ANSVARUG; Jon Ulrik Haaheim sm; jm." W,, x..

Transkript

1 NOTAT m; Norges vassdrags og energidirektorat FRA. Statkraft Energi AS 5.6m ] ll ANSVARUG; Jon Ulrik Haaheim sm; jm." W,, x Numedalslågen er regulert iht. til reguleringstillatelse til fortsatt regulering av Numedalslågen, meddelt ved kgl. res. av 18. mai Reguleringstillatelsen fastsetter manøvreringsreglementet for Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen, samt minstevannføring fra Halnefjorden, Rødbergdammen og ved Skollenborg. Numedals Laugens Brugseierforening (NLB) er konsesjonær. Eksisterende anlegg >" f>":-; :,; 3: ' '", / n.. mull: «. K. \\_4.. 7, A,,.~_\_ '» å. \\~,J *x,. mt,, 4, \ 7. \\\ _ L*\...X K Fa; \ ' ' 1 N'! "' X. ' " :.Lsu.J-.lxji«H, '. *.Xj f.» ]. ' ' - i:!j'l-ljjålr»_ 1-. ' ' 11.a-, «J --. ~gwpmmuh X C ] ; -'» ' "v JA" r >l \ " \_. :! $.. "L.., ri,.b', \, [1.3111n Y ' :._ :]..;H, TW'WW'WÅm ( x ibngui-uuui ««', ' l «, N» X,, > I.l' ' ig,..- n,n;; J.".iizuauulwvu " 1 «, \ '. 7],.... ' «- «'<' nm. " «.l,. " [', ".» ' 'l"llc in]. ' * ',,.. / 'N " 'As-..r,. «, I,.,. "'" ' å A.., l ' x j.....i «.i» H ". ' my. u. U):.n NR» g,.g-.,. I - L..,. 1 " =, (, 1,, I, 1....««. wmwm, 14, u w; uy-r/.,,.,«. ' ;,,. i '.',f;(»i««.i:lul.,.,äl - Eurgeäi. «!. '.. <..,,«>. ' v r f x.,..., A ' l,".v.l r l ' ',",, L.. ;,., Å l.. -_ \l * ' mig.,. Bakgrunn Nore-verkene består av kraftverkenenore l, Nore ll, Rødberg og Pålsbu i Nore og Uvdal kommune. Nore I ble satt i drift i 1928 med fire aggregater. l tiden frem til 1955 ble kraftverket utvidet med ytterligere fire aggregater, og har i dag en samlet effekt på 206 MW. Kraftverket utnytter fallet i Numedalslågen mellom Tunhovdfjorden og Rødbergdammen. Statkraft har bedt NVE om avklaring av konsesjonsmessige forhold rundt planer om et nytt Nore l kraftverk i Nore og Uvdal kommune. Det er redegjort for planene i brev og justeringer av planene i brev Nedenfor følger en samlet, oppdatert beskrivelse av planene. NYTT NORE lkraftverk. OPPSUMMERING AV PLANENE, REF. BREV OG {u 1/8

2 Nytt Nore l kraftverk. Justert plan Statkraft har i perioden utredet flere muligheter for rehabilitering alternativt ny stasjon og videre drift av kraftverket. Statkraft vurderer det som mest aktuelt å bygge en ny kraftstasjon i fjell bak eksisterende kraftstasjonsbygning. Nytt Nore l kraftverk vil kobles på vannveien for dagens Nore l, og inntaket i Tunhovdfjorden forblir uendret. Adkomsten vil være fra stasjonsområdet for eksisterende kraftverksbygning, mens utløpstunnelen vil munne ut i Rødbergdammen øst for eksisterende utløp fra dagens stasjonsbygning. Dagens kraftverk har en slukeevne på 72 m3/s. Våre vurderinger viser at et nytt kraftverk i fjell med en slukeevne på inntil 78 m3/ Vil være en optimal utnyttelse av vannressursene fra Tunhovdfjorden med tilhørende nedslagsfelt. Det er beregnet at denne slukeevnen vil gi inntil 80 GWh økt produksjon. Av dette vil inntil 15 GWh komme fra innvunnet flom og forbitappingstap fra Tunhovdmagaslnet. Bedre virkningsgrad og høyere fall bidrar med omtrent 65 GWh. Nøkkeltall for planen er:? 1;; ;e':_ oi. r.- InntaksmagasinWLMEM» ' '7 Tunhovdfjorden,,Uendret " Utløpssted _ Rødbergdammen Uendret Slukeevne, maks 72 m3/s Inntil 78 m3/s Effekt 206 MW MW Antall aggregater 8 Inntil 3 Produksjon 1183 GWh Ca 1263 GWh Reguleringskonsesjon Kgl. res av Uendret ' \ Alt. Ad ' st tunne XK \ {I (I,.. > \ I,! I ' KFK. X \7 Nil": [ : M.- "'. ' \ \_ K I "=... \ x,. **. I. i I.., xx \ H....x/ \ xx & Adkomst **?el &, 14 \. NORE I Utløpstunnel. l Prinsippskisse fort; nytt Nore l kraftverk i fjell bak eksisterende kraftstasjon. 2/8

3 Eventuelle endringer i forhold til prinsippskissen ovenfor kan bestå i kraftstasjonenes plassering i fjellet, f.eks. grunt (nær dagen) eller dypt stasjonsanlegg. Endelig plassering av adkomsttunnel og utløpstunnel må tilpasses grunnforhold, annen infrastruktur, tilgang på arealer mm. Utløpstunnelen vil i alle tilfeller ha utløp i Rødbergdammen, mest sannsynlig på østsiden av dagens anlegg. Aggregatkonfigurasjon og størrelser vil ikke være klar før senere i planleggingsarbeidet. Det antas likevel at effekten vil være fordelt mellom to større Francis aggregater og et mindre aggregat med slukeevne på omtrent 6 m3/s. Det minste i den hensikt å sikre kravet til minstevannføring fra Rødbergdammen. Slik våre planer er nå er det ikke behov for andre kraftlinjer enn kabel fra kraftstasjonen Statnetts uteanlegg rett ved eksisterende Nore l kraftstasjon. til Fordeler ved å øke slukeevnen Rammene for manøvrering av Numedalsvassdraget er gitt i manøvreringsreglementet fra Det er klart definerte tappe- og fyllingsrestriksjoner i Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden både med mål om magasinfylling og som flomreduserende tiltak. Videre er det krav om minstevannsføring ved Kongsberg (Skollenborg). Det relativt store nedslagsfeltet og tappe og fyllingsrestriksjonene i Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden medfører i dag flomtap ved Tunhovddammen i perioder med mye tilsig. I tillegg har det enkelte år vært nødvendig å vurdere vannslipp direkte fra Tunhovddammen for å tilfredsstille minstevannsføringskravene ved Skollenborg. Økt slukeevne i Nore l kraftverk vil bidra til å innvinne noe av dette tapet. Figur 1 viser flom og forbitappingstap fra Tunhovdmagasinet i dag, og hvordan deler av dette tapet kan vinnes inn ved å øke slukeevnen i kraftverket fra 72 m3/s til 78 m3/s. Den største reduksjonen iflom- og forbitappingstap vil være i sommerukene WWWWWW WWW, W W fi i i 20? i ir i & å l % 15 " A " 5; 1 " ' Dagens anlegg 1 10 *.ALw lau AA % WT?,ym, vvv-wwm QÅNI Nytt Nore 1 ca 78 m3/s r;,,,,: 5 WWW W 0 ' 1 rl'i l'lzf"("l'l7'lil'l17l7f'l Ffrr1*lTl'*l*Ff*l"l*l'] FFFXTFIEiWW'i$???17'rr FRI uke Figur1, Flom- og forbitapping fla 'l'unhovdmagasinet. ml/s. Middolverdier. Figur 2 under viser at en slukeevne på 78 m3/s medfører økt produksjon i sommerukene på grunn av innvunnet flomtap i år hvor tilsiget er stort. lnnvunnet flomtap er beregnet til omtrent 17,3 mill.m3 som vil tilsvare omtrent15 GWh i et nytt Nore lkraftverk. På grunn av 3/8

4 bedre virkningsgrad vil produksjonen øke gjennom hele året. Figuren viser en ikke ubetydelig økning av vinterproduksjon. 250,,, 777 " Å,, 200»",, If XX,, f * \_\ 150,.,,tvmf,,,,,, j,,,,,,,, "%;" 177" :», % V x i E " /i Dagens anlegg 100,,, p a ', -Nytt Nore 1 ca 78 m3/s "k ; 50,,,,,,,,, Vii:,,,,,,,,,,.,,,,,,,,,.,,,,,,,,,,. O :FI'I'fFFF'irf1171"! l"'lt Iz'ii i lzl ( lal Fl l TTTI i i' FFI T I'IJIW IWI'T I TII'I'VF I I uke Figur 2. Produksjon i Nore l. Dagens anlegg(72m3/s)sammenlignet lne<i78l113lsiillvil. Niidcielverdier. Antatte virkninger på vassdraget Statkraft har analysert hvordan vassdraget kan bli påvirket ved at slukeevnen økes fra dagens 72 m3/s til 78 m3/s i et nytt Nore l kraftverk. Verktøyet som er benyttet er Vansimtap med ukesverdier. Disponeringen av magasinene endres kun marginalt. Dette medfører knapt målbare endringer i vannføringen. Ukesoppiøsning i Vansimtap har imidlertid visse usikkerheter. Ma asindis onerin er Den marginale endringen av kjøremønsteret i kraftverket og magasindisponeringen vil skje innenfor dagens manøvreringsreglement. Figurene 3 og 4 under viser antatt endret disponering av henholdsvis Pålsbumagasinet og Tunhovdmagasinet med et nytt kraftverk med slukeevne på 78 m3/s. For ordens skyld er restriksjonene i henhold til manøvreringsreglementet for disponering av magasinene også lagt inn i figurene. Figurene viser at den største endringen består av marginalt lavere vannstand i Tunhovdmagasinet om våren, noe som gir en noe høyere vannstand i Pålsbumagasinet. 4/8

5 100 ~ - -~~r~m,,,,,,,,, % 90 ' W 7' 7 7,,,777 iiififiif? " "7777 i ' 7V7" "7 30, V,,, _ "N, ",,.7, ;; H, fffxå-t \ Dagens anlegg, znytt Nore 1 ca 78 m3/s (.,-fm Restriktion 'fl"l'%-*ff"1äf=t i"r1 71-*l"l* 1 'l"l- l T l I l fl l l l l l l l l l l l l? P'iTTTTFWTn l uke 100 -,, m =,, max., «ask mafia 50» i Dagens anlegg 40,r \ Www-- zmytt Nore 1ca 78 m3/s 30, ;'.=f_ ' mmrestriktion 20 ~ ' 10,m O " l'ttt"i'] I I"W]"I TTI E I I I'T IWW FT VW TT FI'l/l' ['FFIW I""FI'I'FIAI'Fl F'Fl ' uke Figur 4. Magasindisponering 'l'unhovdmagasinet. Dagens anlegg (72 m3/s) sammenlignet med 78 mzls. Midclelverdier. Vannførin sendrin er Dagens Nore l kraftverk har utløp i Rødbergdammen som har svært liten magasinkapasitet. Både Nore ll kraftverk og Rødberg kraftverk har inntaki Rødbergdammen. ltillegg er det krav om minstevannsslipp fra Rødbergdammen og gjennom Rødberg kraftverk. Nore II kraftverk har utløp til Norefjorden, Rødberg kraftverk har utløp i Numedalslågen ca 3 km oppstrøms Norefjorden. Like nedstrøms Norefjorden ligger Kravikfjorden. Fjordene er store og bidrar til å jevne ut uregelmessigheter i vannføringen. Det er gjort analyser av vannføringsendringen ved to punkter nedstrøms Rødberg, ved Djupdal og Gammelbrofoss. 5/8

6 Figurene 5-8 viser endringer i hhv middelverdier og 75 percentilen ved målepunktene. Total vannföring Djupdal Middel? 140,00»»»»».»»»»»»»»»»»»»»»»» 1 120,003 i! 100,00 (,»»»»»»»»»» ; 00,00 '» I v- i ,00 Ti»»»»»»»-»»»»,,,,.»» -»»»»»»»»»»»»»»»»»»»» WW»»»»»»» 10,001 A 0wå -. r -.» v"v -»-.-, -..-».»-.».-»-..» ! u Aa "5, ' un. lun DWh-mns - Daams anlegg Nm Ncu 1(a 78 m3/s Figur 5. Endrlnger I vannførmger ved Djupedal. Slukeevne 78 m ls. Middelverdier. Ukesoppiøsnmg. Totalvannföring Djupdal 75-percanfll *,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 1l E i i i i i i i ; J I 55 7 a W smzunnmuzsasumzsaucn / AZAÅAAASAKATIABABIIYSDHSZ Uh Diflerens Dagens anlegg Nm Nore 1 u 78m3/1 Figur 6. Endringer i vannføringer ved Djupedal. Slukeevne 78 m Is. 75-percentilen. Ukesoppløsning. Vannføringen i Djupedal påvirkes lite av økt Slukeevne. lmiddel blir det marginalt høyere vannføring i sommerukene og vinterukene Vannføringen blir noe lavere i høstukene Det samme gjelder for 75-percentilen. 160,00 mun» 110,00 ; Total vannförlng Gammelbrofoss Middel < 80,00.» -»»»»-»»- - - ~~~ 2000 ;»»»»»»»» 77»»»»» i - -»«>7,, ;,.,, r -,.»a w rw».zo'm...1.)., l..7..b..,,'1 JD LL im, MlalLlllLLlliZEJJ, muilbljliljsjgjijbjqji'laljlli AL , ,$L5L Uh omrem Dag ns anlegg NyuNoceuz 78 måls ; Eädri'häéf'i'xiärihféi'ihgéf'iié'd Gammelbrofoss. Slukeevne 78 mgls. M'iåä'é'l'i'iéråi'éf. 'Uké'söbb'i'äér'iirié. " Total vannförlng Gammelbrofoss 7$<nrcentil zoo»»»»»»»»»»»-»4»»»»»»»»»»»»»»»»»»»-» i 150, l I 100 i,, i '" i ; 50, i 0 r, r...,,» --.»», : w rä %.H.,, s so l ink},,,,,,,,,,,. n! Diflevens Dagens anlegg Nytl Note 1 a 78 m3]; Figur 8. Endrihger' I vannføringer vedngammelbrofoss. Slukeevné 78 mjls. 75- percentilen. Ukesoppløsnlng : 6/8

7 Virkningen på vannføringen ved Gammelbrofoss er på linje med den i Djupdal. Vannføringen er i middel marginalt høyere i vinterukene 4-8 og marginalt lavere i høstukene Alle endringene er imidlertid innenfor usikkerhetsgrensen. Det samme gjelder for 75 percentilen. Ytre konsekvenser og arealbruk Et nytt Nore l kraftverk som beskrevet over vil bli driftet innenfor rammene til gjeldende reguleringskonsesjon, og ut over en marginal endring av slukeevne blir det ingen endringer i hvordan vassdraget blir berørt. Avhengig av detaljutformingen av et nytt kraftverk vil det være behov for å håndtere mellom m3 fjellmasser. Statkraft har i dialog med Nore og Uvdal kommune, i tillegg til private berørte grunneiere, diskutert alternative områder som egner seg for massedeponering og/eller massehåndtering. Områdene som det ser ut til å være aktuelt å ta i bruk er: e lvlørkvollen (ca 4 km fra Nore 1) planstatus: regulert til massetak. Nedstrøms Rødberg dam planstatus: regulert til industri/elproduksjon. Dette området er tenkt som et mulig mellomlager av masser. Straumen (ca 15 km sør for Nore 1) planstatus: regulert til massetak Arealer det kan bli aktuelt å ta i bruk for massedeponi eller annen massehåndtering vil bli undersøkt mht på miljø (naturmangfoldloven) og kulturminner. Miljørapporten vil bli vedlagt en eventuell konsesjonssøknad. Virkningene på andre forhold av endringene i vannføringen antas å være vanskelige å påvise. Våre analyser viser at en slukeevne på inntil 78 m3/s vil medføre marginale endringer i hvordan magasiner disponeres og i vannføringen nedstrøms Rødberg. Det antas at konsekvensen på fiskeartene i vassdraget ikke vil være målbar. Det antas heller ikke at endringene vil medføre økt fare for erosjon eller grunnvannsendringer. Videre antas det heller ikke at endringen vil påvirke pattedyr og fugl i vassdraget, eller forringe opplevelsesverdier for allmennheten. Annet Det er også innledet dialog med Statens Vegvesen om bruk av fjellmassene til samfunnsnyttige formål. Statkraft er innforstått med at det er stor allmenn interesse for eksisterende kraftverksbygning. Bygget fra 1928 har kulturhistorisk verdi, og Statkraft har også i det siste diskutert byggets fremtid med kulturminnemyndighetene. Dette har imidlertid ingen betydning for spørsmålet om hvilket lovverk som et nytt Nore kraftverk skal behandles etter. Nore og Uvdal kommune er informert om Statkrafts planer om nytt Nore l kraftverk, og har i møter med Statkraft gitt uttrykk for at NVE bør stå for planbehandlingen og tilsyn med anleggsarbeidet. Statkraft vil utarbeide arealplan som vedlegges en eventuell konsesjonssøknad. Statkraft planlegger i nær framtid å utarbeide en konsesjonssøknad etter energiloven. Vi ber med dette NVE avklare om våre planer for nytt Nore lkraftverk, med slukeevne på inntil 78 m3/s, kan gjennomføres med konsesjon etter Energiloven. Vi ber samtidig NVE 7/8

8 avklare forholdet til eventuelle krav etter konsekvensutredningsforskriften 3, jfr. forskriftens vedlegg II nr. 12. Fra konsesjonsvedtak kan det gå om lag 1 2 år før anleggsarbeidet starter. Det er antatt en anleggstid på 2,5 3 år, og et nytt Nore lkraftverk kan være i drift innen /8