2 i 1. etter Hydro. Side 6

Transkript

1 2 i 1 Vend om for mer lokalt lesestoff i Vi Bygger Nytt NR.02 APRIL 2010 Ny framtid etter Hydro Prosessen etter nedstengingen av Søderberg-anlegget på Hydro Aluminium Karmøy har gitt mange av de som ble rammet en ny framtid. Irene Våge (bildet) er en av dem. Nå er hun restaurantsjef på To Glass. Side 6 Foto: Ingeborg Hald

2 Haugesund Scandic Haugesund åpner 26.februar Hotellet har en sentral beliggenhet og ligger i hjertet av byen. Nå kan du bo hos oss på prøve-bo pris for bare Kr Tilbudet gjelder for overnatting i perioden 1. mars 30. april. Prisen gjelder standard enkeltrom per døgn og du betaler kun 200,- kr ekstra for dobbeltrom. Ved bestilling på nett benytter du koden OPE for å få rabatten. Fra vårt hotell har du kort avstand til alt hva denne vakre Vestlandsbyen har å tilby. Den storslagne naturen og den sjarmerende byen gir dessuten muligheter for opplevelser også utenfor møterommet. Med skreddersydde arrangementer, omsorg i selv den minste detalj og det siste innen møteteknologi, gir vi deg de beste forutsetningene for vellykkede møter. For en begrenset periode tilbyr vi dagpakker til kun kr per person. Prisen gjelder for bestillinger innen 30.juni 2010 og hvor møtet avholdes innen utgangen av I Scandics dagpakke er alt inkludert! Møtelokale med standard teknisk utstyr LCD-projektor Internettilgang i møterom og fellesområder Kaffe, te, isvann og tørket frukt utenfor møtelokalet Pausebuffet på formiddagen Lunsjbuffet med Soup & Deli forrettsbuffet, inkludert drikke og kaffe/te Taste break pausebuffet på ettermiddagen Ring oss på for bestilling i dag! Velkommen til oss! Les mer om Scandic Haugesund på scandichotels.no/haugesund Scandic Haugesund Kirkegaten 166, 5525 Haugesund, Telefon: , scandichotels.no/haugesund HAUGESUND Gjelder et begrenset antall rom/møterom.

3 Innhold: 4 Region i utvikling 8 Tilbake til båtbyggeryrket 11 Vår frelsers kirke i telt 16 Vikingdrømmen realiseres 22 Oppdrett presses mot kysten 26 Jobbfrukt til Inge Clausen 30 Haugalandet til ett rike 32 Imenco åpner i Grinde 33 Personlig merkevarebygging nyttig 35 Færre ledige i regionen 37 Båtsalg for over 20 millioner 43 Barnehager er milliardbutikk 47 Kjempekontrakt til Vassbakk og Stol 6 Etter Søderberg 12 Tilbake til sauene 38 Mannen bak Byen vår Kopervik Ansvarlig redaktør Egil Severeide Karmøys alenegang Nok en gang skal Karmøy gå sin egen vei. Når skal Kjell Arvid Svendsen og hans kompanjonger innse at Karmøys alenegang er en bremse for regional utvikling? For en del år siden valgte Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira å slå sammen det offentlige næringsutviklingsapparatet i et felles selskap, Haugaland Vekst. Siden er Vindafjord kommet med som assosiert medlem. Karmøy har valgt å stå utenfor. For ett år siden ble Karmøy på ny invitert inn i samarbeidet. Kommunen har ikke en gang svart på henvendelsen. I disse dager er Haugaland Vekst i gang med å lage strategiske næringsplaner for de enkelte kommunene. Sentralt i dette arbeidet er å samle bedrifter i samme bransje for å se på felles utfordringer over kommunegrensene. Regionale, bransjevise utfordringer som så brytes ned på kommunenivå. Karmøy har valgt en annen modell, som utelukkende er forbeholdt kommunens egne bedrifter. Heldigvis har Haugaland Vekst vært raus nok til også å invitere Karmøy-bedrifter til sine møter. Under oppstartsmøtet i Karmøy oppfordret flere næringslivsaktører til samarbeid over kommunegrensene. Det er signaler Kjell Arvid Svendsen må ta på alvor. Jeg har i mange sammenhenger talt varmt for at Karmøy må inn i et mer forpliktende, regionalt samarbeid. Nå shopper Karmøy tjenester uten å bidra til byggingen av et sterkt, regionalt fundament. Som regionens største kommune burde det vært helt motsatt. Det burde selvsagt vært Karmøy-ordføreren som, i tråd med historiske tradisjoner, skulle stått for samlingen av Haugalandet. Regionen trenger Karmøy. Men vi er redd timeglasset er i ferd med å renne ut. De andre kommunene kan ikke vente lenger. Jeg registrerer en økende utålmodighet. Vi har mye arbeid å gjøre før Rogfast-snora klippes i Vil ikke Karmøy være med, må Haugesund ta ansvar og lede prosessen. Så får Karmøys alenegang være kommunens eget problem. Så enkelt og så vanskelig er det. Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no Prosjektleder: Harald Rasmussen: harald@dhr.no Redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no Grafisk design: Stian Ferkingstad: stian@dhr.no Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Utkommer månedlig: Opplag Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: Hjemmeside: ISSN: Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Cert no. SW-COC JOBB & NÆRING 3

4 Visjoner for region i utvikling Haugalandet 2020 var den røde tråd gjennom årets Haugalandskonferanse. Det manglet ikke på visjoner hos de lokale foredragsholderne. Her er et knippe av dem: Nasjonalt filmsenter i Haugesund Norges 3. største konferanseby/konferansesenter på Steinsfjellet Vikingland: Homeland of the Viking Kings Draken Harald Hårfagre: Internasjonalt varemerke Helganes: Vestlandets lavprisflyplass Garpaskjær: Nasjonalt kompetansesenter for vind/subsea Gismarvik: SørVestlandets industrihub Hydro Karmøy: K6- verdens første CO2- frie metallverk Haugalandet: Norges maritime hovedstad/sterk knoppskyting ResQ: Nasjonalt simulatorsenter Universitetsby m/maritime Academy Logistikksentre: Husøy og Aksdal Langt færre og sterkere kommuner i vår region. Sterkt samhold mellom de kommunene vi har. Klar posisjon som den sentrale regionen på Vestlandet. Den store byen Haugesund samhandler tett og tillitsfullt med resten av regionen. By og land hand i hand! Færre rådhus, men langt flere kommunale servicekontor i bygder og grender. Lokal kontroll med viktige samfunnsfunksjoner. Sterk identitet både lokalt og i Haugesundregionen! - Meningen med denne workshop en var å løfte blikket og få fram tanker om hva vi må gjøre for å utvikle oss som en livskraftig region på Sørvestlandet, sier adm.dir. Egil Severeide i HN. - Ideene som ble sådd på den konferansen vil bli tatt med i de forskjellige planprosessene som nå er på gang og foredlet i de enkelte bedrifter og organisasjoner. Vi kommer til å følge utviklingen nøye og se hvordan det går med de ulike prosjektene som nå er løftet fram. Vi går noen spennende år i møte, sier Severeide. 4 JOBB & NÆRING

5 Strålende evaluering av Haugalands-konferansen Evalueringen av årets Haugalandskonferanse viser toppscore både når det gjelder valg av tema og innfridde forventninger til konferansen. Professor Sjur Dagestad fikk høyest score av foredragsholderne, tett fulgt av svenske Putte Svensson. Om lag halvparten av de 362 deltakerne på årets konferanse svarte på evalueringsskjemaet. Her er noen av konklusjonene: 99,3 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om hva de synes om valg av tema på årets konferanse. 97 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om forventningene til dagen ble innfridd. 94,6 prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om de fornøyd med forhåndsinformasjonen om konferansen prosent av deltakerne svarer meget bra eller bra på spørsmålet om hva de synes om ordningen med stands/utstillingsplasser på konferansen. 9 av 10 deltakere kan tenke seg å delta på neste års konferanse 22 % av deltakerne som svarte hadde ikke vært på Haugalandskonferansen tidligere. Av foredragsholderne var det oppfinneren, tusenkunstneren og professoren fra Hedmark, Sjur Dagestad, som begeistret flest. Hele 95 prosent av deltakerne gav karakteren meget bra på hans foredrag om innovasjon og nytenkning. Putte Svensson, mannen som forvandlet lille Hultfred til Sveriges Rock City, klarte også å fenge forsamlingen. 88,4 prosent syntes hans opptreden var meget bra. Ellers svarte 95 prosent av deltakerne at de var meget bra eller bra fornøyd med den lokale seksjonen Haugalandet Dette er all time high. Det skal noe til for å toppe denne scoren, sier adm.dir. Egil Severeide i HN. Haugalandskonferansen er blitt en klassiker, som alle må være med på. Men forventningene er høye, og vi må virkelig legge oss i selen for å klare å matche årets konferanse i Interessen er stor, over 70 personer har allerede forhåndspåmeldt seg til Haugalandskonferansen neste år, sier HNdirektøren, som også vil gi honnør til årets møteleder, Marit Synnøve Vea. - Vi hadde ingen egen evauleringsbolk på møteledelse, men vi har fått mange tilbakemeldinger på at Marit Synnøve gjorde en strålende jobb med å binde denne konferansen sammen. Tre av fire deltakere syntes det var meget bra eller bra å høre på forfatter Anne B. Ragdes beretning om sitt forfatterskap. Professor Sjur Dagestads åpningsforedrag Når hodet er fullt av gamle tanker slo virkelig an blant publikum på Haugalandskonferansen. JOBB & NÆRING 5

6 Nedbemanningsprosessen har vært smertefull, men nå er det færre enn 20 av de 338 som ble overtallige på Hydro Aluminium Karmøy det ikke er funnet en løsning for. Bildet viser prosjektleder Otto Brandal (t.v.), konsulent Torhild Kalstø og kommunikasjonssjef Svein Erik Wiksnes foran Søderberghallene. Av 338 overtallige etter Søderberg: Ni av ti saker løst Nedstengingen av Søderberg for 13 måneder siden førte til et behov for å redusere bemanningen med 338 personer i Metallverket ved Hydro Aluminium Karmøy.Til nå har 95 prosent av de overtallige funnet en løsning. De fleste av dem har fått seg ny jobb mens andre har begynt på utdanning. - Det er nå ca 60 personer som vi ikke har funnet løsning for. Ca 40 av disse arbeider i ulike vikariater ved fabrikken. Det er prosjektleder Otto Brandal i Hydro, som styrer nedbemanningsprosessen Karmøy Metallverk (KMV) Omstilling, som sier dette til Jobb og Næring. Sammen med kommunikasjonssjef Svein Erik Wiksnes ved Hydro Aluminium Karmøy forteller han om en tøff prosess. - Det har ikke bare rammet de mister jobben. Det har rammet alle i metallverket som måtte se gode kolleger gå. Det ble innført en helt ny organisasjonsplan hvor kompetanse og ansiennitet avgjorde hvem som måtte slutte. Folk fra Søderberghallene som har vært på Hydro lenge skal fortsette, mens medarbeidere i prebake som hadde kortere ansiennitet må gå, sier Wiksnes, som forteller at samarbeidet med de tillitsvalgte har vært viktig for at bedriften har kommet gjennom prosessen på en så god måte. Formidabelt opplæringsbehov - Den nye organisasjonsplanen fører til at 6 JOBB & NÆRING

7 svært mange er omplassert til andre jobber. Dermed har bedriften stått overfor en formidabel opplæringsoppgave. Folk som kommer fra Søderberghallene til andre enheter blir lært opp av kolleger de skal overta jobben etter. Jeg beundrer de som på en slik profesjonell måte legger seg i selen og lærer opp kolleger slik at de skal overta jobben deres, sier Wiksnes. Selv om prosessen har vært tøff, begynner den nye organisasjonen å sette seg. Etter at det store aluminiumsverket i Qatar ble satt i drift i midten av april, kommer de første av dem som har vært med på byggingen der hjem i disse dager. Hvor lenge den enkelte skal være der varierer, men de vil komme i løpet av dette året og Ulike tiltak Det er et omfattende omstillingsprogram Hydro gjennomfører. Ved tidligere omstillingsprosesser har antallet som har blitt berørt vært mye lavere, slik at det har latt seg gjøre å unngå oppsigelser. Alle som må slutte har fått etterlønn. Den har de krav på uansett om de klarer å skaffe seg ny jobb med en gang. - I tillegg har vi en garantilønn i noen måneder til de som ikke har greid å skaffe seg ny jobb. I individuelle handlingsplaner ser man på hva som skal til for at hver enkelt av de som skal slutte kan få seg ny jobb. Her har ulike løsninger blitt valgt, som for eksempel dekning av kursutgifter eller lønn fra Hydro for jobb i annen virksomhet i en oppstartsperiode. Tekst og foto: Odd-Atle Urvik Etter Søderberg Mange møtearenaer - En av årsakene til at prosessen på Hydro Aluminium Karmøy har gått såpass godt er at den er kjørt lokalt av den lokale ledelsen. Gjennom å etablere en rekke treffpunkter og møtearenaer mellom ledelse tillitsvalgte og den enkelte, har informasjonskanalene blitt gode. Folk har hatt mulighet til å komme for å få informasjon, men også gi uttrykk for det de føler. Åpenhet om beslutninger og mulighet for ansatte og tillitsvalgte til å uttrykke egne synspunkter og komme med spørsmål under omstillingsfasen, er viktige momenter som har ført til gode løsninger, sier Wiksnes. Det var i november 2008 daværende konsernsjef Eivind Reiten i Hydro varslet at det gamle Søderberg-anlegget ikke ville bli drevet fram til utgangen av 2009, men bli stengt så snart som mulig. Samtidig var verden rammet av finanskrisen, og det var derfor klart at det ikke ville bli investert i ny metallproduksjon for å erstatte Søderberg. Dermed var det duket for den største nedbemanningsprosessen i aluminiumsverkets historie. Det ordner seg for de fleste Arbeidsmarkedet på Haugalandet ser ut til å gi svært mange av de som rammes av innskrenkninger og oppsigelser nytt arbeid. En undersøkelse Jobb & Næring har utført viser at svært mange av de som mister jobben etter Hydros nedstenging av Søderberg-anlegget på Karmøy, Norturas nedlegging av produksjonen på Norheim, og konkursen på Karmsund Maritime, finner løsninger. Både Hydro Aluminium og Nortura har omfattende programmer for å hjelpe de som blir overtallige. Mange får hjelp til kurs og videre utdannelse for å skape en ny framtid. Av de 338 som ble overtallige på Hydro Aluminium Karmøy er det funnet løsning for de aller fleste ved utgangen av april. Den største gruppen har fått nytt arbeid, mens andre har fått ulike ordninger for å gjøre omstillingen lettere. For noen gjelder det tilbud om utdanning eller kurs, andre har fått hjelp til å etablere egen virksomhet, mens atter andre har fått ulike pakker. Nedleggelsen av kjøttproduksjonen på Norturas anlegg på Norheim rammer 118 ansatte. Halvannen måned før produksjonen stanses var det 45 personer det ikke var noen løsning for, opplyser fabrikksjef Ivar Tørresdal til Jobb & Næring. Hvordan det er gått for de ansatte på Karmsund Maritime har vi ikke fått konkrete tall på. Men i NAV opplyser de at svært mange av de som ble ledige ved konkursen har fått seg jobb nokså raskt. Forklaringen er at de fleste av de konkursrammede fra Karmsund Maritime er fagarbeidere i yrker hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft her i distriktet. JOBB & NÆRING 7

8 Etter Søderberg Da Søderberg-anlegget ble stengt gikk Tore Lothe Eriksen tilbake til båtbyggeryrket sitt. Tilbake til båtbyggeryrket Tore Lothe Eriksen hadde jobbet sju år på Søderberg da anlegget ble stengt ned fredag 13.mars i fjor. Men egentlig er 36-åringen trebåtbygger av yrke, og hadde tidligere drevet eget båtbyggerverkssted på Risøy i Haugesund. Tekst og foto: Ingeborg Kringeland Hald - Det var helt tilfeldig at jeg endte opp på Hydro, sier han og forteller at det var friperiodene og god lønn som gjorde at han i etableringsfasen med små barn søkte dit. I dag er barna fem, ti og tolv år gamle og kona Anna Kathrina Myklebust jobber på Rossabø Skole. Når oppsigelsen på Søderberg kom midt i den verste finanskrisa var han klar for å gå tilbake til båtbyggeryrket. - Det var ikke vanskelig for meg å gå tilbake til mitt gamle yrke, forklarer han som også gjerne tar restaureringsjobber av gamle hus. - På Søderberg fikk alle som trengte det hjelp til å søke andre jobber. Jeg fikk sluttpakken min utbetalt i en engang siden jeg skulle starte egen bedrift. Han fant lokale på Bakarøy i Haugesund, riktignok er det midlertidig, en gang i fremtiden skal det rives for å gi plass til flere leilighetsbygg, men akkurat nå duger det. I lokalet står tre båter. En femti år gammel 20 fots With har fått nytt dekk, og står klar til levering. En gammel loddebåt, kanskje fra mellomkrigstiden er også snart klar for levering. En av Knutsen-arvingene fant båten på Vibrandsøy, og ville gjerne ta vare på den. Nå er alt oppi nytt, inkludert Volvo-Penta motoren. Den siste båten heter Lars, og er en større og nyere versjon av loddebåtene som ble brukt til å finne sild under sildefiske. Det er Leirung Kystlag i Nedstrand som eier denne båten, som har fått skiftet ut noen bord i skroget og fått nytt dekk. - Jeg savner ikke selve jobben på Søderberg, men jeg savner gode kollegaer og det gode miljøet, forteller Tore Lothe Eriksen. - Jeg liker å jobbe alene også. Det å være båtbygger er et veldig sesongbetont yrke. Jeg må regne med å måtte ta andre jobber vinterstid. For tiden har jeg dessuten leid meg selv ut som snekker i forbindelse med rehabiliteringen av et gammelt sjøhus her på Bakarøy. Båtbyggerjobben må jeg ta inni mellom. Det kommer flere henvendelser om dagen fra folk som har et eller annet de trenger hjelp til på trebåten sin, men ordrebøkene mine er fulle. 8 JOBB & NÆRING

9 Trives i ny jobb Tekst og foto: Ingeborg Kringeland Hald Etter Søderberg 23 år gamle Irene Våge har fått prøve forskjellige yrker. Hun var reiseleder i Tyrkia da moren som jobber på Hydro, ringte og spurte om hun ville søke jobb på trådmaskinen der. Hun slo til, og ble der i to år inntil elektrolysecellene i Søderberghallene ble stanset. Da også de ansatte med kortest fartstid på Hydro måtte gå, tok eventyrlysten henne med ut til sjøs, før bølgene skylte henne på land igjen på restauranten To Glass i Haugesund. Egentlig var det lærer hun ville bli, men videre utdannelse får vente. Da hun trodde at jobben på Hydro skulle vare evig, kjøpte Vormedalsjenta seg hus i Haugesund. Nå er det restaurantsjefjobben på To Glass som gjelder. - Jeg søkte på mange jobber etter at jeg ble oppsagt på Hydro Aluminium Karmøy. Det var trist å måtte slutte der. Jeg likte meg på trådmaskinen. Fikk være med på hele prosessen fra flytende aluminium til ferdige aluminiumstråder. Var spesielt lei meg for at jeg måtte slutte på kurset i prosess teknikk. Hadde vært der for kort tid til å få fullføre kurset på kveldstid. Jeg kunne fortsatt på dagtid, men hadde et huslån jeg måtte betjene. Hadde veldig lyst til å reise til sjøs, men da måtte jeg ha sikkerhetskurs. Jeg fikk støtte av Hydro. I det hele tatt fikk jeg som jobbsøker mye hjelp til å få ny jobb. Kunne snakke med dem om hva som helst, når som helst. Fortsatt ringer de og spør hvordan det går, og det er veldig hyggelig. Med sikkerhetskurset på plass fikk hun jobb i Østensjø Rederiet, og reiste ut på flere turer med Edda Fonn og Edda Fjord. En kveld hun var og spiste på To Glass traff hun en venninne som jobbet der. Selv hadde hun også jobbet der litt tidligere. Irene Våge trives godt i sin nye jobb som restaurantsjef på To Glass. - Hun spurte om jeg ville hjelpe dem litt i julebordtiden. Det ville jeg, og da jeg fikk tilbud om stillingen som restaurantsjef slo jeg til. Jeg har jobbet her fast siden oktober i fjor, og takket ja til den nye jobben i desember. Jeg er i serveringen, har ansvar for personalet i restauranten, bestillinger av vin og drikkevarer og booking. Egentlig skulle jeg bare være på Hydro i noen måneder, og etter to år var det nok ikke et like stort sjokk for meg å bli oppsagt, som for mange andre som hadde jobbet på Hydro hele livet. Men hvis muligheten kom tilbake, kunne jeg godt tenke meg å jobbe på Hydro. Når det er sagt, trives jeg veldig godt på To Glass. Vi er en fin gjeng her. Etter hvert kan det hende at jeg fortsetter på lærerstudiet. Tror det er bra å prøve forskjellige ting, og tilfeldighetene har gjort det sånn at jeg har fått anledning til det. Jeg trives over alt. JOBB & NÆRING 9

10 Etter Søderberg Hydro taklet prosessen etter Søderberg mer profesjonelt enn andre bedrifter som har hatt nedbemanningsprosesser, mener Torhild Kalstø. Torhild Kalstø om Søderberg-prosessen: - Hydro taklet nedbemanningen profesjonelt - Kreativt Næringssenter har vært engasjert i en rekke omstillingsprosesser i forbindelse med nedbemanning i ulike bedrifter, Hydro Aluminium Karmøy har taklet dette profesjonelt. Vårt samarbeidet med fagforeningene på bedriften har vært meget bra, noe som har gjort det mulig å hjelpe mange. Det er daglig leder Torhild Kalstø i Kreativt Næringssenter som sier dette til Jobb & Næring. Etter at det ble klart at Hydro måtte nedbemanne etter at produksjonen ble stanset i det gamle Søderberg-anlegget, har de vært engasjert for å hjelpe de som mistet jobben. - Det å få beskjed om at en kommer til å miste jobben er en stor belastning for de som rammes, og det er mye følelser i sving. Mange kan føle bitterhet mot bedriften. Derfor valgte bedriften å leie inn ekstern hjelp for å forsøke å hjelpe den enkelte. Det ble etablert et eget rådgivningssenter hvor alle kunne komme for å søke hjelp. Svært mange har fått hjelp gjennom senteret, sier Kalstø, som sammen med Eli Rusdal fortsatt har kontordag på Karmøy hver uke. - Det første vi tok fatt på var å kartlegge kompetansen den enkelte har, samt finne ut hvilke personlige ønsker folk hadde. Svært mange ville ha behov for kurs eller annen Tekst og foto: Odd-Atle Urvik utdanning for å kvalifisere seg for en annen jobb. Bedriften har hatt som mål å hjelpe dem som ble overtallige ut i jobb igjen. I mange tilfeller valgte folk å ta videre utdanning, og de fikk økonomisk støtte fra bedriften til dette, sier Kalstø. Mange av dem som jobbet i Søderberg var kommet til bedriften som vikarer, gjerne i ferien mens de studerte. Mange fant ut at de tjente så godt at det ikke fristet å gå tilbake til studiene. - Uten andre formelle kvalifikasjoner enn at de hadde arbeidet i Søderberg-hallene på Hydro, var det mange som manglet tro på seg selv, og tvilte på et de ville få seg ny jobb igjen. Vår oppgave ble derfor å bygge opp selvtillit og troen på at de kom til å lykkes, sier hun. Etter at kompetanse og ønsker var kartlagt, startet jakten på jobber som den enkelte ville være kvalifisert for. Ettersom 70 prosent av alle nye jobber aldri blir utlyst, var oppgaven for Kreativt Næringssenter å sette den enkelte i forbindelse med bedrifter som kunne være potensielle arbeidsgivere. - Det å se at folk klarer å komme over skuffelsen med å miste jobben, og ende opp med å skape seg en ny framtid, er fantastisk. Vi ser at folk satser på å utdanne seg til ingeniører, begynner på lærerskole eller satser på sykepleien. Andre igjen trenger et klasse 2 sertifikat for å kunne kjøre buss. Noen benytter anledningen til å starte egen virksomhet. Det viser at ut fra det negative med å bli overtallig, kommer det ofte noe positivt i form at man tar et valg man ellers ikke hadde våget å ta, sier Torhild Kalstø. 10 JOBB & NÆRING

11 Ekstra tak over Vår Frelsers kirke Mange på Haugalandet har nok lagt merke til at Vår Frelsers kirke lenge har stått godt tildekket. Kirken som er tegnet av arkitekt Einar Halleland i en blanding av nygotisk og jugendstil ble bygget allerede i 1901 i teglstein. Det som for mange er Haugesund sentrums midtpunkt var i ferd med å smuldre opp. Fukt i 100 år - Det har vært et fuktproblem i kirken helt siden den var ny, forteller kirkeverge Merethe Endresen. - Allerede i 1902 kom de første rapportene om fukt, men det skulle altså gå omtrent hundre år før det nå er blitt laget en fullstendig tilstandsrapport som har gitt grunnlaget for rehabiliteringen, og de 46 millionene Haugesund kommune har bevilget til arbeidet som kommer til å gå over flere år. Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid arbeidet kommer til å ta, men vi satser på at alt skal være klart i løpet av Spesielt er reparering av teglsteinene og fugene vanskelig å tidsberegne. De opprinnelige teglsteinene kom fra Polen. De nye steinene som skal passe inn sammen med de gamle er blitt laget etter en spesiell oppskrift, og testet av Sintef for å være sikker på at de holde mål. Det er R.B. Johannessen AS som skal gjøre murerarbeidene som starter opp i disse dager. Presenningen som dekker kirken har vært med på å tørke ut sørveggen. Kirken har også skader innvendig, og det jobbes med å finne ut hvordan den gamle og avflassede malingen kan fjernes og ny maling påføres. Kirken står på listen over værneverdige bygg, og rehabiliteringsarbeidet gjøres i tett samarbeid med riksantikvaren som nettopp har vært på inspeksjon. Sakristiet og toalettene skal også pusses opp. En bratt jobb Presenningen kommer også til å brukes i fortsettelsen for at selve arbeidet skal kunne utføres mer effektivt. Veggstillaset er levert av Christiania Stillas, mens det er Stillasgruppen på Karmøy som leverer teltet som for tiden dekker store deler av taket på kirken. Det blir mer og mer vanlig å bygge under tak, både ved nybygg og rehabilitering, en måte å jobbe på som både R.B. Johannessen AS og Byggmesterkompaniet AS har god erfaring med. Det er en bratt utfordring å rehabilitere tak og vegger på Vår Frelsers kirke i Haugesund Byggmesterkompaniet AS har ansvaret for alt blikk-, beslag- og tømmerarbeidet på kirkebygget i samarbeid med blikkenslager Oddenes Aa eftf. De har vært i gang med arbeidet i flere måneder allerede. Jarle Ræstad er ansvarlig tømrer på prosjektet. - Jobben er spesiell på mange måter. Vi må ta hensyn til det som skjer inni kirken, og gå over til stille arbeid når det er aktiviteter der. I tillegg er den delen av taket hvor vi jobber nå femti grader bratt, noe som er en utfordring både med hensyn til sikkerhet og fysikk. Vi må bygge opp rekkverk for hver tredje eller fjerde meter, og vi merker godt at det bratte taket sliter på ankler og knær. Noen av de små takene er oppe i sytti grader, men der regner jeg med at vi må bygge stillas helt opp. For tiden er det tre mann på jobben, arbeidsforholdene gjør at vi maksimalt kan være fem. Vi er snart ferdig med vår første fjerdepart. Så må vi vente til murerarbeidene er ferdig før vi kan flytte stillaset videre til neste del. Den jobben vi gjør nå går ut på å ta av det gamle Tekst og foto: Ingeborg Kringeland Hald taket. Vi skifter papp og legger nye lekter, så legger vi den gamle skiferen på plass igjen. Er det noe råte under reparerer vi det, men foreløpig har det ikke vært så mye. Vi vet det er mer andre steder på taket. Vi river også av kobberbeslag og renner etter hvert. Disse erstattes med nye. Vi skal også bytte noen helt råtne vinduer oppe på taket. Ekstra tak Kirken kommer fortsatt til å stå med et ekstra tak i lang tid fremover. En fjerdedel skal pakkes inn om gang, og til slutt skal tårnet pakkes inn. - Det går ikke an å gjøre denne jobben uten telt, mener Jarle Ræstad. - Når vi jobber på et så spesielt bygg som dette er det ekstra viktig at det ikke kommer fukt inn mens taket står åpent. Spesielt var det viktig i vinter med all den snøen vi hadde. Men til tross for at vi jobber under tak dekker vi til alt før vi går om dagen, bare for å være på den helt sikre siden. Vi må sørge for at alt er helt tett. JOBB & NÆRING 11

12 Kjell Netland har hendene fulle i hverdagen og ingen planer om å gi seg som gardbruker med det første.

13 PORTRETTET Kjell Netland: Takker av etter 20 år som leder i Karmøy Næringsråd Han har litt skylda for at flyplassen havnet på Helganes og den nye fiskerihavna på Husøy. Vi sitter på kjøkkenet hos Kjell Netland, med lapper og kaffe på bordet. Her er plass til mange og hjerterom til enda flere. Med utsikt til Buvik og Karmsundbrua har han luftig adgang til store deler av Haugalandet. Livet er godt og dagene fulle. Akkurat nå er det lammingstid døgnet rundt på Visnesgarden. Bakersønnen er født og oppvokst på Visnes. Bestefaren var skredder og faren Knut, en innvandrer fra Haugesund, drev bakeri og dagligvarebutikk i Buvik. Kjell var tidlig med og egentlig eltet til å overta, da faren fikk helseproblemer. - Heldigvis kjøpte Hauge & Lindås hele greia, sier han og smiler. Kjell hadde helt andre planer, drømmen var å bli bonde. I lengre tid hadde han hjulpet en kar som drev gard i Buvik. Mannen sa ofte på spøkt at når han en dag ga seg, skulle Kjell få kjøpe garden. - Jeg var bare 18, da jeg fikk beskjed om at mannen var blitt syk, og jeg kunne overta umiddelbart, om jeg ønsket det. De var ikke særlig begeistret hjemme, men jeg ville dette, og kjøpte garden. Senere har jeg kjøpt to garder til her oppe, og leier i tillegg en del jord, forteller Kjell. Bonden på Visnesgarden har vel 300 vinterfora sauer og en flokk okser. I tillegg er han medeier i smoltanlegget Frøfisk AS i Skjold. En vandring gjennom sauefjøset akkurat i dag forteller at lammingen er i full gang. I en periode kan det på denne tiden av året bli en ganske stor bøling av dyr på garden. En god del av bestanden er villsauer, og de mest uvørne gjerdehopperne blir forvist til en øy ute i havgapet. Til sommeren blir det roligere, når smalen fraktes opp på Hardangervidda, der de beiter fram til september, sammen med nærmere 3000 andre sauer. - Lydige og kloke gjeterhunder som har et medfødt talent til å passe dyrene er uunnværlige og billige drenger, sier Kjell, som har hatt seks av dem, siden han begynte gardsdriften med to sauer i I dag er det Caty og Lita som styrer ståket. Kjell Netland har vært leder av Karmøy Næringsråd de siste 20 årene. I mars sa han takk for seg og overlot rorpinnen til banksjef Anders Rundhaug. Karmøy har ca arbeidsplasser pendler fra Karmøy til Haugesund og 2000 andre veien. Karmøy er den største kommunen på Haugalandet med sine ca innbyggere. Øya er Norges tettest befolkede og har et solid og variert næringsliv, med aluminiumsfabrikken på Håvik som det store lokomotivet. Karmøy er fra gammelt av en landbruksog fiskeri kommune, men mye har skjedd etter at Kjell Netland begynte å engasjere seg i næringsutviklingen, fra bygging av flyplass på Helganes til fiskerihavnen på Husøy. Tekst og foto: Geir Kvam Etter bare en periode i kommunestyret, fant han ut det var bedre ting å bruke tiden på enn politikk. Men han fikk med seg en uke som varamann på Stortinget. Det beste med det var at han fikk adgangskort og kunne ta gjester med seg på lobbyturer til Løvebakken. - I politikken tar det ofte lang tid fra du sår, til du kan høste. Et godt eksempel er T- forbindelsen som tok nesten 30 år før det første spadestikket ble tatt. Samferdsel har forøvrig alltid vært en viktig sak for Karmøy Næringsråd. - Det er med trafikk som med vann, det renner den letteste veien, sier Kjell Netland som tror T-forbindelsen vil forandre geografien på Haugalandet og gjøre nye områder i kommunen attraktive. Kjell Netland ville heller være med der tingene skjedde mer direkte og han kunne se resultater. Derfor engasjerte han seg i Karmøy Næringsråd, en stor organisasjon som eies av næringslivet i kommunen. - For 20 år siden var næringsrådet administrert av kommunen, som også hadde flertall i styret. Engasjementet var imidlertid mildt sagt labert og fra næringslivet ble det tatt initiativ til at vi skulle løsrive oss fra kommunen. Kommunen er selvsagt med fremdeles og bidrar, men om vi finner det nødvendig i dag, kan vi sparke dem på leggen, sier Kjell Netland. Kjell Netland trives godt når det blåser, og han ror like godt i medvind som i motvind sies det. Har gått i livets skole og fikk tidlig en av sine beste leksjoner den gangen Avaldsnes Bondelag avholdt et åpent møte for å diskutere planene om bygging av ny flyplass på Nord-Karmøy. Sekretæren i Flyplasskomiteen orienterte entusiastisk om det såkalte Kongshei-prosjektet. Bygdefolket uttrykte imidlertid sterk motstand, og mente flystripa ville ødelegge mange gardsbruk og gi mye støy i byggeområder. Det var da den unge bonden Kjell Netland fra Visnes tok ordet og foreslo Helganes som flyplassområde. Sekretæren i Flyplasskomiteen ristet på hodet og karakteriserte forslaget som vanvittig. I Karmøy formannskap fikk forslaget 1 stemme og 15 stemte mot. Til alt hell grep Stavanger Aftenblad fatt i det vanvittige forslaget, og etter det begynte ballen å rulle. Kjell Netland er ikke den som gir seg ved først sverdslag. Han er kjent for å være en maur som sjelden tar minste motstrands vei, og i motbakker er han stri å følge. JOBB & NÆRING 13 Bla om

14 - Karmøy Næringsråd møtte også veggen i utgangspunktet, da vi la fram forslag om å legge en ny fiskerihavn til Husøy. Svært mange forskjellige interesser måtte forenes og motstanden var mildt sagt formidabel. Bøygen var å få flyttet fiskemelfabrikken fra Åkra til Husøy. Saken var så betent at politikerne ikke ville ta i den, da det tidligere var bestemt at alt som hadde med fiskeri å gjøre i Karmøy skulle foregår i Skudenes, Åkra og Vedavågen. Da saken første gang kom opp i kommunestyret var det bare 6 av 61 representanter som stemte for flytting. - Dette ble en skikkelig fight, med underskriftskampanjer og mye møtevirksomhet. Vi banket på dørene til rederier og andre i næringslivet for å få dem med på investeringen, da eieren av fabrikken bare kunne ta på seg en tredjedel av omkostningene. Til og med noen av de rike karmøyamerikanerne ble med, og til slutt også kommunen. I denne saken var det ingen som gjorde alt, men mange gjorde litt og det ga resultater. -Erfaringen viser imidlertid at det er en meget kort vei mellom suksess og fiasko, og mye av det som utløser saker i næringslivet kan se ut som rene tilfeldigheter når du ser tilbake på det. Jeg kjøpte for eksempel traktor av en kar som senere ble ansatt i Biomar. Da jeg senere traff ham på en messe, sa jeg at om Biomar var interessert skulle vi finne en høvelig plass på Karmøy der de kunne bygge sin nye fabrikk. Dette var ikke mannens domene, men han hadde sine kontakter, og det endte med at vi fikk en delegasjon fra Biomar på besøk og tilbød dem en plass på Husøy. Egentlig hadde selskapet bestemt seg for å bygge på bergenskanten. Da fabrikken i Nord-Norge brant ned, fikk selskapet stor hast med å bygge ny. Paul Stol ble satt på arbeidet med å grave ut tomten og han måtte søke om fritak fra arbeidsmiljøloven for å klare tidsfristen. Da arbeidet var ferdig fikk han avslag på søknaden. Kjell har også vært med i landbruksorganisasjoner, blant annet fylkesstyret i Bondelaget. Han har ledet Skjold Beitelag i 14 år, med alle viderverdigheter som følger med når tusenvis av sauer skal fraktes opp og ikke minst ned fra fjellet i allslags vær om høsten. I tillegg har han vært styrmedlem og styreformann i Sparebank 1-SR Bank på Avaldsnes i til sammen 20 år. Kjell og Anne Marie har vært gift i 45 år og har to voksne barn. Knut, er en ikke ukjent programleder på TV Haugaland, og datteren Anne er for tiden sjømannsprest, stasjonert Kjell Netland med de første lammene på Visnesgarden i år. i Rio, men med hele Sør Amerika som virkeområde. Derfor har det også blitt noen spennende turer til Brasil for Anne Marie og Kjell, der de har fått oppleve store kontraster både kulturelt og sosialt. - Tenk på mange av de unge her hjemme i dag, som skaffer seg nesten alt som er å få i etableringsfasen. Hva har de da å glede seg til senere i livet? Tror det er bedre på gamle måten, at vi får tingene litt etter hvert, sier Kjell. Det ligger ikke i kortene at noen av barna vil overtar Visnesgarden. - Å drive gard er ikke et yrke, men en livsstil du lever med hele døgnet. Her kan du ikke regne timer, så dette er ikke noe for 9 til 4 mennesker. Jeg har et barnebarn som er med og hjelper til nå, me får sjå ka så skjer, sier Kjell. -Gardbruker er i grunnen et ensomt yrke, og jeg som er nokså sosial av meg, må ha noe ved siden av, slik at jeg kommer i kontakt med andre mennesker. Jeg har en lei uvane til å bli engasjert, og da har ting en tendens til å bli mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt i starten. -I hverdagen er familie og gode venner det viktigste, og mye viktigere enn millioner i banken. Vi er heldige som bor i Norge. Sjansene for å bli født her er mye mindre enn å vinne i lotto, sier Kjell og ler. Selv om han nærmer seg 70, har han ingen planer om å gi seg med det første. - Så lenge helsa holder og trivselen er der, vil jeg stå på, sier Kjell. Noen umiddelbare planer etter at du gir deg som leder av et krevende verv? - Håpa eg får litt mærr ti te friluftsliv, å ikkje minst hjortajakt. 14 JOBB & NÆRING

15 Haugesundregionens Næringsforening (HN) jobber for gode rammevilkår for bedriftene og for utvikling av regionen Vi er paraplyorganisasjonen for næringslivet og bedriftenes talerør overfor offentligheten Vi jobber for å bedre næringslivets omdømme Vi arrangerer konferanser, skaper møteplasser og bygger nettverk på tvers av bransjer Vi hjelper medlemsbedrifter som støter på vansker i offentlig byråkrati Vi er eid av nærmere 250 enkeltbedrifter og 24 organisasjoner Vi representerer direkte og indirekte over 1000 bedrifter i regionen Vi bygger regionen Solide samarbeidspartnere backer Haugesund Regionens Næringsforening ved Egil Severeide og Bernt Jæger. Fra venstre: Kristian Eidesvik (Caiano), Olav Linga (Haugaland Kraft), Brian Bjordal (Gassco), Ben Tore Brekke (DnB NOR), Frank Vikingstad (Sysco) og Geir Egil Østebøvik (Imenco). Jarle Haug Pettersen (Nordea) var ikke til stede da bildet ble tatt. HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE PARTNERE E-post: post@hninfo.no Tlf:

16 Urd, en av de tre testbåtene, ble bygget i Tromsø, og testes her ut i Nedstrandsfjorden. Mannskap er Arne-Terje Sæther, Øystein Ormbostad og Vegard Heide. Foto Einar Borgfjord. Vikingdrømmen realiseres i Haugesund Sagaen forteller hvordan vikingskipene vakte beundring overalt hvor de kom, men med unntak av kopier av den vesle knarren Skuldelev 1, er det få rekonstruksjoner som har vært spesielt gode i sjøen. Haugalandet har lange tradisjoner for skipsbygging og sjøfart, og etter dendrokronologiske undersøkelser foretatt i 2009 mener eksperter at også Osebergskipet stammer fra våre trakter. Det har vært forsket lite på vikingskip i skipsnasjonen Norge, men det gjør forretningsmannen Sigurd Aase nå noe med når Draken Harald Hårfagre bygges på Vibrandsøy. Tekst: Ingeborg Kringeland Hald - Mange tror vi skal bygge en versjon av Ormen Lange, men det skal vi ikke, sier prosjektleder i Viking Kings AS, Marit Synnøve Vea. - Det vikingskipet vi skal bygge er ikke så stort, men det vil ha de samme kvalitetene. Draken Harald Hårfagre blir omtrent 35 meter langt og 8 meter bredt. Masten blir 25 meter høy. Skipet skal kombinere havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer. Norske båtbyggertradisjoner Leidangen var den norske forsvarsflåten i vikingtiden, kongens marine, men eid av private. Hordaland og Rogaland måtte i krisesituasjoner kunne stille med 24 skip av typen 25-sesser, et standard norsk leidangsskip med 25 årepar. Det ble derfor bygget mange slike skip på denne tiden. Terje Andreassen er ansatt i Bifrost og Draupne AS som sammen med Viking Kings AS administrerer prosjektet. Som tømrer og bygningsingeniør med erfaring både fra sjøen og mange større byggeprosjekter, skal han lede selve byggingen av Draken Harald Hårfagre. - Over en periode på to hundre år må det ha blitt bygget flere tusen leidangsskip, men allikevel vet vi nesten ingenting om dem, mener han. - De arkeologiske funnene vi har er sterkt begrenset. Vi går derfor motsatt vei enn ved tidligere rekonstruksjoner. Istedenfor å ta utgangspunkt i arkeologisk materiell tar vi Terje Andreassen er ansatt i Bifrost og Draupne AS og skal lede selve byggingen av vikingskipet. Marit Synnøve Vea er prosjektleder i Viking Kings AS. Foto: Ingeborg Hald. heller utgangspunkt i norske båtbyggertradisjoner. Norske båter er fra gammelt av aldri bygget etter tegninger, men etter formler og forholdstall. Så supplerer vi med arkeologisk materiell, billedlige fremstillinger som runesteiner og mynter, samt opplysninger fra sagalitteraturen. - På grunn av at det finnes så lite dokumentasjon om vikingskipene har vi nettopp fått støtte fra Norsk Kulturråd for å filme selve byggeprosessen, forteller Marit Synnøve Vea. - Det er mye vi ikke vet ennå, for eksempel vet vi ikke den nøyaktige lengden på årer eller årehullenes plassering i forhold til ripa. Vi 16 JOBB & NÆRING

17 har allerede startet prøvebygging av enkelte elementer av skipet for å finne ut av dette. Byggingen og driften av Draken Harald Hårfagre blir et stort forskningsprosjekt. Et dyr i sjøen Det er mange forberedelser om skal gjøres før selve byggingen kan starte. De første modellene var som små lekebåter, som ble dradd etter en snor i strandkanten for å se hvordan de oppførte seg. Senere ble det bygget tre åtte meter lange testbåter som ble testet i Nedstrandsfjorden. På bakgrunn av dette er det laget nokså nøyaktige tegninger av det store skipet. - For at vikingskipet vårt skal bli like sjødyktig som på vikingenes tid er det snakk om millimeter presisjon, forklarer Terje Andreassen. - Kun små variasjoner i skrogformen avgjør hvordan skipet oppfører seg i sjøen. Arbeidstegningene blir bare et utgangspunkt. Skipet må ikke være for stivt. Det skal kunne forme seg etter bølgene, som et dyr i sjøen. Derfor har vikingskip navn som ormer og draker. De flotteste skipene var drakeskipene. Vikingskipene hadde råseil. Når man seiler med råseil, slik vi gjør, er det avgjørende at skroget er riktig utformet for å få en sikker seilas. Silke og hvalross De første båtbyggerne var på plass 8.mars. Nå er verftet på Vibrandsøy snart klart. De første materialene har ankommet. På det meste skal åtte båtbyggere være i sving her. Draken Harald Hårfagre skal være klar til sjøsetting sommeren Terje Andreassen på leting etter materialer til vikingskipet. Foto Jon Godal. på materialene er veldig viktig. Til spant, eller band som vi kaller det, brukes rotkne som er det sterkeste området på treet. Seilet skal være 300 kvadratmeter og sys av spesiallaget silke. Det mest spekulative med skipet er seilet. Det er bevart svært få fragmenter av seil fra vikingtiden, men sagaen forteller at det ble brukt både ull, lin og silke. Tenk et så stort vått seil i ull, det blir helt uhåndterlig. Samtidig vet vi ikke hvordan silkeseilene ble brukt og hvor slitesterke de er under håndtering, vi vet bare at de ble brukt av konger. - I tillegg skal vi bruke skipet til å fortelle om Norge og Skandinavia, om våre historiske tradisjoner, forteller Vea. - Det blir en fin symbolikk i at bygging og sjøsetting skjer på Haugalandet. Vi har sterke indikasjoner på at vikingskipene ble utviklet her. Storhaug er det yngste roskipet som er funnet, og Oseberg det eldste seilskipet. Begge sannsynligvis bygget på ordre fra kongene på Avaldsnes. Etter sjøsetting i 2012 kommer det neste året til å bli brukt på testing av skipet og trening av mannskap. Draken Harald Hårfagre skal bygges på Vibrandsøy i Haugesund. Her illustrert av Steinar Iversen. - I mai begynner vi på arbeidet med kjølen, forteller Andreassen. - På sagbruket i Spydeberg der kjølemnet er saget måtte de sage hull gjennom en vegg for å få jobben gjort. Kjølemnet er 50x50 cm i firkant og 18,5 meter lange. Alt treverk av eik er funnet i Tyskland. Vi kommer til å bruke noe lokalt treverk innabords, samt noe fra Grimstad til stavnen. Gran til mast og rå kommer fra Sverige. Kvaliteten - Den aller største utfordringen blir allikevel reipet, mener Marit Synnøve Vea. - I vikingtiden ble reip av skinn fra hvalross brukt til vandt og stag fordi det hadde svært stor styrke. I dag er det bare inuittene på Grønland som har lov til å jakte og bruke hvalross. Derfor må vi søke nasjonale myndigheter på Grønland om å få importere hvalrossreip til forskningsprosjektet vårt. 150 ord for bølger Vikingene var dyktige sjøfolk. De hadde 150 ord bare for bølger. Ingen kunne lese sjøen og været så godt som dem. Vikingskipet Draken Harald Hårfagre skal brukes til å få tilbake disse maritime kunnskapene. - På havet vil vikingskipet være underlagt de samme sikkerhetsnormene som alle andre havgående skip, sier Terje Andreassen, - men når vi nærmer oss land vil all teknikken skjules og skipet vil fremstå som et genuint vikingskip bemannet med vikinger. Vi blir et oppsøkende museum, et gigantisk friluftsteater. Skipet vil får et kjernemannskap, og vil utover det kunne bemannes med folk fra hele verden som er interessert og har tid til å bli med. Det tar 12 mann å seile skipet, og 100 mann å ro det. To på hver åre. Vi kommer ikke til å seile etter klokken. JOBB & NÆRING 17

18 Siden sist En av fem bor alene Hver femte nordmann bor alene, og om lag 60 prosent av oss lever i par. Tre fjerdedeler av parene er ektepar. Det er flest aleneboende i Oslo, mens det er flest ektepar i kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal, går det fram av SSBs familie- og husholdningsstatistikk per 1. januar Av landets 3,7 millioner personer som har fylt 18 år, lever 59 prosent i et parforhold. Det er store regionale forskjeller. I Oslo lever halvparten utenfor parforhold. I nabofylket Akershus er tilsvarende tall 37 prosent, noe som er det laveste i landet. Ser vi derimot Oslo og Akershus under ett, er andelen som lever i parforhold, ganske nær landsgjennomsnittet, 56 prosent. Sør-Trøndelag har høyest samboeerandel med 29 prosent. Lavest andel samboere har Agder-fylkene og Rogaland. Vest-Agder ligger lavest med 16 prosent. Ekteskapet holder best stand i kystfylkene fra Østfold til og med Møre og Romsdal. I Norge bodde personer alene 1. januar 2010, det vil si nesten én av fem personer. Husholdninger med én person utgjorde 40 prosent av husholdningene. Det er en økning fra 34 prosent i 1990 og 28 prosent i De som bor alene, finner vi først og fremst i utkantkommunene og i store byer - da særlig i sentrale deler av byene. I omlandskommunene til de store byene er det relativt få som bor alene. Oslo er kommunen med flest aleneboende. Der bor 29 prosent av befolkningen alene, og vel halvparten av alle husholdninger i Oslo består av én person Studieprogram under lupen Det årlige arbeidsrådsmøte ved Høgskolen Stord Haugesund ble avholdt tidligere i april. Dekan Rune Johansen ledet møtet, der studieprogrammet for de neste semestre legges fram og der representanter fra næringslivet får anledning til å komme med innspill. HN er med i dette rådet. Her ser vi fra venstre: avdelingsleder Silje Hellesen fra HSH, Kristin Kinn Kaste fra Gassco og Tone Synnøve Tonheim fra Aibel. Verdens mest moderne offshoreflåte Tall fra Norges Rederiforbund forteller at Norge har den nest største offshoreflåte i verden etter USA, men flåten er den mest moderne i verden. Det dreier seg om rundt 500 skip hvor om lag 60 % seiler med norsk flagg. Som illustrasjonen viser, er rederiene som eier skipene lokalisert langs hele kysten. Det er et særpreg i den norske maritime klyngen at offshorerederiene i stor utstrekning er lokalt eiet og ledet. Dette gir en unik dynamikk i klyngen med kort avstand fra idé til beslutning. Offshorerederienes ordrebøker utgjør nå samlet 108 skip, og av disse er 65 i bestilling ved norske verft. Samlet kontraktsverdi er 37 milliarder kroner, og dette vil utgjøre om lag 80 % av aktiviteten ved norske skips-verft i 2010 og På den annen side ble det kun inn-gått 7 nye byggekontrakter i Siden 1990-årene er offshoreflåten i betydelig grad blitt internasjonalisert. Opplysninger Maritimt sørvest-nytt har fått hos Rederiforbundet, forteller at over halvparten av driftsinntektene hentes utenfor norsk sokkel. Færre avislesere, flere boklesere 65 prosent av befolkningen leste en eller flere papiraviser i løpet av en gjennomsnittsdag i Dette er en nedgang fra 68 prosent i 2008 og føyer seg inn i en synkende trend fra tidligere år. Andelen boklesere har derimot økt, fra 23 prosent i 2008 til 27 prosent i I de seinere åra har det vært nedgang i lesing av papiraviser blant personer mellom 9 og 79 år. Mens 65 prosent leste papiravis en gjennomsnittsdag i 2009, var den tilsvarende andelen i 1997 på hele 84 prosent viser tall fra Norsk mediebarometer. Bruk av Internett øker stadig. Andelen som bruker Internett i løpet en gjennomsnittsdag, økte fra 71 prosent i 2008 til 73 prosent i Veksten gjelder alle aldersgrupper, men særlig for de eldre. 18 JOBB & NÆRING

19 Bedring i kommuneøkonomien Foreløpige nasjonale tall for 2009 viser en klar bedring av kommunenes økonomi i forhold til Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,8 prosent av driftsinntektene i 2009, mot 0 prosent i 2008, melder SSB. Foreløpige nasjonale tall for 2009 anslår brutto driftsresultat til 3,4 milliarder for kommunene samlet sett, mot i underkant av 1 milliard i De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var på 19,6 milliarder i 2009, mens utgiftene til barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 32,9 milliarder, 60,1 milliarder og 74,7 milliarder. Nettolønnsordningen virker På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet har Econ Pöyry lagt fram en ekstern evaluering av tilskuddordningen for norske sjøfolk. Evalueringen viser bl.a. at ordningen har hatt en positiv effekt på sysselsettingen og at det er en positiv sammenheng mellom sjøfolks kompetanse og leveranser til den maritime næringsklyngen på land i Norge. Den såkalte nettolønnsordningen for sjøfolk har sikret tusenvis av norske arbeidsplasser og har bidratt til at det har vært mulig å skape nye. Samtidig har ordningen gjort det mulig for rederiene å satse offensivt ut fra Norge med norsk flagg. Ordningen forventes i 2010 å omfatte rundt sjøfolk over hele landet, melder Maritimt Forum. Mer fjernsyn enn radio Andelen som ser på fjernsyn en gjennomsnittsdag, har sunket noe de siste åra, men holdt seg stabilt fra 2008 til 2009, på 80 %. I gjennomsnitt så vi 2 timer og 28 minutter på fjernsyn per dag i 2009, 3 minutter mer enn året før. Flere så på opptak fra fjernsyn i 2009 enn året før, mens andelen som så på kjøpe- eller leievideo/- DVD, var omtrent på samme nivå begge åra. Andelen radiolyttere i løpet av en dag har forandret seg ubetydelig, fra 54 prosent i 2008 til 53 prosent i Bedriftshelsetjeneste vi kjenner Haugalandet reklamebyrå Haugesund: Kirkegaten 101/103 - tlf.: fax: JOBB & NÆRING 19

20 Lærlingplass i BIS Industrier - betalt utdannelse VI rekrutterer LærLInger Innen: Isolatørfaget, særløpsfag: Her går du en 1+3 modell. Det vil si at etter Vg1, bygg og anleggsteknikk, går en 3 år i lære i bedrift. Allmennfag og yrkesteori innen isolatørfaget tar en i løpet av de 3 årene en går som lærling i bedriften. Variert læretid på ulike anlegg. Lærlingene får her en betalt utdannelse over 3 år. Industrimalerfaget: Her går du en 2+2 modell hvor du tar Vg1 Bygg og anleggsteknikk og VG2 Overflateteknikk for så å gå 2 år i lære i bedrift. Læretiden er variert hvor en får jobbe både on- og offshore. Lærlingene får en betalt utdannelse over 2 år. BIS Industrier er en godkjent lærebedrift som satser mye på lærlinger. Vi utdanner våre egne fagfolk, og har gjort det i mange år. Vår egen skole, BIS Kompetansesenter er ledende på fagopplæring og sikrer deg god oppfølging. Læretiden er variert hvor vi prøver å plassere den enkelte lærling på forskjellige prosjekter, både on- og offshore. Ved endt læretid står du dermed godt rustet til å avlegge fagbrev. Vi tar inn lærlinger hvert år, og de fleste får tilbud om fast ansettelse hos oss etter endt læretid. Muligheten for videreutvikling i selskapet er veldig gode. Mange av våre dyktige arbeidsledere, plassledere og prosjektledere begynte i sin tid som lærling i selskapet. Stillasbyggerfaget: Her går du en 2+2 modell hvor en først tar Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg2 Byggteknikk for så å gå 2 år i lære i bedrift. Læretiden er variert med ulike jobber både on- og offshore. Så er du interessert i en betalt utdannelse i en bedrift som satser på lærlinger, ikke nøl med å ta kontakt med rune erland på tlf Søknadsskjema finner du på BIS Industrier 20 JOBB & NÆRING