Del denne artikkelen: Mer
|
|
- Helga Amundsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utskriftsvennlig Climategate-krøniken Klimaforskernes hackede e-poster avslører både en skyttergravskrig mellom klimaforskere og skeptikere, og et mer internt maktspill. Del denne artikkelen: Mer Av Axel Bojanowski Kamp om media: Klimaforskerne har tidligere visepresident Al Gore med på laget, som blant annet fikk mye oppmerksomhet i media etter dokumentaren An Incovent Truth. Foto: Filmweb Relaterte artikler: Climategate I fjor ble klimaforskere anklaget for å ha overdrevet forskningsresultater. Ukjente hackere hadde stjålet over tusen e-poster skrevet av britiske klimaforskere og offentliggjort en del av dem på nettet. Det lot til å bli en kjempeskandale, og saken ble kalt «Climategate». Er oppvarmingen av planeten på én grad, to grader, eller mer? Er menneskeheten alene skyld i klimaendringene? Det finnes utallige vitenskapelige studier om disse spørsmålene. Kritikerne påsto at e-postene viste at rådende klimaprognoser bygget på tvilsomme beregninger. Dokumentene gir et innblikk i klimaforskningens mekanismer og frontlinjer. Der Spiegel har analysert de over 1000 e-postene, skrevet over en periode på 15 år, for å belyse en av de mest enestående vitenskapsfeidene i nyere historie. E-postene ligger åpent på nettet, og fyller fem tykke permer når de er skrevet ut. Korrespondansen avslører at de førende forskerne har vært
2 utsatt for tidvis heftige angrep fra utenforstående og blitt sittende fast i en omfattende skyttergravskrig som også media, miljøorganisasjoner og politikere har deltatt i. Før Kyoto. Frontene i klimadebatten er allerede fastlåst. På den ene side har man en håndfull toneangivende klimaforskere, på den andre en mektig lobby bestående av industriallianser fast bestemt på å bagatellisere farene ved global oppvarming. Denne siste gruppen støttes av det politiske høyre i USA, konspirasjonsteoretikere og skeptiske forskere. Begge parter hadde gått hardt til verks fra første stund. Det hele begynte i 1986, da tyske fysikere rettet en dramatisk appell til offentligheten, den første i sitt slag, der de advarte mot en «klimakatastrofe». Deres erklærte mål var imidlertid å fremme kjernekraft på bekostning av kullkraftverk, som spydde ut karbondioksid. På denne tiden fantes det utvilsomt solid vitenskapelig belegg for en farlig sterk temperaturøkning, noe som førte til at FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i Da USA ble rammet av en uvanlig kraftig tørke sommeren 1988 begynte politikerne å lytte til Nasa-forskeren James Hansen, som i årevis hadde advart mot en menneskeskapt klimaendring. Da den daværende Reagan-regjeringen ga Hansen beskjed om å legge større vekt på usikkerhetsmomenter, varslet senator og senere visepresident Al Gore media om regjeringens angivelige forsøk på å dysse ned saken. Oljeselskapene reagerte ved å danne allianser med andre bransjer som fryktet økte priser på fossilt brensel. De klarte også å få med seg enkelte klimaforskere, som Patrick Michaels ved University of Virginia. Industrilobbyens mål var å rette oppmerksomheten mot usikkerheten i forskningsresultatene. Ifølge et strateginotat fra råoljelobbyen Global Climate Science Team, «vil seieren være vunnet når folk flest erkjenner usikkerheten i klimaforskningen». Klimaforskerne havnet på defensiven og måtte stadig vekk overbevise om at det var belegg for deres advarsler. Industripropaganda. Lekkasjen av e-poster viser at ledende forskere reagerte på PRbombardementet fra «skeptikerlobbyen» ved å forsøke å gjemme unna svakhetene i forskningen. Klimaskeptiker-lobbyen brukte millionbeløp på propagandakampanjer. De ble rettet mot både vanlige folk og dem i maktposisjoner. I Kongressen ble rådene fra de skeptiske vitenskapsmennene tillagt stor betydning. Men lobbyistene hadde mindre suksess internasjonalt: I 1997 ble Kyoto-avtalen vedtatt, den første internasjonale klimaavtalen. Samtidig erkjente mange industribedrifter behovet for å verne om klimaet og meldte seg ut av Global Climate Coalition, mens enkelte forskere begynte å bli litt vel intime med miljøorganisasjonene. Allerede før FNs klimakonferanse i Kyoto i 1997 hadde miljøverngrupper og ledende klimaforskere gått sammen for å legge press på industrien og politikerne. Greenpeace sendte på vegne av britiske klimaforskere en appell til avisen The Times i London der klimatologene ikke hadde gjort annet enn å skrive under. I oktober samme år sendte andre klimaforskere angivelig på vegne av miljøorganisasjonen WWF en e-post til hundrevis av kolleger der de ba dem om støtte til en appell til politikerne før Kyoto-konferansen.
3 Det var en omstridt taktikk. Tyske forskere føyde straks sine navn til listen, men andre var betenkte. 25. november 1997 ga paleoklimatologen Tom Wigley uttrykk for sin bekymring overfor en kollega: Slike politiske appeller var nesten like «æreløse» som skeptikerlobbyens propaganda. Personlige oppfatninger burde ikke sammenblandes med vitenskapelige fakta, mente Wigley. Hans syn vant ikke gehør, og det ble en selvfølge for mange forskere å samarbeide med miljøvernlobbyen. Da WWF ba dem om uttalelser, kom klimaforskere fra for eksempel Australia og Storbritannia med særlig pessimistiske prognoser. Dessuten sa forskerne at de hadde vært helt klar over at miljøorganisasjonen ønsket at advarslene skulle «forsterkes», slik WWF hadde bedt om i en e-post i juli juli 1999 skrev en australsk klimatolog til kolleger at det ville være «svært betenkelig» hvis man i en miljøvernbrosjyre fant data som skulle tilsi at klimaendringene «ville bli minimale i store deler av verden». To år senere forfattet tyske klimaforskere fra Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung (PIK) og Max-Planck-Institut (MPI) für Meteorologie et posisjonsdokument i samarbeid med WWF. Mediekampen. Fra da av dreide kampen seg om å vinne mediene. Media blir ofte beskyldt for å ha gitt klimaskeptikerne for stor plass. Og pressen ga regelmessig spalteplass til teorier som sådde tvil om den globale oppvarmingen uten at de hadde nevneverdig vitenskapelig støtte. Iblant ble teoriene lansert av oljeindustrilobbyen, som sendte journalistene «informasjonsbrosjyrer». Det skyldtes at spesielt mediene i USA er oppsatt på det de kaller balanced reporting at begge sider i en sak får komme til orde. Og jo mer entydig katastrofealarmen blir, desto mer interessante blir de kritiske røstene. Det var også et spørsmål om hvorvidt klimatologene brukte marerittlignende scenarioer for å sikre seg forskningsmidler. Den ansette klimaforskeren Klaus Hasselmann ved MPI tilbakeviste disse anklagene i en mye sitert artikkel i Die Zeit i Hasselmann skrev at mennesket med høy sannsynlighet er skyld i klimaendringene. «Hvis vi venter til den siste tvil er feid til side, vil det være for sent å gjøre noe med problemet,» skrev han. Hasselmann ga mediene skylden for dramatiseringen. «Mange journalister ønsker ikke å vite av usikkerhetsmomenter i forskningen,» klager forskeren Martin Claussen ved MPI. Sosiologen Peter Weingart kritiserer forskerne, ikke bare journalistene: «Klimatologer har en tendens til ikke å gi uttrykk for sine mest ekstreme mistanker,» hevder han. Sosiologen Hans Peter Peters ved Forschungszentrum Jülich, som har analysert klimarelatert journalistikk i Tyskland, mener at ledende forskeres kommunikasjonsstrategi har vært vellykket. «Media tok de varslede klimaproblemene alvorlig,» sier han. Han har også merket et «betydelig samsvar mellom forskeres og journalisters rapportering omkring klimaendringene.» Likevel har forskere forsøkt å legge press på media når de har vært uenige i hvordan stoffet ble presentert. Etter nyhetsoppslag om at det var mindre grunn til bekymring for klimafarene, mottok redaksjonene store mengder protestbrev. E-postene viser at klimaforskerne koordinerte protestene sine og angrep utpekte journalister. For eksempel: Etter en artikkel på BBC Online i oktober 2009, som stilte spørsmål om resultatene av klimaforskningen, drøftet britiske forskere
4 først saken seg imellom via e-post før de forlangte at en tilsynelatende balansert redaktør skulle forklare hva som var på ferde. Skyttergravskrig. E-postene viser at enkelte forskere benytter seg av metoder som er like rabiate som dem kritikerne utenfor forskningsmiljøene bruker. Under angrep fra klimaskeptikerne, gikk forskerne på barrikadene. De forsøkte å dekke over usikkerhetsmomenter i egen forskning av frykt for at det skulle bli blåst opp. «Gi ikke kritikerne noe de kan ta til egen inntekt,» skrev den ansette britiske klimatologen Phil Jones ved University of East Anglia (UEA) i en e-post datert 4. oktober Jones, som er leder for UEAs Climate Research Unit (CRU), står sentralt i e- postskandalen. Iblant ble forskerne advart av kolleger om at de risikerte å tjene fiendens sak. For eksempel ble Kevin Trenberth ved National Center for Atmospheric Research i USA utsatt for et veldig press fra oljeproduserende nasjoner mens han utarbeidet IPCCs andre rapport i I januar 2001 klaget han en e-post til kollega John Christy ved University of Alabama over at representanter fra Saudi- Arabia hadde sitert en av Christys studier under forhandlingene om den tredje IPCC-rapporten. «Vi er ikke pålagt munnkurv,» svarte Christy. Paleoklimatologen Michael Mann ved Pennsylvania State University forsøkte også å legge bånd på sine kolleger. I en e-post fra 17. september 1998 sa han at de burde danne en «felles front» og utvikle en «effektiv langsiktig strategi». Paleoklimatologene forsøker å rekonstruere fortidens klima. Hovedkilden deres er gamle trestammer der årringene gir opplysninger om været i gammel tid. Det er stor usikkerhet forbundet med tredata, og en e-postkorrespondanse viser at forskerne drøftet problemene utførlig. Hva slags data en bruker vil også resultere i ulike klimakurver. Hockeygrafen. Mann og kollegene hans var pionerer. De utarbeidet den første temperaturkurven for den nordlige halvkulen for de siste 1000 år. På grunn av kurvens fasong ble den kalt «hockeykøllegrafen». Ifølge den var det knapt noen klimaendring på 850 år (kølleskaftet), men så steg temperaturen dramatisk (nederste del av hockeykølla). Men det viste seg at kurven ikke var helt presis. I 1999 laget to britiske forskere, CRU-sjefen Phil Jones og Keith Briffa, en ny klimakurve. Det førte til strid hvilken kurve som skulle med i sammendraget av IPCC-rapporten. Briffa sa at man ikke burde overvurdere betydningen av hockeykøllen. I en e-post til sine kolleger skrev han i september 1999 at Manns kurve «ikke burde tas for gitt», selv om dens budskap var «pent og ryddig». I motsetning til Manns hockeykølle viste Briffas kurve også en varm periode i høymiddelalderen. Han skrev: «Sannsynligvis var det like varmt for rundt 1000 år siden». Klimaskeptikerne bruker Briffas kurve til å så tvil om påstanden om menneskets innvirkning på klimaet. De sier at atmosfæren er like varm nå som i middelalderen da det ikke fantes menneskeskapt forurensning temperaturstigningen kan umulig skyldes karbonutslippene. «Jeg tror ikke tvil er vitenskapelig berettiget, og jeg vil nødig være den som har fyrt opp under den,» skrev Mann til sine kolleger. Taktikken hans lyktes. Manns hockeykøllekurve kom med foran i FNs klimarapport for 2001 og satte sitt preg på hele rapporten. Tilpasning. For å få til entydige kurver måtte forskerne justere dataene. I en av e-postene i
5 Climategate skrev Phil Jones at han hadde benyttet seg av Manns «triks» for å «skjule temperaturfall». Striden tilspisset seg, noe e-posttrafikken mellom forskerne viser. Siden slutten av 1990-tallet har flere klimaskeptikere gjentatte ganger bedt Jones og Mann om å få tilgang på målingene av årringene og deres utregningsmodeller. De kunne med loven i hånd kreve tilgang på målingene. I 2003 påviste mineralogen Stephen McIntyre og økonomen Ross McKitrick systematiske feil i det statistiske materialet som var utgangspunktet for hockeykøllekurven. Men Michael Mann avviste studien, som han betraktet som en «nøye iscenesatt kampanje finansiert av industrien», som han skrev i september Mann og kollegene hans ble stadig mindre villige til å overlate målingene sine til «de kontrære», som skeptiske forskere ble kalt i flere av e-postene. 2. februar 2005 skrev Jones: «Jeg tror jeg heller vil slette filen enn å sende den til noen». I dag forsvarer Mann seg med at universitetet hans har undersøkt e-postene og fastslått at han ikke på noe tidspunkt holdt tilbake data. Men en undersøkelse i regi av det britiske parlamentet kom til en annen konklusjon. «E-postene later til å avsløre en kultur ved CRU der man er uvillig til å overlevere opplysninger og tilfeller der opplysninger er slettet for å unngå at de kommer ut,» uttalte Underhusets forskningskomité da den la frem rapporten sin 31. mars. Sosiologen Peter Weingart tror skaden kan være uopprettelig. «Troverdighetstap er forskningens største kommunikasjonsrisiko,» sier han. Mistenksomhet. De to sidene ble stadig mer uforsonlige. De snakket om hvem man kunne stole på, hvem som spilte på lag og hvilke forskere som kunne være en hemmelig skeptiker. Alle som befant seg mellom de to frontene eller pleide omgang med begge sider, ble snart gjenstand for mistanke. Denne mistroen ga grobunn for et system med favorisering, noe de hackede e-postene viser. Jones og Mann hadde stor innflytelse over hva som kom på trykk i fagtidsskrifter. Den som kontrollerer tidsskriftene, kontrollerer også hva som blir betraktet som vitenskapelige fakta. Bak lukkede dører hadde forskere i årevis klaget over at Mann, som er en ettertraktet forsker til fagfellevurderinger, opptrådte som en slags «portvakt» for tidsskriftartikler om paleoklimatologi. I en e-post til Spiegel Online avviser Mann påstanden om at han hadde utilbørlig mye makt. Han sa det var redaktørene i fagtidsskriftene og ikke han som plukket ut anmeldere. Men sosiologen Weingart påpeker at innen spesialområder som paleoklimatologi, der det bare finnes et lite antall eksperter, kan enkelte vitenskapsmenn få betydelig makt dersom de har gode forbindelser til utgiverne av tidsskriftene. «Hockeylaget», som gruppen rundt Mann og Jones gjerne kalte seg, hadde gode forbindelser med fagbladene. Kollegene koordinerte og drøftet anmeldelsene seg imellom. «Har avvist to studier fra folk som sier at CRU tok feil i forbindelse med Sibir,» skrev CRU-sjefen Jones til Mann i mars Det dreide seg tydeligvis om årringdata fra Sibir, et av grunnlagene for klimakurvene. Det skulle senere vise seg at Jones CRU-gruppe nok hadde feiltolket målingene fra Sibir og at resultatene av studien som Jones hadde avvist i mars 2004, var riktige. En studie i Climate Research i 2003 gransket måleresultatene for vår tids varmeperiode og den i middelalderen og kom til at det 20. århundret «sannsynligvis ikke var den varmeste eller en
6 entydig ekstrem klimaperiode i det siste årtusenet». Klimaskeptikerne var begeistret, men de fleste ekspertene mente studien bygget på mangelfulle metoder. Men hvorfor ble studien utgitt hvis det stemmer at de som var overbevist om klimaendringen kontrollerte fagfelleprosessen? Motangrep. I en e-post 11. mars 2003 skrev Michael Mann at det bare fantes én forklaring: «Skeptikerne har kapret tidsskriftet». Derfor forlangte han at fienden måtte stoppes. «Hockeylaget» iscenesatte et kraftig motangrep som rystet Climate Research. Flere av redaktørene sa opp sine stillinger. Skeptikerne var nok høyrøstede, men slik makt hadde de ikke. Men det fantes grenser for Mann og Jones makt. Det skulle vise seg i 2005, da to innbitte kritikere av hockeykøllen, Ross McKitrick og Stephen McIntyre, fikk offentliggjort studier i det viktige tidsskriftet Geophysical Research Letters (GRL). «Det later til at de kontrære nå har fått adgang til GRL,» skrev Mann til sine kolleger. Mann oppdaget at en av redaktørene i GRL en gang hadde arbeidet ved samme universitet som den fryktede klimaskeptikeren Patrick Michaels. Så han la to og to sammen: «Nå tror jeg vi vet hvordan det har seg at diverse studier er blitt utgitt i GRL,» skrev han 20. januar Samtidig drøftet man hvordan man kunne bli kvitt GRL-redaktøren James Saiers, som selv var klimaforsker. Saiers sa opp året etter angivelig av egen fri vilje. «Det virker som om GRL-lekkasjen er stoppet,» skrev Mann i en e-post. Politisert debatt. Weingart sier at jo mer en sak politiseres, desto dypere blir kløften mellom motpolene. 2. mai 2001 kom paleoklimatologen Edward Cook ved Lamont Doherty Earth Observatory med et hjertesukk i en e-post: «Hele klimaforskningen er blitt så politisert av begge sider i striden at det er vanskelig å drive forskning i et saklig miljø». Behovet for å sammenfatte flokete forskningsresultater i en FN-rapport ser ut til å ha forsterket problemet. «Jeg gjorde mitt beste for å finne en balanse mellom forskningens og IPCCs behov, som ikke alltid var de samme,» skrev Keith Briffa i Max Planck-forskeren Martin Clausen sier at det ble lagt for stor vekt på samstemmighet i et forsøk på å gjøre politikerne til lags. Det ser ut til å være umulig å fremskaffe uomtvistelige beviser i klimaforskningen. Vitenskapsfilosofen Silvio Funtovicz forutså dette dilemmaet allerede i Han beskrev klimaforskning som en «postnormal vitenskap». På grunn av dens mangfoldige natur var den underlagt stor usikkerhet, samtidig med at den rommet et stort farepotensial, sa han. Usikre forskningsresultater vil trolig prege klimaforskningen også i fremtiden, selv om man gjør fremskritt. Weingart sier spørsmålet nå er om forskerne og samfunnet kan avfinne seg med dette. Fremfor alt må politikerne forstå at det ikke finnes enkle resultater. «Politikerne bør slutte å høre på forskere som lover enkle svar,» sier han. Der Spiegel Teksten er oversatt av Egil Fredheim. samfunn@morgenbladet.no Publisert 16. juli 2010
Global temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
DetaljerKlimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 29.11.2017 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerPFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:
PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerNTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning
NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerPFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:
PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg
DetaljerFNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010
FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerKlimaformidling med kajakk
Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet
DetaljerPFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:
PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
Detaljer1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken
1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerPFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:
PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse
DetaljerOmbudets uttalelse. Ombudets uttalelse 11/63 28.01.2013. Saksnummer: 11/63. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 23.01.
Vår ref.: Dato: 11/63 28.01.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 11/63 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 Dato for uttalelse: 23.01.2013 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 8. mai
DetaljerSammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse
Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
Detaljertirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra
Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen
Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer
DetaljerKrever granskning av norske bombe- mål i Libya
1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om
DetaljerNRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda
NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,
DetaljerHåndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier
Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global
DetaljerForskningsjournalistikk i Adresseavisen
Forskningsjournalistikk i Adresseavisen Mediehuset Adresseavisen Adresseavisen Leserdekning på nett, print og dobbeldekning (Tall i tusen) Leser kun papir Dobbeldekning, leser begge medier Leser kun nett
DetaljerForskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009
Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerPFU-SAK NR. 278ABC/17
PFU-SAK NR. 278ABC/17 KLAGER: A: Emil Müller, B: Steffen A. Sleire, C: Martin Gjesdal PUBLIKASJON: Verdens Gang PUBLISERINGSDATO: 26.11.2017, 16. og 24.03.2018 STOFFOMRÅDE: Diverse SJANGER: Kommersielt
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerTvilsomt fotobevis i VG 1
1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.
DetaljerLast ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned
Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse:38.74 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren
DetaljerLast ned Klima forklart - Christian Bjørnæs. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klima forklart Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klima forklart - Christian Bjørnæs Last ned Forfatter: Christian Bjørnæs ISBN: 9788274774827 Antall sider: 224 Format: PDF Filstørrelse: 15.07 Mb Dette er en fortelling om klimaforskning. Forfatteren
DetaljerBruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU
Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU 2008-05-15 Prosjektets målsetting Klargjøre hva som skal til for å oppnå at klimaforskning skal
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerKLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD
Espen Selbæk Steigabakkan 12 7332 LØKKEN VERK Melhus kirkelige fellesråd Rådhuset 7224 MELHUS KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 051/12 MELHUS KIRKELIGE FELLESRÅD INNLEDNING Jeg ser meg nødt til å klage på fellesrådets
DetaljerSammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013
Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse
DetaljerUttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg
Vår ref.: Dato: 11/1823-16- 06.07.2012 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering ved boligsalg Sakens bakgrunn En eiendom ble lagt ut for salg i september 2011. X og familien var på visning der
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerHvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?
Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerEvaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling
Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerUndersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date
Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har
DetaljerEn fotografisk reise
En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerAmbassadør ville stanse skulptur
«Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.
DetaljerKLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.
KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
DetaljerPraktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
DetaljerWebversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder
Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerRapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner
Rapport nr. 217 Erfaringer med nettforum marine proteiner Marked RAPPORTTITTEL Erfaringer nettforum marine proteiner RAPPORTNUMMER 217 PROSJEKTNUMMER 4652 UTGIVER RUBIN DATO Januar 2012 UTFØRENDE INSTITUSJONER
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerStortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!
Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlovnen på Stortinget?
Klovnen på Stortinget? Publisert 2014-09-11 19:17 LEGITIMERER SVINDEL MOT SVAKE I SAMFUNNET -SIST JEG SJEKKET OM DETTE VAR LOV, SÅ VAR DET LOV SIER FRP`S JUSTISPOLITISKE TALSMANN PÅ STORTINGET! Olav Sylte,
Detaljer(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang:
Page 1 of 5 Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale(r) for levering av ganghjelpemidler og hjulsparker med tilbehør, reservedeler og diverse servicetjenester. Klagenemnda
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerVedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerEt monumentalt magaplask
Page 1 of 6 BT Innsikt er en blogg hvor forskere selv publiserer artikler om egen forskning og aktuelle temaer Et monumentalt magaplask Publisert: 2015-09-10 00:01 Sist oppdatert: 2015-09-11 20:58 FORFATTER:
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerValgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning
ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerSusin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed
Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerPFU-SAK NR. 132/14. Advokat Rune Østgård p.v.a. Snåsa vannverk og styreleder Henry Østgård ADRESSE:
PFU-SAK NR. 132/14 KLAGER: Advokat Rune Østgård p.v.a. Snåsa vannverk og styreleder Henry Østgård ADRESSE: Fyrgata 9, 7714 Steinkjer TELEFON: PUBLIKASJON: Trønder-Avisa PUBLISERINGSDATO: 18.03.2014 STOFFOMRÅDE:
DetaljerPFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:
PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,
DetaljerGUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker
GUNNAR R. TJOMLID Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker HUMANIST FORLAG 2013 HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2052-3
Detaljermisunnelig diskokuler innimellom
Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for byutvikling - Utsatt Utvalg for byutvikling Formannskapet Bystyret
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000633 : O: : L81-43 : Dag Ove Søvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for byutvikling - Utsatt Utvalg for byutvikling Formannskapet
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
Detaljer