Institutt for geovitenskap Årsmelding 2005 Department of Earth Science Annual Report 2005

Transkript

1 Institutt for geovitenskap Årsmelding 2005 Department of Earth Science Annual Report 2005 Institutt for Geovitenskap Universitetet i Bergen Allegt. 41 N-5007 Bergen Tel: Fax: post@geo.uib.no Web: Omslagsbilder: 1. Klimaendring: Nigardsbreen fra 1750 til i dag. 2. Vulkanisme: et levende eksempel på geodynamiske krefter i jordens indre. 3. På tokt med UiB/HI s forskningsfartøy G. O. Sars. 4. Turbiditter fra Kusuriformasjonen, Sinopbassenget, Tyrkia. Årsrapporten finnes også på instituttets nettside Akronymer BCCR Bjerknes Centre for Climate Research CIPR Center for Integrated Petroleum Research ESF European Science Foundation HI Havforskningsinstituttet IFG Institutt for geovitenskap MN Det matematisk naturvitenskapelige fakultet NFR Norges forskningsråd NGU Norges Geologiske Undersøkelse NH Norsk Hydro NNSN Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk SINTEF Stiftelsen for industriell og teknisk forskning UiB Universitetet i Bergen UNIS Universitetsstudiene på Svalbard Innhold Contents Instituttleders rapport... 2 Organisasjon... 3 Instituttråd... 3 Faste utvalg... 4 Kontaktpersoner, mm... 4 Verv ved UiB... 4 Personale... 5 Gjesteforskere... 7 Belønninger... 7 Diverse faglige aktiviteter... 8 Integrated Ocean Drilling Program... 8 Møter/kurs organisert av ansatte... 8 Nasjonale/internasjonale verv... 8 Tokt og feltarbeid... 9 Instituttseminar Økonomi HMS Laboratorier og tekniske tjenester Laboratorier IT Tegnekontor Forskningsfartøy Seismologisk nettverk Forskning Kvartærgeologi og paleoklima Geodynamikk Marine geofag Petroleumsgeofag Utvalgte prosjektpresentasjoner Vitenskapelig produksjon Bøker Publikasjoner Rapporter Muntlige og poster presentasjoner på konferanser (med abstract).. 42 Gjesteforelesninger Andre presentasjoner E-læringsmoduler Populærvitenskapelige bidrag Formidling, media Undervisning Prosjektbasert læring Bachelorgraden Mastergraden Doktorgrad Vedlegg 1: PhD studenter Vedlegg 2: Doktorgradsstudenter ved andre institutter Vedlegg 3: Mastergrad studenter Vedlegg 4: Gjestestudenter

2 Instituttleders rapport Head of department's report Denne rapporten viser et høyt aktivitetsnivå i 2005 både i Realfagbygget og i felt, til sjøs og på land. Samtidig er våre medarbeidere godt synlige på den internasjonale, og nasjonale, faglige arena. I løpet av året ble den instituttets forskningsstrategiske plan for perioden fullført. Utgangspunktet er at Universitetet i Bergen nå har definert seg som et forskningsuniversitet. Planen vektlegger en nasjonal faglig profilering hvor de marine deler av geofaget, inkludert ressurser og klima, står sentralt. Andre hovedelementer er: videreføring av faglig sterke aktiviteter, faglig kvalitet, moderne infrastruktur, tematisk problemløsning basert på disiplinær styrke, og en større vektlegging på kvantitative metoder og modellering. Den 12. mai markerte vi at Jordskjelvstasjonen i Bergen var 100 år. Stasjonen var tidligere et eget institutt ved UiB, men er nå integrert i instituttets aktiviteter. Jordskjelvstasjonen ble etter hvert en kjent institusjon i hele Norge. Vi vil opprettholde vår virksomhet i seismologi og ta vare på merkevarenavnet Jordskjelvstasjonen i Bergen. En annen begivenhet var ferdigstillelsen av det nye felleslaboratorium for element- og isotopanalyser med de muligheter dette gir forskere ved instituttet og universitetet for øvrig. En positiv utvikling innen forskningen dokumenteres gjennom nye, eksternt finansierte prosjekter, publikasjoner og foredrag, samt en økende grad av samarbeid internt ved UiB, nasjonalt og internasjonalt. På den annen side nådde PhD produksjonen et lavmål i 2005 (utviklingen i 2006 tyder imidlertid på rekordår), mens det var topp produksjon av Master/cand.scient. grader. Hele 40 kandidater ble levert til et arbeidsmarked som hungrer etter geokandidater. Instituttet har en betydelig utadrettet virksomhet og eksponeringen av Institutt for geovitenskap i media er stor, og økende. Olav Eldholm Professor, instituttleder Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Institutt for biologi Institutt for geovitenskap Molekylærbiologisk institutt Kjemisk institutt Geofysisk institutt Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi Figur 1. Instituttene ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet. De to geofaglige institutter er markert med blå bakgrunn. 2

3 Organisasjon Organization Institutt for geovitenskap er ett av åtte institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) (Figur 1). Instituttet, opprettet ved å slå sammen Geologisk institutt og Institutt for faste jords fysikk, er organisert som vist i Figur 2. Instituttledelsen består av faglig åremålstilsatt instituttleder samt nestleder og kontorsjef. Det er faste utvalg for undervisning (programstyret) og forskerutdanning. Forskningen er organisert i fire forskningsgrupper som ledes av forskningsgruppeleder og nestleder. Det tekniske støtteapparatet består av 4 tekniske grupper, IT-gruppe og grafiske tjenester. Instituttledelsen, programstyreleder, forskningsgruppelederne og en av de tekniske gruppelederne utgjør instituttets ledergruppe. Instituttet er moderinstitutt for og samarbeider med med to sentra for fremragende forskning: Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR) og Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR). Flere ansatte har arbeidsplass ved sentrene eller utfører deler av sin forskning der. Figur 2. Institutt for geovitenskap. Organisasjonsdiagram. Instituttråd Department council Instituttet har et representativt sammensatt råd som skal, ved å gi råd og innspill fortrinnsvis i saker av prinsipiell karakter, bidra til en positiv utvikling for instituttet. Til 31.7: Gruppe A (fast vitenskapelig ansatte): K. Atakan (leder), H. Haflidason (nestleder), E. Mæland, H. Walderhaug, H. Furnes, W. Helland-Hansen, S.-E. Lauritzen. Gruppe B (åremålsstillinger): C. Knutsen. Gruppe C (teknisk/adm.): E. Jarland Eriksen, J. Berge Olsen, T. Utheim. Gruppe D (studenter): E. Vipond, Ø. Andersen. Rådet hadde 1 møte. Nytt råd, valgt for 4 år, fra 1.8: Gruppe A: H. Haflidason (leder), U. Ninnemann (nestleder), R. Mjelde, A. Austegard, J. Havskov, W. Helland-Hansen, Y. Kristoffersen. 3

4 Gruppe B: H. Heggen. Gruppe C: W. Breyholtz, K. M. Nodland, D. Snartemo. Gruppe D: Ø. Andersen, G. Halset. Rådet hadde 2 møter. Faste utvalg Standing committees Forskerutdanningsutvalget: R. B. Pedersern (leder V05), W. Helland-Hansen (leder H05), K. Atakan, J. I. Svendsen, R. Mjelde, T. A. Johansen (H05), W. Lekens, B. Leren. Sekretær: S. Daltveit (V05)/K. Kalvik (H05). Utvalget har hatt 4 møter. Programstyret (til 1.10): H. Walderhaug (leder), H. Furnes, S.-E. Lauritzen, E. Mæland, M. Talbot, C. Pedersen, Å. Sægrov. Sekretær: S. Daltveit/K. Kalvik. Styret hadde 5 møter. Fra 1.10: I. Aarseth (leder), H. Walderhaug, M. Jacobsen, B. Robins, M. Talbot, M. Vartdal, A. Sande. Sekretær: K. Kalvik. Styret hadde 2 møter. Kontaktpersoner, mm Contact persons, etc HMS Verneombud Bibliotek Brannvern Instituttbiler Internasjonale studenter Intranett Prosjektbasert læring Seismisk nettverk Instituttseminar Verv ved UiB University committees J. Berge Olsen A. Giskehaug E. Mæland J. Å. Ojeda, S. Monsen J. Å. Ojeda, S. Monsen H. A. Espedal, K. Kalvik H. A. Espedal J. Hesthammer J. Havskov H. Schrader Atakan, K. Prodekanus (V05). Leder forskerutvalget MN (V05). Medlem rådet ved Senter for Vitenskapsteori (V05). Medlem samarbeidsutvalget for romforskning UiB- ARS/NAROM (V05). Medlem komite Fond og Legater MN (V05). Eldholm, O. Rådsmedlem CIPR, BCCR, Unifob Avd. Naturvitenskap. Styremedlem Stiftelsen Unifob. Medlem Samarbeidsutvalget UiB-HI. Medlem forskerutvalget MN. Leder Strategiutvalget for marine fag (SMF). Espedal, H.A. Styremedlem MN (H05). Havskov, J. Leder Sudankomite MN. Helland-Hansen, W. Medlem programstyret i petroleumsteknologi. UiB representant Bergen Vitensenter. Styremedlem Bergen Museum. Medlem arbeidsgruppe for tverrfaglig mastergradsprogram, Region og regionalisering. Lauritzen, S.E. Varamedlem Skolelaboratoriet (H05) Mjelde, Rolf Leder forskningsfartøyutvalget MN. Mæland, E. Varamedlem MNs biblioteksutvalg (H05) Robins, B. Styreleder Bergen Museum (V05). Styremedlem Bergen Vitensenter (V05). Sejrup, Hans Petter Prodekanus MN (V05). Dekanus MN (H05). Rådsleder CIPR, Avd. for Naturvitenskap (H05). Stjernholm, T. L. Medlem UiB s Velferdsutvalg. Representant Informasjons- og drøftlingsutvalget MN. Medlem Tilsettingsrådet for administrative stillinger UiB. Sundvor, Eirik Medlem Bedriftsforsamlingen Unifob. Tumyr, O. Styremedlem MN. Styremedlem Elektronmikroskopisk felleslab (EFL). Thorseth, I. H. Nestleder i styret for EFL. Walderhaug, H. Medlem Studiestyret MN. MNs representant i komiteen Kvalitetsreformen ved UiB under lupen (fra H05). Vararepresentant i UiB s sentrale utdanningsutvalg (fra H05). Aarseth, I. Redaksjonsmedlem Naturen. 4

5 Personale Staff Ved årets slutt hadde instituttet 37 fast vitenskapelige ansatte, hvorav 2 ble ansatt i 2005, og 4 professor II stillinger. Det var 14 åremålsansatte og 30 i tekniske og administrative stillinger, samt 3 professor emeritus og 3 museumsansatte med arbeidsplass ved instituttet. Totalt utgjorde dette 91 stillinger. Det var 44 stipendiater i geovitenskap (Tabell 19 og Vedlegg 1), og instituttansatte veiledet 5 stipendiater ved andre universiteter (Vedlegg 2). Tabell 1. Fast vitenskapelig ansatte. KP=Kvartærgeologi og paleoklima, G=Geodynamikk, MG=Marine Geofag, P=Petroleumsgeofag. *embetsstilling. Navn Name Stilling (disiplin) Position (dicipline) Forskningsgruppe Research group Merknad Comment Aarseth, Inge Førsteamanuensis (marin geologi) MG Askvik, Helge Amanuensis (mineralogi/petrografi) G Atakan, Kuvvet Professor (seismologi) G Forskningstermin H05 Austegard, Atle Førsteamanuensis (anvendt geofysikk) MG Dahl, Birger Førsteamanuensis (organisk geokjemi) P Eldholm, Olav Instituttleder, professor (geovitenskap) MG Furnes, Harald * Professor (uorganisk geokjemi) G Gidskehaug, Arne Førsteamanuensis (anvendt geofysikk) G Haflidason, Haflidi Professor (marin geologi) MG Hanyga, Andrzej Professor (anvendt geofysikk) P Havskov, Jens Professor (seismologi) G Helland-Hansen, William Professor (sekvensstratigrafi) P Hesthammer, Johnny Professor (seismisk tolkning) P Husebye, Eystein S. Professor (seismologi) G Jacobs, Joachim Professor (strukturgeologi/tektonikk) G Fra 1.11 Jakobsen, Morten Førsteamanuensis (resevoargeofysikk) P/CIPR Jansen, Eystein Professor (marin geologi) KP/BCCR Johansen, Tor Arne Professor (reservoargeofysikk) P/CIPR Kosler, Jan Førsteamanuensis (analytisk geokjemi) - vikar GD Fra 1.7 Kristoffersen, Yngve * Professor (marin geofysikk) MG Lauritzen, Stein-Erik Professor (speleologi) KP Løvlie, Reidar Professor (paleomagnetisme) KP Maaløe, Sven B. * Professor (mineralogi og petrologi) G Mjelde, Rolf Professor (geofysikk) MG Forskningstermin H05 Mæland, Einar Professor (anvendt geofysikk) P Nemec, Wojtek Professor (sedimentologi) P Nesje, Atle Professor (kvartærgeologi) KP/BCCR Ninnemann, Ulysses Førsteamanuensis (marin paleoklimatologi) KP/BCCR Pedersen, Rolf-Birger Professor (isotopgeokjemi) G Forskningstermin H05 Robins, Brian Professor (petrologi) G Røe, Signe-Line Førsteamanuensis (petroleumsgeologi) P 50% Schrader, Hans J. * Professor (marin geologi) MG Sejrup, Hans Petter Professor (mikropaleontologi) MG Svendsen, John Inge Professor (kvartærgeologi) KP Talbot, Michael R. * Professor (petroleumsgeologi) P Thorseth, Ingunn Hindenes Førsteamanuensis (geomikrobiologi) G Walderhaug, Harald Førsteamanuensis (paleomagnetisme) G 5

6 Tabell 2. Professor II. Navn Name PROFESSOR II Adjunct professor Forskningsgruppe Research group Hoved arbeidsgiver Main employer Bjørkum, Per Sandsteinsdiagenese P Statoil Breivik, Ivar Reservoargeofysikk P Statoil Gjøystdal, Håvard Reservoargeofysikk P NORSAR Larsen, Eiliv Kvartær og paleoklima KP NGU Merknad Comment Tabell 3. Professor Emeritus. Navn Name Prof. Emeritus Forskningsgruppe Research group Merknad Comment Mangerud, Jan Kvartærgeologi KP Senioravtale Sellevoll, Markvard A. Seismologi MG Sundvor, Eirik Anvendt geofysikk MG Senioravtale Tabell 4. Vitenskapelig ansatte ved Bergen Museum med arbeidsplass ved Institutt for geovitenskap. Navn Name Fossen, Haakon Jansen, Øystein J. Sæbø, Linda Stilling Postition Professor Førsteamanuensis Forsker Tabell 5. Åremålsstillinger. Navn Name Stilling Position Forskningsgruppe Research group Finansieringskilde Funding Merknad Comment Banjerjee, Neil R. Post doc. G NFR Til 7.9 Buckley, Simon John Post doc. P/CIPR NFR Fra 1.1 Cardozo, Nestor Post doc. P/CIPR NFR Fra 1.1 Fonneland-Jørgensen, Hege Cathrine Post-doc. P Norsk Hydro Til 28.2 Fredin, Ola Post doc. KP NFR Gac, Sebastien Post doc. MG NFR Fra 1.8 Gyllencreutz, Richard Post doc. KP NFR Fra 1.9 Hellevang, Bjarte Forsker II G NFR Hjelstuen, Berit Post doc. MG NFR-SOP Henriksen, Mona Post doc. KP NFR Fra 1.4 Linge, Henriette Post doc. KP/BCCR IFG, UiB Lohne, Øystein Post doc. KP NFR Fra 4.10 Ljones, Frode Post doc. MG NFR/Norske Fra 4.10 Shell/Statoil Nygård, Atle Forsker II MG Statoil, NFR Raum, Thomas Forsker II MG NFR Til 12.8 Sørensen, Mathilde B. Forskningsassistent G UiB 50% Tabell 6. Teknisk ansatte og lærlinger* Navn Name Stilling Position Merknad Comment Almelid, Hildegunn Laborant Berg, Martin Laborant - Dombås 33% Bjørseth, Eva Ledende forskningstekniker Breyholtz, Knut Ledende forskningstekniker Breyholtz, Wenche Avdelingsingeniør BCCR Ellingsen, Jane Karin Ledende forskningstekniker Hansen, Odd Reidar Senioringeniør BCCR 6

7 Hope, Vigdis I. Clausen Forskningstekniker 50% Johnsen, Helge Avdelingsingeniør Kjærgaard, Anne Lise Avdelingsingeniør Kolstø, Karl Magnus Avdelingsingeniør Kusior, Jozef Ledende forskningstekniker Meyer, Ole Overingeniør Monsen, Stig Ledende forskningstekniker Natvik, Øyvind Overingeniør Ojeda, Jose Åsheim Avdelingsingeniør Olsen, Jannicke Berge Avdelingsingeniør 50% Ronen, Yuval Avdelingsingeniør Sande, Jan Inge Lærling Snartemo, Dagfinn Odd Avdelingsingeniør Solend, Greger Laborant Stenseth, Helge S. Preparant Storetvedt, Thorstein Senior forskningstekniker 60 %. Til 31.3 Storheim, Berit Marie Avdelingsingeniør Permisjon Sørensen, Mathilde B. Avdelingsingeniør (vikar) 50 % Thavavrjah, Samuel Lærling Til 14.3 Tumyr, Ole Overingeniør Utheim, Terje Avdelingsingeniør * Lærlingene er tilknyttet instrumenteringsgruppen. Tabell 7. Administrativt ansatte. Navn Name Tittel/stilling Title Merknad Comment Daltveit, Sidsel Førstekonsulent (vikar) Til 15.6 Eriksen, Elin Jarland Seniorkonsulent Espedal, Heidi Annette Kontorsjef Iversen, Gunvor Konsulent (vikar) Fra 30.8 til Kaland, Norbjørg Konsulent Kalvik, Kristin Førstekonsulent (vikar) Fra 27.5 Karlsen, Inger Førstesekretær Larsen, Belinda Førstekonsulent (vikar) Til 1.9 Nodland, Kristin Miskov Førstekonsulent Permisjon fra 1.5 Stjernholm, Trine Lise Konsulent Gjesteforskere Visiting scientists Dr. Silviu Constantin, Speleologiske Institutt, Bucarest Postdoktor Carlo Messina,. Universitetet i Catania, Italia Belønninger Rewards/honors The European Association of Geoscientists and Engineers Falcon Award: Lothe A.E. Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling: William Helland Hansen. NGFs Brøggerpris: Jan Mangerud. Norske Shells Geopris for beste studentposter på NGFs vinterkonferanse: Cathrine Pedersen. Shanxi Province Government Secondary Rank Award: Reidar Løvlie (prosjektmedlem). 7

8 Diverse faglige aktiviteter Miscellaneous scientific activities Integrated Ocean Drilling Program Norges Forskningsråd er med i Integrated Ocean Drilling Program (IODP) gjennom European Consortium for Ocean Research Drilling (ECORD), og har lagt det norske IODP sekretæriatet til instituttet under ledelse av Rolf Birger Pedersen med Bjarte Hellevang som prosjektkoordinator. UiB er også medlem i organisasjonen IODP Management International hvor Olav Eldholm er valgt inn i Board of Governors og Executive Committee. Figur 3. IODP borefartøyet Chikyu. Møter/kurs organisert av ansatte Meetings organized by staff Når Jorden Skjelver, Jordskjelvstasjonen i Bergen i 100 år: Jubileumsutstilling ( ). Åpnet med seminar K. Atakan, J. Havskov, M.B. Sørensen, S. Maaløe.. Brukerkurs ArcGIS, 18 deltakere A. Nesje i samarbeid med GeoData. Nasjonale/internasjonale verv National/international committees, etc. Atakan, Kuvvet Sekretær Norsk Jordskjelvteknisk Forening Co-chair Working Group on Paleoseismology, European Seismological Commision Member Steering Committee EU-project RELIEF Austegard, Atle Medlem Fagutvalg UNIS Eldholm, Olav Editorial Board Marine Geophysical Researches Editorial Board Marine and Petroleum Geology Advisory Editor Norwegian Journal of Geology Styreleder Stiftelsen NORSAR (til 1.7) Leder innstillingskomite Framkomiteens Nansen Belønning Styremedlem Nansenfondet Leder (til 1.11)/medlem Norsk International Polar Year (IPY) komite Medlem Organisasjonskomiteen NGF s Vinterkonferanse 2005 Medlem Nasjonalkomiteen for geologi Medlem Nasjonalt geofagråd Medlem VISTA styre Medlem NFR Petromaks programstyre Medlem OG21 styret (fra 1.12) Medlem Alfred-Wegener Institut fur Polar- und Meeresforschung Scientific Advisory Committee Norsk representant European Strategic Forum for Research Infrastructure (ESFRI), Physical Science and Engineering Steering Group UiB representant Integrated Ocean Drilling Program Management International (IODP-MI) Medlem Board of Governors, Executive og Audit committees Sensor UiTrø og NTNU Havskov, Jens Chairman IASPEI Commision for seismological observation and interpretation (til 1.9). Helland-Hansen, William Editorial board Norwegian Journal of Geology. Editor Geology learninggeoscience. Hesthammer, Jonny Styremedlem EAGE Committee for continued professional education. Chief editor learninggeoscience. Hjelstuen, Berit Oline Kasserer NGF avd. Bergen Husebye, Eystein Editorial Board Tectonophysics Editorial Board J. Physics of Earth and Planetary Interiors Review Board National Nuclear Security Administration & Defence Threat Reduction Agency (USA). Review Board Int. Scientific & Technical Cooperation Office, EC. 8

9 Chairman Nordic & Baltic Group on Historical Seismicity in the Region. Jansen, Eystein Advisory editor Norwegian Journal of Geology. Kristoffersen, Yngve Styremedlem Nordisk Vulkanologisk Institutt, Reykjavik. Delegat Scientific Committee on Antarctic Research, Standing Scientific Group in Geoscience. Medlem arbeidsgruppe IV, Internat. Comm. Arctic Research. Mangerud, Jan Editorial board Quaternary Science Reviews. Editorial board Journal of Quaternary Science. Editorial board Quaternary International. Mjelde, Rolf Editor Geophysics learninggeoscience. Maaløe, Sven Associate editor J. Volcanology and Geothermal Research. Associated editor Mineralogy and Petrology. Nesje, Atle Associated Editor The Holocene. Nygård, Atle Assistant Chief Editor LearningGEOSCIENCE. Sundvor, Eirik Rådsformann Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Leder Nasjonal komitee for kompetanseopprykk til professor i geofysikk. Talbot, Michael Leder Nasjonal komitee for kompetanseopprykk til professor i geologi. Member Lake Drilling Advisory Panel, International Continental Scientific Drilling Programme (ICSD). Editorial board Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. Editorial board Journal of Paleolimnology. Member, Scientific Advisory Committee 4th International Limnogeology Congress, Barcelona, July 11-14th Thorseth, Ingunn H. Associate editor Geomicrobiology Journal Walderhaug, Harald Medlem Hordaland Fylkes referansegruppe for nye lærerplaner i realfag i videregående skole Tokt og feltarbeid Cruises and field work Mye av forskningen ved IFG er basert på en omfattende feltvirksomhet - marine tokt og feltarbeid på land (Tabell 8). Pedersen, Rolf Birger Leder IODP-Norge. Member Integrated Ocean Drilling Program Science Committee. Member Science Support and Advisory Committee for European Consortium for Ocean Drilling. Norsk representant Interidge Steering Committee. Robins, Brian Nestleder Nasjonalt Utvalg for Universitets-museene. Sejrup, Hans Petter Styremedlem Nansen Senteret Medlem LESC-ESF Svendsen, John Inge Medlem styringskomite for forskningsprogrammet Arctic Paleoclimates and its Extremes. Figur 4. Yngve Kristoffersen veileder studenter i vedlikehold av luftkanon nær Nordpolen på toktet med det amerikanske forskningsfartøyet Healy. 9

10 Tabell 8. Tokt og feltarbeid Prosjekt/tokt Project/Cruise Område Area Periode Period Utførende inst. Operator IFG deltakere IFG participants Rallarvegen Bergensbanen IFG Aarseth Håkon Mosby Seismikk, SVALEX Isfjorden IFG Mjelde, Johnsen, Meyer, Snartemo, Monsen Håkon Mosby Svalbard IFG Johnsen, Meyer, Snartemo, Monsen Seismikk marginen Feltarbeid Sokndal, IFG Robins, Chiodoni Rogaland Feltarbeid Barberton, RSA IFG/U. Cape Town Furnes, Robins, Sanstå Håkon Mosby Byfjorden IFG Kristoffersen, Snartemo, Sande Test prøvetaker Healy (US) Seismikk Polhavet US Kristoffersen, Bruvoll, Løvlie og prøvetaking Håkon Mosby Byfjorden IFG Kristoffersen, Snartemo, Sande Test seismisk kilde Feltarbeid, ICEHUS Zaozer'e, Perm IFG/Dept. Archaeology, Heggen Oblast, Russland Syktyvkar, Russia Grottekartlegging Fauske, IFG Øvrevik Nordland Feltarbeid Lorca, Spania IFG Thrana Lake Malawi Drilling Malawi ICDP/DOSECC Talbot project Feltarbeid Lorca, Spania, IFG Talbot Feltarbeid Libya IFG/IRIS Talbot Feltarbeid Gargano, Italy IFG Talbot Kjernebeskrivelse Univ. Minnesota ICDP Talbot Feltarbeid, Lorca og Spania IFG Talbot Mortalla bassengene Magnetostratigrafi Shanxi, Kina IFG Løvlie Magnetostratigrafi Rhodos, Hellas IFG Løvlie Feltarbeid Barberton, RSA IFG Furnes Feltarbeid Pechenga, IFG Furnes Russland Feltarbeid California IFG Furnes Instituttseminar Department seminars Instituttet organiserer en seminarserie annenhver fredag med bidrag fra eksterne og interne foredragsholdere. Seminarene var ledet av Hans Schrader (Tabell 9). Tabell 9. Instituttseminar. Dato Date Foredragsholder Speaker Tittel Theme Tilhørighet Affiliation 11.2 J. Mangerud Opp Jenissei i år etter Nansen IFG 25.2 E. Husebye Earthquakes - the Mothers of all Catastrophes IFG 11.3 S.Maaløe Magma akkumulasjon i mantlen IFG 14.4 Prof. M. de Wit The Kaapvaal Craton: Earth's oldest bestpreserved continental fragment with a billion years of Archean archives A. Nesje Fjellskredulykkene i Loen i i 1905 og 1936 IFG Geological Institute, University of Cape Town, South Africa 10

11 3.5 J.H. Koren, A. Romundset, Aa. Sægrov, E. Søyland 2.5 Dr. J. Jacobs Dr. E. Hartz "Kvartærgeologisk feltkurs på Ildlandet - bilder og historier fra verdens ende" Lateral termination of collision orogens and protracted exhumation of their orogenic roots: a case history from the East African-Antarctic Orogen. Geodynamic link between structural geology, metamorphic petrology and basin formation 29.4 D. Aksnes Forskningsmeldingen, realfagssatsing og det "blå universitetet 13.5 Dr. R. Huismans, Structural style of lithosphere extension and passive margin formation: the role of strain softening and surface processes. A. Braathen, Extension in the realm of the Scandinavian Caledonides from orogeny to passive continental margin 14.6 Prof. J. Webb, Karst evolution of the Nullarbor Plain, Australia 27.6 Dr. H S. Duzgun Generalized Integrated Risk Assessment Methodology for Landslides 16.9 S. Maaløe Nd isotope evidence for the development of the mantle 30.9 J.I. Svendsen Fra ishus til varmestue perspektiver og forskningsplaner om naturutviklingen gjennom kvartærtiden og våre tidlige forfedres innvandringshistorie I. Aarseth Vestnorske fjorder på UNESCO's verdensarvliste: Noen gamle og nye ideer om fjorddannelse Ø. Jansen På jakt etter kilden til klebersteinen i middelalderens kirker og klostre i Bergensområdet C. Euler K. Grasmo F. Chiodoni PhD project presentations "Natural variability of South Pacific water mass properties on Decadal to Centennial timescales in the late Quaternary--a preliminary outline of the PhD project" "Sedimentasjonsprosesser og klimastratigrafi i det sørøstlige Norskehavet de siste 200ka" "Physical and Chemical processes during replenishment and enlargement of a magma chamber" IFG University of Bremen CPP-UiO Dekanus MN, UiB Dalhousie University, Halifax, Canada. CIPR Environmental Geoscience, La Trobe University, Australia Norwegian Geotechnical Institute 2.12 M. Talbot Deep drilling in Lakes Bosumtwi and Malawi, IFG tropical Africa B. Hannisdal Bayesiansk inversjon of paleontologiske data Dept. Geophys. Sci., U. Chicago IFG IFG IFG BM IFG 11

12 ISLANDSTUR FOR TEKNISK-ADMINISTRATIVT PERSONALE 26 mai reiste 24 ansatte til Island for å få en smakebit på Sagaøyas geologi og geofysikk. I fire dager ble det reist med buss vest og sør i landet. Tiltaket var et ledd i HMS arbeidet samt et etter- og videreutdannings tiltak. Haflidi Haflidason var ekskursjonsleder. Turen startet med besøk på Meteorologisk institutt med en gjennomgang av det islandske seismonettverket som automatisk overvåker jordskjelvaktiviteten 24 timer i døgnet ved hjelp av 44 stasjoner. Dertter bar det til Thingvellir hvor riftsonen og den blodige historien ble levende beskrevet. og videre nord til den største varmekilden på Island som produserer 180 l/s med 97 varmt vann. Her var lokale tomater allerede modne ved bruk av varmtvann til oppvarming. Snorri Sturlusons bo- og banested, Reikholt, ble besøkt. Stedet fikk i 2000 pengegaver fra ca 40 vestlandskommuner til bygging av biblioteket. Kommunevimpler var utstilt og en kunne føle sterk tilknytning med Bergen og nabokommunene. På neste stopp, Hraunfossar, laget smeltevann gjennom lavaen mange spektakulære fossefal. Dagens andre spisepause var på Borgarnes, hvor ordføreren tok imot og overrakte instituttet stedets kommunevimpel. Her er det et gammelt handelssted med sterke bånd til Bergen rundt år I dag restaureres stedet av Finnbogir Ragnvaldson, tidligere hovedfagsstudent ved Geologisk institutt, som serverte råtten hai og Svartadaudir i o-skjell. Neste dag ledet Gudrunn Larsen fra Universitetet på Island en tur gjennom et område av spaltevulkaner ned til kraftverket som leverer kraft og varmt vann til Reykjavik. Verket var ute av drift og damp fra de 2000 m dype borehullene ble sluppet ut i friluft til et øredøvende brøl. Bussen stoppet ved et 3000 år gammelt eksplosjonskrater i Grimsnesregionen med et fargespill i rødt forårsaket av treverdig Fe. Geysir-området med et utall av varme kilder var neste høydepunkt fulgt av Gullfoss. Foruten fossen som var imponerende, fikk en også inntrykk av hvilke enorme krefter som er i sving når en innsjø av smeltet brevann flommer over og danner jøkul-laup. Toppen av elvebredden var dekket av store steiner som brevannnet hadde tatt med seg over lange avstander. Det siste stopp var på den gjenoppbygde Saga gård fra Turen gikk også et grustak med et 10 m tykt askelag fra Hekla før en ankom Kirkjubærjarklaustur hvor det var overnatting. Tredje dag tre spaserte følget til et kirkegulv av søylebasalt som isen hadde skuret vannrett. Størrelsen var 83m 2 med 1080 søyler. Gudrunn var tidlig oppe og blottet et snitt i et elveleie hvor om lag 100m askelag kom til syne. Lyse lag fra Hekla ble raskt datert. Reisen gikk videre gjennom et landskap av rootless cones og opp på en høyde hvor en kunne se en 560 km 2 lavastrøm fra Lakagigar-utbruddet i 1783 som senket temperaturen i Europa med 3 grader i 3 år og som indirekte drepte 25% av Islands befolkning. På vei gjennom lavastrømmen kunne en spasere på pahoehoe lava. Vulkanen Katla har hatt 20 utbrudd i perioden , folk og dyr er drept av lyn forårsaket av askeskyene fra utbruddene. Dagen ble avslutte på Solheimajøkull, en brearm av Myrdalsjøkull. Siste dag startet på Fossvogur med Hreggvidur Nortdahl på Geologisk institutt som guide. Her var det senglasiale avsetninger som Haflidi har arbeidet med og mange av prøver er analysert i Bergen. Det ble gitt en oversikt over en 600 års landhevning for år siden. Turen gikk så til et grustak som ble drevet på en mobergsvulkan. I snitt kunne en se en 20m høy vegg av putelava med store putenr nederst og mindre oppover. Ferden gikk videre til et annet grustak hvor grunnfjellet, basalt, med skuringsstriper var blottet. Deretter dro man ut til sørkysten hvor en så flere meter tykke askelag fra Stampa-utbruddene i 1224 og Utenfor kysten ligger øya Karl som er en rest av krateret som har avsatt de mektige askelagene. Fra Karl går det en sprekk, rest av tilførselsrør, som skjærer gjennom askelagene. Her kan en også tilsynelatende stå på den amerikanske platen med den ene foten og på den europeiske platen med den andre foten. Siste stopp var den Blå Lagune, et naturlig geotermisk reservoar, hvor de fleste fikk dyppet seg i det herlige vannet som holdt en temperatur på C. 12

13 Økonomi Funding Rammebevilgningen, andre bevilgninger fra UiB/ MN, dekningsbidrag samt inntekter og refusjoner utgjorde til sammen 59.8 mill. Instituttets prosjekter i Bergensmodellen var på 28.2 mill, mens prosjekter i UNIFOB A/S utgjorde kun 2 mill. Samlet omsetning ble dermed på 90 mill (i fjor 82.3 mill) dvs. en økning på over 9%. I forhold til tidligere år er en større andel av de eksterne prosjekter regnskapsført av UiB (Bergensmodellen), noe som har ført til at Unifob-andelen har minket. Instituttet fikk innvilget, etter 10 års søknad, 1.9 mill til anskaffelse av et cryogenisk magnetometer (SQUID). Instituttet hadde et regnskapsmessig overskudd på 3.3 mill. Dette skyldes i hovedsak innsparing på lønnsbudsjettet, forsinkelser i leveranser av stort vitenskapelig utstyr, og avregning av tidligere års lønnskostnader mellom BCCR og instituttet. 3,2 1,2 15,9 14,9 3,6 61,2 Lønn/salaries Husleie/rent IT Undervisning/education Drift og utstyr/operation and equipment Diverse/miscellaneous Figur 5. Prosentvis fordeling på hovedposter av rammebevilgning og andre midler fra MN/UiB 2,3 0,5 0,2 15,3 UiB/UoB NFR/Research Council of Norway 16,4 65,3 Industri/industry EU Unifob Diverse/miscellaneous Figur 6. Prosentvis fordeling av total omsetning på ulike inntektskilder. 13

14 HMS Health, Safety and Environment Instituttet har utarbeidet Plan for helse, miljø og sikkerhet ved Institutt for geovitenskap. Det er opprettet et HMS utvalg som består av: H. Johnsen, A. Nygård, H.A. Espedal og J.B. Olsen (leder, HMS koordinator).verneombudet møter i utvalget. Hovedaktivitetene: Oppfølging av tiltak fra HMS runde 2004/05 Risikovurdering av ioniserende stråling Risikovurderinger/beredskap Pårørendeskjema Internrevisjon (kollegiesekretariatet ved UiB) HMS møte Uhellsrapportering Intranettsider for HMS Medarbeidersamtaler for administrativt personale og stipendiater Deltakere på HMS-relaterte kurs: Dato Kurs IFG deltakere 3.2 Systematisk HMSarbeid Almelid, Breyholtz, Berge Olsen 9.2 Kjemisk helsefare Almelid, Hope, Berge Olsen 1.3 Biologisk Berge Olsen arbeidsmiljø 9.3 Brann og eksplosjonsfare Almelid, Berge Olsen Strålevern Linge, Berge Olsen, Line (student) 26.5 Førstehjelp på lab. Berge Olsen GEOLOGIENS DAG Norsk geologisk forening (NGF) hadde i anledning sitt 100-års jubileum tatt initiativ til å arrangere Geologiens dag første helgen i september. Instituttet engasjerte seg ved å tilby skoleverket besøk av en geoviter som kunne besøke en eller flere klasser på en skole og fortelle om sin spennende forskning eller om geofaget generelt. Kontakten med skolene ble opprettet av Skolelaboratorium i Realfag som la det ut som et kurs som ble fulltegnet på kort tid. 11 skoler fikk besøk fra instituttet fredag 2. september. Skolelaboratoriet rapporterer at det var meget stor interesse og at skolene hadde lagt det inn i årsplanen og rapporter til kommunen. Flere fra instituttet deltok også på NGF sin stand på Vågsallmenningen lørdag 2. september og ledet ekskursjoner søndag 4. september. Figur 7. En av de tre 10. klassene fra Kyrkjekrinsen skule, Åsane, som fikk studere geologien i sitt nærområde 14

15 Laboratorier og tekniske tjenester Laboratories and technical support Det tekniske støtteapparatet omfatter laboratorier, verksteder, tegnekontor, IT-gruppe samt drift av seismisk nettverk (Figur 2). Det betjener både de daglige gjøremål ved instituttet og feltaktiviteten på land og til sjøs (Tabell 8). De tekniske gruppene ledes av en gruppeleder som rapporterer til instituttledelsen ved kontorsjef i administrative og økonomiske saker og til forskningsgruppene gjennom et fagpanel. Laboratorier Laboratories Analytiske laboratorier Medarbeidere O. Tumyr (leder), H. Almelid, W. Breyholtz, O. Hansen, J. B. Olsen, Y. Rhonen, H. Stenseth. Isotopgeokjemi Større instrumentenheter Plasma massespektrometer (MC-ICP-MS) (Finnigan Neptune) Termisk massespektrometer (TIMS) (Finnigan MAT, 262) Gassfase massespektrometre (GMS) (Finnigan MAT 251, MAT 252, MAT 253, Delta E) Renromslaboratorium for kromatografi Hovedaktiviteter: Det utføres isotopanalyser av geologisk og geobiologisk prøvemateriale. Analyseresultatene brukes til aldersdatering, kildestudier, undersøkelser av paleoklima og paleoseanografi, og geobiologiske studier. Et nytt felleslaboratorium for element- og isotopanalyser ble ferdigstilt (se s. 18). Uorganisk geokjemi Større instrumentenheter Plasma ionisasjons massespektrometer (ICP- MS) (Finnigan Element2) Laserablasjonsenhet (New Wave UP213) Røntgenfluorescensspektrometer (XRF) Elektronmikrosonde (EPMA) Hovedaktiviteter: Kvantitative analyser av element og sporelementinnhold i mineraler, bergarter, vann og geobiologisk materiale. Analysene utføres enten som bulkanalyser eller som punktanalyser ved hjelp av elektron- eller laser stråle. Figur 8. Plasma ionisasjons massespektrometer (ICP- MS) (Finnigan Element2) og Laserablasjonsenhet (New Wave UP213). Mineralogi og petrografi Større instrumentenheter Røntgendiffraktometer (XRD) Automatisk tynnslipemaskin Forskningsmikroskoper Hovedaktiviteter: Bestemmelse av mineralogi i bergarter og sedimenter. Organisk geokjemi Større instrumentenheter Pyrolyse instrument - ROCK EVAL II. SOXTEC SYSTEM HT2, Extraction unit. MPLC væskekromatograf. GCMSD gasskromatograf med masseselektiv detektor. Iatrocan TLC-FID tynnskiktskromatograf. Pyrolysegasskromatografi (Varian). Ionekromatograf (Waters ILC-1). Viskositetsmåler (CARRI-MED controlled Stress Rheometer). Hovedaktiviteter: Laboratoriekurset i GEOL263 ble gjennomført i høstsemesteret. I tillegg har det vært utført 15

16 Iatroscan analyser i samarbeid med Kjemisk Institutt. Eksperimentell petrologi Større instrumentenheter Stempelsylinder apparatur (trykk til 40 kbar ved temperaturer opp til 1700 C). Hovedaktivitet: Forsøk med trykk opp til 30 kbar på primær nefelinitisk bergartssammensetning fra Hawaii. Sedimenter og løsmasser Medarbeidere S. Monsen (leder), K. Breyholtz, V. C. Hope, J. Kusior, G. Solend. Sedimentlaboratorium (hovedlab) Større instrumentenheter Element analysator, FISONS CHNS Mikrovekt, Mettler AT21 Hovedaktiviteter: Standard sedimentologiske analyser og beskrivelse av jordarter og ukonsoliderte sedimenter. Mekanisk verksted Vedlikehold og konstruksjon av feltustyr til bruk både på land og til sjøs. Kvartærmarin datering- og prepareringslab. (Aminosyrelab.) Større instrumentenhet Automatisk aminosyreanalysator. Hovedaktiviteter: Analyse av karbonatfossiler for å datere kvartære prøver, og som et verktøy for å bestemme diagnesetemperatur. Kjernelogging Større instrumentenheter GEOTEK MST-Core logger (tetthet, magnetisk susceptibilitet, p-bølge hastighet). GEOSCAN II enhet (digital høyoppløselig fargeanalyse). Hovedaktiviteter: Måling av materialegenskaper i sedimentkjerner. Uran-serie datering Større instrumentenheter ORTEC OCTETE alfapartikkelteller, 8 tellekamre Scintillasjonsteller for radon Finnigan 262 Massespektrometer for TIMS Th/U datering Måleutstyr for mineralkorrosjon (CO 2 /CaCO 3 ) Utstyr for analyse av kalkstein og karstvann Hovedaktiviteter: Alfapartikkeldateringer og termisk ionisasjons massespektrometri (TIMS) dateringer, vesentlig av speleothemer og korallmateriale. Paleomagnetisme Større instrumentenheter Magnetometre Demagnetiseringsapparater Kappabro for magnetisk fabric (AMS) Automatisk kjernelogger Curie-balanse Puls-magnetiserer Utstyr for ARM og GRM (500 rps) Det er bestilt et nytt cryogenisk magnetometer som ventes operativt i første kvartal Hovedaktiviteter: Analyse av alle typer bergarter for magnetostratigrafisk, tekonisk og miljømagnetiske (paleoklima) undersøkelser. Marine feltoperasjoner og seismisk nettverk Medarbeidere H. Johnsen (leder), M. Berg, A.L. Kjærgaard, B.M. Storheim, M.B. Sørensen, D. Snartemo. Seismo-Lab Større instrumentenheter 25 permanente seismiske stasjoner 3 midlertidige stasjoner 10 portable seismiske stasjoner Laboratorieutstyr for utvikling og vedlikehold Hovedaktiviteter: Drift og vedlikehold av Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN). Seismologisk analyse og risikoanalyse av skjelv i Norge og nærliggende områder. Oppgaver i samband med de seismiske nettverk i Sentral-Amerika, Chile og Tibet. Marine feltoperasjoner Større instrumentenheter Marin geofysisk utstyr (se Instrumentering). Marint prøvetakingsutstyr 16

17 Hovedaktiviteter: Toktplanlegging og gjennomføring (se Tabell 8). Instrumentering Medarbeidere O. Meyer (leder), J. Ojeda, T. Utheim, lærlinger. Større instrumentenheter 2 stk. 3 km digital streamer med WesternGeco, Nessie-3/TriAcq registreringsutstyr og birds Flere snøstreamere, 1.5 km Kildekontrollenhet Getech, GUNCO Sonarbøyer og mottaker Registreringsutstyr for grunnseismikk og sonarbøyer Gravimeter: LaCoste & Romberg, m/zls UltraSys. GeoMetrics G-801 proton magnetometer. Hovedaktiviteter: Utvikling og vedlikehold av instrumentering i seismikk, seismologi og paleomagnetisme. Planlegging og deltagelse i seismisk feltarbeid, og drift av NNSN. IT Computer services Medarbeidere Ø. Natvik, K. M. Kolstø, D. Snartemo. Drift og vedlikehold av det lokale nettverket og koordinering av IT innkjøp. Kontaktledd mot UiB s sentrale IT-avdeling. endringer i driftsopplegget. Flyttbart videokonferanseutstyr er innkjøpt. Tegnekontor Drafting office Medarbeidere J. Ellingsen og E. Bjørseth Tegnekontoret utfører illustrasjoner og grafisk design til publikasjoner og faglige presentasjoner. Det inkluderer billedbehandling, terrengmodeller og websider. Spesielle prosjekter i 2005: Plansjer til utstillingen "Når jorden skjelver" ved Bergen Museum i forbindelse med Jordskjelvstasjonens 100 års-jubileum. Utstillingsmonter på Langegården som viser utgravingen med funn fra siste mellomistid. Forskningsfartøy Research vessels UiB disponerer fire forskningsfartøyer i samarbeid med Havforskningsinstittuttet (HI) (se også Tabell 8). Fartøyene opereres av HI Rederi. Fartøyene er: FF G.O.Sars (Figur 9) FF Håkon Mosby FF Hans Brattstrøm ROV Agalanta (fjernstyrt undervannsfarkost som opererer på inntil 2 km dyp). Instituttet har et nettverk av personlige datamaskiner, Unix-baserte arbeidsstasjoner, servere og periferienheter. Nettverket driftes lokalt, men er knyttet til og benytter tjenester fra UiB s sentrale nettverk. Det er tilknyttet omlag personlige datamaskiner, 40 bærbare PC-er, 15 skrivere/ plottere, 2 eldre Windows servere med ca 450 GB total diskplass, samt 2 nyere Windows servere med ca 1 TB total diskplass. Det er omlag 140 brukere. I tillegg kommer PC-er eid av masterstudenter. Det er ca 15 Unix arbeidsstasjoner, 3 Unix servere med ca 1.6 TB total diskplass. Figur 9. G.O. Sars I 2005 ble det, grunnet forestående overgang til sentralisert klientdrift, ikke foretatt større investeringer eller gjort vesentlige strukturelle 17

18 Unikt laboratorium åpnet Det nyopprettede Senter for element- og isotopanalyse er unikt i norsk sammenheng, og vil bli et tverrfaglig felleslaboratorium for hele UiB. Laboratoriet ble offisielt åpnet 29. september, og springer ut av langvarige behov ved ulike fagmiljøer på det matematisk-naturvitenskapelige, odontologiske og medisinske fakultet. Senteret er unikt i norsk sammenheng. Vårt femmannsteam står parat til å ta imot forskere fra hele UiB. Her kan man få analysert alt fra bergarter til blodserumsprøver. Senteret vil også legge til rette for tverrfaglig forskning, sa professor Rolf B. Pedersen ved åpningen. Han benyttet også anledningen til å takke UiB- og fakultetsledelsen, som sammen med Norges Forskningsråd har finansiert laboratoriekomplekset. Arkeologer, molekylærbiologer, marinbiologer, medisinere og geovitere har allerede brukt laboratoriet en tid i oppstartsfasen. Men først da senteret fikk koblet til seg en vitenskaplig ansatt i analytisk geokjemi, førsteamanuensis Jan Kosler, følte at man at siste byggstein var på plass. Laboratoriet vil stå sentralt i arbeidet på Institutt for geovitenskap framover, og på mange andre UiB-institutter også. Det er mitt ønske og krav at vi vil se et senter for fremragende elementanalyse, sa instituttleder Olav Eldhom. 18

19 Seismologisk nettverk Seismological network Instituttet drifter Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) i samarbeid med Oljeindustriens Landsforening. NNSN består av 29 moderne digitale stasjoner i Norge, på Svalbard, Jan Mayen, Hopen og Bjørnøya (Figur 10) utstyrt med både kort-periodiske og bredbånd seismometre. I 2005 ble det installert to nye temporære stasjoner i Nordland for å bedre lokaliseringsevnen i et av de mest aktive områder i Norge (Figur 11). Registerte data blir overført til Bergen hvor de blir bearbeidet og distribuert til internasjonale sentra. Data fra NORSAR og British Geological Survey integreres i databasen. Det er utviklet registrerings-, innsamlings- og analyse verktøy for nettverksdriften. Programvaren er fri og brukes i mer enn 40 land. Instrument- og software-utvikling foregår i Seismo-Lab, mens forskningen foregår i geodynamikk-gruppen. Informasjon om jordskjelv og andre seismiske hendelser, nasjonalt og internasjonalt, finnes på instituttets hjemme-sider. Instituttet har også informasjonstjeneste for allmennheten om jordskjelv. I 2005 ble det i og rundt Norge registrert 2116 seismiske hendelser, dvs et seismologisk normalår (Figur 11). 10 skjelv ble følt av mennesker. Det største skjelvet på land, magnitude 3.2, fant sted 7. april nær Mo i Rana. Det største skjelvet i NNSNområdet var 2. april på Mohn-ryggen, magnitude 4.3. Figur 10. Seismiske NNSN stasjoner og andre norske stasjoner. Figur 11. NNSN-registrerte skjelv (røde sirkler) Eksplosjoner er vist med gule sirkler. 19

20 NÅR JORDEN SKJELVER Jordskjelvstasjonen i Bergen i 100 år: Jubileumsutstilling ( ) C. F. Kolderup etablerte den første seismografen i Norge ved Bergen Museum i Hundre-årsjubileet ble markert med en museumsutstilling og seminar med jubileumsmiddag på Fløyen hvor universitetsledelsen, samt gjester fra fjern og nær, deltok. Jordskjelvstasjonens historie og utvikling var tema for seminaret (program s. 21). "Når jorden skjelver!" ga et overblikk over jordskjelv som naturfenomen, dets konsekvenser og hvordan vi kan forberede samfunnet på fremtidige naturkatastrofer. De grunnleggende prinsipper ved jordskjelv ble demonstrert gjennom eksempler, og en del av utstillingen var viet til interaktiv jordskjelvforståelse. Siden 1905 har fagmiljøet i seismologi utviklet seg til et dynamisk og produktivt forskningsmiljø ved UiB. Instituttet vil ivareta merkenavnet Jordskjelvstasjonen i Bergen gjennom sanntids jordskjelvregistrering, synlig for alle, i Realfagbygget. I mai 1905 ble Norges første seismograf, en to-komponent Bosch-Omori seismograf, installert i kjelleren ved Bergen Museum. Instrumentet var i drift til De første 10 år ble det registrert ca. 70 skjelv. Bildet viser også første registrerte skjelv (Vest Mongolia) - den 9. Juli Når Jorden Skjelver! hadde interaktive jordskjelv- og tsunami (bildet) simulatorer. Disse var svært publikumsvennlige, spesielt for barn. Begge var konstruert i samarbeid med S. Maaløe og J. Kusior. 20

21 SEMINARPROGRAM Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger, Muséplass 3, 5007 Bergen 12.mai 2005 Del I: Åpning av Jubileumsutstillingen ved Bergen Museum 10:00 10:30 Åpning 10:30 12:00 Besøk på Jubileumsutstillingen Når Jorden skjelver 12:00 13:00 Lunsj Del II: Seminar om Jordskjelvstasjonens historie og utvikling 13:20 13:30 Innledning 13:30 13:45 Norges første jordskjelvstasjon og professor Carl Fredrik Kolderup Prof. Emeritus Markvard Sellevoll, IFG, UiB 13:45 14:00 Jordskjelvstasjonen på kontinentalsokkelen Prof. Emeritus Eirik Sundvor, IFG, UiB 14:00 14:15 Utviklingen av Jordskjelvstasjonen fra en enkelt seismograf til et internasjonalt institutt Prof. Olav Eldholm, Instituttleder, IFG, UiB 14:15 14:30 Jordskjelvstasjonen ved Universitetet i Bergen Utgangspunktet for utviklingen av en verdensomfattende industriell marinseismisk aktivitet Direktør Anders Farestveit, Inseis Terra AS 14:30 14:45 Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk Prof. Jens Havskov, IFG, UiB 14:45 15:15 Pause 15:15 15:30 NORSARs rolle i CTBT-sammenheng og samarbeid med Jordskjelvstasjonen Direktør Anders Dahle, NORSAR 15:30 15:45 Oljeindustrien og monitorering av jordskjelv Dr. Ove T. Gudmestad, Oljeindustriens Landsforening og Statoil AS 15:45 16:00 Offshore sikkerhet og jordskjelvsrisiko Arne Kvitrud, Petroleumstilsynet 16:00 16:15 Jordskjelvsrisiko ved oljeutvinning et eksempel fra Ekofisk Chief Geophysicist Hardy Hartmann Nielsen, ConocoPhillips AS 16:15 16:30 Monitorering av oljefelter ny teknologi og muligheter Prof. Hilmar Bungum, NORSAR 19:00 Middag 21

22 Forskning Research Instituttet har utarbeidet en Forskningsstrategisk plan for perioden Planen er i samsvar med overordnede planer på universitets- og fakultetsnivå, samt NFR s evalueringer av norsk geofag (Figur 12). side 31 følger et tema som hver gruppe har valgt ut for presentasjon. Forskningen er delt inn i tematiske forskningsgrupper. Alle vitenskapelig ansatte velger en primær gruppe-tilhørighet (Tabell 1). Flere av gruppene er delvis overlappende, og en kan derfor delta i aktiviteter innen en eller flere grupper. Åremåls-tilsatte, stipendiater og masterstudenter har tilhørighet i prosjektleder/ veileders gruppe. Prosjektene er kun bundet til gruppene ved at de koordineres og rapporteres gjennom prosjektleders gruppe. Dermed kan et prosjektlag bestå av forskere fra flere grupper og/eller av eksterne forskere. Alle prosjekter har en prosjektleder. For prosjekter med ekstern ledelse fungerer en av instituttets ansatte som instituttansvarlig (Tabell 10 Tabell 13). Alle gruppene er knyttet til studieretninger til Mastergraden. Nedenfor gis et sammendrag av forskningen i gruppene. Se også feltarbeid og tokt i Tabell 8. På Figur 12. Forskningsstrategisk plan

23 Fant ny norsk undervannsnatur: Black smokers Verdens nordligste undersjøiske smoker system ble oppdaget på 600 meters dyp på tokt til Jan Mayen området med G.O. Sars. Oasen gir grunnlag til et unikt økosystem som kan bidra til økt kunnskap om livets tidlige historie og muligheter for liv på andre planeter. De varme kildene i dyphavet representerer også en genetisk naturressurs, sier Rolf B. Pedersen, og peker på at liv som er tilpasset ekstreme miljøer kan ha nytteverdi i medisin, industrielle prosesser, behandling av avfall og i forbindelse med opprensing etter miljøforurensinger. Pedersen ledet det internasjonale toktet som utforsket nordlige Midt-Atlantiske rygg. Ved hjelp av moderne ekkolodd og den fjernstyrte miniubåten Bathysaurus påviste forskergruppen to store hydrotermale felt langs ryggen. Forskerne sperret øynene opp da miniubåten gled inn i en eventyrskog av 5-10 meter høye skorsteiner som det strømmet grader varmt vann fra. Rundt skortsteinene observerte vi et rikt dyreliv med blant annet sjøanemoner, rørormer, sjøedderkopper og reker. Det var som å se inn i en eventyrverden, sier Pedersen og forteller at det ene feltet derfor ble gitt navnet Soria Moria. De varme kildene skaper grunnlag for et unikt økosystem fordi bakterier tar næring fra det mineralrike vannet, og disse gir igjen livsgrunnlag for høyerestående organismer. Toktet er et ledd i et større prosjekt finansiert av NFR med siktemål å undersøke den dype biosfæren mikrobielt liv dypt nede i jordskorpen. Pedersen leder prosjektet sammen med UiB-kollegene Ingunn Thorseth og Lise Øvreås. Kvartærgeologi og paleoklima Quaternary geology and paleoclimate Faglig fokus Studier av terrestriske og marine glasiale og interglasiale avsetningers stratigrafi og sedimentasjonshistorie for å rekonstruere paleoklima og paleomiljø i tid og rom, herunder tilknyttede geologiske fenomener som forvitring og erosjon som funksjon av skiftende klima. Gruppen samarbeider med BCCR hvor IFG fokuserer på glasiale og interglasiale hendelser og prosesser og samarbeider med BCCR når det gjelder paleoklima, paleomiljø, paleoseanografi og klimamodellering. Det fokuseres spesielt på jordens geologiske historie gjennom de siste millioner år og fram til vår egen tid. Dette inkluderer prosessene som har preget utviklingen, og hvordan naturmiljøet har endret seg på land og i hav gjennom istider og mellomistider. Gruppemedlemmer (forskningsområder) Prof. J.I. Svendsen (kvartærgeologi) (gruppeleder) prof. A. Nesje (kvartærgeologi) (nestleder) prof. E. Jansen (paleoklimatologi/ paleoseanografi) prof. S.E. Lauritzen (speleologi/uranseriedatering) prof. R. Løvlie (paleo- og miljømagnetisme) prof. Emeritus J. Mangerud (kvartærgeologi) førsteamanuensis U. Ninnemann (paleoklimatologi/ paleoseanografi) prof. II E. Larsen (kvartærgeologi) post doc. O. Fredin (geomorfologi) post doc. M. Henriksen (glasialgeologi/ paleoklima) post doc. Ø. Lohne (strandforskyvning/ deglasiasjonshistorie) post doc. R. Gyllencreutz (deglasiasjonshistorie/ databasearbeid) post doc. H. Linge (kosmogene isotoper/ geomorfologi/glasialhistorie) 6 doktorgradstudenter og 16 hovedfagsstudenter har sin hovedveileder i gruppen (pr ). Det ble uteksaminert 11 kandidater til hovedfag. 23