Bachelor IT - Intelligente systemer

Transkript

1 Bachelor IT - Intelligente systemer Introduksjon Intelligente systemer automatiserer gjøremål og skaper intelligente miljøer - de får maskinene til å snakke sammen, enten det gjelder mobil betaling, helse, trafikk, sikkerhet eller overvåkning. Her lærer du å kartlegge behov, å lage og implementere løsninger for forbrukerteknologi som beacons, mobiltelefoner og smarte hjem/byer. Du får en grundig innføring i maskin til maskin teknologi, automatisering og kontroll, programmering, nettverk, Tingenes Internett og sensornettverk. For å kunne oppnå denne kompetansen trenger du kunnskap om designprosessene, sensorene, verktøy og innføring i teknologiene. Intelligente systemer gir deg verktøyene og kunnskapen du trenger for dette, herunder en grundig innføring i sensorer, nettverk, design og implementering. Du vil være med på å kartlegge behov, designe og lage løsninger for forbrukerteknologi som beacons og mobiltelefoner og smarte hjem/byer. Studiet vil forberede deg på å ta fremtidens digitale hverdag et steg videre. Du lærer også å planlegge, designe og implementere prosjekter innen smarte systemer og tingenes internett. Intelligente systemer bygger på Westerdal Oslo ACT, avdeling for teknologi, sin Bachelor i Informasjonsteknologi. Studiet er 3-årig, og gir tittelen bachelor i IT. Det første året er felles for alle linjer, og gir en solid grunnkompetanse i programmering, prosjektarbeid, systemutvikling, sikkerhet, datateknikk og databaser. På det andre året er kjernen spesialisering i intelligente systemer og sensorer. År to gir videre en innføring i økosystemet, en inngående introduksjon til emneområdet, samt grensesnittdesign, avansert Java og nettverk. I tillegg gjennomføres emnet Prosjekt software engineering som over begge semestrene samler kunnskapen man har tilegnet seg og lar dette bli anvendt i et større gruppebasert prosjektarbeid. I tredje år er fokuset rettet mot totalforståelsen av intelligente systemer og arkitektur. Dette gjøres ved å fortsette fordypningen i plattformen og ved at man gir bred kunnskap i utvikling, sensorer og design. Ved siden av dette fremmes forståelse for totaliteten i slike IT løsninger ved faget autonome systemer hvor man fokuserer på automasjon, kunstig intelligens og fremtidsvisjoner. Det tredje året inneholder også fellesfag som står sentralt i bachelor IT utdanningen med et innføringskurs i forskningsmetoder med vekt på kvantitative og kvalitative metoder, samt et emne innen entreprenørskap og bachelorprosjekt. Mål med studiet Kunnskap: har bred kunnskap om intelligente systemer, applikasjoner, arkitektur, sentrale teorier og problemstillinger, systemutviklingsmetoder og verktøy / programmerings IDE kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor intelligente systemer har kunnskap om egenart og paradigmer innenfor intelligente systemer Har kunnskap om økosystemet for intelligente systemer Ferdigheter: kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan beherske relevante faglige verktøy (F.eks. for IDE, versjonskontroll, prosjektstyring og testing) og teknikker

2 kunne designe og implementere løsninger for intelligente systemer fra forretningskonsept til ferdig løsning Generell kompetanse: har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av godt håndverk kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser Sentrale emner Bachelorstudium i Intelligente systemer har følgende sentrale tema og forskningsforankring: Programmeringsferdigheter står sentralt i studieprogrammet, både for klient/tjener og for mobile løsninger. Studieprogrammet skal utvikle forståelse for design av og implementering av intelligente systemer med tilhørende baksystemer. Forskningsforankringen er knyttet til intelligente systemer og tingenes internet. Studieprogrammet samarbeider aktivt med næringslivet og er tett knyttet til konsulentbransjen. Bransjen medvirker gjennom å holde gjesteforelesninger og workshops som en integrert del av undervisningen. Jobbmuligheter Læringsutbyttet i programmet er definerte i kompetansemålene for hvert emne i studiet og beskrivelse av områder/arbeidsoppgaver hvor denne kompetansen kan benyttes. Generelt vil studiet gi kompetanse til å gå inn i følgende roller: Konsulent i norske eller internasjonale konsulentselskaper Designer Løsningsspesialist for sensor- og intelligente systemer Systemutvikler i en IT avdeling i privat eller offentlig sektor Utveksling Det et mulig å ta deler av studiet ved andre høgskoler og universiteter i tråd med ERASMUS utvekslings program. Etablert internasjonal kontakt og samarbeid gjøres med Brunel University, London, United Kingdom og Copenhagen Business School, Copenhagen, Denmark. Videre utdanning Etter fullført bachelor studium i er det mulig å fortsette på en masterutdanning. Følgende retninger vil passe for studenter som har tatt bachelor studium i Intelligente systemer: Videre fordypning i intelligente systemer Fordypning i design Fordypning i autonome systemer og kunstig intelligens Fordypning i programmering Fordypning i prosjektledelse og forretningsforståelse Forkunnskaper Studiet krever kun generell studiekompetanse. Undervisningsmåte Studiet benytter en rekke undervisningsformer for å legge til rette for læring hos studentene. Forelesninger, presentasjoner, arbeidsmøte og øvinger brukes for å introdusere nye begreper og sammenhenger, samt innøve ferdigheter og forståelse. Arbeid med fagstoff foregår både individuelt og i gruppe, med vekt på samhandling for å oppnå et godt læringsutbytte. Studiet har prosjektarbeid alle semestre for å i praksis anvende ferdigheter og forståelse til å løse mer komplekse problemstillinger. I andre og tredje studieår er problemstillingene sterkt knyttet til det enkelte

3 studieprogrammets egenart. Studiet avsluttes med et bachelorprosjekt i bedrift, hvor studentene vil anvende alle sine kompetanser opparbeidet gjennom studiet for å løse et problem/oppgave som har verdi for oppdragsgiver. Intelligente systemer - obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) DB1100 Databaser 1 7,50 O 7,5 TK1100 Digital teknologi 7,50 O 7,5 PGR100 Objektorientert programmering 1 7,50 O 7,5 PJ1100 Kreativt webprosjekt 7,50 O 7,5 PJ2100 Iterativt webprosjekt 7,50 O 7,5 PGR101 Objektorientert programmering 2 7,50 O 7,5 TK2100 Informasjonssikkerhet 7,50 O 7,5 IKT200 Introduksjon til intelligente systemer 7,50 O 7,5 PG3400 Programmering i C for Linux 7,50 O 7,5 DS3800 Grensesnittdesign 7,50 O 7,5 PJ3100 Prosjekt Software Engineering 15,00 O 7,5 7,5 PG4400 C++ Programmering 7,50 O 7,5 PG4600 Mobil utvikling 7,50 O 7,5 PG5500 Embedded systems 7,50 O 7,5 BU5100 Entreprenørskap 7,50 O 7,5 TEK200 Maskin til maskin kommunikasjon 7,50 O 7,5 TEK300 Sensorkommunikasjon 7,50 O 7,5 PJ6100 Undersøkelsesmetoder 7,50 O 7,5 PJ6000 Bachelorprosjekt 15,00 O 15 IKT300 Autonome systemer 7,50 O 7,5 Sum: 30 22, ,5 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne Valgemner 1 klasse Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) PG2201 Unity Utvikling 7,50 V 7,5 DS2100 Animasjon 7,50 V 7,5 DS2200 Digital kultur 7,50 V 7,5 Sum: 0 7, *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

4 BU5100 Entreprenørskap Emnenivå Bachelor Emnekode BU5100 Emnenavn Entreprenørskap Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Eivind Brevik Tilsynssensor Magne Johannessen Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med emnet er å gi forståelse for hva innovasjon og entreprenørskap er og kunne utvikle ferdigheter for å fremme ideer og realisere disse. Kurset er orientert mot praktisk anvendelse av teknikk og metoder, med utarbeidelse av forretningsplan som bærende element. Etter fullført emne skal studenten ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å kunne delta i og drive en slik prosess med utvikling av forretningsplan for å etablere et nytt firma eller forretningsområde. Forutsetninger Ingen Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne definere innovasjon og entreprenørskap Kjenne til betydningen av innovasjon og entreprenørskap for individ, organisasjoner og samfunn Kjenne til de markedsmessige og organisatoriske konsekvenser for innovasjon og entreprenørskap Ha forståelse for immaterielle rettigheter Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne utvikle planer for innovasjon og entreprenørskap, fra idé til implementering og drift Kunne evaluere, velge og selge inn egne prosjekter for egnet målgruppe Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunne reflektere over innovasjon og entreprenørskap i et videre perspektiv Ha kunnskap om og forståelse for hvordan ideer aksepteres og spres i et sosialt system

5 Gjennomføring Forelesninger og øvinger Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 25 Selvstudium 80 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 Øving 20 Vurdering 70 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt studenten forståelse for hva innovasjon og entreprenørskap er, og ferdigheter med å fremme ideer og realisere disse. Kurset er orientert mot praktisk anvendelse av teknikk og metoder, med utarbeidelse av forretningsplan som bærende element. Vurderingstype Mappevurdering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommenta r Typ e Litteratu r Business Model Generation: A Handbook for Visionaries, Game Changers, and Challengers The Lean Startup: How Today's Entrepreneur s Use Continuous Innovation to Create Radically Successful Businesses Osterwalder, A., Peigner, Y. Ries, Eric Wiley Bok Pensum Crown Business Bok Pensum

6 DB1100 Databaser 1 Emnenivå Bachelor Emnekode DB1100 Emnenavn Databaser 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Per Lauvås Tilsynssensor Bjørn Kristoffersen Godkjenningsdato Hensikt Etter fullført Databaser 1 skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk). Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Kunnskap: definere og forklare forskjellen på data, struktur og presentasjon forklare komponentene som inngår i et RDBMS definere hva ACID-egenskapene er og hvorfor disse bør oppfylles beskrive hva relasjonsalgebra er, og forklare mulighetene den gir ved å benytte begrepene kartesisk produkt, union, snitt og mengde definere begrepene primær-, fremmed-, kandidat- og super-nøkkel, og anvende disse i relasjonsdatabaser definere begrepene funksjonell avhengighet og normalisering forklare hvilke administrative mekanismer som finnes i et DBMS og hvordan disse brukes til å opprette databaser kunne forklare roller og rettigheter Ferdigheter: beskrive og utføre trinnene i utvikling av en EAR-modell fra kravspesifikasjonen til ferdig database, tegne en EAR-modell med korrekt notasjon og kardinalitet bruke SQL for å utføre CRUD-operasjoner på databasen bruke SELECT-spørringer med opsjoner til å hente rapport fra en enkelt tabell kombinere og hente rapporter fra flere tabeller ved bruk av JOIN-klausuler benytte de vanligste normaliseringsformene (UNF, 1NF, 2NF, 3NF, BCNF) bruke VIEW

7 utføre enkel brukeradministrasjon modellere, opprette, legge inn data og hente ut rapporter fra en database med en viss kompleksitet (f.eks tabeller og 5-10 relasjoner ) Generell kompetanse: forklare og eksemplifisere fordelene med å benytte en database og vurdere om disse er til stede i konkrete tilfeller skissere livsløpet til en typisk database: modellering, opprettelse, bruk, revisjon, og eventuell migrasjon. forklare hvilke lover og regler som gjelder for lagring og bruk av personoppplysninger i Norge. Gjennomføring Forelesninger, øvinger og selvstudium. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 40 Selvstudium 100 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 14 Øving 40 Vurdering 6 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy MySQL Database Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Etter å ha fullført emnet skal man kunne forklare hva en relasjonsdatabase er, hva den kan brukes til og hvordan den skiller seg fra andre former for persistent lagring. Man skal kunne modellere og strukturere data for et domene. Man skal kunne opprette tabeller, legge inn ulike typer data i disse, kople dem sammen og hente ut rapporter ved hjelp av SQL spørringer. Man skal kunne forklare og anvende prinsippene for god design (normalisering, nøkkelbruk), og utføre grunnleggende administrative oppgaver. Vurderingstype Skriftlig Vurdering Flervalgseksamen (25%) Skriftlig eksamen (75%) Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Database Systems. A Practical Approach to Design, Implementation, and Management Thomas Connolly & Begg, Carolyn Addison Wesley 2014 ISBN-10: ISBN-13: Bok Pensum

8 DS2100 Animasjon Emnenivå Bachelor Emnekode DS2100 Emnenavn Animasjon Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Hrafnhildur Jonasdottir Tilsynssensor Bård R.Gunnerud Godkjenningsdato Hensikt I dagens samfunn er det stadig en utvikling i teknologi, applikasjoner og teknikker. Animasjon knytter tradisjonelle teknikker som historiefortelling, tegning og konstruksjon sammen med ny teknologi innenfor kanaler som reklame, spill, film, mobiltelefoni, kunst, internett osv. Animasjon hjelper oss å kommunisere og visualisere våre budskap gjennom disse kanalene og spiller en stor rolle i utdanning, underholdning, industri og kunst. I løpet av emnet vil studenten ha tilegnet seg kunnskap og ferdigheter til å lage en kort animasjonsfilm med lyd, samt vise forståelse innenfor dramaturgi og filmkunnskap til å kommunisere et gitt budskap gjennom visuelle grep. Studenten skal kunne vise til kreativog kritisk tenkning knyttet til animasjon. Læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført emne skal studenten kunne: o forklare virkemåten til, og produksjonsmåten for, ulike animasjons-teknikker og uttrykk o beskrive rollen til manus, storyboard, lyd og etterarbeid i produksjon av (egen) animasjonsfilm o gjengi og benytte regler og teori innenfor filmkunnskap og dramaturgi til å analysere animasjonsfilm o beskrive de spesifikke visuelle virkemidlene som benyttes i animasjonskultur Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: o demonstrere ferdigheter innenfor tegning, fotografering, lyd og filmredigering gjennom å kunne skape en enkel animasjonsfilm fra ide til ferdig produkt o demonstrere ulike teknikker for å lage en animasjonsfilm o utvikle et eget animasjonsuttrykk o benytte ulike digitale verktøy og filformater til å produsere, publisere og distribuere animasjoner. Generell kompetanse Etter fullført emne skal studenten kunne: o demonstrere kreativ og kritisk tenkning og kommunikasjonsevner gjennom animasjonsteknikker

9 Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på kombinasjon av forelesning, prosjektarbeid, og individuell skriftlig prøve Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 48 Selvstudium 60 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 12 Øving 40 Vurdering 40 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en kort animasjonsfilm med lyd, samt vise forståelse innenfor dramaturgi og filmkunnskap til å kommunisere et gitt budskap gjennom visuelle grep. Studenten skal kunne vise til kreativ og kritisk tenkning knyttet til animasjon. Pensum publiseres på emnesiden i It's Learning Vurderingstype Innlevering Vurdering Mappevurdering (se emnesiden) Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Ideas for the Animated Short: Finding and Building Stories Karen Sullivan, Kate Alexander og Gary Schumer Elsevier utg Bok Pensum

10 DS2200 Digital kultur Emnenivå Bachelor Emnekode DS2200 Emnenavn Digital kultur Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Faltin Karlsen Tilsynssensor Anders Fagerjord, UiO Godkjenningsdato Hensikt Internett har stor innflytelse på hvordan vi kommuniserer og våre liv, både privat og i kommersielle sammenhenger. Innen mange bransjer har Internett bidratt til å bryte ned skillet mellom produsent og tjenesteyter på den ene siden, og brukere og konsumenter på den andre. I dag påvirker brukerne ofte direkte hvordan nye produkter, tekster og tjenester utformes. Samtidig gir Internett helt nye muligheter for å overvåke brukernes adferd og å styre tilgang til informasjon, i tillegg til at skillet mellom privat og offentlig blir mye mer uklart og det blir enklere for flere å delta som aktive brukere. Emnet Digital kultur behandler disse temaene fra hovedsakelige humanistiske og medievitenskapelige kulturteoretiske tilnærminger gjennom fokus på generell kultur- og medieforståelse knyttet opp mot digitale kulturfenomener. Klassiske og moderne kulturteorier og tradisjoner benyttes i analyser og drøftinger av produsenter, innhold/tekster, forbrukere og kommunikasjonskanaler. Studentene lærer hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes for å kontekstualisere, belyse, diskutere og problematisere disse fenomenene. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal kjenne til sentrale kulturteoretiske perspektiver og tradisjoner, og vite hvordan disse kan belyse forskjellige aspekter og problemstillinger rundt digitalekulturfenomener. Sentrale perspektiver og tradisjoner inkluderer semiotikk, retorikk,hermeneutikk, ideologikritikk og postmodernisme. Sentrale fenomener inkluderer sosialemedier, produsage, transmediering, franchising, kollektiv intelligens og spillkultur. Studentene skal kjenne til akademisk tenkning og skriving som genre, med fokus på analyse, drøfting, kildekritikk og referanseteknikk. Ferdigheter

11 Studentene skal kunne kritisk reflektere over og bruke fagstoff i analyser og drøftinger samt skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Studentene skal kunne utvikle en strategi for bruk av sosiale medier i forretningssammenheng Generell kompetanse Studentene skal kjenne til sentrale klassiske og moderne kulturteorier og kritisk anvende disse i forståelse og analyser av kulturfenomener Studentene skal kunne problematisere ulike tilnærminger rundt bruk av digitale medier i offentlig, kommersiell, og privat sammenheng. Studentene skal kunne kritisk anvende fagstoff i egne akademiske tekster og presentasjoner som følger god akademisk skikk med hensyn til problemstilling, struktur, innhold,argumentasjon og referanseteknikk. Gjennomføring Emnet gjennomføres som fellesforelesninger og som samlinger i mindre grupper. Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre minst en presentasjon av et tema de har jobbet med i grupper. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 104 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 24 Øving 24 Vurdering 24 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Studentene vil benytte enkle og gratis tilgjengelig publiseringsverktøy og sosiale medier som flickr, posterous, facebook og twitter. Disse tjenestene vil brukes aktivt i undervisningen. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal vite hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes til å kontekstualisere, belyse og problematisere disse fenomenene. Studenten skal kunne skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Pensum Gripsrud, Jostein: Mediekultur, mediesamfunn Universitets-forlaget 2011 (4. utg) ISBN Detaljert oversikt over hvilke kapitler som skal være med vil oppgis før oppstart. Vurderingstype Innlevering Vurdering I semesteret må det leveres to kvalifikasjonsoppgaver. I forbindelse med siste innlevering må man også delta på en muntlig eksamen.

12 Litteraturliste: Tittel Forfatt er Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Komment ar Typ e Litterat ur Cultural Theory and Popular Culture: An Introduction Mediekultur, mediesamfun n Storey, John Gripsrud, Jostein Routledge Universitetsforlag et utg Bok Pensum 5. utg Bok Pensum

13 DS3800 Grensesnittdesign Emnenivå Bachelor Emnekode DS3800 Emnenavn Grensesnittdesign Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tor-Morten Grønli Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med dette emnet er å gi studenten kunnskap om interaksjonsdesign og utviklingsprosesser på en mobil plattform, herunder kunnskaper om teknologier for å bygge applikasjoner, teknikker for evaluering og innsikt i fordeler og ulemper ved valgt løsning. Studenten får ferdigheter i å bygge mobile web baserte applikasjoner gjennom bruk av HTML5, JQuery Mobile og CSS. Studenten skal etter endt emne kunne evaluere et mobilt design ved brukerundersøkelser og være i stand til å reflektere over kritiske suksessfaktorer. Forutsetninger Ingen Læringsutbytte Kunnskap: ha kunnskap om interaksjonsdesign og utviklingsprosesser for mobil webutvikling ha kunnskap om testing av mobile løsninger, herunder teknisk testing og brukertesting ha kunnskap om HTML5, JQuery Mobile og CSS 3 ha kunnskap om fordeler og ulemper ved HTML5 web-applikasjoner ha kjennskap til User Centred Design ha kunnskap om responsivt design Ferdigheter: kunne bruke HTML5, JQuery Mobile og CSS til å bygge en web applikasjon/side kunne implementere responsivt design kunne evaluere en web basert mobil løsning med brukere kunne utføre teknisk testing av en web basert mobile løsning Generell kompetanse: Kunne evaluere et mobilt design ved brukerundersøkelser/observasjon og reflektere over dets kritiske suksessfaktorer Ha forståelse for ulike interaksjonsdesignprinsipper for mobile plattformer Gjennomføring Emnet gjennomføres med en kombinasjon av forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk

14 Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 78 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 24 Øving 24 Vurdering 50 Anbefalt tidsbruk totalt Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Observing the User Experience Sketching User Experiences: Getting the Bill Design Right Buxton and the Right Design The Mobile Book Elizabeth Goodman, Mike Morgan Kuniavsky Kaufmann Bok Pensum, Andrea Moed Smashing Magazine Morgan Kaufmann Smashing Media GmbH Bok Pensum Kindle bok Bok Pensum

15 IKT200 Introduksjon til intelligente systemer Emnenivå Bachelor Emnekode IKT200 Emnenavn Introduksjon til intelligente systemer Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tomas Sandnes Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med dette emnet er å gi kunnskap om forretningsmodeller, økosystemer og teknologier knyttet til intelligente systemer. Studentene får kunnskap om sensorer, styringssystemer, nettverk, infrastruktur og applikasjoner. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å gjøre vurdering/sammenligning av hvilke teknologier/sensorer som bør velges til et gitt scenario og velge riktig styrings- og distribusjonsmodell. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer dette økosystemet, og være oppdatert på etiske problemstillinger knyttet til intelligente systemer. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Kunnskap: Ha kunnskap om ulike former for maskin til maskin kommunikasjon, herunder nettverk- og protokollmodeller. Ha kunnskap om intelligente systemer. Ha kunnskap om tingenes internett. Kjenne til viktige lover, regler, patenter og lisenser som regulerer dette markedet/økosystemet. Ha kjennskap til prosessen for å fremstille løsninger innen intelligente systemer, herunder: identifisering av brukergrupper, avdekking av krav, design, utvikling, testing, produksjonssetting og vedlikehold/videreutvikling. Ferdigheter: Kunne gjennomføre en systematisk og dokumentert sammenligning av teknologier, sensorer og styringssystemer. Kunne gjennomføre en systematisk og dokumentert sammenligning av arkitektur- og distribusjonsmodeller. Kunne forstå hvordan intelligente systemer kan knyttes opp mot en bedrifts forretningsvirksomhet. Generell Kompetanse: Reflektere over etiske problemstillinger knyttet til intelligente systemer.

16 Gjennomføring Forelesninger, øvinger og egenstudier. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 128 Øving 24 Vurdering 24 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet gir kunnskap om forretningsmodeller, økosystemer og teknologier knyttet til intelligente systemer. Studentene får kunnskap om sensorer, styringssystemer, nettverk, infrastruktur og applikasjoner. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å gjøre vurdering/sammenligning av hvilke teknologier/sensorer som bør velges til et gitt scenario og velge riktig styrings- og distribusjonsmodell. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer dette økosystemet, og være oppdatert på etiske problemstillinger knyttet til intelligente systemer. Pensum Lærebok merket "Pensum" (se "Litteraturliste", under) samt forelesningsmaterialet og nødvendige hjelpemidler for å gjennomføre øvingsopplegget. Vurderingstype Skriftlig Vurdering 1 skriftlig eksamen (se "Vurdering / Assessment", under). Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Designing the Internet of Things Adrian McEwen & Hakim Cassimally Wiley st ed. Bok Pensum

17 IKT300 Autonome systemer Emnenivå Bachelor Emnekode IKT300 Emnenavn Autonome systemer Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tomas Sandnes? Godkjenningsdato Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Vurdering Anbefalt tidsbruk totalt Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Tidsbruk Vurderingstype Innlevering

18 PG2201 Unity Utvikling Emnenivå Bachelor Emnekode PG2201 Emnenavn Unity Utvikling Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tomas Sandnes Tilsynssensor Michael McCoy Jr. Godkjenningsdato Hensikt Emnet omhandler programmering og utvikling med spillutviklingsplattformen Unity. Studentene blir kjent med utviklingsmiljøets muligheter og effektiv bruk av dette. Studentene lærer å importere, bruke og scripte forskjellige spillobjekter ("assets") i en "scene" for dermed å opprette "levels" med grunnleggende spillfunksjonalitet. Forutsetninger PGR100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Kunnskap Lære grunnleggende C# syntaks, samt vite på hvilke måter språket skiller seg fra Java. Lære hvordan C# programmering kan brukes i Unity. Forstå hensikten med en "game loop" og hvordan denne er nødvendig for spill. Kjenne til Unitys event functions og bruksområdene for disse. Forstå hensikten med local og world koordinater. Kjenne til hvordan rotasjon, translasjon og skalering benyttes til å manipulere objekter. Kjenne til hvordan kollisjoner implementeres i Unity. Kjenne til hvordan mus, tastatur og gamepad kan benyttes for input. Ferdigheter Kunne benytte programmeringspråket C#. Beherske Unity utviklingsmiljøet, kunne opprette prosjekter og publisere de til forskjellige plattformer. Legge til spillmekanikk ved hjelp av programmering. Importere og anvende 3D-modeller, animasjoner, teksturer, lyder, "prefabs" og andre assets i Unity. Generell Kompetanse Planlegge, utvikle og publisere enkle spill.

19 Gjennomføring 12 forelesninger med øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 92 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 24 Vurdering 60 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Unity Visual Studio Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet omhandler programmering og utvikling med utviklingsplattformen Unity. Pensum Lærebok. Ressurser publisert på emnesidene. Vurderingstype Innlevering Vurdering 1 innlevering. 1 hjemmeeksamen. Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Unity Game Mike Development Geig in 24 Hours Sams Publishing utg Kjøp bare EN av bøkene! Denne utgaven er lett tilgjengelig, men tar for seg forrige versjon av Unity. (Undervisningen Bok tar høyde for at enkelte studenter har denne utgaven av boka.) Pensum

20 Unity Game Mike Development Geig in 24 Hours Sams Publishing utg Kjøp bare EN av bøkene! Denne utgaven kommer rundt årsskiftet 2015/2016, og får man tak i den til studiestart er det den beste løsningen. (Den er allerede tilgjengelig som ebok/pdf.) Bok Pensum

21 PG3400 Programmering i C for Linux Emnenivå Bachelor Emnekode PG3400 Emnenavn Programmering i C for Linux Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Kjetil Raaen Godkjenningsdato Hensikt Emnet gir innføring i programmeringspråket C og hvordan dette kan brukes til å interaktere direkte med operativstytemet. Det skal også gi forståelse av operativsystemet Linux og kunnskap om hvordan dette virker. Forutsetninger Grunnleggende programmeringskunnskap (PG2100 Programmering 2 eller tilsvarende) samt grunnleggende digital teknologi (TK1100 Digital teknologi eller tilsvarende). Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kjenne til operativsystemene Unix og Linux: o bakgrunn og historie o overordnet arkitektur og oppbygning Kjenne til utviklingen av og bruksområdet for programmerinspråket «C» Forstå hva «viritualisering» er Kjenne til byggeprosessen i C inkludert: o compile o link Forklare konseptet «everything is a file» og kjenne til eksempler inkludert: o devices o procfs Forstå hva et «filsystem» er og hva det brukes til Forstå konseptene bak brukere og permissions i Linux Kjenne til forskjellen på userspace og kernelspace og hvordan bruke systemkall og signaler Kjenne til minneområdene «stack» og «heap» og forklare forskjellen Kjenne til konseptet "buffer owerflow" og hvorfor det er farlig. Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten: Bruke grunnleggende konstuksjoner i programmeringspråket «C» inkludert: o main, basic types, printf, scanf, strings, #include, enum, typedef, struct, union, command line parameters, macros, varargs o Statisk minnehåndtering

22 Utvikle programmer under paradigmet «strukturert programmering» Anvende dynamisk minnehåndtering inkludert: o malloc, free, pointers, memcpy, sprintf, arrays, sizeof Lese og skrive enkeltbits og grupper av bits in en større datastruktur. Generere kjørbare filer fra C-kode o makefile o static libraries Implementere lesing og skriving til fil o r/w modes o seek o buffer size Operere kommandolinjen i linux for å utføre viktige operasjoner inkludert: o ls, cd, mkdir, rm, cp, chmod, chown, pwd, ps, kill, man, wget o pipes, redirection o starte programmer o mounting av filsystemer Lage programmer som unngår buffer overflow. Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Vurdere hvilke situasjoner det er fornuftig å bruke programmeringspråket «C» Anvende «C» for å løse systemprogrammeringsoppgaver Forholde seg til manuell minnehåndtering Forholde seg til linux som operativsysem Gjennomføring Kurset gjennomføres med 12 forelesninger a ca 2 timer og 12 lærerstyrte øvinger a ca 2 timer. Øvingene er ikke obligatoriske, men for å oppnå kompetansemålene forventes det at studentene fullfører øvingsoppgavene på egenhånd der øvingstimene ikke strekker til. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning/forelesning 24 Selvstudium 110 Forberedelse til presentasjon/diskusjon 0 Øving/prosjektarbeid/workshop 24 Vurdering 42 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Linux og gcc Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Etter å ha gjennomført emnet skal studentene kunne bruke operativsystemet Linux. De skal også være i stand til å programmere i programmeringspråket «C». Pensum Pensum skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til læringsutbyttene for emnet. Vurderingstype Mappevurdering

23 Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Kochan, Programming Stephen in C G Sams publishing utg Bok Pensum

24 PG4400 C++ Programmering Emnenivå Bachelor Emnekode PG4400 Emnenavn C++ Programmering Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tomas Sandnes Tilsynssensor Olve Maudal Godkjenningsdato Hensikt Emnet skal gi studentene kunnskap om fundamentale og avanserte programmeringsbegreper i språket C++. Målet er å videreutvikle studentenes programmeringskunnskaper til det som er nødvendig for å utvikle effektive og komplekse systemer, inklusive spill og interaktive applikasjoner. De vil lære å beherske Microsofts Visual Studio som IDE for C++. Forutsetninger Objektorientert programmering som fra PGR101 (Objektorientert programmering 2), samt C- programmering som fra PG3400 (Programmering i C for Linux). Eventuelt tilsvarende emner. Læringsutbytte Kunnskap Kjenne til referanser og pekere, samt deres relasjon til hverandre. Kjenne til bibliotek for 2D grafikkprogrammering. Kjenne til grunnleggende konsepter i 2D grafikkprogrammering. Kjenne til minneallokering i C++, inklusiv forskjellene på stack og heap. Kjenne til function pointers i C++, samt callback functions og functors. Kjenne til templates og deres bruksområder. Kjenne til ulike revisjoner av C++ og de viktigste forskjellene. Ferdigheter Beherske Visual Studio som C++ programmeringsmiljø (opprette projects, kompilere, linke, kjøre). Beherske debugging i Visual Studio. Programmere med standard I/O (cin, cout). Beherske skriving og lesing til og fra fil med streams. Anvende pekere og referanser. Korrekt anvendelse av minne med new og delete. Korrekt anvendelse av const og mutable. Programmere med containers, algoritmer og iteratorer fra STL. Kunne anvende og utvikle egne templates. Kunne anvende objektorientert programmering i C++ med bruk av klasser, objekter, arv og polymorfi. Programmere med threads og synkroniseringsmekanismer i C++. Kunne anvende smart pointers.

25 Programmere med operator-overlasting. Håndtere og lage egne exceptions. Kunne inkludere og anvende tredjepartsbiblioteker ved hjelp av macroer i Visual Studio. Beherske enkel 2D grafikkprogrammering. Benytte callback functions. Kunne anvende tid som en faktor under kjøring av et program. Håndtere brukerinput interaktivt i applikasjoner. Utnytte "move semantics" for bedre kode. Benytte tråder, promises og futures til parallell programmering. Generell kompetanse Utvide sin forståelse for hvordan objektorientering og template programming kan benyttes til å skape veldesignede programmer. Forstå poenget med operator-overlasting og bruksområde. Forstå når man skal bruke tredjeparts biblioteker og når en skal utvikle selv. Forstå hvordan parallel programmering er nødvendig for å få optimal ytelse av moderne hardware. Gjennomføring 12 forelesninger med øvinger. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 92 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 24 Vurdering 60 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Microsofts Visual Studio, med 3. parts biblioteker for ekstra funksjonalitet ved behov. Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt studentene kunnskap om fundamentale og avanserte programmeringsbegreper i språket C++. Studentenes programmeringskunnskaper er videreutviklet til det som er nødvendig for å utvikle effektive og komplekse systemer, inklusive spill og interaktive applikasjoner. De har lært å beherske Microsofts Visual Studio som IDE for C++. Pensum Lærebok. Ressurser publisert på emnesidene. Vurderingstype Mappevurdering Vurdering 1 innlevering. 1 skriftlig eksamen.

26 Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur The C++ Bjarne Programming Strostrup Language Addison Wesley Bok Pensum

27 PG4600 Mobil utvikling Emnenivå Bachelor Emnekode PG4600 Emnenavn Mobil utvikling Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tor Morten Grønli Tilsynssensor Jarle Hansen Godkjenningsdato Hensikt Emnet har til hensikt i å gi en innføring i programmering av mobile klienter. Emnet skal også gi en introduksjon til mobile programmering og kunnskap om muligheter og begresninger ved mobile enheter og operativsystemer. Emnet vil gi praktisk erfaring i å utvikle programvare for Android plattformen.etter fullført emne vil studentene være i stand til å lage activities, services og content providers i tillegg til å utnytte apier for multimedia, lokasjon og kommunikasjon. Forutsetninger Emnet krever videregående programmeringskunnskaper tilsvarende PG3100 Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten: ha kunnskap om arkitekturen til Android OS ha kunnskap om muligheter og begresninger ved programmering av mobile klienter ha kjenskap til livsløpet til en Android applikasjon kunne beskrive livsløpet til en activity med tekst og tegning kjenne til prosessen for publisering av applikasjoner i Google Play ha kunskap om testing på Android OS Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal student kunne: programmere activities programmere services programmere fragments gjøre rede for activities, services, broadcasts og fragments bruke Android APIet aktivt under programmering av applikasjoner programmere mot filer i intern og ekstern minne på den mobile enheten anvende de vanligste GUI komponentene til å produsere brukergrensesnitt programmere mot en lokal SQL database gjøre rede for forskjellen ved å programmere for et nettbrett og en telefon konfigurere en Android applikasjon

28 konfigurere nettbrett og telefon emulatorer debugge og deploye en applikasjon mot emulator og enhet kunne programmere mot internettbaserte tjenester kunne gjøre bruk av lokasjonsbaserte tjenester i egne applikasjoner gjøre rede for og implementere asynkron arkitektur Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: foreslå og begrunne designvalg i en Android applikasjon foreslå og begrunne valgt arkitektur argumentere og reflektere over native applikasjoner i forhold til hybride applikasjoner reflektere over valgt og implementert løsning i forhold til et kunde case / oppgave case Gjennomføring Kurset gjennomføres med 12 forelesninger på ca 2 timer og 12 lærerstyrte øvinger på ca 2 timer. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 110 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 0 Øving 24 Vurdering 42 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Android API/SDK Eclipse / IntelliJ / Netbeans Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Android Programming: Phillips, The Big Nerd B. et al. Ranch Guide The Big Nerd Ranch Bok Pensum

29 PG5500 Embedded systems Emnenivå Bachelor Emnekode PG5500 Emnenavn Embedded systems Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Tomas Sandnes Godkjenningsdato Hensikt Hensikten med dette emnet er å gi kunnskap i og om bruken av embedded systems med tilhørende arkitektur. Emnet skal også gi kunnskap om grunnleggende hardwarekomponenter og Arduino. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å programmere applikasjoner som kommuniserer med I/O enheter tilknyttet mikrokontrollere. Studenten skal ha kompetanse i bruksområder og praktiske anvendelser for embedded systems. Forutsetninger Gode ferdigheter i programmering (minimum tilsvarende 3. semester bachelor IT). Læringsutbytte Kunnskap: Forstå uttrykket "embedded systems" og kjenne til forskjellen mellom en CPU og en microcontroller. Kjenne til de mest brukte arkitekturene for embedded systems. Ha kunnskap om hardwaren i Raspberry Pi, og hvordan den brukes. Ha kunnskap Arduino og hvordan den brukes. Ferdigheter: Kunne sette opp og installere OS og annen software på Raspberry Pi. Kjenne til og bruke grunnleggende elektroniske komponenter som LED, knapper, motstand, buzzer og transistorer. Kunne styre eksterne komponenter, med både analoge og digitale signaler, fra embedded kontroller (segment display, led matrise, lcd, I/O expansion). Kunne lese inn data fra analoge og digitale eksterne sensorer. (Eks: lys, temperatur, knapper.) Kunne styre motorer. (Servo, DC, stepper, solenoid, m.m.) Kommunisere trådløst med IR. Bruke data fra eksterne sensorer til å styre eksterne komponenter. Kjenne til og bruke viktige protokoller i embedded systems som bit-banging, SPI, I2C, 1Wire og UART. Forstå hvordan embedded systems virker i grensesnittet mellom elektronikk og program (eeprom, interrupts, minnehåndtering). Kunne designe enkle kretskort med Fritzing. Generell kompetanse: Ha innsikt i bruksområder og praktiske anvendelser for embedded systems.

30 Designe, teste og kritisk evaluere embedded systems som løsninger på virkelige problemstillinger, som å lage roboter og spillkonsoller. Gjennomføring Forelesninger, øvinger og egenstudium. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 71 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 24 Øving 10 Vurdering 71 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Arduino, Raspberry Pi og elektroniske komponenter. Fritzing Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Hensikten med dette emnet er å gi kunnskap i og om bruken av embedded systems med tilhørende arkitektur. Emnet skal også gi kunnskap om grunnleggende hardwarekomponenter og Arduino. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å programmere applikasjoner som kommuniserer med I/O enheter tilknyttet mikrokontrollere. Studenten skal ha kompetanse i bruksområder og praktiske anvendelser for embedded systems. Pensum Dette emnet benytter ikke pensumbok. Studentene får et komponent-sett som betales etter studiestart (faktura på kroner 1000,-). Komponent-settet beholdes av studenten etter at emnet er fullført. Vurderingstype Innlevering

31 PGR100 Objektorientert programmering 1 Emnenivå Bachelor Emnekode PGR100 Emnenavn Objektorientert programmering 1 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Per Lauvås Tilsynssensor Morten Andersen-Gott Godkjenningsdato Hensikt Emnet skal gi en første innføring i objektorientert programmering. Flere sentrale mekanismer i objektorientert programmering vil bli gjennomgått, samt eksempler på samspill mellom objekter av noen få klasser. Emnet skal også introdusere testing som en naturlig del av prosessen ved utvikling av kode. Forutsetninger Faget krever ingen konkrete faglige forutsetninger utover generell studiekompetanse og god kjennskap til bruk av en PC. Programmering krever en høy grad av nøyaktighet, tålmodighet og utholdenhet. Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten vite hva et programmeringsspråk er, og hvordan slike skiller seg syntaktisk og semantisk fra naturlige språk forstå betydningen av sentrale begreper innenfor objektorientert programmering som for eksempel klasse, objekt og metode forstå livsløpet til et objekt forstå hva kompilering av kildekode innebærer vite hva variabler og typer er og hvordan de kan benyttes i programmering Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: beherske et enkelt integrert utviklingsverktøy (IDE) til å skrive og redigere kildekode samt kompilere og kjøre enkle programmer bruke de grunnleggende elementene i et objektorientert programmeringsspråk til å lage enkle programmer med enkle algoritmer benytte betingede og iterative kontrollstrukturer i et program bruke en debugger for å finne feil i kode lese, forstå og endre kode som andre har skrevet teste at kode fungerer som tiltenkt

32 implementere algoritmer som fungerer som tiltenkt Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: redegjøre for hva objektorientert programmering innebærer Gjennomføring Forelesninger, øvinger, innleveringer og skriftlig vurdering. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 122 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving 24 Vurdering 30 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Java 1.8 BlueJ Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt en introduksjon til objektorientert programmering med vekt på forståelse av klasser og objekter. Java er benyttet som programmeringsspråk. Studenten kan skrive enkel kode med noen få klasser og metoder for å løse en definert utfordring. Studenten kan også teste koden ved hjelp av manuelle og automatiserte tester. Vurderingstype Innlevering Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Objects First with Java: A Practical Introduction Using BlueJ David J. Barnes/ Michael Kölling Pearson 2011 ISBN-13: ISBN-10: Bok Pensum

33 PGR101 Objektorientert programmering 2 Emnenivå Bachelor Emnekode PGR101 Emnenavn Objektorientert programmering 2 Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Per Lauvås Tilsynssensor Morten Andersen-Gott Godkjenningsdato Hensikt Emnet er en videreføring av emnet PGR100. Studenten skal opparbeide seg en dypere forståelse av design og implementasjon av objektorienterte programmer. Forutsetninger Dette emnet bygger på emnet PGR100 og man bør ha fått en grunnleggende forståelse for objektorientert programmering. Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten: vite hva arv og polymorfi er vite om likheter/forskjeller mellom abstrakte klasser og interfaces vite hva unntakshåndtering innebærer vite hva et design pattern er, og kjenne til noen eksempler på slike Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: definere spesialiseringer av klasser gjennom arv beherske bruk av abstrakte klasser og interface ( kontrakter ) anvende arv og interfaces gjennom kode med polymorfisk oppbygning programmere enkle grafiske grensesnitt vurdere kvaliteten på en løsning i lys av visse kriterier som kopling, samhørighet og innkapsling. Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: forklare begrepet «teknisk gjeld» sett i lys av design og implementasjon av kode forstå behovet for analyse og design ifm utvikling av kode

34 Gjennomføring Forelesninger, øvinger, innleveringer og skriftlig vurdering. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 24 Selvstudium 122 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving 24 Vurdering 30 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Verktøy Java 1.8 BlueJ Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt en videreføring i objektorientert programmering. Studenten kan definere og anvende spesialiseringer av klasser gjennom arv/interface/polymorfi og mestrer programmering av enkle grafiske brukergrensesnitt (GUI) med tilhørende unntakshåndtering. Studenten har også blitt introdusert til analyse og design ifm utvikling av kode, deriblant noen velkjente design patterns. Vurderingstype Innlevering Vurdering Innleveringer og skriftlig Litteraturliste: Tittel Forfatter Forlag Utgitt år ISBN Utgave Kommentar Type Litteratur Objects First with Java: A Practical Introduction Using BlueJ David J. Barnes/ Michael Kölling Pearson 2011 ISBN-13: ISBN-10: Bok Pensum

35 PJ1100 Kreativt webprosjekt Emnenivå Bachelor Emnekode PJ1100 Emnenavn Kreativt webprosjekt Studiepoeng 7,50 Emneansvarlig Eivind Brevik Tilsynssensor Birgit Krogstie Godkjenningsdato Hensikt Etter å ha fullført emnet skal studenten gjennom teamarbeid kunne utføre en kreativ prosess rettet mot design og implementering av en IT-løsning. Studenten skal kunne skille mellom konsept, innhold, struktur og presentasjon for et nettsted, og utføre enkel oppmarkering med HTML og CSS av en statisk nettløsning. Forutsetninger Ingen Læringsutbytte Kunnskaper Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: forklare hva kreativitet er forklare hva HTML og CSS er forklare konseptet semantikk i forhold til HTML forklare oppbygningen av en HTML tag (med attributter) forklare oppbygningen av en CSS-regel Ferdigheter Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: bruke kreativitet i utvikling av IT-systemer bruke CPS (Creative Problem Solving) som metode for problemløsning bruke ulike teknikker i en kreativ prosess, ulike typer brainstorming, idéskriving, og bruk av sansene benytte html for å legge ut tekst, bilder og lenker forstå og benytte forskjellige typer CSS-velgere validere HTML og CSS med W3C-validator Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:

36 anvende kreative teknikker og metode i et lite utviklingsprosjekt redegjøre og reflektere over sine valg av løsninger Gjennomføring Emnet gjennomføres med forelesning og øvinger, og avsluttes med to uker prosjekt hvor studentene løser en gitt caseoppgave i grupper med avsluttende presentasjon. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Tidsbruk Deltakelse i undervisning 20 Selvstudium 75 Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 Øving 20 Vurdering 75 Anbefalt tidsbruk totalt 200 Karakterskala Letter grades A-E for passed and F for failure Vitnemålstekst Emnet har gitt studenten innføring i teamarbeid for å kunne utføre en kreativ prosess rettet mot design og implementering av en IT-løsning ved hjelp av HTML og CSS. Vurderingstype Mappevurdering

37 Litteraturliste: Tittel Forfatte r Forlag Utgit t år ISBN Utgav e Kommenta r Typ e Litteratu r Praktisk nytenkning: Leifsystematisk og Runar kreativ Forsth problemløsning. Aquarius Bok Pensum