplanens bestemmelsar for natur-, ferdsels- og friluftsområde i sjø. 6-2 Friluftsområde på land/ bevaringsområde - automatisk freda kulturminne Friluftsområde på land ligg innanfor bevaringsområde som omfattar registerte fornminne/gravrøyser og sikringsareal rundt. Side 29 2 av 3

30 Skjøtselen av området skal skje i samråd med fylkesarkeologen, med målsetting om å oppretthalde vegetasjon og ta vare på og framheve fornminne/gravrøyser. Alle tiltak innanfor området skal godkjennast av antikvariske mynde i Møre og Romsdal fylke. Det kan etablerast skilting og andre innretningar som fremjar bruken av området og formidling av historia. Innanfor området er der i dag eit nærmiljøanlegg som omfattar gapahukar, grillplass og bord. Dette området er avgrensa med byggegrenser på plankartet, og kan med omsyn på kulturminne ikkje utvidast. 6-2 Privat veg Privat veg er eksisterande veg frå Fv 162 og ned til sjøen. Denne skal kunne nyttast av småbåthamna, nausteigara og ålmenta som i dag, i tillegg til å vere tilkomstveg til turistanlegg. 6-3 Frisiktssone Innanfor frisiktssone kan det ikkje plasserast innretningar, konstruksjonar eller vegetasjon som er høgare enn 0,5 m over planum mellom dei to tilstøytande vegane. 7 Fellesområde 7-1 Felles avkøyrsle Denne skal vere felles frå privat veg til område regulert til kombinert formål (næring/bustad) og bustadarealet B1. 8 Kombinert formål 8-1 Næring bustad Dette gjeld det gamle tunet på garden. Eksisterande bygningar kan omdisponerast/ombyggast for å nyttast i tilknyting til næringsverksemda/turistanlegget. Bygningane kan erstattast eller det kan førast opp nye bygningar med same formål. Bygningane kan også nyttast som reine bustader. Bygningshøgder for nye bygningar skal avgrensast i samsvar med plan- og bygningslova 70 pkt. 1. Vestnes,.. ordførar Side 30 3 av 3

31 Page 1 of 3 Hei Kartet ser greit ut men vi ønsker at dere bruker benevnelsen: Bevaringsområde - automatisk freda kulturminne Dette må rettes opp både i kartet og tegnforklaringa samt i føresegnene. mvh *************************************************************** Kjersti Dahl arkeolog Kulturavdelinga Møre og Romsdal Fylke tlf: Mob: Videresendt av Kjersti Dahl/MRFYLKE den : Bjørn Ringstad/MRFYLKE Til Kjersti Dahl/MRFYLKE@MRFYLKE :52 cc Emne Vs: Reg.plan g/bnr. 57/13 - Utarbeidelse av endelig plankart og reg.bestemmelser Denne kom inn nå. Kan du sjekke om kartet stemmer? Det ser greit ut så langt jeg kan se, men det bør under symbol/ets. kanskjke stå "freda kulkturminne!" og ikke bare "kulturminne." Bjørn Videresendt av Bjørn Ringstad/MRFYLKE den : "Jan Rune Jacobsen" <jan.rune.jacobsen@vestnes.kommune.no> :35 To Bjørn Ringstad <Bjorn.Ringstad@mrfylke.no> cc Subject VS: Reg.plan g/bnr. 57/13 - Utarbeidelse av endelig plankart og reg.bestemmelser Hei! Ber om en kjapp tilbakemelding på at plan og føresegner er justert i samsvar med merknadane frå deg. Så langt vi kan sjå, ser dette greit ut - og heilt i samsvar med din "kladd" datert Saka hastar om vi skal få den med til siste møte i Planutval og Kommunestyre dette året. Gjer merksam på at vedlagte reviderte plankart har feil revisjonsdato i tittelfeltet. Skal openbart vere og ikkje Tiltakshavar har lova å rette opp dette i lpet av helga, sli at vi kan gjere saksbehandlinga ferdig på mandag. mvh file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2009\11\16\33419.html Side