Innhald. 1. Kvifor ein heilskapleg rusmiddelpolitisk handlingsplan? Innleiing Ordforklaring 3

Transkript

1 HEILSKAPLEG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR FYRESDAL KOMMUNE Revidert Oktober

2 Innhald Side 1. Kvifor ein heilskapleg rusmiddelpolitisk handlingsplan? Innleiing Ordforklaring 3 2. Nasjonale mål og strategiar (Opptrappingsplanen for rusfeltet) 4 3. Rusmiddelsituasjonen i Norge 4 Rusmiddelsituasjonen i Norge forts 5 4. Fyresdal kommune sine mål og strategiar 5 5. Tiltak i Fyresdal kommune 6 6. Evaluering av avslutta tiltak i førre plan 9 7. Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelbrukarar Gjennomføring og oppfølging av den heilskaplege rusmiddelpolitiske handlingsplanen Alkoholpolitiske retningsliner 11 2

3 1. Kvifor ein heilskapleg rusmiddelpolitisk handlingsplan? 1.1 Innleiing Regjeringa har i Opptrappingsplan for rusfeltet (St.prp. nr ) som overordna mål å redusere dei negative konsekvensane som rusmiddelbruk har for einskildpersonar og for samfunnet. Kommunane skal etter Alkohollova 1-7d utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet rår kommunane til å utforme ein heilskapleg rusmiddelpolitisk handlingsplan, fordi bruk av alkohol og narkotika bør sjåast i samanheng. Rusmiddelpolitisk handlingsplan er ikkje lovpålagt på linje med alkoholpolitisk handlingsplan. Forsking syner at kommunen sitt løyve- og kontrollmynde er blant dei mest effektive virkemiddel ein har for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Etter revisjonen av Alkohollova 1. juli 2005, har kommunen fått større fridom til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut frå eigne lokale forhold. Difor har kommunens arbeid blitt endå viktigare enn før for å nå lokale som nasjonale mål. I følgje Helsedirektoratet bør rusmiddelpolitisk handlingsplan bli behandla i kvar kommunestyreperiode. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fyresdal kommune blei utarbeida i samarbeid med Borgestadklinikken og fyrste gong vedteke i perioden NAV Fyresdal har hatt ansvar for at planen skal rullerast i Ved rullering av planen har desse vore med: Gudny Lauvrak psyk. Sjukepleier Fyresdal kommune Aagot T Nesland jordmor Fyresdal kommune Evy K Aamlid helsesyster Fyresdal kommune Torhild V Mandt rektor Gimle skule, Fyresdal kommune Åse Wrålid NAV Fyresdal Det er sektorsjef for pleie-og omsorg og sektorsjef kultur-og oppvekst som har plukka ut deltakarane i gruppa. 1.2 Ordforklaring SIRUS: SLT: LAR - Statens institutt for rusmiddelforsking - samordning kriminalitetsførebyggande tiltak - legemiddelassistert rehabilitering 3

4 DPS PPT NAV Omsorgsteam Tiltaksteam - distriktpsykiatrisk senter - pedagogisk psykologisk teneste - arbeids- og velferdsforvaltinga - tverrfagleg samarbeid mellom ulike etatar i kommunen som samordnar tenestene for barn og ungdom 0-18 år. Møte kvar 14.dag. - tverrfagleg forum for handsaming av søknader etter sosialtjenestelova og helse-og omsorgstjenestelova Kvalifiseringsprogram- for personar med vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne og med (NAV) ingen eller svært avgrensa yting frå folketrygda. Individuell plan Ansvarsgruppe AKAN - ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tenester, har ein rett på å få utarbeida ein slik plan viss ein sjølv ynskjer det. Planen skal innehalde eins mål, ressursar og behov for tenester og ein har rett til å delta i prosessen sjølv. - når eit barn eller ein vaksen har behov for hjelp frå ulike lokale hjelpetenester og evt. frå spesialisthelsetenesta, vert det danna ei ansvarsgruppe - Arbeidslivet sin komitè mot Alkoholisme og Narkomani 2. Nasjonale mål og strategiar (Opptrappingsplanen for rusfeltet) Link til opptrappingsplan på rusfeltet Link til Folkehelselova Link til helse-og omsorgstjenestelova 3. Rusmiddelsituasjonen i Noreg Kva kan seiast om bruken av alkohol, narkotika og andre rusmiddel dei siste åra? Ei slik vurdering skal hjelpe oss å sette opp gode mål for det kommunale arbeidet på rusfeltet, og til å sette i verk relevante tiltak. Salet av alkohol i Norge aukar år for år, og var i 2008 målt til 6,75 liter rein alkohol per innbyggar over 15 år. Sal av vin aukar mest, medan ølsalet endrar seg lite. I rapporten «Rusmidler i Norge 2011/SIRUS» anslår ein det uregistrerte forbruket til å utgjere mellom 1/3 og ¼ av totalkonsumet. Legg ein dette til grunn anslår ein at alle innbyggarar over 15 år drikk ca. 10 liter rein alkohol i året. Smugling av brennevin og sprit, heimbrenning, heimeproduksjon av vin, grensehandel og taxfree-handel er dei viktigaste kjeldene for uregistert alkohol. Som i resten av den vestlege verda, er det cannabis som det narkotiske stoffet flest unge oppgjev å ha bruka. Andelen som rapporterte å ha bruka narkotiske stoff var stabil i første halvdel av 90-talet, men forbruket auka fram mot årtusenskifte. I dei seinare åra har det likevel vore ein viss nedgang. På landsbasis rapporterte 8% i aldersgruppa 15-20år i 1990 at dei hadde nokon gonger bruka cannabis. Talen auka til 18,8% i Sidan då har det vore ein nedgang til 10,5% i

5 Ein antek at meir enn lid under foreldras rusmiddelproblem. Dette er ei gruppe som er særleg risikoutsett for sjølv å utvikle rusmiddelproblem(ot.prp.nr 84( ). Debutalder På landsbasis har gjennomsnittleg debutalder i fleire år vore på 14,5 år for øl og 15 år for brennevin. I 2008 høvevis 15 og 15,5 år. Studiar viser at ungdom som byrjar å drikke når dei er 13, drikk betydeleg meir når dei er 19 år, enn ungdom som byrjar når dei er 16 år. Tatt i betrakning at auka alkoholkonsum, også aukar sjansane for å vere involvert i for eksempel valdsepisodar og ulykker, og ikkje minst auka sjansane for avhengighet og problemdrikking, er det betydeleg gevinst ved å utsette debuten. Generelt har gutane drikke meir enn jentene, og dette gjeld framleis. Likevel ser vi no at jenter aukar sitt alkoholforbruk samanlikna med gutar på same alder, og gutar og jenter ser no ut til å nærme seg kvarandre i drikkemønster. Haldningar i heimen korleis påverkar dette rusvanar hjå ungdom i dag? Faktorar som kan spele inn på rusmiddelbruk hjå ungdom er i størst grad demografi og ådferdsfaktorar. Demografi vil sei kjønn, alder, familiestruktur og sosio-økonomisk status. Medan med ådferdsfaktorar meiner ein intensjon, problemådferd, ferdighetar og så vidare. Ein ser at dess nærare relasjonar ein har til barnet, dess større påverknad vil ei ha. Foreldre og vener spelar difor ei stor rolle i forhold til påverknad. Sidan 1980 har forskarar vist at born som blir bydd alkohol heime, drikk meir enn dei som ikkje blir bydd alkohol av foreldra. Ein ser også ein samanheng mellom tidleg debut og servering av alkohol heime. Dette bilete forsterkar seg i dei tilfella der borna også får med seg alkohol heimanfrå på fest. 4. Fyresdal kommune sine mål og strategiar I samfunnsdelen av kommuneplanen for Fyresdal kommune er hovudmålet: Gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar, skal Fyresdal vere ein framifrå stad å bu og virke. Link til kommunenes verktøykasse. Målsettingar for Heilskapleg rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fyresdal kommune: 1. Utsette debutalderen for bruk av rusmiddel hos unge 2. Fange opp barn og unge i risikosona på eit tidleg tidspunkt 3. Gjere vaksne og foreldre bevisste sine haldningar til alkohol- og rusmiddelbruken til ungdommen, og kva ansvar dei har som rollemodellar for barn og unge 4. Personar med eit rusproblem skal få eit tilbod om behandling og ettervern 5. Styrke dialog mellom løyvehavarar og kommunen slik at løyvehavarar har klare og gode retningsliner å halde seg til 5

6 5 Tiltak i Fyresdal kommune Målsetting Tiltak Ansvar Periode 1. Utsette debutalder for bruk av rusmiddel hjå unge 1.1 Det må drivast eit aktivt og haldningsskapande arbeid, og kommunen må aktivt støtte frivillige organisasjonar i kommunen som aktiviserer barn og unge i rusfrie miljø Alle offentlege arrangement for barn og unge under 18 år skal vere alkoholfrie soner. Brot på dette kan føre til ein reduksjon i tildeling av kulturmidlar Ungdomsskulen har ver røykfri kampanje Kommunestyret Rektor Gimle skule pågår Ungdomsklubb onsdag og fredag Sektorsjef kultur og oppvekst Koordinering av sommaraktivitetar for Omsorgsteamet ungdom 6

7 2. Fange opp barn og unge i risikosona på eit tidleg tidspunkt Omsorgsteamet fortsett som nå. Møte kvar 14 dag. NAV og barnevern vert kalla inn ei gong per månad Sektorsjef helse-og omsorg, sektorsjef kultur-og oppvekst Helsestasjon for ungdom Jordmor/helsesyster 3. Gjere vaksne og foreldre bevisste sine haldningar til alkohol-og rusmiddelbruken til ungdommen, og kva ansvar dei har som rollemodelar for barn og unge Prosjektet Kjærleik og grenser i 8.kl på Gimle skule (sjå info. Fokus på tema rus i svangerskapskontrollar Omsorgsteam. Koordinator: helsesyster Jordmor Helsesyster Helsestasjonen tek opp tema rus i samtale med spe-og småbarnskontroll 7

8 Fors. Målsetting 3. Fyresdal kommune støttar frivillige gruppe nattravnar som deltek i samband med ulike tilstelningar i Vest-Telemark FAU Koordinator: Aagot T Nesland 4. Personar med rusproblem får eit tilbod om behandling og ettervern Utarbeide skriftlege rutinar for samhandling rundt pårørande og brukarar med rusproblem Sektorsjef helse-og omsorg, NAV leiar Planlagt arbeid ikkje gjennomført i førre planperiode. Fullførast 2013 Utarbeide skriftlege rutinar for samordning av individuell plan og ansvarsgrupper Sektorsjef helse-og omsorg, NAV- leiar Tiltaksteam Sektorsjef helse og omsorg Planlagt arbeid ikkje gjennomført i forrige planperiode. Fullførast 2013 Tilbod om støttekontakt/ fritid med bistand/ treningskontakt Auke kompetansen innanfor rusfeltet blant tilsette i Fyresdal kommune/ NAV- Fyresdal NAV, Sektorsjef helse og omsorg Sektorsjef helse-og omsorg, sektorsjef kultur-og oppvekst, NAV leiar, AKAN tillitsvald Kvalifiseringsprogram NAV 5. Styrke dialog mellom løyvehavarar og kommunen slik at løyvehavarar har klare og gode retningsliner å halde seg til Årleg møte med løyvehavarane i Fyresdal kommune Gjennomgang av alkoholpolitiske retningsliner Rådmannen Kommunestyret Kvar 4. år 8

9 6 Evaluering av avslutta/ikkje aktuelle tiltak frå forrige plan Målsetting Tiltak Ansvar Kva har skjedd 1. Utsette debutalder for bruk Rektor av rusmiddel hjå unge 2. Fange opp barn og unge i risikosona på eit tidleg tidspunkt 3. Gjere vaksen og foreldre bevisst sine haldningar til alkohol-og rusmiddelbruken til ungdomen, og kva ansvar dei har som rollemodellar 4. Personar med rusproblem får eit tilbod om behandling og ettervern Ungdomsskulen har ein bolk om rus og helse kvart 3.år(temaveke) og 9.trinn har ein stor del av rus i samfunnsfaget Utvide ungdomsklubben med faste rusfrie laurdagskveldar for ungdomskuleog vidaregåande skule med eventuelt buss heim Politiråd- vart oppretta i Fyresdal kommune hausten 2008 «tryggleik og trivsel» Fyresdal kommune vurderer behovet for å opprette 25% stilling som SLTkoordinator(interkommunalt samarbeid) og 20% stilling som folkehelsekoordinator Foreldremøte med rusproblematikk som tema. Informasjon om AKAN-arbeid i verksemder i Fyresdal kommune Buvettgruppe Rusforum i Vest-Telemark Kommunestyret, sektorsjef kultur-og oppvekst Ordføraren Kommunestyret, sektorsjef helse-og omsorg, sektorsjef kultur og oppvekst, NAV leiar, politiråd Rektor Gimle skule og leiar barnehage Fyresdal næringsforum, SAMT bedriftshelsetenesta Sektorsjef helse-og omsorg, sektorsjef plan-tekn., NAVleiar NAV-leiar, sektorsjef helseog omsorg Avslutta då «Kjærleik og grenser» blei innført Elles ligg rus fast som del av pensum i 9.klasse Starta opp med ein laurdag i månaden, men per dd er ikkje dette aktuellt. Enkeltarrangement kan skje Er ikkje i drift 25% SLT koordinator ikkje oppretta i perioden. Folkehelsekoordinator ligg under sektorsjef kultur-og oppvekst Dette fell naturleg inn som bolk i ordinære foreldremøte som skule og barnehage har. Samarbeid mellom Akan kontakt og SAMT er nå på plass Avslutta. Sjå bustadpolitisk handlingsplan Avslutta. Ikkje godt nok oppmøte i Vest-Telemark 9

10 7 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelbrukarar Personar med rusmiddelproblem skal motiverast for poliklinisk- og/ eller institusjonsbehandling når det er behov, og Fyresdal kommune skal legge til rette for dette. Personar som har fått behandling i rusinstitusjon skal sikrast eit systematisk og godt ettervern ved utskriving. Å styrke samhandling mellom ulike tenester er spesielt viktig for denne gruppa, også mellom 1. og 2. linetenesta. Arbeidsgruppa ser det som særs viktig og utarbeide skriftlege rutinar på dette. 8 Gjennomføring og oppfølging av den heilskaplege rusmiddelpolitiske handlingsplanen Planen med vedlegg skal rullerast minst ein gong i kvar kommunestyreperiode, innan 30.juni året etter nytt Kommunestyre. NAV har ansvaret for revidering og rullering av planen, jfr. samarbeidsavtala mellom Fyresdal kommune og NAV. 10

11 9. Alkoholpolitiske retningsliner for Fyresdal kommune 1. Overordna struktur: Dei alkoholpolitiske retningslinene skal vedtakast av kommunestyret, evaluerast fortløpande og rullerast minst ein gong i kvar kommunestyreperiode, innan 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 2. Målsetting: Fyresdal kommune sitt overordna mål med alkoholpolitiske retningsliner er at sal og skjenking av alkoholhaldig drikk skal skje i ryddige og kontrollerte former i samsvar med Alkohollova si målsetting. Den heilskaplege rusmiddelpolitiske handlingsplanen har som ein av målsettingane at dialogen mellom løyvehavarar og kommunen skal bli styrka slik at løyvehavarar har klare og gode retningsliner å halde seg til. 3. Salsløyve: Løyve for sal av alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkoholinnhald (gruppe 1), vert gjeve til daglegvareforretningar. 4. Skjenkeløyve: Alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk (gruppe 1, 2 og 3) kan gjevast til gardsturisme med variert menyinnhald, hotell/ vertshus, restaurant og pub. Alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk med lågare enn 22 volumprosent alkoholinnhald (gruppe 1 og 2) kan gjevast til campingplassar og vegkroer/ kafeteriar som skil seg ut frå gatekjøken/ hurtigmatrestaurant. Skjenkeløyvet kan utvidast til også å gjelde alkoholhaldig drikk med 22 volumprosent alkohol eller meir i lukka selskap. Ambulerande skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk kan gjevast for eit avgrensa tidsrom i lukka selskap. Eit skjenkeløyve (ikkje ambulerande) kan utvidast til også å gjelde innførsel av alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 for skjenking i eigen verksemd. Eit skjenkeløyve er knytt til bestemte lokale og/eller uteplassar med godkjend skjerming mot omgjevnadane. Kommunen vil før tildeling av løyve vurdere plassering, innreiing, meny m.m. 5. Sals- og skjenketider: Sal av alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkoholinnhald kan skje i tidsrommet: Måndag fredag, inkl. dagen før Kristi Himmelfartsdag: kl kl Laurdag/ dagar før høgtidsdagar: kl kl Skjenking av alkoholhaldig drikk med alkoholinnhald lågare enn 22 volumprosent 11

12 kan skje i tidsrommet: I skjenkelokale kl kl I skjenkelokale ved slutta selskap kl kl På overnattingsstadar kan det til overnattingsgjester bli skjenka utan omsyn til tidsavgrensinga i pkt. 5.2, jfr. alkohollova 4-4. Ved uteskjenking månd.- torsd., søndag og høgtidsdag: kl kl Ved uteskjenking fredag, laurdag og dag før høgtidsdag samt alle dagar ved slutta selskap: kl kl Skjenking av alkoholhaldig drikk med 22 volumprosent alkohol eller meir kan skje i tidsrommet: I skjenkelokale: kl kl I skjenkelokale ved slutta selskap: kl kl Ved uteskjenking månd.- torsd., søndag og høgtidsdag: kl kl Ved uteskjenking fredag, laurdag og dag før høgtidsdag samt alle dagar ved slutta selskap: kl kl Maksimalt opningstid for skjenkestaden er lik skjenketida med tillegg av avviklingstid på 30 minutt. Elles gjeld alminnelige lover og føresegner for sal og skjenking. 6. Tildeling og inndraging av løyve: Kommunestyret tar avgjersle i alle sals- og skjenkeløyver. Ved avgjersle om skjenkeløyve ved einskilde arrangement som varer opp til 1 veke og avgjersle ved ambulerande skjenkeløyve sjå jfr. delegeringsreglement. Løyve kan tildelast for inntil 4 år når det ikkje er tale om ambulerande løyve. Alle løyver opphøyrar seinast 30.juni i året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Inndraging av løyve kan skje i samsvar med Alkohollova 1-8. Kommunestyret, eller den kommunestyret delegerer til har fullmakt til inndraging av løyve. 7. Vilkår: For alle sals- og skjenkeløyver i Fyresdal kommune gjeld fylgjande vilkår: Løyvehavarane skal uoppfordra for kvart år sende inn oppgåve for omsetting til kommunen innan 15. februar året etter. Løyvehavarane v/ styrar og stadfortredar plikter å møte på eit årleg møte med kommunen, lensmannen og Securitas AS for utveksling av erfaringar, gjennomgang av aktuelle sider ved lovverket, ordensmessige problem mv. Rådmannen er ansvarleg for at dette møtet blir arrangert. Internkontrollrutinar skal føreligge skriftleg. Frå kommunen si side blir det lagt vekt på kartlegging av risikotilhøve, rutinar for opplæring ved nytilsette, rutinar for å hindre sal/skjenking til mindreårige og rutinar for vakthald. Speleautomatar skal ikkje finnast på stadar med sals- eller skjenkeløyve. Særskilde vilkår for løyvet kan fastsettast for den einskilde sals- eller skjenkestad. 12

13 Manglande oppfylling av vilkår kan føre til inndraging av løyvet. 8. Gebyr: Årleg gebyr for sal og skjenking av alkoholhaldig drikk vert fastsett på grunnlag av siste års omsettingsoppgåve frå løyvehavarane, jfr. 6.2 Forskrift av nr. 538 om omsetting av alkoholhaldig drikk mv. Gebyr skal dekke kontrolltiltak. Gebyr som ikkje vert nytta til kontrolltiltak, skal gå til andre førebyggande tiltak. 9. Kontroll: Rådmannen avgjer korleis alkoholkontrollen skal utførast. 9.2 Kunnskapsprøve i Alkohollova kan takast ved å vende seg til NAV Fyresdal. 13