Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien"

Beate Aamodt
9 år siden
Visninger:

1 Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien Oddbjørn Bukve, Høgskulen i Sogn og Fjordane Seminar om institusjonar, klima og tilpassing Vestlandsforsking, Sogndal 12. juni 2013

2 Tilpassing i organisasjonsfagleg lys Å snakke om tilpassing i organisasjonsteoretisk lys er i realiteten å ta ei reise gjennom organisasjonsteoriens historie Korleis ein tenker om tilpassing og tilpassingsprosessar innan organisasjonsfaget, endrar seg med introduksjonen av nye faglege perspektiv Det sentrale spørsmålet: Gjennom kva mekanismar, strategiar og prosessar tilpassar organisasjonar seg nye utfordringar og endringar i omgivnadene? Ein måte å skape oversikt i dette på, er å framstille organisasjonsteorien si historie som ei utvikling frå å oppfatte organisasjonar som relativt enkle system til å sjå dei som system med høg grad av kompleksitet

Gjennom kva mekanismar, strategiar og prosessar tilpassar organisasjonar seg nye utfordringar og endringar i omgivnadene?

3 Døme på tilpassingsmekanismar Uvisse Design Feedback Systemforståing Matching Makt og kontroll Risikohandtering Informasjon Refleksjon Verdiar Kultur Kognitive rammer

4 Kenneth Bouldings systemhierarki I (1956) Tenker seg vitskapane som ordna systemhierarki - frå enkle til meir komplekse system System av høgare orden har kjenneteikn som ikkje kan knytast til system på lågare nivå System av høgare orden inneheld system av lågare orden Teoriar om system på lågare nivå kan brukast om system på høgare nivå, men ikkje omvendt Nivå 1-3: Fysiske system - lukka 1) Rammeverk Etikettar, terminologi, klassifikasjonssystem, sykliske fenomen Døme: anatomi, solsystem, register, katalogar 2) Urverk Regelmessige rørsler, likevektstilstandar (balanse) Døme: Enkle maskiner, økonomiske likevektssystem 3) Kontrollsystem Sjølvkontroll, tilbakemelding, informasjonsoverføring Døme: Termostatar, autopilot Fysiske system forklarer vi gjennom årsak-verknad-skjema

lukka 1) Rammeverk Etikettar, terminologi, klassifikasjonssystem, sykliske fenomen Døme: anatomi, solsystem, register, katalogar 2) Urverk Regelmessige rørsler, likevektstilstandar (balanse)

5 Bouldings systemhierarki II Nivå 4 6: Biologiske system opne 4) Opne (levande) system Sjølvforsyning, bearbeiding av materiale, energitilførsel, reproduksjon Celler, elvar, flammer 5) Genetiske system Arbeidsdeling, differensiering, vekst følgjer grunnriss Planter 6) Dyr Rørlege, medvit, sansing, utvikla nervesystem, kunnskapsstrukturar (interne bilde) Biologiske system forklarer vi funksjonelt, dvs. i lys av konsekvensar for heilskapen Nivå 7-9: Menneskelege og sosiale system 7) Menneske Eg-medvit Evne til produksjon, tileigning og tolking av symbol Tidsmedvit 8) Sosial organisasjon Verdisystem Meining Døme: Bedrifter, styresmakter 9) Overskridande Tilværets store gåte Døme: Metafysikk, estetikk Slike system må vi både forstå og forklare forstå den meininga aktørane legg i handlinga, og forklare konsekvensane av aktørane si åtferd

6 Systemperspektiv på organisasjonar Lukka system Ope system Formålsrasjonalitet Organisasjonen som maskin Klassiske perspektiv Organisasjonen som organisme Modernistiske perspektiv Symbolsk rasjonalitet Organisasjonen som meining og kultur Symbolsktolkande perspektiv Organisasjonen som komplekst system Postmodernitet Institusjonelle logikkar kompleksitetsteori

perspektiv Symbolsk rasjonalitet Organisasjonen som meining og kultur Symbolsktolkande

7 Klassisk perspektiv: organisasjonen som maskin Organisasjonen Ei maskin som er skapt av leiinga for å oppnå førehandsdefinerte mål Leiaren Ein ingeniør som utformar, byggjer og held ved like organisasjonen Teoriane Scientific Management Administrative Management Byråkratiteori

Leiaren Ein ingeniør som utformar, byggjer og held ved like

8 Tilpassing i det klassiske perspektivet Eit spørsmål om design førehandsutforming av organisasjonen Systemnivå 1 og 2: statiske rammeverk og mekaniske urverk Eit spørsmål om feedback tilbakekopling av informasjon og lærande tilpassing Systemnivå 3: kontrollsystem (kybernetiske system) Er systemføresetnadene tilstrekkelege? Føreset eit sentrum som er meir eller mindre allmektig og forutsjåande

tilbakekopling av informasjon og lærande tilpassing Systemnivå 3: kontrollsystem (kybernetiske

9 Elementa i eit kybernetisk styringssystem Målsetjar Effektor/ iverksetjar Monitor/ overvakar

10 Modernistisk perspektiv: organisasjonen som organisme Organisasjonen Eit levande system som utfører dei funksjonane som trengst for å overleve, særleg tilpassing til fiendtlege omgivnader Leiaren Ein uavhengig del av eit tilpassande system Teoriane Strukturfunksjonalisme Situasjonsteori Ressursavhengigheit Evolusjonær org.teori

til fiendtlege omgivnader Leiaren Ein uavhengig del av eit tilpassande system

11 Tilpassing i det modernistiske perspektivet Strategiutforming som ein kontinuerleg tilpassings- og læringsprosess Eit spørsmål om matching med omgivnadene Eit spørsmål om makt og kontroll Eit spørsmål om informasjon og handtering av uvisse og risiko Eit spørsmål om evolusjonær tilpassing: det vellykka syner seg i etterkant

omgivnadene Eit spørsmål om makt og kontroll Eit spørsmål om informasjon og

12 Symbolsk-tolkande perspektiv: Organisasjonen som meining og kultur Organisasjonen Eit meiningsmønster skapt og halde oppe av menneskelege tilknytingar Ein institusjon, dvs eit sett av sosiale praksisar som er regulerte av underliggande oppfatningar, konvensjonar, normer og reglar som definerer kva som er høveleg åtferd Leiaren Eit symbol for organisasjonen ikjøting av verdiar Teoriane Sosialkonstruktivisme Nyinstitusjonell teori

regulerte av underliggande oppfatningar, konvensjonar, normer og reglar som definerer kva som er høveleg

13 Om institusjonar Institusjonar blir til gjennom ein kollektiv overeinskomst, der vi tillegg noko eller nokon ein funksjon eller ei rolle Sosiale fakta skil seg frå rå materielle fakta Må reproduserast gjennom praksis/handlingar Institusjonane kjem til synes i sosial praksis, slik at institusjonane i ei viss forstand berre eksisterer gjennom og blir reproduserte gjennom handlingane eller praksisane til sosiale aktørar Vi kan seie at institusjonane er innskrivne i handlingane til aktørane, og at dei finst berre gjennom at ei slik innskriving blir aktivisert Er både rammer for og strategiske ressursar i handling Institusjonar er karakteriserte av ein viss grad av stabilitet og repetisjon i handlingsmønster. Men individa er ikkje fullt ut låste av institusjonaliserte rammer Institusjonar kan også endrast, og dei kan fungere som strategiske ressursar for handlande aktørar.

eller praksisane til sosiale aktørar Vi kan seie at institusjonane er innskrivne i handlingane til aktørane, og at dei finst berre gjennom at ei slik innskriving blir aktivisert Er både rammer for og

14 Tilpassing i det symbolsk-tolkande perspektivet Tilpassing følgjer av endra forståingsrammer og definisjonar av situasjonen Eit spørsmål om kultur og verdiar Eit spørsmål om kognitive rammer og tankemønster Nyinstitusjonell teori ser vellykka endring og tilpassing som eit spørsmål om synkronisering av endringar i idear og endringar i formelle reguleringar Translasjon av nye idear til ulike kontekstar kan endre ideane mykje

tankemønster Nyinstitusjonell teori ser vellykka endring og tilpassing som eit spørsmål om synkronisering

15 Kompleksitetsperspektiv: organisasjonen som desentrert system Organisasjonen Desentrert og samansett system Fokuserer felt og nettverk meir enn enkeltorganisasjonar Ståstadsavhengig forståing deltakarane formar ein kollasj av ulike bitar av kunnskap og forståing Leiaren Orientert mot læring og systemforståing, men samstundes ein kreativ kunstnar Teoriane Institusjonelle logikkar Postmodernisme Kompleksitetsteori Sosial systemteori Autopoiesis vs refleksjon og systemforståing?

av kunnskap og forståing Leiaren Orientert mot læring og systemforståing, men samstundes ein kreativ kunstnar Teoriane

16 Tilpassing i eit kompleksitetsperspektiv Tilpassing blir eit problematisk omgrep I kor stor grad er vi fangar av våre lokale rasjonalitetar og perspektiv når vi tilpassar oss? Kva sjansar har vi til å forstå samanhengane i komplekse system slik at vi kan tilpasse oss og forbetre dei? Postmodernistar og teorien om autopoiesis i sosiale system er pessimistiske tilpassing er sjølvrefererande Andre er optimistar og viser til potensialet for refleksjon og auka forståing av systemkompleksitet

Kva sjansar har vi til å forstå samanhengane i komplekse system slik at vi kan tilpasse oss og forbetre dei?

17 Kan vi lære av organisasjonsteorien? Når vi ikkje har perfekt kontroll og informasjon, må vi legge inn mekanismar for feedback og læring i strategiar og planar for tilpassing til nye situasjonar Når vi ikkje har perfekt kontroll og informasjon, og risikoen er stor, må vi legge vekt på risikohandtering ( føre var ) Å unngå det verste resultatet kan vere ein betre strategi enn å satse på det beste Det vi ser og det vi lærer av ny informasjon, er avhengig av kva kognitive rammer og verdiar vi har i utgangspunktet Same informasjon kan tolkast ulikt kunnskap handlar også om tolking og interesser I komplekse system finst det ingen enkel formel for å utvikle større systemforståing og semje Skeptikarane må møtast på si eiga heimebane om dei skal utvikle nye idear og tolkingar Å vinne spelet om ideane er ein føresetnad for å vinne spelet om sakene

informasjon, og risikoen er stor, må vi legge vekt på risikohandtering ( føre var ) Å unngå det verste resultatet kan vere ein betre strategi enn å satse på det beste Det vi ser og det vi lærer av ny

Like dokumenter

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen