Forfall bes meldt til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for velferd og folkehelse Dato: kl. 13:00 Sted: Bystyresalen Forfall bes meldt til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP, KRF, MDG, SP og SV avholder gruppemøte på Olav den hellige kl H, FRP, PP og V avholder gruppemøte på Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: Folkehelsearbeidet i 2016 Orientering om Østre bydel Orientering om bruken av de rusforebyggende midlene i 2016 SAKSKART Side Saker til behandling 10/17 16/ Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - høring 11/17 10/ Behovsanalyse av bo- og aktivitetstiltak til personer med psykisk utviklingshemming og andre tilsvarende diagnoser ved utflytting fra foreldrehjem til egen bolig ( ) /17 17/ Egenbetaling for kommunale fysioterapitjenester 8 13/17 17/ Oppstartsnotat Middagsservering 11 14/17 16/ Oppstartsnotat - Utredning av interkommunalt krisesenter 13 15/17 16/ Søknad om utvidet åpningstid for McDonald's Klokkegården 15 Referatsaker 7/17 17/ Pengegave gitt til Omsorgstjenester Borgen 17 1

2 8/17 17/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse Sarpsborg, Lisbeth Nesteng Setteleder Kathinka Messel Sekretær 2

3 Saker til behandling Sak 10/17 Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - høring Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Øivind Werner Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Formannskapet Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Bakke (Ap) Medsaksbehandlere: Renate Borgmo, Andrè Odsbu, Gry Solberg, Live Hovin Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester (bofellesskap). Sammendrag: Med bakgrunn i lovendringer skal det utarbeides lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette skal tydeliggjøre retten pasient eller bruker har til slikt opphold. Forskriften skal inneholde kriterier for tildeling som skal bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass. Forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. Forskriften skal sendes på høring og vedtas av bystyret før den trer i kraft senest Utredning: I juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Endringene gjaldt rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette skal tydeliggjøre retten pasient eller bruker har til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det tilbudet som best ivaretar pasienten og brukeren når det gjelder nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det vil komme nasjonale retningslinjer, men i påvente av det skal kommunen utarbeide lokale forskrifter. Lokale forskrifter er bindende regler som gjelder innen kommunen. Forskriften skal være tydelig slik at innbyggerne vet hva de kan forvente. Forskriften skal inneholde kriterier for tildeling. Dette skal bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan vente på langtidsplass, men som fyller kommunens kriterier, skal ha rett på vedtak om dette. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass. Forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. 3

4 Saken er drøftet i Utvalg for velferd og folkehelse ved oppstartsnotat i møte og underveismelding Det er bred enighet om at i fremtidens helse- og omsorgstjenester må flest mulig brukere bo hjemme lengst mulig. Videre er det enighet om at tjenester og tiltak som bygger opp under dette må styrkes og videreutvikles. Før tildeling til sykehjem eller bofellesskap skal alternativer være prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig. Dette gjelder blant annet helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, avlastning, hverdagsrehabiliteringstiltak, omsorgslønn, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/velferdsteknologi. Sykehjem defineres som et heldøgns omsorgstilbud for pleietrengende som har varig og omfattende behov for medisinsk- og sykepleiefaglig oppfølging. Det som i lovendringen omtales som bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er det som i kommunen betegnes bofellesskap. Bofelleskap defineres som tilrettelagt bolig med heldøgns omsorgstilbud for pasienter som har varig behov for hjelp utover det som hjemmetjenesten kan tilby og kunne nyttiggjøre seg boformen. Det blir utarbeidet en Veileder for saksbehandlere som skal være en hjelp i saksbehandlingen etter den nye forskriften. Ved fastsettelse av forskrift, må kommunen følge kravene i forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Bestemmelsene i forvaltningsloven gir regler om utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelse fra interesserte, jf. 37. I lovens 38 er det gitt formkrav og krav til kunngjøring. Forslaget til lokal forskrift skal på høring før forskriften legges fram for endelig vedtak i bystyret Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil bli bedt om å avgi høringsuttalelse. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Innføring av forskriften får ikke direkte økonomiske konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at utkast til Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester sendes på høring. 4

5 Sak 11/17 Behovsanalyse av bo- og aktivitetstiltak til personer med psykisk utviklingshemming og andre tilsvarende diagnoser ved utflytting fra foreldrehjem til egen bolig ( ) Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Ingen. Rådmannens innstilling: Behovsanalysen legges til grunn for videre planlegging av tjenesten. Økte kostnader til VTA-plasser og kommunens uteteam innarbeides i HP Vedlegg: Strategidokument, Behovsanalyse av bo- og aktivitetstiltak til personer med psykisk utvikling og andre tilsvarende diagnoser ved utflytting fra foreldrehjem til egen bolig ( ) Sammendrag: Det er behov for å styrke ambulante omsorgstjenester og etablere flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid). Forutsatt at dette gjøres vil kommunen ha gode tjenester til personer med psykisk utviklingshemming og andre tilsvarende diagnoser. ) Behovene endrer seg raskt. Det siste året har det vært vesentlige endringer i brukergruppen som følge av flyttinger, dødsfall, endring i diagnose/tilstand og endringer i den enkeltes hjemmesituasjon. Behovsanalysen må derfor rulleres løpende. Utredning: Behovsanalyse av bo- og aktivitetstiltak til personer med psykisk utvikling og andre tilsvarende diagnoser ved utflytting fra foreldrehjem til egen bolig omhandler behov og tiltak for de som skal flytte fra foreldrehjemmet og til egen bolig. Hovedmålet er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo så selvstendig som mulig og til å mestre en meningsfylt tilværelse. Det var i 2016 registrert 247 personer med diagnose psykisk utviklingshemming som mottok tjenester, noe som tilsvarer en andel på 0,4 % av alle kommunens innbyggere. Grunnet økt levealder vil antall eldre personer med utviklingshemming som har behov for tjenester være økende i årene fremover. Det fødes imidlertid færre barn med omfattende funksjonshemminger, samtidig som den enkeltes potensiale gjennom barne- og ungdomsårene utvikles bedre. Flere vil dermed kunne klare seg uten omfattende heldøgns tjenester. Koordinering av tjenester og styrket samhandling med barnas foreldre, barnehage og skole forventes å gi ytterligere resultater for økt mestring og selvstendighet. Det er brukere som i dag er 12 år eller eldre som vil etterspørre bistand til bo- og 5

6 aktivitetstilbud i perioden frem til Kjente opplysninger tilsier at inntil 25 personer vil være i behov av nye bo- og aktivitetstiltak i årene Etterspørsel etter heldøgns bemannede bofellesskap er synkende til fordel for mer selvstendige leiligheter med ambulante tjenester og nærhet til en personalbase. Etter oppstart på Værn med 12 heldøgns plasser i 2020, vurderes behov for bofellesskap i perioden å være dekket. Søknad om arbeid i ASVO er sterkt økende, særlig fra ungdom som har gjennomført lærekandidatløp i videregående skole. Ved beregning av behov for arbeids- og aktivitetstilbud er det nødvendig at kommunen opprettholder og øker andelen kjøp av VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) med 10 plasser pr. år i 2018 og Signaler fra NAV tilsier at det ikke kan forventes økning i antall statlige VTA-plasser. Ytterligere behov for VTA-plasser forventes dekket ved naturlig avgang og tilpasning av stillingsstørrelser. Flere utviklingshemmede som har hatt godt læringsutbytte gjennom skolegang og støttetiltak i familien, kan nå leve og bo mer selvstendig med jobb i ASVO. For mange er dette et mer egnet og samtidig et rimeligere tilbud enn tradisjonelt aktivitetssenter, som er tilpasset brukere med mer omfattende behov. Omfanget av dagaktivitetsplasser må opprettholdes og ytterligere behov i perioden forventes dekket ved naturlig avgang og tilpasning av tidsomfang for den enkelte. I perioden tilsier registrert brukerbehov: Etter oppstart av Værn med 12 heldøgns plasser kan ytterligere behov for bofellesskap dekkes ved naturlig avgang og interne justeringer. Øke antall VTA-plasser med 10 plasser pr. år i 2018 og Ytterligere behov forventes dekket ved naturlig avgang og tilpasning av stillingsstørrelser. Opprettholde antall dagaktivitetsplasser. Ytterligere behov forventes dekket ved naturlig avgang og tilpasning med delte plasser. Styrke kommunens uteteam for ambulante tjenester med inntil 2 årsverk. Behovet er forventet å være høyt gjennom hele perioden. Det er behov for å styrke ambulante omsorgstjenester og etablere flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid). Forutsatt at dette gjøres vil kommunen ha gode tjenester til personer med psykisk utviklingshemming og andre tilsvarende diagnoser. Behovene kan imidlertid raskt endre seg. Det siste året har det vært vesentlige endringer i brukergruppen som følge av flyttinger, dødsfall, endring i diagnose/tilstand og endringer i den enkeltes hjemmesituasjonen. Behovsanalysen må derfor rulleres løpende. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kostnaden for 10 nye kommunalt finansierte VTA - plasser pr. år vil utgjøre 1.9 mill. kroner fra og med Styrking av kommunens uteteam i 2018 med 2 årsverk utgjør 1.2 mill. kroner. Kostnadene må ses i sammenheng med bortfall av ekstrakostnader til alternative tjenestebehov for gjeldende brukere. Nettokostnaden må innarbeides i HP Miljø: Ingen. 6

7 Folkehelse: Et best mulig tilpasset bo- og aktivitetstilbud vil være positiv for brukernes livskvalitet. Utover dette har saken ingen vesentlige konsekvenser for folkehelsen i Sarpsborg. 7

8 Sak 12/17 Egenbetaling for kommunale fysioterapitjenester Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Helene Jacobsen (enhet forebyggende tjenester), Hilde Lind (enhet økonomi) Rådmannens innstilling: Det innføres ikke betalingsplikt for tjenester fra kommunalt ansatte fysioterapeuter. Vedlegg: Ingen Sammendrag: Regjeringen har bestemt at pasienter med bestemte diagnoser som inntil nå har fått gratis fysioterapi, kan bli pålagt å betale inntil 1990 kroner i året for behandlinger fra Kommunene kan kreve egenandel når fastlønte fysioterapeuter gir individuell undersøkelse og behandling, behandling i grupper, herunder i basseng, og ved veiledet trening mellom behandlinger. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at det ikke innføres betalingsplikt for tjenester fra kommunalt ansatte fysioterapeuter. Nettogevinsten av en slik betalingsplikt vurderes ikke å oppveie de ulemper det vil medføre for pasientene, fysioterapitjenesten og kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester. Utredning: Regjeringen har bestemt at pasienter med bestemte diagnoser som inntil nå har fått gratis fysioterapi, kan bli pålagt å betale inntil 1990 kroner i året for behandlingen fra Dette er en konsekvens av avtalen om statsbudsjettet for 2017 som ble inngått mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens 11-2 gitt ny forskrift om betaling av egenandel. Det følger av denne forskriftens 11 at kommuner kan kreve egenandel for hjelp hos fysioterapeut ansatt i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunene kan kreve egenandel når fastlønte fysioterapeuter foretar individuell undersøkelse og behandling, behandling i grupper, herunder i basseng, og ved veiledet trening mellom behandlinger. Det kan innkreves egenandel for eksempel ved poliklinisk behandling i helsehuset. Kommuner kan ikke kreve egenandel ved fysioterapi til beboere i syke- og aldershjem eller ved fysioterapi i helsestasjon. Videre kan det ikke kreves egenandel ved forebyggende tjenester eller ved utprøving og tilpasning av hjelpemidler. Det kan ikke kreves egenandel ved tverrfaglige møter, nødvendig samtale med pårørende eller veiledning og opplæring av pårørende og annet personell. Vurdering av fordeler og ulemper Innføring av egenbetaling gir kommunen et økt inntektspotensial for drift av poliklinikken ved helsehuset. Totalt 49 personer fikk behandling der i 2016, hvorav nær halvparten deltok i gruppe for slagrammede. En del av pasientene kan alternativt oppsøke et fysikalsk institutt, 8

9 hvor de må betale. Dagens ordning kan bidra til at enkelte oppsøker helsehuset fordi tjenestene er gratis der. Noen pasienter med kronisk sykdom, som vurderes til å ha lite/ingen nytte av fysioterapi, kan lettere godta et avslag eller avslutning av behandling dersom det innføres egenbetaling. Innføring av egenandel for kommunale fysioterapitjenester kan innebære mange ulemper for pasienter og tjenesteytere. Det kan ikke kreves inn egenandel for forebyggende tiltak, tverrfaglig samarbeid og oppfølging av inneliggende pasienter på helsehus eller sykehjem. Kommunalt ansatte fysioterapeuter inngår ofte i tverrfaglige team med sykepleier, hjelpepleier og ergoterapeut og deltar i de hjemmebaserte tjenestene. Dette er i tråd med primærhelsetjeneste-meldingen og er en ønsket utvikling både fra kommunens og statens side. Fysioterapeutens innsats må da skilles ut særlig og faktureres overfor pasienten Å kreve egenandel for fysioterapeutenes del av dette arbeidet kan medføre en oppsplitting og utarming av det tverrfaglige samarbeidet rundt pasienten. De som allerede har lite motivasjon for opptrening, vil kunne bli vanskeligere å motivere. Det er ofte nødvendig at fysioterapeuten følger opp pasienten ved utskrivning til hjemmet. Innføring av betaling kan bidra til at pasienter ikke ønsker denne tjenesten i hjemmet. Indirekte kan det medføre lenger liggetid på helsehuset og flere reinnleggelser. Fysioterapibehandling på helsehus, sykehjem eller sykehus vil fortsatt være gratis. Paradigmeskiftet i omsorgstjenestene har blant annet som formål at befolkningen kan bo lengst mulig hjemme. Noen pasienter vil kunne velge bort opptrening etter funksjonstap av ulike slag, fordi de har dårlig råd eller er mindre motivert for å betale for tjenesten. Dette vil kunne øke presset på hjemmetjenester, korttidsplasser og sykehjem. Fysioterapeutenes og ergoterapeutenes arbeid grenser opp mot hverandre og overlapper hverandre i noen tilfeller. Tilnærmet samme tjeneste vil noen ganger utløse betalingsplikt, andre ganger ikke, avhengig av om det er den ene eller andre faggruppen som utfører tjenesten. Det kan være avgjørende om pasienten er henvist til ergoterapeut eller til fysioterapeut. Når fysioterapeutene arbeider med hverdagsrehabilitering overfor hjemmeboende og kartlegger, undersøker og behandler, vil det i noen tilfeller kunne utløse betalingsplikt, andre ganger ikke. For å avgjøre hva som er betalingspliktig, må det foretas et skille mellom hva som er forebygging og hverdagsrehabilitering (gratis) og undersøkelse og behandling (betalingspliktig). Dersom innsatsen gis i regi av hverdagsrehabiliteringsteamet, er tjenesten gratis. Å avgjøre hva som er betalingspliktig kan i en del tilfeller være vanskelig. Pasienter som er i siste fase av livet og som reiser hjem for å dø, er en prioritert gruppe for palliativ behandling, herunder behandling av fysioterapeut. Det er etisk vanskelig å skulle innkreve egenbetaling fra slik behandling. Innkreving av egenbetaling for fysioterapitjenester vil per i dag være tungvint og ressurskrevende. Administrering av ordningen vil enten gå på bekostning av det pasientrettede arbeidet eller kreve mer ressurser. Dagens fagsystem (Gerica) er foreløpig ikke tilrettelagt for fakturering av disse tjenestene. En løsning kan muligens være på plass i løpet av Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at det i første omgang ikke innføres betalingsplikt for tjenester utført av kommunalt ansatte fysioterapeuter. Nettogevinsten av en slik betalingsplikt vurderes per i dag ikke å oppveie de ulemper det vil medføre for pasienter, fysioterapitjenesten og kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester. Det anbefales å avvente andre kommuners erfaring med praktisering av egenbetaling. På lengre sikt bør det vurderes å ta betalt fra pasienter ved helsehusets poliklinikk og likestille tilbudet med fysioterapeuter som har driftsavtale (institutter). 9

10 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I statsbudsjettet for 2017 ble det lagt opp til et trekk i rammetilskuddet overfor kommunene på 175 mill. kroner som følge av muligheten til å innkreve egenandel på kommunale fysioterapitjenester. Dette utgjør ca. 1,75 mill. kroner for Sarpsborg. Basert på aktiviteten i 2016 og gjeldende betalingssatser, er kommunens brutto inntekter ved eventuell innføring av egenbetaling til sammen beregnet til ca. kr per år. Av dette utgjør mulige inntekter fra poliklinikken ved helsehuset ca. kr Trekket i rammetilskuddet er med andre ord vesentlig høyere enn inntektspotensialet. Det må påregnes økte utgifter til innkreving av egenbetalingen, herunder betalingsdokumentasjon, administrasjons- og faktureringsutgifter. Per i dag foreligger det ikke automatiserte betalingsløsninger som kommuniserer med de programvareløsninger som brukes innen fysioterapitjenesten. Det innebærer at innkrevingen blir mer ressurskrevende enn nødvendig. Innføring av egenbetaling vil kreve at fysioterapeutene avsetter tid til oppfølging av denne oppgaven overfor pasientene. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: De kommunale fysioterapeutene har en viktig rolle i forebygging, opptrening, behandling og tilrettelegging av hjemmesituasjonen for mange mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser. Innsatsen har som mål at den enkelte kan være mest mulig aktiv, mestre daglige utfordringer og bli boende lengst mulig i eget hjem. 10

11 Sak 13/17 Oppstartsnotat Middagsservering Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng (AP) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet. Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Ved behandling av handlingsplan vedtok bystyret følgende: «Enhet kjøkken og kantine gjennomgås. Det utredes muligheten til å servere middag senere på dagen.» Produksjonsmetoden «kok-server» forutsetter at tidsrommet fra ferdig produksjon til inntak av middag ikke overstiger 2 timer. Tidspunkt for middagsservering må sikre en forutsigbar distribusjon. Komite for Velferd og folkehelse inviteres til å drøfte følgende; Er det spesielle forhold som er ønskelig å vurdere i utredningen? Er det ønskelig med et spesifikt tidspunkt for middagsservering? Utredning: Ved behandling av handlingsplan vedtok bystyret følgende: «Enhet kjøkken og kantine gjennomgås. Det utredes muligheten til å servere middag senere på dagen.» Denne saken omfatter ikke alternative produksjonsmetoder. Det må eventuelt utredes på et senere tidspunkt. Sarpsborg kommune produserer ca. 500 middagsporsjoner til sykehjem og bofellesskap 7 dager/uke og ca. 250 middagsporsjoner til hjemmeboende 5 dager/uke. Middag produseres etter «kok-server» metoden. Det innebærer at nyprodusert middag umiddelbart transporteres for servering ved sykehjem og bofellesskap. Samtidig pakkes varm middag til hjemmeboende og et transportkorps leverer middagen direkte hjem til den enkelte hjemmeboende. Middagen bør serveres innen 2 timer etter ferdigstillelse av hensyn til temperatur og bevaring av utseende og vitamininnhold. Dagens produksjon tilrettelegger for middag klar til inntak ca. kl i sykehjem og bofellesskap. For hjemmeboende blir inntakt noe senere og mer variert avhengig av transportavstand fra kommunens produksjonskjøkken. Rådmannen legger til grunn at produksjonsmetoden «kok-server» opprettholdes og at tidspunkt for middagsservering utredes med bakgrunn i dette. Forskyvning av produksjon og servering vil medføre endringer for personalets arbeidstid ved produksjons-kjøkkenet og ved sykehjem og bofellesskap. Den videre utredning vil belyse 11

12 omfanget av endringer som døgnrytmeendringer med mulig økonomibelastning, spesielt relatert til forskyvning av oppgaver, kveldstillegg og økt transporttid ved utkjøring under rushtid og økt trafikk. Fremdriftsplan 2017 Feb Mars Oppstartsnotat Avklare hvem som berøres Arbeidsgruppe nedsettes - oppstartsmøte Beskrive nå -situasjon Innhente resultat av brukerundersøkelsen Avklare behov for driftsendringer i berørte enheter April-Mai Jun-Aug Aug/Sept Vurdering av driftsendringer Underveismelding Økonomiske konsekvenser Fastsette driftsendringer ved Enhet kjøkken og berørte serveringssteder Utkast ferdigstilles Endelig vedtak Saken tar sikte på å avklare hvordan produksjon av middag kan forskyves for senere servering og samtidig ivareta en god ernæringssituasjon og jevnhet i måltider gjennom døgnet. Videre er det behov for å avklare enhetenes behov for å endre døgnrytme og arbeidsplaner. I tillegg skal saken klargjøre enhetenes kostnader relatert til mulig økning av arbeidstimer og andel kveldstillegg Brukerstemmen ivaretas gjennom signaler fra pågående brukerundersøkelse om mat og måltider. Drøftingstemaer Komite for Velferd og folkehelse inviteres til å drøfte følgende; Er det spesielle forhold som er ønskelig å vurdere i utredningen? Er det ønskelig med et spesifikt tidspunkt for middagsservering? Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Folkehelse: Rådmannens anbefaling: 12

13 Sak 14/17 Oppstartsnotat - Utredning av interkommunalt krisesenter Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jan Audun Berntsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Saksordførersak. Saksordfører: Bujar Shala (H) Medsaksbehandlere: Hilde Lind (enhet økonomi) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet. Vedlegg: Ingen Sammendrag: Plan- og økonomiutvalget vedtok den at det gjøres en utredning av et felles krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid for kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra Omkringliggende kommuner inviteres til samarbeid. Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de 3 kommunene, som vil fremlegge en utredning i 2 faser. Fase 1 vil inneholde en utredning av behov, kapasitet, funksjoner, driftskostnader og konsekvenser av etablering av et felles krisesenter. Fase 2 vil inneholde en utredning av plassering/tomt og lokaler, herunder eiendomskostnader. Det tas sikte på at saken kan legges frem til endelig beslutning i løpet av Utredning: Plan- og økonomiutvalget vedtok den at det gjøres en utredning av et felles krisesenter eller formalisert krisesentersamarbeid for kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler, med tanke på eventuell etablering fra Omkringliggende kommuner inviteres til samarbeid. Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de 3 samarbeidende kommunene. Sarpsborg har påtatt seg ansvaret for å lede arbeidet. Arbeidet er planlagt delt i 2 faser. Fase 1 vil inneholde en utredning av behov, kapasitet, funksjoner, driftskostnader og konsekvenser av et felles krisesenter. Fase 2 vil inneholde en utredning av plassering/tomt, lokaler og eiendomskostnader, herunder eventuelle kostnader til investering, forvaltning, drift og vedlikehold. Resultatet av fase 1 er planlagt å kunne legges frem for politisk behandling juni Vedtaket vil avgjøre om de samarbeidende kommunene skal gå videre i arbeidet med fase 2. Dersom kommunene ønsker dette, vil en utredning i fase 2 kunne legges frem for politisk behandling desember Det tas på det tidspunktet stilling til om prosjektet skal gjennomføres. Arbeidet med eventuell gjennomføring kan starte tidlig

14 Det er foreløpig ikke avklart om andre omkringliggende kommuner er interessert i å delta i et krisesentersamarbeid. Fylkesmannen har gjennom tilsyn påpekt at Sarpsborg ikke har et tilfredsstillende tilbud til menn og til kvinner/menn som ikke kan bo sammen med andre. Dette forutsettes ivaretatt ved en eventuell etablering av felles krisesenter. Det videre utredningsarbeidet vil blant annet omhandle: - kapasitet - vurdering av konsekvenser for brukere og ansatte - økonomiske konsekvenser - lokalisering av et felles senter - nybygging eller kjøp/leie av eksisterende lokaler - drift i regi av kommunene, ideelle organisasjoner eller private - samarbeidsform og organisasjonsform Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Drift av ett felles krisesenter vil kunne gi lavere kostnader enn dagens drift. Utredningen vil anslå mulig innsparingspotensial. Konsekvenser av etableringen som kan innebære risiko for økte kostnader på andre områder søkes belyst i saken. Sarpsborg har påtatt seg ansvaret for utredningsprosjektet. Kostnaden til dette er anslått til kr Utgiftene fordeles mellom kommunene med kr kr og kr (Fredrikstad Sarpsborg Hvaler) på hver. Sarpsborg bruker eksisterende bemanningsressurs til å utføre arbeidet. Miljø: Noen brukere vil ved en eventuell sammenslåing kunne få lengre reiseavstand til krisesenteret. Det er viktig at lokalene ligger sentralt plassert og med god offentlig kommunikasjon. Folkehelse: Ingen Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at utredningsarbeidet videreføres i tråd med oppstartsnotatet. Utvalg for velferd og folkehelse inviteres til å gi innspill til det videre arbeidet med saken. 14

15 Sak 15/17 Søknad om utvidet åpningstid for McDonald's Klokkegården Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kathinka Messel Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: - Vinyasa AS org. nr gis utvidet serveringstid til å ha døgnåpent for McDonald s Klokkegården. - Utvidelsen av serveringstiden gjelder til , det må da søkes om ny godkjenning. Vedlegg: Søknad om utvidede åpningstider for McDonald s Klokkegården Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt søknad om døgnåpen servering fra McDonald s Klokkegården. Rådmannen anbefaler å innvilge søknaden. Det anbefales at godkjenning i denne omgang gis fram til Utredning: Sarpsborg kommune mottok den søknad fra Vinyasa AS om å ha døgnåpent ved McDonald s Klokkegården. Det søkes om utvidet serveringstid for å servere mat hele døgnet syv dager i uken. Søker skriver blant annet at dette vil være et viktig tilbud for de som ferdes langs E6. Videre står det: En døgnåpen drift av vår restaurant vil være positivt for vår virksomhet, sysselsettingen lokalt i Sarpsborg, samt muligheten dette gir til å styrke Sarpsborg sin rolle som et viktig knutepunkt for tilreisende langs E6. Sarpsborg kommunes forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Sarpsborg setter begrensning på stengetid til kl dag før og natt til lørdag, søndag, hellig og høytidsdag. Øvrige dager er stengetid kl Bystyret kan i spesielle tilfeller fatte vedtak om innskrenket eller utvidet serverings- og/eller skjenketid 1. Sarpsborg kommune har i flere år hatt begrenset serveringstid for serveringssteder med og uten skjenkebevilling. Bakgrunnen for dette er blant annet nattero og bråk som har oppstått 1 Delegert til Utvalg for velferd og folkehelse jf. delegeringsreglement. 15

16 utenfor serveringssteder etter at skjenkestedene har stengt. I dette tilfellet ligger serveringsstedet i et område utenfor sentrumskjernen og ikke i umiddelbar nærhet til pub/nattklubbene i Sarpsborg sentrum. Søknaden har vært drøftet med ordenssjef i politiet i Sarpsborg. Politiet er positive til at Sarpsborg kommune godkjenner døgnåpen McDonald s restaurant ved Klokkegården. Det er ingen politimessige hensyn ved området som tilsier at godkjenning ikke bør gis. Rådmannen har vurdert søknaden. Etter en helhetsvurdering anbefales det å innvilge søknaden om døgnåpen servering ved McDonald s Klokkegården. Det legges til grunn i vurderingen at McDonald s-restauranten ligger i et område utenfor sentrumskjernen. Serveringsstedet ligger langt fra bebyggelse og vil ikke skape problemer med støy for privatpersoner. Rådmannen mener at det er positivt for Sarpsborg med døgnåpen restaurant i umiddelbar nærhet til E6. Imidlertid vurderer rådmannen at det bør settes en tidsbegrensning på utvidelsen av serveringstiden slik at spørsmålet kan vurderes på nytt etter at kommunen har fått erfaring med denne type drift. Det anbefales å gi godkjenning til døgnåpen servering ved McDonald s med tidsbegrensning til Det må da søkes på nytt, og kommunen vil da gjøre en ny vurdering. Serveringslovens hjemmel om åpningstider sier at hver bransje som hovedregel skal reguleres likt. Dersom enkelte steder blir regulert særskilt, må det være særlige grunner til dette. Dersom det kommer søknad om utvidet åpningstid for serveringssted med tilsvarende konsept og beliggenhet som McDonalds må søknaden behandles likt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune. Miljø: Døgnåpen drift kan føre til mer trafikk og støy ved næringsområdet ved Klokkegården. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser.. 2 Bevillingsperioden for skjenkebevillinger er fra , det anbefales å følge dato for denne bevillingsperioden. 16

17 Saknr Arkivsak Tittel 7/17 17/ Pengegave gitt til Omsorgstjenester Borgen 8/17 17/ Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse