Bachelor IT - Interaktivt Design

Transkript

1 Bachelor IT - Interaktivt Design Innhold Den sterkt økende og fremtidsrettede digitaliseringen vi har sett bare i løpet av de siste 10 årene, har ført til at brukernes ønsker og behov står enda mer sentralt enn tidligere. Det økende tilbudet av informasjon og digitale selvbetjeningsløsninger, innen både privat og offentlig sektor, krever også stadig mer av de løsningene som tilbys. Brukskvalitet er et sentralt begrep i den teknologiske utviklingen og det å skape gode brukeropplevelse blir stadig viktigere. Kunnskap om interaksjonsdesign er derfor en forutsetning for å utvikle brukervennlige løsninger, og å skape et passende og godt visuelt uttrykk. Interaksjonsdesignere formgir interaktive systemer, fra datamaskiner og mobiltelefoner til vanlige produkter. Interaksjonsdesign har på denne måten et slektskap med industridesign, men omfatter også kunnskap fra mange andre fagdisipliner som for eksempel psykologi, sosiologi, antropologi, informatikk, medier og kommunikasjon, ulike ingeniørfag, grafisk design, film. Kunnskap om de mulighetene som teknologien åpner for og evnen til å identifisere brukernes krav, er en de viktigste forutsetningene for å øke kvaliteten på fremtidige løsninger. Websuksess kan måles i brukernes tilfredshet og organisatoriske gevinster, men skapes først og fremst gjennom gode løsninger utviklet av designere med en bred og solid kunnskap. Introduksjon Studiet Interaktivt Design er 3-årig, og gir tittelen bachelor i IT. Det første året er felles, og gir en solid grunnkompetanse i programmering, prosjektarbeid, systemutvikling, datateknikk og databaser. I både det andre og tredje året av studiet vil undervisningen være tredelt; og prosjekt-, prosess-, og teknisk orientert. Studentene vil jobbe sammen i prosjekter som strekker seg over ett og to semestre, som er lagt opp etter den prosessorienterte undervisningen, hvor studentene gjennomgår de ulike prosesser som inngår i et interaksjonsdesignprosjekt, samt den teknisk orienterte verktøyundervisningen. Det andre året er en innføring i designorientert tenkning og ren webdesign samt de programvareverktøy vi som interaksjonsdesignere har behov for, som for eksempel Flash, Photoshop, Dreamweaver, MS Visio og ulike prototypeverktøy. I andre semesteret starter det som er programmets hovedfag, interaksjonsdesign. Undervisningen er lagt opp som forelesninger med påfølgende hands-on labøvinger, og vil derfor søke å være så praktisk orientert som mulig. Gjennom hele skoleåret arbeider studentene sammen gruppevis i et stort utviklingsprosjekt. I det tredje året er fokus satt på fordypning og anvendelse av den kunnskapen som studentene har fått i andre studieår. I det avsluttende semesteret vil derfor studentene gjennomføre et hovedprosjekt der de skal løse en krevende oppgave knyttet til de fagene de har hatt i første og annet studieår i nærkontakt med en privat eller offentlig virksomhet. Den ordinære undervisningen vil også i tredje året være lagt opp som forelesninger med påfølgende labøvelser. Mål med studiet Studieprogrammet utvikler ulike ferdigheter som skal kunne benyttes i alle ledd i en interaksjonsdesignprosess; fra planlegging, datainnsamling og analyser, konseptbeskrivelser og prototyper, til ferdig produkt og brukskvalitetstesting, både underveis i prosessen og for å ferdigstille det endelige produktet. Inngående kunnskap om det å skape gode brukeropplevelser og løsninger av høy kvalitet utgjør derfor en sentral del av studiet. Videre bærer studiet preg av en allsidig tilnærming til det å utvikle interaktive løsninger, primært rettet mot web, og gir trening i å arbeide med problemløsninger ut fra både en teoretisk og praktisk tilnærming.

2 Sentrale emner Bachelor IT: Interaktivt Design har følgende sentrale tema og forankring: I tillegg til grunnleggende IT-kunnskap gir studiet opplæring i sentrale temaer som visuell kommunikasjon og design, grunnleggende og videregående webdesign og interaksjonsdesign, kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder samt metoder for evaluering og analyse. Studiet er forankret i den gjeldende HCI-forskningen og fokuserer på brukersentrert utvikling og design rettet mot skjermmedier. Jobbmuligheter Læringsutbyttet i programmet er definerte i kompetansemålene for hvert emne i studiet og beskrivelse av områder/arbeidsoppgaver hvor denne kompetansen kan benyttes. Studenter som tar Bachelor IT med fordypning i Interaktivt Design vil kunne se frem til en karriere hvor bl.a. kan jobber innen utvikling av brukergrensesnitt, informasjonssystemer, webløsninger og programvareutvikling i offentlig og privat sektor, samt delta i team som utvikler løsninger som fordrer at man henter kompetanse fra områder som grafisk design, programmering, bruker- og produkttesting, osv. Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre høgskoler og universiteter i tråd med ERASMUS utvekslings program. Videre utdanning Etter fullført Bachelor IT med fordypning i Interaktivt Design, har du også mulighet til å gå videre på masterstudier ved NITH eller andre utdanningsinstitusjoner i Norge eller i utlandet. Aktuelle retninger på masternivå kan være innen interaksjonsdesign, digitale medier, multimedia eller andre designretninger. Forkunnskaper Det kreves ingen spesielle forkunnskaper utover generell studiekompetanse for å ta Bachelor IT: Interaktivt Design. Interaktivt design Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) PGR100 Objektorientert programmering 1 7,50 O 7,5 TK1100 Digital teknologi 7,50 O 7,5 DB1100 Databaser 1 7,50 O 7,5 PJ1100 Kreativt webprosjekt 7,50 O 7,5 TK2100 Informasjonssikkerhet 7,50 O 7,5 PGR101 Objektorientert programmering 2 7,50 O 7,5 PJ2100 Iterativt webprosjekt 7,50 O 7,5 DS3101 Webutvikling 1 7,50 O 7,5 PJ3100 Prosjekt Software Engineering 15,00 O 7,5 7,5 DS3110 Content Management Systems 7,50 O 7,5 DS3300 Interaksjonsdesign 1 7,50 O 7,5 DS4101 Webutvikling 2 7,50 O 7,5 DS4300 Interaksjonsdesign 2 7,50 O 7,5 DS4210 Designlab 7,50 O 7,5 DS5300 Interaksjonsdesign 3 7,50 O 7,5 BU5100 Entreprenørskap 7,50 O 7,5

3 BU5200 Forbrukerpsykologi 7,50 O 7,5 PJ6100 Undersøkelsesmetoder 7,50 O 7,5 IS6200 Effektevaluering; teknikker og verktøy 7,50 O 7,5 PJ6000 Bachelorprosjekt 15,00 O 15 Sum: 30 22, ,5 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Interaktivt design - Valgemner, 1.klasse Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) DS2100 Animasjon 7,50 V 7,5 DS2200 Digital kultur 7,50 V 7,5 PG2201 Unity Utvikling 7,50 V 7,5 Sum: 0 7, *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Interaktivt design - Valgemner, 3.klasse Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) BU5300 IT prosjektledelse 7,50 V 7,5 IS5200 Business Intelligence 7,50 V 7,5 PG5300 Web 2.0 og Ajax 7,50 V 7,5 Sum: ,5 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

4 BU5100 Entreprenørskap Emnenivå Bachelor Emnekode BU5100 Emnenavn Entreprenørskap Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Eivind Brevik Tilsynssensor Magne Johannessen Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med emnet er å gi forståelse for hva innovasjon og entreprenørskap er og kunne utvikle ferdigheter for å fremme ideer og realisere disse. Kurset er orientert mot praktisk anvendelse av teknikk og metoder, med utarbeidelse av forretningsplan som bærende element. Etter fullført emne skal studenten ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å kunne delta i og drive en slik prosess med utvikling av forretningsplan for å etablere et nytt firma eller forretningsområde. Forutsetninger Ingen Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne definere innovasjon og entreprenørskap Kjenne til betydningen av innovasjon og entreprenørskap for individ, organisasjoner og samfunn Kjenne til de markedsmessige og organisatoriske konsekvenser for innovasjon og entreprenørskap Ha forståelse for immaterielle rettigheter Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne utvikle planer for innovasjon og entreprenørskap, fra idé til implementering og drift Kunne evaluere, velge og selge inn egne prosjekter for egnet målgruppe Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne reflektere over innovasjon og entreprenørskap i et videre perspektiv Ha kunnskap om og forståelse for hvordan ideer aksepteres og spres i et sosialt system

5 Gjennomføring Forelesninger og øvinger Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 25 Selvstudium 80 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 Øving 20 Vurdering 70 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt studenten forståelse for hva innovasjon og entreprenørskap er, og ferdigheter med å fremme ideer og realisere disse. Kurset er orientert mot praktisk anvendelse av teknikk og metoder, med utarbeidelse av forretningsplan som bærende element. Vurderingstype Mappevurdering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommenta r Typ e Litteratu r Business Model Generation: A Handbook for Visionaries, Game Changers, and Challengers The Lean Startup: How Today's Entrepreneur s Use Continuous Innovation to Create Radically Successful Businesses Osterwalder, A., Peigner, Y. Ries, Eric Wiley Bok Pensum Crown Business Bok Pensum

6 BU5200 Forbrukerpsykologi Emnenivå Bachelor Emnekode BU5200 Emnenavn Forbrukerpsykologi Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Asle Fagerstrøm Tilsynssensor Magne Johannessen Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med emnet er å gi studentene en grunnleggende innføring i hvilke faktorer som styrer og påvirker forbrukernes atferd, og hvordan man i digital markedsføring kan dra nytte av disse faktorene. Det legges spesielt fokus på å kartlegge forhold omkring behov for varer og tjenester, hvilke beslutningsprosesser som ligger bak kjøp av en vare eller tjeneste, og hvordan varer og tjenester brukes. Etter fullført emne skal studenten ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å kunne benytte ulike teorier og modeller til å beskrive hva som leder frem til forbrukernes valg av vare eller tjeneste, samt kunne beskrive hva som skjer etter kjøp og hva som påvirker fremtidig kjøp. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emne skal studenten kunne: Kunnskaper: Forstå viktigheten av å ha kunnskap om forbrukeratferd i markedsføring Kjenne til ulike teknikker for markedsundersøkelser Ferdigheter: Kunne segmentere et marked Kunne beskrive forbrukernes beslutningsprosess for kjøp en av vare eller tjeneste Kunne beskrive individuelle faktorer som motivasjon, personlighet og persepsjon, samt hvordan disse påvirker forbrukernes valg Kunne beskrive hvordan forbrukerne lærer Kunne beskrive og analysere forbrukernes holdninger og gi forslag til strategi for holdningsendring Kunne forklare hvordan sosiale faktorer som referansegrupper, sosiokulturelle grupper og kultur påvirker forbrukernes valg Kunne analysere prosesser knyttet til adopsjon og diffusjon av nyheter Generell kompetanse: Du skal kunne reflektere rundt etiske problemstillinger knyttet til påvirkning og overtalelse av forbrukere i digital markedsføring

7 Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger og case diskusjon. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 44 Selvstudium 66 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Det brukes ikke verktøy i dette emnet. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet Forbrukerpsykologi gir studentene en grunnleggende innføring i hvilke faktorer som styrer og påvirker forbrukernes atferd, og hvordan bedriften kan dra nytte av disse faktorene i digital markedsføring. Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Consumer Behaviour: Schiffman, Prentice A Kanuk og Hall European Hansen Outlook Bok Pensum

8 BU5300 IT prosjektledelse Emnenivå Bachelor Emnekode BU5300 Emnenavn IT prosjektledelse Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Knut Rolland Tilsynssensor Erlend Alfsnes, NTNU Godkjenningsdato Hensikt Studiet gir erfaring i å lede IT-baserte prosjekter i små og mellomstore organisasjoner. Studenten skal få kunnskap om ulike metoder innen IT-prosjektledelse. I tillegg får studenten praktisk erfaring ved å skulle gjennomføre en caseoppgave, inkludert planlegging, budsjettering, levering av tilbud/anbud, samt å bruke et ledende prosjektstyringsverktøy. Kandidaten blir også i stand til å kritisk evaluere ulike IT prosjektstyringsmetoder. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap Beskrive ulike typer prosjektstyringsmetoder Kjenne til klassiske IT prosjekter Kjenne til suksesskriterier og fallgruver Ferdigheter Kunne utarbeide et tilbud, og sette opp et budsjett Kunne analysere og forebygge risiki Kunne bruke et ledende prosjektstyringsverktøy Gjenkjenne ulike deltakerroller og faser i et prosjekt Generell Kompetanse Være i stand til å bidra aktivt i å lede et IT prosjekt i små og mellomstore bedrifter Kunne kritisk evaluere ulike IT prosjektstyringsmetoder Gjennomføring Forelesninger, presentasjoner i klassen og bruk av verktøy. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48

9 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 49 Øving 40 Vurdering 3 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Et prosjektstyringsverktøy fra en ledende leverandør Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst IT prosjektledelse gir erfaring i å lede IT-baserte prosjekter i små og mellomstore organisasjoner. Studenten har kunnskap om ulike metoder innen IT-prosjektledelse, samt praktisk erfaring i planlegging, budsjettering, og bruk av et ledende prosjektstyringsverktøy. Kandidaten kan også evaluere ulike IT prosjektstyringsmetoder. Pensum Bok: "Project Management for Information Systems" av James Cadle & Donald Yeates, samt materiale som deles ut. Vurderingstype Skriftlig Vurdering 3 timer skriftlig uten hjelpemidler Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Project Management Cadle & for Yeates Information Systems Pearson utgave Denne boken brukes også i andre emner. Bok Pensum

10 DB1100 Databaser 1 Emnenivå Bachelor Emnekode DB1100 Emnenavn Databaser 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Per Lauvås Tilsynssensor Bjørn Kristoffersen Godkjenningsdato Hensikt Etter fullført Databaser 1 skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk). Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Kunnskap: definere og forklare forskjellen på data, struktur og presentasjon forklare komponentene som inngår i et RDBMS definere hva ACID-egenskapene er og hvorfor disse bør oppfylles beskrive hva relasjonsalgebra er, og forklare mulighetene den gir ved å benytte begrepene kartesisk produkt, union, snitt og mengde definere begrepene primær-, fremmed-, kandidat- og super-nøkkel, og anvende disse i relasjonsdatabaser definere begrepene funksjonell avhengighet og normalisering forklare hvilke administrative mekanismer som finnes i et DBMS og hvordan disse brukes til å opprette databaser kunne forklare roller og rettigheter Ferdigheter: beskrive og utføre trinnene i utvikling av en EAR-modell fra kravspesifikasjonen til ferdig database, tegne en EAR-modell med korrekt notasjon og kardinalitet bruke SQL for å utføre CRUD-operasjoner på databasen bruke SELECT-spørringer med opsjoner til å hente rapport fra en enkelt tabell kombinere og hente rapporter fra flere tabeller ved bruk av JOIN-klausuler benytte de vanligste normaliseringsformene (UNF, 1NF, 2NF, 3NF, BCNF) bruke VIEW

11 utføre enkel brukeradministrasjon modellere, opprette, legge inn data og hente ut rapporter fra en database med en viss kompleksitet (f.eks tabeller og 5-10 relasjoner ) Generell kompetanse: forklare og eksemplifisere fordelene med å benytte en database og vurdere om disse er til stede i konkrete tilfeller skissere livsløpet til en typisk database: modellering, opprettelse, bruk, revisjon, og eventuell migrasjon. forklare hvilke lover og regler som gjelder for lagring og bruk av personoppplysninger i Norge. Gjennomføring Forelesninger, øvinger og selvstudium. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 100 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 14 Øving 40 Vurdering 6 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy MySQL Database Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Etter å ha fullført emnet skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk), og utføre grunnleggende administrative oppgaver. Vurderingstype Skriftlig Vurdering Flervalgseksamen (25%) Skriftlig eksamen (75%) Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Database Systems. A Practical Approach to Design, Implementation, and Management Thomas Connolly & Begg, Carolyn Addison Wesley 2014 ISBN-10: ISBN-13: Bok Pensum

12 DS2100 Animasjon Emnenivå Bachelor Emnekode DS2100 Emnenavn Animasjon Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Hrafnhildur Jonasdottir Tilsynssensor Bård R.Gunnerud Godkjenningsdato Hensikt I dagens samfunn er det stadig en utvikling i teknologi, applikasjoner og teknikker. Animasjon knytter tradisjonelle teknikker som historiefortelling, tegning og konstruksjon sammen med ny teknologi innenfor kanaler som reklame, spill, film, mobiltelefoni, kunst, internett osv. Animasjon hjelper oss å kommunisere og visualisere våre budskap gjennom disse kanalene og spiller en stor rolle i utdanning, underholdning, industri og kunst. I løpet av emnet vil studenten ha tilegnet seg kunnskap og ferdigheter til å lage en kort animasjonsfilm med lyd, samt vise forståelse innenfor dramaturgi og filmkunnskap til å kommunisere et gitt budskap gjennom visuelle grep. Studenten skal kunne vise til kreativog kritisk tenkning knyttet til animasjon. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten kunne: o forklare virkemåten til, og produksjonsmåten for, ulike animasjons-teknikker og uttrykk o beskrive rollen til manus, storyboard, lyd og etterarbeid i produksjon av (egen) animasjonsfilm o gjengi og benytte regler og teori innenfor filmkunnskap og dramaturgi til å analysere animasjonsfilm o beskrive de spesifikke visuelle virkemidlene som benyttes i animasjonskultur Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: o demonstrere ferdigheter innenfor tegning, fotografering, lyd og filmredigering gjennom å kunne skape en enkel animasjonsfilm fra ide til ferdig produkt o demonstrere ulike teknikker for å lage en animasjonsfilm o utvikle et eget animasjonsuttrykk o benytte ulike digitale verktøy og filformater til å produsere, publisere og distribuere animasjoner. Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne: o demonstrere kreativ og kritisk tenkning og kommunikasjonsevner gjennom animasjonsteknikker

13 Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på kombinasjon av forelesning, prosjektarbeid, og individuell skriftlig prøve Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en kort animasjonsfilm med lyd, samt vise forståelse innenfor dramaturgi og filmkunnskap til å kommunisere et gitt budskap gjennom visuelle grep. Studenten skal kunne vise til kreativ og kritisk tenkning knyttet til animasjon. Pensum publiseres på emnesiden i It's Learning Vurderingstype Innlevering Vurdering Mappevurdering (se emnesiden) Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Ideas for the Animated Short: Finding and Building Stories Karen Sullivan, Kate Alexander og Gary Schumer Elsevier utg Bok Pensum

14 DS2200 Digital kultur Emnenivå Bachelor Emnekode DS2200 Emnenavn Digital kultur Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Faltin Karlsen Tilsynssensor Anders Fagerjord, UiO Godkjenningsdato Hensikt Internett har stor innflytelse på hvordan vi kommuniserer og våre liv, både privat og i kommersielle sammenhenger. Innen mange bransjer har Internett bidratt til å bryte ned skillet mellom produsent og tjenesteyter på den ene siden, og brukere og konsumenter på den andre. I dag påvirker brukerne ofte direkte hvordan nye produkter, tekster og tjenester utformes. Samtidig gir Internett helt nye muligheter for å overvåke brukernes adferd og å styre tilgang til informasjon, i tillegg til at skillet mellom privat og offentlig blir mye mer uklart og det blir enklere for flere å delta som aktive brukere. Emnet Digital kultur behandler disse temaene fra hovedsakelige humanistiske og medievitenskapelige kulturteoretiske tilnærminger gjennom fokus på generell kultur- og medieforståelse knyttet opp mot digitale kulturfenomener. Klassiske og moderne kulturteorier og tradisjoner benyttes i analyser og drøftinger av produsenter, innhold/tekster, forbrukere og kommunikasjonskanaler. Studentene lærer hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes for å kontekstualisere, belyse, diskutere og problematisere disse fenomenene. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal kjenne til sentrale kulturteoretiske perspektiver og tradisjoner, og vite hvordan disse kan belyse forskjellige aspekter og problemstillinger rundt digitalekulturfenomener. Sentrale perspektiver og tradisjoner inkluderer semiotikk, retorikk,hermeneutikk, ideologikritikk og postmodernisme. Sentrale fenomener inkluderer sosialemedier, produsage, transmediering, franchising, kollektiv intelligens og spillkultur. Studentene skal kjenne til akademisk tenkning og skriving som genre, med fokus på analyse, drøfting, kildekritikk og referanseteknikk. Ferdigheter

15 Studentene skal kunne kritisk reflektere over og bruke fagstoff i analyser og drøftinger samt skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Studentene skal kunne utvikle en strategi for bruk av sosiale medier i forretningssammenheng Generell kompetanse Studentene skal kjenne til sentrale klassiske og moderne kulturteorier og kritisk anvende disse i forståelse og analyser av kulturfenomener Studentene skal kunne problematisere ulike tilnærminger rundt bruk av digitale medier i offentlig, kommersiell, og privat sammenheng. Studentene skal kunne kritisk anvende fagstoff i egne akademiske tekster og presentasjoner som følger god akademisk skikk med hensyn til problemstilling, struktur, innhold,argumentasjon og referanseteknikk. Gjennomføring Emnet gjennomføres som fellesforelesninger og som samlinger i mindre grupper. Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre minst en presentasjon av et tema de har jobbet med i grupper. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 104 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 24 Øving 24 Vurdering 24 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Studentene vil benytte enkle og gratis tilgjengelig publiseringsverktøy og sosiale medier som flickr, posterous, facebook og twitter. Disse tjenestene vil brukes aktivt i undervisningen. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal vite hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes til å kontekstualisere, belyse og problematisere disse fenomenene. Studenten skal kunne skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Pensum Gripsrud, Jostein: Mediekultur, mediesamfunn Universitets-forlaget 2011 (4. utg) ISBN Detaljert oversikt over hvilke kapitler som skal være med vil oppgis før oppstart. Vurderingstype Innlevering Vurdering I semesteret må det leveres to kvalifikasjonsoppgaver. I forbindelse med siste innlevering må man også delta på en muntlig eksamen.

16 Litteraturliste: Tittel Forfatt er Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Komment ar Typ e Litterat ur Cultural Theory and Popular Culture: An Introduction Mediekultur, mediesamfun n Storey, John Gripsrud, Jostein Routledge Universitetsforlag et utg Bok Pensum 5. utg Bok Pensum

17 DS3101 Webutvikling 1 Emnenivå Bachelor Emnekode DS3101 Emnenavn Webutvikling 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Rolando Tilsynssensor Christoph Schmitz Godkjenningsdato Hensikt Studentene skal gjennom Webutvikling 1 lære: - å bruke Photoshop for bildemanipulering og oppsett av skisser av nettside i et gridsystem - kunne strukturere en nettside med HTML og stilsette denne med CSS - kunne anvende JavaScript for å endre på HTML og CSS Læringsutbytte Kunnskap Kjenne til Universell Utforming og Accessibility Forstå begrepet semantikk i HTML-kontekst Forstå begrepet DOM (Document Object Model) Forstå hensikten med modularisering i JavaScript Kjenne til JavaScript-patterns Forstå hensikten med JavaScript-patterns Ferdigheter Anvende Photoshop for grunnleggende bilde og grafikkredigering Anvende et gridsystem for sidelayout Strukturere nettsider med HTML Anvende CSS for å lage forskjellige layouts og stilsette HTML Anvende media queries for responsivt design Validere HTML og CSS mot etablerte standarder (W3C) Anvende retningslinjer for Universell utforming (ref. WCAG) i nettsideutvikling Anvende diverse JavaScript-metoder/funksjoner Anvende JavaScript for å manipulere DOM Anvende JavaScript-patterns og bestepraksiser Generell Kompetanse Kunne strukturere nettsider semantisk riktig Kunne skrive kode på en ryddig og strukturert måte med logisk navngivning av elementer/komponenter og kjenne til prinsipper som DRY (Don t Repeat Yourself)

18 Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 72 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Photoshop CS6 eller senere versjoner. Helst extended, men annen utgaver fungerer, med noen begrensninger, også for emnet. HTML-editor som for eksempel DreamWeaver, Sublime Text, Text Wrangler, Coda e.l. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur HTML, CSS and JavaScript - All in One Julie C. Meloni SAMS 2012 ISBN- 13: Bok Pensum

19 DS3110 Content Management Systems Emnenivå Bachelor Emnekode DS3110 Emnenavn Content Management Systems Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Hanne Sørum Tilsynssensor Christoph Schmitz Godkjenningsdato Hensikt Emnet gir studentene kunnskap om installasjon, konfigurasjon og bruksområdet til et Content Management System (CMS), samt erfaring med produksjon, vedlikehold og dokumentasjon av innhold og funksjonalitet i Wordpress. Forutsetninger Ingen Læringsutbytte Kunnskap: - Studentene skal forstå bruksområdene til et CMS - Studentene skal forstå begrensninger og muligheter for et CMS - Studentene skal kjenne til flere typer CMS løsninger, og fordeler og ulemper ved disse - Studentene skal ha kunnskap om produksjon og vedlikehold av innhold til et CMS - Studentene skal ha kunnskap om et CMS sitt programmeringsspråk - Studentene skal ha kunnskap om dokumentasjon av konfigurering og oppsett Ferdigheter: - Kunne vurdere ulike CMS opp mot hverandre - Kunne produsere og tilrettelegge innhold i et CMS (tekst og bilder) - Kunne konfigurere og vedlikeholde Wordpress, og kjenne til «best practice» løsninger - Kunne bruke og utvikle templates for Wordpress - Kunne bruke plugins i Wordpress

20 - Kunne bruke PHP til å endre eksisterende funksjonalitet i Wordpress og plugins - Kunne gjennomføre testing av et CMS Generell kompetanse: - Forstå hensikten ved å bruke et CMS, kontra å lage et eget system - Være i stand til å sette opp et godt fungerende CMS, med dokumentasjon av konfigurering og oppsett - Kjenne til prosesser for lokal utvikling med deployment til eksternt produksjonsmiljø Gjennomføring 12 forelesninger med øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 62 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Wordpress. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Pensum Professional WordPress: Design and Development nd edition Vurderingstype Innlevering Vurdering Arbeidskrav: Presentasjon i timen. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Professional WordPress: Design and Development Brad Williams, David Damstra, Hal Stern Wrox utg Bok Pensum

21 DS3300 Interaksjonsdesign 1 Emnenivå Bachelor Emnekode DS3300 Emnenavn Interaksjonsdesign 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Hanne Sørum Tilsynssensor Eidar Grande Vollan Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med emnet er å danne et fundament av grunnleggende kunnskaper innen interaksjonsdesign med fokus på utvikling av Web-løsninger. Emnet tar sikte på å gi en innføring i interaksjonsdesignprosessen, samspillet mellom menneske-maskin, brukskvalitet, lavnivå prototyping og testing/evaluering. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten ha: Kunnskaper - Grunnleggende kunnskap om HCI (Human-Computer Interaction) - Grunnleggende kunnskap om interaksjonsdesign og derunder prosessen - Grunnleggende kunnskap om lavnivå prototyping, primært i forhold til utvikling av Webløsninger - Grunnleggende kunnskap om Usability (brukskvalitet) og ulike metoder for evaluering/testing Ferdigheter - Være i stand til å utvikle lavnivå (enkle) prototyper - Kunne delta i prosessen med å utvikle Web-løsninger med høy brukskvalitet - Kunne gjennomføre Usability-testing, samt gjøre enkle analyser Generell kompetanse

22 - Forstå grunnleggende interaksjonsdesignprinsipper og kjenne til prosessen knyttet til utviklingen av Web-løsninger med høy brukskvalitet og organisatorisk verdi. Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger, lab arbeid og studentpresentasjon. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet Interaksjonsdesign 1 gir studenten grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som skal til for å delta i en interaksjonsdesignprosess, primært rettet mot utvikling av Webløsninger. Designprinsipper, enkel prototyping, brukskvalitet og evaluering (Usability-testing) er sentrale temaer. Pensum Tittel Forfatter Forlag Utgitt år Interaction Design: Beyond Human-Computer Interaction Vurderingstype Innlevering Rogers, Sharp og Preece Whiley Publishing ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur 4 Bok Pensum Vurdering 2 innleveringer og 1 skriftlig prøve. For å få karakter i emnet er det obligatorisk oppmøte i 8 av 12 forelesninger. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Interaction Design: Beyond Human- Computer Interaction Rogers, Sharp og Preece Wiley Publishing utg Bok Pensum

23 DS4101 Webutvikling 2 Emnenivå Bachelor Emnekode DS4101 Emnenavn Webutvikling 2 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Rolando Gonzalez Tilsynssensor Christoph Schmitz Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med dette emnet, sammen med Webutvikling 1, er å gi studenter kunnskap og ferdigheter innen sentrale teknologier innen webutvikling. I webutvikling 2 lærer studentene det mest brukte innenfor JavaScript-bibliotek og får innføring i utvikling på backend-siden i.net/c#. Studenten skal gjennom emnet få en forståelse av hvordan en webapplikasjon henger sammen fra database (eller annen datakilde) til utførelse av CRUD (Create, Read, Update, Delete) mot databasen gjennom et nettgrensesnittet. Forutsetninger Emnet bygger videre på Webutvikling 1 og tar utgangspunkt i at studenten har erfaring med HTML, CSS, JavaScript og grunnleggende programmering inklusivt objektorientert programmering. Læringsutbytte Kunnskap - Forstå hva et JavaScript-rammeverk er - Forstå hvordan og hvorfor man bruker JavaScript-rammeverk - Vite fordelene med å benytte MVC som arkitektur-pattern - Forstå hvordan front-end og back-end henger sammen i en nettapplikasjon som inkluderer en database (eller annen datakilde) Ferdigheter - Kunne bruke jquery-velgere for traversering - Kunne bruke jquery for endring av HTML og CSS - Kunne bruke jquery for enkel animasjon - Kunne bruke jquery og JavaScript sammen - Kunne jobbe med et.net/c# MVC prosjekt i Visual Studio

24 - Kunne jobbe med en lokal database (eller annen datakilde) i Visual Studio - Kunne utføre CRUD mot lokal database (eller annen datakilde) i Visual Studio gjennom et nettgrensesnitt Generell Kompetanse - Kunne få er erfaring med å lage en webapplikasjon hvor både front-end og back-end utvikling inngår med HTML, CSS, JavaScript/jQuery,.Net/C# og lokal database (eller annen datakilde) Gjennomføring 12 forelesninger a 4 timer inklusivt laboppgaver/oppgaver underveis i forelesningen Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 52 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 40 Vurdering 60 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy jquery/javascript, HTML og CSS Hvilken som HTML-editor. For eksempel Brackets eller Sublime Text..NET/C# Visual Studio 2013 (eller senere versjon) Express for Web Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst I webutvikling 2 lærer studentene det mest brukte innenfor JavaScript-bibliotek og får innføring i utvikling på backend-siden i.net/c# MVC. Studenten skal gjennom emnet få en forståelse av hvordan en webapplikasjon henger sammen fra database (eller annen datakilde) til utførelse av CRUD mot databasen gjennom et nettgrensesnittet. Pensum jquery in Action Bibeault, B., Katz, Y. Manning Bok Støttelitteratur Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur jquery in Action Bibeault, B., Katz, Y. Manning Bok Pensum

25 DS4210 Designlab Emnenivå Bachelor Emnekode DS4210 Emnenavn Designlab Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Josef Leupi Godkjenningsdato Hensikt Emnet gir en innføring i visuell kommunikasjon og konseptutvikling. Det utvikler studentenes sans for det visuelle, forståelsen for form, farge og komposisjon som viktige elementer i funksjonell formidling og som bærere av uttrykk, originalitet og identitet. Emnet gir kunnskap om betydningen av design, og begreper til samarbeid med designere og illustratører. Forutsetninger Emnet forutsetter grunnleggende kunnskaper i Photoshop, html/css/javascript. Læringsutbytte Kunnskaper: ha fått økt kunnskap om samspillet mellom den manifeste og den latente kommunikasjonen. ha elementære kunnskaper om metoder for idégenerering og pedagogisk presentasjon. ha fått økt kunnskap om typografi, farge, form og komposisjon som bærere av uttrykk, originalitet og identitet. ha fått kunnskap om hva som skaper visuell støy. Ferdigheter: ha de nødvendige forutsetningene/ begrepene for samarbeid med designere og illustratører kunne anvende metoder til analytisk og kreativ idéutvikling kunne anvende fargehjulet som hjelpemiddel til estetisk/relevant fargeholdning kunne anvende prosesskontroll til elementær konsept- og formutvikling/-evaluering. Generell kompetanse: kjenne til grunnleggende prinsipper for visuell kommunikasjon, strategisk tenkning og konseptutvikling Gjennomføring Emnet gjennomføres med forelesninger, praktiske øvelser og prosjektarbeid, individuell veiledning og respons. Undervisningsprinsipp: Emnet følger ingen lærebok, men er spesielt tilrettelagt for studieprogrammet interaktivt design. Full læringsutbytte forutsetter derfor aktiv deltakelse i forelesningene og øvingsoppgavene. Arbeidskrav:

26 Oppgave 1: obligatorisk, mindre oppgave/innlevering Godkjent/ikke godkjent Oppgave 6: obligatorisk, mindre oppgave/innlevering Godkjent/ikke godkjent Innlevering: Oppgave 7: obligatorisk, større prosjektoppgave/innlevering Karaktér A-F Øvelser: Oppgave 2-5: frivillige, mindre øvelses-/erfaringsoppgaver Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 20 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving 132 Vurdering Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet gir en innføring i visuell kommunikasjon, strategisk tenkning og konseptutvikling. Det skal utvikle studentenes sans for det visuelle, forståelse for form, farge og komposisjon som viktige elementer i funksjonell formidling og som bærere av uttrykk, originalitet og identitet. Pensum Pensum: Bjørn Rybakken (2004), Visuell identitet, Abstrakt forlag, ISBN: Støttelitteratur: Bjørn Rybakken (2008), Formsans og design, Abstrakt forlag, ISBN: Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Visuell identitet, Bjørn Rybakken Abstrakt Bok Pensum forlag

27 DS4300 Interaksjonsdesign 2 Emnenivå Bachelor Emnekode DS4300 Emnenavn Interaksjonsdesign 2 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Sturla Bakke Tilsynssensor Eidar Grande Vollan Godkjenningsdato Hensikt Fagets formål er å gi studentene videregående kunnskap om interaksjonsdesign, samt prototyping (høynivå) og utvikling av Web-løsninger med godt design. Det fokuseres spesielt på mobile grensesnitt i dette emnet. Forutsetninger Emnet forutesetter Interaksjonsdesign 1. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten ha: Kunnskaper: Videregående kunnskap om HCI Videregående kunnskap om interaksjonsdesign og utviklingsprosesser med fokus på mobil webutvikling Videregående kunnskap om løsnings- og brukerevalueringer for mobile løsninger Videregående kunnskap om prototyping, og bruke disse i mobile interaksjonsdesignprosjekter. Ferdigheter Kunne utvikle gode grensesnitt og klikkbare prototyper for mobile løsninger Kunne delta i prosessen med å utvikle mobile web-løsninger med høy brukskvalitet Kunne gjennomføre brukskvalitetstester for mobile løsninger, og analysere disse Generell kompetanse Få en forståelse for ulike interaksjonsdesignprinsipper og kunne delta i utviklingen av mobile nettløsninger Gjennomføring Emnet gjennomføres med forelesninger, lab-basert undervisning og gruppebasert prosjektarbeid og studentpresentasjoner. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk

28 Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Balsamiq, Photoshop, penn og papir Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet gir en innføring HCI-kunnskap (human-computer interaction), interaksjonsdesign og underliggende teorier med fokus på mobile løsninger. Studentene har særlig arbeidet med brukersentrert design og prototypeutvikling. Pensum Tittel Forfatter Forlag Utgitt ISBN Utgave Type Litteratur The Elements of User Experience: User- Garrett, Jesse Peachpit Bok Pensum Centered Design for the Web James Press Interaction Design: beyond humancomputer Preese, Rogers Wiley & Bok Pensum interaction og Sharp Sons Information Architecture: Blueprints for Wodtke, New Bok Støttelitt. the Web Christina Riders Don t make me think: a common sense Krug, Steve New Bok Støttelitt. approach to web usability Riders Ambient Findability Morville, Peter O'Reilly Bok Støttelitt Vurderingstype Innlevering Vurdering Innleveringer og skriftlig prøve. For å få karakter i emnet er det obligatorisk oppmøte i 8 av 12 forelesninger. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Ambient Findability Don t make me think: a common sense approach to web usability Information Architecture: Blueprints for the Web Morville, Peter Krug, Steve Wodtke, Christina O'Reilly 2005 New Riders New Riders Bok Støttelitteratur 3 Bok Støttelitteratur 2 Bok Støttelitteratur

29 Interaction Design: beyond humancomputer interaction The Elements of User Experience: User- Centered Design for the Web Preese, Rogers og Sharp Garrett, Jesse James Wiley & Sons 2015 Peachpit 2010 Press Bok Pensum 2 Bok Pensum

30 DS5300 Interaksjonsdesign 3 Emnenivå Bachelor Emnekode DS5300 Emnenavn Interaksjonsdesign 3 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Sturla Bakke Tilsynssensor Eidar Grande Vollan Godkjenningsdato Hensikt Studentene skal ha videregående kunnskap om teorier knyttet til interaksjonsdesign og bruk av interaksjonsdesign patterns. Studiet vil gjennomføres som en designprosess, hvor studentene får kunnskap om de ulike trinn som inkluderes. Forutsetninger Det forutsettes at studentene har videregående kunnskap om HCI og interaksjonsdesign, og at de har tilegnet seg kunnskap ulike designprinsipper, og om hva som regnes som god brukervennlighet. Videre bør de ha tilstrekkelige kunnskaper til å produsere både papir- og funksjonelle prototyper, og gjennomføre brukerevalueringer i større interaksjonsdesignprosjekter. Dette dekkes av Interaksjonsdesign 2, DS4300. Læringsutbytte Kunne anvende kunnskap om HCI (Human-Computer Interaction) i en designprosess Ha kunnskap om og kunne anvende prinsipper knyttet til interaksjonsdesign Kunne vise inngående kunnskap om brukskvalitet (Usability) og brukertesting Kunne gjennomføre datainnsamling og dataanalyse på ulike stadier i en designprosess Ha kunnskap om og kunne anvende personas og scenarioer som verktøy i en designprosess Ha videregående kunnskap om informasjonsarkitektur Kunne anvende og evaluere design patterns Gjennomføring Emnet gjennomføres med forelesninger, lab-basert undervisning og individuelt og gruppebasert prosjektarbeid. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy

31 Verktøy for trådskisser (wireframes)vil være Balsamiq i online versjon og Axure RP på labmaskiner. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet gir en innføring i videregående HCI-kunnskap (human-computer interaction) og interaksjonsdesign teori. Det legges vekt på utvikling av applikasjoner / webgrensesnitt med brukersentret design. Pensum Tittel Forfatter Forlag Utgitt ISBN Utgave Type Litteratur The Elements of User Experience: User- Garrett, Jesse Peachpit Bok Pensum Centered Design for the Web James Press Interaction Design: beyond humancomputer Preese, Rogers Wiley & Bok Pensum interaction og Sharp Sons Information Architecture: Blueprints for Wodtke, New Bok Støttelitt. the Web Christina Riders Don t make me think: a common sense Krug, Steve New Bok Støttelitt. approach to web usability Riders Ambient Findability Morville, Peter O'Reilly Bok Støttelitt Vurderingstype Innlevering Vurdering Innlevering og muntlig prøve (se emnesiden) / Assessment w/oral test. Litteraturliste: Tittel Forfatte r Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommenta r Typ e Litteratur Ambient Findability Morville, Peter O'Reilly Bok Støttelitteratur Don t make me think: a common sense approach to web usability Information Architecture : Blueprints for the Web Interaction Design: beyond humancomputer interaction The Elements of User Krug, Steve Wodtke, Christina Preese, Rogers og Sharp Garrett, Jesse James New Riders New Riders Wiley & Sons Peachpi t Press utg Bok Støttelitteratur Bok Støttelitteratur 4 Bok Pensum 2 Bok Pensum

32 Experience: User- Centered Design for the Web

33 IS5200 Business Intelligence Emnenivå Bachelor Emnekode IS5200 Emnenavn Business Intelligence Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Wanda Presthus Tilsynssensor Ketil Stadskleiv, Bokbasen Godkjenningsdato Hensikt Business Intelligence (BI) gir en grundig innføring i hvordan tolkning av data kan lede til bedre beslutninger samt hvordan dette skaper verdi for ulike virksomheter. Emnet dekker både teori og bruk av sluttbrukerverktøy for rapportering, dashboards og datamining. Forutsetninger Generell studiekompetanse. Noe kjennskap til regneark og statistikk er en fordel. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap Kjenne til sentrale BI-begreper (prosess, verktøy, produkt) Kunne beskrive BIs utvikling Kunne beskrive hvordan BI kan føre til bedre beslutninger i ulike virksomheter Ferdigheter Kunne bruke ulike typer sluttbrukerverktøy Ha erfaring med rapportering, data mining, visualisering Generell Kompetanse Forstå hvordan BI kan skape verdi på en innovativ måte Kunne kritisk evaluere en virksomhets bruk av BI sluttbrukerverktøy Kunne gjenkjenne etiske problemstillinger Gjennomføring Emnet går over ett semester med forelesninger, gruppeoppgaver og lab-øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 49

34 Øving 40 Vurdering 3 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Microsoft Excel Open-source verktøy Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Business Intelligence gir grunnleggende innføring i hva begrepet innebærer samt hvordan Business Intelligence kan skape verdi for ulike typer virksomheter. Studenten behersker grunnleggende teori, bruk av moderne Business Intelligence sluttbrukerverktøy, og er klar over etiske problemstillinger. Pensum Sharda et al (2014) Business Intelligence and Analytics. Systems for Decision Support, 10. utg. Prentice Hall Forskningsartikler og how-to's for teknologi deles ut Vurderingstype Skriftlig Vurdering Skriftlig prøve (100%) uten hjelpemidler Litteraturliste: Tittel Forfatte r Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommentar Typ e Litteratu r Business Intelligenc e and Analytics: Systems for Decision Support Ramesh Sharda, Dursun Delen, Efraim Turban Pearson utg Denne boken brukes i to emner på E- businessprogramme Bok Pensum t i 5. semester.

35 IS6200 Effektevaluering; teknikker og verktøy Emnenivå Bachelor Emnekode IS6200 Emnenavn Effektevaluering; teknikker og verktøy Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Asle Fagerstrøm Tilsynssensor Ludvik Høegh-Krohn Godkjenningsdato Hensikt Bedrifter som gjør suksess med digitale kampanjer har det felles at de bruker ressurser på å måle effekter og gevinster knyttet til de ulike tiltakene som iverksettes. En kontinuerlig forbedring er derfor basert på kunnskap og ferdigheter om hva som skal til for å lykkes. I dette arbeidet må det først og fremst etablerers gode rutiner for å evaluere og måle ulike effekter og tiltak som kan bidra til suksess. Bedriften må så defineres måleparameter som skal brukes i forbedringsprosessen. Deretter må man ha kunnskap og ferdigheter knyttet til bruk av teknikker og verktøy, for så å kunne gjennomføre effektmålinger av digital kampanjer. Dette emnet har til hensikt å gi studenten de kunnskaper og ferdigheter som skal til for å evaluere effekter og dermed kunne drive kontinuerlig forbedring av en bedrifts kampanjer. Emnet er todelt, hvor den ene delen fokuserer på innføring i rutiner og teknikker for effektmåling, mens den andre delen er lab arbeid med praktisk bruk av verktøy. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emne skal studenten kunne: Kunnskaper: Forstå viktigheten av å drive kontinuerlig effektmåling av digital kampanjer Kjenne til lover som regulerer måling av effekter i digitale kampanjer Ferdigheter: Etablere prosesser for kontinuerlig måling og forbedring av digitale kampanjer Definere måleparameter for effektmåling Anvende ulike teknikker og verktøy for måling av effekter Bearbeide og analysere data knyttet til digitale kampanjer Presentere resultater skriftlig og muntlig Generell kompetanse: Du skal kunne reflektere rundt etiske problemstillinger knyttet til effektmålinger ved bruk av digitale verktøy Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger og lab arbeid. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 44

36 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 6 Øving 0 Vurdering 90 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Google analytics, MS Excel, MediaLab, SurveyMonkey, etc. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Dette emnet gir studenten kunnskaper og ferdigheter som skal til for å evaluere effekter og drive kontinuerlig forbedring av en bedrifts digitale kampanjer. Emnet er todelt hvor den ene delen fokuserer på innføring i rutiner og teknikker for effektmåling. Den andre delen er lab arbeid med praktisk bruk av verktøy. Vurderingstype Mappevurdering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Social Media Metrics Secrets Lovett, J. Web Analytics 2.0: The Art of Online Kaushik Accountability A and Science of Customer Centricity Wiley Publishing, 2011 Inc. Wiley Publishing, 2010 Inc Bok Bok Pensum Pensum