Klage på vedtak om reguleringsplan for Havneomra de og industri pa Grønøra Vest

Transkript

1 Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Landbrukets hus Hollendergt 5, Oslo Telefon: / E-post: post@lakseelver.no Org nr: Bankgiro: Internett: Adresse: v/ Mads Løkeland-Stai Emmavegen 34, 7300 Orkanger Epost: orkla@naturvernforbundet.no tlf: Orkdal kommune Postboks Orkanger postmottak@orkdal.kommune.no deres ref; 2015/ Oslo/ Orkanger; Klage på vedtak om reguleringsplan for Havneomra de og industri pa Grønøra Vest Vi viser til at vedtaket ble offentliggjort/ omtalt i avisa Sør Trøndelag, , og vi sender klagen innen fristen på 3 uker fra offentliggjøring (forvaltningsloven 29). Oppsummering Vi mener at 1. Vedtaket er basert på feilaktig tolkning av kunnskap om villaksens nyttegjøring av prosjektområdet, noe som gjør at prosjektområdets verdi og den negative konsekvensen for laksen i det nasjonale laksevassdraget Orkla blir underestimert. Det er svært uheldig for planvedtaket at politikerne i Orkdal kommune har fattet en beslutning basert på et mangelfullt faglig grunnlag. 1

2 2. Tiltaket er lovstridig, da det bryter med beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, som er forankret i Lov om laks og innlandsfisk. Klima- og miljødepartementet har bekreftet i brev av at rådmannen i Orkdal kommune har feiltolket formuleringer i beskyttelsesregimet. Dette mener vi har bidratt til feilinformasjon til politikerne. 3. Vedtaket er ugyldig, da naturmangfoldlova 7 ikke er oppfylt fullt ut. Kravet er at 8 12 skal bli vurdert, og at resultatet av hver vurdering skal være vektet og oppsummert i beslutningen. Det er bare 8 10 som er systematisk behandlet. 4. Det er gjennomført mangelfull vurdering av en ny situasjon for forurensning. Det har kommet tre nye faktorer som ikke er vurdert: a) Havner/ båter som en stor kilde for mikroplast, b) nytt utslippsløyve for Washington Mills og c) ny 26a i naturmangfoldlova, som slår fast at EUs vannrammedirektiv er et ufravikelig krav i norsk forvaltning. 5. En vesentlig endring av økosystemet ved utløpet av Orkla er ikke vurdert som en del av den samlede belastningen for utløpsområdet til Orkla. Furumokjela er fjernet, og selv om restaurering av Ferjemannskjela vil bedre situasjonen, er det usikkert om det kan bli en fullgod erstatning. Detaljert gjennomgang A) Evaluering av forvaltningspraksis for beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 7. juni 2018, samme dag som den nye høringsfristen i denne saken gikk ut, ble det publisert en evalueringsrapport som tar for seg offentlig forvaltningspraksis gjennom 10 år i lys av beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Her slås det fast at henvisninger til og bruk av beskyttelsesordningen er mindre utbredt i kommuner, og at kunnskapen om ordningen også er dårligere i kommunene. Saken om utvidelse av havna ved utløpet av Orkla trekkes fram i rapporten som et eksempel som belyser hvordan ulike myndigheter gjør ulike tolkninger av beskyttelsesregimet. Beskyttelsesregimet hviler på en grunnleggende forutsetning om at virkningen av ulike tiltak og aktiviteter skal vurderes, og at disse i sum ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. I tillegg til havnereguleringen er det andre saker i den siste tiden som er relevante for munningsområdet; utslippstillatelse til Washington Mills og fjerning av Furumokjela. Dette blir ikke belyst i saksbehandlingen. På bakgrunn av dette mener vi at Orkdal kommunes vedtak må kjennes ugyldig. 2

3 B) Feilaktig tolkning av kunnskap I den reviderte KU-rapporten om anadrom fisk og ål ble det tatt inn kunnskap om laksens tidlige beiting i sjøfasen, slik vi lenge etterlyste. KU-rapportens forfattere refererer fra disse kunnskapskildene på en feilaktig måte. KU-rapportens referering fra Levings m.fl. (1994) KU-rapporten refererer fra Levings m.fl. (1994) 1. I denne studiens sammendrag står det: Fish caught in the inner fjord near the estuaries of the Orkla and Gaula rivers had recently fed on food produced in freshwater and estuarine habitats ( ). (vår utheving). I KU-rapporten (s 15) gjenfortelles funnene i Levings studie på følgende måte: Magematerialet fra undersøkelsene i 1992 viste at smolt fra indre deler av fjorden (Orklas munning til Geitneset) hadde stor fyllingsgrad av næringsdyr fra elva. KU-rapporten nevner kun næringsdyr fra elva, og utelater at laksemolten i denne studien også beitet på næring som er produsert i estuariet, dvs. i prosjektområdet ved elvemunningen hvor Trondheim Havn ønsker å gjøre inngrep. Fra diskusjonskapitlet i samme studie: However, our data do suggest that postsmolt feeding may have been intense in zone 1 Studien til Levings sier sågar at laksesmoltens beiting i sone 1 kan ha vært intens (data fra sone 1 var hovedsaklig hentet fra estuariene til Orkla og Gaula). I diskusjons-kapitlet i Levings m.fl. (1994) står det også følgende: A proportion of the stomachs also contained the estuarine gammarid amphipod Gammarus zaddachi. In qualitative surveys we found this gammarid to be very abundant in the intertidal zone of the Orkla River estuary ( ). Her fant studien at tangloppen Gammarus zaddachi fantes i stor overflod i fjæresonen ved munningen av Orkla, og at dette er et næringsdyr som de fant i magene til laksemolten som de undersøkte. Dette burde være relevant og vesentlig kunnskap for en konsekvensutredning for laks i det omsøkte prosjektet, men KU-rapportens forfattere velger av en eller annen grunn å ikke trekke dette fram overhodet, men heller framsette en helt motstridende konklusjon (s 20): Det er ingenting som indikerer at gruntområdene i Råbygdfjæra har en viktig funksjon for laksesmolt, hverken med tanke på skjul eller næringstilgang (vår utheving). Dette anser vi for å være en helt uforståelig og grovt feilaktig framstilling av kunnskapsgrunnlaget. 1 Levings, C.D., Hvidsten, N.A. & Johnsen, B.O Feeding of Atlantic salmon (Salmo salar) postsmolts in a fjord in central Norway. Can. J. Zoology. 72:

4 Colin D. Levings er en autoritet innen forskning på estuarienes betydning for vill laksefisk, og publiserte i 2016 boken Ecology of Salmonids in Estuaries around the World. Det er for oss uforståelig hvordan KU-rapportens forfattere klarer å bruke Levings forskning til å bygge opp under en konklusjon om at tiltaksområdet har liten verdi for laksen i Orkla. Ernæring for laksesmolt i den tidlige sjøfasen KU-rapporten konkluderer med at laksesmolten ikke benytter seg av næringen som produseres i prosjektområdet: Det er lite som tyder på at prosjektområdet er viktig med tanke på ernæring for smolt, da den oppholder seg kort tid i dette området. Skal smolten fra Orkla bruke prosjektområdet for ny havn, må den aktivt svømme tilbake mot dette området. Som vist i forrige avsnitt fant Levings m.fl. (1994) at laksesmolten de tok prøver fra hadde beitet på et krepsdyr som det fantes svært mye av i fjæresonen ved munningen av Orkla ( we found this gammarid to be very abundant in the intertidal zone of the Orkla River estuary ). Dette er en opplysning som åpenbart svekker konklusjonen i KU-rapporten om at prosjektområdet ikke er viktig for laksen. Vi synes det er påfallende at KU-forfatterne velger å ikke diskutere dette, da det går direkte inn i vår hovedinnvending mot tiltaket. Det fremstår for oss som innlysende at nedbygging av et produktivt bløtbunnsområde rett ved munningen av Orkla gir risiko for negative konsekvenser for laksens ernæring, og på bakgrunn av den kunnskapen som foreligger, er det oppsiktsvekkende at forfatterne av KU-rapporten totalt utelukker dette. Det bærende argumentet for at vedtaket ikke er i konflikt med villaksen fremstår å være at den oppholder seg så kort tid i munningsområdet at tiltaket umulig kan ha noen negative konsekvenser. Dersom munningsområdet er så uviktig for laksen, hvorfor er da nettopp munningsområdet særskilt nevnt i beskyttelsesordningen som et område hvor man ikke skal tillate større inngrep? Vi fastholder at Orkdal kommunes vedtak er en frontkollisjon både med intensjon og konkrete formuleringer i beskyttelsesordningen. Sjøørret KU-rapporten fastslår at tiltaket vil ha stort negativt omfang for sjøørret, og Norske Lakseelver ser med bekymring på at sjøørret-stammen i Orkla risikerer å bli ytterligere redusert av nok en 4

5 menneskeskapt påvirkning. Som et kompenserende tiltak for tap av sjøørret pga. redusert næringstilgang etter havneinngrepet ved elvemunningen, foreslår den reviderte KU-rapporten at man utbedrer sidebekkene i Orklavassdraget. Dette forslaget avdekker en manglende grunnforståelse av sjøørretens livssyklus. Sjøørreten gyter i Orklavassdraget med sidebekker, og yngelen tilbringer de første leveårene i ferskvann. Det er derfor viktig med gode gyte- og oppveksthabitat for sjøørreten, slik som KU-rapporten antyder, men dette kan ikke kompensere for redusert næringstilgang i sjøen. Sjøørreten vandrer ut av elva for å oppnå en større tilvekst, og er avhengig av sjøfasen for å vokse seg fram til kjønnsmodning og gytevandring tilbake til sin barndoms elv. Tilgang på næring i sjøfasen er derfor en begrensende faktor for sjøørret i en bestemt fase av livssyklusen. Det KU-forfatterne foreslår kan sammenlignes med et fåfengt forsøk på å bygge flere fødestuer for å kompensere for redusert mattilgang. Vi støtter KU-rapportens konklusjon om at tiltaksområdet har stor verdi for sjøørret, men kapitlet om sjøørret har svakheter som dessverre bygger opp under et helhetsinntrykk av at KU-rapportens del om anadrom fisk ikke holder en kvalitet som dette planvedtaket fortjener. C) Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Orkla er et nasjonalt laksevassdrag og Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord, og omfattes dermed av beskyttelsesregimet som er beskrevet i kapittel 6.1 og 6.3 i St.prp. nr. 32 ( ). Her står det bl.a. at Større inngrep i munningsområdet til nasjonale laksevassdrag tillates ikke. I 2012 vedtok Stortinget 7a i lakse- og innlandsfiskeloven der myndighetene pa legges a legge «de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder... til grunn» ved vedtak og tiltak som «kan påvirke laksens levevilkår». Vi mener at dette setter klare skranker for myndighetenes skjønnsutøvelse i saker som angår nasjonale laksevassdrag og fjorder, og etter vår mening er den planlagte havneutbygginga lovstridig. Ra dmannen i Orkdal har på følgende måte forsvart at beskyttelsesregimet for villaksen må vike for utbygging av regionhavn: Det åpnes likevel for at det i enkelte tilfelle er nødvendig å iverksette tiltak, blant annet gjelder dette samfunnsinteresser som viktig infrastruktur. Som også Fylkesmannen viser til i sin uttalelse må dette hensynet da gå foran hensynet til villaksen (...). Ra dmannen baserte dette på følgende passasje i beskyttelsesregimets siste avsnitt under kap 6.1 i St. prp. nr. 32 ( ): I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig betydning. Slike tiltak må gå foran hensynet til villaksen (...) 5

6 Vi reagerte på hvordan rådmannen på denne måten begrunner at beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og fjorder kan fravikes i regionhavnsaken, og vi mente at det her måtte ligge en åpenbar feiltolkning av beskyttelsesregimet til grunn. Norske Lakseelver skrev derfor et brev til Klima- og miljødepartementet den (vedlegg 1), hvor vi ba om en generell klargjøring om hvorvidt en lokal forvaltningsmyndighet har adgang til å fravike beskyttelsesregimet ved nyetablering eller utvidelse av viktig infrastruktur, som det jo dreier seg om i regionhavnsaken. Departementet skriver i sitt svar den (vedlegg 2): Departementet oppfatter at formuleringen gjelder for situasjoner hvor det er nødvendig a gjennomføre tiltak for å hindre at det oppsta r skade, jf. formuleringen "i enkelte situasjoner" og "hindre skade", og at dette altsa gjelder skade pa eksisterende infrastruktur eller eiendom (vår utheving). Med andre ord: Orkdal kommune kan med beskyttelsesregimet i hånd tilsidesette villaksen i nødvendige tiltak for å beskytte eksisterende, viktig infrastruktur, mens det er feil å hevde at beskyttelsesregimet kan fravikes ved nyetablering av infrastruktur. Departementet stadfester altså her at rådmannen har mistolket beskyttelsesregimet. Rådmannens eneste argument for å kunne fravike beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og fjorder faller dermed bort, slik at kommunestyrevedtaket er i strid med beskyttelsesregimet. Analyse av siste 10 års forvaltningspraksis rundt beskyttelsesregimet I juni 2018 publiserte NINA en analyse av hvorvidt beskyttelsesordningen gjennom 10 år har medført endret offentlig forvaltningspraksis 2. Her slås bl.a. følgende fast: Henvisning til og bruk av beskyttelsesordningen er mer utbredt i, og kunnskapen bedre, i statlig miljøforvaltning (direktorat og fylkesmenn), og dårligere i kommuner, fylkeskommuner og hos andre sektorer. Fylkesmennenes bruk og forståelse av ordningen ser ut til å variere. Bruken av ordningen i saksbehandling på lokalt og regionalt nivå er ofte intensjonell og lite konkret. Saken om utviding/etablering av havn ved Orklas utløp blir gjennomgått særskilt i evalueringsrapporten (kap ), og det trekkes fram hvordan Klima- og miljødepartementet kom med en klargjøring som tilsier at en streng tolkning av den relevante formuleringen i beskyttelsesregimet skal legges til grunn. 2 Dervo, B., Aas, Ø., Andersen, O., Myrvold, K.M. & Fiske, P Forvaltningspraksis i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. NINA-rapport

7 Forfatterne av evalueringsrapporten mener at havnesaken belyser hvordan ulike myndigheter gjør ulike tolkninger av beskyttelsesregimet. Dette bygger opp under vår formening om at Orkdal kommune har fattet et vedtak som er i strid med beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og at vedtaket må gjennomgås av en høyere forvaltningsinstans som har bedre kunnskap om bestemmelsene. Evalueringsrapporten trekker flere plasser fram en av bærebjelkene i beskyttelsesordningen, nemlig at det bygger pa den grunnleggende forutsetningen at summen av endringer i aktivitetene i de nasjonale laksevassdragene og fjordomra dene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Reguleringen av havneområdet må derfor sees i lys av andre aktiviteter og vedtak, og det kan vi ikke se er gjort i denne saken. D) Naturmangfoldlova 7 er ikke oppfylt fullt ut, og vedtaket kan være ugyldig Naturmangfoldlova 7 krever at 8 12 skal bli vurdert, og det står: «Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» I saksframlegget er det gjort systematisk gjennomgang av 8 10, men 11 om kostnader og 12 om alternative metoder/ lokaliseringer er ikke konkret vurdert og vektlagt. Klima og Miljøminister Ola Elvestuen har presisert at slike vurderinger skal legges fram og knyttes til lovparagrafene, med vekt for hver paragraf for at saksbehandlingen skal være gyldig: «Dersom kravet i 7 ikke er oppfylt, vil det kunne ha betydning for hva beslutningstakerne vet om naturen i den konkrete saken, hvordan naturens betydning i saken er vurdert og hvilken innvirkning hensynet til natur har hatt på saken. I avveiingen opp mot andre hensyn, kan slike mangler ha betydning for utfallet i saken. Derfor er det viktig at begrunnelsen for beslutningen viser hvordan prinsippene er kommet inn i den konkrete saken og hvilken vekt de er tillagt, slik 7 andre punktum krever. Manglende begrunnelse er en saksbehandlingsfeil som kan medføre ugyldighet 3.» Vår påstand: Manglende konkret vurdering og tillegging av vekt fra 11 og 12 i naturmangfoldloven er en mangel ved saksbehandlinga og medfører at vedtaket kan være ugyldig. Også 8 10 skulle ha vært tillagt vekt i den endelige tilrådingen. 3 Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren, Dokument nr. 15:19 ( ), Besvart: av klima- og miljøminister Ola Elvestuen 7

8 E) Det er gjennomført mangelfull vurdering av dagens situasjon for forurensning Utslipp av mikroplast fra havna ikke vurdert som forurensningskilde Etablering av regionhavn på Grønøra vest øker faren for forurensning. Ifølge Miljødirektoratet er båter en av de største utslippskildene av mikroplast til sjø. Det gjelder både fritidsbåter (marinaer) og båter/ havner ellers. Spørsmålet om mikroplast har kommet på dagsorden for alvor de siste årene, og representerer på mange måter en ny situasjon som burde ha vært vurdert i forbindelse med ny behandling av etablering av havn på vestsida av Orkla. Washington Mills fikk nytt utslippsløyve til sjø Det er gitt et løyve som kan føre til høye utslipp av tungmetaller ved utløpet av Orkla, nærmere bestemt til Skjenaldelva/ Råbygdsfjæra. Dette må bli sett i sammenheng med forurensningsfaren fra havnetrafikken og den eksisterende forurensninga av Orkdalsfjorden, som blant annet har forhøyet verdi av Nikkel. Naturvernforbundet har klaget på vedtaket om nytt utslippsløyve, med krav om redusert nivå på tillatte utslipp. Naturmangfoldlova 26a er en ny paragraf ( ), og forsterker kravet til vurdering basert på EUs vannrammedirektiv 26a sier eksplisitt at EUs vannrammedirektiv skal bli gjennomført i Norge. Det er med andre ord direktivets fulle tekst, med både fortale og paragrafer som skal være styrende, og skal bli gjennomført. Som det står i saksframlegget, er status for Orkdalsfjorden «moderat», mens kravet for tilstand er minst «god». I denne sammenhengen er det ikke lov til å øke forurensningen, slik at muligheten for å oppnå «god» tilstand blir svekket. I tillegg til at vi har omtalt forurensning med mikroplast, som er et nytt moment, så vil det alltid være fare for små og store utslipp av olje etc i en havn. I tillegg har vi pekt på at en lokal bedrift har fått nytt utslippsløyve, som kan gi ytterligere forurensning, ikke minst i Råbygdsfjæra, som er et viktig område for smolt som vandrer ut, og som oppvekstområde for sjøaure. Våre påstander Det er ikke er gjort tilstrekkelig vurdering av den nye situasjonen når det gjelder forurensning ved utløpet av Orkla, og til Råbygdsfjæra. Det er i strid med vannrammedirektivet å tillate ny aktivitet med forurensning i en vannforekomst med tilstand «moderat», når kravet er uttrykkelig at tilstanden skal løftes til «god». Dette kravet har blitt ytterligere forsterket ved at direktivet er tatt direkte inn i 8

9 naturmangfoldlova gjennom ny 26a. Vi er uenige i vurderingen i saksframlegget, der det er vurdert til «liten konsekvens» med ny aktivitet som i realiteten er et brudd på direktivet. F) Gjenfylling av Furumokjela har medført endring ved utløpet av Orkla Furumokjela nær utløpet av Orkla er fjernet, og det har medført endring i økosystemet ved utløpet av Orkla, som kan være negativt, både for smolt og sjøaure, men også for fugl. Vi kjenner til at det er planlagt restaurering av Ferjemannskjela, litt lengre opp i elva, og det kan bli et positivt bidrag, men det ser ut til at det kan være vanskelelig å oppnå funksjon som brakkvannskjele, slik Furumokjela var, noe som kan være spesielt viktig som oppvekstområde for fisk. Denne endringa i økosystemet ved utløpet av Orkla er ikke vurdert og sett som en del av den samlede belastningen som utløpsområdet til Orkla blir berørt av. Vår påstand: Fjerning av Furumokjela skulle ha vært en del vurderingen av samlet belastning. Dette må bli gjort. Med hilsen Vegard Heggem Prosjektleder, Norske Lakseelver vegard@aunan.no Mobil: Mads Løkeland-Stai Leder av Naturvernforbundet Orklaregionen mads.loekeland@gmail.com Tlf Vedlegg: 1. Norske Lakseelvers brev til KLD av KLDs svarbrev til Norske Lakseelver av