Studieplan. Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning

Transkript

1 Studieplan Ph.d.-studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskulen i Volda

2 1. Innledning Studieplanen for Ph.d.- studiet i helse- og sosialfag: Profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning, er hjemlet i Lov nr. 15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde, vedtatt og Høgskulen i Volda, vedtatt dato Studiet organiseres som en fellesgrad mellom de to institusjonene og skal normalt gjennomføres i løpet av en tre års periode på heltid (100 %) eller en fireårs periode (75 %). Annen tidsfordeling kan evt. avtales ved opptak. Hjelpearbeid i helse- og sosialsektoren har til felles at det utføres i ansiktsnære relasjoner til brukere og pårørende, og kvaliteten på disse relasjonene er ofte avgjørende for både brukertilfredshet og faglige resultat. Denne siden ved profesjonsutøvelsen er påvirket av mange forhold, blant annet forholdet mellom faglig autonomi og ulike institusjonelle og strukturelle vilkår. Dette ph.d. - studiet har fokus på denne brukerorienterte og relasjonelle profesjonsutøvelsen, slik den utfolder seg i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i Norge på to måter: a) det er både tverrprofesjonelt og tverrfaglig idet det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og forutsetter bidrag fra flere vitenskapsdisipliner b) det fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for selve profesjonsutøvelsen. Ph.d. - studiet sikter mot å fremskaffe kunnskap for å optimalisere kliniske og sosialfaglige hjelperelasjoner. Programmet skal bidra til å kvalifisere kandidatene til forskning, undervisning, formidlingsarbeid og annen virksomhet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. skal gis teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap om funksjonelle og dysfunksjonelle tilnærminger i relasjoner mellom tjenestebrukere og tjenesteytere. Dette innebærer at forskning på en rekke forskjellige typer hjelperelasjoner- og kontekster er relevant for studiet. Det gjelder eksempelvis hjelperelasjoner i forhold til mennesker med somatisk sykdom, psykisk lidelse og udekte sosiale behov. Hjelpekontekstene omfatter både ulike typer institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Det samlende fokuset er på forskning i forhold til hjelperelasjoner og hvordan disse kan gi en positiv effekt på bedringsprosesser. 2

3 2. Målgruppe Ph.d. - studiet er et tilbud til kandidater som har en profesjonsutdanning innen helse- og sosialfag og/eller annen relevant fagbakgrunn. Søkerne skal ha fullført en relevant utdanning på bachelornivå og ha relevant mastergrad, hovedfag eller tilsvarende utdanning. Ph.d. - studiet omfatter både helse- og sosialfag, fordi faggrupper i økende grad møter sammensatte problemer, og må samarbeide for å utvikle gode tjenester, noe som understrekes av begreper som tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet. Studiet vil kritisk drøfte muligheter og begrensninger for å realisere slike målsettinger. 3. Opptakskrav For å bli opptatt til ph.d. - studiet må søkeren ha fullført mastergrad (120 stp) eller tilsvarende utdanning innen helse- og sosialfag. Søkere med annen fagbakgrunn kan være aktuelle dersom det planlagte forskningsprosjektet har helse- og/eller sosialfaglig relevans. Andre fagområder kan eksempelvis være ledelse eller samfunnsplanlegging i et helse- og sosialfaglig perspektiv. Det er forløpende opptak til studiet. Søknad om opptak skal normalt inneholde prosjektbeskrivelse, framdriftsplan for gjennomføring av utdanningen, finansieringsplan, navn på veileder(e) som skal være forespurt og sagt seg villig, plan for eventuelt opphold ved annen institusjon i inn- eller utland, plan for opplæringsdelen, dokumentasjon av utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. I prosjektbeskrivelsen som utarbeides i samarbeid med hovedveileder, skal det redegjøres for tema, problemstillinger fortrinnsvis relatert til relevant teori og eksisterende forskning. Videre skal det gjøres rede for valg av metode og forskningsetiske utfordringer. 4. Overordnet læringsutbytte Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utviklingsarbeid og annet arbeid innen helseog sosialvesenet der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og forskningskompetanse. I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning skal en kandidat med fullført doktorgradsstudium i helse- og sosialfag med fokus på profesjonsutøvelse mellom fag, bruker og forvaltning, ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 3

4 Kunnskap: - Er i kunnskapsfronten innen emneområdet; strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse i helse- og sosialfag - Behersker vitenskapsteoretiske og metodologiske problemstillinger relevant for helseog sosialtjenesten i spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi. - Kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning innen tematikken strukturelle vilkår for profesjonsutøving og faglig - autonomi - Har omfattende kunnskap og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning innen fagfeltet. - Er i kunnskapsfronten innen kommunikasjonsteoretiske perspektiv og handtering av kommunikative prosesser som involverer brukere og nettverk i planleggingsprosesser på ulike nivå - Har omfattende kunnskap om og kan analysere ulike etiske grunnlagsproblem innenfor vitenskapsteoretiske posisjoner og innenfor de feltene for profesjonsutøving som en forsker på Ferdigheter: : - Kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt nivå innen fagfeltet - Kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning om spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi i profesjonsutøvelse innen helse- og sosialtjenesten - Kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag gjennom vitenskapsteoretiske, metodiske og etiske diskurser Generell kompetanse: : - Kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet 4

5 - Kan identifisere behov for ny forskning relevant for spenningsfeltet mellom strukturelle rammevilkår og faglig autonomi i profesjonsutøvelse innen helse- og sosialtjenesten - Kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler og delta aktivt i debatter innen fagfeltet - Har tilegnet seg tverrfaglig forståelse og tverrprofesjonell kompetanse gjennom møte med kandidater med ulik fagidentitet og yrkesbakgrunn 5. Studiets hovedstruktur Ph.d. - studiet består av en opplæringsdel (30 stp) og en forskningsdel (150 stp). Opplæringsdelen består av en obligatorisk (20 stp) og en selvvalgt del (10 stp). Opplæringsdelens kjerneområder er valgt med utgangspunkt i overordnet profil, ut fra et ønske om å videreføre sentrale temaer i bachelor- og masterutdanningene ved de to høgskolene. Kjerneområdene kommer til uttrykk i fire obligatoriske og fire valgfrie emner: - Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp) - Fordypning i kvantitativ forskningsmetode og mixed methods (5 stp) - Fordypning i kvalitativ forskningsmetode (5 stp) - Vitenskapsteori og etikk (5 stp) I tillegg tilbys fire valgfrie emner á 5 stp, som er beslektet med de overordnede emnene - Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp) - Aggresjon, vold og bruk av tvang (5 stp) - Profesjonsteori, profesjon og skjønnsutøvelse (5 stp) - Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp) Den selvvalgte opplæringsdelen består altså av 10 studiepoeng som kan tas innenfor studiets valgfrie emner. Det er imidlertid åpent for at kandidatene kan ta en del av eller hele den valgfrie delen ved andre ph.d.-studier under forutsetning av at emnene har relevans for kandidatens avhandlingstema. 5

6 Studieåret er på 40 uker med en forventet arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Kandidater oppmuntres til et opphold ved annen institusjon i inn- eller utland under studiet. 6. Opplæringsdelen I det følgende utdypes obligatoriske og valgfrie emner i forhold til mål og innhold, læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer, vurderingsformer, profilforankring og forslag til pensum. Pensum for de ulike emnene (bakerst i studieplanen) vil bli gjennomgått og eventuelt oppdatert hver gang emnene tilbys. Det er obligatorisk deltakelse på de ulike emnene. Obligatoriske emner: Strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse (5 stp) Mål og innhold: Profesjonsutøvelse i helse- og sosialsektoren skjer for det meste i ansiktsnære relasjoner og ulike kontekster. De fleste utdanninger til velferdsstatens hjelpeyrker vektlegger relasjonell kompetanse. Profesjonsutøvelsens kontekstuelle vilkår er derimot mindre vektlagt. I dette emnet er ambisjonen å utvikle kandidatenes evne til refleksjon over forholdet mellom kontekstuelle vilkår og relasjonell profesjonsutøvelse. Konkret vil en analysere kulturelle, samfunnsmessige, politiske og organisatoriske endringsprosesser som har medført nye krav og forventninger til profesjonsutøvere, både ovenfra fra politikere og styringsbyråkrati, og nedenfra fra brukere, media og publikum. Eksempelvis gjelder dette nye styringslogikker (New Public Management), endrede metoder for tilsyn og kontroll (transparens og accountability), krav om kunnskapsbasert/evidensbasert profesjonsutøvelse, samt brukermedvirkning og individuell tilpasning. Emnet vil utforske hvilke utfordringer og dilemma som oppstår av disse prosessene, og hvordan ulike rammevilkår fremmer eller hemmer god profesjonsutøvelse. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 6

7 Kunnskap - skal kunne begrepsfeste og analysere ulike strukturelle forhold som omhandler samspillet mellom profesjonsutøvelse og strukturelle vilkår Ferdigheter - skal kunne utvikle forskningsdesign og forskbare problemstillinger om hva som kan fremme kvalitet og gode arbeidsprosesser i samspillet mellom profesjonsutøvelse og strukturelle vilkår - skal kunne analysere faglige ulikheter og begrensninger gitt ulike rammefaktorer i organiseringen av helse- og sosialsektoren - Generell kompetanse - skal kunne identifisere nye relevante problemstillinger og skissere forskningsdesign for disse - skal kunne lede prosjekter og delta i debatter som omhandler profesjonsutøvelse og strukturelle vilkår Arbeids- og undervisningsformer: Emnet er organisert i to samlinger à tre dager. I første samling blir relevante analytiske perspektiv presentert. I den andre samlinga skal deltakerne legge frem en problemstilling relevant for eget fag- og praksisfelt, og skissere teoretiske og empiriske tilnærminger for videre arbeid. Arbeidsformen omfatter forelesninger, diskusjon og faglig presentasjon. Vurderingsformer. Emnet krever godkjent faglig presentasjon (se ovenfor). I tillegg kreves godkjent individuelt fagessay, innlevert innen gitt frist. Profilforankring Dette emnet er helt sentralt i og med at det er tenkt å utdype og konkretisere ph.d. -studiets overordnede ide og sammenheng. 7

8 Litteratur: Berg, A.M.; Heen, H, & Hovde, S. (2002) Kvalitetsbyråkratiet mellom autonomi og kontroll. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet Dean, M. (2007) Governing Societies: Political perspectives on domestic and international rule, England: Open University Press, McGraw Hill Education Dean, M. (2008) Governmentality. Magt & Styring i det moderne samfund Danmark: Forlaget Sociologi Cruikshank, B. (1993) Revolutions within: self-government and self-esteem Economy and society, 22 (3) s Ekeland, T.- J. (2009) Hva er evidensen for evidensbasert praksis? I H. Grimen og L. I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, s , Oslo: Abstrakt forlag AS Ekeland, T. - J., Stefansen, J. & Steinstø, N. O. (2011) Klinisk autonomi i evidensens tid. Styringspolitiske utfordringer for klinisk praksis. Tidsskrift for velferdsforskning vol. 14 (1) s Eriksen, E. O. (2009). Demokratiets sorte hull - om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten, Oslo: Abstrakt forlag AS Grimen, H. &Terum, L. I. (2009) Profesjonsutøvelse kvalitet og legitimitet, i H. Grimen og L. I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, s. 9-16, Oslo: Abstrakt forlag AS Hansen, H. F. & Rieper, O. (2009) Evidensbevægelsens rødder, formål og organisering i H. Grimen og L. I. Terum (red.) Evidensbasert profesjonsutøvelse, s , Oslo: Abstrakt forlag AS Harvey, D. (2005). A Brief History of Neoliberalism. Oxford: Oxford University Press Lipsky, M. (2010). Street-level Bureaucracy Dilemmas of the individual and the Public Services. New York: Russel Safge Fundation Luhmann, N. (2000) Sosiale systemer. Grundrids til en almen teori, København: Hans Reitzels Forlag Pawson, R. (2006). Evidence-based policy. A realist perspective. London: Sage Power, M. (1999) The Audit Society. Rituals of verification, Oxford: Oxford University Pres Vetlesen, A.J. (2011). Nyliberalismen en revolusjon for å konsolidere kapitalismen? Agora,1,

9 Fordypning i kvantitative forskningsmetoder og mixed methods (5 stp) Mål og innhold: Hovedfokus i emnet Fordypning i kvantitative forskningsmetoder og "mixed methods" er å gi kandidatene anvendt kunnskap i måle- og analysemetoder. Utvalget av kvantitative metoder som dekkes vil forankre emnet i studieprofilen gjennom at metodene tar utgangspunkt i hvordan en kan systematisere empirisk kunnskap om psykososiale hjelperelasjoner. Emnet skal gi metodekunnskap som er innrettet på nytten av å kombinere kvantitativ og kvalitativ metode ("mixed methods") og å bruke multivariate metoder i utforming og gjennomføring av forskningsdesign. De statistiske metodene er valgt fordi de er relevante i forhold til prospektive, retrospektive og tverrsnitt design. Undervisningen i survival analyser er av særlig relevans for prospektive design. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal kunne forstå sterke sider og begrensninger knyttet til kvantitative forskningsmetoder - skal kunne identifisere eksisterende kunnskapsnivå innen det aktuelle forskningsområdet ved hjelp av systematisk litteratur review og meta-analyse metodikk - skal kunne forstå sammenhengen mellom eksisterende kunnskapsnivå innen det aktuelle forskningsområdet, forskningsmål og valg av forskningsmetode Ferdigheter - skal kunne anvende klassisk og moderne testteori, regresjonsanalyse, epidemiologisk forskningsmetodikk og risikoanalyser, systematisk litteraturstudie og meta-analyse - skal kunne se synergieffekter av og kunne bruke kombinasjoner av kvantitative og kvalitative design (mixed methods) 9

10 - skal kunne utforme forskningsdesign med utgangspunkt i kvantitativ forskningsmetode Generell kompetanse - skal ha innsikt i muligheter og begrensninger i kvantitative tilnærminger i helse- og sosialfaglig forskning Arbeids- og undervisningsformer: Emnet organiseres som en tredagers samling. Arbeids- og undervisningsformer vil hovedsakelig bestå av innføringsforelesninger og individuelle hjemmeoppgaver. Vurderingsformer: Emnet krever godkjent individuell besvarelse av passeringsoppgave (hjemme eksamen). Profilforankring: Utvalget av metoder som dekkes vil forankre emnet i studiets profil gjennom at metodene tar utgangspunkt i hvordan en kan samle, systematisere og analysere empiriske data knyttet til psykososiale hjelperelasjoner. Det vil bli lagt vekt på å bruke forskningsdata og forskningsillustrasjoner fra helse- og sosialfaglig praksis i undervisningen. Litteratur: Egger, M., Smith, G.D., Schneider, M., & Minder, C. (1997). Bias in meta-analysis detected by a simple, graphical test. British Medical Journal, 315, Hamer, R.M., & Simpson, P.M. (2009). Last observation carried forward versus mixed models in the analysis of psychiatric clinical trials. American Journal of Psychiatry, 166 (6), Maric, M., Wiers, R.W., & Prins, P.J.M. (2012). Ten ways to improve the use of statistical mediation analysis in the practice of child and adolescent treatment research. Clinical Child and Family Psychology Review, 15, Martinussen, M. (red) (2010). Kvantitativ forskningsmetodologi i samfunns- og helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 1-2 og 4-8, totalt 225 sider) O'Cathain, A., Murphy, E., & Nicholl, J. (2010). Three techniques for integrating data in mixed methods studies. British Medical Journal, 341,

11 Steyberg, E.W., Eijkemans, M.J.C., & Habbema, J.D.F (1999). Stepwise selection in small data sets: A simulation study of bias in logistic regression analysis. Journal of Clinical Epidemiology, 52, Streiner, D.L.,& Norman, G.R. (2010). Survival analysis. Community Oncology, 7, Tong, A., Sainsbury, P., & Craig, J. (2007). Consolidated criteria for reporting qualitative research (COREQ): A 32-item checklist for interviews and focus groups. International Journal of Quality in Health Care, 19, Tashakkori, A., & Teddlie, C. (2010). Handbook of Mixed Methods in Social & Behavioral Research. London: Sage Publications (Kapittel 1, 6, 22, 23, 28) (147 sider) Ødegård, A. & Bjørkly, S. (2012). A mixed method approach to clarify the construct validity of interprofessional collaboration An empirical research illustration. Journal of Interprofessional Care, 26 (4), Fordypning i kvalitative metoder (5 stp) Mål og innhold: Hovedmålet med emnet Fordypning i kvalitativ metode er å gi kandidatene inngående kjennskap til kvalitative metoder som blir brukt i helse- og sosialfaglig forskning, som for eksempel observasjon og ulike former for intervju (individuelt og i grupper). Teoretisk grunnlag blir vektlagt. En ser på metodenes historiske utvikling og relaterer dem til kunnskapsteori og metodologiske forutsetninger (eks. hermeneutikk, fenomenologi, konstruktivismen etc.). I tillegg blir ulike kriteriesett for vurdering av kvalitativ forskning gjennomgått og problematisert. Undervisningen henter eksempler fra helse- og sosialfaglig forskning. Det legges vekt på praktiske øvelser i grupper. Emnet drives i samarbeid med Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (MEDKVFORSK). Samarbeidet er nedfelt i en intensjonsavtale og ansatte fra begge institusjoner deltar med undervisning. Emnet er tverrfaglig og har vært arrangert i fire år med gode evalueringer. Emnet kan utvides med et oppfølgingskurs (3 stp) i dataanalyse der kandidatene får anledning til å arbeide med egne data. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 11

12 Kunnskap : - skal kunne vise innsikt i og forståelse for teoretiske og metodologiske føringer kvalitative tilnærminger har rot i - skal kunne mestre grunnleggende element, praktisk og teoretisk, i ulike kvalitative forskningsmetoder og tilnærminger - skal kunne vurdere hensikter med og bruksmåter for ulike kvalitative forskningsmetoder og tilnærminger Ferdigheter - skal kunne utvikle problemstillinger og forskningsdesign egnet til å bli belyst med ulike typer kvalitative forskningsintervju og/eller ulike typer observasjon - skal kunne vurdere valg av metodologisk forankring under planlegging av forskningsprosjekt - skal kunne benytte ulike typer kvalitative forskningsintervju og ulike typer observasjon på en reflektert og etiskforsvarlig måte - skal kunne analysere publiserte vitenskapelige artikler med tanke på aksepterte kvalitetskriterier knyttet til relevans, troverdighet og overførbarhet - skal kunne reflektere over og utfordre vitenskapelig forankret kunnskap på eget og tilgrensende område(r) Generell kompetanse - skal kunne gjennomføre kvalitativt orienterte forskningsprosjekt etter anerkjente kvalitetskriterier og med høy grad av faglig integritet - skal kunne identifisere etiske problemstillinger og problemfelt i kvalitative forskningstilnærminger - skal ha innsikt i muligheter og begrensninger i kvalitative tilnærminger til helse - og sosialfaglig forskning 12

13 Arbeids- og undervisningsformer: Emnet organiseres i to samlinger á tre dager. På første samling gis det forelesninger om ulike metoder, og kandidatene prøver ut ulike metoder i grupper. Vurderingsformer: Emnet krever muntlig gruppeframlegg på bakgrunn av obligatorisk gruppeoppgave som kandidatene har arbeidet med mellom samlingene. Gruppeoppgaven består av kritisk artikkelanalyse. Framlegget har bakgrunn i et skriftlig svar på gruppeoppgaven. Framlegget blir vurdert til bestått/ikke-bestått. Profilforankring: Profilforankring: Utvalget av kvalitative metoder vil forankre emnet i studiets profil gjennom at metodene tar utgangspunkt i hvordan en kan systematisere empirisk kunnskap om psykososiale hjelperelasjoner i helse- og sosialfagene. Det vil bli lagt vekt på å bruke forskningsdata og forskningsillustrasjoner fra helse- og sosialfaglig praksis i undervisningen. Som emnet i kvantitativ metode gir emnet kandidatene et utvidet metoderepertoar og et utgangspunkt for å velge kvalitative metoder i avhandlingsarbeidet. Litteratur: Atkinson, P., Hammersley, M. (1994). Ethnography and Participant Observation, chapter 15, pp In: Denzin, N. K., Lincoln, Y. S. (eds.) Handbook of Qualitative Research. London: SAGE Publications. Dahlberg, K., Dahlberg, N., Nyström, N. (2008). Reflective Lifeworld Research. Introduction, pp , Chapter 1. The Philosophy of Reflective Lifeworld Research, pp Lund: Studentlitteratur. Fangen, C. (2004). Deltagende observasjon. Kapitlene 5, s , 6, s , 11, s Oslo: Fagbokforlaget. Hertz, H. (1996). Introduction: Ethics, Reflexivity, and Voice. Qualitative Sociology, 19(1): 3-9. Hollway, W., & Wheeler, (2010). Qualitative Research in Nursing and Healthcare. Chichester: Wiley Blackwell. Kvale, S. (1996). InterViews. An Introduction to Qualitative Reseach Interviewing Chapter 13: The Social Construction of Validity. pp Thousand Oaks: SAGE Publications. 13

14 Lincoln, Y. S., & Guba, E. G. (1985). Naturalistic Inquiry. Chapter 11: Establishing Trustworthiness, pp Newbury Park, CA: Sage Publications. Lykkeslet, E., & Gjengedal, E. (2007). Methodological Problems Associated With Practice- Close Research. Qualitative Health Research, (17)5, Madriz, E. (2003). Focus Groups in Feminist Research. Chapter 32, pp Malterud K. (2001). Qualitative health research: Standards, challenges, and guidelines. The Lancet 358, Mishler, E.G. (1991). Research Interviewing. Context and Narrative. Chapter 2, 3 and 5, pp , pp Cambridge MA: Harvard University Press. Patton, M.Q. (2002). Qualitative Research & Evaluation Methods. Thousand Oaks: Sage Publications. Polit, D.F., & Beck, C.T. (2008). (8 th ed.). Nursing Research: Principles and Methods. Part 5: Chapter 20: Enhancing Quality and Integrity in Qualitative Research, pp Philadelphia: Lippincott Willians & Wilkins. Riessman, C. K. (2008). Narrative Methods for the Human Sciences. Los Angeles: Sage Publications. Savage, J. (2000). Participant Observation: Standing in the shoes of Others? Qualitative Health Research, 10(39): Stige, B., Malterud, K., & Midtgarden (2009). Towards an Agenda for Evaluation of Qualitative Research. Qualitative Health Research,19, Squire, C., Andrews, M., & Tamboukou, M. (2008). What is narrative research? In: Andrews, M., Squire, C., & Tamboukou, M. (eds.) Doing Narrative Research. Los Angeles: Sage Publications. Vatne, S., & Fagermoen, M. S. (2008). Event oriented data integration: a qualitative strategy in studying professional practice. Research and Theory for Nursing Practice, 22(1), Wittemore, R., Chase, S.K., & Mandle, C.L. (2001). Validity in qualitative research. Qualitative Health Research, 54(4), Vitenskapsteori og etikk (5 stp) Mål og innhold: Emnet i etikk og vitenskapsteori vil synliggjøre etiske problem og dilemmaer som alltid inngår i arbeid med mennesker, og som er nært knyttet til utøvelse av skjønn og faglig autonomi. Men disse dilemmaene er også til stede i forskningen selv, og det er viktig å gjøre ph.d - kandidatene oppmerksom på at forskning i seg selv er en etisk ladet handling. Emnet 14

15 vil fokusere på denne problematikken ved å gi en skisse av noen av de sentrale posisjonene i vitenskapsteorien, med særlig vekt på positivismen, positivisme-kritikken, fornufts- og institusjons-kritikken. Disse posisjonene avspeiler noen av de sentrale spenningsforholdene i dette studiet: Den strenge vitenskapelighet som ligger i positivismen, oppmerksomheten på subjektiviteten hos forskningsobjektene, som ligger i positivismekritikken, og fokuset på maktforhold som ligger i fornuftskritikken. Emnet vil synliggjøre hvilke etiske premisser som ligger i vitenskapsteorien selv, og at det er disse spenningene som kommer til syne i helse- og sosial-sektoren. Dette vil i neste omgang bli stilt sammen med en gjennomgang av etisk grunnlagstenkning. Ph.d.-kandidatene vil også bli gjort kjent med en del av lovene og forskriftene som finnes på dette området. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal ha kunnskap om vitenskapsteoretiske posisjoner og om de etiske utfordringene som ligger implisitt i disse posisjonene Ferdigheter - skal kunne utvikle og begrunne etisk forsvarlige valg av vitenskapsteoretisk grunnlag for studier - skal kunne analysere det vitenskapsteoretiske grunnlaget i gjennomførte prosjekter Generell kompetanse - skal være i stand til å gjenkjenne etiske grunnproblemer både i de ulike vitenskapsteoretiske posisjonene og i det yrkesfeltet de studerer 15

16 Arbeids- og undervisningsformer: Emnet organiseres i to samlinger á tre dager. I første samling blir de ulike posisjonene presentert, og det blir gitt orientering om de ulike forskriftene i forskingsetikken. Det vil også være naturlig å invitere en representant for Regional Etisk Komite. I andre samling presenterer deltakerne individuelle hjemmeoppgaver som drøfter etiske dilemma relatert til egen forskning. Arbeidsformene omfatter forelesninger, hjemmeoppgave og diskusjon. Vurderingsformer: Emnet krever fagessay til fastsatt frist som blir vurdert til karakteren godkjent. Profilforankring: Profilforankring: Emnet skal øke kandidatenes bevissthet om de etiske problemstillingene i de ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og i profesjonelt arbeid med mennesker. Etikk forutsetter valg og handlingsrom, altså autonomi, mens en for rigid forvaltning truer handlingsrommet. Emnet plasserer seg dermed nært kjernen i studiet, nemlig spenningen mellom autonomi og forvaltning, som også kan formuleres som en motsetning mellom etikk og regelverk. Litteratur: Baumann, Z.:(1997) «Bidrag til en sosiologisk moralteori», i Moderniteten og Holocaust. Oslo: Vidarforlaget. S (e-bok) Bomann-Larsen, L. (1998): Moralsk kasuistikk. En eksempelsamling fra Universitetet i Oslo. Innsatsområdet Etikk Skriftserie 2, Universitetet i Oslo. (e-bok) Copp, D. (ed) (2006): The Oxford handbook of ethical theory. Oxford : Oxford University Press. Gullvåg, I. (1968) Utval og innledning ved Ingemund i Carnap, R. : Logisk grunnlag for enhetsvitenskap Oslo: Pax Forlag. Foucault, M.(1999). Diskursens Orden. Oslo: Spartacus. (e-bok) Habermas, Jürgen (1996/1999) : «En genealogisk undersøkelse av moralens kognitive gehalt», i Kraften i de bedre argumenter. Utvalg og innledning ved Ragnvald Kalleberg, Oslo: Gyldendal, s Skjervheim, Hans (1957/2002: «Deltakar og tilskodar», i Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget. 16

17 Valgfrie emner: Kommunikasjon i hjelperelasjoner (5 stp) Mål og innhold: Et fellestrekk ved helse- og sosialarbeidere er at god kommunikasjon med brukere og/eller pasienter er en forutsetning for at arbeidet de utfører har høy kvalitet. Helse- og sosialarbeidere skal også kommunisere godt seg imellom for å optimalisere behandlingstilbudene. I visse situasjoner, som ved psykoterapi og mange sosiale metoder, er kommunikasjon selve metoden. I andre tilfeller, som ved medisinsk behandling, vil forhold som har med kommunikasjon å gjøre bidra til å hemme eller fremme effekten av instrumentelle metoder. Helse- og sosialarbeidere arbeider også med brukere som har spesifikke vansker i kommunikasjon, eksempelvis kognitive og sansemessige funksjonshemninger. I dette emnet vil det bli lagt vekt på følgende: - Klargjøring og drøfting av kommunikasjonsteoretiske perspektiv og begrep - Analyse av rammebetingelser for god kommunikasjon i ulike - Analyse av kommunikasjonsperspektiv i ulike psykoterapeutiske teorier og tradisjoner - Analysere kommunikative utfordringer for samarbeid og utvikling av egenmestring for ulike bruker/pasientgrupper og ulike behandlingsopplegg, - Klargjøre og drøfte kommunikative utfordringer i arbeid med grupper med spesifikke funksjonshemninger, som ved aldring og demens, samt kognitive funksjonshemninger - Beskrive, analysere og utvikle kommunikasjonsferdigheter mellom helse- og sosialarbeidere Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap skal være i stand til å beherske et avansert kommunikasjonsteoretisk perspektiv knyttet til ulike profesjoner, roller og felt Ferdigheter skal kunne utvikle forskningsdesign og fruktbare forskningstilnærminger innenfor dette perspektivet. 17

18 skal kunne analysere kommunikative utfordringer og muligheter i helse- og sosialsektoren Generell kompetanse skal kunne identifisere og utvikle kommunikasjonsrelaterte problemstillinger i ulike sammenhenger og i forhold til ulike rammebetingelser Arbeids- og undervisningsformer: Emnet er organisert i to samlinger à to dager. I den første samlingen blir relevante teoretiske og analytiske perspektiv presentert, samt utdyping av praktiske problemstillinger innen de spesifiserte temaene. I den andre samlingen vil det i tillegg bli lagt vekt på aktuelle forskningsdesign. Det forventes at deltagerne legger frem problemstillinger knyttet til eget fagfelt og prosjekt. Undervisningsformene omfatter forelesninger, kandidatframlegg og diskusjon. Vurderingsformer: Obligatorisk deltagelse (80%) og presentasjon av framlegg til fagessay. I tillegg kreves godkjent individuelt fagessay, innlevert innen gitt frist. Profilforankring: Sammen med kurset i strukturelle vilkår for profesjonsutøvelse avspeiler dette kurset ph.d.-- studiets identitet. Fellesnevneren for de kommunikasjonsperspektivene som inngår i kurset er hvordan forskjellige tilnærminger kan optimalisere kommunikasjon hos og med personer som står i en krevende livssituasjon pga psykososiale og somatiske lidelser, samt kommunikasjon mellom helse- og sosialarbeidere. Fellesnevnere for tilnærmingene er å forstå og skape vekstfremmende relasjoner. Litteratur (ca. 370 sider): Aldao, A., Nolen-Hoeksma, S., & Schweizer, S. (2010). Emotion-regulation strategies across psychopathology: A meta-analytic review. Clinical Psychology Review, 30, (11sider) Anderson, H., & Goolishian, A. (1988). Human Systems as Linguistic Systems: Preliminary and Evolving Ideas about the Implications for Clinical Theory. Family Process, 27(4),

19 Asay, T. P & Lambert, M. J (2005) The Empirical Case for the Common Factors in Therapy: Quantitative Findings, i M. A. Hubble, B. L. Duncan og S. D. Miller (red) The Heart & Soul of change. What Works in Therapy, s Washington, DC: American Burgoon, J.K. (1994). Nonverbal signals. I: M.L. Knapp & G.R. Miller (Eds.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. (Kap 7, s ) Cuijpers, P., Li, J., Hofman, S.G., & Andersson, G. (2010) Self-reported versus clinicianrated symptoms of depression as outcome measures in psychotherapy research on depression: A metya-analysis. Clinical psychology Review, 30, (11 sider) Ekeland, T-J (2007). Kommunikasjon som helseressurs. I Ekeland, T-J. og Heggen, K. (red) (2007): Meistring og myndiggjering reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2 Knapp, M.L., Miller, G.R. & Fudge, K. (1994). Background and current trends in the study of interpersonal communication. I: M.L. Knapp & G.R. Miller (Eds.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. (Kap 1 og 2, side 3-41). Lysaker, P. H, & Lysaker, J.T (2011). Psychotherapy and Recovery from Schizophrenia: A Model of Treatment as Informed by a Dialogical Model of the Self Experience in Psychosis. Journal of Contemporary Psychotherapy, 41, Newnham, E:A. & Page, A.C. (2010). Bridging the gap between best evidence and best practice in mental health. Clinical Psychology Review, 30, Raskin, J.D. (2011). On essences in constructivist psychology. Journal of Theoretical and Philosophical Psychology, 31, (17 sider) Reeves, S., Lewin, S., Espin, S., & Zwarenstein, M. (2010). Interprofessional Teamwork for Health and Social Care. Oxford, Blackwell Publishing Ltd and CAIPE (Kap. 1-4, 76 sider). Streeck, J. (1994). Culture, meaning, and interpersonal communication. I: M.L. Knapp & G.R. Miller (Eds.). Handbook of interpersonal communication. London: Sage. (Kap. 8, side ). Watzlawick, P., Bavelas, J.B. & Jackson, D.D. (1967). Pracmatics of human communication. A study of interactional patterns, pathologies, and paradoxes. N.Y.: Norton. (Kapittel 2., side 48-70). Ødegård, A. & Bjørkly, S. (2012). The family as partner in child mental health care Problem perceptions and Challenges to collaboration. Journal of the Canadian Academy of Child and Adolescent Psychiatry. Vol. 21 (2), p Aggresjon, vold og bruk av tvang i behandlingsrelasjoner (5 stp) 19

20 Mål og innhold: Emnekurset Aggresjon, vold og bruk av tvang dekker helse- og sosialfaglige områder kjennetegnet av kompliserte avveininger mellom tjenestebrukeres autonomi og profesjonsutøvers rett og plikt til å begrense denne autonomien. Emnet har et hovedfokus på den vanskelige balansegangen mellom å kunne forstå, analysere og behandle aggresjon og vold og samtidig ivareta brukers integritet og autonomi. Tvangsbruk er i den sammenhengen den mest ekstreme intervensjonen, og det er en kompleks relasjonell utfordring for både tjenesteyter og bruker når det gjelder begge parters autonomi og integritet. e skal gis tilstrekkelig kunnskap i forhold til å: Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal ha et oppdatert kunnskapsnivå fra empirisk forskning på analyse og intervensjoner for å forebygge aggresjon, vold og tvangsbruk i psykisk helsearbeid - Skjønne samspillet mellom risikoanalyse og risikoforebygging - Forstå aggresjon, vold og tvang som kontekstuelle og interaksjonelle fenomen - Forstå den dynamiske balansen mellom brukers behov for beskyttelse og autonomi og de konsekvenser dette gir i behandlingsrelasjonen. Ferdigheter - skal ha en adekvat forskningsplattform for å kunne gjøre empiriske studier innen dette temaområdet - Utforme relevante forskningsdesign for denne tematikken Generell kompetanse - skal kunne forstå temaet aggresjon, vold og bruk av tvang i en større samfunnsmessig sammenheng 20

21 Arbeids- og undervisningsformer: Emnet organiseres som en tredagers samling. Arbeids- og undervisningsformer vil hovedsakelig bestå av innføringsforelesninger og individuelle hjemmeoppgaver. Vurderingsformer: Emnet krever at kandidatene kan utforme en strategi for risikoanalyse relatert til et valgt helse- og sosialfaglige tiltak eller en klinisk tilstand (sykdom og skade). e skal gjennomføre en passeringsoppgave i utforming av et forskningsdesign i forhold til bruk av risikoanalyser. Profilforankring: Dette emnet dekker noen av de mest kompliserte utfordringene en står overfor i brukertjenesteyter relasjoner. Vektleggingen av å forstå de interaksjonelle aspektene knyttet til makt og avmakt er sentralt i emnet. Det vil i praksis si at hovedfokus legges på hvordan forebyggende kommunikasjon kan bidra til å redusere forekomsten av vold og tvang i disse samspillene. Dette forankrer emnet i programprofilens kjerneområde, psykososiale hjelperelasjoner. Litteratur: De Benedictis, L., Dumais, A., Sieu, N., Mailhot, M.P., Létourneau, G., Tran, M-A.M., & Stikarovska, I., et al. (2011). Staff perceptions and organizational factors as predictors of seclusion and restraint on psychiatric wards, Psychiatric Services, 62, Espinosa, L., Harris, B., Frank, J., Armstrong-Muth, J., Brous, E., Moran, J., & Giorgi-Cipriano, J. (2014). Milieu Improvement in Psychiatry using Evidence- Based Practices: The Long and Winding Road of Culture Change, Archives of Psychiatric Nursing, doi: /j.apnu Hamrin, V., Iennaco, J, & Olsen, D. (2009). A review of ecological factors affecting psychiatric institution violence: Implications for relational and institutional culture improvements. Issues in Mental Health Nursing, 30 (4), Husum, T.L., Bjørngaard, J.H., Finset A., & Ruud, T. (2010). A cross-sectional prospective study of seclusion, restraint and involuntary medication in acute psychiatric wards: patient, staff and ward characteristics. BMC Health Services Research, 10, Long, C.G., Knight, C., Bradley, L., &. Thomas, M. (2012). Effective therapeutic milieus in 21

22 secure services for women: The service user perspective. Journal of Mental Health, 21(6), Otto, R.K., & Douglas, K.S. (2010). Handbook of Violence Risk Assessment. New York: Routledge (316 sider) Serin, R.C., Lloyd, C.D., Helmus, L., Derkzen, D. M., & Luong, D. (2013). Does intra-individual change predict offender recidivism? Searching for the Holy Grail in assessing offender change. Aggression and Violent Behavior 18, Strout, T.D. (2010). Perspectives on the experience of being physically restrained: an integrative review of the qualitative literature. International Journal of Mental Health Nursing 19, Profesjonsteori, profesjon og skjønnsutøvelse (5 stp) Ph.d-studiet vil primært utdanne personer med utdanning og eventuelt praksis i det som gjerne kalles velferdsstatens yrker i helse- og sosialsektoren. Studiet vil kvalifisere videre for spesialist- og ledelsesfunksjoner som profesjonelle utøvere. Det er derfor viktig at studiet kan tilby lærestoff og diskusjon om profesjoner, profesjonenes historie, kvalifisering, kompetanse og yrkesutøvelse. Hva menes med begrepet profesjon? Hvilke funksjoner har ulike profesjoner i vår type samfunn? En vanlig måte å beskrive profesjoner på, er at dette er yrker som anvender abstrakt kunnskap for å løse spesifikke problemer. Slik kunnskap tilegnes vanligvis gjennom høyere utdanning og disse yrkesgruppene kjemper om jurisdiksjon, dvs. politisk aksept for krav om enerett for å utføre bestemte oppgaver. Emnet vil fokusere på hvilken rolle kunnskap spiller for å utøve yrket. Hva slags handlingsrom er det for profesjonell yrkesutøvelse og skjønn? Og i hvilken grad er og bør handlingsrommet avgrenses av politiske, byråkratiske eller markedsmessige rammer? Emnet vil ta opp temaer som profesjoner og kjønn, tillit etikk og makt så vel som teorier om ekspertise versus profesjonalisme. Velferdsstatens utvikling har vært preget av spesialisering, profesjonalisering og desentralisering. Dette har skapt et behov for økt kunnskap om samordning og koordinering av organisasjoner og tjenester. I dette emnet vektlegges kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid, og sentrale temaer som blir tatt opp er samarbeid på ulike nivå, samarbeid i utdanning og forskning på samarbeid. Forskning som anvender flere metodiske tilnærminger i samme prosjekt blir vektlagt (mixed methods), ettersom dette er en relevant innfallsvinkel i 22

23 forskning på fenomenet tverrprofesjonelt samarbeid. Emnet dekker noen av de mest kompliserte utfordringene en står overfor i bruker hjelper relasjoner. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal ha kunnskap om sentrale begreper om profesjoner, profesjonskvalifisering, tverrprofesjonelt samarbeid, profesjonsutøvelse og ekspertise Ferdigheter - skal kunne anvende begreper og teorier som grunnlag for å drive forskning og empiriske studier av profesjoner og tverrprofesjonelt samarbeid Generell kompetanse - skal kunne forstå profesjoners utbredelse, rolle, makt og innflytelse i samfunnet Arbeids- og undervisningsformer: Emnet er organisert i to samlinger á tre dager. Arbeidsformer vil hovedsakelig bestå av innføringsforelesninger og seminar. Vurderingsformer: Emnet krever godkjent besvarelse av individuell hjemmeoppgave. Profilforankring: Helse- og sosialsektoren preges av mange ulike profesjoner, og kvalitet på tjenestene kan utvikles gjennom samarbeid. Dette emnet bidrar til innsikt ved å vektlegge profesjoners performative og organisatoriske funksjoner. Dette er viktig kunnskap for å utøve skjønn i spenningen mellom byråkratisk styring, brukere, kommersiell påvirkning og profesjoners kunnskap og makt. 23

24 Litteratur: Abbott, A. (1988). The System of Professions. Chicago: The University of Chicago Press, utvalg, ca. 80 s. Eraut, M. (2004). Transfer of knowledge between education and workplace settings. In Rainbird, Fuller & Munro, Workplace learning in context. p Evetts, J. (2003). The sociological analysis of professionalism: occupational change in the modern world. International Sociology, 18(2), Fauske, H. (2008) Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget, s Freidson, E. (2001) Professionalism. The Third Logic. Cambridge: Polity Press. s Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget. (13-27) Grimen, H. og Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget. ( ) Grimen, H. (2009), Debatten om evidensbasering noen utfordringer, Evidensbasert profesjonsutøvelse (red. H. Grimen, L. Terum). Oslo: Abstrakt Forslag, s Kahneman, D., & Klein, G. (2009). Conditions for Intuitive Expertise A Failure to Disagree. American Psychologist, 64(6), Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (red.), Profesjonsstudier II (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (27-43) Lipsky, M. (1977) Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy. Hawley, W and Lipsky, M (eds.), Theoretical Perspectives on Urban Politics, Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall, s Molander, A. og Terum L.L. (2008). Profesjonsstudier en introduksjon. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget. (13-27) Molander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: merkanismer for ansvarliggjøring. Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget (s.44-54). Slagstad, R (2008) Profesjoner og kunnskapsregimer. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum. Oslo: Universitetsforlaget. (54-68) Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J.-C. Smeby (red), Profesjonsstudier II (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Stichweh, R. (2008) Profesjoner i systemteoretisk perspektiv. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L. I. Terum, Oslo: Universitetsforlaget. ( ) 24

25 Strype, J., Gundhus, H., Egge, M. & Ødegård, A. (2014). Perception of collaboration in a Norwegian crime prevention program psychometric properties and model development. Profession and Professionalism, Vol 4 (3), (15 sider). Vaagan, A. og Grimen. H (2008). Profesjoner i maktteoretisk perspektiv. Profesjonsstudier. Red. A. Molander/L I Terum. Oslo: Universitetsforlaget. ( ) Willumsen, E., Sirnes, T. & Ødegård, A. (2014). Nye samarbeidsformer et samfunnsoppdrag. I Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård (red.) Tverrprofesjonelt samarbeid et samfunnsoppdrag. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2, 3, 11 og 13. (Ca 50 sider). Ødegård, A., (2006). Exploring perceptions of interprofessional collaboration in child mental health care. International Journal of Integrated Care 6 (18 December): (Ca 10 sider). Ødegård, A. & Willumsen, E. (2013). Reflektion i interprofessionellt samarbete. I Runo Axelsson og Susanna Bihari Axelsson (red.) Om Samverkan för utveckling av hälsa och välfärd, s Lund: Studentlitteratur. (10 sider). Profesjonell omsorg i skjæringspunktet mellom system og livsverden (5 stp) Mål og innhold: Omsorgsutøvelse i helse- og sosialsektoren skjer oftest i nære relasjoner og er tuftet på en omsorgsrasjonell tankegang som henter sine verdier fra den private sfære. Rammene for den profesjonelle omsorgen er likevel vanligvis offentlige institusjoner der systemets målrasjonalitet er rådende, noe som kan bidra til det som har vært benevnt som en omsorgskrise. En slik krise kan også forstås som systemets kolonisering av livsverden innen gitte rammer. Forskning som belyser omsorg både på system- og individnivå fokuseres. Slik vil emneopplegget ivareta både et makro- og et mikroperspektiv. Læringsutbytte: Etter fullført emne har kandidatene følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - skal forstå grunnlaget for at profesjonell omsorg befinner seg i skjæringspunktet mellom system og livsverden 25

26 - skal ha innsikt i de mekanismer som ligger til grunn for strukturelle forhold og moralsk omsorgsutøvelse Ferdigheter - skal kunne identifisere nye relevante problemstillinger og skissere forskningsdesign for profesjonell omsorg Generell kompetanse - skal kunne lede prosjekter og delta i debatter som omhandler moralsk omsorgsutøvelse i spenningsfeltet mellom system og livsverden Arbeids- og undervisningsformer: Emnet vil gå over to samlinger á tre dager. I første samling presenteres ulike teoretiske perspektiver. e får presentert en oppgave de skal jobbe med i grupper mellom første og annen samling. Det forventes at de her trekker inn relevant forskning. Under andre samling skal gruppene presentere oppgaven de har jobbet med mellom de to samlingene. Fremlegget Vurderingsformer: Emnet krever obligatorisk gruppefremlegg som godkjennes av emneansvarlige ut i fra gitte kriterier. Profilforankring: Emnet tar utgangspunkt i systemkritisk analyse som grunnlag for å forstå utviklingstrekk innen helsevesenet som har betydning for omsorgsrelasjoner. I tillegg vil en ta opp helsearbeidernes moralske ansvar for å forvalte omsorgen sett i lys av brukerens livsverden. Slik sett vil emnet speile studiets profil ved å fokusere spenningen mellom brukerorientert profesjonsutøvelse, forvaltning og fagautonomi. 26

27 Litteratur: Elstad, I. og Hamran, T. (1995) Et kvinnefag i moderniseringen Sykehuspleien mellom fagtradisjon og målstyring, Oslo: ad Notam Gyldendal, del I, kap. 1,2 og 3, ss Førland, O. (2010) Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår. Michael, 7, Gjengedal, E. (2001) Kriser i helsevesenet: Utfordringer for omsorgsarbeideren. I Alvsvåg, H., Anderssen, N., Gjengedal, E. og Råheim, M. Kunnskap, kropp og kultur. Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: Ad Notam Gyldendal Habermas, J. (1997) Kap VI Anden mellembetragtning: System og livsverden (s ). I Teorien om den kommunikative handlen. Aalborg Universitetsforlag. Purnell; M. J. (2009) Gleaning Wisdom in the Research on Caring. Nursing Science Quarterly, 22 (2) Walseth, L. T., Schei, E. (2011) Effecting change through dialogue: Habermas theory of communicative action as a tool in medical lifestyle interventions. Med. Health Care and Philos: 14: Wrede, S., Henriksson, l., Høst, H., Johansson, S., Dybbroe, B. (red). (2008) Introduction. Care Work and the Competing Rationalities of Public Policy (S ). I Care Work in Crisis. Reclaiming the Nordic Ethos of Care. Malmø: Studentlitteratur. 7. Forskningsdelen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre vitenskapelig arbeider (artikler). Begge varianter skal ha samme krav til vitenskapelig kvalitet. Dersom avhandlingen er en monografi skal den bestå av et sammendrag, introduksjon, formål/hensikt, metode, resultater, diskusjon, konklusjon og referanser. Omfanget vil normalt være mellom 200 og 300 sider. Dersom avhandlingen er en samling av mindre arbeider bør den normalt bestå av tre -fire artikler, skrevet for tidsskrift med fagfellevurdering. Av disse skal to-tre være antatt eller 27

28 publisert ved innlevering av avhandlingen. Antall artikler vil avhenge av størrelse og kvalitet og av hvor mye kandidaten har bidratt. Med mindre særskilte grunner tilsier det, bør minimum to av artiklene være skrevet for internasjonale tidsskrifter. skal være førsteforfatter på minimum to av artiklene. s selvstendige bidrag må kunne identifiseres, og ved innlevering av avhandlingen skal det medfølge en erklæring som beskriver kandidatens bidrag, underskrevet av samtlige medforfattere. I tillegg til de enkelte delene skal det utarbeides en sammenstilling som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen og som inneholder en oppdatert og sammenstillende diskusjon. I sammenstillingen har kandidaten mulighet til å utdype, oppdatere, kritisere og eventuelt korrigere aspekter i artiklene. Sammenstillingen vil ha et omfang på sider utenom referanseliste og inneholde sammendrag, liste over artikler, introduksjon, formål/hensikt, metode, resultater, diskusjon, konklusjon og referanser. Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til dette ved opptak. Avhandlingen bedømmes slik den er innlevert, men kandidaten har anledning til å søke om å få rette opp evt. formelle feil. må da levere en liste over feilene (errataliste) som ønskes opprettet. Arbeidet med avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Hovedveileder bør normalt være tilsatt ved en av de to høgskolene. I tillegg skal kandidatene som hovedregel ha en eller flere medveiledere. Det er utarbeidet veiledningsavtale der kandidatens og veileders rettigheter og plikter er klargjort. Veilederne skal bistå med faglige råd og praktisk planlegging og gjennomføring av forskningsarbeidet. Veilederne skal også hjelpe til med å føre kandidaten inn i relevante forskningsmiljøer/nettverk nasjonalt og internasjonalt. Videre stimuleres det til at forskningen presenteres på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. I arbeidet med avhandlingen vil kandidatene få tilbud om å delta aktivt i institusjonenes forskningsmiljø og i relevante forskningsgrupper. Også her er seminarformen viktig. Det arrangeres «avhandlingsforum» der samtlige stipendiater som er i gang med et doktorgradsløp, inviteres. I forumet legger kandidatene fram egne prosjektskisser og/eller artikler - gjerne med respons fra referee, utkast til «kappe» eller avslutningskapittel. De får respons på framlegget fra lærere og medkandidater. Forumet benyttes videre til å diskutere 28