Januar 2012 KRISTIAN SEIP UTNEVNT SOM EMS LECTURER Kjære leser!

Transkript

1 INFOMAT Januar 2012 Kjære leser! I denne utgaven av INFO- MAT har vi en egen sekvens med tildelinger av matematikkpriser. Wolf-prisen, Crafoord-prisen, Fermat-prisen og Ramanujan-prisen er alle offentliggjort den siste måneden. Det er delte meninger om hvorvidt vitenskapelige priser er et gode eller et onde. Men prisene retter i det minste en viss oppmerksomhet mot vitenskapelig arbeid. Nettstedet careercast.com har igjen kåret de beste og de verste jobbene. Matematikere, aktuarer og statistikere ligger helt i toppsjiktet. Lønn, arbeidsmiljø og arbeidsforhold er parametre som måles og som altså bringer disse yrkesgruppene høyt opp på skalaen. I år kun slått av dataingeniørene. hilsen Arne B. KRISTIAN SEIP UTNEVNT SOM EMS LECTURER 2012 Kristian Seip ved NTNU er av den europeiske matematikerforeningen utnevnt som EMS lecturer for Seip vil gi en serie med forelesninger Selected problems in operator-related function theory and harmonic analysis ved CRM (Bellaterra, Spania), Tel Aviv (Israel), og St. Petersburg (Russland). Mer informasjon på: INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside Ansvarlig redaktør er Arne B. Sletsjøe, Universitetet i Oslo.

2 Matematisk kalender 2012: Mars: 21. Abelpriskunngjøring, Oslo Mai: Abelprisutdeling, Oslo Juni: Sommerskole: Geometry of Moduli, Nordfjordeid Juli: ECM, Krakow, Polen August: Abelsymposiet: Operator Related Function Theory and Time-Frequency Analysis, Oslo Nye doktorgrader Anton Stolbunov forsvarte 23. januar 2012 sin avhandling: Cryptographic Schemes Based on Isogenies for PhD-graden. Arbeidet er utført ved Institutt for matematiske fag, NTNU, med professor Stig Frode Mjølsnes som veileder. Andrey Kovalenko forsvarer 27. januar 2012 sin avhandling Assessment of the Ensamble Kalman Filter Sampling Error for PhD-graden i anvendt og beregningsorientert matematikk. Arbeidet er utført ved Matematisk institutt, UiB SOMMERSKOLE: GEOMETRY OF MODULI, Nordfjordeid, juni 2012 Program: The school is aimed at graduate students with a general background in algebra, and with interests in algebra, geometry or topology. There will be three lecture series and extensive problem sessions. Gavril Farkas (Humboldt U, Berlin): Cohomological and birational aspects of the moduli space of curves. Markus Reineke (U Wuppertal): Moduli spaces of quiver representations. Claire Voisin (CNRS, Paris): Deformation of pairs and Noether-Lefschetz type loci. Registration deadline is May 1st 2012 For registration and further information check the web page: NYE MEDARBEIDERE VED NTNU NTNU har ansatt tre nye matematikere fra 1. januar 2012, Førsteamanuensis Mats Ehrnsström i faggruppen Differensialligninger og numerisk analyse og Professorene John Erik Fornæss og Berit Stensønes i faggruppen Analyse. Nyheter CRAFOORDPRISEN I MATEMA- TIKK FOR 2012 TIL BOURGAIN OG TAO Det svenske Vitenskapsakademiet har tildelt Crafoordprisen i matematikk for 2012 til Jean Bourgain, Institute for Advanced Study, Princeton, USA og Terence Tao,University of California, Los Angeles, USA, for deres briliante og gjennombrytende arbeider innen harmonisk analyse, partielle differensiallikninger, ergodeteori, tallteori, kombinatorikk, funksjonalanalyse og teoretisk informatikk. Mer om prisen på: press/arkivpressreleases/thecrafoordprizeinm

3 RAMANUJANPRISEN FOR 2011 TIL PHILIBERT NANG Ramanujanprisen for 2011 er tildelt Philibert Nang (44), Ecole Normale Superieure, Laboratorie de Recherche en Mathematiques, Libreville, Gabon. The prize is in recognition of his outstanding contributions to the algebraic theory of D-modules. He has important classification theorems for equivariant algebraic D-modules in terms of explicit algebraic invariants, and his results complement the insights obtained by others using perverse sheaves, and thus shedding new light on the Riemann-Hilbert correspondence. The Prize is also in recognition of Dr. Nang s determined pursuit of high level research while engaged in an academic career in his home country of Gabon, Africa. It is hoped that his example will inspire other young African mathematicians working at the highest levels while based in Africa. Ramanujanprisen er finansiert av Abelfondet og tildeles en ung matematiker fra et utviklingsland. FERMAT-PRISEN TIL BHARGAVA OG RODNIANSKI Fermat-prisen for 2011 deles mellom Manjul Bhargava, Princeton og Igor Rodnianski, MIT. Bhargava får prisen for sine arbeider innen generaliseringer av Davenport-Heilbronnestimater og for sine oppsiktsvekkende resultater (med Arul Shankar) om gjennomsnittsrang av elliptiske kurver. Rodnianski får prisen for sine fundamentale bidrag til forståelsen av likningene i generell relativitetsteori og lysets forplantning på romtid-kurver (i samarbeid med Mihalis Dafermos, Sergiu Klainerman oghans Lindblad). Mer om prisen på: Fermatprisen deles ut annethvert år i Toulouse, og er en anerkjennelse for arbeider innen formuleringer av variasjonsprinsipper, sannsynlighetsteori, analytisk geometri eller tallteori. WOLFPRISEN I MATEMATIKK FOR 2012 TIL ASCHBACHER OG CAFFARELLI Wolfprisen i matematikk for 2012 er tildelt Michael Aschbacher, Caltech, for hans arbeider innen teorien for endelige grupper, og Luis Caffarelli, University of Texas, Austin, for hans arbeider innen partielle differensiallikninger. Wolf-prisen overrekkes i det israelske parlamentet, Knesset, i mai 2012 av presidenten i staten Israel.

4 THE 10 BEST JOBS OF 2011 By Andrew Strieber / The geeks strike back: despite enduring an industry bubble and the threat of outsourcing, Software Engineer ranks as the Best Job of In recent years, the job market has increasingly rewarded math whizzes at the expense of less technical professionals. Actuary, Mathematician and Accountant have all ranked among the best jobs in America by offering a pleasant work environment, good salary and healthy job security. But in 2011, as the emergence of specialized technologies creates new industries, landing the year s best job requires not just skill with numbers, but a strong knowledge of computers too. Software Engineer, a job that involves the design and creation of software for everything from operating systems to cell phone apps to interactive games, ranks as the best job of 2011, according to this year s Jobs Rated report. Surveying 200 different professions across a wide variety of industries, skill levels and salary ranges, Jobs Rated researchers determine their rankings of the best jobs and worst jobs according to five core criteria: Work Environment, Physical Demands, Outlook, Income and Stress. The goal of each Jobs Rated report is to determine how gratifying each profession will be for a majority of workers not just those who are famous or exceptional so they can be sorted into a list of the worst and best jobs. What helped Software Engineer capture the title of America s Best Job? While many factors push a career to the top of the rankings, the strong performance of Software Engineer this year can be attributed to two emerging industries: web applications and cloud computing. A proliferation of companies making applications for smartphones and tablets, along with the push to develop cloud software hosted entirely online, has made the job market for Software Engineers broader and more diverse. And a diverse job market brings improvements in stress factors such as Growth Potential and Competitiveness, as workers become less beholden to employers or vulnerable to outsourcing. In fact, the stress ranking for Software Engineer improved 10 spots this year, jumping from 25th to 15th place overall. By contrast, 2010 s Best Job, Actuary, saw both its overall outlook and stress rankings fall sharply for 2011, due in part to continued uncertainty regarding insurance industry regulation. Each year the Jobs Rated report seeks to find professions that provide the best overall experience for workers, not just jobs that excel in one particular area. For 2011, Software Engineer managed to rank better than 15th for every measurement criteria save one Income, where it still finished 23rd. This means that on average, the profession offers a comfortable work environment, few intense physical demands, better than average income, strong hiring and comparatively low stress, helping it easily rank among the best jobs of the year. And while there may be exceptions to these findings (both good and bad), when compared to a low-ranking job such as Garbage Collector, which requires intense physical labor in an unpleasant work environment for little pay, Software Engineer fares particularly well. Continuing a recent trend, a majority of the jobs that rank in the top 10 this year require proficiency in math, science or technology, and all of them require higher education or specialized training: 1. Software Engineer, Overall Score: Researches, designs, develops and maintains software systems along with hardware development for medical, scientific, and industrial purposes. 2. Mathematician, Overall Score: Applies mathematical theories and formulas to teach or solve problems in a business, educational, or industrial climate. 3. Actuary, Overall Score: Interprets statistics to determine probabilities of accidents, sickness, and death, and loss of property from theft and natural disasters. 4. Statistician, Overall Score: Tabulates, analyzes, and interprets the numeric results of experiments and surveys.

5 INFOMAT Februar 2012 Kjære leser! Hovedoppslaget i dette nummeret av INFOMAT er den nylig oppstartede boikottaksjonen mot forlaget Elsevier. Elsevier kontrollerer en stor andel av markedet for matematikkpublisering. Dette er et lukurativt marked hvor fagfolk driver ulønnet dugnad og institusjonene betaler profitten til forlagene. Growers stiller spørsmålet om dette i det hele tatt er nødvendig. IN- FOMATS redaktør har skrevet under oppropet og oppfordrer lesere til å gjøre det samme. hilsen Arne B. MATEMATIKERSAMFUNNET MED BOIKOTT AV ELSEVIER Mer enn 7200 matematikere har underskrevet et opprop om boikott av forlaget Elsevier. Aksjonene startet med en provokativ blogg, skrevet av Timothy Gowers (bildet). Han annonserte at han ikke lenger ville publisere i noen av Elseviers journaler, ei heller ta andre oppdrag for forlaget. Dette førte til at 34 matematikere, inkludert 3 Fieldsmedaljevinnere og presidenten i IMU, samlet seg om et opprop der de karakteriserer forlagene, og da spesielt Elsevier som a system in which commercial publishers make profits based on the free labor of mathematicians and subscription fees from their institutions libraries, for a service that has become largely unnecessary. (Foto: Abelprisen) Mer om saken finnes på: INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside Ansvarlig redaktør er Arne B. Sletsjøe, Universitetet i Oslo.

6 Matematisk kalender 2012: Mars: 21. Abelpriskunngjøring, Oslo Mai: Abelprisutdeling, Oslo Juni: Sommerskole: Geometry of Moduli, Nordfjordeid Juli: ECM, Krakow, Polen August: Abelsymposiet: Operator Related Function Theory and Time-Frequency Analysis, Oslo SOMMERSKOLE: GEOMETRY OF MODULI, Nordfjordeid, juni 2012 Program: The school is aimed at graduate students with a general background in algebra, and with interests in algebra, geometry or topology. There will be three lecture series and extensive problem sessions. Gavril Farkas (Humboldt U, Berlin): Cohomological and birational aspects of the moduli space of curves. Markus Reineke (U Wuppertal): Moduli spaces of quiver representations. Claire Voisin (CNRS, Paris): Deformation of pairs and Noether-Lefschetz type loci. Registration deadline is May 1st 2012 For registration and further information check the web page: ABELSYMPOSIET 2012: OPERATOR-RELATED FUNC- TION THEORY AND TIME- FREQUENCY ANALYSIS Oslo, august 2012 The scientific program will center around applied and theoretical aspects of time-frequency analysis, and operator related function theory. The aim of the Abel Symposium is to present the current state of the art and to discuss future research directions. The relevant topics include Signal Analysis, Pseudo-differential operators, Spectral Function Theory, Harmonic analysis. The organizing committee consists of Yurii Lyubarskii and Kristian Seip (NTNU). Nye doktorgrader Heidi Strømskag Måsøval forsvarte 9. februar 2012 sin avhandling: Factors Constraining Students Establishment of Algebraic Generality in Shape Patterns: A Case Study of Didactical Situations in Mathematics at a University College for PhD-graden i matematikkdidaktikk. Arbeidet er utført ved UiA. Ledige stillinger LEDIGE STIPENDIAT/POST.DOK- STILLINGER VED NTNU Ved Institutt for matematiske fag ved NTNU er det ledig inntil 8 stipendiatstillinger, og inntil 4 post.dok.-stillinger. Søknadsfrist er 29. februar 2012, og utlysningene finnes her: FØRSTEAMANUENSIS I ANVENDT MATEMATIKK I TROMSØ Ved Institutt for matematikk og statistikk ved Universitetet i Tromsø er det ledig en stilling som førsteamanuensis i anvendt matematikk Søknadsfrist: 1. mars 2012 For mer informasjon, se: no/job.aspx?jobid=80245

7 LEDIG POST.DOK-STILLING I BERGEN Ved Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen er det ledig ei stilling som postdoktor i anvend og utrekningsorientert matematikk, knytt til EU FP7 prosjektet ECO2 - Sub-seabed CO2 Storage: Impact on Marine Ecosystems. Prosjektet fell inn under forskingsgruppa for anvend og utrekningsorientert matematikk. Søknadsfrist: 1. mars 2012 For meir informasjon se: job.aspx?jobid=80256 Hentet fra Dagsavisen: TRENGER 700 FLERE DOKTOR- GRADER I ÅRET Norge trenger flere doktorgrader innen realfag for å møte samfunnsbehovene, men det er mer lønnsomt å jobbe enn å ta doktorgrad, viser en analyse gjort av Tekna. EUROPEAN GIRLS MATHEMATI- CAL OLYMPIAD 2012 We are pleased to announce that the first European Girls Mathematical Olympiad will take place at Murray Edwards College, Cambridge in April The competition will be similar in style to the International Mathematical Olympiad, with two papers taken on consecutive days. Participating countries will send teams consisting of their strongest four female mathematicians of school age. The inspiration behind this competition is the Chinese Girls Mathematical Olympiad (CGMO) now an international event. The UK sent a team to compete in the CGMO for the first time in August 2010 (see report). It is hoped that EGMO 2012 will be the first of many European Girls Olympiads; EGMO 2013 will be held in Luxembourg. The aim of this competition is to give more girls an opportunity to perform on an international stage. Through this competition and the associated talent search and preparation we hope to increase the participation of girls in mathematics competitions and the UK IMO squad. Anyone interested in finding out more about the competition or how they can be involved should contact us. Av Bente Rognan Gravklev, Arne Ove Bergo (foto) Det er et skrikende behov for doktorgradsstipendiater innen realfag for å fylle samfunnsbehovene i årene framover, mener en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. Dette konkluderte de med i en rapport levert til Kunnskapsdepartementet i forrige uke. Men problemet med å rekruttere doktorgradsstipendiater innen realfag har vært velkjent lenge før nå, og noe av forklaringen på at få søker seg til doktorgrader innen realfag kan henge sammen med manglende lønnsomhet og usikker framtid, mener Teknisk-naturvitenskapelig forening, Tekna. I høst la de fram en analyse som blant annet viser at: Masterstudenter som velger å gå rett ut i jobb får en begynnerlønn på mellom og kroner med mulighet for en lønnsvekst på sju til ti prosent de første fire årene. En stipendiat har en gjennomsnittlig begynnerlønn på kroner med mulighet for tre til fire prosents lønnsvekst i løpet av tilsvarende tid. Dette fører til at en stipendiat kan gå glipp av mellom og kroner i løpet av de første fem årene etter disputas. Analysen konkluderer med at en med doktor-

8 grad har mulighet til å ta igjen denne lønnsveksten etter flere år, men i det lange løp vil det altså være mer økonomisk gunstig for realfagstudentene å få tryggere rammer ved å jobbe allerede etter endt mastergrad. Visepresident i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, mener de økonomiske rammene kan ha en del å si for at masterstudenter heller velger å gå ut i jobb enn å ta en doktorgrad. - Det er klart at man som doktorgradsstipendiat må være villig til å takle en del usikkerhet. Både usikkerhet knyttet til hvorvidt man vil klare å gjennomføre graden, men også det at man gjerne må gå som midlertidig ansatt i mange år før man eventuelt får en fast stilling, er nok noe som gjør at studentene heller søker ut i arbeidslivet der de fort kan få en høyere lønn og fast stilling, sier hun. - Denne aldersgruppen er jo gjerne i etableringsfasen, og det kan med en midlertidig stilling være vanskelig å få boliglån, for eksempel, sier Randeberg. Hun har selv jobbet i midlertidige stillinger i en periode på ti år, og mener de usikre rammene har mye å si for forskningsarbeidet. - Jeg merket det at da jeg hadde perioder som var økonomisk vanskelige, så produserte jeg faktisk mindre, sier hun. Utfordringene er imidlertid ikke bare økonomiske, påpeker Randeberg: - Det har ikke vært kommunisert tydelig nok hvilke fordeler man kan få av å ta en doktorgrad. Her ligger det en utfordring hos arbeidsgiverne, som må tydeliggjøre hvilke fordeler man kan få ved å ha en doktorgrad. Studentene må få vite om det i det hele tatt kan lønne seg - både med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver de kan få med en doktorgrad og om det kan gjøre noe med lønna. Arbeidsgiverne må faktisk være villige til å betale for at man har tatt opptil fire år lengre utdannelse enn man har med en mastergrad, sier hun. Norge er et attraktivt land å ta doktorgrad i, fordi vi er ett av få land som gir lønn under stipendiatperioden, og det kommer mange stipendiater til Norge. - Alle stillingene utlyses internasjonalt, og det gjør at det er skarp konkurranse. For ei tid tilbake skulle jeg ansette en ny stipendiat, og av totalt 64 søkere var én norsk. Den norske hoppet til gjengjeld av i prosessen fordi søkeren fikk et jobbtilbud, sier Randeberg. Elin Engen Røse er doktorgradsstipendiat i matematikk. Hun er fornøyd med å ha valgt å ta en doktorgrad, men mange år med midlertidig stilling er det som bekymrer henne mest. - Særlig når man vet at det er faste jobber å få andre steder, er det selvfølgelig forståelig at flere velger det. Et annet moment er også det at man som ferdig masterstudent kan risikere å måtte vente en stund før en stipendiatstilling blir utlyst, og får man da et jobbtilbud, så er det fristende å gripe den sjansen i stedet, sier Røse. Selv søkte hun også en forskerstilling før hun fikk stipendiatstillingen ved Universitetet i Oslo. - Det kan godt tenkes at jeg heller hadde tatt imot et jobbtilbud om jeg fikk det mens jeg ventet på stipendiatstillingen, sier hun. For Elin Engen Røse har det vært viktig å kunne snakke med andre stipendiater og høre deres erfaringer før hun bestemte seg. - Hos oss er masterstudentenes lesesal rett ved der stipendiatene holder til, og det gjør at vi har fått en fin kontakt. Jeg tror det har mye å si for rekrutteringen av nye stipendiater, sier hun. Elin Engen Røse håper at en doktorgrad vil gjøre henne mer attraktiv i arbeidsmarkedet enn med kun en mastergrad. - Men det er klart at jeg velger jo å ta en doktorgrad fordi jeg synes det er spennende, og ikke på grunn av pengene, sier hun.

9 INFOMAT Mars 2012 Kjære leser! Da er det klart at kombinatorikeren og tallteoretikeren Endre Szemerédi fra Budapest får årets Abelpris. Szemerédi sine arbeider fra 70-tallet med hans regularitetslemma som det absolutte høydepunkt, gjør han til en verdig vinner av verdens mest prestisjefylte utmerkelse innen matematikkfaget. Noen vil kanskje hevde at kombinatorikk er et smalt felt, preget av ad hoc-metoder og med bevis som mest av alt ser ut som løsninger på oppgaver gitt under matematikkolympiaden. Vi støtter ikke det synet. Kombinatorikk er et fagområde som står trygt på egne ben. Det skal kløkt og forstand til for å gjøre framskritt og feltet forgrener seg utover med viktige anvendelser innen mange andre fagområder. INFOMAT gratulerer Abelkomitéen med et godt valg. Les mer om Szemerédis arbeider inne i bladet. hilsen Arne B. ABELPRISEN FOR 2012 TIL ENDRE SZEMERÉDI Det Norske Videnskapsakademi har besluttet å tildele Abelprisen for 2012 til Endre Szemerédi, Alfréd Rényi Institute of Mathematics, Budapest, Ungarn. Szemerédi får prisen for sine arbeider innen kombinatorikk, tallteori og grafteori, men spesielt for hans resultat fra 1975 om aritmetiske progresjoner i mengder av hele tall med positiv tetthet, og for hans regularitetslemma fra 1975/1978, som dannet grunnlaget for beviset for resultatet om aritmetiske progresjoner. Abelprisen deles i år ut for 10. gang og vil bli overrakt Szemerédi av Kong Harald under en høytidelig seremoni i Universitetets Aula, Oslo tirsdag 22. mai. Tidligere Abelprisvinnere: 2003: Jean-Pierre Serre 2008: John Thompson/Jacques Tits 2004: Michael Atiyah/Isadore Singer 2009: Mikhail Gromov 2005: Peter D. Lax 2010: John Tate 2006: Lennart Carleson 2011: John Milnor 2007: Srinivasa Varadhan INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside Ansvarlig redaktør er Arne B. Sletsjøe, Universitetet i Oslo.

10 Matematisk kalender 2012: Mars: 21. Abelpriskunngjøring, Oslo 21. Generalforsamling, NMF, Trondheim Mai: Abelprisutdeling, Oslo Juni: Sommerskole: Geometry of Moduli, Nordfjordeid Juli: ECM, Krakow, Polen August: Abelsymposiet: Operator Related Function Theory and Time-Frequency Analysis, Oslo SOMMERSKOLE: GEOMETRY OF MODULI, Nordfjordeid, juni 2012 Program: The school is aimed at graduate students with a general background in algebra, and with interests in algebra, geometry or topology. There will be three lecture series and extensive problem sessions. Gavril Farkas (Humboldt U, Berlin): Cohomological and birational aspects of the moduli space of curves. Markus Reineke (U Wuppertal): Moduli spaces of quiver representations. Claire Voisin (CNRS, Paris): Deformation of pairs and Noether-Lefschetz type loci. Registration deadline is May 1st 2012 For registration and further information check the web page: ABELSYMPOSIET 2012: OPERATOR-RELATED FUNC- TION THEORY AND TIME- FREQUENCY ANALYSIS Oslo, august 2012 The scientific program will center around applied and theoretical aspects of time-frequency analysis, and operator related function theory. The aim of the Abel Symposium is to present the current state of the art and to discuss future research directions. The relevant topics include Signal Analysis, Pseudo-differential operators, Spectral Function Theory, Harmonic analysis. The organizing committee consists of Yurii Lyubarskii and Kristian Seip (NTNU). Ledige stillinger LEDIGE STIPENDIAT/POST.DOK- STILLINGER VED UiO Ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo er det ledig 8 stipendiatstillinger, og 2 post. dok.-stillinger. Søknadsfrist er 15. april 2012, og utlysningene finnes her: Nyheter GENERALFORSAMLING NMF, Trondheim, 21. mars 2012 Det innkalles til generalforsamling 2012 i Norsk Matematisk Forening, onsdag 21. mars 2012, kl i rom 1329, Sentralbygg 2, NTNU Gløshaugen Saksliste: 1. Godkjennelse av innkallingen 2. Valg av møteleder og referent 3. Godkjennelse av årsberetningen. Leder orienterer om aktiviteter siste år. 4. Godkjennelse av regnskap (Revisjonsrapport) 5. Fremlegging av budsjett for Fastsettelse av kontingenter 7. Valg 8. Eventuelt

11 NYHETER NYTT OM CIMPA INFOMATs oktoberutgave brakte nyheten om at Norge blir medlem i organisasjonen CIMPA (Centre International de Mathématiques Pures et Appliquées), som arrangerer forskerskoler i utviklingsland. Kunnskapsdepartementet, som inntil videre vil være representert i CIMPAs styre, har gitt Norsk matematisk forening i oppgave å ivareta de praktiske sidene ved den norske deltagelsen. Foreningen har nominert Giulia di Nunno og Snorre Christiansen (begge CMA/UiO) til å representere Norge i CIMPAs Steering Council, og de kommer til å delta på CIMPAs generalforsamling i Paris 19. juni, der Norges medlemsskap formelt vil bli bekreftet. Norge er allerede siden 2005 representert i CIMPAs Scientific Council, ved Ragni Piene. I det offisielle tilsagnsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til CIMPA uttrykkes det et ønske om at Norwegian mathematicians will contribute actively to CIMPA s international activities to the benefit of developing countries, and we look very much forward to a fruitful cooperation with CIMPA in the coming years. Vi slutter oss helhjertet til dette, og håper norske matematikere vil engasjere seg gjennom å delta i CIMPAs forskerskoler: Se vedlagte utlysningstekst for 2014 hvor det bl.a. står: Research schools call for projects begins on March 1st, The deadline for a pre-proposal is June 15, The complete proposal is due October 1st, The application form can be found on CIMPA website ( php?article154 ), you can also write to cimpa@unice.fr Sigmund Selberg DISCRETE MORSE THEORY AND COMMUTATIVE ALGEBRA! Summer school, July 18 August 1, 2012 at Institut Mittag-Leffler, Stockholm, Sweden Organized by Bruno Benedetti and Alexander Engström. Free accommodation and meals are provided.! Please apply within April 15, 2012 at Visitors are responsible to pay for their own travel costs to and from Djursholm/Stockholm. However, the Institute has some limited funds available to assist those visitors whose home institutions or research grants cannot pay for their travel costs. Please let us know as soon as possible if you need travel support.

12 ABELSTIPEND FOR 2012/2013 Styret for Niels Henrik Abels minnefond har gitt Norsk matematisk forening i oppgave å forestå utdeling av årlige Abelstipend til studenter som er opptatt i masterprogram i matematiske fag ved norske læresteder. Abelstipendene har som formål å stimulere lovende studenter til videre studier og forskning i matematiske fag. Søknadsfrist for studieåret 2012/2013 er 15. april Det kan da søkes om midler for studieåret 2012/2013. Månedlige maksimalbeløp for denne søknadsrunden er kr ,- for den første måneden og kr ,- for hver av de påfølgende månedene. Søkerne oppfordres til å søke elektronisk. Neste søknadsfrist vil normalt være 15. april Det kan da søkes om midler for studieåret 2013/2014. NOMINATION OF INVITED PLENA- RY AND SECTIONAL SPEAKERS FOR ICM 2014 Martin Groetschel, IMU Secretary The Program Committee for the International Congress of Mathematicians 2014 in Seoul, Republic of Korea, August 13-21, 2014 has been set up. According to the PC/OC Guidelines, the Program Committee has chosen the core panels for the ICM 2014 sections. At this moment in time the Adhering Organizations of IMU and the mathematical societies the world over are invited to nominate invited plenary and sectional speakers. I would like to ask every IMU Adhering Organization and every committee of mathematics to inform the national and international mathematical societies based in the country they represent of this nomination call. Attached to this circular letter please find the list of the ICM 2014 sections. When you make nominations for speakers please specify whether you suggest them as plenary speakers or section speakers. In case of proposals of section speakers please indicate to which sections you would like the persons to be invited. IMU maintains a data base of all previous plenary and invited ICM speakers. This can be found on the following Web page: (A general rule with only a few exceptions is that a mathematician is invited at most once to speak.) All communication concerning the scientific program of ICM 2014 is handled by the Chair of the Program Committee. Please direct all your mail with proposals for invited plenary and sectional speakers to Prof. Carlos Kenig, the Louis Block, Distinguished Service Professor of the University of Chicago, and please use the special address for this purpose PC-Chair-ICM2014@mathunion.org. ICM 2014 section descriptions as well as the number of lectures to be given in each section: 1. Logic and Foundations (3-5 lectures) 2. Algebra (4-6 lectures) 3. Number Theory (9-12 lectures) 4. Algebraic and Complex Geometry (9-12 lct.) 5. Geometry (10-13 lectures) 6. Topology (9-11 lectures) 7. Lie Theory and Generalizations (8-10 lct.) 8. Analysis and its Applications (9-12 lectures) 9. Dynamical Systems and Ordinary Differential Equations (9-12 lectures) 10. Partial Differential Equations (9-12 lct.) 11. Mathematical Physics (9-12 lectures) 12. Probability and Statistics (10-13 lectures) 13. Combinatorics (8-10 lectures) 14. Mathematical Aspects of Computer Science (6-8 lectures) 15. Numerical Analysis and Scientific Computing (5-7 lectures) 16. Control Theory and Optimization (5-7 lct.) 17. Mathematics in Science and Technology (8-10 lectures) 18. Mathematics Education and Popularization of Mathematics (2 lectures plus 3 panel discussions) 19. History of Mathematics (3 lectures) Forslag kan sendes til Tom Lyche <tom@ifi. uio.no> som koordinerer og videresender til IMU.

13 ARITMETISKE PROGRESJONER ABELPRISEN 2012 En aritmetisk progresjon er en sekvens av naturlige tall med konstant differanse. De naturlige tallene inneholder mange aritmetiske progresjoner, men for delmengder av de naturlige tallene er det ikke opplagt at vi kan finne aritmetiske progresjoner. En generell problemstilling er å avgjøre hvor små mengder vi kan plukke ut og fortsatt være sikker på at de inneholder aritmetiske progresjoner. Gangetabellen er en viktig del av pensum på barneskolen. Barna skal kunne utenatt 2-gangeren, 2,4,6,, 3-gangeren, 3,6,9,12,15,, osv. Det matematiske begrepet for slike regler er aritmetiske progresjoner. Begrepet aritmetisk progresjon omfatter imidlertid også endelige sekvenser som 10,13,16,19. Dette er en aritmetisk progresjon av lengde 4, med (konstant) differanse 3 og startverdi gangeren er en aritmetisk progresjon av uendelig lengde, med differanse 2 og startverdi 2. Når vi angir lengde, differanse og startverdi er den aritmetiske progresjonen entydig bestemt. Hvis du blir bedt om å skrive opp en aritmetisk progresjon av lengde 5, differanse 7 og startverdi 23, er riktig svar 23,30,37,44,51. Merk at 4,5,6,7,8,9 også er en aritmetisk progresjon, differansen er 1 i dette eksemplet. Den nederlandske matematikeren Pierre Joseph Henry Baudet formulerte i 1921 følgende formodning: Dersom man fordeler de naturlige tallene 1,2,3,.. og til uendelig i et vilkårlig antall bokser, så vil alltid minst en av boksene inneholde en aritmetisk progresjon av vilkårlig lengde. Baudet døde rett etter at han formulerte dette, bare 30 år gammel. Baudets formodning ble bevist i 1927 av en annen nederlandsk matematiker, Bartel Leendert van der Waerden. I 1936 lanserte Erdős og Turán en sterkere versjon av dette resultatet. De mente at den bakenforliggende årsaken til eksistens av aritmetiske progresjoner er at minst en av Baudets bokser må ha positiv tetthet. For en delmengde A av de naturlige tallene definerer vi begrepet øvre tetthet på følgende måte: For ethvert naturlig tall N snitter vi mengden A med mengden {1,2,,N}, teller antall hele tall i mengden og deler dette antallet med N. Dette rasjonale tallet mellom 0 og 1 måler størrelsen til A sammenliknet med antall tall mellom 1 og N. Dette gjør vi for økende tall N. Dersom forholdet for store tall N ikke overskrider et gitt tall, sier vi at dette tallet er en øvre grense for Fargelegging Dersom vi kun fargelegger med to farger, f.eks. rød og blå, er det lett å se at vi trenger tallene fra 1 til 9 for å være sikker på at vi finner en aritmetisk progresjon av lengde 3. Hvorfor? La oss prøve på det motsatte, å skrive opp en sekvens av lengde 9 uten aritmetiske progresjoner av lengde 3. Tallene 1, 5 og 9 kan da ikke ha samme farge. Så anta først at 1 og 5 er røde, og at 9 er blå. Da vil rødfargen til 1 og 5 tvinge 3 til å være blå. Men 9 er også blå, så 6 må være rød. Men da er 5 og 6 røde, og 4 og 7 må nødvendigvis være blå. Tallet 8 må være rødt siden 7 og 9 er blå, og tallet 2 må også være rødt siden 3 og 4 er blå. Men da er 2, 5 og 8 alle røde, som motsier antakelsen om at vi ikke har aritmetiske progresjoner av lengde 3. Tilfellet hvor 1 og 9 er røde og 5 er blå kan man behandle på samme måte. På den annen side har sekvensen RBRBBRBR, av lengde 8, ingen aritmetiske progresjoner av lengde 3. Det betyr at 9 er den nøyaktige grensen for denne egenskapen. Denne grensen kalles van der Waerden tallet W(2,3). disse forholdene. Den minste øvre grensen for store N kalles den øvre tettheten for A. Vi kan også definere en nedre tetthet, gitt ved den største nedre grensen for forholdene, når N er et stort tall. I 1953 viste Roth at enhver delmengde av de naturlige tallene med positiv (og ikke 0) øvre tetthet inneholder en aritmetisk progresjon av lengde 3. I 1969 viste Endre Szemerédi at delmengde må inneholde en aritmetisk progresjon av lengde 4, og så, i 1975, viste han at delmengden må inneholde en aritmetisk progresjon av vilkårlig lengde. Erdős formulerte i 1973 en sterkere versjon av Erdős-Turán-formodningen: La A være en delmengde av de naturlige tallene slik at resiproksummen til A, dvs. summen av alle tallene i A sine multiplikative inverser, er større enn ethvert naturlig tall. Da må A inneholde aritmetsike progresjoner av vilkårlig lengde. Erdős utlovet en

14 ABELPRISEN 2012 Tetthet Eksempel 1. La A være alle partallene. For en gitt N vil antallet partall mellom 1 og N være N/2 hvis N selv er et partall, og (N-1)/2 hvis N er et oddetall. Forholdet vi leter etter er derfor 1/2, som er den øvre tettheten for partallene. Eksempel 2. La nå A være en endelig mengde, for eksempel alle heltallene fra 1 til 100. For N mindre enn 100 vil forholdet være 1, men for N større enn 100 vil forholdet avta og etter hvert gå mot null. Så den øvre tettheten er 0 i dette tilfellet. Eksempel 3. I det siste eksemplet betrakter vi mengden A={10,100,1000, }. Sammenlikner vi denne mengden med mengden {1,2,3,,10 k } for et naturlig tall k, ser vi at forholdet blir k/10 k. Når k vokser vil dette forholdet gå mot 0, og igjen har vi øvre tetthet lik 0. pris på US$ 3000 for et bevis for dette resultatet. Problemet er i dag verdt US$ Man kan vise at mengder av naturlige tall med positiv øvre tetthet nødvendigvis har resiprok-summer som går mot uendelig. Så Erdős formodning impliserer Szemerédis teorem. Det er også velkjent at mengden av primtall også har resiprok-sum som går mot uendelig. Dette ble først bevist av Leonhard Euler i Resultatet til Ben Green og Terence Tao fra 2004 om eksistens av aritmetiske progresjoner av vilkårlig lengde i mengden av primtall er derfor et spesialtilfelle av denne formodningen til Erdős. Resultatene vedrørende eksistens av aritmetiske progresjoner baserer seg på et samspill mellom størrelse, tilfeldigheter og struktur i en mengde. Jo større mengden er, jo større er sjansen for at den har aritmetiske progresjoner. Szemerédi sier at positiv øvre tetthet er en tilstrekkelig betingelse. For mindre mengder, av tetthet null, gjelder ikke Szemerédis teorem, og vi må forsøke med andre metoder. Mengden av primtall har tetthet null, men Green og Tao lykkedes likefullt i å bevise at mengden har noen strukturelle analogier med de naturlige tallene. Dette var nok til å vise eksistens av aritmetiske progresjoner av vilkårlig lengde, basert på Szemerédis theorem. SZEMERÉDIS REGULARITETSLEMMA En hovedingrediens i Szemerédis teorem om aritmetiske progresjoner i mengder av positiv tetthet er Szemerédis regularitetslemma. Szemerédi baserte sitt bevis for teoremet på en svak versjon av dette lemmaet, for todelte grafer. Senere beviste han også en sterkere versjon, for mer generelle grafer. Szemerédis regularitetslemma er et resultat innen grafteori. Lemmaet sier at enhver stor nok graf kan deles inn i delmengder av omtrent lik størrelse, slik at mengden av kanter mellom ulike delmengder framstår som slumpmessig (engelsk: randomlike). Szemerédi introduserte i 1975 en svak versjon av dette lemmaet, begrenset til såkalte todelte grafer. Det var hva han trengte for å bevise Szemerédis teorem. I1978 beviste han lemmaet i sin fulle generalitet. En graf består av noder og kanter. Kantene er forbindelseslinjer mellom nodene, og mellom to noder kan det være en forbindelse, men det trenger ikke. En graf kan betraktes som et abstrakt matematisk objekt, eller som en illustrasjon av et nettverk. Et veikart er et eksempel på en graf, hvor veikryssene er nodene og veiene er kantene mellom nodene. Bekjentskaps-grafen er et annet eksempel, der nodene er en samling av mennesker og kantene representerer bekjentskap. Grafer kan ha alle mulige former for kompleksitet, de enkleste er grafer med kun noder og ingen kanter. En graf med kanter mellom alle par av noder kalles en komplett graf. Generelt vil en tilfeldig valgt graf ligge et sted i mellom disse ytterpunktene. For en gitt graf betrakter vi to disjunkte delmengder X og Y av noder. Dersom alle nodene i X er forbundet med alle nodene i Y, så vil antallet kanter, e(x,y) mellom de to mengdene være produktet av antall noder i de to mengdene. Generelt vil det imidlertid være færre kanter. Forholdet mellom det faktiske antallet kanter mellom noder i de to mengdene X og Y, og det største mulige antallet, gitt ved produktet av kardinaliteten til mengdene, kalles tettheten d(x,y) til paret (X,Y). Tettheten er 1 dersom alle mulige kanter mellom nodene i de to mengdene er til stede, og den er 0 dersom det ikke finnes noen kanter i det hele tatt. Man kan tenke på

15 ABELPRISEN 2012 tettheten som en gjennomsnittlig sannsynlighet for at det eksisterer en kant mellom to tilfeldig valgte noder i de to mengdene X og Y. La (X,Y) være et par av noder med tetthet d(x,y). For ulike valg av delmengder U og V av X og Y, henholdsvis, kan vi beregne tettheten d(u,v) på samme måte som over. Regulariteten av paret (X,Y) måler hvordan tettheten varierer når vi gjennomløper alle par av delmengder av X og Y, av en viss størrelse. Jo mindre variasjon, jo større regularitet. I det komplette tilfellet, hvor alle noder i X er forbundet med alle noder i Y, har vi full regularitet. Det andre ytterpunktet, en graf uten noen kanter mellom X og Y i det hele tatt, har også full regularitet. Og kanskje litt overraskende, dersom kantmengden til paret (X,Y) framstår som slumpmessig, så vil paret (X,Y) ha høy regularitet. Grunnen til dette er at for en kantmengde som framstår slumpmessig, så er den gjennomsnittlige sannsynligheten for å finne en kant mellom to noder, mer eller mindre uavhengig av hvilke delmengder av X og Y vi betrakter. For en vilkårlig graf vet vi i allminnelighet veldig lite om kantmengden. Men Szemerédis regularitetslemma gir oss en måte å betrakte grafen slik at kantmengden framstår i et mer håndterbart lys. Strategien er å splitte mengden av noder i omtrent like store delmengder, og beregne regulariteten av hvert par. Hvis vi kan gjøre dette på en slik måte at alle par har stor grad av regularitet, så ville det gi oss et nyttig verktøy for å forstå grafens natur, selv om kantmengden i grafen er lite tilgjengelig og tilsynelatende ikke har noe spesielt mønster. Szemerédis regularitetslemma gir oss presis det verktøyet vi trenger. Det sier at uansett hvor stor regularitet vi krever, kan vi alltid finne en oppdeling av nodene slik at nesten alle kantmengdene for par av delmengder er framstår tilstrekkelig slumpmessig, dvs. har den ønskede graden av regularitet. Vi kan betrakte et spesialtilfelle av regularitetslemmaet, hvor grafen har følgende form: La 1,2,3,...,N og 0 være noder og la A være en delmengde av {1,2,3,...,N}. Anta at det ikke er noen kanter internt blant nodene 1,2,3,...,N, og at vi har en kant mellom en node m og 0 hvis og bare hvis m er i A. En disjunkt oppdeling av mengden av noder vil bestå av en mengde som inneholder 0, og resten vil være delmengder av {1,2,3,..., N}. For enkelthets skyld kaster vi ut alle nodene bortsett fra Tettheten av paret (U,V) er d(u,v)=8/20=0,4 0 fra delmengden som inneholder 0. Dermed er delmengdene enten like store delmengder av {1,2,3,...,N}, eller {0}. For to delmengder av {1,2,3,...,N} er tettheten av paret 0, siden det ikke er noen interne kanter i mengden {1,2,3,...,N}, mens tettheten av en delmengde og {0} vil være brøkdelen #(AI{1,2,3,...,N})/#A. Regularitetslemmaet sier i dette tilfellet at for en vilkårlig delmengde A av {1,2,3,...,N} så kan vi splitte {1,2,3,...,N} i (omtrent) like store delintervaller slik at for ethvert delintervall I vil delmengden AI I framstå som slumpmessig, dvs. for ethvert delintervall J i I vil tettheten av A i J være omtrent den samme som tettheten av A i I. E. Szemerédi; On sets of integers containing no k elements in arithmetic progression. Acta Arithmetica, 27: pp , E. Szemerédi; Regular partitions of graphs. In Problèmes Combinatoires et Théorie des Graphes (Col loq. Internat. CNRS, Univ. Orsay, Orsay, 1976), pp , Paris, Colloques Internationaux CNRS n. 260.

16 ABELPRISEN 2012 UNGARSK MATEMATIKK Endre Szemerédi er en av mange prominente ungarske matematikere. Sammenlignet med det relativt lave folketallet (rundt 10 millioner), så har Ungarn fostret et imponerende antall skarpe matematikerhjerner, og deres bidrag til vår felles matematiske kunnskap er betydelig. Når vi skal presentere en liste av innflytelsesrike ungarske matematikere kronologisk, er det naturlig å starte med János Bolyai ( ). Den store matematikeren Gauss skrev om Bolyai at denne unge geometeren er et geni av første klasse. Bolyai var en mester på flere områder, språk, musikk og matematikk. Hans viktigste bidrag til matematikk er utviklingen av ikke-euklidsk geometri, noe som løste det eldgamle problemet rundt uavhengigheten til Euklids parallellaksiom. János Neumann ( ), eller John von Neumann er kanskje den mest innflytelsesrike av alle ungarske matematikere. Hans arbeider spenner over tallrike områder av matematikk, og langt inn i økonomi, fysikk og informatikk. Von Neumann hadde en svært hurtig-arbeidende hjerne i tillegg til fotografisk hukommelse. Israel Halperin sa om von Neumann; Å holde tritt med han var... umulig. Du hadde følelsen av å jakte på en racerbil med trehjulsykkel. Paul Erdős ( ) var en nokså eksentrisk matematiker, som arbeidet innen flere områder av matematikk, spesielt kombinatorikk, grafteori og tallteori. Erdős publiserte rundt 1500 arbeider gjennom sin karriere, mer enn noen annen matematiker i historien, og han samarbeidet direkte med til sammen 511 medforfattere. Erdős tilbrakte mesteparten av sitt liv som vagabond. Han reiste mellom konferanser og hjemmene til kolleger over hele verden. Typisk nok kunne han dukke opp på døren til en kollega og proklamere; mitt sinn er åpent, hvorpå han ble boende lenge nok til å skrive et par artikler sammen med verten, før han igjen dro videre noen dager senere. I 2005 fikk Péter D. Lax (1926-) den tredje Abelprisen, for sine banebrytende bidrag til teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger. Lax har bidratt til ulike felt innen ren og anvendt matematikk, bl.a. innen integrable systemer, fluidmekanikk og hyperbolske konserveringslover. Den yngste ungarske matematikeren vi tar med er László Lovász (1948-). Lovász er mest kjent for sine arbeider innen kombinatorikk og han for disse ble han tildelt Wolfprisen og Knuthprisen in 1999 og Kyotoprisen i Han var også president i den internasjonale matematikerunionen i perioden Denne lista inneholder kun de aller ypperste av ungarske matematikere. Men det finnes fortsatt mange andre store navn. Folk som Haar, Riesz, Turán, Bott og Kollar, for å nevne noen, er alle meget anerkjent i det matematiske samfunnet, og verdsatt for sine bidrag på ulike felt. ET ULØST PROBLEM INNEN GRAFTEORI Som et (tilfeldig valgt) eksempel på et uløst problem i grafteori, kan vi nevne Erdős Faber Lovász formodningen fra 1972, oppkalt etter Paul Erdős, Vance Faber og László Lovász. Formodningen sier, i Haddad og Tardifs dagliglivsrelaterte reformulering fra 2004: Anta at vi på en arbeidsplass har k kommiteer, hver består av k medlemmer, og at alle kommitéene har møtene sine i samme rom, og at rommet har k stoler. Anta videre at ingen par av komitéer overlapper med mer enn en person. Er det mulig å plassere kommitémedlemmene på stolene på en slik måte at hvert medlem sitter i samme stol i alle de forskjellige kommitéene som han eller hun tilhører? Paul Erdős utlovet opprinnelig en belønning på US$ 50 for å bevise dette resultatet, en belønning som siden har blitt hevet til US$ 500. Anta at du er en av personene. Når første komité møtes velger du en stol. I neste komité er du den eneste som fortsatt sitter og du beholder stolen. I de neste komitéene forlater du stolen og andre overtar. Etter en stund møtes en av dine komitéer igjen. Kan du da være sikker på at din stol er ledig?

17 INFOMAT April 2012 Kjære leser! Litt av hvert i dette nummeret. Forskningsrådets evaluering av norsk matematisk forskning er positiv lesning, men komiteen som har stått for evalueringen bemerker at rekrutteringen er litt dårlig, spesielt blant kvinnelige matematikere. Vi annonserer videre en del ledige stillinger, blant annet et par faglige lederstillinger. Så kan vi fortelle om flere priser som er utdelt den siste tiden, Inga Berre ved UiB har fått Meltzerprisen, mens Snorre Christiansen ved UiO er tildelt prisen med det lange navnet (professor Ingerid Dal og søster Ulrikke Greve Dals pris...). Norsk Matematikkråd har tildelt årets Holmboepris til Gina Onsrud ved Nardo skole i Trondheim. Redaksjonen gratulerer alle sammen. hilsen Arne B. POSITIV EVALUERING AV NORSK FORSKNING INNEN MATEMATISKE FAG Evalueringen av norsk forskning innenfor matematiske fag gjennomført i 2011 konkluderer med at norske matematikere er i verdensklasse innenfor flere områder. Miljøene sliter imidlertid med rekrutteringen og spesielt av kvinnelige matematikere. Research in Mathematics at Norwegian Universities An evaluation Evaluation Division for Science INFOMAT kommer ut med 11 nummer i året og gis ut av Norsk Matematisk Forening. Deadline for neste utgave er alltid den 10. i neste måned. Stoff til INFOMAT sendes til infomat at math.ntnu.no Foreningen har hjemmeside Ansvarlig redaktør er Arne B. Sletsjøe, Universitetet i Oslo.

18 Matematisk kalender 2012: Mai: Abelprisutdeling, Oslo Juni: Sommerskole: Geometry of Moduli, Nordfjordeid Juli: ECM, Krakow, Polen August: Abelsymposiet: Operator Related Function Theory and Time-Frequency Analysis, Oslo SOMMERSKOLE: GEOMETRY OF MODULI, Nordfjordeid, juni 2012 Program: The school is aimed at graduate students with a general background in algebra, and with interests in algebra, geometry or topology. There will be three lecture series and extensive problem sessions. Gavril Farkas (Humboldt U, Berlin): Cohomological and birational aspects of the moduli space of curves. Markus Reineke (U Wuppertal): Moduli spaces of quiver representations. Claire Voisin (CNRS, Paris): Deformation of pairs and Noether-Lefschetz type loci. Registration deadline is May 1st 2012 For registration and further information check the web page: ABELSYMPOSIET 2012: OPERATOR-RELATED FUNC- TION THEORY AND TIME- FREQUENCY ANALYSIS Oslo, august 2012 The scientific program will center around applied and theoretical aspects of timefrequency analysis, and operator related function theory. The aim of the Abel Symposium is to present the current state of the art and to discuss future research directions. The relevant topics include Signal Analysis, Pseudodifferential operators, Spectral Function Theory, Harmonic analysis. The organizing committee consists of Yurii Lyubarskii and Kristian Seip (NTNU). Doktorgrader Master i teknologi/sivilingeniør Marte Pernille Hatlo Andresen, NTNU, forsvarte 29. mars 2012 sin avhandling: Inverse scattering of twodimensional photonic structures for PhD-graden. Arbeidet er utført ved Institutt for matematiske fag, NTNU, med professor Harald E. Krogstad som hovedveileder og med professor Johannes Skaar, IET, og dr. Larisa Beilina, Gøteborg, som medveiledere. Master i matematikk Haaken Annfelt Moe, NTNU, forsvarte 12. april 2012 sin avhandling: Constructing Certain Spectra from Ad Theories for PhD-graden. Arbeidet er utført ved Institutt for matematiske fag, NTNU, med professor Nils A. Baas som hovedveileder. Alfatih Ali, UiB, forsvarte 23. mars 2012 sin avhandling: On flow Properties of Surface Waves Described by Model Equations of Boussinesq Type for PhD-graden. Veiledere: Henrik Kalisch og Jarle Berntsen. PhD-kandidat Erlend Grong, UiB disputerte den 30. mars 2012 for sin doktorgrad i ren matematikk. Tittelen på avhandlingen er: Nonholonomic geometry on finite and infinite dimensional Lie groups and rolling manifold. OPPFORDRING FRA REDAKTØREN: Dersom det er doktorgrader fra siste måned som går redaksjonen hus forbi, så send oss en melding. Vi vil gjerne ha med alle, men er avhengig av innspill fra leserne.

19 Ledige stillinger LEDIG STILLING SOM INSTITUTT- LEDER VED MATEMATISK INSTITUTT, UiO Stilling som instituttleder er ledig ved Matematisk institutt, UiO fra 1. januar Tilsetting skjer på åremål for inntil fire år fra tiltredelse, med adgang til forlengelse for en periode etter ny utlysning. Instituttet har en ledelsesmodell med åremålstilsatt instituttleder og instituttstyre. Instituttleder leder instituttets virksomhet innenfor rammer satt av universitetsstyret, fakultetets planer og instrukser fra dekan. Instituttleder har overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver og har på dekanens vegne det operative ansvaret for instituttets totale virksomhet, og skal rapportere til dekanen. Det vil bli lagt til rette for at instituttleder kan drive egen forskningsvirksomhet. Universitetet ønsker flere kvinner i ledende stillinger, og kvinner oppfordres derfor spesielt til å søke. Søknadsfrist:1 juni POSTDOKTOR I MATEMATIKK (TOPOLOGI) Det er ledig ei stilling som postdoktor for ein periode på 2 år frå 1. september 2012, knytt til prosjektet Topology in Norway. Prosjektet er eit samarbeid mellom forskingsgrupper ved dei matematiske institutta ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NTNU. Stillinga vil verte knytt til ein av desse institusjonane etter nærare avtale. Prosjektet er finansiert av Forskingsrådet og Universitetet i Bergen. Målet for denne postdoktorstillinga er at kandidaten skal inngå i forsking og medverke til rettleiing av masterstudentar under programmet Topology in Norway. Den som vert tilsett, vil gå inn i ei av forskingsgruppene som arbeider med ulike aspekt av algebraisk topologi, herunder stabil homotopiteori, mangfoldigheitsteori, algebraisk K-teori og motivisk homotopi teori. For meir informasjon om måla og planane for programmet, sjå People/csc021/TiN.html Søknadsfrist: 15. mai NYHETER TWO ASSISTANT PROFESSORS IN BASIC SCIENCES AT CALMERS UNIVERSITY OF TECHNOLOGY Application deadline 1 May What Basic Sciences can do for the world? Providing a nursery for the pure sciences, this area seeks to take responsibility for the continued progress and development of the university s scientific foundation. Providing deep insight into core disciplines, the basic sciences are also a source of nourishment to the applied sciences and, ultimately, to society at large. Do you work in astronomy, chemistry, computer science, earth science, physics or pure mathematics? Then please keep on reading. The successful candidate will conduct research within basic sciences, in line with the intentions described in the application. The position will be placed at the department of her or his choice. The assistant professorship is a 4-year full time position starting in The position includes at least 80% research and at most 10% teaching within relevant areas. The specific aim of the assistant professorship period is to build and establish a research group with external funding. The researcher is also expected to be adviser for one PhD-student. %2Easpx%3FCommAdSeqNo%3D510 LEDIG STILLING VED UPPSALA UNIVERSITET Position: Associate Professor/Senior Lecturer in Mathematics with specialization in Ergodic Theory. Deadline: 30 April, 2012 Contacts: Johan Tysk , johan. tysk@math.uu.se / Andreas Strömbergsson, Andreas.Strombergsson@math. uu.se

20 FORSKNINGSSJEF SINTEF IKT ANVENDT MATEMATIKK SINTEF IKT er et av konsernområdene i SINTEF med avdelinger både i Trondheim og Oslo og rundt 300 ansatte. SINTEF IKT utfører forsknings- og utviklingsprosjekter for industri, næringsliv og forvaltning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Avdelingen er én av ni avdelinger i konsernområdet SINTEF IKT. Avdelingen bruker matematikk og numeriske beregninger i en rekke sammenhenger og utvikler nye løsninger for våre oppdragsgivere. Avdelingens hovedområder er geometri, visualisering, numeriske metoder, simulering og optimering. Vår finansiering er i hovedsak gjennom kontrakter med industri, offentlig forvaltning, EU og Norges forskningsråd. Forskningssjefen har ansvar for faglige og økonomiske resultater og har personalansvar for avdelingens vitenskapelige ansatte, for tiden 44 medarbeidere. Avdelingen er lokalisert både i Oslo og Trondheim. Arbeidssted er i Oslo. Forskningssjefen inngår i ledergruppen ved SINTEF IKT og har sammen med denne ansvar for utvikling og realisering av konsernområdets mål og strategier innenfor rammen av SINTEFs overordnede mål. Søknadsfrist: 16. april Nyheter STYRET I NMF På generalforsamlingen til Norsk matematisk forening ble det valgt nye styrerepresentatnter. Styret i foreningen består nå av: Sigmund Selberg (leder, NTNU) Aslak Bakke Buan (nestleder, NTNU) Marius Irgens (sekretær/kasserer, NTNU) Erlend Fornæss Wold (UiO) Antonella Zanna Munthe-Kaas (st.medl., UiB) Inger Johanne Håland Knutson (st.medl., UiA) Trygve Johnsen (styremedlem, UiTø) Bjørn Dundas (suppleant, UiB) Idun Reiten (suppleant, NTNU) MELTZERPRISEN FOR YNGRE FORSKERE TIL INGA BERRE Torsdag 8. mars vart Lauritz Meltzer feira med middag, men ikkje minst vart tre prisar delte ut. To yngre forskarar og ein framifrå formidlar vart heidra med prisar og kroner kvar. Utdelinga skjer kvart år på Meltzer sin fødselsdag. L. Meltzer Høyskolefond står for utdelinga. Ein av dei to prisane til yngre forskarar gekk til Inga Berre. Dei som har nominert ho til prisen skildrar matematikaren som sjølvstendig og nyskapande gjennom å vera pådrivar for å få geotermisk energi med i norske energisatsingar. Ho vert også skildra som ein viktig rollefigur for kvinnelege studentar i matematikk, og ein person som viser stort fagleg leiarskap og er ein etterspurd formidlar. Berre er tilknytta forskingsgruppa for reservoarmekanikk. Gruppa driv grunnleggjande forsking på modellering og utrekningar av straumar i undergrunnen, til dømes olje eller vatn. Berre har levert fleire vesentlege bidrag som har utvikla forskinga, i følgje nominasjonen. HOLMBOES MINNEPRIS TIL GINA ONSRUD, TRONDHEIM Norsk matematikkråd har besluttet å tildele Bernt Michael Holmboes minnepris for 2012 til Gina Onsrud, Nardo skole i Trondheim. Årets prisvinner er en humørfylt matematikklærer med sans for tallenes magi. Hun behersker kunsten å gjøre faget attraktivt og levende for elevene samtidig som hun holder faglig fokus, sier styreleder Arvid Siqveland. Holmboeprisen på kroner, som deles mellom prisvinneren og skolen, overrekkes av kunnskapsminister Kristin Halvorsen på Oslo katedralskole