Uttalelse vedrørende varsel om oppstart av planarbeid - utvidelse av Baterød vannverk i Sarpsborg kommune

Transkript

1 Plus Arkitektur AS Storgata FREDRIKSTAD Dato: Vår ref: 18/ Deres ref: Uttalelse vedrørende varsel om oppstart av planarbeid - utvidelse av Baterød vannverk i Sarpsborg kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST post@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 21. november DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansaker. Om planen Hensikten med planarbeidet er å øke kapasiteten ved Baterød vannverk med en ny produksjonslinje vest for eksisterende bygg. Uttalelse fra DMF DMF kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift, og vi har dermed ingen merknader på nåværende tidspunkt til varsel om oppstart av planarbeid - utvidelse av Baterød vannverk i Sarpsborg kommune. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Kristine Bye rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Kristine Bye

2 Mottakere: Plus Arkitektur AS Storgata FREDRIKSTAD Kopi til: Fylkesmannen i Østfold Statens hus, Postboks MOSS 2

3 PLUS arkitektur AS Att. Alexander Mysen Storgata FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2018/ BMU Vår dato: Sarpsborg kommune - Faglig innspill til oppstart av planarbeid for utvidelse av Baterød vannverk Vi viser til deres oversendelse datert med varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering for utvidelse av Baterød vannverk. Det fremgår av varselet at formålet med planarbeidet er å øke kapasiteten ved Baterød vannverk med en ny produksjonslinje vest for eksisterende bygg. Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommunene skal registrere arealendringer i KOSTRA. Størrelsen på arealbruksformålene bør derfor fremgå i planbeskrivelsen. Vårt innspill er delt i to, hvor første del er fremhevede innspill, vurderinger og råd tilknyttet det varslede planarbeidet. Del to viser til generelle tema og føringer som er viktige for planarbeidet. Innspill I 100-metersbeltet langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til blant annet landskap, friluftsliv, naturmiljø og andre allmenne interesser, jf. plan- og bygningsloven 1-8. Det er registrert et område med forurenset grunn omkring Ravneberget fort, like utenfor det varslede planområdet. Vi antar at dette ikke kommer i konflikt med den planlagte utvidelsen av vannverket, men ber om at det blir tatt hensyn til ved gravearbeider for ev. vannledninger e.l. Dersom det er tiltak som ikke ligger innenfor planområdet, men som skal gjøres som en følge av utvidelse av vannverket, bør de omtales i planbeskrivelsen.. Deler av planområdet ligger innenfor beregnet flomsone for 200-årsflom. Vi forventer at flomsone med sikkerhetsmargin blir angitt i plankartet og fulgt opp i planbestemmelsene slik at vannverket og vannforsyningen vil være sikret også under en flomsituasjon. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

4 Generelle tema Kommunen er planmyndighet og har ansvar for å vedta arealplaner i henhold til plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at planene kommunen vedtar er innenfor rammene av gjeldende nasjonal politikk. Plan- og bygningsloven gir selv viktige føringer og verdier for planleggingen. De nasjonale forventningene til kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Her samles mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Fylkesplanen gir føringer for hele østfoldsamfunnet, og er avhengig av innsats fra en rekke samfunnsaktører for å nå sine mål. Reguleringsplanen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer, samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Det må fremgå tydelig om planen utløser krav om konsekvensutredninger. Følgende statlige planretningslinjer/-bestemmelser ser ut til å være relevante føringer for planarbeidet: - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018). Følgende generelle temaer vurderes som viktige i det aktuelle planområdet: Estetisk utforming. Landskapshensyn og god byggeskikk bør vektlegges. Vi viser til Estetikk i plan- og byggesaker (T-1179). Reguleringsbestemmelsene og de fysiske rammer som settes for tiltak i planen vil påvirke estetikk og landskap. Universell utforming. Vi viser til Regjeringens handlingsplan for universell utforming ( ). Alle områder (ute og inne) bør kunne brukes på lik linje av alle grupper. Reguleringsplanen bør stille tydelige krav til universell utforming. Vi viser også til lov om likestilling og forbud mot diskriminering, som trådte i kraft 1. januar Naturmangfold. Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen ved å gi felles mål og prinsipper. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vi minner om at vurderingene som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må framskaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. Fremmede skadelig arter. Området bør undersøkes for fremmede skadelige arter, for å bekjempe og/eller hindre spredning av disse. Det bør også etableres kontrollrutiner ved innkjøring av masser til planområdet. Før flytting av masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Vi viser forøvrig til forskrift om fremmede arter 24 punkt 4. Vi anbefaler Statens vegvesens rapport om fremmede skadelige arter (nr. 387/2016) og Forsvarsbyggs Håndbok i økologisk restaurering. Samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Vi anbefaler DSBs veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Området må vurderes ut fra sikkerhetshensyn, for eksempel flom, havnivåstigning, stormflo, overvann, grunnforhold, fare for ulykker eller annen fare. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur samt sikre materielle verdier. Det er krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Vurdering av grunnforhold og områdestabilitet er viktig, jf. TEK med veiledning. Vi viser også til NVEs retningslinjer og veiledere om tematikken, blant annet 2/2011 Flom- og skredfare i arealplaner og 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

5 Håndtering av overvann, flommer og havnivåstigning blir stadig mer aktuelt. Vi anbefaler nettsiden og DSBs veileder Klimahjelperen. Vi viser også til DSBs Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter (2017) for de områder hvor det er aktuelt. Støy. Vi viser til retningslinje T-1442/2016 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder MA-128. Støyforholdene bør være utredet og støygrenser fastsatt i planbestemmelsene, også for anleggsperioden jf. retningslinjens kap. 4. Terrenginngrep og masseforvaltning. Massehåndtering, inkludert endelig disponering, må være en del av den tidlige planprosessen. Det bør i utbyggingsprosjekter stilles krav til å utrede massebalansen og å vurdere plangrep som reduserer masseoverskuddet. Overskuddsmasser bør, om mulig, brukes til gjenvinning fremfor å legges i deponi. Grunnforurensning. Det må vurderes om det er behov for å undersøke om det foreligger forurensning i grunnen. Vi viser til forurensingsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider og Miljødirektoratets veiledere til forskriften (TA og TA-2913). Forurenset grunn skal registreres i databasen «Grunnforurensing» i samsvar med Miljødirektoratet veileder om dette (TA-2671). Klimagassutslipp og energi. Norges utslipp av klimagasser skal i 2030 være redusert med minst 40 prosent, sammenlignet med referanseåret I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn, jf. klimaloven. Det skal planlegges for reduserte klimagassutslipp gjennom gode løsninger for energiforsyning, arealbruk og transport. Kommunene skal ta klimahensyn i all relevant planlegging. Arealplanleggingen skal legge til rette for kollektive transportløsninger og lokaliseringer som bidrar til redusert transportbehov. SPR for klimaog energiplanlegging fastlegger nærmere krav til hvordan klimahensyn skal tas med i planleggingen. SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gir føringer for hvordan arealbruken skal bidra til at man når de nasjonale klimamålene. Reguleringsplanen må følge opp relevante føringer fra kommunens klima- og energiplan. Vannforvaltning. Alle planområder vil måtte håndtere vann som drenerer til bekker, vassdrag og sjø. Eksisterende vannveier i området bør undersøkes og det må sikres at planleggingen bidrar til måloppnåelse i samsvar med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma ( ). Det generelle målet i vannforskriften er at alle vannforekomstene minst skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Kartfremstilling. Reguleringsplaner er juridisk bindende og det er viktig at kart utarbeides i tråd med regelverket. Vi viser til departementets veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Vi anbefaler nettsidene og Vi vil komme tilbake til saken når planen foreligger til offentlig ettersyn, og vurdere om de nasjonale og regionale hensynene er fulgt opp. Med hilsen Carl Henrik Jensen e.f. seniorrådgiver Bjørn Murvold seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent

6 Kopi til: Mattilsynet Region Stor-Oslo Postboks Brumunddal Norges vassdrags- og energidirektorat Pb HAMAR Region øst Sarpsborg kommune Postboks Sarpsborg Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Nordre Ål 2605 Lillehammer

7 Deres dato Vår dato Deres referanse Vår referanse PLUS ARKITEKTUR AS STORGATA FREDRIKSTAD Vår saksbehandler Natasa Sandvold Mail: natasa.sandvold@hafslund.no Kopi til UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR UTVIDELSE AV BATERØD VANNVERK Hafslund Nett AS («HN») viser til varsel om oppstart av planarbeid for utvidelse av Baterød Vannverk i Sarpsborg kommune. Høringsfristen er 20. desember 2018 og uttalelsen er dermed innen fristen. HN har etter energiloven områdekonsesjon i Sarpsborg kommune. Dette innebærer at nettselskapet etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). 1 Elektriske anlegg i planområdet - Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) HN har elektriske anlegg i planområdet. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Det er også viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til nettselskapet sine anlegg. Anlegg med spenning til og med 22 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. 1.1 Eksisterende høyspenningsluftledning Det må tas hensyn til høyspenningsluftledninger som ligger innenfor planområdet. HN opplyser likevel om at vedlagte kart er noe utydelig mtp. hvor plangrensen går. Det opplyses derfor om at det går en høyspenningsluftledning fra en nettstasjon på vestsiden av planområdet. Luftledningen går sørvestover fra denne. Dersom det vurderes at denne luftledningen ikke vil komme i konflikt med planen, kan det ses bort fra denne. Ledningene har et byggeforbudsbelte på 6 meter fra ytterste strømførende ledning, jfr. forskrift om elektriske forsyningsanlegg anlegg med veiledning (FEF) 6.4. Ingen bebyggelse kan tillates innenfor definert byggeforbudssone. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som en hensynssone (faresone) med kode 370 høyspenningsanlegg jfr. vedlegg II til kartog planforskriften. Det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 1.2 Eksisterende høyspenningskabler HN har høyspenningskabler innenfor planområdet som vi ber om at det blir tatt hensyn til. Normalt kan det iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 1 meter målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det er imidlertid viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres, og det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler. For å få lokalisert kabelens omtrentlige plassering i terrenget, må det bestille kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: Behov for ny nettstasjon samt forhold til eksisterende nettstasjoner HN har to nettstasjoner innenfor planområdet. Den ene nettstasjonen er plassert som rom i bygg, mens den andre er en frittliggende kiosk. Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett firmapost@hafslundnett.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO MVA

8 For å sikre strøm til ny bebyggelse, kan det bli behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planavgrensningen. Dette er avhengige av effektbehovet til planområdet, og nettselskapet ber om at forslagsstiller oppgir hvilket effektbehov planområdet har. Arealet som avsettes i planen til frittliggende nettstasjon må være av en slik størrelse at det er plass og adkomst til nettstasjonen med kranbil (med støttebein). Dette innebærer at det kan bli behov for et areal på inntil 35 kvm (ca. 5,5 m x 6,5 m). Nettstasjonen skal stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Av hensyn til blant annet trafikksikkerheten ønskes frittliggende nettstasjoner plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Fortau, gang- og sykkelvei regnes også som veikant. For å sikre en optimal strømforsyning, ønskes nettstasjonen plassert sentralt i planområdet. Av hensyn til blant annet akustisk støy, anbefaler nettselskapet at ny nettstasjon plasseres minimum 10 meter fra ny bebyggelse. HN ser at det ofte ikke blir tatt hensyn til avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i reguleringsbestemmelsene. Dersom reguleringsplanen ikke har satt av areal til nettstasjon, ber nettselskapet om at følgende presiseres i planbestemmelsene: Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Størrelsen på rommet må være minimum 16 kvm, og ingen vegg må være kortere enn 4 meter. Rommet må være i første etasje, og det stilles særskilte krav til direkte adkomst, utforming av rommet og ventilasjon m.v. 1.4 Kostnader med tiltak i strømnettet og omlegging/flytting Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle kostnader til erverv av nye stedsevarige (evigvarende) bruksrettigheter. Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av arealer til nye traseer og/eller nettstasjon(er). Nye traseer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det nettselskapet har til de eksisterende traseene/nettstasjonen. 2 Andre forhold 2.1 Kart Det er ikke vedlagt kart til uttalelsen. For kart over nettselskapet sine anlegg, kan det tas kontakt med Geomatikk, se Inntegning på plankart Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Selskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt Arealer som i fremtiden skal brukes til frittliggende nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510, jfr. vedlegg I til kart- og planforskriften.

9 2.3 Annet HN ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for å avklare hvordan ny bebyggelse skal forsynes med elektrisk strøm samt planlegge nye elektriske anlegg. Dersom det skulle være noen spørsmål til uttalelsen ber vi om at disse rettes skriftlig. Alle tekniske spørsmål må rettes til firmapost@hafslundnett.no da disse skal behandles av en annen avdeling i Hafslund Nett. Med hilsen Hafslund Nett AS Natasa Sandvold rådgiver Avdeling rettigheter

10 Plus Arkitektur AS Storgata FREDRIKSTAD Deres ref: Vår ref: 2018/ Dato: Org.nr: Att. Alexander Mysen VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - UTVIDELSE AV BATERØD VANNVERK Vi viser til deres varsel om oppstart av planarbeid oversendt 21.november Hensikten med planarbeidet er å øke kapasiteten ved Baterød vannverk med en ny produksjonslinje ves for eksisterende vannverk. Mattilsynets rolle og grunnlag for uttalelse Mattilsynet er statlig sektormyndighet på flere områder som berøres av kommunenes arealplaner, deriblant drikkevann. Vi gir vår uttalelse på bakgrunn av den rollen. Vi har ingen merknader til planprogrammet for forhold som berører andre arealmessige forhold enn drikkevann. Vi har derfor avgrenset uttalelsen til forhold som angår dette området. Mattilsynets merknader Mattilsynet er svært positiv til at det planlegges økt produksjonskapasitet ved Baterød vannverk. Nedre Glomma regionen er tett befolket område med stor vekst. Det er derfor viktig at kommunen ligger i forkant av utviklingen og planlegger viktige innvestering i vesentlig infrastruktur som vannverk tidlig. Batarød vannverk er også ett vesentlig ledd i reservevannforsyningen i Ytre Østfold som bl.a omfatter byene Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Vi viser i denne forbindelse til drikkevannsforskriften 9 med krav til å levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. Vi finner det riktig å presisere noen nye krav i ny drikkevannsforskrift som trådde i kraft fra , knyttet til kommunens rolle som plan- og arealmyndighet. Disse er samlet i forskriftenes 26. I paragrafens første ledd presiseres at kommunen har plikt til å vurdere restriksjoner for å beskytte drikkevannskilder, også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder alle drikkevannskilder som omfattes av drikkevannsforskriften, dvs. alle kilder som forsyner mer enn én husstand/hytte. Presisering av denne plikten er ny i forhold til tidligere drikkevannsforskrift, og har vesentlig betydning for kommunens planarbeid. Mattilsynet vil spesielt peke på viktigheten av at planområdet og plasseringen av nye bygg, vurderes ut fra en farevurdering i forhold til flom, overvann, rasfare eller annen fare. Det er videre viktig at utvidelsen tar hensyn til forventet befolkningsvekst i årene fremover og at det vurderes og avsettes plass til fremtidige utvidelser av vannverket Mattilsynet Seksjon slakteritilsyn og mat Østfold og Follo Saksbehandler: Klaus Fottland Tlf: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

11 Vi vil komme tilbake til saken når planen fremlegges for offentlig ettersyn. Med hilsen Klaus Fottland Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Side 2 av 2

12 PLUS ARKITEKTUR AS Storgata FREDRIKSTAD Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Alexander Mysen Saksbehandler: Kristin Selvik 1 NVEs generelle innspill - Varsel om planoppstart av planarbeid - utvidelse av Baterød vannverk i Sarpsborg, Østfold Vi viser til varsel om oppstart datert og beklager en dags forsinket svar. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser innen disse saksområdene skal tas hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Forslagstiller har ansvar for at disse interessene blir vurdert i planarbeidet. Flom, erosjon og skred God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Vassdrag- og grunnvannstiltak Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. Hvis det er behov for at NVE gjør en konsesjonspliktvurdering av vassdragstiltak i planen, så ber vi om at dette kommer klart frem av oversendelsesbrev. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. Energianlegg Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må derfor ta hensyn til anlegg som er planlagt eller har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Hvis planen kommer i berøring med energiinteresser, bør berørte energiselskap involveres tidlig. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

13 Side 2 Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veileder og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til ro@nve.no. NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen. Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en eventuelt ønsker konkret bistand til i den enkelte saken. Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder. Med hilsen Paul Christen Røhr fung. regionsjef Kristin Selvik rådgiver Vedlegg: Sjekkliste Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Sarpsborg kommune

14 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innen NVEs forvaltningsområder (pr ) NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Hva som er nasjonale og vesentlige regionale interesser innen disse saksområdene, og som kan gi grunnlag for innsigelse, framkommer i NVEs veileder 2/2017. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jamfør plan- og bygningslovens 4-3 og Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK17. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka Karttjenesten NVE Atlas kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- bekker, bør merkes tydelig i plankartet og metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Vassdragsmiljø i arealplanlegging Plan- og bygningslovens 12-5 Plan- og bygningslovens 1-8 Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK17 Retningslinje 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Rettleiar 3/2015: Flaumfare langs bekker Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene

15 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdragseller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelse bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs veileder Havnivåstigning og stormflo Karttjenesten NVE Atlas NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TEK17 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 2014) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Etablering av nye energianlegg - Forholdet til plan- og bygningsloven Etablering av nye energianlegg - Forholdet til plan- og bygningsloven Bebyggelse nær høyspenningsanlegg Hensynssoner for kraftledninger Plan- og bygningslovens 12-5 Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene.

16 For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

17 PLUS Arkitektur AS - Fredrikstad Storgata FREDRIKSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Rikard Olai Haugen / / Uttalelse til varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Baterød vannverk i Sarpsborg kommune Vi viser til brev datert angående ovennevnte. Planområdet ligger ved Baterød og omfatter eiendommene gnr./bnr. 1/3838, 1/3723, 1/3708 og 2001/4 i Sarpsborg kommune. Reguleringen er i tråd med overordnet plan, og det er vurdert at det ikke er krav om konsekvensutredning. Formålet med planarbeidet er å øke kapasiteten ved Baterød vannverk med en ny produksjonslinje vest for eksisterende bygg. Statens vegvesens ansvar Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og for fylkeskommunen på fylkesveger. Det innebærer at vi har ansvar for å ta vare på, planlegge, utvikle, drifte og vedlikeholde vegene på en optimal måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Vi er også et fagorgan med sektoransvar på vegne av Samferdselsdepartementet. Gjennom sektoransvaret skal vi bidra til oppfølging av statlig politikk både på statens veger og på veger der andre enn staten har myndighet. Vi har sektoransvar for blant annet trafikksikkerhet, kollektivtransport, gåing, sykling, universell utforming, støy og luftforurensing, helhetsløsninger i byområder og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Vi har følgende innspill til planarbeidet: Trafikk Det bør fremgå i planbeskrivelsen hvordan planarbeidet vil påvirke mengden trafikk mellom planområdet og fylkesveg 553. Kryss og avkjørsler Utvidelse av eksisterende eller etablering av ny avkjørsel eller kryss bør utformes (geometri og sikt) iht. Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming, kapittel D.1 (ny Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

18 2 versjon av N100 er gjeldende fra 5. september 2018). Siktkrav i kryss og avkjørsler defineres som sikttrekanter, se for eksempel kapittel D i håndbok N100. Disse tegnes inn (og målsettes) i kryss og avkjørsler. Den delen av sikttrekanten som eventuelt kommer utenfor regulert vegareal, reguleres som hensynssone. Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. Enkeltelement som trær, stolper eller liknende med en diameter mindre enn 0,15 m kan stå innenfor sikttrekanten. Disse kravene tas inn i en reguleringsbestemmelse. Trafikksikkerhet Det er viktig at valgte løsninger ivaretar trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Samtidig bør det utvikles gode interne trafikksystem for å hindre farlige situasjoner. Dette gjelder også for anleggsperioden. Myke trafikanter må gis et sikkert tilbud i anleggsfasen, og det må sikres tilfredsstillende siktforhold i krysningspunkter mellom anleggstrafikk og gående og syklende. Dette kan med fordel sikres i reguleringsbestemmelsene. Støy og luft Vi forutsetter at Klima- og miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy (T- 1442/2016, tabell 3) og luftkvalitet (T-1520) i arealplanlegging legges til grunn for planarbeidet og at dette sikres gjennom planbestemmelsene. Vi ser frem til å få planforslaget på høring. Seksjon for plan og trafikk Med hilsen Ingunn Skei overingeniør Rikard Olai Haugen avdelingsingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Sarpsborg kommune, Postboks 237, 1702 SARPSBORG Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 SARPSBORG

19 PLUS ARKITEKTUR AS Vår ref.: / /12915 Storgata 5 Deres ref.: 1607 FREDRIKSTAD Dato: Innspill - varsel - detaljregulering - utvidelse av Baterød vannverk - gbnr. 1/3723 m.fl. - Sarpsborg kommune Østfold fylkeskommune viser til mail mottatt angående varsel om oppstart av planarbeid for utvidelse av Baterød Vannverk. Frist for innspill er satt til Hensikten med planen er å øke kapasiteten ved Baterød vannverk ved å legge en ny produksjonslinje vest for eksisterende bygg. Kartutsnittet viser også barnehagen og deler av Glomma. Planen er utarbeidet av PLUS Arkitektur AS på vegne av Sarpsborg kommune ved enhet eiendom. Planstatus Planen må forholde seg til gjeldende fylkesplan som finnes på vår hjemmeside Siden planområdet ligger i område avsatt som LNFR for spredt bolig-, fritids-, eller næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel, er det viktig at det foretas en grundig vurdering av konsekvensene av forslaget. Planområdet er omkring 30 daa og omfattes av reguleringsplan for Baterød fra Avvik fra overordnet plan må synliggjøres og avbøtende tiltak må framgå ved offentlig ettersyn. Konsekvensutredning Det er vurdert at det ikke er krav om konsekvensutredning. Vurdering av krav om konsekvensutredning er ikke vedlagt planen, men det henvises til kommunens hjemmeside. Referat fra oppstartsmøte og planinitiativ ligger også på hjemmesiden. Vi ber om at alle vedlegg følger oversendelse av reguleringsplanen ved både varsel om oppstart og ved offentlig ettersyn. Dette for å være sikre at vi har alle tilgjengelige dokumenter, en tidfestet versjon av dokumentene, samt at de er tilgjengelige i etterkant. Vi har ikke innvendinger til vurderingen av krav til konsekvensutredning, men dersom det kommer innspill underveis i prosessen som tilsier at planen skal konsekvensutredes, ber vi om at dette ettersendes. Hensynet til automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Plan- og miljøseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

20 2 Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Slik planområdet er avgrenset i varselet ser det ut som plangrensen går langs vannkanten. Dersom planområdet faktisk skal gå ut i vannet må Norsk maritim museum uttale seg. Vi ber dere kontakte dem og oss dersom planområdet skal gå ut i vannet. Landskap, estetikk og grønnstruktur Planområdet ligger delvis på en odde ut i Glomma, som del av et regionalt viktig kulturlandskap. Rammene i detaljreguleringen bør derfor utarbeides for å redusere/minimere synligheten av nye tiltak. Fjerning av vegetasjon vil også påvirke synligheten, og vi anbefaler at det lages en vegetasjonsplan for å sikre bevaring av deler av vegetasjonen som en skjerm. Ny bebyggelse må tilpasses landskapet, ikke omvendt. Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon må vurderes. Ved å stille krav om rekkefølgebestemmelse vil man kunne sikre etablering av utearealer og grønnstruktur før området tas i bruk. Avhengig av detaljeringsgrad bør en utomhusplanen vise terrenginngrep, beplantning, lekeplasser, møblering av fellesarealer, oppstillingsplass for biler, motorsykler og sykler, interne stier og gang-/ sykkelvei, samt avkjørsler til offentlig vei. Det vises bl.a. til Estetikkveileder for Østfold som er utarbeidet i forbindelse med fylkesplanen. Denne finnes bl.a. på fylkeskommunens nettside: Barn- og unge Innenfor planområdet ligger det en barnehage. Det kan forventetes at området er mye brukt av barn- og unge. Det må redegjøres for hvordan området brukes i dag, og hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre barn og unge både i anleggsperioden og når anlegger er i drift. Vi viser til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Vi minner om at kommunen etter plan- og bygningslovens 3-3 skal ha en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. De/den kommunen gir dette ansvaret skal gis anledning til å medvirke i planprosessen, og deres bidrag må dokumenteres i plandokumentene. Barnas talsperson skal være barnas representant i det faste utvalget for plansaker. Ved omdisponering av arealer som er avsatt til fellesareal eller friområder, eller arealer som barn bruker som lekearealer eller som er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning, jfr. RPR. I den forbindelse må det avklares og dokumenteres hvorvidt det aktuelle området benyttes til lek i dag.

21 metersbeltet Planområdet ligger inntil Glomma, og omfattes av plan og bygningslovens 1.8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag som sier at i 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vannforskriften Ifølge vannforskriften ( skal ny aktivitet eller nye inngrep vurderes i forhold til muligheten for å oppnå miljømålene om god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene, jfr. 4 og 6 om miljømål og 12 om ny aktivitet eller nye inngrep. Dette må inkluderes i konsekvensvurderingene. Grunnforhold De stedlige grunnforholdene må undersøkes og hensyntas i planleggingen. Bebyggelse på rasfarlige områder må unngås med mindre det kan skaffes tilfredsstillende sikring. Siden planområdet ligger nær forurenset grunn ved Ravneberget, må det vurderes om det skal foretas arbeider som vil berøre disse områdene. Det bør eventuelt framgå av planen. Flomfare Planområdet ligger delvis i flomsone i temakart til kommuneplanens arealdel. Risiko for flom må vurderes, og planen må utformes slik at skade så langt det er mulig unngås. Øvrige forhold: Risiko- og sårbarhet Vi viser til plan- og bygningslovens 4-3 som forutsetter at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Støy Støy bør være et tema tidlig i planleggingsfasen slik at nødvendige tiltak kan iverksettes for å redusere støy blant annet i anleggstiden. Vi viser til Miljødirektoratets veileder T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. De til enhver tid gjeldende vedtekter, forskrifter eller retningslinjer vedrørende støy og forurensning skal følges, og dette må sikres gjennom bestemmelser til planen. Trafikkforhold Trafikksikkerhet må vektlegges, og planen må legge opp til god og sikker adkomst, spesielt i forhold til barnehagen og friluftsområdene. Friluftsinteresser og naturmangfold Friluftsinteressene og naturmangfoldet i området må kartlegges og ivaretas i planen. Ladestruktur for EL-bil og sykkelparkering Arbeidet med reduksjon av CO 2 fra transportsektoren er todelt; økt andel kollektiv og sykkel, samt økt overgang til fornybare drivstoff. For å oppnå økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel er det viktig å legge til rette for sykkelparkering i nærhet av bolig og kollektivknutepunkt. Parkeringskrav Areal som er avsatt til parkering på en eiendom skal medregnes i grad av utnytting, jfr. TEK Krav til parkeringsdekning i området bør ses i sammenheng med kollektivbetjeningen og tilgjengeligheten til fots og med sykkel.

22 4 Klima og energibruk Det bør tas sikte på en standard for energibruk utover minimumskrav for bygg. Det kan være krav eller insentiver til fornybare oppvarmingskilder, offentlige merkeordninger eller standarder utover TEK 17. Planfremstilling Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med Miljøverndepartementets veiledningsmateriell. Vi viser i den forbindelse bl. a. til Miljøverndepartementets veileder til kartog planforskriften Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealplan og digitalt planregister og «Plankartsiden» som finnes under departementets nettside «Veiledning om plan- og bygningsloven med forskrifter». Vi har ingen videre innspill på det nåværende tidspunkt. Vi forutsetter videre at vi får planforslaget til uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Linda Iren Karlsen Duffy fung. Fylkesplansjef Inger B. Kolseth Rådgiver Kopi til: FYLKESMANNEN I ØSTFOLD POSTBOKS MOSS SARPSBORG KOMMUNE Postboks SARPSBORG STATENS VEGVESEN Postboks 8142 Dep 0033 OSLO