Del denne artikkelen: Mer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del denne artikkelen: Mer"

Transkript

1 Utskriftsvennlig Climategate-krøniken Klimaforskernes hackede e-poster avslører både en skyttergravskrig mellom klimaforskere og skeptikere, og et mer internt maktspill. Del denne artikkelen: Mer Av Axel Bojanowski Kamp om media: Klimaforskerne har tidligere visepresident Al Gore med på laget, som blant annet fikk mye oppmerksomhet i media etter dokumentaren An Incovent Truth. Foto: Filmweb Relaterte artikler: Climategate I fjor ble klimaforskere anklaget for å ha overdrevet forskningsresultater. Ukjente hackere hadde stjålet over tusen e-poster skrevet av britiske klimaforskere og offentliggjort en del av dem på nettet. Det lot til å bli en kjempeskandale, og saken ble kalt «Climategate». Er oppvarmingen av planeten på én grad, to grader, eller mer? Er menneskeheten alene skyld i klimaendringene? Det finnes utallige vitenskapelige studier om disse spørsmålene. Kritikerne påsto at e-postene viste at rådende klimaprognoser bygget på tvilsomme beregninger. Dokumentene gir et innblikk i klimaforskningens mekanismer og frontlinjer. Der Spiegel har analysert de over 1000 e-postene, skrevet over en periode på 15 år, for å belyse en av de mest enestående vitenskapsfeidene i nyere historie. E-postene ligger åpent på nettet, og fyller fem tykke permer når de er skrevet ut. Korrespondansen avslører at de førende forskerne har vært

2 utsatt for tidvis heftige angrep fra utenforstående og blitt sittende fast i en omfattende skyttergravskrig som også media, miljøorganisasjoner og politikere har deltatt i. Før Kyoto. Frontene i klimadebatten er allerede fastlåst. På den ene side har man en håndfull toneangivende klimaforskere, på den andre en mektig lobby bestående av industriallianser fast bestemt på å bagatellisere farene ved global oppvarming. Denne siste gruppen støttes av det politiske høyre i USA, konspirasjonsteoretikere og skeptiske forskere. Begge parter hadde gått hardt til verks fra første stund. Det hele begynte i 1986, da tyske fysikere rettet en dramatisk appell til offentligheten, den første i sitt slag, der de advarte mot en «klimakatastrofe». Deres erklærte mål var imidlertid å fremme kjernekraft på bekostning av kullkraftverk, som spydde ut karbondioksid. På denne tiden fantes det utvilsomt solid vitenskapelig belegg for en farlig sterk temperaturøkning, noe som førte til at FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i Da USA ble rammet av en uvanlig kraftig tørke sommeren 1988 begynte politikerne å lytte til Nasa-forskeren James Hansen, som i årevis hadde advart mot en menneskeskapt klimaendring. Da den daværende Reagan-regjeringen ga Hansen beskjed om å legge større vekt på usikkerhetsmomenter, varslet senator og senere visepresident Al Gore media om regjeringens angivelige forsøk på å dysse ned saken. Oljeselskapene reagerte ved å danne allianser med andre bransjer som fryktet økte priser på fossilt brensel. De klarte også å få med seg enkelte klimaforskere, som Patrick Michaels ved University of Virginia. Industrilobbyens mål var å rette oppmerksomheten mot usikkerheten i forskningsresultatene. Ifølge et strateginotat fra råoljelobbyen Global Climate Science Team, «vil seieren være vunnet når folk flest erkjenner usikkerheten i klimaforskningen». Klimaforskerne havnet på defensiven og måtte stadig vekk overbevise om at det var belegg for deres advarsler. Industripropaganda. Lekkasjen av e-poster viser at ledende forskere reagerte på PRbombardementet fra «skeptikerlobbyen» ved å forsøke å gjemme unna svakhetene i forskningen. Klimaskeptiker-lobbyen brukte millionbeløp på propagandakampanjer. De ble rettet mot både vanlige folk og dem i maktposisjoner. I Kongressen ble rådene fra de skeptiske vitenskapsmennene tillagt stor betydning. Men lobbyistene hadde mindre suksess internasjonalt: I 1997 ble Kyoto-avtalen vedtatt, den første internasjonale klimaavtalen. Samtidig erkjente mange industribedrifter behovet for å verne om klimaet og meldte seg ut av Global Climate Coalition, mens enkelte forskere begynte å bli litt vel intime med miljøorganisasjonene. Allerede før FNs klimakonferanse i Kyoto i 1997 hadde miljøverngrupper og ledende klimaforskere gått sammen for å legge press på industrien og politikerne. Greenpeace sendte på vegne av britiske klimaforskere en appell til avisen The Times i London der klimatologene ikke hadde gjort annet enn å skrive under. I oktober samme år sendte andre klimaforskere angivelig på vegne av miljøorganisasjonen WWF en e-post til hundrevis av kolleger der de ba dem om støtte til en appell til politikerne før Kyoto-konferansen.

3 Det var en omstridt taktikk. Tyske forskere føyde straks sine navn til listen, men andre var betenkte. 25. november 1997 ga paleoklimatologen Tom Wigley uttrykk for sin bekymring overfor en kollega: Slike politiske appeller var nesten like «æreløse» som skeptikerlobbyens propaganda. Personlige oppfatninger burde ikke sammenblandes med vitenskapelige fakta, mente Wigley. Hans syn vant ikke gehør, og det ble en selvfølge for mange forskere å samarbeide med miljøvernlobbyen. Da WWF ba dem om uttalelser, kom klimaforskere fra for eksempel Australia og Storbritannia med særlig pessimistiske prognoser. Dessuten sa forskerne at de hadde vært helt klar over at miljøorganisasjonen ønsket at advarslene skulle «forsterkes», slik WWF hadde bedt om i en e-post i juli juli 1999 skrev en australsk klimatolog til kolleger at det ville være «svært betenkelig» hvis man i en miljøvernbrosjyre fant data som skulle tilsi at klimaendringene «ville bli minimale i store deler av verden». To år senere forfattet tyske klimaforskere fra Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung (PIK) og Max-Planck-Institut (MPI) für Meteorologie et posisjonsdokument i samarbeid med WWF. Mediekampen. Fra da av dreide kampen seg om å vinne mediene. Media blir ofte beskyldt for å ha gitt klimaskeptikerne for stor plass. Og pressen ga regelmessig spalteplass til teorier som sådde tvil om den globale oppvarmingen uten at de hadde nevneverdig vitenskapelig støtte. Iblant ble teoriene lansert av oljeindustrilobbyen, som sendte journalistene «informasjonsbrosjyrer». Det skyldtes at spesielt mediene i USA er oppsatt på det de kaller balanced reporting at begge sider i en sak får komme til orde. Og jo mer entydig katastrofealarmen blir, desto mer interessante blir de kritiske røstene. Det var også et spørsmål om hvorvidt klimatologene brukte marerittlignende scenarioer for å sikre seg forskningsmidler. Den ansette klimaforskeren Klaus Hasselmann ved MPI tilbakeviste disse anklagene i en mye sitert artikkel i Die Zeit i Hasselmann skrev at mennesket med høy sannsynlighet er skyld i klimaendringene. «Hvis vi venter til den siste tvil er feid til side, vil det være for sent å gjøre noe med problemet,» skrev han. Hasselmann ga mediene skylden for dramatiseringen. «Mange journalister ønsker ikke å vite av usikkerhetsmomenter i forskningen,» klager forskeren Martin Claussen ved MPI. Sosiologen Peter Weingart kritiserer forskerne, ikke bare journalistene: «Klimatologer har en tendens til ikke å gi uttrykk for sine mest ekstreme mistanker,» hevder han. Sosiologen Hans Peter Peters ved Forschungszentrum Jülich, som har analysert klimarelatert journalistikk i Tyskland, mener at ledende forskeres kommunikasjonsstrategi har vært vellykket. «Media tok de varslede klimaproblemene alvorlig,» sier han. Han har også merket et «betydelig samsvar mellom forskeres og journalisters rapportering omkring klimaendringene.» Likevel har forskere forsøkt å legge press på media når de har vært uenige i hvordan stoffet ble presentert. Etter nyhetsoppslag om at det var mindre grunn til bekymring for klimafarene, mottok redaksjonene store mengder protestbrev. E-postene viser at klimaforskerne koordinerte protestene sine og angrep utpekte journalister. For eksempel: Etter en artikkel på BBC Online i oktober 2009, som stilte spørsmål om resultatene av klimaforskningen, drøftet britiske forskere

4 først saken seg imellom via e-post før de forlangte at en tilsynelatende balansert redaktør skulle forklare hva som var på ferde. Skyttergravskrig. E-postene viser at enkelte forskere benytter seg av metoder som er like rabiate som dem kritikerne utenfor forskningsmiljøene bruker. Under angrep fra klimaskeptikerne, gikk forskerne på barrikadene. De forsøkte å dekke over usikkerhetsmomenter i egen forskning av frykt for at det skulle bli blåst opp. «Gi ikke kritikerne noe de kan ta til egen inntekt,» skrev den ansette britiske klimatologen Phil Jones ved University of East Anglia (UEA) i en e-post datert 4. oktober Jones, som er leder for UEAs Climate Research Unit (CRU), står sentralt i e- postskandalen. Iblant ble forskerne advart av kolleger om at de risikerte å tjene fiendens sak. For eksempel ble Kevin Trenberth ved National Center for Atmospheric Research i USA utsatt for et veldig press fra oljeproduserende nasjoner mens han utarbeidet IPCCs andre rapport i I januar 2001 klaget han en e-post til kollega John Christy ved University of Alabama over at representanter fra Saudi- Arabia hadde sitert en av Christys studier under forhandlingene om den tredje IPCC-rapporten. «Vi er ikke pålagt munnkurv,» svarte Christy. Paleoklimatologen Michael Mann ved Pennsylvania State University forsøkte også å legge bånd på sine kolleger. I en e-post fra 17. september 1998 sa han at de burde danne en «felles front» og utvikle en «effektiv langsiktig strategi». Paleoklimatologene forsøker å rekonstruere fortidens klima. Hovedkilden deres er gamle trestammer der årringene gir opplysninger om været i gammel tid. Det er stor usikkerhet forbundet med tredata, og en e-postkorrespondanse viser at forskerne drøftet problemene utførlig. Hva slags data en bruker vil også resultere i ulike klimakurver. Hockeygrafen. Mann og kollegene hans var pionerer. De utarbeidet den første temperaturkurven for den nordlige halvkulen for de siste 1000 år. På grunn av kurvens fasong ble den kalt «hockeykøllegrafen». Ifølge den var det knapt noen klimaendring på 850 år (kølleskaftet), men så steg temperaturen dramatisk (nederste del av hockeykølla). Men det viste seg at kurven ikke var helt presis. I 1999 laget to britiske forskere, CRU-sjefen Phil Jones og Keith Briffa, en ny klimakurve. Det førte til strid hvilken kurve som skulle med i sammendraget av IPCC-rapporten. Briffa sa at man ikke burde overvurdere betydningen av hockeykøllen. I en e-post til sine kolleger skrev han i september 1999 at Manns kurve «ikke burde tas for gitt», selv om dens budskap var «pent og ryddig». I motsetning til Manns hockeykølle viste Briffas kurve også en varm periode i høymiddelalderen. Han skrev: «Sannsynligvis var det like varmt for rundt 1000 år siden». Klimaskeptikerne bruker Briffas kurve til å så tvil om påstanden om menneskets innvirkning på klimaet. De sier at atmosfæren er like varm nå som i middelalderen da det ikke fantes menneskeskapt forurensning temperaturstigningen kan umulig skyldes karbonutslippene. «Jeg tror ikke tvil er vitenskapelig berettiget, og jeg vil nødig være den som har fyrt opp under den,» skrev Mann til sine kolleger. Taktikken hans lyktes. Manns hockeykøllekurve kom med foran i FNs klimarapport for 2001 og satte sitt preg på hele rapporten. Tilpasning. For å få til entydige kurver måtte forskerne justere dataene. I en av e-postene i

5 Climategate skrev Phil Jones at han hadde benyttet seg av Manns «triks» for å «skjule temperaturfall». Striden tilspisset seg, noe e-posttrafikken mellom forskerne viser. Siden slutten av 1990-tallet har flere klimaskeptikere gjentatte ganger bedt Jones og Mann om å få tilgang på målingene av årringene og deres utregningsmodeller. De kunne med loven i hånd kreve tilgang på målingene. I 2003 påviste mineralogen Stephen McIntyre og økonomen Ross McKitrick systematiske feil i det statistiske materialet som var utgangspunktet for hockeykøllekurven. Men Michael Mann avviste studien, som han betraktet som en «nøye iscenesatt kampanje finansiert av industrien», som han skrev i september Mann og kollegene hans ble stadig mindre villige til å overlate målingene sine til «de kontrære», som skeptiske forskere ble kalt i flere av e-postene. 2. februar 2005 skrev Jones: «Jeg tror jeg heller vil slette filen enn å sende den til noen». I dag forsvarer Mann seg med at universitetet hans har undersøkt e-postene og fastslått at han ikke på noe tidspunkt holdt tilbake data. Men en undersøkelse i regi av det britiske parlamentet kom til en annen konklusjon. «E-postene later til å avsløre en kultur ved CRU der man er uvillig til å overlevere opplysninger og tilfeller der opplysninger er slettet for å unngå at de kommer ut,» uttalte Underhusets forskningskomité da den la frem rapporten sin 31. mars. Sosiologen Peter Weingart tror skaden kan være uopprettelig. «Troverdighetstap er forskningens største kommunikasjonsrisiko,» sier han. Mistenksomhet. De to sidene ble stadig mer uforsonlige. De snakket om hvem man kunne stole på, hvem som spilte på lag og hvilke forskere som kunne være en hemmelig skeptiker. Alle som befant seg mellom de to frontene eller pleide omgang med begge sider, ble snart gjenstand for mistanke. Denne mistroen ga grobunn for et system med favorisering, noe de hackede e-postene viser. Jones og Mann hadde stor innflytelse over hva som kom på trykk i fagtidsskrifter. Den som kontrollerer tidsskriftene, kontrollerer også hva som blir betraktet som vitenskapelige fakta. Bak lukkede dører hadde forskere i årevis klaget over at Mann, som er en ettertraktet forsker til fagfellevurderinger, opptrådte som en slags «portvakt» for tidsskriftartikler om paleoklimatologi. I en e-post til Spiegel Online avviser Mann påstanden om at han hadde utilbørlig mye makt. Han sa det var redaktørene i fagtidsskriftene og ikke han som plukket ut anmeldere. Men sosiologen Weingart påpeker at innen spesialområder som paleoklimatologi, der det bare finnes et lite antall eksperter, kan enkelte vitenskapsmenn få betydelig makt dersom de har gode forbindelser til utgiverne av tidsskriftene. «Hockeylaget», som gruppen rundt Mann og Jones gjerne kalte seg, hadde gode forbindelser med fagbladene. Kollegene koordinerte og drøftet anmeldelsene seg imellom. «Har avvist to studier fra folk som sier at CRU tok feil i forbindelse med Sibir,» skrev CRU-sjefen Jones til Mann i mars Det dreide seg tydeligvis om årringdata fra Sibir, et av grunnlagene for klimakurvene. Det skulle senere vise seg at Jones CRU-gruppe nok hadde feiltolket målingene fra Sibir og at resultatene av studien som Jones hadde avvist i mars 2004, var riktige. En studie i Climate Research i 2003 gransket måleresultatene for vår tids varmeperiode og den i middelalderen og kom til at det 20. århundret «sannsynligvis ikke var den varmeste eller en

6 entydig ekstrem klimaperiode i det siste årtusenet». Klimaskeptikerne var begeistret, men de fleste ekspertene mente studien bygget på mangelfulle metoder. Men hvorfor ble studien utgitt hvis det stemmer at de som var overbevist om klimaendringen kontrollerte fagfelleprosessen? Motangrep. I en e-post 11. mars 2003 skrev Michael Mann at det bare fantes én forklaring: «Skeptikerne har kapret tidsskriftet». Derfor forlangte han at fienden måtte stoppes. «Hockeylaget» iscenesatte et kraftig motangrep som rystet Climate Research. Flere av redaktørene sa opp sine stillinger. Skeptikerne var nok høyrøstede, men slik makt hadde de ikke. Men det fantes grenser for Mann og Jones makt. Det skulle vise seg i 2005, da to innbitte kritikere av hockeykøllen, Ross McKitrick og Stephen McIntyre, fikk offentliggjort studier i det viktige tidsskriftet Geophysical Research Letters (GRL). «Det later til at de kontrære nå har fått adgang til GRL,» skrev Mann til sine kolleger. Mann oppdaget at en av redaktørene i GRL en gang hadde arbeidet ved samme universitet som den fryktede klimaskeptikeren Patrick Michaels. Så han la to og to sammen: «Nå tror jeg vi vet hvordan det har seg at diverse studier er blitt utgitt i GRL,» skrev han 20. januar Samtidig drøftet man hvordan man kunne bli kvitt GRL-redaktøren James Saiers, som selv var klimaforsker. Saiers sa opp året etter angivelig av egen fri vilje. «Det virker som om GRL-lekkasjen er stoppet,» skrev Mann i en e-post. Politisert debatt. Weingart sier at jo mer en sak politiseres, desto dypere blir kløften mellom motpolene. 2. mai 2001 kom paleoklimatologen Edward Cook ved Lamont Doherty Earth Observatory med et hjertesukk i en e-post: «Hele klimaforskningen er blitt så politisert av begge sider i striden at det er vanskelig å drive forskning i et saklig miljø». Behovet for å sammenfatte flokete forskningsresultater i en FN-rapport ser ut til å ha forsterket problemet. «Jeg gjorde mitt beste for å finne en balanse mellom forskningens og IPCCs behov, som ikke alltid var de samme,» skrev Keith Briffa i Max Planck-forskeren Martin Clausen sier at det ble lagt for stor vekt på samstemmighet i et forsøk på å gjøre politikerne til lags. Det ser ut til å være umulig å fremskaffe uomtvistelige beviser i klimaforskningen. Vitenskapsfilosofen Silvio Funtovicz forutså dette dilemmaet allerede i Han beskrev klimaforskning som en «postnormal vitenskap». På grunn av dens mangfoldige natur var den underlagt stor usikkerhet, samtidig med at den rommet et stort farepotensial, sa han. Usikre forskningsresultater vil trolig prege klimaforskningen også i fremtiden, selv om man gjør fremskritt. Weingart sier spørsmålet nå er om forskerne og samfunnet kan avfinne seg med dette. Fremfor alt må politikerne forstå at det ikke finnes enkle resultater. «Politikerne bør slutte å høre på forskere som lover enkle svar,» sier han. Der Spiegel Teksten er oversatt av Egil Fredheim. Publisert 16. juli 2010

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre: PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Klimaforskere under angrep

Klimaforskere under angrep Klimaforskere under angrep tove kolset og pål prestrud cicero senter for klimaforskning Når forskningsfunn truer mektige økonomiske og politiske interesser kan det meste skje. Det viser historiene om klimaforskerne

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

EMD Ytringsfrihet. De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997:

EMD Ytringsfrihet. De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997: EMD Ytringsfrihet De Haes og Gijsels mot Belgia, dom av 24 februar 1997: Belgia ble dømt for å ha krenket ytringsfriheten i en sak to pressefolk klaget inn. De var blitt dømt for injurier av belgisk Høyesterett,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter

Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter Mandag 18. november Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time A Kina 12 Foredrag i møtesalen B Eu 13 Foredrag i møtesalen C USA 23 Foredrag i møtesalen D Filippinene 24 Foredrag i møtesalen E Brasil/R

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD

KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD Espen Selbæk Steigabakkan 12 7332 LØKKEN VERK Melhus kirkelige fellesråd Rådhuset 7224 MELHUS KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD INNLEDNING Jeg ser meg nødt til å klage på fellesrådets

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

Robert West med Chris Smyth og Jamie West. Røykfrimetoden. Stump røyken nå! En revolusjonerende løsning

Robert West med Chris Smyth og Jamie West. Røykfrimetoden. Stump røyken nå! En revolusjonerende løsning Robert West med Chris Smyth og Jamie West Røykfrimetoden Stump røyken nå! En revolusjonerende løsning Til min kjære Susan Takk til Jeg skylder alle de titusenvis av røykere og tidligere røykere som har

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innkiagede gjennomførte en konkurranse medforhandling vedrørendefjerning av gammelt gulv og legging av nytt i tillegg til diverse endringer/omgjoringer. Klagenemndafant

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk?

Vendepunktet for antall drepte i trafikken: matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk? Denne artikel er publiceret i det elektroniske tidsskrift Artikler fra Trafikdage på Aalborg Universitet (Proceedings from the Annual Transport Conference at Aalborg University) ISSN 1603-9696 www.trafikdage.dk/artikelarkiv

Detaljer

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang:

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang: Page 1 of 5 Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale(r) for levering av ganghjelpemidler og hjulsparker med tilbehør, reservedeler og diverse servicetjenester. Klagenemnda

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

SPØRSMÅL TIL SAMTALE:

SPØRSMÅL TIL SAMTALE: På flukt fra jorden SPØRSMÅL TIL SAMTALE: Filmen «Interstellar» tar seerne med ut i verdensrommet, til andre galakser, for å lete etter en ny, beboelig planet. Klarer menneskene redde seg selv når jorden

Detaljer

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013

Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013. Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Høgskolen i Uttak 23.07.2013 3 papirartikler Nyhetsklipp Skrifta på veggen? Finnmark Dagblad 23.07.2013 Politikk, moral og klimagasser Nordlys 13.07.2013 Statsministeren og Lofoten Finnmark Dagblad 11.02.2013

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

PROFESSOR RICHARD WISEMAN begynte sitt yrkesliv som prisvinnende, profesjonell tryllekunstner. Han studerte psykologi, og etter å ha fullført de

PROFESSOR RICHARD WISEMAN begynte sitt yrkesliv som prisvinnende, profesjonell tryllekunstner. Han studerte psykologi, og etter å ha fullført de PROFESSOR RICHARD WISEMAN begynte sitt yrkesliv som prisvinnende, profesjonell tryllekunstner. Han studerte psykologi, og etter å ha fullført de innledende studiene, tilbrakte han fire år med å teste klarsynte

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Månedsbrev april 2015

Månedsbrev april 2015 Drammen Syd-Vest Rotaryklubb Månedsbrev april 2015 Kronikk Av Arild Endresplass Dette er aprilutgaven av månedsbrevene. Første kvartal av 2015 er lagt bak oss og det skjer ting både lokalt, nasjonalt og

Detaljer

FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM

FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 Stavanger, 2. oktober 2014 Fagdirektør Roar Thon Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 SLIDE 2 VIDEOKLIPP FRA NRK.NO «Det er en utfordring

Detaljer

Forskerspråket gjennom mediekverna

Forskerspråket gjennom mediekverna Forskerspråket gjennom mediekverna Mat-professor Wenche Frølich: - Noen journalister misforstår totalt og burde få sparken! De har kanskje pratet med meg en hel time og ikke forstått et eneste ord. I dagens

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. SV avholder for tiden sitt landsmøte i Bergen og vil gjøre Klimakrisen til en fanesak i sin valgkamp, og vil sikkert fortsatt bruke en mengde penger til

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer