LEIKANGER KOMMUNE Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Transkript

1 LEIKANGER KOMMUNE Rusmiddelpolitisk handlingsplan

2 Føreord Tidlegare uttale frå Magnhild Meltveit Kleppa: Då alkohollova vart revidert i 1997, vedtok Stortinget å pålegge kommunane å utarbeide alkoholpolitiske handlingsplanar. Denne føresegna ( 1-7d i alkohollova) vart gjeldande frå 1 januar Nyare forskning har vist samanheng mellom alkoholbruk hjå voksne og bruken av andre stoff som gjev avhengnad, hjå ungdom og yngre voksne. Samstundes vil strategiar og tiltak for å redusera etterspurnaden etter alkohol og narkotika stort sett vera dei same. Sosial- og helsedepartementet meiner difor at alle dei rusmiddelpolitiske spørsmåla som kommunane står framfor, bør handsamast i ein heilskapleg rusmiddelpolitisk plan. Det gjer det enklare å sjå dei rusmiddelpolitiske utfordringane i samanheng og prioritera førebyggjande tiltak og hjelpetiltak ut frå den lokale situasjonen og behova i kommunane. I alkoholpolitikken er det fleire legitime og til dels kryssande interesser. Det gjeld mellom anna omsynet til sosial- og helseinteresser, omsynet til næringsinteresser og omsynet til at alkohol skal vera tilgjengeleg sentralt. Heilskapen i alkoholpolitikken talar for at vi skal ta vare på alle desse interessene. Det er likevel god tradisjon i vårt land at helse- og sosialpolitiske omsyn har vore svært viktige. I planarbeidet bør kommunane legga vekt på behovet for å førebygga dei problema som bruk og misbruk av rusmiddel altfor ofte fører med seg. Det hender at førebygging, kontrolltiltak og behandling blir oppfatta som separate innsatsområde som ikkje har noko med kvarandre å gjera. Eg ser det ikkje slik. Like eins som behandling spelar dei kontrollpolitiske tiltaka for å redusera tilgangen av rusmiddel ei viktig førebyggande rolle og har mykje å sei for utviklinga av rusmiddelskadar og misbruk. Førebygging blir dermed det overordna prinsippet for all innsats på rusmiddelområdet. Det er viktig å holda fast ved at ikkje alle livsproblem kan eller bør vera eit ansvar for det offentlege. Difor bør det vera eit hovudmål å styrka evna hos folk til å møta den motgangen livet byr på, og utvikla evna til å ta hand om seg sjølv og ta vare på andre. Dette inneber at grensene mellom offentleg og personleg ansvar må vurderast heile tida. Det er viktig å finne den rette balansen mellom på den eine sida ansvaret og valfridommen til individet og på den andre sida behovet som fellesskapet har for å førebyggje og fremma folkehelsa. Det kjem mange plankrav til kommunane. Dei ulike planane bør ein, meir enn ein har gjort til no, sjå som delar av det ordinære kommunale planarbeidet. Også den rusmiddelpolitiske planen bør samordnast med kommuneplanen. Plan- og bygningslova legg faktisk til grunn at det er slik kommuneplanlegginga skal gå føre seg. 2

3 Innhald Føreord Innleiing Kvifor ein rusmiddelpolitisk handlingsplan Lovverk Arbeidet med å lage rusmiddelpolitisk handlingsplan for Leikanger Rusmiddelsituasjonen Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruket i Noreg Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Leikanger Rusmiddelbruk som utfordring i kommunen.8 3. Rusmiddelpolitiske mål og strategiar Nasjonale mål og strategiar Målsettingar i Leikanger kommune Strategi for å oppnå måla i Leikanger Prosjekt og tiltak i Leikanger Eksisterande prosjekt og tiltak i Leikanger Forslag til nye tiltak i Leikanger Løyvepolitikk Gjennomføring Økonomiske føresetnader Ansvar for gjennnomføring og koordinering Vedlegg

4 1. Innleiing Dei fleste innbyggerane i kommunen vil av og til møte problem som er knytt til rusmidlar. Dette gjeld ikkje berre den einskilde brukar, men òg barn, ektefelle, vener og andre. Bruk av rusmidlar er difor like mykje eit miljø- og samfunnsproblem som eit privat problem. Dette kjem til syne mellom anna ved at bruken kvart år er årsak til store utgifter i samfunnet. Rusfeltet strekker seg frå førebygging og tidleg inngrep, til behandling og oppfølging. Det er mange ulike aktørar involvert i arbeidet lokalt, regionalt og sentralt. Førebygging og tidlege inngrep skal bidra til å hindre at rusmiddelproblem oppstår og utviklar seg. Dette oppnår ein blant anna gjennom kommunen si forvaltning av alkohollova, å sikre born og unge gode oppvekstvilkår, samt å sikre at tenester har handlingskompetanse til å oppdage og følgje opp born, unge, vaksne og eldre med byrjande rusmiddelproblem. Aktørane i dette arbeidet er blant anna dei kommunale politiakarane, administrasjon, skule, helsestasjon med jordmor og helsesøster, politi, næringsliv og fastlege. Frivillige organisasjonar har også ei sentral rolle, og bør inngår i eit samarbeid med kommunen der det er naturleg og teneleg. Vidare har kommunane eit omfattande ansvar for tenester til personar med rusmiddelproblem. Tenesta kan yte bistand som: Råd og rettleiing, individuelt tilpassa støtte i einskild saker, bustad og oppfølging i bustad, oppsøkande arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsretta rehabilitering, arbeid med Individuell plan. I tillegg oppfølging før, under og etter opphald i spesialisthelsetenesta eller fengsel. Aktuelle aktørar i dette arbeidet er det lokale NAV-kontoret, ruskonsulent, psykisk helse, lege, heimeteneste, koordinerande eining, kriminalomsorga og/eller treningskontakt/støttekontakt. Det er òg viktig å førebygge tilbakefall og bidra til sosial inkludering. Sentrale aktørar her er det kommunale hjelpeapparatet, treningskontakt/støttekontakt og sjølvhjelpsgrupper. Regionale aktørar på rusfeltet er Fylkesmannen og dei regionale kompetansesentera for rusmiddelspørsmål. Alle Fylkesmannsembete har eigne rusrådgjevarar som bidreg til gjennomføring av opptrappingsplanen for rusfeltet og samordning av den statlege innsatsen overfor kommunane. Psykisk helsearbeid, folkehelsearbeid, bustadsosialt arbeid, kvalifiseringsprogrammet i Nav og den øvrige helse- og omsorgstenesta utgjer viktige satsingsområde. Forvaltning av tilskot til kommunalt rusarbeid, herunder rapportering, er ein sentral oppgåve for embeta. Dei sju kompetansesentra skal bistå kommunane og spesialisthelsetenesta i kompetanseutvikling i rustenesta. Samstundes skal dei bidra til å stimulere til fagutvikling i lokalt rusforebyggande arbeid. Desse har ei sentral rolle i arbeidet med kvalitets- og kompetanseheving innan dei kommunale innsatsområda. 4

5 1.1 Kvifor ein rusmiddelpolitisk handlingsplan? Alkoholpolitikk blir i Norge brukt som uttrykk for de virkemidler og tiltak som settes i verk fra myndighetenes side for direkte å påvirke bruken av alkoholholdige drikkevarer og de akutte og langsiktige virkningene av denne bruken (Edwards m.fl., 1994:7). Hovedmålet med alkoholpolitikken er å motvirke skadeverknader av alkoholbruk og inngår som ein del av den generelle sosial- og helsepolitikken. Alkoholpolitikken i Noreg har i utstrakt grad omfatta tiltak med sikte på å minske alkoholforbruket i befolkningen generelt. Med dette som utgangspunkt vil dette òg medføre ein reduksjon av forbruket i situasjonar og blant personar der skadeverknadane er meir utbredt enn ellers, og derigjennom reduksjon av skadeomfanget. Norsk alkoholpolitikk bygger på fire hjørnesteiner som er: Særavgifter Redusere tilgjenge Opplysning og informasjon om risiko og skadar Fråvær av privatøkonomiske interesser/statleg monopol I det norske samfunn er bruk av alkohol utbredt, både blant unge og vaksne. Alkoholbruk er ein del av den norske kulturen. Eit stort omfang av skader i samfunnet er relatert til alkoholbruk/misbruk (familievold og vold generelt, drap, kriminalitet, fyllekøyring, drukning, fall) I Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er visjonen for rusmiddelpolitikken fridom frå rusmiddelproblem. Hovudmålet for rusmiddelpolitikken er ein betydeleg reduksjon i dei sosiale og helserelaterte skadane av rusmiddelbruk. Regjeringa legg opp til ein rusmiddelpolitikk som betre førebyggjer at rusmiddelproblem oppstår, og som sikrar effektiv behandling, god rehabilitering og tilstrekkeleg skadereduksjon for personar med rusmiddelproblem. Regjeringa er oppteken av at ansvaret skal være tydeleg og av at behandlingskjeda skal henge saman. Det er det enkelte menneske som skal være i fokus. Kommunane er pålagt å utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. I Veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan utgitt av Sosial- og helsedepartementet, blir det gitt forslag til korleis kommunane kan utarbeide ein plan som kan ivareta de omsyn og ynskjer som den einskilde kommune har. Det er viktig å sikre ei heilskapleg integrering av planen i kommunen. Bruk av rusmiddel er ikkje berre eit sosialt problem, det er òg eit helseproblem og eit samfunnsøkonomisk problem. Helse- og sosiallovgivinga er innretta slik at innbyggjarane har lik rett til tenestetilbod uavhengig av alder og type problem. Problem knytt til alkohol og narkotika forutset tverrfagleg samarbeid for å kunne bli løyst. Dette vil hindre at rusmiddelpolitikk blir redusert til næringspolitikk og/eller NAV/sosialtenesta sitt arbeid med de behandlingstrengande. Helse- og Omsorgsdepartementet står bak Opptrappingsplanen for rusfeltet som gjaldt ut Planen har som mål å gje rusmiddelpolitikken eit tydlegare folkehelseperspektiv. I tillegg skal planen sikre meir tilgjengelege tenester for dei som treng dei og til rett tid. Planen legg opp til fagleg løft og betre samhandling. Auka brukarmedverknad og at dei pårørande skal bli betre ivareteken er sentralt i Opptrappingsplanen. 5

6 1.2 Lovverk Lovverket inneheld visse rammer for rusmiddelpolitikken. Det pålegg kommunen å løysa ei mengd oppgåver på rusmiddelfeltet. Først og fremst gjeld det desse lovene: Lov av 24 juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstenester Lov av 2 juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Lov av 17 juli 1992 nr 100 om barneverntenester Lov av 5 august 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sjukdommar Lov av 28 april 1961 nr 2 om psykisk helsevern Lov av 9 mars 1973 nr 14 om vern mot tobakkskader Lov av 1 januar 2012 om folkehelse Lov av 18 desember 2009 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1.3 Arbeidet med å lage ein rusmiddelpolitisk handlingsplan i Leikanger Arbeidet med å lage ein rusmiddelpolitisk handlingsplan er ei av oppgåvene til ruskonsulenten. I forkant av utarbeidinga av ny rusmiddelpolitisk handlingsplan har det vore innhenta informasjon frå Politi, helse og omsorgstenesta/psykisk helse, Leikanger ungdomsskule, barneverntenesta, helsestasjonen og kommunelegen om alkohol- og narkotikabruken blant innbyggjarane i Leikanger kommune. Det har òg blitt innhenta informasjon om eksisterande førebyggjande tiltak og tiltak/prosjekt som ein ynskjer iverksett. Ruskonsulent har hatt møte med kommunelege og folkehelsekoordinator om den rusmiddelpolitiske handlingsplanen. Det har òg vært gjennomført eit møte med Rusettervernet i Sogn og Fjordane. Sentrale dokument som er nytta i arbeidet med den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er Opptrappingsplanen for rusfeltet, Handlingsplan for rusmiddelproblem , Regjeringa sin handlingsplan for rusmiddelproblem og Rettleiande mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. 2. Rusmiddelsituasjonen 2.1 Utvikling av alkohol- og narkotikaforbruk i Noreg Å følge med i innbyggjarane sin rusmiddelbruk er viktig både ut fra eit helsemessig, økonomisk og sosialt perspektiv. Ein føresetnad for å kunne finne riktige tiltak for å redusere rusmiddelmisbruk og skadeverknader, er å kunne beskrive rusmiddelsituasjonen med tanke på tilgjenge, forbruk og rusmiddelskadar. I følgje Sirus sin rapport om rusmiddelsituasjonen i Noreg, publisert i 2009 og 2010, kan ein sjå nokre trendar. Den årlege omsetnaden av alkohol i Noreg per innbyggjar 15 år og framover, har auka frå 5,45 liter rein alkohol per person i 1999 til 6,66 liter rein alkohol per person i Sal av sprit går ned, og sal av vin aukar. Sirus viser til Ungdomsundersøkinga som har vorte gjennomført i dei største byane Oslo, Trondheim og Stavanger og syner ein positiv trend. Nokre av funna er at ungdommane har seinare debutalder og at færre drikk alkohol i ung alder. 6

7 År 1997 År 1998 År 1999 År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År liter Helsedirektoratet har gjennomført ei undersøking frå som viser at grensesetting som foreldra utøver har gjeve resultat. I 2006 hadde 80% av ungdommen mellom år smakt alkohol, medan i 2010 var talet 57%. Dødsfall knytt til alkoholbruk var 387 i Overdosedødsfall i Noreg er svært høgt samanlikna med andre land i Europa. I 2009 var det 285 overdosedødsfall i Noreg, 3 i Sogn og Fjordane. 2.2 Utviklinga av alkohol- og narkotikaforbruket i Leikanger Statistikk syner at sal av øl i butikk gjekk kraftig ned i perioden frå , med unntak av ein liten auke i Det at sal av øl har gått ned må ein sjå i lys av at ølmonopolet i Sogndal vart oppheva og at handelslekasjen til andre kommunar truleg har auka. Sal av alkohol på dei ulike skjenkestadene i kommunen er stabil. Ein kan sjå i tabellen under at det er ein liten auke dei siste åra, noko som kan ha samanhe Leikanger lensmannskontor ng med åpninga av ny skjenkeplass. Omsetjing av alkohol i 1000 liter Sal av øl (liter) Skjenking av alkohol (liter) Samla omsetjing av alkohol (liter) Det å kun sjå på omsetjing av alkohol i Leikanger, gjev ikkje noko fullstendig bilete av alkoholkonsumet i Leikanger. I tillegg kjem alkohol kjøpt andre stader, eigenproduksjon og illegal omsetjing av alkohol. Kvart år har Sogndal Politistasjon som mål å gjennomføre ei Ungdomsgransking. Ungdomsgranskinga 2010 vart gjennomført i mai. Dei som deltok i granskinga var elevar frå 8. og 10. klasse i ungdomsskulen samt GK og VKII ved dei vidaregåande skulane. Kommunar som medverka i granskinga var Vik, Leikanger, Sogndal og Luster. Granskinga har vorte utført sidan 1999 unnateke skuleåret 2007 og Tendensen over tid har vist ein positiv utvikling innan dei fleste parameter som dannar grunnlag i granskinga. Granskinga viser at andel av elevar som har drukke alkohol og kjent alkoholpåverknad, har gått ned i perioden I 2009 var det igjen ei auke som viste at 58,6% av gutane hadde drukke alkohol og 62,5% jenter hadde drukke alkohol. I 2010 har det igjen minka til 45,8% av gutane og 54,2% av jentene. 7

8 2.3 Rusmiddelbruk som utfordring i kommunen I samband med evaluering av Leikanger kommune sin rusmiddelpolitiske handlingsplan, har ruskonsulent ved Nav kontoret kartlagt omfanget av rusmiddelbruk i kommunen. Kartlegginga har føregått ved innhenting av opplysningar fra politi, helse, skule, barnevern. Politiet opplyser at det ikkje er noko åpe rusmiljø på Leikanger. Tendensen er at ungdom reiser inn til Sogndal i helgane, og politiet har få meldingar om husbråk, fest og liknande på Leikanger. Kommunelegen opplyser at det blant innbyggjarane finst brukarar av ulike typar narkotika, legemidlar, anabole steroidar og alkohol. Både legane og NAV kan henvise til behandling for rusmiddelmisbruk. Det er brukt både innlegging ved Valdresklinikken, Helse Førde/Tronvik og poliklinisk oppfølging ved Indre Sogn psykiatrisenter. I Sogn og Fjordane er det i tillegg og tilbud for pårørande, familiar, gravide rusmiddelmisbrukarar, tvangshandsaming og avrusning. Etter Lov om kommunale helse og omsorgstenester skal kommunen medvirke til å skaffe bustad til rusmiddelmisbrukarar, dersom dei ikkje har tilfredsstillande bustad. Kommunale bustader med hjelpe- og vernetiltak kan være naudsynt for å gi rusmiddelmisbrukarar hjelp tilpassa den eniskilde sine behov. Heimetenesta og heimesjukepleien i kommunen kan utdele medisinar/medikament, matombringing og hjelp i heimen. Leikanger kommune har nokre kommunale leilighetar, men ingen av desse er øyremerka til rusmisbrukarar. Erfaring ruskonsulenten i kommunen har gjort seg, er at det er vanskeleg for personar med eit rusproblem å skaffe seg leilighet/bustad på Leikanger. Det er få leiligheter på det private utleigemarkedet, og dei med rusproblem stiller ofte sist i køen. 3. Rusmiddelpolitiske mål, strategiar og tiltak 3.1 Nasjonale mål og strategiar I fylgje opptrappingsplanen for rus er overordna mål å redusere dei negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for enkeltpersonar og for samfunnet. Overordna mål kan delast inn i fem hovudmål: Tydeleg folkehelseperspektiv Betre kvalitet og auka kompetanse Meir tilgjengelege tenester og auka sosial inkludering Forpliktande samhandling Auka brukarmedverknad og betre ivaretaking av born og pårørande I Veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan set ein som mål å: Redusere skadeverknader ved alkoholbruk, individuelt og samfunnsmessig Reduksjon av misbruket av cannabis, amfetamin og liknande stoff blant ungdom og yngre vaksne 8

9 Auke bevisstheit om samanheng mellom bruk/misbruk av ulike rusmiddel Heve debutalderen for bruk av alkohol Styrke negative haldningar til narkotika og misbruk av alkohol Eit betre og meir effektivt behandlings, etterverns- og omsorgstilbod til rusmiddelmisbrukarar Strategiar for å oppnå desse måla: Samarbeid med heim og skule i det haldingsskapande arbeidet Brei mobilisering av frivillige krefter, organisasjonar og ungdomskulturelle miljø Kommunen, det lokale politi og lokalmiljøet skal spele ein sentral rolle i det førebyggande arbeidet Det førebyggande arbeidet skal ha eit langsiktig perspektiv Innsatsen skal rettast mot heile befolkninga og mot risikogrupper Ungdom og unge vaksne skal være viktige målgrupper for innsatsen Behandlings- og omsorgstiltak skal spele på lag med frivillige organisasjonar, grupper og enkeltpersonar Ettervernet skal styrkast Tiltaka og førebygging kan rettast inn mot ulike målgrupper: 1. Alle innbyggarane i kommunen, kalla primærførebygging 2. Personar i særskilte risikosituasjonar, kalla sekundærførebygging 3. Etablerte rusmiddelmisbrukarar, kalla tertiærførebygging Det er ingen klar definisjon av førebyggjande arbeid. Innhaldet i begrepet vil variere etter korleis tradisjon og grunntenking som dannar utgangspunkt for arbeidet. Begrepet spenner vidt frå å prøve å eliminera eller avgrense ei uønska utvikling, til tiltak som fremmar livskvalitet og meistring. Primærførebygging søkjer å hindre at problem, skade eller sjukdom oppstår. Sekundærførebygging er der eit problem, skade eller sjukdom allereie er oppstått, og tertiærførebygging søkjer å hindre eller avgrense følgjetilstandar av eit problem, skade eller sjukdom som er oppstått. I ein rusmiddelpolitisk handlingsplan er det hensiktsmessig å omtale dei førebyggande tiltaka som skal avgrense tilgang til rusmiddel, samt dei tiltak som skal redusere etterspurnad etter rusmiddel. I Leikanger kommune vil dette være sal og skjenketider, sal og skjenkekontrollar, gode oppvekstvilkår og rusfrie arenaer. Rusfrie arenaer i Leikanger kommune er for eksempel Ungdomsklubben, Danseverkstaden, Ungdomsslippen, Saften, idrettslag og ulike foreiningar. Hjelpe- og rehabiliteringstiltak er ein annan type førebygging som rettast inn mot individ i faresona og for å redusere rusmiddelbruk hos allereie utsette grupper. Målet er å avgrense utvikling av, eller tilbakefall til problematferd eller vanskelege livssituasjonar. Dette vil i nokre tilfelle grense over mot behandling. Fastlegane og NAV Leikanger/ruskonsulent gir råd og rettleiing, henviser til behandling og oppfølging under/etter behandling. 9

10 3.2 Målsetting i Leikanger kommune Tydeleg folkehelseperspektiv, førebyggje bruk av rusmidler Auka kompetanse på rus, både blant tilsette i kommunen og blant innbyggjarane Betre samhandling internt i kommunen og eksternt til andre kommunar og spesialisthelsetenesta Ha ein ansvarleg sal- og skjenkepolitikk. Arbeide for eit heilskapleg tenestetilbod til rusmisbrukarar og deira pårørande. 3.3 Strategi for å oppnå måla i Leikanger Politikarar, alle som arbeider med barn og unge i kommunen, føresatte, det lokale politi og alle innbyggjarar skal spele ein sentral rolle i det førebyggjande arbeidet Informasjon til/samarbeid med heim og skule (gjennomføre ÖPP opplæring for foreldre med skuleungdom) Betre kommunen sitt butilbod, med hjelpe- og vernetiltak for rusmisbrukarar Rusfrie arenaer der born og unge ferdast Gjennomføre jevnlige skjenkekontrollar 4. Prosjekt og tiltak i Leikanger 4.1 Eksisterande prosjekt og tiltak i Leikanger Tiltak Ansvarleg Føremål Juvente Fristil Leikanger ungdomsskule Unge lærer unge å ta bevisste val rundt ungdomsmiljø, identitet Undervisning om rus til barn og unge ÖPP Lovpålagte helsestasjonsoppgåver Leikanger barne og ungdomsskule Leikanger ungdomsskule i samhandling med foreldre til 8-10 klasse Helsesøster og rusmidlar Lære om rusmiddel og skadeverknader. Bevisstgjere eigne haldningar Førebyggje tidlig alkoholdebut Bidra til god folkehelse og tidleg intervensjon 10

11 Bruk av Prosedyrebok for tverfagleg samarbeid Støttekontakt og treningskontakt Trygt heim for ein 50 lapp Leikanger kommune Helse og omsorgstenesta Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Samferdselsdepartementet Kropp-helse-kosthald Leikanger Ungdomsskule og 9 klasse Ungdomsgranskinga Sogndal Politistasjon/Leikanger lensmannskontor Informasjon til 10 klasse i april mnd. jf. ungdom og maidagar Sogndal Politistasjon/ Leikanger lensmannskontor Arbeidsredskap i forhold til rus i familiar/unge og barn Auke livskvalitet og helse Transport til Leikanger frå Sogndal Rusførebygging og informasjon Kartlegge tobakk, alkohol og rusbruk Informere om lover, reglar og evnt. konsekvenser Trivselsskapande tiltak Ungdomsklubben og Leikanger kommune Ungdomsslippen Nattuglene Styret i Nattuglene Vaksne tilstades der ungdom ferdast Ungdomsrådet Leikanger kommune Arena der ungdom sjølv kan fremme forslag til rusførebyggjing Danseverkstaden Leikanger kommune Trivselsskapande tiltak Politirådet SLT Ruskonsulent Rutine for å ta opp tema rus (alkohol, tobakk, medikament) med gravide Individuell plan og ansvarsgruppe Legemiddelassistert rehabilitering Behandling av rusmisbruk, oppfølging av brukar Pårørande og etterverngrupper Samarbeidsmøte med tannhelsetenesta Sogndal Politistasjon/ Leikanger lensmannskontor og Leikanger kommune Leikanger kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fastlege og jordmor Koordinerande eining/ ulike einingar i kommunen Fastlege og NAV Fastlege, NAV og Spesialisthelsetenesta NAV og Rusettervernet Tannhelsetenesta og NAV Samordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyggjane arbeid Prosjekt fra 2010 og ut Det er søkt om midler ut Forebygge rusmisbruk og skade på foster Samordne dei ulike tenestene og samarbeidspartar Sikre god oppfølging av brukar Sikre god oppfølging av brukar Opplyse om dette tilbodet til brukarar og pårørande Sikre oppfølging av brukarar som har krav på 11

12 gratis tannbehandling Sal- og skjenkekontroll Leikanger kommune Kontroll av sal- og skjenkestader 4.2 Forslag til nye tiltak i Leikanger Tiltak Ansvarleg Føremål Samarbeid mellom Ungdomsklubben og Ungdomsslippen Kartlegge behov for tilbud om mekkekveldar til ungdom Bustad til vanskelegstilte/rusmisbrukarar Leikanger kommune Leikanger kommune/ungdomsklubben Leikanger kommune Ha ein felles klubb men med to ulike kveldar og aldergrupper Trivselsskapande tiltak Sikre god bustandard til alle Tverrfagleg gruppe Etablere fast stilling som ruskonsulent etter prosjektperioden er avslutta Ruskonsulent/Leikanger kommune Leikanger kommune Gjennomgang av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen/tiltaksdelen årleg Vere hovudansvarleg for rusarbeidet i kommunen 5. Løyvepolitikk 5.1 Oversikt over sals- og skjenkeløyva som gjeld til Salsløyve for øl kl. II (Inntil 4,75% alkohol) COOP PRIX Hermansverk KIWI Hermansverk Genererelt for salsløyve gjeld: Sal av øl kan føregå innanfor tidsramma på kvardagar og på dagar før søn- og helgedagar. Skjenkeløyve for øl, vin eller øl, vin og brennevin: Fjordkroa A/S, Hermansverk Henjatunet Leikanger Fjord Hotel Sognefjord Hotel A/S Cafè Herman A/S Generelt for skjenkeløyve gjeld: Skjenking av brennevin kan føregå mellom kl og 0100 og for øl og vin mellom kl og Dette er ein time lengre enn innanfor lova si normaltid som for brennevin er 12

13 mellom kl og 2400 og for øl og vin mellom kl og Det har ofte vorte søkt om utvida skjenkeløyve utover normaltid ved ulike arrangement og praksis er at det har vorte innvilga. Fullstendig oppsett over dei einskilde løva fylgjer som vedlegg til planen. 5.2 Retningsliner for tildeling av sals- og skjenkeløyve for perioden a) Salsløyve for øl i kl. II og rusbrus (2,5-4,75%) Øl i kl. II og rusbrus vert omsett ved sal gjennom daglegvarebutikkar. b) Kommunalt skjenkeløyve for øl og vin. Ålment skjenkeløyve for øl og vin skal kunne gjevast til hotell, pensjonat, restaurantar, kafear og båtar som driv turisttrafikk. c) Kommunalt skjenkeløyve for brennevin. Ålment skjenkeløyve for brennevin kan gjevast til hotell. d) Løyve til skjenking til slutta lag. Slikt løyve kan gjevast til skjenking av øl, vin og brennevin til verksemder som står for arrangement som kjem inn under alkohollova sin definisjon av slutta selskap e) Skjenking på uteområde. Kommunen kan innvilge løyve til skjenking av alkoholhaldige drikkevarer på uteområde der tilhøva ligg særleg til rette for det. f) Ambulerande skjenkeløyve. Kommunen har 2 ambulerande skjenkeløyve som etter særskild søknad kan nyttast på stad som vert godkjend for eit einskild høve, og for skjenking til slutta lag. g) Skjenkeløyve ved Leikanger sjukeheim. Ved sjukeheimen kan det innvilgast ålment skjenkeløyve for øl, vin og brennevin i torgområdet. Løyvet må tilpassast drifta ved institusjonen etter nærare retningsliner. 5.3 Kommunale sals- og skjenkeavgifter. I medhald av alkohollova 7-1 skal kommunen fastsetja gebyr for kommunale sals- og skjenkeløyve. Gebyret skal fastsetjast for eitt år om gongen for det enkelte løyve på grunnlag av forventa omsett mengde alkoholhaldig drikk. Av forskrift gjeve med heimel i alkohollova 7-1 andre ledd, er satsane for gebyr fastsett for den enkelte varegruppe. Avgiftene vert øyremerka til kontrollføremål og edruskapsfremjande tiltak. 5.4 Sals- og skjenketid Innanfor lova sine maksimaltider, bør salstidene for øl fylgja dei ordinære opningstidene for butikkane. 13

14 Skjenketidene for brennevin skal som hovudregel fastsetjast mellom kl og 0100 og for øl og vin mellom kl og Rådmannen kan etter søknad innvilga utvida skjenketid for eit einskilt høve innanfor lova si maksimaltid men likevel avgrensa til kl Løyveperiode Kommunale sals- og skjenkeløyve vert gjeve for ein periode på inntil 4 år og opphøyrer seinast 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 5.6 Kontroll I Leikanger kommune er formannskapet kontrollutval for sals- og skjenkeløyve. Leikanger kommune deltek i felles kontrollordning av sals- og skjenkestadene gjennom Sogn Regionråd. Det skal gjennomførast minimum 3 kontrollar ved kvar verksemd årleg. Kontrollane skal gjennomførast til tider det er mest truleg at ein vil kunne avdekka eventuelle tilhøve som skal påtalast. Vaktselskapet rapporterer til kontrollutvalet etter kvar kontroll. Ved brot på alkohollova gjer kontrollutvalet vedtak i tråd med retningslinene. Kommunen gjennomfører sjølv kunnskapsprøven for styrar og stedfortredar for det enkelte løyve. 5.7 Retningsliner for brot på alkohollova. Første gongs brot: Andre gongs brot: Tredje gongs brot: Skriftleg åtvaring. Ved særleg alvorleg brot som t.d. sal eller skjenking til mindreårige kan ein vurdera inndraging av løyvet, jfr. andre gongs brot. Inndraging av løyvet for ein periode på mellom 14 dagar og 1 år etter kor alvorleg brotet er. Inndraging av løyvet for resten av løyveperioden. 5.8 Kostnad Kostnadene med løyvepolitiske tiltak vert dekka av avgiftene kommunen tek inn på sal og skjenking av alkoholhaldige drikkevarar. 5.9 Avgjerdsmynde Kommunestyret som kommunen sitt øverste organ skal fastsetja den overordna alkoholpolitikken gjennom å vedta ein rusmiddelpolitisk handlingsplan for kvar løyveperiode. Med denne planen som grunnlag, vil det vera tenleg at avgjerdsmynde vert delegert til formannskap, og administrasjonssjefen etter fylgjande oppsett. Dette vil sikra ei rask og fullt ut tilfredsstillande sakshandsaming. Kommunestyret: Vedtek kommunen sin rusmiddelpolitiske handlingsplan 14

15 Formannskapet: Rådmann: Tildeling av sals- og skjenkeløyve, herunder tildeling for ein bestemt del av året, jfr. 1-7 og 1-6. Tidsbegrensningar for sal og skjenking, jfr. 3-7 og 4-4. Omgjering av løyve med fastsetjing av nye vilkår. Reaksjonar ved brot på alkohollova Skifte av styrar og stedfortredar, jfr. 1-4b Tildeling av ambulerande løyve etter 4-5 og løyve for eit enkelt høve etter 1-6. Utviding av skjenketid for eit enkelt høve, jfr. 4-4 Utviding av skjenkelokalet for eit enkelt høve, jfr. 4-2 Fastsetjing av sals- og skjenkeavgifter, jfr Gjennomføring 6.1 Økonomiske føresetnader Leikanger kommune har i dag mange etablerte tiltak innanfor rusfeltet og det førebyggjande arbeidet. Tiltak som blir vidareført og nye tiltak som kjem til i planen vil ein kunne gjennomføra innanfor budsjetta til dei ulike tenesteeiningane. Dersom det skal gjennomførast tiltak som er kostnadskrevjande må dette fyrst avklarast i budsjett til kommunen. Det er også aktuelt å søkje fylkesmannen og ulike departement om støtte til ulike tiltak. 6.2 Ansvar og koordinering For å sikre at planen blir forankra i det daglege arbeidet og at tiltaka blir følgt opp, er det hensiktsmessig at planen/tiltaka blir vurdert kvart år. Då kan planen justerast om tiltak fell bort og nye kjem til. Planen er laga for 4 år, men er ikkje meint til å vere eit statisk dokument. Planen skal rullerast kvart 4 år. 15

16 7. VEDLEGG: OVERSIKT OVER SALS- OG SKJENKELØYVE SOM GJELD FRAM TIL Salsløyve for øl kl. II (Inntil 4,75% alkohol) Coop Prix Hermansverk Kiwi Hermansverk Genererelt for salsløyve gjeld: Sal av øl kan føregå innanfor butikkane sine opningstider, likevel avgrensa innanfor tidsramma på kvardagar og på dagar før sun- og helgedagar. Skjenkeløyve for øl, vin og brennevin: Fjordkroa A/S Ålment skjenkeløyve for øl og vin i 1. og 2. etasje inkludert uteområdet mot sjøen og uteterrasse mot nord, jfr. vedlagde skisse for skjenkeareal. Løyve for skjenking av brennevin til slutta lag i lokale i 1. og 2. høgda inkludert uteområdet mot sjøen, jfr. vedlagde skisse. Henjatunet / Eggjagarden A/S Skjenkeløyve for øl, vin og brennevin til slutta lag i Eggjastova, eldhuset, uteområdet like ved og elles i samband med vandring i eplehagen og på Dalhjella i samband med turar dit. Leikanger Fjord Hotel A/S Ålment skjenkeløyve for øl, vin og brennevin Skjenkeområdet er definert til spisesal, salongar, peisestove, festsal, romavdeling, uteområde ved inngangen og hotellhagen. Sognefjord Hotel A/S Ålment skjenkeløyve for øl vin og brennevin. Skjenkeområdet er definert til bar, dansesal, resepsjon, lobby, hall, peisestove, spisesal, salongar, romavdeling, liten balkong i 2. etasje og uteområde ved inngangen til hotellet. Café Herman A/S Ålment skjenkeløyve i samband med kafé og restaurantdrift i heile underetasjen, samt avgrensa uteområde på nedsida mot riksvegen. Skjenkeløyve for øl, vin og brennevin til slutta lag i første høgda. Skjenkeløyvet i underetasjen gjeld ikkje for barvirksomheit med mindre det vert servert mat i lokalet tilsvarande restaurant / kafé. Generelt for skjenkeløyve gjeld: Skjenking kan føregå innanfor lova si normaltid som for brennevin er mellom kl og 2400 og for øl og vin mellom kl og