Del denne artikkelen: Mer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del denne artikkelen: Mer"

Transkript

1 Utskriftsvennlig Climategate-krøniken Klimaforskernes hackede e-poster avslører både en skyttergravskrig mellom klimaforskere og skeptikere, og et mer internt maktspill. Del denne artikkelen: Mer Av Axel Bojanowski Kamp om media: Klimaforskerne har tidligere visepresident Al Gore med på laget, som blant annet fikk mye oppmerksomhet i media etter dokumentaren An Incovent Truth. Foto: Filmweb Relaterte artikler: Climategate I fjor ble klimaforskere anklaget for å ha overdrevet forskningsresultater. Ukjente hackere hadde stjålet over tusen e-poster skrevet av britiske klimaforskere og offentliggjort en del av dem på nettet. Det lot til å bli en kjempeskandale, og saken ble kalt «Climategate». Er oppvarmingen av planeten på én grad, to grader, eller mer? Er menneskeheten alene skyld i klimaendringene? Det finnes utallige vitenskapelige studier om disse spørsmålene. Kritikerne påsto at e-postene viste at rådende klimaprognoser bygget på tvilsomme beregninger. Dokumentene gir et innblikk i klimaforskningens mekanismer og frontlinjer. Der Spiegel har analysert de over 1000 e-postene, skrevet over en periode på 15 år, for å belyse en av de mest enestående vitenskapsfeidene i nyere historie. E-postene ligger åpent på nettet, og fyller fem tykke permer når de er skrevet ut. Korrespondansen avslører at de førende forskerne har vært

2 utsatt for tidvis heftige angrep fra utenforstående og blitt sittende fast i en omfattende skyttergravskrig som også media, miljøorganisasjoner og politikere har deltatt i. Før Kyoto. Frontene i klimadebatten er allerede fastlåst. På den ene side har man en håndfull toneangivende klimaforskere, på den andre en mektig lobby bestående av industriallianser fast bestemt på å bagatellisere farene ved global oppvarming. Denne siste gruppen støttes av det politiske høyre i USA, konspirasjonsteoretikere og skeptiske forskere. Begge parter hadde gått hardt til verks fra første stund. Det hele begynte i 1986, da tyske fysikere rettet en dramatisk appell til offentligheten, den første i sitt slag, der de advarte mot en «klimakatastrofe». Deres erklærte mål var imidlertid å fremme kjernekraft på bekostning av kullkraftverk, som spydde ut karbondioksid. På denne tiden fantes det utvilsomt solid vitenskapelig belegg for en farlig sterk temperaturøkning, noe som førte til at FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i Da USA ble rammet av en uvanlig kraftig tørke sommeren 1988 begynte politikerne å lytte til Nasa-forskeren James Hansen, som i årevis hadde advart mot en menneskeskapt klimaendring. Da den daværende Reagan-regjeringen ga Hansen beskjed om å legge større vekt på usikkerhetsmomenter, varslet senator og senere visepresident Al Gore media om regjeringens angivelige forsøk på å dysse ned saken. Oljeselskapene reagerte ved å danne allianser med andre bransjer som fryktet økte priser på fossilt brensel. De klarte også å få med seg enkelte klimaforskere, som Patrick Michaels ved University of Virginia. Industrilobbyens mål var å rette oppmerksomheten mot usikkerheten i forskningsresultatene. Ifølge et strateginotat fra råoljelobbyen Global Climate Science Team, «vil seieren være vunnet når folk flest erkjenner usikkerheten i klimaforskningen». Klimaforskerne havnet på defensiven og måtte stadig vekk overbevise om at det var belegg for deres advarsler. Industripropaganda. Lekkasjen av e-poster viser at ledende forskere reagerte på PRbombardementet fra «skeptikerlobbyen» ved å forsøke å gjemme unna svakhetene i forskningen. Klimaskeptiker-lobbyen brukte millionbeløp på propagandakampanjer. De ble rettet mot både vanlige folk og dem i maktposisjoner. I Kongressen ble rådene fra de skeptiske vitenskapsmennene tillagt stor betydning. Men lobbyistene hadde mindre suksess internasjonalt: I 1997 ble Kyoto-avtalen vedtatt, den første internasjonale klimaavtalen. Samtidig erkjente mange industribedrifter behovet for å verne om klimaet og meldte seg ut av Global Climate Coalition, mens enkelte forskere begynte å bli litt vel intime med miljøorganisasjonene. Allerede før FNs klimakonferanse i Kyoto i 1997 hadde miljøverngrupper og ledende klimaforskere gått sammen for å legge press på industrien og politikerne. Greenpeace sendte på vegne av britiske klimaforskere en appell til avisen The Times i London der klimatologene ikke hadde gjort annet enn å skrive under. I oktober samme år sendte andre klimaforskere angivelig på vegne av miljøorganisasjonen WWF en e-post til hundrevis av kolleger der de ba dem om støtte til en appell til politikerne før Kyoto-konferansen.

3 Det var en omstridt taktikk. Tyske forskere føyde straks sine navn til listen, men andre var betenkte. 25. november 1997 ga paleoklimatologen Tom Wigley uttrykk for sin bekymring overfor en kollega: Slike politiske appeller var nesten like «æreløse» som skeptikerlobbyens propaganda. Personlige oppfatninger burde ikke sammenblandes med vitenskapelige fakta, mente Wigley. Hans syn vant ikke gehør, og det ble en selvfølge for mange forskere å samarbeide med miljøvernlobbyen. Da WWF ba dem om uttalelser, kom klimaforskere fra for eksempel Australia og Storbritannia med særlig pessimistiske prognoser. Dessuten sa forskerne at de hadde vært helt klar over at miljøorganisasjonen ønsket at advarslene skulle «forsterkes», slik WWF hadde bedt om i en e-post i juli juli 1999 skrev en australsk klimatolog til kolleger at det ville være «svært betenkelig» hvis man i en miljøvernbrosjyre fant data som skulle tilsi at klimaendringene «ville bli minimale i store deler av verden». To år senere forfattet tyske klimaforskere fra Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung (PIK) og Max-Planck-Institut (MPI) für Meteorologie et posisjonsdokument i samarbeid med WWF. Mediekampen. Fra da av dreide kampen seg om å vinne mediene. Media blir ofte beskyldt for å ha gitt klimaskeptikerne for stor plass. Og pressen ga regelmessig spalteplass til teorier som sådde tvil om den globale oppvarmingen uten at de hadde nevneverdig vitenskapelig støtte. Iblant ble teoriene lansert av oljeindustrilobbyen, som sendte journalistene «informasjonsbrosjyrer». Det skyldtes at spesielt mediene i USA er oppsatt på det de kaller balanced reporting at begge sider i en sak får komme til orde. Og jo mer entydig katastrofealarmen blir, desto mer interessante blir de kritiske røstene. Det var også et spørsmål om hvorvidt klimatologene brukte marerittlignende scenarioer for å sikre seg forskningsmidler. Den ansette klimaforskeren Klaus Hasselmann ved MPI tilbakeviste disse anklagene i en mye sitert artikkel i Die Zeit i Hasselmann skrev at mennesket med høy sannsynlighet er skyld i klimaendringene. «Hvis vi venter til den siste tvil er feid til side, vil det være for sent å gjøre noe med problemet,» skrev han. Hasselmann ga mediene skylden for dramatiseringen. «Mange journalister ønsker ikke å vite av usikkerhetsmomenter i forskningen,» klager forskeren Martin Claussen ved MPI. Sosiologen Peter Weingart kritiserer forskerne, ikke bare journalistene: «Klimatologer har en tendens til ikke å gi uttrykk for sine mest ekstreme mistanker,» hevder han. Sosiologen Hans Peter Peters ved Forschungszentrum Jülich, som har analysert klimarelatert journalistikk i Tyskland, mener at ledende forskeres kommunikasjonsstrategi har vært vellykket. «Media tok de varslede klimaproblemene alvorlig,» sier han. Han har også merket et «betydelig samsvar mellom forskeres og journalisters rapportering omkring klimaendringene.» Likevel har forskere forsøkt å legge press på media når de har vært uenige i hvordan stoffet ble presentert. Etter nyhetsoppslag om at det var mindre grunn til bekymring for klimafarene, mottok redaksjonene store mengder protestbrev. E-postene viser at klimaforskerne koordinerte protestene sine og angrep utpekte journalister. For eksempel: Etter en artikkel på BBC Online i oktober 2009, som stilte spørsmål om resultatene av klimaforskningen, drøftet britiske forskere

4 først saken seg imellom via e-post før de forlangte at en tilsynelatende balansert redaktør skulle forklare hva som var på ferde. Skyttergravskrig. E-postene viser at enkelte forskere benytter seg av metoder som er like rabiate som dem kritikerne utenfor forskningsmiljøene bruker. Under angrep fra klimaskeptikerne, gikk forskerne på barrikadene. De forsøkte å dekke over usikkerhetsmomenter i egen forskning av frykt for at det skulle bli blåst opp. «Gi ikke kritikerne noe de kan ta til egen inntekt,» skrev den ansette britiske klimatologen Phil Jones ved University of East Anglia (UEA) i en e-post datert 4. oktober Jones, som er leder for UEAs Climate Research Unit (CRU), står sentralt i e- postskandalen. Iblant ble forskerne advart av kolleger om at de risikerte å tjene fiendens sak. For eksempel ble Kevin Trenberth ved National Center for Atmospheric Research i USA utsatt for et veldig press fra oljeproduserende nasjoner mens han utarbeidet IPCCs andre rapport i I januar 2001 klaget han en e-post til kollega John Christy ved University of Alabama over at representanter fra Saudi- Arabia hadde sitert en av Christys studier under forhandlingene om den tredje IPCC-rapporten. «Vi er ikke pålagt munnkurv,» svarte Christy. Paleoklimatologen Michael Mann ved Pennsylvania State University forsøkte også å legge bånd på sine kolleger. I en e-post fra 17. september 1998 sa han at de burde danne en «felles front» og utvikle en «effektiv langsiktig strategi». Paleoklimatologene forsøker å rekonstruere fortidens klima. Hovedkilden deres er gamle trestammer der årringene gir opplysninger om været i gammel tid. Det er stor usikkerhet forbundet med tredata, og en e-postkorrespondanse viser at forskerne drøftet problemene utførlig. Hva slags data en bruker vil også resultere i ulike klimakurver. Hockeygrafen. Mann og kollegene hans var pionerer. De utarbeidet den første temperaturkurven for den nordlige halvkulen for de siste 1000 år. På grunn av kurvens fasong ble den kalt «hockeykøllegrafen». Ifølge den var det knapt noen klimaendring på 850 år (kølleskaftet), men så steg temperaturen dramatisk (nederste del av hockeykølla). Men det viste seg at kurven ikke var helt presis. I 1999 laget to britiske forskere, CRU-sjefen Phil Jones og Keith Briffa, en ny klimakurve. Det førte til strid hvilken kurve som skulle med i sammendraget av IPCC-rapporten. Briffa sa at man ikke burde overvurdere betydningen av hockeykøllen. I en e-post til sine kolleger skrev han i september 1999 at Manns kurve «ikke burde tas for gitt», selv om dens budskap var «pent og ryddig». I motsetning til Manns hockeykølle viste Briffas kurve også en varm periode i høymiddelalderen. Han skrev: «Sannsynligvis var det like varmt for rundt 1000 år siden». Klimaskeptikerne bruker Briffas kurve til å så tvil om påstanden om menneskets innvirkning på klimaet. De sier at atmosfæren er like varm nå som i middelalderen da det ikke fantes menneskeskapt forurensning temperaturstigningen kan umulig skyldes karbonutslippene. «Jeg tror ikke tvil er vitenskapelig berettiget, og jeg vil nødig være den som har fyrt opp under den,» skrev Mann til sine kolleger. Taktikken hans lyktes. Manns hockeykøllekurve kom med foran i FNs klimarapport for 2001 og satte sitt preg på hele rapporten. Tilpasning. For å få til entydige kurver måtte forskerne justere dataene. I en av e-postene i

5 Climategate skrev Phil Jones at han hadde benyttet seg av Manns «triks» for å «skjule temperaturfall». Striden tilspisset seg, noe e-posttrafikken mellom forskerne viser. Siden slutten av 1990-tallet har flere klimaskeptikere gjentatte ganger bedt Jones og Mann om å få tilgang på målingene av årringene og deres utregningsmodeller. De kunne med loven i hånd kreve tilgang på målingene. I 2003 påviste mineralogen Stephen McIntyre og økonomen Ross McKitrick systematiske feil i det statistiske materialet som var utgangspunktet for hockeykøllekurven. Men Michael Mann avviste studien, som han betraktet som en «nøye iscenesatt kampanje finansiert av industrien», som han skrev i september Mann og kollegene hans ble stadig mindre villige til å overlate målingene sine til «de kontrære», som skeptiske forskere ble kalt i flere av e-postene. 2. februar 2005 skrev Jones: «Jeg tror jeg heller vil slette filen enn å sende den til noen». I dag forsvarer Mann seg med at universitetet hans har undersøkt e-postene og fastslått at han ikke på noe tidspunkt holdt tilbake data. Men en undersøkelse i regi av det britiske parlamentet kom til en annen konklusjon. «E-postene later til å avsløre en kultur ved CRU der man er uvillig til å overlevere opplysninger og tilfeller der opplysninger er slettet for å unngå at de kommer ut,» uttalte Underhusets forskningskomité da den la frem rapporten sin 31. mars. Sosiologen Peter Weingart tror skaden kan være uopprettelig. «Troverdighetstap er forskningens største kommunikasjonsrisiko,» sier han. Mistenksomhet. De to sidene ble stadig mer uforsonlige. De snakket om hvem man kunne stole på, hvem som spilte på lag og hvilke forskere som kunne være en hemmelig skeptiker. Alle som befant seg mellom de to frontene eller pleide omgang med begge sider, ble snart gjenstand for mistanke. Denne mistroen ga grobunn for et system med favorisering, noe de hackede e-postene viser. Jones og Mann hadde stor innflytelse over hva som kom på trykk i fagtidsskrifter. Den som kontrollerer tidsskriftene, kontrollerer også hva som blir betraktet som vitenskapelige fakta. Bak lukkede dører hadde forskere i årevis klaget over at Mann, som er en ettertraktet forsker til fagfellevurderinger, opptrådte som en slags «portvakt» for tidsskriftartikler om paleoklimatologi. I en e-post til Spiegel Online avviser Mann påstanden om at han hadde utilbørlig mye makt. Han sa det var redaktørene i fagtidsskriftene og ikke han som plukket ut anmeldere. Men sosiologen Weingart påpeker at innen spesialområder som paleoklimatologi, der det bare finnes et lite antall eksperter, kan enkelte vitenskapsmenn få betydelig makt dersom de har gode forbindelser til utgiverne av tidsskriftene. «Hockeylaget», som gruppen rundt Mann og Jones gjerne kalte seg, hadde gode forbindelser med fagbladene. Kollegene koordinerte og drøftet anmeldelsene seg imellom. «Har avvist to studier fra folk som sier at CRU tok feil i forbindelse med Sibir,» skrev CRU-sjefen Jones til Mann i mars Det dreide seg tydeligvis om årringdata fra Sibir, et av grunnlagene for klimakurvene. Det skulle senere vise seg at Jones CRU-gruppe nok hadde feiltolket målingene fra Sibir og at resultatene av studien som Jones hadde avvist i mars 2004, var riktige. En studie i Climate Research i 2003 gransket måleresultatene for vår tids varmeperiode og den i middelalderen og kom til at det 20. århundret «sannsynligvis ikke var den varmeste eller en

6 entydig ekstrem klimaperiode i det siste årtusenet». Klimaskeptikerne var begeistret, men de fleste ekspertene mente studien bygget på mangelfulle metoder. Men hvorfor ble studien utgitt hvis det stemmer at de som var overbevist om klimaendringen kontrollerte fagfelleprosessen? Motangrep. I en e-post 11. mars 2003 skrev Michael Mann at det bare fantes én forklaring: «Skeptikerne har kapret tidsskriftet». Derfor forlangte han at fienden måtte stoppes. «Hockeylaget» iscenesatte et kraftig motangrep som rystet Climate Research. Flere av redaktørene sa opp sine stillinger. Skeptikerne var nok høyrøstede, men slik makt hadde de ikke. Men det fantes grenser for Mann og Jones makt. Det skulle vise seg i 2005, da to innbitte kritikere av hockeykøllen, Ross McKitrick og Stephen McIntyre, fikk offentliggjort studier i det viktige tidsskriftet Geophysical Research Letters (GRL). «Det later til at de kontrære nå har fått adgang til GRL,» skrev Mann til sine kolleger. Mann oppdaget at en av redaktørene i GRL en gang hadde arbeidet ved samme universitet som den fryktede klimaskeptikeren Patrick Michaels. Så han la to og to sammen: «Nå tror jeg vi vet hvordan det har seg at diverse studier er blitt utgitt i GRL,» skrev han 20. januar Samtidig drøftet man hvordan man kunne bli kvitt GRL-redaktøren James Saiers, som selv var klimaforsker. Saiers sa opp året etter angivelig av egen fri vilje. «Det virker som om GRL-lekkasjen er stoppet,» skrev Mann i en e-post. Politisert debatt. Weingart sier at jo mer en sak politiseres, desto dypere blir kløften mellom motpolene. 2. mai 2001 kom paleoklimatologen Edward Cook ved Lamont Doherty Earth Observatory med et hjertesukk i en e-post: «Hele klimaforskningen er blitt så politisert av begge sider i striden at det er vanskelig å drive forskning i et saklig miljø». Behovet for å sammenfatte flokete forskningsresultater i en FN-rapport ser ut til å ha forsterket problemet. «Jeg gjorde mitt beste for å finne en balanse mellom forskningens og IPCCs behov, som ikke alltid var de samme,» skrev Keith Briffa i Max Planck-forskeren Martin Clausen sier at det ble lagt for stor vekt på samstemmighet i et forsøk på å gjøre politikerne til lags. Det ser ut til å være umulig å fremskaffe uomtvistelige beviser i klimaforskningen. Vitenskapsfilosofen Silvio Funtovicz forutså dette dilemmaet allerede i Han beskrev klimaforskning som en «postnormal vitenskap». På grunn av dens mangfoldige natur var den underlagt stor usikkerhet, samtidig med at den rommet et stort farepotensial, sa han. Usikre forskningsresultater vil trolig prege klimaforskningen også i fremtiden, selv om man gjør fremskritt. Weingart sier spørsmålet nå er om forskerne og samfunnet kan avfinne seg med dette. Fremfor alt må politikerne forstå at det ikke finnes enkle resultater. «Politikerne bør slutte å høre på forskere som lover enkle svar,» sier han. Der Spiegel Teksten er oversatt av Egil Fredheim. Publisert 16. juli 2010

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø

Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 29.11.2017 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner Rapport nr. 217 Erfaringer med nettforum marine proteiner Marked RAPPORTTITTEL Erfaringer nettforum marine proteiner RAPPORTNUMMER 217 PROSJEKTNUMMER 4652 UTGIVER RUBIN DATO Januar 2012 UTFØRENDE INSTITUSJONER

Detaljer

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:

PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:

PFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre: PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet

Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet Av JULIE LINNEA LINDEN Publisert:15. november 2016, kl. 21:27 Foreldrene ved Drammen Montessoriskole er sjokkert over de siste ukenes medieoppslag

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner

Utfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Klima: Behov for ny strategi Gunnar Kvåle April 2011 Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH El Niño La Niña Mt. Pinatubo Global temperaturstiging

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen

Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett

Detaljer

PFU-SAK NR. 132/14. Advokat Rune Østgård p.v.a. Snåsa vannverk og styreleder Henry Østgård ADRESSE:

PFU-SAK NR. 132/14. Advokat Rune Østgård p.v.a. Snåsa vannverk og styreleder Henry Østgård ADRESSE: PFU-SAK NR. 132/14 KLAGER: Advokat Rune Østgård p.v.a. Snåsa vannverk og styreleder Henry Østgård ADRESSE: Fyrgata 9, 7714 Steinkjer TELEFON: PUBLIKASJON: Trønder-Avisa PUBLISERINGSDATO: 18.03.2014 STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Et monumentalt magaplask

Et monumentalt magaplask Page 1 of 6 BT Innsikt er en blogg hvor forskere selv publiserer artikler om egen forskning og aktuelle temaer Et monumentalt magaplask Publisert: 2015-09-10 00:01 Sist oppdatert: 2015-09-11 20:58 FORFATTER:

Detaljer

Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF

Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF Hvordan overbevise beslutningstakere, lokalt og regionalt? Jorodd Asphjell 1. visepresident NIF Alt henger sammen Saken din, organisasjonen din, vennene dine, «fiendene» dine, samfunnet generelt, politikere,

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo

Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring. Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Bruk av multiple tekster døråpner eller stengsel for bedre læring Helge Strømsø Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Læreboken Multiple tekster Multiple-documents literacy Multiple-documents

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Klimaforskere under angrep

Klimaforskere under angrep Klimaforskere under angrep tove kolset og pål prestrud cicero senter for klimaforskning Når forskningsfunn truer mektige økonomiske og politiske interesser kan det meste skje. Det viser historiene om klimaforskerne

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Klovnen på Stortinget?

Klovnen på Stortinget? Klovnen på Stortinget? Publisert 2014-09-11 19:17 LEGITIMERER SVINDEL MOT SVAKE I SAMFUNNET -SIST JEG SJEKKET OM DETTE VAR LOV, SÅ VAR DET LOV SIER FRP`S JUSTISPOLITISKE TALSMANN PÅ STORTINGET! Olav Sylte,

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU 2008-05-15 Prosjektets målsetting Klargjøre hva som skal til for å oppnå at klimaforskning skal

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem?

Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem? Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem? Ph.D.- stud.robert Næss Dr., Marianne Ryghaug Institutt for tverrfaglige kulturstudier Senter for energi og samfunn NTNU To NORKLIMA prosjekter Preparing

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

PFU-SAK NR. 068/12. Finnmarken hadde mandag 2. januar 2012 en artikkel med tittelen «Seks av ni bryter loven».

PFU-SAK NR. 068/12. Finnmarken hadde mandag 2. januar 2012 en artikkel med tittelen «Seks av ni bryter loven». PFU-SAK NR. 068/12 KLAGER: Arnt Bjarne Aronsen ADRESSE: Brodtkorbs gate 1, 9950 Vardø TELEFON/TELEFAX: PUBLIKASJON: Finnmarken PUBLISERINGSDATO: 02.01.2012 STOFFOMRÅDE: Forvaltning GENRE: Nyhetsartikkel

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar

Redaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Redaktøransvaret Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Rettslig ansvar i media straff erstatning Den originære ytrer Journalister, fotografer og lignende. Medieforetaket Den bevisste (skyldige)

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Frisch-senteret 15 år

Frisch-senteret 15 år Frisch-senteret 15 år Senteret som premissleverandør for forvaltning og politikk Tom Rådahl 22. januar 2013 1 Klima- og Klima- og miljødepartementet Politikk dekker et bredt spekter Konsentrerer meg om

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet. 1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten

Detaljer

Writing a master thesis

Writing a master thesis Writing a master thesis How to joakimmj 2016 Contents 1 Innhold 2 1.1 Front matter............................................... 2 1.1.1 Preface/Forord: Takk til de som fortjener det..........................

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD

KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD Espen Selbæk Steigabakkan 12 7332 LØKKEN VERK Melhus kirkelige fellesråd Rådhuset 7224 MELHUS KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD INNLEDNING Jeg ser meg nødt til å klage på fellesrådets

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer