RAPPORT. Sikringsundersøkelse av området rundt megalittgraven Holtenes III Snippen, 28/53 m.fl. Hurum kommune, Buskerud ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Sikringsundersøkelse av området rundt megalittgraven Holtenes III Snippen, 28/53 m.fl. Hurum kommune, Buskerud FELTLEDER: Svein Vatsvåg Nielsen PROSJEKTLEDER: Almut Schülke Oslo 2017

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn Snippen Kommune Hurum Saksnavn Holtnes G.nr./ b.nr. 28/53 m.fl. Fylke Buskerud Kulturminnetype Grav (Megalittgrav/dyssegrav) Saksnummer (KHM) 2015/11105 Prosjektkode (RA P ) Tidsrom for undersøkelsen UTM-koordinater/ Kartdatum N: , Ø: A-nr. C.nr. 2017/554 C60757 ID nr. (Askeladden) Rapport ved: Svein V. Nielsen, Ingvild Tinglum Bøckman, Almut Schülke Saksbehandler: Almust Schülke Negativnr. (KHM) Cf35206 Dato: Prosjektleder: Almut Schülke SAMMENDRAG I mai 2017 ble det utført en sikringsundersøkelse av området rundt dyssegraven Holtenes III (id 12522) på Rødtangen, Hurum kommune, Buskerud. Rødtangen er et område som markerer seg med gravanlegg fra både neolitikum og bronsealder og er dermed enestående i norsk sammenheng. Bakgrunnen for undersøkelsen var funnet av en steinhelle under maskinell grøfting langs veien Rasmusbakken på Rødtangen samt funnet av en skålgropstein inne på samme tomt som Holtenes III i En av steinhellene er bevart. Videre ble det i 2015 observert flere steinansamlinger/mulige røyser i samme område. For å få registrert disse anleggene/mulige deler av anlegg ble det søkt om sikringsmidler hos Riksantikvaren, som ble bevilget i Sikringsundersøkelsen tok form av en visuell overflateregistrering innenfor en 150 meters radius rundt Holtenes III. Det ble registrert åtte røyser, to steinsettinger, en skålgropstein, en steinhelle, samt en flintflekke. Gjenstandsfunnet ble katalogisert under C De faste kulturminnenes høyde over havet indikerer at strukturene kan stamme fra tidsspennet tidligneolitikum til og med eldre bronsealder ( f.kr.), eventuelt yngre perioder. 2

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Megalittgravene Løsfunn og innsamlete boplassfunn PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET Problemstillinger Undersøkelsesmetode Digital dokumentasjon Undersøkelsens forløp Kildekritiske problemer RESULTATER Steinkonstruksjoner/Mulige bygningselementer Røyser Steinsettinger Steiner Gjenstandsfunn Flekke av flint VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON SAMMENDRAG LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Tilveksttekst, C Fotoliste

4 FIGURER Figur 1. Beliggenheten av Rødtangen ved innseilingen til Drammensfjorden... 5 Figur 2. Summering og enkeltdateringer fra undersøkte megalittgraver... 7 Figur 3. Kart over Rødtangen... 9 Figur 4. Dyssen Holtenes IV Figur 5. Inngangen til tomten hvor Holtenes III ligger Figur 6. Holtenes III slik den ser ut i Figur 7. Kart over kulturminner rundt Holtenes III Figur 8. Røysen ID Figur 9. Røysen ID Figur 10. Røysen ID Figur 11. Røysen ID Figur 12. Røysen ID Figur 13. Steintrappen med avlange steinheller Figur 14. Røysen ID Figur 15. Røysen ID Figur 16. Røysen ID Figur 17. Steinsettingen ID Figur 18. Steinsettingen ID Figur 19. Skålgropsteinen ID Figur 20. Steinhellen ID Figur 21. Flintflekken Figur 22. De registrerte røysene nærmest Holtenes III TABELLER Tabell 1. Dagsverk fra undersøkelsen Tabell 2. Liste over registrerte faste kulturminner Tabell 3. De registrerte kulturminnenes høyde over havet

5 Figur 1. Beliggenheten av Rødtangen ved innseilingen til Drammensfjorden. Dyssegraven Holtenes III er markert med rød prikk. 5

6 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK SIKRINGSUNDERSØKELSE SNIPPEN, 28/53 M.FL., HURUM KOMMUNE, BUSKERUD 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Neolittiske dyssegraver, også kalt megalittgraver, er kjent fra to steder i Norge. Rødtangen i Hurum kommune, Buskerud, er ett av disse stedene, mens Skjeltorp i Østfold utgjør det andre (Østmo 2007). På Rødtangen er det derutover registrert mange, til dels store røyser som tilskrives bronsealder. Området markerer seg derfor ved å være et landskap med synlige monumentale gravanlegg fra både neolitikum og bronsealder, og utgjør dermed et enestående kulturhistorisk miljø i Norge. I 2014 ble det funnet to store steinheller ved maskinell graving av vannledning langs veien Rasmusbakken, omtrent 60 m. sør for megalittgraven Holtenes III (id 12522). Steinhellene ble funnet innenfor sikringssonen til en registrert steinalderlokalitet (id ). Funnet ble først rapportert i 2015 (Schülke 2017). En steinhelle er bevart og står nå oppreist på grunnen til eiendommen Rasmusbakken 12, mens den andre ikke er bevart. Under en befaring i området samme år ble det i tillegg observert en skålgropstein inne på samme eiendom som Holtenes III, og kun noen få meter fra funnstedet for steinhellen. Det ble også observert noen steinansamlinger mulige røyser i nærheten, som ikke var registrert tidligere. Kulturhistorisk Museum i Oslo utarbeidet derfor en prosjektplan for en sikringsundersøkelse av området rundt Holtenes III med tanke på å dokumentere disse mulige forhistoriske anleggene, eller delene av forhistoriske anlegg (Schülke 2017). Det er denne undersøkelsen som beskrives i foreliggende rapport. 2 DELTAGERE, TIDSROM Forarbeid til undersøkelsen ble utført av Svein Vatsvåg Nielsen og Ingvild Tinglum fredag , og feltarbeid ble utført tirsdag og onsdag (Tabell 1). Lars Hovland fra Buskerud fylkeskommune deltok på tirsdagen. Tabell 1. Dagsverk fra undersøkelsen. Navn Stilling Periode Dagsverk Svein V. Nielsen Utgravningsleder Ingvild Tinglum Innmåling/GIS Sum 4 6

7 3 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER 3.1 MEGALITTGRAVENE På Rødtangen i Hurum kommune, innenfor gården Holtnes, ligger den eneste kjente ansamlingen av neolittiske megalittanlegg i Norge (Østmo 2007). Rødtangen ligger på sørvestspissen av Hurum-halvøya og er vendt mot munningen av Drammensfjorden. Fjorden er om lag 1,3 km bred fra Rødtangen og vestover til Vestfold fylke. Det er i alt kjent fire dyssegraver fra Holtnes, hvorav to er synlige over bakken. Ifølge eldre opplysninger ble to av gravene fjernet av ikke-arkeologer i løpet av forrige århundre. Gravene på Rødtangen representerer fire av de totalt fem kjente megalittgravene i Norge, og er slik sett å regne som unike kulturminner og svært viktige kunnskapskilder. To av megalittgravene på Holtnes er bevarte og synlige i dagens terreng. Disse anleggene er i faglitteraturen kjent som Holtenes I (id 61367) og III (id 12522), mens Holtenes II og IV kun er dokumentert gjennom muntlige beretninger og er derfor ikke synlige i dag. I magasinet til Kulturhistorisk Museum i Oslo oppbevares en flintøks (C20656) som skal ha vært funnet under steinhellen i Holtenes IV. Holtenes I og III er tidligere faglig undersøkt av Kulturhistorisk Museum i Oslo (Østmo 2007). Undersøkelsene i området hvor Holtenes II frembrakte et rikt neolittisk funnmateriale (Reitan 2012a). En femte dyssegrav, beliggende på Skjelltorp i Østfold, ble oppdaget av Anders Lorange i 1872, og ble faglig undersøkt av Kulturhistorisk Museum i Oslo i (Østmo 2007). De radiologiske dateringene indikerer at dyssegravene på Skjeltorp og Holtnes ble anlagt mellom ca og 3300 f.kr., dvs. sen tidligneolittisk tid (TNII) ved overgangen til mellomneolittisk tid (MNA). Figur 2. Summering og enkeltdateringer fra undersøkte megalittgraver i Norge (Østmo 2007; Reimer m. fl. 2013). Dateringene indikerer at gravene ble anlagt litt etter 3500 f.kr. 3.2 LØSFUNN OG INNSAMLETE BOPLASSFUNN I tillegg til megalittgravene og flere steinalderlokaliteter som ble registrert i 2013 (Sandnes 2013), foreligger en rekke innsamlete gjenstandsfunn som kan knyttes til den neolittiske aktiviteten i området. Funnene er her gjengitt i henhold til gårdsnavn: 7

8 Holtnes/Holtenes: C Innsamlet boplassfunn, inkl. tangespiss, flekkeskraper, og en flekke. Funnet i potetåker på Fjeldly. C Firesidig flintøks (tynnbladet). Skal angivelig være funnet under en steinhelle 10 meter fra Rødtangen Hotel, tolket som gravdgod i Holtenes IV. C Tykknakket flintøks. Funnet ved låven på gården Holtenes. Holmsbu: C Køllehode med bikonisk skafthull. Funnet i en bekk mellom gårdene Aas og Knivstik. C Tykknakket meisel av flint. Funnet under pløying på gården Jaren øvre. C Tykknakket flintøks. Funnet utenfor sommerfjøset på Bergsengene av Berg. C Knokkelformet bryne av kvartsitt. Funnet på Hole eller Verket, «på en lokalitet syd-øst for Bogen og like innenfor Voldenbukta». Rød: C Flintflekke med retusj langs en sidekant. Funnet på Rød. Skjøttelvik: C Innsamlet boplassfunn, inkl. avslag med slipespor. Funnet av Anders Nummedal i 1920 i skogstien mellom Skjøttelvik og Rødtangen, «et stykke vestenfor den annen bekk ved Skjøttelvik». Lokaliteten er kalt Skjøttelvik I. C Innsamlet boplassfunn, inkl. skiferspiss, flekker og produksjonsavfall. Innsamlet av Anders Nummedal i 1920 «i første bakke i skogstien i mellem Rødtangen og Skjøttelvik Flinten fantes på et ormåde ca. 15 m langt og 5 m bredt særlig omkring nogen store steiner». Svelvik: C Tynnakket flintøks. Funnet i en sandhaug ved Gamlhjemmet på Linderen. Sandhaugen var tilkjørt fra Svelvik. C Innsamlet boplassfunn, inkl. tangespiss og flekke. Funnet i hagen til gårdsbestyrerboligen på Berger. Deponert ved Berger skole til undervisningsbruk 8

9 Figur 3. Kart over Rødtangen produsert av dette prosjektet. Sirkelen i kartet til venstre markerer grensen for sikringsundersøkelsen. 9

10 Figur 4. Dyssen Holtenes IV lå ifølge eldre beskrivelser ca. 10 meter fra Rødtangen Hotell. Stedet består i dag av gressmark og parkeringsplass. Kilde: rødtangen.no. Foto: Cf35206_42 (SVN). 4 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 4.1 PROBLEMSTILLINGER Hovedproblemstillingen til undersøkelsen, som må sees på bakgrunn av den ovenfor beskrevne situasjonen (jf. Kap. 1), var følgende (Schülke 2017): - Å kartlegge det arkeologiske nærområdet rundt dyssekammeret til Holtenes III samt å dokumentere og synliggjøre områdets kontekst og kunnskapspotensiale. 4.2 UNDERSØKELSESMETODE Undersøkelsen ble utført som en visuell overflateregistrering og kartlegging hvor det ble fokusert på steinansamlinger, f.eks røyser, steinsettinger og enkeltliggende steinheller, samt mindre forhøyninger i landskapet som kunne indikere overgrodde røyser. Et sirkulært område med en yttergrense på 150 meter fra Holtenes III utgjorde undersøkelsesområdet (Figur 3 og 7). 4.3 DIGITAL DOKUMENTASJON Det ble brukt en Trimble R6 GPS med CPOS-nøyaktighet ved innmåling i felt. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Version 3.0.1) ble brukt til behandling og analyse av 10

11 innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra GPS til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasisformat før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. 4.4 UNDERSØKELSENS FORLØP Undersøkelsen startet ved Holtenes III kl. 10:00 tirsdag 9. mai hvor det ble delt ut orienteringsskriv til alle berørte eiendommer. Ved Rasmusbakken møtte vi også Lars Hovland fra Buskerud fylkeskommune som deltok på undersøkelsen denne dagen, og sammen vandret vi gjennom undersøkelsesområdet og pekte ut potensielle anlegg i terrenget. Onsdag 10. mai gikk vi gjennom undersøkelsesområdet igjen og gjorde en ny vurdering av hvert enkelt anlegg før interessante anlegg ble dokumentert med digital innmåling og fotografering. Av naturlige årsaker, bl.a. topografiske formasjoner og eiendomsgrenser, måtte feltmannskapet bevege seg gjennom et større område for å komme seg frem til undersøkelsesområdet. Figur 5. Inngangen til tomten hvor Holtenes III ligger. Graven kan skimtes mellom de to bygningene sentralt i fotoet. Retning: NV. Foto: Cf35206_39 (SVN). 11

12 Topografien i området rundt Holtenes III er svært variert. Området er inndelt i mindre tomter med egen hage og hytte/hus, hvorav noen av tomtene har delt hage og innkjørselsvei. På tomten hvor dyssegraven ligger er bakken bare delvis ryddet for stein, noe som er nærmest unikt for det undersøkte området, da de fleste tomtene er totalt ryddet for stein, og de resterende steinene er brukt til å avgrense mindre dyrkingsarealer, trær eller kjøkkenhager. I de områdene hvor det ikke er blitt ryddet stein, og som ligger utenfor hagegrensen til tomtene, er det svært mye stein. Undersøkelsen viste at området rundt dyssegraven som delvis er ryddet for stein strekker seg ca. 30 meter nordover, ca. 20 meter vestover, ca. 50 meter sørover (ned til Rasmusbakken), og ca. 5 meter østover til bergveggen som strekker seg forbi dyssegraven i retning nordvest-sørøst. Bergveggen danner en tydelig topografisk avgrensning av området øst for dyssegraven. Området på platået nordøst for bergveggen er ikke ryddet for stein, foruten i de moderne hagene hvor all stein er ryddet. Det ble ikke registrert røyser eller andre typer steinsettinger på dette platået. 4.5 KILDEKRITISKE PROBLEMER Store deler av Rødtangen er bebygget med fritidsboliger. Landskapet er delt opp i flere tomter, som hver enkelt har medført endringer i det opprinnelige landskapet. De tilsynelatende uberørte områdene, mellom tomter eller utenfor hager og mellom veier, inneholder generelt sett flere steiner enn de bebodde områdene. Dette gir et tydelig inntrykk av at området som helhet har vært preget av steinholdig undergrunn før den historiske bebyggelsen kom til, og at denne bebyggelsen har medført et inngrep i det opprinnelige landskapet. Selv om området var bebodd og muligens ble ryddet for stein i neolittisk tid, ser det likevel ut til at de største inngrepene i undergrunnen har skjedd i løpet av de siste 100 til 200 årene. De to eksisterende megalittgravene på Rødtangen er bygget opp av både større og mindre steiner. Det er ikke utenkelig at de store steinene, og særlig steinheller fra det sentrale kammeret, har blitt ansett som egnet byggemateriale i moderne bolighus og gårdsbygninger. Det er også mulig at megalittgraver hvor de største hellene er blitt fraktet bort på et senere tidspunkt er blitt ansett som et egnet sted for en rydningsrøys når nye hyttetomter er blitt ryddet for stein. Under feltarbeidet ble det derfor fokusert på alle synlige steinrøyser og sirkulære/ovale forhøyninger i terrenget. Det ble også fokusert på mulige forekomster av større steinheller i grunnmurer i nærheten av de observerte røysene. 12

13 5 RESULTATER Figur 6. Holtenes III slik den ser ut i Retning: N. Foto: Cf35206_19 (SVN). Vår overflateregistrering resulterte i dokumentasjonen av åtte røyser, to steinsettinger, to steiner og ett gjenstandsfunn (flintflekke) (Figur 7 og Tabell 2). Disse anleggene beskrives og rangeres under. I rangeringen er det distingvert mellom interessante og svært interessante anlegg. I utgangspunktet er alle registrerte anlegg interessante fordi de potensielt kan representere rester etter megalittgraver eller yngre gravanlegg. To av anleggene (ID230 og 293) er klassifisert som svært interessante fordi de har synlige konstruksjonselementer som inngår i megalittgraver. 13

14 Figur 7. Kart over kulturminner rundt Holtenes III registrert av sikringsundersøkelsen. 14

15 Tabell 2. Liste over registrerte faste kulturminner med ID og mål. Type Intrasis ID Lengde cm Bredde cm Røys Røys Røys Røys Røys Røys Røys Røys Steinsetting Steinsetting Steinhelle Skålgropstein STEINKONSTRUKSJONER/MULIGE BYGNINGSELEMENTER RØYSER Intrasis ID 119 Type Røys Gbnr 28/51 Beskrivelse Rund og noe oval forhøyning med stein under torv. Overgrodd med gress. Det går to stier forbi forhøyningen, noe som forsterker tydeligheten til anlegget. Røysen ligger på samme tomt som Holtenes III, sør for bolighuset. Rangering Interessant Figur 8. Røysen ID119. Retning SØ. Foto: Cf35206_12 (SVN). 15

16 Intrasis ID 133 Type Røys Gbnr 28/51 Beskrivelse Steinblandet jordhaug, med moderne søppel i (glass fra flasker). Tynn vegetasjon, kun gress og busker. Ligger på samme tomt som Holtenes III, sørvest for bolighuset. Rangering Interessant Figur 9. Røysen ID133. Retning: N. Foto: Cf35206_14 (SVN). Intrasis ID 201 Type Røys Gbnr 28/54 Beskrivelse Oval røys overgrodd med busker og mose. Ligger på tomten nord for Holtenes III, sør for bolighuset. Rangering Interessant Figur 10. Røysen ID201. Retning: S. Foto: Cf35206_22 (SVN). 16

17 Intrasis ID 214 Type Røys Gbnr 28/17 Beskrivelse Jordblandet røys. Oval i plan og ca. 1,5 meter høy med jevne sider. Begrodd med mose, blomster og gress. Ligger på tomten sørvest for ID201. Rangering Interessant Figur 11. Røysen ID214. Retning: N. Foto: Cf35206_24 (SVN). Intrasis ID 230 Type Røys Gbnr 28/69 Beskrivelse Røys bestående av tre store steiner inkludert en helle som former et kammer på ca. 70x70 cm. Mindre steiner ligger i en sirkel rundt. En moderne trapp ved siden av har lange og smale steinheller som trappetrinn, som ligner hellene på Holtenes I. Rangering Svært interessant Figur 12. Røysen ID230. Retning: N. Foto: Cf35206_26 (SVN). 17

18 Figur 13. Steintrappen med avlange steinheller ligger ca. 2 meter øst for ID230. Retning: Ø. Foto: Cf35206_29 (SVN). Intrasis ID 248 Type Røys Beskrivelse Avlang og oval jordblandet røys med nevestore og noen større stein. En stor stein ligger sentralt i røysen. Røysen ligger i et ryddet område med tidligere dyrket mark rundt. Rangering Interessant Figur 14. Røysen ID248. Retning: SV. Foto: Cf35206_30 (SVN). 18

19 Intrasis ID 265 Type Røys Beskrivelse Avlang jordblandet røys med nevestore og større stein. Fast berg er synlig i sørvestlige ende av anlegget. Det er en forsenkning i det midtre partiet i lengderetningen. Røysen ligger i et ryddet området, muligens tidligere dyrket mark. Rangering Interessant Figur 15. Røysen ID265. Retning: V. Foto: 35206_34 (SVN). Intrasis ID 293 Type Røys Beskrivelse Røys bestående av store steiner i avlang og oval form. Begrodd med mose og blomster samt et lite tre. Rangering Svært interessant Figur 16. Røysen ID293. Retning: NØ. Foto: Cf35206_37 (SVN). 19

20 5.1.2 STEINSETTINGER Intrasis ID 142 Type Steinsetting Beskrivelse Rektangulær steinsetting. Steinene er omtrent samme størrelse (ca kg) og ligger i jorden men er godt synlige på overflaten. Ligger like ved ID160 Rangering Interessant Figur 17. Steinsettingen ID142. Retning: S/SV. Foto: Cf35206_15 (SVN). Intrasis ID 160 Type Steinsetting Beskrivelse Rektangulær steinsetting. Steinene er omtrent samme størrelse (ca kg) og ligger i jorden men er godt synlige på overflaten. Ligger like ved ID142. Rangering Interessant Figur 18. Steinsettingen ID160. Retning: NV. Foto: Cf35206_17 (SVN). 20

21 5.1.3 STEINER Intrasis ID 100 Type Skålgropstein Beskrivelse Oval stein med en skålgrop, ellers ubearbeidet. Ca. 40 kg. Rangering Svært interessant Figur 19. Skålgropsteinen ID100. Retning: NØ. Foto: Cf35206_01 (SVN). Intrasis ID 110 Type Steinhelle Beskrivelse Rektangulær og firesidig men noe ujevn stein. Hellen ble funnet i 2014 og ble etterpå reist i jorden på sørsiden av veien (jf. Schülke 2017). Rangering Det er ikke avklart om steinhellen er et geologisk funn eller om den kan ha vært et bygningselement i et gravanlegg. 21

22 Figur 20. Steinhellen ID110. Retning: N. Foto: Cf35206_04 (over) og Cf35206_09 (under) (SVN). 5.2 GJENSTANDSFUNN FLEKKE AV FLINT Det ble funnet én flintflekke (C60757) med skrå enderetusj i distalenden. Flekken ble funnet i toppen av dyrkingsjorden på den vestlige siden av røysen ID265, hvor den lå synlig på overflaten mellom noen busker. Lokaliteten ble tillagt navnet Rasmusbakken 16. Det er tidligere funnet en retusjert flintflekke på samme jorde (C34665, id 52924). Figur 21. Flintflekken som ble funnet like vest for røysen ID265. Stiplet linje indikerer hvor det er retusj. Foto: Cf35206_43. Fotograf: SVN. 22

23 6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON «En jættestue (og endnu mindre en dysse), gjemmer sig neppe bort i et såpass godt dyrket strøg som Smålene, Akershus og Jarlsberg. Og udsigterne til at finde sådanne må visselig opgives» (Brøgger 1906:1). Den massive utbyggingen rundt Oslofjorden i moderne tid gjør kommentaren til Anton Wilhelm Brøgger fra 1906 aktuell for foreliggende rapport. De to eksisterende dyssegravene, Holtenes I og III, på Rødtangen viser likevel at Brøggers vurdering må revurderes (Reitan 2012b). Utgangspunktet for sikringsundersøkelsen var å dokumentere observerte strukturer/deler av strukturer. Disse har potensiale for å representere forhistoriske gravanlegg i et område som fra tidligere er kjent som et uvanlig rikt og sjeldent kulturmiljø i Norge, med monumentale gravanlegg fra både neolitikum og bronsealder. Målet var å sikre og synliggjøre områdets kunnskapspotensiale, og resultatet fra sikringsundersøkelsen er positivt. Det ble dokumentert åtte tidligere ukjente røyser og to steinsettinger innenfor en radius av 150 meter rundt Holtenes III. De registrerte kulturminnene konsentrerer seg i et belte som går i retning nordvest-sørøst gjennom det undersøkte området, med Holtenes III i midten. Av de registrerte kulturminnene ligger ingen i områder som kan beskrives som uberørt mark, da samtlige ligger plassert enten i hager eller i nærheten av moderne bygninger og dyrket mark. Helt i nordvest i det undersøkte området ligger ID230. Denne røysen er lokalisert noen meter utenfor 150-meterssonen til prosjektet, men ble inkludert ettersom den er vurdert som svært interessant. Like nordvest og vest for Holtenes III ligger ID214 og 201, som begge er jordblandete røyser, og den første betydelig større enn den andre. Noen meter sør for Holtenes III, og inne på samme eiendom som denne, ligger to røyser (ID 119 og 133) og to steinsettinger (ID142 og 160) (Figur 22). I den sørøstlige enden av hagen, ved Rasmusbakken, er skålgropsteinen og steinhellen dokumentert (hhv. ID100 og 110). Omtrent 100 meter sørøst for steinhellen ligger de avlange røysene i dyrket mark, ID248 og 265. Omlag 80 meter lenger sørvest for sistnevnte ligger røysen ID293, som også er vurdert som svært interessant grunnet anleggets form og bygningselementer. De registrerte røysene og steinsettingene ligger plassert i terrenget mellom 20,5 og 38 meter over dagens havnivå. Til sammenligning ligger Holtenes I og III henholdsvis ca. 33 og 34 meter over dagens nivå, og ut ifra gjeldende strandlinjekurve for området har sjøen stått på dette nivået ved overgangen fra tidlig- til mellomneolitikum, dvs. ca f.kr. (Reitan 2012b). Den ene C14-dateringen fra Holtenes III er potensielt år eldre enn det strandlinjekurven indikerer, men ettersom kurven har en usikkerhet på ± 1-2 meter er de ikke nødvendigvis i konflikt med hverandre (Reitan 2012b:131). Kombinasjonen av dateringene fra Holtenes III danner et bilde av denne og Holtenes I som beliggende like ved datidens strandkant. Dette får også konsekvenser for vurderingen av de registrerte røysene og steinsettingene i denne rapporten. Med unntak av én røys (ID201, 38 moh.) som ligger nordvest for Holtenes III, er samtlige av de registrerte røysene og steinsettingene lokalisert i spennet mellom 32 og 20,5 meter over dagens havnivå (Tabell 3), det vil si lavere enn de eksisterende dyssegravene. Dette er en tydelig indikasjon på at disse kulturminnene er yngre enn Holtenes III. 23

24 Figur 22. De registrerte røysene, skålgropsteinen og steinhellen nærmest Holtenes III. 24

25 Tabell 3. De registrerte kulturminnenes høyde over havet med relativ datering i henhold til strandlinjekurve (Sørensen 2006 og Reitan 2012b). Type Intrasis ID Moh. Datering Røys f.kr. Røys , f.kr. Røys , f.kr. Røys , f.kr. Røys f.kr. Steinsetting f.kr. Steinsetting f.kr. Skålgropstein , f.kr. Steinhelle f.kr. Røys f.kr. Røys f.kr. Røys , f.kr. Kulturminnenes lokalisering over dagens havnivå gir dermed en relativ datering til eller mellom 3700 og 1200 f.kr., avhengig av anleggenes plassering i forhold til datidens strandlinje. De to jordblandete røysene ID201 og 214 har en eldste mulig datering til TN ( f.kr.) eller MNA ( f.kr.). Røysen helt i nordvest (ID230), samt de resterende røysene (ID119, 133), og steinsettingene (ID142, 160) like sør for Holtenes III dateres tidligst til MNB ( f.kr.). De avlange røysene i sørøst (ID248, 265) samt den sørligste røysen (ID293) dateres derimot senere enn SN ( f.kr.). Dersom disse røysene og steinsettingene ikke ble anlagt direkte ved strandkanten, noe det ikke kan konkluderes med i foreliggende rapport, kan de trolig også stamme fra yngre perioder. Det er for øvrig uvisst hvor langt steinhellen (ID110) har blitt flyttet på, hvis den i det hele tatt har vært del av et anlegg. Det kan heller ikke sies med sikkerhet om skålgropsteinen (ID100) ligger in situ. De registrerte røysene og steinsettingene gir dermed inntrykk av bruk av landskapet på Rødtangen over lang tid etter anleggelsen av dyssegravene. 7 SAMMENDRAG I mai 2017 ble det utført en sikringsundersøkelse av området rundt dyssegraven Holtenes III på Rødtangen, Hurum kommune, Buskerud. Rødtangen er et område som markerer seg ved gravanlegg fra både neolitikum og bronsealder og er dermed enestående i norsk sammenheng. Bakgrunnen for undersøkelsen var funnet av en steinhelle under maskinell grøfting langs veien Rasmusbakken på Rødtangen samt funnet av en skålgropstein inne på samme tomt som Holtenes III i En av steinhellene er bevart. Videre ble det i 2015 observert flere steinansamlinger/mulige røyser i samme område. For å få registrert disse anlegg/mulige deler av anlegg ble det søkt om sikringsmidler hos Riksantikvaren, som ble bevilget i Sikringsundersøkelsen tok form av en visuell overflateregistrering innenfor en 150 meters radius rundt Holtenes III. Det ble registrert åtte røyser, to steinsettinger, en skålgropstein, en steinhelle, samt en flintflekke. Gjenstandsfunnet ble katalogisert under C De faste kulturminnenes høyde over havet indikerer at strukturene kan stamme fra tidsspennet tidligneolitikum til og med eldre bronsealder ( f.kr.), eventuelt yngre perioder. 25

26 8 LITTERATUR Brøgger, A. W Studier over Norges Stenalder. Øxer Ude Skafthul fra Yngre Stenallder Fundne i det Sydøstlige Norge. A. W. Brøggers bogtrykkeri. Christiania. Reimer, P. J., Bard, E., Bayliss, A., Beck, J. W., Bronk Ramsay. C., Grootes, P. M., Guilderson, T. P., Haflidason, H., Hajdas, I., Hatté, C., Heaton, T. J., Hoddmann, D. L., Hogg, A. D., Hughen, K. A., Kaiser, K. F., Kromer, B., Manning, S. W., Niu, M., Reimer, R. W., Richard, D. A., Scott, E. M., Southern, J. R., Staff, R. A., Turney, C. S. M., og van der Plicht, J IntCal13 and Marine13 Radiocarbon Age Calibration Curve 0-50,000 Years cal BP. Radiocarbon, 55(4): Reitan, G. 2012a: Rapport fra arkeologisk nødgravning. Boplass fra yngre steinalder. Kulturhistorisk Museum. Universitetet i Oslo. Fornminneseksjonen. Oslo. Reitan, G. 2012b: Siste nytt fra Norges «megalitikum». Om en sikringsgraving når en megalittgrav på Hurum. I: Solberg, A., Stålesen, J. A. og C. Prescott (red.), Neolitikum. Nye resultater fra forskning og forvaltning, s Nicolay skrifter 4: Oslo. Sandnes, S. 2013: Rødtangen, Hurum 12/ Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen. Drammen. Schülke, A. 2017: Forslag for sikringsundersøkelse av området rundt megalittgraven Holtnes III (id ), Hurum kommune, Holtenes gård, Buskerud. Kulturhistorisk Museum. Universitetet i Oslo. Arkeologisk Seksjon. Oslo. Sørensen, R. 2006: Fortidsfolket kommer. I: B. Løvland (red.), Sørmarka, s Andresen og Butenschøn, Oslo. Østmo, E The Northern Periphery of the TRB Graves and Ritual Deposits in Norway. Acta Archaeologica, 78(2): VEDLEGG 9.1 STRUKTURLISTE Type Intrasis ID Lengde cm Bredde cm Røys Røys Røys Røys Røys Røys Røys Røys Steinsetting Steinsetting Steinhelle Skålgropstein

27 9.2 TILVEKSTTEKST, C60757 C60757/1 Boplassfunn fra yngre steinalder fra RASMUSBAKKEN 16 av HOLTNES (28/399), HURUM K., BUSKERUD. Funnomstendighet: Arkeologisk registrering/forundersøkelse. Overflatefunn fra sikringsundersøkelse på Rødtangen Prosjekt: Holtnes, prosjektnr (RA P ). Flekken ble funnet på bakken en meter sørvest for en avlang røys. Orienteringsoppgave: Når man står på Rasmusbakken på Rødtangen ved gjerdet inntil hagen hvor dyssegraven Holtenes III ligger, gå mot øst og ta til høyre ved første kryss. De avlange røysene ligger på høyre side av veien etter ca. 60 m fra krysset. Flekken ble funnet på vestsiden av den sørligste røysen. Kartreferanse/-koordinater: EU89-UTM, Sone 33, Ø: , N: Funnet av: Svein Vatsvåg Nielsen. Funnår: Katalogisert av: Svein Vatsvåg Nielsen. 1) 1 flekke med rygg og med retusj av flint. Flekken har skrå enderetusj. Mål: L: 4,2 cm. 9.3 FOTOLISTE Filnavn Motiv Sett mot Opptaksdato Fotograf Cf35206_01.JPG ID100 Skålgropstein V SVN Cf35206_02.JPG ID110 Stående stein S SVN Cf35206_03.JPG ID110 Stående stein Ø SVN Cf35206_04.JPG ID110 Stående stein N SVN Cf35206_05.JPG ID110 Stående stein V SVN Cf35206_06.JPG ID110 Stående stein detalj glatt bredside S SVN Cf35206_07.JPG ID110 Stående stein detalj glatt kant S SVN Cf35206_08.JPG ID110 Stående stein detalj ru bredside N SVN Cf35206_09.JPG ID110 Stående steindetalj glatt sidekant V SVN Cf35206_10.JPG ID119 Røys S SVN Cf35206_11.JPG ID119 Røys S SVN Cf35206_12.JPG ID119 Røys SØ SVN Cf35206_13.JPG ID133 Røys SV SVN Cf35206_14.JPG ID133 Røys N SVN Cf35206_15.JPG ID142 Steinsetting SØ SVN Cf35206_16.JPG ID142 Steinsetting SV SVN 27

28 Cf35206_17.JPG ID160 Røys NV SVN Cf35206_18.JPG ID160 Røys SØ SVN Cf35206_19.JPG Holtenes III N SVN Cf35206_20.JPG Holtenes III Ø SVN Cf35206_21.JPG ID201 Røys SØ SVN Cf35206_22.JPG ID201 Røys S SVN Cf35206_23.JPG ID214 Røys Ø SVN Cf35206_24.JPG ID214 Røys N SVN Cf35206_25.JPG ID214 Røys NØ SVN Cf35206_26.JPG ID230 Røys N SVN Cf35206_27.JPG ID230 Røys NV SVN Cf35206_28.JPG ID230 Røys V SVN Cf35206_29.JPG ID230 Røys trappetrinn Ø SVN Cf35206_30.JPG ID248 Røys SV SVN Cf35206_31.JPG ID248 Røys NV SVN Cf35206_32.JPG Området rundt ID248 og ID265 SV SVN Cf35206_33.JPG ID265 Røys SV SVN Cf35206_34.JPG ID265 Røys NØ SVN Cf35206_35.JPG ID293 Røys N SVN Cf35206_36.JPG ID293 Røys Ø SVN Cf35206_37.JPG ID293 Røys NØ SVN Cf35206_38.JPG Området rundt ID293 V SVN Cf35206_39.JPG Området rundt Holtenes III og helleren N SVN Cf35206_40.JPG Området rundt Holtenes III N SVN Cf35206_41.JPG ID110 Stående stein og veien SV SVN Cf35206_42.JPG Området hvor Holtenes IV var N SVN Cf35206_43.JPG Flintflekke C60757 S SVN 28