Studieplan Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskulen i Volda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskulen i Volda"

Transkript

1 Studieplan Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskulen i Volda

2 1. Innledning Studieplanen for Ph.d.- studiet i helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving, er hjemlet i Lov nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, vedtatt og Høgskulen i Volda, vedtatt dato Studiet organiseres som en fellesgrad mellom de to institusjonene og skal normalt gjennomføres i løpet av en tre års periode på heltid (100 %) eller en fireårs periode (75 %). Annen tidsfordeling kan evt. avtales ved opptak. Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d. - studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter: a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner b) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen. Ph.d. - studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Programmet skal bidra til å kvalifisere kandidatene til forskning, undervisning, formidlingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser. 2

3 2. Målgruppe Ph.d. - studiet er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag og/eller annen relevant fagbakgrunn. Søkerne skal ha fullført en relevant utdanning på bachelornivå og ha relevant mastergrad, hovedfag eller tilsvarende utdanning. Ph.d. - studiet omfatter både helse- og sosialfag, fordi faggrupper i økende grad møter sammensatte problemer, og må samarbeide for å utvikle gode tjenester, noe som understrekes av begreper som tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet. Studiet vil kritisk drøfte muligheter og begrensninger for å realisere slike målsettinger. 3. Opptakskrav For å bli opptatt til ph.d. - studiet må søkeren ha fullført mastergrad (120 stp) eller tilsvarende utdanning innen helse- og sosialfag. Søkere med annen fagbakgrunn kan være aktuelle dersom det planlagte forskningsprosjektet har helse- og/eller sosialfaglig relevans. Andre fagområder kan eksempelvis være ledelse eller samfunnsplanlegging i et helse- og sosialfaglig perspektiv. Det er forløpende opptak til studiet. Søknad om opptak skal normalt inneholde prosjektbeskrivelse, framdriftsplan for gjennomføring av utdanningen, finansieringsplan, navn på veileder(e) som skal være forespurt og sagt seg villig, plan for eventuelt opphold ved annen institusjon i inn- eller utland, plan for opplæringsdelen, dokumentasjon av utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. I prosjektbeskrivelsen som utarbeides i samarbeid med hovedveileder, skal det redegjøres for tema, problemstillinger fortrinnsvis relatert til relevant teori og eksisterende forskning. Videre skal det gjøres rede for valg av metode og forskningsetiske utfordringer. 4. Overordnet læringsutbytte Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annet arbeid innen helseog sosialvesenet der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og forskningskompetanse. I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning skal en kandidat med fullført doktorgradsstudium i helse- og sosialfag med fokus på profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning, ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 3

4 Kunnskap: - Er i kunnskapsfronten innen emneområdet; strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse i helse- og sosialfag - Behersker vitenskapsteoretiske og metodologiske problemstillinger relevant for helse- og sosialtjenesten i spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi. - Kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning innen tematikken strukturelle vilkår for profesjonsutøving og faglig - autonomi - Har omfattende kunnskap og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning innen fagfeltet. - Er i kunnskapsfronten innen kommunikasjonsteoretiske perspektiv og handtering av kommunikative prosesser som involverer brukere og nettverk i planleggingsprosesser på ulike nivå - Har omfattende kunnskap om og kan analysere ulike etiske grunnlagsproblem innenfor vitenskapsteoretiske posisjoner og innenfor de feltene for profesjonsutøving som en forsker på Ferdigheter: : - Kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt nivå innen fagfeltet - Kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning om spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi i profesjonsutøvelse innen helse- og sosialtjenesten - Kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag gjennom vitenskapsteoretiske, metodiske og etiske diskurser Generell kompetanse: : - Kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet 4

5 - Kan identifisere behov for ny forskning relevant for spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi i profesjonsutøvelse innen helse- og sosialtjenesten - Kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler og delta aktivt i debatter innen fagfeltet - Har tilegnet seg tverrfaglig forståelse og tverrprofesjonell kompetanse gjennom møte med kandidater med ulik fagidentitet og yrkesbakgrunn 5. Studiets hovedstruktur Ph.d. - studiet består av en opplæringsdel (30 stp) og en forskningsdel (150 stp). Opplæringsdelen består av en obligatorisk (20 stp) og en selvvalgt del (10 stp). Opplæringsdelens kjerneområder er valgt med utgangspunkt i overordnet profil, ut fra et ønske om å videreføre sentrale temaer i bachelor- og masterutdanningene ved de to høgskolene. Kjerneområdene kommer til uttrykk i fire obligatoriske og fire valgfrie emner: - Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp) - Fordypning i kvantitativ forskningsmetode og mixed methods (5 stp) - Fordypning i kvalitativ forskningsmetode (5 stp) - Vitenskapsteori og etikk (5 stp) I tillegg tilbys fire valgfrie emner á 5 stp, som er beslektet med de overordnede emnene - Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp) - Aggresjon, vold og bruk av tvang (5 stp) - Profesjonsteori, profesjon og skjønnsutøvelse (5 stp) - Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp) Den selvvalgte opplæringsdelen består altså av 10 studiepoeng som kan tas innenfor studiets valgfrie emner. Det er imidlertid åpent for at kandidatene kan ta en del av eller hele den valgfrie delen ved andre ph.d.-studier under forutsetning av at emnene har relevans for kandidatens avhandlingstema. 5

6 Studieåret er på 40 uker med en forventet arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Kandidater oppmuntres til et opphold ved annen institusjon i inn- eller utland under studiet. 6. Opplæringsdelen I det følgende utdypes obligatoriske og valgfrie emner i forhold til mål og innhold, læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer, vurderingsformer, profilforankring og forslag til pensum. Pensum for de ulike emnene (bakerst i studieplanen) vil bli gjennomgått og eventuelt oppdatert hver gang emnene tilbys. Det er obligatorisk deltakelse på de ulike emnene. Obligatoriske emner: Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp) Mål og innhold: Profesjonsutøvelse i helse- og sosialsektoren skjer for det meste i ansiktsnære relasjoner og ulike kontekster. De fleste utdanninger til velferdsstatens hjelpeyrker vektlegger relasjonell kompetanse. Profesjonsutøvelsens kontekstuelle vilkår er derimot mindre vektlagt. I dette emnet er ambisjonen å utvikle kandidatenes evne til refleksjon over forholdet mellom kontekstuelle vilkår og relasjonell profesjonsutøvelse. Konkret vil en analysere kulturelle, samfunnsmessige, politiske og organisatoriske endringsprosesser som har medført nye krav og forventninger til profesjonsutøvere, både ovenfra fra politikere og styringsbyråkrati, og nedenfra fra brukere, media og publikum. Eksempelvis gjelder dette nye styringslogikker (New Public Management), endrede metoder for tilsyn og kontroll (transparens og accountability), krav om kunnskapsbasert/evidensbasert profesjonsutøvelse, samt brukermedvirkning og individuell tilpasning. Emnet vil utforske hvilke utfordringer og dilemma som oppstår av disse prosessene, og hvordan ulike rammevilkår fremmer eller hemmer god profesjonsutøvelse. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 6

7 Kunnskap - skal kunne begrepsfeste og analysere ulike strukturelle forhold som omhandler samspillet mellom profesjonsutøvelse og strukturelle vilkår Ferdigheter - skal kunne utvikle forskningsdesign og forskbare problemstillinger om hva som kan fremme kvalitet og gode arbeidsprosesser i samspillet mellom profesjonsutøvelse og strukturelle vilkår - skal kunne analysere faglige ulikheter og begrensninger gitt ulike rammefaktorer i organiseringen av helse- og sosialsektoren - Generell kompetanse - skal kunne identifisere nye relevante problemstillinger og skissere forskningsdesign for disse - skal kunne lede prosjekter og delta i debatter som omhandler profesjonsutøvelse og strukturelle vilkår Arbeids- og undervisningsformer: Emnet er organisert i to samlinger à tre dager. I første samling blir relevante analytiske perspektiv presentert. I den andre samlinga skal deltakerne legge frem en problemstilling relevant for eget fag- og praksisfelt, og skissere teoretiske og empiriske tilnærminger for videre arbeid. Arbeidsformen omfatter forelesninger, diskusjon og faglig presentasjon. Vurderingsformer. Emnet krever godkjent faglig presentasjon (se ovenfor). I tillegg kreves godkjent individuelt fagessay, innlevert innen gitt frist. Profilforankring Dette emnet er helt sentralt i og med at det er tenkt å utdype og konkretisere ph.d. -studiets overordnede ide og sammenheng. 7

8 Litteratur: Berg, A.M.; Heen, H, & Hovde, S. (2002) Kvalitetsbyråkratiet mellom autonomi og kontroll. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet Dean, M. (2007) Governing Societies: Political perspectives on domestic and international rule, England: Open University Press, McGraw Hill Education Dean, M. (2008) Governmentality. Magt & Styring i det moderne samfund Danmark: Forlaget Sociologi Cruikshank, B. (1993) Revolutions within: self-government and self-esteem Economy and society, 22 (3) s Ekeland, T.- J. (2009) Hva er evidensen for evidensbasert praksis? I H. Grimen og L. I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, s , Oslo: Abstrakt forlag AS Ekeland, T. - J., Stefansen, J. & Steinstø, N. O. (2011) Klinisk autonomi i evidensens tid. Styringspolitiske utfordringer for klinisk praksis. Tidsskrift for velferdsforskning vol. 14 (1) s Eriksen, E. O. (2009). Demokratiets sorte hull - om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten, Oslo: Abstrakt forlag AS Grimen, H. &Terum, L. I. (2009) Profesjonsutøvelse kvalitet og legitimitet, i H. Grimen og L. I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, s. 9-16, Oslo: Abstrakt forlag AS Hansen, H. F. & Rieper, O. (2009) Evidensbevægelsens rødder, formål og organisering i H. Grimen og L. I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, s , Oslo: Abstrakt forlag AS Harvey, D. (2005). A Brief History of Neoliberalism. Oxford: Oxford University Press Lipsky, M. (2010). Street-level Bureaucracy Dilemmas of the individual and the Public Services. New York: Russel Safge Fundation Luhmann, N. (2000) Sosiale systemer. Grundrids til en almen teori, København: Hans Reitzels Forlag Pawson, R. (2006). Evidence-based policy. A realist perspective. London: Sage Power, M. (1999) The Audit Society. Rituals of verification, Oxford: Oxford University Pres Vetlesen, A.J. (2011). Nyliberalismen en revolusjon for å konsolidere kapitalismen? Agora,1,

9 Fordypning i kvantitative forskningsmetoder og mixed methods (5 stp) Mål og innhold: Hovedfokus i emnet Fordypning i kvantitative forskningsmetoder og "mixed methods" er å gi kandidatene anvendt kunnskap i måle- og analysemetoder. Utvalget av kvantitative metoder som dekkes vil forankre emnet i studieprofilen gjennom at metodene tar utgangspunkt i hvordan en kan systematisere empirisk kunnskap om psykososiale hjelperelasjoner. Emnet skal gi metodekunnskap som er innrettet på nytten av å kombinere kvantitativ og kvalitativ metode ("mixed methods") og å bruke multivariate metoder i utforming og gjennomføring av forskningsdesign. De statistiske metodene er valgt fordi de er relevante i forhold til prospektive, retrospektive og tverrsnitt design. Undervisningen i survival analyser er av særlig relevans for prospektive design. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal kunne forstå sterke sider og begrensninger knyttet til kvantitative forskningsmetoder - skal kunne identifisere eksisterende kunnskapsnivå innen det aktuelle forskningsområdet ved hjelp av systematisk litteratur review og meta-analyse metodikk - skal kunne forstå sammenhengen mellom eksisterende kunnskapsnivå innen det aktuelle forskningsområdet, forskningsmål og valg av forskningsmetode Ferdigheter - skal kunne anvende klassisk og moderne testteori, regresjonsanalyse, epidemiologisk forskningsmetodikk og risikoanalyser, systematisk litteraturstudie og meta-analyse - skal kunne se synergieffekter av og kunne bruke kombinasjoner av kvantitative og kvalitative design (mixed methods) 9

10 - skal kunne utforme forskningsdesign med utgangspunkt i kvantitativ forskningsmetode Generell kompetanse - skal ha innsikt i muligheter og begrensninger i kvantitative tilnærminger i helse- og sosialfaglig forskning Arbeids- og undervisningsformer: Emnet organiseres som en tredagers samling. Arbeids- og undervisningsformer vil hovedsakelig bestå av innføringsforelesninger og individuelle hjemmeoppgaver. Vurderingsformer: Emnet krever godkjent individuell besvarelse av passeringsoppgave (hjemme eksamen). Profilforankring: Utvalget av metoder som dekkes vil forankre emnet i studiets profil gjennom at metodene tar utgangspunkt i hvordan en kan samle, systematisere og analysere empiriske data knyttet til psykososiale hjelperelasjoner. Det vil bli lagt vekt på å bruke forskningsdata og forskningsillustrasjoner fra helse- og sosialfaglig praksis i undervisningen. Litteratur: Egger, M., Smith, G.D., Schneider, M., & Minder, C. (1997). Bias in meta-analysis detected by a simple, graphical test. British Medical Journal, 315, Hamer, R.M., & Simpson, P.M. (2009). Last observation carried forward versus mixed models in the analysis of psychiatric clinical trials. American Journal of Psychiatry, 166 (6), Maric, M., Wiers, R.W., & Prins, P.J.M. (2012). Ten ways to improve the use of statistical mediation analysis in the practice of child and adolescent treatment research. Clinical Child and Family Psychology Review, 15, Martinussen, M. (red) (2010). Kvantitativ forskningsmetodologi i samfunns- og helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 1-2 og 4-8, totalt 225 sider) O'Cathain, A., Murphy, E., & Nicholl, J. (2010). Three techniques for integrating data in mixed methods studies. British Medical Journal, 341,

11 Steyberg, E.W., Eijkemans, M.J.C., & Habbema, J.D.F (1999). Stepwise selection in small data sets: A simulation study of bias in logistic regression analysis. Journal of Clinical Epidemiology, 52, Streiner, D.L.,& Norman, G.R. (2010). Survival analysis. Community Oncology, 7, Tong, A., Sainsbury, P., & Craig, J. (2007). Consolidated criteria for reporting qualitative research (COREQ): A 32-item checklist for interviews and focus groups. International Journal of Quality in Health Care, 19, Tashakkori, A., & Teddlie, C. (2010). Handbook of Mixed Methods in Social & Behavioral Research. London: Sage Publications (Kapittel 1, 6, 22, 23, 28) (147 sider) Ødegård, A. & Bjørkly, S. (2012). A mixed method approach to clarify the construct validity of interprofessional collaboration An empirical research illustration. Journal of Interprofessional Care, 26 (4), Fordypning i kvalitative metoder (5 stp) Mål og innhold: Hovedmålet med emnet Fordypning i kvalitativ metode er å gi kandidatene inngående kjennskap til kvalitative metoder som blir brukt i helse- og sosialfaglig forskning, som for eksempel observasjon og ulike former for intervju (individuelt og i grupper). Teoretisk grunnlag blir vektlagt. En ser på metodenes historiske utvikling og relaterer dem til kunnskapsteori og metodologiske forutsetninger (eks. hermeneutikk, fenomenologi, konstruktivismen etc.). I tillegg blir ulike kriteriesett for vurdering av kvalitativ forskning gjennomgått og problematisert. Undervisningen henter eksempler fra helse- og sosialfaglig forskning. Det legges vekt på praktiske øvelser i grupper. Emnet drives i samarbeid med Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (MEDKVFORSK). Samarbeidet er nedfelt i en intensjonsavtale og ansatte fra begge institusjoner deltar med undervisning. Emnet er tverrfaglig og har vært arrangert i fire år med gode evalueringer. Emnet kan utvides med et oppfølgingskurs (3 stp) i dataanalyse der kandidatene får anledning til å arbeide med egne data. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 11

12 Kunnskap : - skal kunne vise innsikt i og forståelse for teoretiske og metodologiske føringer kvalitative tilnærminger har rot i - skal kunne mestre grunnleggende element, praktisk og teoretisk, i ulike kvalitative forskningsmetoder og tilnærminger - skal kunne vurdere hensikter med og bruksmåter for ulike kvalitative forskningsmetoder og tilnærminger Ferdigheter - skal kunne utvikle problemstillinger og forskningsdesign egnet til å bli belyst med ulike typer kvalitative forskningsintervju og/eller ulike typer observasjon - skal kunne vurdere valg av metodologisk forankring under planlegging av forskningsprosjekt - skal kunne benytte ulike typer kvalitative forskningsintervju og ulike typer observasjon på en reflektert og etiskforsvarlig måte - skal kunne analysere publiserte vitenskapelige artikler med tanke på aksepterte kvalitetskriterier knyttet til relevans, troverdighet og overførbarhet - skal kunne reflektere over og utfordre vitenskapelig forankret kunnskap på eget og tilgrensende område(r) Generell kompetanse - skal kunne gjennomføre kvalitativt orienterte forskningsprosjekt etter anerkjente kvalitetskriterier og med høy grad av faglig integritet - skal kunne identifisere etiske problemstillinger og problemfelt i kvalitative forskningstilnærminger - skal ha innsikt i muligheter og begrensninger i kvalitative tilnærminger til helse - og sosialfaglig forskning Arbeids- og undervisningsformer: 12

13 Emnet organiseres i to samlinger á tre dager. På første samling gis det forelesninger om ulike metoder, og kandidatene prøver ut ulike metoder i grupper. Vurderingsformer: Emnet krever muntlig gruppeframlegg på bakgrunn av obligatorisk gruppeoppgave som kandidatene har arbeidet med mellom samlingene. Gruppeoppgaven består av kritisk artikkelanalyse. Framlegget har bakgrunn i et skriftlig svar på gruppeoppgaven. Framlegget blir vurdert til bestått/ikke-bestått. Profilforankring: Profilforankring: Utvalget av kvalitative metoder vil forankre emnet i studiets profil gjennom at metodene tar utgangspunkt i hvordan en kan systematisere empirisk kunnskap om psykososiale hjelperelasjoner i helse- og sosialfagene. Det vil bli lagt vekt på å bruke forskningsdata og forskningsillustrasjoner fra helse- og sosialfaglig praksis i undervisningen. Som emnet i kvantitativ metode gir emnet kandidatene et utvidet metoderepertoar og et utgangspunkt for å velge kvalitative metoder i avhandlingsarbeidet. Litteratur: Atkinson, P., Hammersley, M. (1994). Ethnography and Participant Observation, chapter 15, pp In: Denzin, N. K., Lincoln, Y. S. (eds.) Handbook of Qualitative Research. London: SAGE Publications. Dahlberg, K., Dahlberg, N., Nyström, N. (2008). Reflective Lifeworld Research. Introduction, pp , Chapter 1. The Philosophy of Reflective Lifeworld Research, pp Lund: Studentlitteratur. Fangen, C. (2004). Deltagende observasjon. Kapitlene 5, s , 6, s , 11, s Oslo: Fagbokforlaget. Hertz, H. (1996). Introduction: Ethics, Reflexivity, and Voice. Qualitative Sociology, 19(1): 3-9. Hollway, W., & Wheeler, (2010). Qualitative Research in Nursing and Healthcare. Chichester: Wiley Blackwell. Kvale, S. (1996). InterViews. An Introduction to Qualitative Reseach Interviewing Chapter 13: The Social Construction of Validity. pp Thousand Oaks: SAGE Publications. Lincoln, Y. S., & Guba, E. G. (1985). Naturalistic Inquiry. Chapter 11: Establishing Trustworthiness, pp Newbury Park, CA: Sage Publications. 13

14 Lykkeslet, E., & Gjengedal, E. (2007). Methodological Problems Associated With Practice- Close Research. Qualitative Health Research, (17)5, Madriz, E. (2003). Focus Groups in Feminist Research. Chapter 32, pp Malterud K. (2001). Qualitative health research: Standards, challenges, and guidelines. The Lancet 358, Mishler, E.G. (1991). Research Interviewing. Context and Narrative. Chapter 2, 3 and 5, pp , pp Cambridge MA: Harvard University Press. Patton, M.Q. (2002). Qualitative Research & Evaluation Methods. Thousand Oaks: Sage Publications. Polit, D.F., & Beck, C.T. (2008). (8 th ed.). Nursing Research: Principles and Methods. Part 5: Chapter 20: Enhancing Quality and Integrity in Qualitative Research, pp Philadelphia: Lippincott Willians & Wilkins. Riessman, C. K. (2008). Narrative Methods for the Human Sciences. Los Angeles: Sage Publications. Savage, J. (2000). Participant Observation: Standing in the shoes of Others? Qualitative Health Research, 10(39): Stige, B., Malterud, K., & Midtgarden (2009). Towards an Agenda for Evaluation of Qualitative Research. Qualitative Health Research,19, Squire, C., Andrews, M., & Tamboukou, M. (2008). What is narrative research? In: Andrews, M., Squire, C., & Tamboukou, M. (eds.) Doing Narrative Research. Los Angeles: Sage Publications. Vatne, S., & Fagermoen, M. S. (2008). Event oriented data integration: a qualitative strategy in studying professional practice. Research and Theory for Nursing Practice, 22(1), Wittemore, R., Chase, S.K., & Mandle, C.L. (2001). Validity in qualitative research. Qualitative Health Research, 54(4), Vitenskapsteori og etikk (5 stp) Mål og innhold: Emnet i etikk og vitenskapsteori vil synliggjøre etiske problem og dilemmaer som alltid inngår i arbeid med mennesker, og som er nært knyttet til utøvelse av skjønn og faglig autonomi. Men disse dilemmaene er også til stede i forskningen selv, og det er viktig å gjøre ph.d - kandidatene oppmerksom på at forskning i seg selv er en etisk ladet handling. Emnet vil fokusere på denne problematikken ved å gi en skisse av noen av de sentrale posisjonene i 14

15 vitenskapsteorien, med særlig vekt på positivismen, positivisme-kritikken, fornufts- og institusjons-kritikken. Disse posisjonene avspeiler noen av de sentrale spenningsforholdene i dette studiet: Den strenge vitenskapelighet som ligger i positivismen, oppmerksomheten på subjektiviteten hos forskningsobjektene, som ligger i positivismekritikken, og fokuset på maktforhold som ligger i fornuftskritikken. Emnet vil synliggjøre hvilke etiske premisser som ligger i vitenskapsteorien selv, og at det er disse spenningene som kommer til syne i helse- og sosial-sektoren. Dette vil i neste omgang bli stilt sammen med en gjennomgang av etisk grunnlagstenkning. Ph.d.-kandidatene vil også bli gjort kjent med en del av lovene og forskriftene som finnes på dette området. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal ha kunnskap om vitenskapsteoretiske posisjoner og om de etiske utfordringene som ligger implisitt i disse posisjonene Ferdigheter - skal kunne utvikle og begrunne etisk forsvarlige valg av vitenskapsteoretisk grunnlag for studier - skal kunne analysere det vitenskapsteoretiske grunnlaget i gjennomførte prosjekter Generell kompetanse - skal være i stand til å gjenkjenne etiske grunnproblemer både i de ulike vitenskapsteoretiske posisjonene og i det yrkesfeltet de studerer Arbeids- og undervisningsformer: Emnet organiseres i to samlinger á tre dager. I første samling blir de ulike posisjonene presentert, og det blir gitt orientering om de ulike forskriftene i forskingsetikken. Det vil også 15

16 være naturlig å invitere en representant for Regional Etisk Komite. I andre samling presenterer deltakerne individuelle hjemmeoppgaver som drøfter etiske dilemma relatert til egen forskning. Arbeidsformene omfatter forelesninger, hjemmeoppgave og diskusjon. Vurderingsformer: Emnet krever fagessay til fastsatt frist som blir vurdert til karakteren godkjent. Profilforankring: Profilforankring: Emnet skal øke kandidatenes bevissthet om de etiske problemstillingene i de ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og i profesjonelt arbeid med mennesker. Etikk forutsetter valg og handlingsrom, altså autonomi, mens en for rigid forvaltning truer handlingsrommet. Emnet plasserer seg dermed nært kjernen i studiet, nemlig spenningen mellom autonomi og forvaltning, som også kan formuleres som en motsetning mellom etikk og regelverk. Litteratur: Baumann, Z.:(1997) «Bidrag til en sosiologisk moralteori», i Moderniteten og Holocaust. Oslo: Vidarforlaget. S (e-bok) Bomann-Larsen, L. (1998): Moralsk kasuistikk. En eksempelsamling fra Universitetet i Oslo. Innsatsområdet Etikk Skriftserie 2, Universitetet i Oslo. (e-bok) Copp, D. (ed) (2006): The Oxford handbook of ethical theory. Oxford : Oxford University Press. Gullvåg, I. (1968) Utval og innledning ved Ingemund i Carnap, R. : Logisk grunnlag for enhetsvitenskap Oslo: Pax Forlag. Foucault, M.(1999). Diskursens Orden. Oslo: Spartacus. (e-bok) Habermas, Jürgen (1996/1999) : «En genealogisk undersøkelse av moralens kognitive gehalt», i Kraften i de bedre argumenter. Utvalg og innledning ved Ragnvald Kalleberg, Oslo: Gyldendal, s Skjervheim, Hans (1957/2002: «Deltakar og tilskodar», i Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget. 16

17 Valgfrie emner: Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp) Mål og innhold: Et fellestrekk ved helse- og sosialarbeidere er at god kommunikasjon med brukere og/eller pasienter er en forutsetning for at arbeidet de utfører har høy kvalitet. Helse- og sosialarbeidere skal også kommunisere godt seg imellom for å optimalisere behandlingstilbudene. I visse situasjoner, som ved psykoterapi og mange sosiale metoder, er kommunikasjon selve metoden. I andre tilfeller, som ved medisinsk behandling, vil forhold som har med kommunikasjon å gjøre bidra til å hemme eller fremme effekten av instrumentelle metoder. Helse- og sosialarbeidere arbeider også med brukere som har spesifikke vansker i kommunikasjon, eksempelvis kognitive og sansemessige funksjonshemninger. I dette emnet vil det bli lagt vekt på følgende: - Klargjøring og drøfting av kommunikasjonsteoretiske perspektiv og begrep - Analyse av rammebetingelser for god kommunikasjon i ulike - Analyse av kommunikasjonsperspektiv i ulike psykoterapeutiske teorier og tradisjoner - Analysere kommunikative utfordringer for samarbeid og utvikling av egenmestring for ulike bruker/pasientgrupper og ulike behandlingsopplegg, - Klargjøre og drøfte kommunikative utfordringer i arbeid med grupper med spesifikke funksjonshemninger, som ved aldring og demens, samt kognitive funksjonshemninger - Beskrive, analysere og utvikle kommunikasjonsferdigheter mellom helse- og sosialarbeidere Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap skal være i stand til å beherske et avansert kommunikasjonsteoretisk perspektiv knyttet til ulike profesjoner, roller og felt Ferdigheter 17

18 skal kunne utvikle forskningsdesign og fruktbare forskningstilnærminger innenfor dette perspektivet. skal kunne analysere kommunikative utfordringer og muligheter i helse- og sosialsektoren Generell kompetanse skal kunne identifisere og utvikle kommunikasjonsrelaterte problemstillinger i ulike sammenhenger og i forhold til ulike rammebetingelser Arbeids- og undervisningsformer: Emnet er organisert i to samlinger à to dager. I den første samlingen blir relevante teoretiske og analytiske perspektiv presentert, samt utdyping av praktiske problemstillinger innen de spesifiserte temaene. I den andre samlingen vil det i tillegg bli lagt vekt på aktuelle forskningsdesign. Det forventes at deltagerne legger frem problemstillinger knyttet til eget fagfelt og prosjekt. Undervisningsformene omfatter forelesninger, kandidatframlegg og diskusjon. Vurderingsformer: Obligatorisk deltagelse (80%) og presentasjon av framlegg til fagessay. I tillegg kreves godkjent individuelt fagessay, innlevert innen gitt frist. Profilforankring: Sammen med kurset i strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse avspeiler dette kurset ph.d.-- studiets identitet. Fellesnevneren for de kommunikasjonsperspektivene som inngår i kurset er hvordan forskjellige tilnærminger kan optimalisere kommunikasjon hos og med personer som står i en krevende livssituasjon pga psykososiale og somatiske lidelser, samt kommunikasjon mellom helse- og sosialarbeidere. Fellesnevnere for tilnærmingene er å forstå og skape vekstfremmende relasjoner. Litteratur (ca. 370 sider): Aldao, A., Nolen-Hoeksma, S., & Schweizer, S. (2010). Emotion-regulation strategies across psychopathology: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review, 30, (11sider) 18

19 Anderson, H., & Goolishian, A. (1988). Human Systems as Linguistic Systems: Preliminary and Evolving Ideas about the Implications for Clinical Theory. Family Process, 27(4), Asay, T. P & Lambert, M. J (2005) The Empirical Case for the Common Factors in Therapy: Quantitative Findings, i M. A. Hubble, B. L. Duncan og S. D. Miller (red) The Heart & Soul of change. What Works in Therapy, s Washington, DC: American Burgoon, J.K. (1994). Nonverbal signals. I: M.L. Knapp & G.R. Miller (Eds.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. (Kap 7, s ) Cuijpers, P., Li, J., Hofman, S.G., & Andersson, G. (2010) Self-reported versus clinicianrated symptoms of depression as outcome measures in psychotherapy research on depression: A metya-analysis. Clinical psychology Review, 30, (11 sider) Ekeland, T-J (2007). Kommunikasjon som helseressurs. I Ekeland, T-J. og Heggen, K. (red) (2007): Meistring og myndiggjering reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2 Knapp, M.L., Miller, G.R. & Fudge, K. (1994). Background and current trends in the study of interpersonal communication. I: M.L. Knapp & G.R. Miller (Eds.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. (Kap 1 og 2, side 3-41). Lysaker, P. H, & Lysaker, J.T (2011). Psychotherapy and Recovery from Schizophrenia: A Model of Treatment as Informed by a Dialogical Model of the Self Experience in Psychosis. Journal of Contemporary Psychotherapy, 41, Newnham, E:A. & Page, A.C. (2010). Bridging the gap between best evidence and best practice in mental health. Clinical Psychology Review, 30, Raskin, J.D. (2011). On essences in constructivist psychology. Journal of Theoretical and Philosophical Psychology, 31, (17 sider) Reeves, S., Lewin, S., Espin, S., & Zwarenstein, M. (2010). Interprofessional Teamwork for Health and Social Care. Oxford, Blackwell Publishing Ltd and CAIPE (Kap. 1-4, 76 sider). Streeck, J. (1994). Culture, meaning, and interpersonal communication. I: M.L. Knapp & G.R. Miller (Eds.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. (Kap. 8, side ). Watzlawick, P., Bavelas, J.B. & Jackson, D.D. (1967). Pracmatics of human communication. A study of interactional patterns, pathologies, and paradoxes. N.Y.: Norton. (Kapittel 2., side 48-70). 19

20 Ødegård, A. & Bjørkly, S. (2012). The family as partner in child mental health care Problem perceptions and Challenges to collaboration. Journal of the Canadian Academy of Child and Adolescent Psychiatry. Vol. 21 (2), p Aggresjon, vold og bruk av tvang i behandlingsrelasjoner (5 stp) Mål og innhold: Emnekurset Aggresjon, vold og bruk av tvang dekker helse- og sosialfaglige områder kjennetegnet av kompliserte avveininger mellom tjenestebrukeres autonomi og profesjonsutøvers rett og plikt til å begrense denne autonomien. Emnet har et hovedfokus på den vanskelige balansegangen mellom å kunne forstå, analysere og behandle aggresjon og vold og samtidig ivareta brukers integritet og autonomi. Tvangsbruk er i den sammenhengen den mest ekstreme intervensjonen, og det er en kompleks relasjonell utfordring for både tjenesteyter og bruker når det gjelder begge parters autonomi og integritet. e skal gis tilstrekkelig kunnskap i forhold til å: Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal ha et oppdatert kunnskapsnivå fra empirisk forskning på analyse og intervensjoner for å forebygge aggresjon, vold og tvangsbruk i psykisk helsearbeid - Skjønne samspillet mellom risikoanalyse og risikoforebygging - Forstå aggresjon, vold og tvang som kontekstuelle og interaksjonelle fenomen - Forstå den dynamiske balansen mellom brukers behov for beskyttelse og autonomi og de konsekvenser dette gir i behandlingsrelasjonen. Ferdigheter - skal ha en adekvat forskningsplattform for å kunne gjøre empiriske studier innen dette temaområdet - Utforme relevante forskningsdesign for denne tematikken 20

Studieplan. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning

Studieplan. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Studieplan Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskulen i Volda 1. Innledning Studieplanen

Detaljer

Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag

Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Ph.d.-studium i helse- og sosialfag http://www.nokut.no/no/fakta/nokuts- publikasjoner/tilsynsrapporter/phd-studier/helse-og-sosialfag- Profesjonsutovelse-mellom-fag-bruker-og-forvaltning--Hogskoleni-Molde-og-Hogskulen-i-Volda/

Detaljer

Studieplan. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning

Studieplan. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Studieplan Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskulen i Volda 1. Innledning Ph.d.- studiet

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus De utfyllende retningslinjene for doktorgradsstudiet i helsevitenskap er gitt med hjemmel i forskrift

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015 BESKRIVELSE, (jf. 2 i forskriften) Ph.d.-programmet - er tverrfaglig innrettet, og kan ha tyngdepunkt

Detaljer

praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge

praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet inngår i SP92 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge Ph.d.-program i sosialt

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB)

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) 1 Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) Fastsatt av styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap den 16. juni.2005 med hjemmel i Lov om universiteter

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB. Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt 20.06.2013. Forskerutdanningen

Detaljer

Praksisnær ph.d- utdanning

Praksisnær ph.d- utdanning Praksisnær ph.d- utdanning I februar blir det høytidelig åpning av Diakonhjemmet Høgskoles egen ph.d- utdanning. Denne forskerutdanningen har som formål å gi et egenartet bidrag til møtet med helse og

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap.

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap. PH.D.-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP - 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.-programmet i statsvitenskap Kunnskapsmål kandidaten skal: Være i kunnskapsfronten innenfor statsvitenskap og beherske fagområdets vitenskapsteori

Detaljer

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring

Detaljer

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole Fastsatt av styret den 17. januar 2000. 1. Målsetting Graden Doctor philosophiae (dr. philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Vedtak angående etablering og endring av ph.d.-programmet Dato Saksnr. Vedtaksorgan Fra semester Etablering av ph.d.-programmet

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Retningslinjer for bedømmelseskomiteens arbeid

Retningslinjer for bedømmelseskomiteens arbeid Retningslinjer for bedømmelseskomiteens arbeid 12. mars 2015 1 GRUNNLG Grunnlag for retningslinjene 1) Forskrift for graden ph.d. ved Norges musikkhøgskole: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2014-10-24-1339

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

VEDLEGG 6a. Studieplan

VEDLEGG 6a. Studieplan VEDLEGG 6a Studieplan Master in Media Practices Studieprogram: Medieproduksjon Studienivå: Master Studiepoeng: 120 Studielengd: 4 semester Kull: 2017 Studieplassar: 30 per kull Språk: Engelsk Studietype:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Den nye forskerutdanningen

Den nye forskerutdanningen Den nye forskerutdanningen Jarle Breivik Forskerutdanningsleder Finn Wisløff Dekanus Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1 Det formelle målet Doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 6 Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Fastsatt av Styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader

Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet 22. mars 2007 1. Forskrift/reglement og utfyllende bestemmelser Arbeidet med bedømmelse av vitenskapelig avhandlinger

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Bedømmelse av norske doktorgrader

Bedømmelse av norske doktorgrader Bedømmelse av norske doktorgrader Veiledning om bedømmelse av doktorgrader ved Universitetet i Tromsø Anbefalt brukt av Universitets- og høgskolerådet 9.12.1996/22.3.2007 Godkjent av Universitetsstyret

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd STANDARDFORSKRIFT for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av Det norske universitetsråd 09.12.96 1 Målsetting Graden doctor philosophiae (dr.philos.) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne PhD-kandidatundersøkelse ved UiB - 2012 På bakgrunn av

Detaljer

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng

Studieplan for. Motiverende Intervju. 10 studiepoeng Studieplan for Motiverende Intervju 10 studiepoeng Studieplanen er godkjent 28.02.2013 Overordnet beskrivelse av studiet Navn på fag/studieplan Motiverende Intervju (MI) FS kode MOI Studiepoeng 10 Dato

Detaljer

BESKRIVELSE AV PROGRAMMET

BESKRIVELSE AV PROGRAMMET 197 STUDIEPLAN FOR PhD-PROGRAMMET I PSYKOLOGI Studieplanen er hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), vedtatt i Styret ved NTNU

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Rett til å fremstille seg til prøven for doktorgraden har den som har oppnådd eksamen av høyere grad.

Rett til å fremstille seg til prøven for doktorgraden har den som har oppnådd eksamen av høyere grad. FORSKRIFT FOR GRADEN DOCTOR PHILOSOPHIAE (DR.PHILOS.) VED NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Hjemmel: Fastsatt av styret ved NTNU 21.01.2014 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15

Detaljer

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England Vibeke Samsonsen Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvorfor forske på barnevernets undersøkelser? Kort om undersøkelsesarbeid Bakgrunnen

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19. januar 2017 med hjemmel

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Emnekode: GMRLE354 Studiepoeng: 15 Nivå: Master Språk: Norsk Program: Program for grunnskolelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Ja Startsemester og varighet:

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Opplæringsdelens obligatoriske del:

Opplæringsdelens obligatoriske del: OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) REGLEMENT FOR GRADEN DOCTOR SCIENTIARUM UTFYLLENDE BESTEMMELSER

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) REGLEMENT FOR GRADEN DOCTOR SCIENTIARUM UTFYLLENDE BESTEMMELSER UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) REGLEMENT FOR GRADEN DOCTOR SCIENTIARUM OG UTFYLLENDE BESTEMMELSER April 1999 (språklige justeringer januar 2006) REGLEMENT FOR GRADEN DOCTOR SCIENTIARUM

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Barn i førskolealder og utviklingshemmede personer er sårbare av flere grunner.

Detaljer