RENNEBU KOMMUNE. Kommunehuset - Kommunestyresalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunehuset - Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 19:00-22:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Orientering i sak 17/2019 Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenster v/ leder pleie/omsorg Malin Wassdahl. Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 2. mai Ola Øie Ordfører Karl Petter Gustafsson Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Tittel Politiske saker 17/2019 Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester 18/2019 Sluttrapport for den regionale kreftkoordinatorsatsingen i SiO /2019 Endring i selskapsavtale, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 20/2019 Endring i selskapsavtale, IKA Trøndelag IKS 21/ Øverli hyttefelt - 2. gangs behandling 22/ /58 Sørøyåsen, Delplan Herremskjølen-. Ny 2. gangs behandling. 23/2019 Senkeapparat - Innset og Berkåk kirkegård. Klage på vedtak UOFF (Lukket) 2

3 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/667-4 Saksbehandler: Solveig Kjersti Løkken Saksnummer Møtedato Utvalg 6/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst 17/ Kommunestyret Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester Innstilling HOO vedtar kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Utvalg for helse, omsorg og oppveksts behandling av sak 6/2019 i møte den : Behandling Malin Wassdahl og Solveig Løkken var tilstede under gjennomgangen. HOO vedtok å legge saken fram til kommunestyret. Enstemmig som innstillingen, med endring fra HOO til Kommunestyret. Vedtak Kommunestyret vedtar kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Vedlegg 1 Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Rennebu kommune Bakgrunn for saken Kommunen har politisk vedtatte kriterier for tildeling av langtidsplass i institusjon. Det er behov politisk vedtatte kriterier også for tildeling av helse- og omsorgstjenester når man bor i eget hjem. Behovet for helse- og omsorgstjenester i eget hjem vil øke når andelen eldre øker. Samhandlingsreformen la grunnlaget for økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid samt økt brukerinvolvering med mål om at man kan bo hjemme lengst mulig med god livskvalitet og egenmestring. 4 Side 1 av 2

4 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Hensikten med kriteriene er å: Ivareta brukernes rettssikkerhet og sikre likeverdig behandling uavhengig av hvor de bor i kommunen. Fremme en profesjonalisering av saksbehandlingen Tydeliggjøre kommunens ansvar som forvalter og tjenesteyter Oppnå god styring mellom bruk av ressurser og behov Sikre helhetlige tjenester og helhetlige pasientforløp Kriteriene er utarbeidet av ledere og tillitsvalgte innen helse og omsorg. Kriteriene er sendt på høring til Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene gir sin tilslutning og mener det er viktig at kriteriene gjøres kjent for innbyggerne i Rennebu kommune. Vurdering Dokumentet gir informasjon til kommunens innbyggere ved at det beskriver de ulike tjenestene innen helse og omsorg samt kriterier for tildeling av disse. Dokumentet vil være et godt verktøy når ansatte skal behandle søknader og tildele tjenester. 5

5 1 Kriterier for tildeling av Helse og omsorg helse- og omsorgstjenester i Rennebu kommune Gyldig fra: Kriterier for tildeling av helse- og Revidert: Side 1 av 36 omsorgstjenester Revisjon nr: Beskrivelse og kriterier Dette dokumentet beskriver de ulike tjenestene innenfor helse- og omsorgstjenesten i Rennebu kommune, og kriterier for tildeling av disse. Dokumentet gjelder som informasjon til kommunens innbyggere og som verktøy ved tildeling av tjenester for ansatte. Revisjon Gjelder fra og evalueres årlig. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 6

6 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Generell del 1.1 Utarbeiding og oppfølging av tjenestekriteriene s Lovgrunnlag s Myndighet og organisering av helse- og omsorgstjenester s Innhenting av opplysninger og bruk av IPLOS s Mål for tildeling av tjenester s. 7 Del 2 Tjenester, kriterier og tjenestenivå 2.1 Matlevering s Trygghetsalarm s Aktivitetskontakt s Pårørendestøtte, avlastning s Pårørendestøtte, avlastning Rennebu sykehjem s Pårørendestøtte, omsorgsstønad s Fysioterapi s Ergoterapi s Dagsenter for eldre s Praktisk bistand i hjemmet, hjemmehjelp s Praktisk bistand og opplæring, boveiledning s Praktisk bistand, personlig assistanse s Brukerstyrt personlig assistent (BPA) s Arbeidssenter s Helsehjelp i hjemmet (hjemmesykepleie) s Hverdagsrehabilitering s Psykisk helsetjeneste og rusarbeid s Kommunalt akutt døgntilbud s Korttidsopphold ved Rennebu sykehjem s Langtidsopphold ved Rennebu sykehjem s Heldøgns omsorgsbolig (HDO) s Øvrige kommunale boliger s Ansvarsgruppe s Individuell plan (IP) s TT-kort (tilrettelagt transport) s Ledsagerbevis s Parkeringsbevis for forflyttingshemmede s. 37 Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 7

7 3 Del 1 Generell del Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Samhandlingsreformen var starten på økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Helse og omsorg i Rennebu kommune, skal ut fra gitte rammer, langsiktig og helhetlig planlegging, god nytte gjøring av kompetanse og fleksibel ressursbruk, arbeide for å yte riktige tjenester på riktig nivå. Et likeverdig tjenestetilbud og den enkelte brukers behov for tjenester skal stå i fokus. Tjenestene skal gjennom gjensidighet bidra til økt livskvalitet og egenmestring, der målet er at alle kan velge å bo i eget hjem så lenge som mulig. 1.1 Utarbeiding og oppfølging av tjenestekriteriene Ansvar Tjenesteledere, avdelingsledere har ansvar for at tjenestekriteriene blir forankret i den enkelte enhet. Saksbehandlere har ansvar for at kriteriene følges i saksbehandling og tildeling. Alle ansatte i tjenesten har ansvar for å sette seg inn i kriteriene og forholde seg til disse i sitt arbeid. Gjennom refleksjon og dialog skal det sikres at saksbehandler og tjenesteytere har felles forståelse av kriteriene. Prosess og evaluering Arbeidsgruppen for utarbeiding av tjenestekriterier har bestått av tjenesteledere, avdelingsledere, Hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet, FO og Delta og representanter fra ulike tjenester har kommet med innspill underveis i arbeidet. Helhetlige kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester er forankret administrativt og politisk. Kriteriene er et dynamisk arbeidsverktøy og mindre tilpasninger blir gjort underveis. Evaluering og revidering gjøres årlig. 1.2 Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenestene er underlagt en rekke lover og forskrifter. De mest sentrale lovene er: Helse- og omsorgstjenesteloven; gir kommunen plikt til å yte helse- og omsorgstjenester. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 8

8 4 Pasient- og brukerrettighetsloven; gir pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester samt rett til medvirkning. Helsepersonelloven; skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Folkehelseloven; styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Forvaltningsloven; regulerer forvaltningen og gjelder for saksbehandling i forhold til de tjenester hvor det fattes vedtak. Offentleglova; regulerer hvilke dokumenter som skal være offentlig slik at offentlig virksomhet er mest mulig åpen og gjennomsiktig. I den enkelte tjenestebeskrivelse er aktuelle lovhjemler angitt. 1.3 Myndighet og organisering av helse- og omsorgstjenester Kriterier og nivå for helse- og omsorgstjenester er førende for all tildeling av tjenester som er beskrevet i dette dokumentet. Hensikten er å: Ivareta brukernes rettssikkerhet og sikre likeverdig behandling, uavhengig av hvor de er bosatt i kommunen. Fremme en profesjonalisering av saksbehandlingen. Tydeliggjøre kommunens ansvar som forvalter og tjenesteyter. Oppnå bedre styring mellom bruk av ressurser og behov. Sikre helhetlige tjenester og helhetlige pasientforløp Saksbehandlernes ansvar er å motta, kartlegge, og vurdere nye søknader og revurdere tidligere vedtak om helse- og omsorgstjenester. Saksbehandlerne vedtar tjenester basert på kartlagt hjelpebehov, lovens vilkår og politisk vedtatt tjenestenivå i Rennebu kommune. De har ansvar for førstegangsregistrering i IPLOS og skal formidle kartlagt hjelpebehov i tildelingsmøte med tjenesteområdene, der nivået i omsorgstrappen blir avklart. De skal tilby veiledning og informasjon ved utfylling av søknader og evt. klagebehandling der det er behov for slik bistand. Tjenesteområdene har som mål å utvikle et godt og effektivt samarbeid som bidrar til at kommunens innbyggere får et helhetlig og tilpasset tjenestetilbud. Rennebu kommune har tverrfaglige team hvor søknader om helse- og omsorgstjenester blir behandlet, som bidrar til å sikre et helhetlig og koordinert tilbud til brukerne. Hvem kan søke: Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 9

9 5 Kriteriene som er utarbeidet gjelder for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Rennebu kommune, uavhengig av alder og diagnose. Dersom kartleggingen viser at søker har rett til bistand, må kommunen i samarbeid med søker, finne frem til hvilken form og i hvilket omfang tjenesten skal ytes. Søknad om bistand kan ikke avslås av økonomiske grunner. Det skal så langt som mulig foreligge skriftlig søknad fra den som søker en tjeneste eller eventuelt verge. Kommunen kan ved behov bistå søker i å fylle ut søknad. Der søker selv ikke er i stand til å gi informert samtykke skal det foreligge informert samtykke fra søker, eller fra pårørende, hjelpeverge eller verge (jfr. lov om pasient- og brukerrettigheter) Søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside, og kan fås hos servicetorget på kommunehuset eller helse- og omsorgskontoret på helsesenteret. Hva kan søker forvente: Søknader og personlige opplysninger blir behandlet konfidensielt. Saksbehandler tar kontakt med søker for kartlegging av tjenestebehov. Personlige interesser vektlegges i behandlingsprosessen. Henvendelse blir besvart etter forvaltningslovens regler. Tjenester blir tildelt ut fra en faglig vurdering og forsvarlighet. Hva forventes av søker: Søknaden leveres skriftlig av søker eller en som ivaretar søkers interesser, så langt det lar seg gjøre. Saksbehandler kan gi bistand ved utfylling av skriftlig søknad ved behov. Henvendelser fra sykehus, fastlege og andre behandles også som søknader. Søker er ansvarlig for å gi nødvendige opplysninger for å behandle søknaden og involvere aktuelle pårørende og andre støttepersoner der det er aktuelt. Søker gir beskjed dersom behovet opphører. Saksbehandling Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Det vil bli foretatt hjemmebesøk ved behov. Etter at saken er utredet og informasjon innhentet fattes vedtaket. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal det gis skriftlig beskjed om grunnen til dette og forventa vedtaksdato. Ved akutt behov for hjelp kan aktuelle tiltak iverksettes midlertidig inntil søknaden er behandlet. Om vedtaket Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 10

10 6 I vedtaket beskrives hvilken tjeneste som evt. tildeles med begrunnelse for vedtaket eller avslaget. Vedtaket evalueres kontinuerlig, ettersom pasient/brukers behov for bistand endrer seg. Ved endring blir det vurdert om ny kartlegging er nødvendig. Egenandel Kommunen kan kreve egenandel for enkelte helse- og omsorgstjenester. Dette er regulert i egen forskrift fra helse- og omsorgsdepartementet. Kommunestyret fastsetter satser for egenbetaling hvert år i forbindelse med budsjettbehandling. Viser til eget skriv om betalingssatser. Klagemulighet Fristen for å klage er fire uker fra vedtaket er mottatt i henhold til Forvaltningsloven 28. Klage om lovpålagte tjenester sendes den instans der vedtaket er fattet. Dersom vedtaket ikke endres, sendes den til Fylkesmannen for endelig vedtak. Klage om ikke lovpålagte tjenester sendes den instans der vedtaket er fattet. Dersom vedtaket ikke endres, sendes den til Formannskapet. 1.4 Innhenting av opplysninger og bruk av IPLOS Søker du om eller mottar helse- og omsorgstjenester i din kommune blir det registrert opplysninger om deg og ditt behov for hjelp. Disse opplysningene er en del av din journal og er konfidensielle. Bare de som trenger det i sitt arbeid skal ha tilgang til opplysningene, og de har taushetsplikt. Noen av opplysningene blir registrert etter en egen standard (IPLOS) og sendt til Kommunalt pasientog brukerregister (KPR). Bruk av IPLOS er obligatorisk i alle kommuner. IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til de som søker om eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. IPLOS-kartleggingen er en viktig del av kommunens beslutningsgrunnlag for å innvilge eller avslå en søknad om helse- og omsorgstjenester. En del av IPLOS-dataene er opplysninger om behov for bistand/assistanse når det gjelder grunnleggende aktiviteter i dagliglivet (ADL) For å få tildelt en tjeneste skal ADL-score ligge på 3 eller mer innenfor ett eller flere av de områder som vurderes. Alle saker skal behandles individuelt. En score på ett eller flere områder er i seg selv ikke tilstrekkelig for å tildele tjeneste, men er ment som ett av flere parametere i en totalvurdering. Det vurderes funksjonsnivå på ulike områder. Hvert område kartlegges med en score på 1-5. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 11

11 7 A sosial fungering B Ivareta egen helsetilstand C Husholdsfunksjoner 1. Sosial deltagelse 4. ivareta egen helse 5.skaffe seg varer og tjenester 2. Beslutninger i dagliglivet 6. Alminnelig husarbeid 3. Styre adferd 7. Lage mat D Egenomsorg E kognitiv svikt 8. personlig hygiene 12. hukommelse 9.på- og avkledning 13. kommunikasjon 10. spise 11. toalett Oversikt over skår- inndelingen: 1: utgjør ingen problem/utfordring for søker/tjenestemottaker. 2: ikke behov for bistand/assistanse. Utfører/klarer selv (eventuelt med hjelpemidler), men har utfordringer eller endret standard. Endret standard vil si hvordan personen utfører/klarer aktiviteten i forhold til tidligere. 3: Middels behov for bistand/ assistanse. Utfører/klarer deler av aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av aktiviteten. Bistandsyter kan eventuelt gå til og fra. 4: Store behov for bistand/assistanse. Utfører/klarer deler selv, men med bistandsyter tilstede hele tiden. Bistandsyter er tilstede for assistanse/tilrettelegging/veiledning. 5. Fullt bistands-/assistansebehov. Behov for personbistand til alle aktivitetene. Det er et klart skille mellom score 2 og 3. For score 3-5 forutsettes personbistand. Det er et klart skille mellom skår 2 og 3. For skår 3-5 forutsettes personbistand. Mer informasjon om IPLOS finnes på Helsedirektoratets internettsider. 1.5 Mål for tildeling av tjenester Målet er å tilrettelegge for at den enkelte kan ivareta egen omsorg på best mulig måte ved hjelp av tilbudene i omsorgstrappen. Omsorgstrappen skal bidra til å fordele ressursene på en rettferdig måte. Omsorgstrappen er bygd etter BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) og er forankret politisk og administrativt i Rennebu. Ved tildeling av tjenester skal det tas utgangspunkt i søkerens egne forutsetninger og kartlagt tjenestebehov. Pårørende er en viktig ressurs og samarbeidspart og skal være med som en del av kartleggingen. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 12

12 8 Figuren over viser helse- og omsorgstjenestene skjematisk og synliggjøre hvilke tiltak som er aktuelle på de ulike nivå i omsorgstrappen. Del 2 Tjenester, kriterier og tjenestenivå Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 13

13 9 2.1 Matlevering Beskrivelse av tjenesten Bor du hjemme og har problemer med å få laget middag selv, kan du abonnere på matlevering. Rennebu frivilligsentral kjører ut maten tirsdag, torsdag og fredag. Alternativ løsning for de andre dagene i uka kan være ferdige middagsporsjoner som kjøpes i butikken. Middag serveres i kantina hver dag til abonnenter som bor i boligavdelinga og i omsorgsboligen på Berkåk. Kriterier Eldre og funksjonshemmede som på grunn av sykdom, alder eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov. Behovet for tjenesten vurderes individuelt. Tjenestenivå Middag som tilbys til hjemmeboende i Rennebu kommune er produsert i henhold til ernæringspolitiske retningslinjer. Tilkjørt middag skal være et bidrag til ett variert kosthold og forebygge feilernæring. Egenbetaling Sats for egenbetaling fastsettes av kommunestyret og den reguleres årlig. Som abonnent har du ansvar for avbestilling ved endret behov. Utkjørt mat blir fakturert etterskuddsvis hver måned. Hjemmel Matlevering er en ikke lovpålagt tjeneste. 2.2 Trygghetsalarm Beskrivelse av tjenesten Trygghetsalarm kan tildeles den som har behov for å tilkalle hjelp, og har problemer med å tilkalle hjelp på andre måter. Trygghetsalarmene er rutet opp mot Trygghetssentralen, Oslo som koordinerer mottak og sørger for alarmene blir fulgt opp av hjemmesykepleien. Målet med tjenesten er å gi trygghet slik at den enkelte kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesten tildeles etter en individuell kartlegging. Trygghetsalarmtjenesten omfatter: Programmering, montering og oppkobling av trygghetsalarm Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 14

14 10 Montering av nøkkelboks Service, vedlikehold og teknisk kontroll av alarm Opplæring i bruken av trygghetsalarmen Etter utløst alarm vil hjemmesykepleien følge opp ved behov Kriterier Søker bor i Rennebu kommune. Søker har redusert bevegelighet med fare for fallulykker eller føler utrygghet for egen bosituasjon. Søker har en helsetilstand som kan medføre utrygghet. Søker føler ikke tilstrekkelig trygghet med å tilkalle hjelp via mobiltelefon. Behovet for trygghetsalarm vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå. Tjenestemottakers ansvar Bære alarmsmykket hele døgnet. Ikke bruke alarmen dersom telefon kan benyttes. Godta at det monteres en kommunal nøkkelboks på yttervegg og selv skaffe nøkkel som skal oppbevares i nøkkelboksen. Erstatte alarmen/alarmsmykket ved tap eller ødeleggelser. Kontakten til alarmen skal bestandig være tilkoblet. Varsle hjemmesykepleien ved reiser og lengre fravær. Boligen har fremkommelig veg. Endringer av behov meldes hjemmesykepleien. Egenbetaling Sats for betaling fastsettes av kommunestyret, og den blir regulert årlig. Hjemmel Trygghetsalarm er en ikke lovpålagt tjeneste. 2.3 Aktivitetskontakt Beskrivelse av tjenesten Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 15

15 11 En aktivitetskontakt skal bidra til en aktiv og meningsfylt fritid selvstendig og/eller i fellesskap med andre. Aktivitetskontakt kan bidra en til en, eller til en gruppe. Det skal tilrettelegges for en fleksibel og tilpasset tjeneste. Aktivitetskontakt innvilges som hovedregel med en øvre ramme på 4 timer pr. uke Aktivitetskontakt kan gis i 47 uker pr. år, da aktivitetskontakten skal avvikle 5 ukers ferie i løpet av året. Det leies ikke inn vikar. Kriterier Tjenestemottaker har behov for personbistand for å kunne delta på kultur og fritidsaktiviteter. Aktivitetskontakt innvilges etter en individuell vurdering i samråd med søker. Omfanget og varigheten av støtten som skal gis, fastsettes av saksbehandler. Det gis unntaksvis aktivitetskontakttimer til barn under 10 år, da det forventes at denne aldersgruppen sjelden har et selvstendig kultur- og fritidsliv uavhengig av foresatte. Det innvilges som hovedregel ikke aktivitetskontakttimer til personer bosatt i bemannede omsorgsboliger eller institusjon. Med et heldøgns tjenestetilbud forventes det at tjenesten og eventuelt nettverk ivaretar personens behov for aktivitet og sosialisering. Ved endring av omsorgsnivå skal behovet for aktivitetskontakt revurderes. Personer med 1:1 bemanning innvilges som hovedregel ikke aktivitetskontakt Pårørende og nær slekt engasjeres unntaksvis som aktivitetskontakt. Forhold som ikke gir rett til tjenesten Hjelpebehov som forventes dekket av nære familiemedlemmer som foreldre/foresatte, søsken Behov for følge til offentlige kontorer samt lege. Tjenestemottakers ansvar Sørge for nødvendig utstyr og eventuelt medisiner Sørge for utgifter som er knyttet til tjenesten f. eks kjøring, billetter og mat. Holde avtaler og gi beskjed ved frafall Egenbetaling Tjenesten er gratis. Eventuelle utgifter til aktiviteter eller kjøring er bruker/ foresatte selv ansvarlig for. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3.2, punkt 6, bokstav b. 2.4 Pårørendestøtte i form av avlastning Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 16

16 12 Beskrivelse av tjenesten Pårørendestøtte kan gis i form av avlastning, omsorgsstønad og råd og veiledning. Det er kommunen som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes. Avlastning er et tilbud til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis på timebasis, gjennom ett eller flere døgn, i hjemmet, hos avlaster eller på institusjon. Som pårørende får du nødvendig og regelmessig fritid og ferie og mulighet til å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Behovet vurderes individuelt. Kriterier Avlastning ytes til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Tjenesten skal hindre utmatting hos omsorgsgiveren og bidra til at denne får nødvendig fritid. Søker har behov for nødvendig avlastning for å kunne stå i krevende omsorgsoppgaver over tid. Tjenesten sees i sammenheng med eventuelle andre. Tjenestenivå Tilbudet blir individuelt tilpasset den enkeltes behov. Tjenestemottakers ansvar Sørge for nødvendig utstyr og eventuelt medisiner Sørge for utgifter som ikke dekkes av oppdragsavtalen Egenbetaling Tjenesten er gratis, eventuelle utgifter til skyss dekkes av kommunen. Hjemmel Pasient og brukerrettighetsloven 2.8. Helse- og omsorgstjenesteloven Pårørendestøtte i form av avlastning ved Rennebu sykehjem Beskrivelse av tjenesten Pårørendestøtte kan gis i form av avlastning, omsorgsstønad og råd og veiledning. Det er kommunen som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes. Avlastning er et tilbud til personer som utfører særlig Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 17

17 13 tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis på timebasis eller gjennom ett eller flere døgn, i hjemmet, hos avlaster eller på institusjon. Som pårørende får du nødvendig og regelmessig fritid og ferie og mulighet til å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Tjenestene tilpasses etter behov og kan derfor variere i innhold og omfang. Kriterier Søker har belastende omsorgsoppgaver utover det som kan forventes. Omsorgsoppgavene innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen eller fører til sosial isolasjon eller mangel på ferie og fritid. Søker kan ikke ivareta omsorgsarbeidet pga. egen sykdom eller lignende for en periode. Behovet for avlastning vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå (IPLOS). Tjenestenivå Pasient/ bruker skal sikres størst mulig grad av selvstendighet og styring av eget liv. Det skal være mulighet for ro og skjermet privatliv og kunne motta besøk. Brukermedvirkning skal ivaretas. Pasient/bruker skal sikres fysiologiske behov som tilstrekkelig næring, og et variert og helsefremmende kosthold med rimelig valgfrihet. Pasient/bruker gis mulighet til å følge en mest mulig normal livs- og døgnrytme, og unngå uønskede sengeopphold. Pasient/bruker skal oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet og ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. Pasient/bruker må medbringe medisiner og øvrig forbruksmateriell for hele oppholdet. Utgifter til eventuelle helsetjenester som lege/fysioterapi skal dekkes av bruker under oppholdet. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Transport til og fra dekkes av pasient/bruker. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d. Pasient- og brukerrettighetsloven Pårørendestøtte i form av omsorgsstønad Beskrivelse av tjenesten Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 18

18 14 Pårørendestøtte kan gis i form av avlastning, omsorgsstønad og råd og veiledning. Det er kommunen som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes. Omsorgsstønad er en økonomisk kompensasjon til den som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsstønad kan erstatte nødvendige omsorgsoppgaver, eller annen bistand i hjemmet, som en ellers ville fått innvilget tjenester til. Kommunen avgjør om det skal innvilges omsorgsstønad og hvilken sats det skal være. Ingen har rettslig krav på å få innvilget omsorgsstønad. Kriterier Kartlegging viser at den omsorgstrengende har behov for helse og omsorgstjenester for å bo i eget hjem. Den som har hjelpebehovet ønsker at søker skal stå for hjelpen. Kommunen vurderer at hjelp fra søker er det beste alternativet for den omsorgstrengende. Omsorgssituasjonen må være vurdert som betydelig mer belastende enn normalt. Det skal være søkt om hjelpestønad fra NAV Tjenestenivå Tilbudet kartlegges individuelt og må i hvert enkelt tilfelle vises som den beste løsningen for bruker og omsorgsyter. Brukermedvirkning er et viktig element i tjenesten. Tjenesten revurderes og tilpasses til enhver tid etter fastsatt plan. Omsorgsstønad opphører når pasient/bruker er innlagt i institusjon eller blir tildelt bolig med vedtak om bemanning. Omsorgsstønad graderes etter en kartlegging av omsorgsyters tilgjengelighet og arbeidsevne. Omfanget og varigheten fastsettes av tildelingskontoret. Tjenestemottakers ansvar Melde fra til kommunen dersom omsorgsoppgavene ikke lenger kan utføres i henhold til oppsatt plan. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Satsene vedtas av kommunestyret. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven Fysioterapi Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 19

19 15 Beskrivelse av tjenesten Kommunalt fysioterapitilbud kan gis til kommunens innbyggere som har sykdommer eller skader som gir smerter eller nedsatt funksjon i muskel og skjelettsystemet. Fysioterapitilbudet kan gis ved helsestasjon, skole, i brukerens hjem eller ved sykehjemmet. Kriterier Søker har et reelt behov for oppfølging fra fysioterapitjenesten. Søker bor eller oppholder seg midlertidig i Rennebu kommune. Søkere med behov for tverrfaglig oppfølging. Søker har sammensatte problemstillinger. Søker har potensiale for utvikling/bedring av funksjon. Søker har behov for vedlikeholdstrening, for å forhindre ytterligere tap av funksjon. Tjenestenivå Individuell og gruppebasert behandling. Veiledning/opplæring av assistenter, pårørende og personale rundt bruker. Tilbud skal være målrettet og tidsavgrenset. Tjenesten ytes både i hjem, institusjon, barnehage, skole og helsestasjon. Deltagelse i tverrfaglig samarbeid kommunalt og interkommunalt, samt spesialisthelsetjenesten. Tjenestemottakers ansvar Holde avtaler og gi beskjed ved frafall Ha respekt for faglige vurderinger Bidra ut fra egne forutsetninger Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Tjenesten omfatter ikke: Personer som har behov for tradisjonell kurativ behandling blir henvist til private fysioterapeuter. Egenbetaling Kommunene kan kreve egenandel av pasienter som ikke har rett på full refusjon, etter sentrale takster. Dersom en pasient ikke møter til time kan det kreves honorartakst for undersøkelse eller behandling. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 20

20 Ergoterapi Beskrivelse av tjenesten Ergoterapitjenesten yter bistand til mennesker som av ulike grunner har vansker med å gjennomføre og mestre dagliglivets gjøremål. Hensikten er at den enkelte skal bli mest mulig selvhjulpen, aktiv i hverdagen og forebygge funksjonsnedsettelse. Kriterier Søker har et reelt behov for oppfølging fra ergoterapitjenesten. Søker bor eller oppholder seg midlertidig i Rennebu kommune. Søker har en midlertidig eller varig nedsatt funksjonsevne i forhold til dagliglivets ferdigheter. Søker har potensiale for bedring av funksjonsevne. Søker har behov for fysisk tilrettelegging. Tjenestenivå Tilpassing av aktiviteter, veiledning i forhold til arbeidsvaner med mer. Tilrettelegging med tekniske hjelpemidler for kompensering av tapt funksjon. Boligplanlegging og tilrettelegging i eget hjem. Veiledning/opplæring av assistenter, pårørende og personale rundt bruker. Tjenesten ytes både i hjemmet og i institusjon. Deltagelse i tverrfaglig samarbeid kommunalt, interkommunalt og med spesialisthelsetjenesten. Tjenesten kan bistå ved søknad om hjelpemidler. Tjenestemottakers ansvar Holde avtaler og gi beskjed ved frafall Ha respekt for faglige vurderinger Bidra ut fra egne forutsetninger Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Ergoterapi er ikke en lovpålagt tjeneste i kommunen. Tjenesten blir lovpålagt fra Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 21

21 Dagsenter for eldre Beskrivelse Dagtilbud for eldre holder til ved Rennebu sykehjem og er åpent hver mandag og annenhver tirsdag. Dagsentret er et aktivitets og sosialiseringstilbud og kan være en avlastning til pårørende, slik at bruker kan få bo hjemme så lenge som mulig. Dagsenterets personale tilrettelegger og veileder aktivitetene ut fra bruker sine egne forutsetninger. Det legges vekt på ønsker og mål for dagsentertilbudet. Tjenesten omfatter transport tur/retur hjem og frokost og middag. Kriterier Søker har behov for aktivitet og sosialisering. Pårørende trenger avlastning. Behovet for dagtilbud vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå (IPLOS). Egenbetaling Det betales en egenandel som inkluderer aktivitet, mat og skyss. Satsen vedtas i kommunestyret og reguleres årlig. Hjemmel Dagtilbud er en ikke lovpålagt tjeneste Praktisk bistand i hjemmet - Hjemmehjelp Beskrivelse av tjenesten Praktisk bistand er direkte hjelp i hjemmet og ytes til personer som selv ikke klarer å utføre dagliglivets gjøremål. Målet er å beholde en høy grad av egenomsorg, slik at bruker kan bo hjemme så lenge mulig. Opprettholdelse av brukers egenomsorg skal være sentral, noe som betyr at tjenesteyter ikke skal overta gjøremål som den enkelte bruker kan utføre selv. Antall timer skal være behovsprøvd i hvert tilfelle, med maks 2 timer hver andre uke. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 22

22 18 Kriterier Søker bor i Rennebu kommune. Søker klarer ikke å ivareta dagliglivets gjøremål og er helt eller delvis avhengig av hjelp fra andre grunnet alder, funksjonsnedsettelser eller sykdom. Funksjonsnivå kartlegges i hvert tilfelle (IPLOS). Når søker ikke bor alene gjøres en helhetsvurdering av husstandens situasjon. Vurdering av bolig/tilrettelegging i hjemmet for å greie seg selv mest mulig. Forhold som ikke gir rett til praktisk bistand i hjemmet Der søknaden kun er begrunnet i behov for sosial kontakt. Der andre husstands-medlemmer kan utføre den aktuelle oppgaven. Det ytes ikke renhold etter gjester eller andre som deler hushold med tjenestemottaker. Det ytes ikke renhold rundvask og vask i skuffer og skap, klesskap og boder. Det ytes ikke bistand til snømåking, bæring av ved og innkjøp. Tjenesten omfatter ikke følge til lege, frisør el lignende. Tjenestenivå Hjelp til alminnelig renhold, som støvsuging, støvtørking og gulvvask, tilbys som hovedregel hver 14. dag. Ved høytider og ferier kan intervallet endres. Det ytes hjelp til renhold i rom som er i daglig bruk, som stue, kjøkken, bad, toalett, soverom og entre. Det kan ytes hjelp til sengeskift, etter søkers behov. Det kan ytes hjelp til enkel oppvask/igangsetting av oppvaskmaskin, innvendig vask av kjøleskap/mikrobølgeovn, søppelbøtteskap og hjelp til klesvask. Det kan ytes hjelp til vindusvask inntil 2 ganger i året i rom som er i daglig bruk. Hjelp ved måltider og til å bestille dagligvarer. Tjenestemottakers ansvar Sørge for å ha nødvendig utstyr som støvsuger og vaskemidler i orden. Tjenesteyter har med nødvendig utstyr som mopper og kluter. Tilrettelegge hjemmet slik at tjenesten kan utføres på en forsvarlig måte, jfr. Arbeidsmiljølovens 4-4. F. eks redusere mengde møbler, tepper og gjenstander. Hunder og andre husdyr holdes adskilt fra de ansatte. Rydde snø og strø privat vei, slik at veien er farbar. Røyking i hjemmet skal unngås imens tjenesten utføres. Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Egenbetaling Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 23

23 19 Nivå for egenbetaling fastsettes av kommunestyret, og den reguleres årlig. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Praktisk bistand og opplæring - Boveiledning Beskrivelse av tjenesten Praktisk bistand og opplæring i hjemmet er et individuelt tilrettelagt tilbud, og baseres på den enkelte brukers forutsetninger og evne til lære seg å ivareta egenomsorg. Tjenesten skal bidra til at den enkelte bruker får mulighet til å lære seg å i størst mulig grad mestre å ivareta livskvalitet og selvstendighet. Kriterier Søker bor eller er i ferd med å etablere seg i egen bolig. Søker har nedsatt funksjonsevne. Søker har behov for opplæring for å ivareta dagliglivets gjøremål. Behovet vurderes med utgangspunkt i en helhetlig kartlegging av funksjonsnivå. Det tas hensyn til søkers: Evne til egenomsorg Helsetilstand Nettverk og dets omsorgsevne Tjenestenivå Tilbudet er individuelt tilrettelagt og baseres på den enkelte brukers forutsetninger og evne til å ivareta egenomsorg innen: Opplæring og vedlikehold av ADL - ferdigheter (ferdigheter for å mestre aktiviteter i dagliglivet). Integrering og sosial kontakt med andre mennesker i lokalsamfunnet. Tjenestemottakers ansvar Bidra ut fra egne forutsetninger Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 24

24 20 Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Praktisk bistand, personlig assistanse Beskrivelse av tjenesten Praktisk bistand, personlig assistanse er et individuelt tilrettelagt tilbud, og baseres på den enkelte brukers forutsetninger og evne til å ivareta egenomsorg. Tjenesten skal bidra til at den enkelte bruker får mulighet til å i størst mulig grad mestre å ivareta livskvalitet og selvstendighet. Tjenesten skal ikke overta funksjoner som brukeren selv kan utføre, men bidra til å opprettholde brukers funksjonsnivå. Kriterier Søker har nedsatt funksjonsevne. Søker har behov for praktisk bistand for å ivareta dagliglivets gjøremål. Behovet vurderes med utgangspunkt i en helhetlig kartlegging av funksjonsnivå. Det tas hensyn til søkers: Evne til egenomsorg Helsetilstand Nettverk og dets omsorgsevne Tjenestenivå Tilbudet er individuelt tilrettelagt og baseres på den enkelte brukers forutsetninger og evne til å ivareta egenomsorg innen vedlikehold av ADL - ferdigheter (ferdigheter for å mestre dagliglivets gjøremål). Tjenestemottakers ansvar Bidra ut fra egne forutsetninger Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 25

25 21 Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b Brukerstyrt personlig assistent - BPA Beskrivelse av tjenesten Kommunen skal ha tilbud om å organisere tjenestene som brukerstyrt personlig assistanse. BPA er en brukerstyrt organisering av tjenesten praktisk bistand. Dette omfatter hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging, vask av klær og bolig, legge seg, stå opp, dusje og vaske seg osv. Videre kan tjenestene bestå i assistanse til å leve et aktivt liv i fellesskap med andre. I vurderingen vil det tas hensyn til hvordan disse tjenestene kan legge til rette for deltagelse i arbeidslivet, ivaretagelse av foreldreoppgaver i familier med barn med nedsatt funksjonsevne og lignende. Høy grad av brukermedvirkning i utformingen av tjenestetilbudet. Kriterier Søker har tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Søkere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Søker må kunne påta seg ansvaret for å være arbeidsleder. Dersom søker på grunn av ung alder, kognitive funksjonsnedsettelser eller lignende, ikke kan ta ansvar arbeidslederrollen, må den kunne ivaretas av noen som kjenner søker godt. Søker er som hovedregel under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Med langvarig menes behov over 2 år. Tjenestenivå Tilbudet er individuelt tilrettelagt og det legges stor vekt på den enkelte persons bistandsbehov og om brukerstyrt personlig assistanse kan bidra til et mer aktivt og uavhengig liv. Tjenestemottakers ansvar Ha konkrete mål med tjenesten Å være arbeidsleder. Dette innebærer å planlegge arbeidstiden til assistentene innenfor vedtakets ramme, samt innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. I tillegg må arbeidslederen holde regnskap med timeforbruket. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 26

26 22 Arbeidslederen har ansvar for at assistentene gjøres i stand til å ivareta sine oppgaver gjennom å utarbeide en oppgave- eller arbeidsbeskrivelse som er detaljert nok til at assistenten kan utføre oppgavene slik de er tenkt. Arbeidsleder må gi assistenten nødvendig opplæring og mulighet til å utvikle seg i jobben. Arbeidsleder skal sørge for at assistenten har en forutsigbar arbeidshverdag. I tillegg må arbeidsleder sørge for et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, i henhold til avtale med arbeidsgiver. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Det skal betales for det som regnes som praktisk bistand. Hjemmel Helse- og omsorgstjenestelovens , b og 3-8. Pasient og brukerrettighetsloven 2-1 d Arbeidssentret Arbeids- og aktivitetstilbud. Beskrivelse Arbeidssentret yter tjenester for personer som trenger et tilrettelagt arbeids og aktivitetstilbud på dagtid. Vedtaket kan gis for kortere og lengre perioder. Tjenesten skal bidra til at den enkelte bruker får en trygg og forutsigbar hverdag, med størst mulig grad av livskvalitet og selvstendighet. Kriterier Søker har Rennebu kommune som registrert bostedsadresse i Folkeregistret. Søker har behov for tilrettelegging, arbeidstrening og sysselsetting på dagtid. Tjenestemottakers ansvar Sørge for arbeidstøy med unntak av verneutstyr Bidrar ut fra egne forutsetninger Egenbetaling Tjenesten er gratis, det betales en egenandel for transport til og fra arbeid. Hjemmel Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 27

27 23 Arbeids- og aktivitetstilbudet er en ikke lovpålagt tjeneste Helsetjenester i hjemmet (Hjemmesykepleie) Beskrivelse av tjenesten Helsehjelp i form av behandling til mennesker med akutt/kronisk sykdom og/eller nedsatt funksjonsevne. Helsetjenesten ytes 24 timer i døgnet. Tjenesten omfatter forebyggende tiltak, veiledning, hverdagsrehabilitering og behandling i alle livets faser. Kriterier Søker bor eller midlertidig oppholder seg i Rennebu kommune. Søker har akutt/kronisk sykdom og/eller nedsatt funksjonsevne. Behov for helsetjeneste i hjemmet vurderes med utgangspunkt i kartlegging av funksjonsnivå(iplos), med spesiell vekt på søkers evne til å ivareta egenomsorg og søkers helsetilstand. Tjenestenivå for hjemmesykepleie Tilbudet er individuelt tilrettelagt og baseres på den enkelte pasient sine forutsetninger og evner til å ivareta egenomsorg innen: Omsorg ved livets slutt Administrering av medisiner Medisinsk behandling Forhold som ikke gir rett til hjemmesykepleie Pasienter som trenger akutt medisinsk/kirurgisk og psykiatrisk behandling, vil bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Tjenester som blodprøver, injeksjoner og stell av sår ytes ikke i hjemmet dersom pasienten kan komme seg til egen fastlege (legekontor) ved egen hjelp, eller ved hjelp av pårørende/andre bekjente Tjenestemottakers ansvar Sørge for nødvendig utstyr og personlige hygieniske artikler. Tilrettelegge hjemmet slik at tjenesten kan utføres på en forsvarlig måte, jfr. Arbeidsmiljølovens 4-4. Hunder og andre husdyr holdes adskilt fra de ansatte. Rydde snø og strø privat vei, slik at veien er farbar samt utvendig lys på kveld og natt. Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 28

28 24 Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a Hverdagsrehabilitering Beskrivelse av tjenesten Hverdagsrehabilitering skal bidra til at hjemmeboende med funksjonsfall får støtte til å gjenoppta hverdagslige aktiviteter og opplever en trygg og aktiv hverdag i eget hjem. Hverdagsrehabilitering skal bidra til økt mestring slik at den enkelte kan velge å bo hjemme så lenge som mulig. Kriterier Søker har nylig hatt et funksjonsfall og har behov for tverrfaglig rehabilitering for å kunne mestre hverdagsaktiviteter Søker må være motivert for å gjøre en innsats for å gjenvinne mestring inn mot egendefinerte mål. Tjenestenivå Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig rehabilitering i brukerens eget hjem. Tiltaket settes inn tidlig og skjer i en avgrenset periode for å bidra til styrking av funksjonsnivå og mestringsevne. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i spørsmålet til pasient/bruker «Hva er viktig for deg?». Tiltakene evalueres kontinuerlig og har i hovedsak en oppfølgingsperiode på 6 uker, med mulighet for forlengelse ved behov. Brukerens eget mål ligger til grunn for tiltaket og avsluttes når brukerens mål er oppnådd. Forhold som ikke gir rett til tjenesten Sykdom eller i terminal fase hvor fagteamet vurderer at det er lite potensiale for rehabilitering. Omfattende mental/kognitiv svikt. Fagteamet kan veilede personalgruppen rundt brukere med psykisk utviklingshemming, som får et brått funksjonsfall. Alvorlige psykiske lidelser. Omfattende rusmisbruk. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 29

29 25 Tjenestemottakers ansvar Bidrar ut fra egne forutsetninger og arbeider mot oppsatte mål. Tilrettelegge hjemmet slik at tjenesten kan utføres på en forsvarlig måte, jfr. Arbeidsmiljølovens 4-4. Hunder og andre husdyr holdes adskilt fra de ansatte. Rydde snø og strø privat vei, slik at veien er farbar samt utvendig lys på kveld og natt. Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven bokstav a Psykisk helsetjeneste og rusarbeid Beskrivelse av tjenesten Psykisk helsetjeneste og rusarbeid i Rennebu kommune er et lavterskeltilbud. Tjenesten gir innbyggerne en helhetlig tjeneste innenfor fagområdet, og inkluderer både forebyggende og indirekte pasientarbeid. Tjenesten tildeles etter kartlegging av behov. Målet med tjenesten er å bedre personens helse, ved å fremme selvstendighet, tilhørighet og evne til å mestre eget liv. Kriterier Ungdommer og personer over 18 år som bor eller midlertidig oppholder seg i Rennebu kommune. Søkere som ikke mestrer hverdagen grunnet rusmiddelproblematikk og / eller psykiske helseproblemer. Alvorlighetsgraden av helseplagene avgjør omfang av behandling og behandlingsforløpet. Søkere i akutte kriser og traumer blir prioritert. Tjenestenivå Kommunen skal drive forebyggende arbeid, og gi befolkningen et dekkende, faglig forsvarlig og effektivt tjenestetilbud med utgangspunkt i lokale forhold. Tilbyr behandling, veiledning, kartlegging, vurdering og oppfølging til mennesker med psykiske helseplager og/eller rusproblemer. Personer i akutte kriser og traumer prioriteres. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 30

30 26 Samarbeid om individuell plan og hjelp til henvisning til spesialisthelsetjenesten. Individuell og gruppebasert behandling. Veiledning, opplæring og rådgivning av andre personer rundt pasienten. Tjenesten ytes i tjenestens lokaler, i hjemmet eller andre steder etter behov. Deltagelse i tverrfaglig, tverretatlig og interkommunalt samarbeid, samt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Behandling av milde kortvarige problemer, kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problem/lidelser, alvorlige langvarige problemer/lidelser. Tjenestemottakers ansvar Holde avtaler og gi beskjed ved frafall Ha respekt for faglige vurderinger Bidra ut fra egne forutsetninger Arbeidstaker skal ikke utsettes for utilbørlig opptreden jfr. Arbeidsmiljølovens 4-3. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Helse og omsorgstjenesteloven 3-1, 2. ledd og 4-1. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a og Kommunalt akutt døgntilbud KAD Beskrivelse av tjenesten Rennebu kommune har 5 kommunale akutte døgnsenger (også kalt SIO sengepost) sammen med 10 andre kommuner som en del av SIO samhandlingsenhet. KAD skal være et allmennmedisinsk tilbud som skal gis til de som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke har behov for innleggelse i sykehus. Tilbudet vil også kunne gjelde pasienter med uavklart tilstand, som KAD-posten er i stand til å behandle, forutsatt at det er liten risiko for akutt forverring. Det forutsettes god kommunikasjon med sykehuset. Kriterier De leger som vil kunne legge inn pasienter i KAD er kommunale leger (fastleger, legevaktsleger og sykehjemsleger). Det er foretatt en faglig vurdering som viser at pasient/bruker har et akutt behov for tilsyn eller pleie på et høyere omsorgsnivå i inntil 3 døgn. Det er utarbeidet egne inklusjons- og eksklusjonskriterier for innleggelse på KAD. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 31

31 27 Tjenestenivå KAD-posten har tilgang til lege gjennom hele døgnet. Tilbudet gis i inntil 3 døgn, unntaksvis inntil 5 døgn. Videre oppfølging avklares før utskriving. Kommunehelsetjenesten har ansvar for videre oppfølging etter utskriving. Tjenestemottakers ansvar Pasienter har krav på å få dekket reiseutgifter til og fra behandling. Medisiner og øvrig medisinsk forbruksmateriell dekkes. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd Korttidsopphold ved Rennebu sykehjem Beskrivelse av tjenesten Korttidsopphold er tidsbegrenset opphold som tilbys når det i en kortere periode er behov for heldøgns-omsorg i sykehjem. Korttidsopphold kan tildeles ut i fra medisinske årsaker og ha forskjellige målsettinger. Korttidsopphold benyttes aktivt som ledd i å tildele tjenester på laveste omsorgsnivå. Oppholdet forutsetter en rask igangsetting av rehabiliteringstiltak og kartlegging av tilpasningsbehov i hjemmet med tanke på best mulig egenmestring i egen bolig. Vurderingsopphold: kartlegging av funksjonsnivå, vurdering og avklaring ved uklare tilstander, funksjonstap, lindrende- og terminal pleie. Døgnpris. Rehabiliteringsopphold: forutsetter at det foreligger potensiale og motivasjon for rehabilitering, samt at pasient kan samarbeide om kartlegging, oppfølging og opptrening etter operasjon, sykdom eller skade. Døgnpris. Dagopphold: kan tilbys ved påkommende behov og når pasienten har behov for kontinuerlig tilsyn. Døgnpris. Avlastningsopphold er beskrevet under tjenesten pårørendestøtte. Kriterier Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 32

32 28 Oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor det er behov for helsetjenester i institusjon i en periode. Det kan være både av psykiske og somatiske grunner. Vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på behandling, tiltak og fremtidige omsorgsbehov. Medisinsk behandling og korttids-pleie for kronisk syke og personer med sammensatte behov, som i en periode trenger ekstra oppfølging og pleie. Utskrivningsklare pasienter fra 2.linjetjenesten med behov for rehabilitering, for best å kunne fungere i eget hjem. Behov for en institusjonsplass i en kortere periode, for personer med alvorlig sykdom som er i behov av lindrende pleie/behandling som smertelindring, kvalmelindring og/eller pleie ved livets slutt. Behov for korttidsopphold vurderes utfra kartlegging av funksjonsnivå (IPLOS). Tjenestenivå Pasient skal sikres størst mulig grad av selvstendighet og styring av eget liv. Det skal være mulighet for ro og skjermet privatliv og kunne motta besøk. Brukermedvirkning skal ivaretas. Pasient skal sikres fysiologiske behov som tilstrekkelig næring og et variert og helsefremmende kosthold med rimelig valgfrihet. Pasient skal gis mulighet til å følge en mest mulig normal livs- og døgnrytme, og unngå uønskede sengeopphold. Pasient skal oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet og ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. Hver pasient skal ha en individuell utformet tiltaksplan i sin pasientjournal som ivaretar grunnleggende behov i henhold til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjeneste. Hver pasient vil få tilbud om nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling herunder rehabilitering, pleie- og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand, og en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser. Det vil gis tilbud om varierte og individuelt tilpassede aktiviteter med fokus på å ivareta egenomsorg. Det vil bli arrangert samarbeidsmøter mellom tjenesteyter og pasient/pårørende ved behov. Tjenesteytingen skal bygge på tverrfaglighet. Pasientens behov og ressurser skal danne utgangspunktet for videre planlegging av tjenestene. Utredning, observasjon og oppfølging i samarbeid med sykehjemslege/fastlege. Pårørende har ansvar for å ivareta nødvendig følge av pasient til sykehus og andre kontroller. Egenbetaling Kommunen tar betalt etter forskrift om egenbetaling for helse og omsorgstjenester. Transport til og fra dekkes av pasient/bruker. Egenandeler for drosje og for kontroller på sykehuset, tannklinikk o.l. betales av pasient/bruk Etter 60 døgn har kommunen anledning til å beregne vederlag som ved langtidsopphold, jfr. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 33

33 29 Hjemmel Helse og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 c og d Langtidsopphold ved Rennebu sykehjem Beskrivelse av tjenesten For personer som på grunn av varig redusert helse- og funksjonsnedsettelse trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg eller ikke lenger kan nyttiggjøre seg tjenester som kommunen tilbyr hjemme. Det beregnes egenandel i eget vedtak. Kriterier Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles personer med behov for døgnkontinuerlig oppfølging av medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikke krever sykehusinnleggelse, men hvor hjelpebehovet er uforutsigbart og ikke kan tidfestes. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: Personer som har behov for langvarige helse- og omsorgstjenester gjennom hele døgnet, der andre aktuelle tjenester har vært forsøkt uten å dekke nødvendig og forsvarlig behov for helse- og omsorgstjeneste. Langtidsplass skal i hovedsak benyttes for personer over 67 år. Personer med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlinger kun kan gis i sykehjem. Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet. Personer med demenslidelse som har behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet. Behov for langtidsopphold vurderes utfra kartlegging av funksjonsnivå (IPLOS). Personer som bor hjemme med behov for mer enn 25 timebaserte tjenester i hjemmet pr uke, der behovet for tjenester kan tidfestes, kan vurderes for langtidsplass. Tjenestenivå Pasient skal sikres størst mulig grad av selvstendighet og styring av eget liv. Det skal være mulighet for ro og skjermet privatliv og kunne motta besøk. Brukermedvirkning skal ivaretas. Pasient skal sikres fysiologiske behov som tilstrekkelig næring og et variert og helsefremmende kosthold med rimelig valgfrihet. Pasient skal gis mulighet til å følge en mest mulig normal livs- og døgnrytme, og unngå uønskede sengeopphold. Pasient skal oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet og ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 34

34 30 Hver pasient skal ha en individuell utformet tiltaksplan i sin pasientjournal som ivaretar grunnleggende behov i henhold til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjeneste. Hver pasient vil få tilbud om nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling herunder rehabilitering, pleie- og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand, og en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser. Det vil gis tilbud om varierte og individuelt tilpassede aktiviteter med fokus på å ivareta egenomsorg. Det vil bli arrangert samarbeidsmøter mellom tjenesteyter og pasient/pårørende ved behov. Tjenesteytingen skal bygge på tverrfaglighet. Pasientens behov og ressurser skal danne utgangspunktet for videre planlegging av tjenestene. Utredning, observasjon og oppfølging i samarbeid med sykehjemslege. Forhold som ikke gir rett til langtidsopphold Der behovet for institusjonsopphold er begrunnet med ensomhet og mangel på sosial stimulering. Da skal det først vurderes behov for andre typer tjenester på et lavere omsorgsnivå. Egenbetaling Pasienten betaler etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Hjemmel Helse og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 c Heldøgns omsorgsbolig - HDO Beskrivelse av tjenesten Består for tiden av Joveien- og Løkkjbakkveien bofellesskap med tilsammen 11 boenheter, og er tiltenkt brukere med fysisk eller psykisk utviklingshemming. Helse og omsorgstjenester tildeles etter søknad og kartlagt bistandsbehov Kriterier Søker har Rennebu kommune som registrert bostedsadresse i Folkeregistret. Søker har funksjonsnedsettelser som gir behov for døgnkontinuerlig bistand og tilsyn som ikke kan ytes i eget hjem, men som heller ikke krever plass i institusjon. Behovet vurderes med utgangspunkt i en helhetlig kartlegging av funksjonsnivå Det tas hensyn til søkers: Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 35

35 31 Evne til egenomsorg Helsetilstand Nettverk og dets omsorgsevne Nåværende boforhold Tjenestenivå Bruker skal sikres størst mulig grad av selvstendighet og styring av eget liv. Det skal være mulighet for ro og skjermet privatliv og fritt kunne motta besøk. Bruker skal gis mulighet til å følge en mest mulig normal livs- og døgnrytme Bruker skal oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet og ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. Bruker får egen boenhet og skal medbringe eget inventar. Egenbetaling i heldøgns omsorgsbolig Det betales husleie som beskrevet i egen husleiekontrakt. Avgifter til strøm og vann belastes den enkelte. Husleie innbefatter ikke renhold av bolig. Hjemmel Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a.Helse- og omsorgstjenesteloven Øvrige kommunale boliger Beskrivelse Kommunen har utleieenheter som ikke defineres som heldøgns omsorgsboliger. Dette gjelder leilighetene i omsorgsboligen, leiligheter i boavdelingen og noen trygdeleiligheter. Kommunal bolig tildeles personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer. Leietid er inntil 3 år og vurderes underveis. Husdyrhold er ikke tillatt i omsorgsboligen. Kriterier Personer over 18 år Søker bor i Rennebu kommune Kartlegging av egen bolig er foretatt og tilrettelegging er ikke mulig i forhold til søkers funksjonsevne. Andre kommunale tjenester er vurdert til å dekke søkers bistandsbehov. Dette kan være hjemmehjelp, hjemmesykepleie, rus og psykisk helsetjeneste, tekniske hjelpemidler, TT- kort og aktivitetskontakt. Søker har liten mulighet til å skaffe seg bolig på det private markedet. Det kan være manglende boevne, rusproblemer eller behov for tilrettelagt bolig. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 36

36 32 Personer som er i akutt boligmangel kan via NAV bli tildelt midlertidig bolig. Det skrives kontrakt direkte mellom NAV og leietager. Egenbetaling i kommunal bolig Det betales husleie. Nivå for betaling fastsettes av kommunestyret og den reguleres årlig. Hjemmel Husleieloven Helse- og omsorgstjenesteloven Ansvarsgrupper Beskrivelse av tjenesten En ansvarsgruppe er en tverrfaglig sammensatt gruppe som består av foreldre/ foresatte / bruker (avhengig av alder og modenhet), og aktuelle fagpersoner. Det kan opprettes en ansvarsgruppe i forhold til en enkelt sine behov eller rundt en hel familie hvis det er mer hensiktsmessig. Tilbudet om ansvarsgruppe vedvarer så lenge behovet er der. Kriterier Behov for langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten. Behov for avklaring av tjenestemottakerens tjenester, ressurser og mål. Tjenestemottakers ansvar Delta aktivt i utarbeidelse av mål og tiltak for tjenestemottaker. Følge opp mål og tiltak som fastsettes av ansvarsgruppa. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 37

37 33 Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 og 7- og 7-2. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5 og 3. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Individuell plan (IP) Beskrivelse av tjenesten Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for planen. Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Kriterier Behov for langvarige og koordinerte tjenester fra kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten. Behov for avklaring av tjenestemottakerens tjenester, ressurser og mål. Tjenestenivå Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende. Kommunen har hovedansvaret for å informere om tilbudet og utarbeidelsen av planen. Tjenestemottakers ansvar Delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv i dag og i fremtiden. Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 38

38 34 Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1. Pasient- og brukerrettighetsloven TT- kort (Tilrettelagt transport) Formål Formålet med TT-ordningen er å gjøre funksjonshemmede i Rennebu mer mobile og i stand til å delta i det alminnelige samfunnsliv. TT-ordningen er et transporttilbud fra dør til dør for innbyggere som ikke kan, eller har vesentlige vansker med å bruke vanlige kollektive transportmidler. Beskrivelse TT-ordningen gjelder ikke utenfor Norge. En TT-reise bestilles hos en transportør som har løyve som gir rett til å drive persontransport mot vederlag. Transportøren må godta kortet som betalingsmiddel ellers må TT-brukeren selv forskuttere transportkostnaden. Trøndelag fylkeskommunes retningslinjer for TT-ordningen skal overholdes når reisen foretas utenfor fylket. TT-kortet er strengt personlig. Kriterier Søker har Rennebu kommune som folkeregistrert bostedsadresse. For å bli godkjent som TT-bruker skal det være direkte sammenheng mellom varig funksjonshemming og evnen til å bruke kollektive transportmidler. Med varig menes minimum to år. Søkere kan godkjennes ut fra varig funksjonshemming og det må attesteres at kollektivtransport ikke kan benyttes av helsemessige årsaker. Søknad Søknadsskjema og skjema for legeerklæring fås ved henvendelse til Servicetorget på kommunehuset, eller fylkeskommunens og kommunens hjemmesider. Søknad om TT-kort sendes til Rennebu kommune, og det skal legges ved legeerklæring. En slik erklæring skal inneholde en vurdering av hvor vanskelig det er å benytte kollektive transportmidler. Det kan tas opp nye brukere 6 ganger per år: Søknadsfrist: Tildeling: 15. november 1. januar 15. januar 1. mars 15. mars 1. mai Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 39

39 mai 1. juli 15. juli 1. september 15. september 1. november Forhold som ikke gir rett til tjenesten: Mangel på kollektivtilbud på hjemstedet gir ikke alene grunnlag for å bli godkjent. Hjemmel TT-kort er et ikke lovfestet tilbud i kommunene Ledsagerbevis Beskrivelse av tjenesten Ledsagerbevis er beregnet på personer med sykdom eller nedsatt funksjonsevne med behov for bistand for å kunne delta på arrangementer. Ordningen vedtas og administreres av Servicetorget i Rennebu kommunen og er gyldig i Norge, der ordningen er akseptert. Kriterier Søker må være bosatt i Rennebu kommune. Personer med funksjonshemming av minst 2 3 års varighet. Skal forebygge isolasjon og bidra til økt livskvalitet for den funksjonshemmede. Det skal foreligge uttalelse fra primærlege, legespesialist eller offentlig godkjent helseinstitusjon. Tjenestenivå Ledsagerbeviset skal gi ledsager fri adgang til offentlig transport, kultur- og fritidsaktiviteter, der bruker ikke kan delta uten ledsager. Ledsager må være fylt 18 år. Egenbetaling Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 40

40 36 Tjenesten er gratis. Hjemmel Vedtak om ledsagerbevis i kommunen er ikke en lovpålagt tjeneste Parkeringsbevis for forflyttingshemmede Beskrivelse av tjenesten Vedtak om parkeringsbevis gis til forflytningshemmede som bare kan bevege seg en begrenset strekning. Ordningen vedtas og administreres av bostedskommunen og er gyldig i EØS land. Kriterier Søker har en forflytningshemming av minst 1 års varighet. Søker kan bevege seg kun en begrenset strekning. Parkeringsbeviset er personlig Egenbetaling Tjenesten er gratis. Hjemmel Vedtak om parkeringsbevis er ikke en lovpålagt tjeneste. Utarbeidet av: Malin Wassdahl Sign: Godkjent av: Solveig Løkken Sign: Revidert av: Sign: Distribuert av: Sign: DOCX 41

41 RENNEBU KOMMUNE Dato: Notat Hanne Kristin Krogstad Svar på tjenestekriterier helse og omsorg I fellesmøte Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatte funksjonsevner behandlet rådene «Tjenestekriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester i Rennebu Kommune «Rådene mener at det framlagte dokumentet er et godt og informativt stykke arbeid og gir sin tilslutning. Rådene mener det er viktig for Rennebu kommune at dokumentet blir gjort kjent for befolkningen, etter at politisk vedtak er gjennomført. Eli Irene Grøtte Sekretær i Eldrerådet Dokument nr. 3 i sak 2019/667 - Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

42 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/613-4 Saksbehandler: Solveig Kjersti Løkken Saksnummer Møtedato Utvalg 7/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst 18/ Kommunestyret Sluttrapport for den regionale kreftkoordinatorsatsingen i SiO Innstilling Utvalg for helse, omsorg og oppveksts behandling av sak 7/2019 i møte den : Forslag Marit Bjerkås fremmet følgende forslag: Kommunestyret tar Sluttrapport for den regionale kreftkoordinatorsatsingen i SiO til orientering. Rennebu kommune oppfordrer til videreføring av felles kreftkoordinator som en del av SiO-samarbeidet. Dette har vært et vesentlig løft for kreftomsorgen og er en styrke for kompetansenivået i en mindre kommune. Behandling HOO sluttet seg enstemmig til forslaget fra Marit Bjerkås. Vedtak Kommunestyret tar Sluttrapport for den regionale kreftkoordinatorsatsingen i SiO til orientering. Rennebu kommune oppfordrer til videreføring av felles kreftkoordinator som en del av SiO-samarbeidet. Dette har vært et vesentlig løft for kreftomsorgen og er en styrke for kompetansenivået i en mindre kommune. Bakgrunn for saken Vurdering 43 Side 1 av 2

43 Sluttrapport for den regionale kreftkoordinatorsatsingen i Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) Liv Ågot Hågensen Regional kreftkoordinator i SiO Rapporten er godkjent av Bjørn Buan Leder SiO,

44 Sammendrag Innledende kapitler redegjør for bakgrunnen for etableringen av en regional kreftkoordinatorfunksjon i SiO kommunene, samt målsettingene for etableringen og viktige målgrupper. I kapittel 3 beskrives de ulike innsatser og prosesser som er gjennomført i prosjektperioden mens jeg i kapittel 4 utdyper resultater og effekter av dette arbeidet. Avslutningsvis reflekteres det rundt veien videre. Rapporten redegjør for 8 hovedaspekter/-oppgaver definert som: - Tilgjengelighet - Kreftressursene i kommunene - Kompetanseheving - Deltakelse i kompetansenettverk og undervisning - Samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten - Samarbeid med brukerorganisasjoner og videreutvikling av tilbud for pasienter og pårørende - Orkdalsmodellen - Kommunekoordinatornettverket for helseledere i SiO Hver av hovedaspektene utdypes i forhold til konkrete tiltak og prosesser som er iverksatt og omfanget av disse i prosjektperioden. I forhold til effekten og virkningene av etableringen av en regional kreftkoordinator trekker rapporten frem noen sentrale «kjerneverdier»/-resultater definert som: - Styrking og videreutvikling av kreftressursnettverket i SiO helseregion - Kompetansebygging i den enkelte kommune - Utvikling av samhandlingsrutiner mellom kommune og spesialisthelsetjenesten - Representasjon inn i utvalg og nettverk - Overføringsverdi til andre pasientgrupper SiO-kommunene har i prosjektperioden levert en kvalitativt god og stadig bedre kreftomsorg til regionens kreftpasienter og pårørende samtidig som vi har utviklet og bygd fagkompetanse både i regionen som sådan og i den enkelte kommune. Videre har samhandlingen på kreftområdet både innad i kommunene, mellom kommunene, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, styrket seg og blitt mer strukturert i prosjektperioden. Sistnevnte med avgjørende betydning for pasienter og pårørendes opplevelse av helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Det gjelder «å spille hverandre gode». 2 46

45 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Forord Bakgrunn for prosjektet Målsetting og målgruppe Prosjektgjennomføring/ metode Tilgjengelighet Kreftressursene i kommunene Kompetanseheving Deltakelse i nettverk og undervisning Samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten Samarbeid med brukerorganisasjoner og videreutvikling av tilbud for pasienter og pårørende «Orkdalsmodellen» Kommunekoordinatornettverket for helseledere i SiO Resultater, vurdering, effektmål og resultatvurdering «Kjerneverdier»/-resultater i prosjektet Velferdsmessige og økonomiske virkninger av kreftkoordinator i kommunene Veien videre Referanser

46 Forord Sentralt i et prosjekt er å forsøke å lande prosjektet på en slik måte at det gir verdiskaping og læring. Gjennom denne sluttrapporten vil jeg synliggjøre viktige læringserfaringer fra prosjektperioden. På mange måter har denne stillingen vært et nybrottsarbeid rundt kreft og kreftkoordinering, dette pga. antallet kommuner, ulike kommunestørrelser og et stort geografisk distrikt. Kreftkoordinatorstillinga i SiO har vært landets største interkommunale samarbeid. Jeg vil rette en takk til Kreftforeninga og alle landets kreftkoordinatorer for støtten og oppfølgingen underveis disse årene, den har vært uvurderlig. Takk til enhetsledere i SiO for at dere i prosjektperioden har hatt trua på mitt arbeid og gitt meg muligheten til å arbeide selvstendig. Dere har gitt meg gode råd da jeg trengte det da veien ofte ble til mens jeg gikk! I tillegg vil jeg takke lokale kreftsykepleiere, kreftressurser og helseledere i Orkdalsregionen. Dere har bidratt slik at vi sammen har fått til mye innen kreftkoordinering og interkommunalt samarbeid. Jeg har i tråd med Kreftforeningas intensjoner hatt et «sørge- for- ansvar» for å forbedre kreftomsorgen i den enkelte kommune gjennom og via de lokale kreftressursene. Jeg har hatt et overordnet blikk, vært et kontaktpunkt og en igangsetter og pådriver for kreftarbeidet i samarbeidskommunene. Dette har bidratt til å sette regionen på kartet og «Orkdalsregionen» har fått et fortjent godt rykte for sin kreftsatsing. Sammen har vi spilt hverandre gode. 4 48

47 1.0 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen, SiO, er en sammenslutning av de 12 kommunene, Orkdal, Skaun, Meldal, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Halsa, Hitra, Frøya, Surnadal, Rennebu og Rindal, alle i nedslagsfeltet til Orkdal sjukehus. I kjølvannet av Samhandlingsreformen, og gjennom SiO samarbeidet, har denne regionen vært aktiv i å utvikle modeller for samhandling mellom kommuner og mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner. Nasjonal kreftstrategi har som ett av fem målområder at Norge skal være et foregangsland for gode pasientforløp, og bygger på Samhandlingsreformen fra Det var i den forbindelse en forventning om at kommunene skulle ta et større ansvar for forebygging og oppfølging av kreftpasienter. Dette krevde en bevisst satsning på kompetanseheving innen kreft og kreftomsorg og Kreftforeningas storsatsing på etablering av kommunale kreftkoordinatorer fra 2012 var et vesentlig bidrag for å lykkes i dette arbeidet. På vegne av Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) søkte Skaun kommune Kreftforeninga om etablering av en regional kreftkoordinator og fikk fra september 2012 midler til en 100 % stilling. Forut for søknaden til Kreftforeningen var det i perioden igangsatt et prosjekt initiert fra Skaun kommune med midler fra Helsedirektoratet. Prosjektet omhandlet kompetansehevende tiltak innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt; «Kreftprosjektet i Skaun». Det ble i prosjektperioden etablert et ressursnettverk bestående av 33 helsepersonell fra 12 kommuner i Orkdalsregionen og fra Orkdal sjukehus. De fleste nettverksmedlemmene hadde videreutdanning innen kreft. I løpet av prosjektperioden fikk samtlige kreftressurser en tilrettelagt «kompetansepakke» gjennom hyppige fagdager og kurs. Gjennom etableringen av ressursnettverket la Orkdalsregionen et godt grunnlag for videre satsing og utvikling av god kreftomsorg i hele regionen. Prosjektleder for Kreftprosjektet i Skaun gikk etter hvert over i stillinga som regional kreftkoordinator. Slik kunne kreftkoordinator fortsette å utvikle kreftomsorgen i regionen, gjennom og via kreftressursene som var etablert i den enkelte kommune. I tillegg kunne kreftkoordinator ha fokus på å jobbe mer på systemnivå for å bedre kreftomsorgen i den enkelte kommune og være en pådriver for videreutvikling av ressursnettverket samt å utvikle gode samhandlingsrutiner mellom førsteog andrelinjetjenesten. 5 49

48 St. Olavs Hospital etablerte i november 2012 egen Kreftavdeling ved Orkdal sjukehus. Å etablere gode rutiner for samhandling ved planleggingen og opprettelsen av Kreftavdelingen ved Orkdal sjukehus var viktig for kommunene som soknet til Orkdal sjukehus. Prosjektleder for kreftprosjektet i Skaun ble kommunenes representant i arbeidsgruppen for etablering av kreftavdelingen i

49 2.0 Målsetting og målgruppe Samhandling var og er fortsatt en stor utfordring innenfor komplekse helse- og omsorgstjenester og dette gjør seg i særlig grad gjeldende overfor pasientgrupper med kroniske og sammensatte lidelser, herunder kreftpasienter og terminalt syke. Det var i Orkdalsregionen et økt behov for samarbeid og kompetanseutvikling både innad i den enkelte kommune, mellom kommuner og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Med bakgrunn i Kreftforeningens utlysning ble det i søknaden konkretisert følgende målsettinger for etableringen av en regional kreftkoordinatorfunksjon i SiO helseregion: Skape en helhetlig og sømløs helsetjeneste for den enkelte kreftpasient og deres pårørende i SiO helseregion. Ha en oversikt og holde seg oppdatert over det totale tjenestetilbudet i den enkelte kommune i SiO helseregion, og være et bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten. Bidra til å sikre at den enkelte pasient og pårørende opplever trygghet og faglig god kvalitet i det tjenestetilbudet som gis på alle nivå i helsetjenesten, slik at de kan klare å håndtere utfordringene sykdommen medfører. Koordinere samarbeidet mellom SiO- kommunene og avdelingene ved St Olavs Hospital. Stillingen skal være synlig og tilgjengelig for pasienter, pårørende, spesialisthelsetjeneste og kommunale ressurssykepleiere. Bidra til å styrke samarbeidet mellom helsetjenesten, Kreftforeningen, andre pasientforeninger, frivillige og likemenn til det best for kreftpasientene og deres pårørende. Gi informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter og deres pårørende i SiOkommunene. Bidra til kompetanseheving hos helsepersonell i kommunehelsetjenesten gjennom deltakelse i interkommunalt kompetansenettverk av ressurssykepleiere i SiO helseregion. Sammen med ressurssykepleiere og fastlegen i den enkelte kommune være en brobygger i sykdomsforløpet og en støtte for pasient og pårørende 7 51

50 Bidra til å spre grunnleggende kunnskap, ferdigheter og holdninger til fagmiljøet rundt seg. Målgruppene som omtales eksplisitt i målformuleringene ovenfor er; kreftpasienten, pårørende, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, SiO helseregion, ressurssykepleiernettverket, pasientforeningene, frivillige, likepersoner og fastleger. Dette illustrerer kompleksiteten i arbeidet man satte seg fore og behovet for vekselvis jobbing på henholdsvis system-/styringsnivå og individnivå 8 52

51 3.0 Prosjektgjennomføring/ metode Støtten fra Kreftforeningen har i perioden bestått av delvis lønnskompensasjon for regional kreftkoordinator i 100 % stilling. De tre første årene tilsvarte denne støtten 75% av lønn og sosiale utgifter for kreftkoordinator mens det i påfølgende tre år var en gradvis nedtrapping på henholdsvis 60 %, 40 % og 20 % lønnskompensasjon. Midlene er tildelt med en eksplisitt forventning «om at funksjonen implementeres i kommunen i løpet av prosjektperioden med tilskuddsmidler». I prosjektperioden fra har Kreftforeningen finansiert 57,5 % av lønnsmidlene til regional kreftkoordinator i SiO. Øvrige lønnskostnader er fordelt mellom de 12 kommunene. Kreftkoordinatorstillingen har vært forankret i en samarbeidsavtale mellom vertskommunen, Orkdal, og de øvrige kommunene, og kreftkoordinator har i prosjektperioden hatt kontorplass i Skaun kommune. 3.1 TILGJENGELIGHET Som kreftkoordinator for 12 kommuner er det vanskelig å være synlig og tilgjengelig for alle kreftrammede og pårørende i alle faser av pasientforløpet. Informasjon om regional kreftkoordinator har vært tilgjengelig på alle SiO- kommuners hjemmesider. Kreftkoordinators rolle og funksjon har også vært omtalt i ulike lokalaviser i regionen. Vi har erfart at bruk av lokalaviser for å gjøre tilbudet kjent blant befolkningen har vært vellykket. Informasjon om regional kreftkoordinator og navn og kontaktinformasjon på alle ressuspersoner i Orkdalsregionen er sendt Samhandlingsavdelingen og Kompetansesenter i Lindrende behandling ved St. Olavs hospital fra Ved endringer er det sendt oppdatering. I tillegg har Kreftforeningen hatt informasjon om navn og kontaktinformasjon på alle landets kreftkoordinatorer på sine hjemmesider og i brosjyremateriell. Der det har vært naturlig har regional kreftkoordinator videreformidlet kontakt med lokal kreftressurs. Mange av henvendelsene har også omhandlet rådgivning på telefon og de har ikke hatt behov for en kontaktperson i kommunen. Det kan se ut som om terskelen for å søke hjelp i små kommuner hvor alle kjenner alle kan være utfordrende for kreftrammede og deres pårørende. I flere av SiO- kommunene har regional kreftkoordinator hatt rådgivningssamtaler og direkte møter da de har oppgitt dette som årsak til at de ønsker å snakke med en «ukjent». 9 53

52 3.2 KREFTRESSURSENE I KOMMUNENE Kreftkoordinator har hatt et «sørge- for- ansvar» og koordinert kreftomsorgsarbeidet gjennom og via kreftressursene i den enkelte kommune. Kreftkoordinator har hatt et overordnet blikk, vært et kontaktpunkt, en rådgiver og en igangsetter og bidratt til å skape hensiktsmessige rammer og kontinuitet. Kreftkoordinator har hatt møter med den enkelte kreftressurs og deres nærmeste leder i de ulike kommunene 1-2 ganger i året fra I tillegg har kreftkoordinator gjennomført kommunebesøk hvor kreftkoordinator og kreftressurssene har møttes for å utveksle erfaringer rundt muligheter og utfordringer hos den enkelte kommune. Det har da dreid seg om opplæring i medisinteknisk utstyr, rådgivning, pasientkonsultasjoner sammen med lokal kreftressurs, lokale fagdager eller undervisning i etterspurte tema, eksempelvis ernæringskartlegging. Kreftkoordinator har vektlagt å være tilgjengelig for kreftressusene og deres kolleger. Dette har medført at når opplæring ut i distriktet har hastet, har andre planlagte oppdrag i stor grad blitt satt på vent. Dette er en prioritering som har vært verdifull da det skaper trygghet hos helsepersonell, pasienter og pårørende, og bidrar til økt robusthet i kreftomsorgen i Orkdalsregionen. Kreftkoordinator har vært en pådriver for at den enkelte kreftressurs har et ansvar for å gjøre kolleger i kommunen gode, også innen kreftfeltet. Det er sårbart i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten om kompetanse ikke deles. Samtlige ressurspersoner er oppfordret til å reklamere for sin merkompetanse og sitt meransvar for best mulig kreftomsorg i sin hjemkommune. Naturlige arenaer for dette har vært i kollegiet, hos fastlegene, i lokalavisa og ulike lag og foreninger. Dette har vært tema da kreftkoordinator har vært på kommunebesøk hos den enkelte kreftressurs og ledere i kommunene. 3.3 KOMPETANSEHEVING Ved prosjektstart i 2012 hadde kreftkoordinator en stor fordel ved at et betydelig arbeid innen nettverksbygging og kompetanseheving var startet på i regi «Kreftprosjektet i Skaun». Kompetanse er ferskvare og nasjonale offentlige utredninger, kreftstrategier og retningslinjer la føringer for satsningsområder i de neste årene. Tema for fagdager ble valgt ut fra dette samt ønsker og behov fra den enkelte kreftressurs og kommune. Også spesialisthelsetjenesten spilte inn ønsker om tema. Gjennom kreftkoordinatorstillingen har det vært få midler til å betale forelesere. I samarbeid med Kreftforeningen, St. Olav Hospital, Kompetansesenter i Lindrende behandling, NTNU, 10 54

53 og et stort nettverk en hadde skaffet seg i prosjektårene dro regionen nytte av velvilje og positive samarbeidspartnere. Vise versa bidro også kreftkoordinator med undervisning og innlegg på seminarer og konferanser i regi samarbeidspartnere og andre faggrupper. Slik hadde regionen muligheter for å framsnakke arbeidet som var gjort innen kreft og kreftkoordinering i Orkdalsregionen. I prosjektperioden er det gjennomført: 12 fagdager for kreftressursene i SiO og Orkdal sjukehus. 2 tverrfaglige fagdager for fysio- og ergoterapeuter og kreftressursene fra SiOkommunene og Orkdal sjukehus. Hospitering for de kommunale kreftressusene på Kreftavdelinga ved Orkdal sjukehus og i avdeling B4 hvor det er «lindrende senger» i perioden fagdager i samarbeid med prosjektet «Orkdalsmodellen». Disse dagene har først og fremst vært for annet helsepersonell enn kreftressursene. 6 av disse fagdagene er arrangert lokalt i SiO- kommunene med den hensikt å legge til rett for økt deltakelse fra arrangørkommunen. 6 folkemøter om døden i samarbeid med Kreftforeningen og prosjektet Orkdalsmodellen. 2 emnekurs (à 5 kvelder) for 40 leger i kreft og palliasjon i regi «Orkdalsmodellen». Kreftkoordinator har deltatt på kurset samt bidratt med undervisning. Samtlige ressurspersoner i nettverket har i perioden gjennomgått en tilrettelagt «kompetansepakke» tilsvarende nivå A og B i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Videre har 7 sykepleiere fra ressursnettverket i løpet av prosjektperioden fullført videreutdanning i kreftsykepleie. I tillegg er to under utdanning. 3.4 DELTAKELSE I NETTVERK OG UNDERVISNING Kreftkoordinator har i prosjektperioden hatt undervisning for kreftsykepleiestudentene ved NTNU. Undervisningen har omhandlet kreftsykepleiers rolle og muligheter i kommunehelsetjenesten. Kreftkoordinator har deltatt i programråd for kreftsykepleierutdanninga ved NTNU i perioden I kraft av denne rollen kan en være med å påvirke fokusområder for innholdet i utdanninga og sikre at kommunehelsetjenesten løftes i utdanninga, både mht. faglige 11 55

54 utfordringer, samhandlingskompetanse og at mere av praksisen legges i kommunehelsetjenesten hos lokale kreftsykepleiere. Gjennom et godt samarbeid med St. Olavs hospital, NTNU og Kompetansesenteret i Lindrende behandling i Midt- Norge har Orkdalsregionen tatt del i forskning- og utviklingsprosjekter. Dette har vært viktig da det publiseres for lite forskning hvor helsepersonell, pasienter og pårørende fra kommunehelsetjenesten er deltakere og forskere. Kreftkoordinator er medforfatter i forskningartikkelen «Usability testing of EirV3 - a computer-based tool for patient-reported outcome measures in cancer» publisert i tidsskriftet Supportive Care in Cancer" i september Kreftkoordinatorene i Midt- Norge har i de siste årene møttes hver 3. måned for erfaringsutveksling, faglig påfyll, planlegging av regional fagdag for sørlige Trøndelag og samarbeidsmøte med Kreftforeningen. Dette har vært heldagsmøter, ofte avholdt på Vardesenteret. I samarbeid med Kompetansesenteret i Lindrende behandling arrangerer Kreftkoordinatorene den årlige fagdagen i kreft og palliasjon for helsepersonell i kommune- og spesialisthelsetjenesten i sørlige Trøndelag. Orkdalsregionen var vertskap for siste fagdag i oktober 2018 hvor 92 helsepersonell fra hele sørlige Trøndelag var samlet. Kompetansesenteret i Lindrende behandling har vært en viktig samarbeidspartner i forhold til fagutvikling og tilgjengelige ressurser for undervisning og rådgivning i hele prosjektperioden. For å «tale kommunens sak» i samhandlingen med sykehuset har kreftkoordinator i hele prosjektperioden ukentlig deltatt i møter i palliativt team ved Kreftavdelinga ved Orkdal sjukehus. Orkdalsregionen, og spesielt Surnadal kommune, har i flere år vært ledende i arbeidet med helhetlig pasientforløp i hjemmet, også omtalt som HPH. Kreftkoordinator var også inn i dette nettverksarbeidet før hun startet som kreftkoordinator. I utviklingen av pasientforløpet i prosjektet «Orkdalsmodellen» har vi utvekslet erfaringer og kompetanse og sammen utviklet gode sjekklister og kartleggingsskjema med bakgrunn i HPH- arbeidet. Kjernen i arbeidet som vi har tatt med inn «Orkdalsmodellen» er å sikre overganger mellom ulike tjenester og tjenestenivå ved hjelp av sjekklister for å unngå brudd i pasientforløp. I tillegg vektleggingen av funksjon og ikke diagnose for vurdering av tjenestebehov, og fastlegens viktige rolle som kontinuitetsbærer i oppfølgingen av pasienter med behov for koordinerte tjenester

55 3.5 SAMHANDLING MELLOM FØRSTE- OG ANDRELINJETJENESTEN På bakgrunn av pasientforløpsarbeidet kreftkoordinator har tatt del i har hun representert Orkdalsregionen (SiO) inn i Fagråd 2; «Fagråd for samhandling ved innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter» de siste fire årene. Erfaringene fra samhandling rundt kreftpasienter har vært nyttige inn i fagrådsarbeidet. Systematisk jobbing med forbedringsarbeid og implementering av avtaleverket i Samarbeidsavtalen mellom kommuner og St. Olavs hospital har vært hovedtyngden i fagrådets arbeid. Fagrådet arrangerte mai 2016 fagdag for 250 helsepersonell fra St. Olav og kommunene som sokner til sykehuset. Som representant for Orkdalsregionen hadde kreftkoordinator her et innlegg rundt pasientforløp og rutiner rundt inn- utskriving i kommunene. I samarbeid med Samhandlingsavdelingen ved St. Olav har kreftkoordinator deltatt på møter med Barneklinikken for å bedre samhandlingen og bruk av elektronisk meldingsutveksling mellom Barneklinikken og kommunehelsetjenesten. Fastlegens rolle i oppfølgingen av kreftpasienter i kommunehelsetjenesten er vektlagt i prosjektperioden. Dette er i tråd med anbefalinger i Nasjonal kreftstrategi. Fastlegene har en viktig rolle i oppfølging av pasienter med kreft. Fastlegene har ansvar for å koordinere medisinskfaglige tjenester til innbyggerne på sin liste, og de skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere. Gjennom gode samarbeidsrutiner, innføring av e- meldingsutveksling i prosjektperioden og dialogen mellom helsepersonell innad i kommunen og mellom helsetjenestenivå har vi synliggjort viktigheten av samarbeid for å lykkes med gode pasientforløp. Ca. 40 av distriktets fastleger har fullført emnekurs i palliasjon i prosjektperioden. Her har fastlegene fått kjennskap til hvor viktig samhandling med spesialisthelsetjenesten, den kommunale kreftsykepleier, hjemmesykepleien og pleie- og omsorgsinstitusjonen i kommunen er for gode pasientforløp. Å lage gode planer for oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende lege i Kreftavdelingen har vært viktig for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Gode samarbeidsrutiner har gjort det mulig å nå målet om mest mulig hjemmetid for kreftpasienter i Orkdalsregionen. At pasient, pårørende og helsepersonell opplever trygghet og forutsigbarhet i situasjonen er vesentlig for hvordan de evaluerer kvaliteten på tjenesten. Kreftavdelingen ved Orkdal sjukehus har vært tilgjengelig for kolleger i kommunehelsetjenesten 24/7 og de har erfart at den direkte dialogen med fastlegen, kreftkoordinator, hjemmesykepleien og 13 57

56 ansatte på kommunale institusjoner betyr mye. Bruk av elektronisk meldingsutveksling har styrket og kvalitetssikret samhandlingsrutinene betydelig. Kreftkoordinator har også delt og videreformidlet gode erfaringer fra samhandling med fastleger i Skaun kommune. Forventningen om at de stiller opp på sykebesøk hjemme hos syke kreftpasienter har blitt kommunisert så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Slik har fastleger kunnet forberedt seg og selv sagt når det best passet med hjemmebesøk. Velviljen har vært stor og læringskurven har vært bratt for mange av regionens fastleger. Dette er heller ikke hverdagskost for fastlegen. Det ble i prosjektperioden i Orkdalsmodellen foretatt besøk hos samtlige legekontor i SiOkommunene av lege og sykepleier fra Kreftavdelingen i Orkdal sammen med lokal kreftressurs. Dette bedret samhandlingsrutinene og ansvarligjorde fastlegene. Terskelen for å ta kontakt med spesialisthelsetjenesten for rådgivning ble også lavere etter kreftavdelingas møter rundt omkring på Orkdalsregionens legekontor. 3.6 SAMARBEID MED BRUKERORGANISASJONER OG VIDEREUTVIKLING AV TILBUD FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE Vardesenteret i Trondheim er en møteplass i umiddelbar nærhet til St. Olav Hospital. Senteret benyttes av kreftrammede, pårørende og etterlatte men er åpent for alle. Vardesenteret er bemannet av fagpersoner, likepersoner og frivillige som gir rådgivning og støtte. Kreftkoordinator i Orkdalsregionen har vært tilgjengelig på Vardesenteret 3 timer x 2/ halvår for å møte brukerne av senteret, og da især de som sokner til Orkdalsregionen. Gjennom de direkte møtene er kommunale kreftressurser framsnakket og det er videreformidlet kontaktinformasjon der det har vært ønskelig. Våren 2018 ble Kreftkoordinator engasjert i Kreftforeningens prosjektgruppe for satsingen «Hverdagshjelpen» som er et pilotprosjekt i kommunene Orkdal, Meldal og Skaun. Hverdagshjelpen hjelper kreftrammede, pårørende og etterlatte med praktiske gjøremål. Tjenesten er gratis og utføres i regi av frivillige som har fått opplæring gjennom Kreftforeningen. Hverdagshjelpen er i dag i drift i Trondheim kommune og da man ønsket å prøve ut prosjektet i mindre kommuner falt valget på tre kommuner i Orkdalsregionen. Engasjementet rundt kreft og kreftarbeid i regionen hadde betydning for at nettopp Orkdalsregionens kommuner fikk muligheten til å delta i satsingen. Kreftkoordinator og kreftressurser i de aktuelle kommunene har vært aktiv innen rekruttering av frivillige og brukere av tjenesten. Vi er spent på evalueringen av satsingen og det vil i løpet av våren

57 bli avgjort om Hverdagshjelpen er liv laga også i mindre kommuner og bydeler i Norges langstrakte land. Kreftkoordinator har hatt et samarbeid med den lokale kreftforeninga i Orkdalsregionen og har fra 2018 vært med som styremedlem. I tillegg har kreftkoordinator samarbeidet med Orkdal sanitetsforening, deriblant gjennom prosjektet Orkdalsmodellen. Kreftkoordinator har også hatt orienteringer om funksjon og rolle til lokale sanitetsforeninger i regionen. Gjennom disse møtene har kreftkoordinator kunnet presentere og framsnakke lokale kreftressurser da disse ikke alltid har vært kjent for foreningene. Kreftforeningen i Trondheim har i samarbeid med Kreftkoordinator og lokale kreftressurser i Orkdal arrangert «Temakafe for pårørende» i Orkdal. Kurset var over 5 kvelder og var gratis for deltakerne. Pasientforeningene på kreftområdet er i liten grad etablert med lokalforeninger i Orkdalsregionen. Kreftkoordinator har derfor prioritert å dra til Trondheim for å orientere om kreftkoordinators rolle i Orkdalsregionen under to medlemsmøter for ulike pasientforeninger. Her er samarbeidet med de lokale kreftressursene presentert og kontaktinformasjon utvekslet etter behov. 3.7 «ORKDALSMODELLEN» Prosjektet «Orkdalsmodellen» initiert av St. Olavs hospital og NTNU har vært en viktig igangsetter og samarbeidspartner for SiO. Prosjektet har gjennom informasjon, fagdager og folkemøter bidratt til økt kompetanse om kreft og palliasjon, både hos helsepersonell, pasienter og den generelle befolkningen. «Orkdalsmodellen» har også bidratt til økt samhandlingskompetanse mellom første- og andrelinjetjenesten. Kreftkoordinator har vært del av arbeidsgruppen i «Orkdalsmodellen» for utvikling, implementering og revidering av et standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasient. Kreftkoordinator har hatt en sentral rolle både i forhold til forankring og framsnakking av prosjektet, utvikling av spørreskjema i studien, gjennomføring av fagdager og som nettverksansvarlig for kreftressursene i kommunene. I perioden brukte regional kreftkoordinator i SiO fra 40-20% av sin stilling inn i prosjektet. «Orkdalsmodellen» har også vært et viktig forskningsprosjekt for regionen og kreftkoordinators erfaring fra kommunehelsetjenesten og kjennskap til utfordringer og muligheter har gjort det mulig å påvirke hva det skulle forskes på i kommune. Hensikten er å 15 59

58 få svar på om vi gjennom pasientforløp, kompetanseheving og informasjon oppnår bedre kreftomsorg og bedre samhandling. Spesielt har Orkdalsmodellen hatt fokus på hvor mye tid pasientene tilbringer hjemme istedenfor på institusjon, pårørendes og pasientens livskvalitet og om helsepersonell øker sin kompetanse underveis i prosjektperioden. I løpet av prosjektperioden har rundt 120 pasienter, 60 pårørende og 380 helsepersonell i regionen deltatt i forskningen. Kreftkoordinator er også medforfatter i artikler og abstracts som omhandler Orkdalsmodellen. 3.8 KOMMUNEKOORDINATORNETTVERKET FOR HELSELEDERE I SIO I prosjektperioden har kreftkoordinator deltatt på møtene i «Kommunekoordinatornettverket for helseledere i SiO- kommunene». Dette har hatt svært stor verdi for forankringen av satsingen og for å sikre løpende kjennskap til kreftkoordinators arbeidsoppgaver i kommunene og på vegne av regionen. Dialogen i møtene har bidratt til gode refleksjoner og ulike perspektiver rundt kreftkoordinators prioriteringer. Gjennom helselederne er kreftarbeidet løftet og forankret slik at kreftressursene har fått muligheter til øremerket tid til lokalt kreftarbeid. I 11 av12 SiO- kommuner har kreftressurser i løpet av prosjektperioden fått øremerket tid til kreftarbeid. Øremerking av kreftarbeid i SiO- kommunene pr Orkdal 100 Skaun 20 Meldal 20 Surnadal 40 Rindal 20 Hitra 20 Snillfjord 20 Frøya 30 Hemne 20 Halsa 10 Agdenes 0 Rennebu 20 Kreftkoordinator har også vært i Rådmannskollegiet i SiO- kommunene for å orientere om kreftkoordinatorarbeidet to ganger i løpet av prosjektperioden. I tillegg har kreftkoordinator vært i kommunestyremøter for å framsnakke behovet for øremerking av tid til kreftsykepleier

59 4.0 Resultater, vurdering, effektmål og resultatvurdering Jeg har i foregående kapittel redegjort for prosjektgjennomføring og metode gjennom å utdype de ulike hovedaspektene/-oppgavene ved min funksjon som regional kreftkoordinator i SiO helseregion. De 8 hovedaspektene jeg her har vektlagt er oppsummert: - Tilgjengelighet - Kreftressursene i kommunene - Kompetanseheving - Deltakelse i kompetansenettverk og undervisning - Samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten - Samarbeid med brukerorganisasjoner og videreutvikling av tilbud for pasienter og pårørende - Orkdalsmodellen - Kommunekoordinatornettverket for helseledere i SiO Jeg har i omtalen under hvert av disse punktene forsøkt å vise hvordan jeg har arbeidet vekselvis på system- og individnivå, tidvis direkte og tidvis gjennom andre. Har også forsøkt å vise hvordan målgruppen i enkelte sammenhenger er kreftressursen eller kommunehelsetjenesten (ref. bla. kompetanseheving) mens den i andre sammenhenger har vært sykehus og spesialisthelsetjenesten (ref. bla. samhandling). Dog alltid med fokus på kreftpasienten og pårørende som sluttmottakere. Kreftomsorgen blir aldri bedre enn i det direkte møtet med pasient og pårørende! Kompleksiteten har unektelig vært stor i et interkommunalt helsesamarbeid med hele 12 kommuner preget av stor ulikhet både mht. innbyggertall, avstand til sykehus, organisering av helsetjenester, fastlegedekning, mm. Dette var kjent ved etableringen av den regionale kreftkoordinatorfunksjonen og har preget innrettingen og organiseringen av arbeidet. Kreftkoordinators deltakelse på møtene til helselederne i kommunekoordinatornettverket har i denne sammenheng vært særlig viktig for å gi alle kommunene direkte tilgang, innsyn og påvirkningsmulighet i det løpende arbeidet. Sett i forhold til målsettingene for etableringen av en regional kreftkoordinatorfunksjon i SiO helseregion, som er redegjort for i kapittel 2, mener jeg vi har lyktes godt i prosjektperioden og at vi som region har utviklet både kompetanse og praksis på kreftområdet som vil være avgjørende i møte med en betydelig økning i antallet kreftpasienter og pårørende i årene fremover. Jeg mener således at SiO-kommunene i prosjektperioden har levert en kvalitativt god og stadig bedre kreftomsorg til regionens kreftpasienter og pårørende samtidig 17 61

60 som vi har utviklet og bygd fagkompetanse både i regionen som sådan og i den enkelte kommune. Videre at samhandlingen på kreftområdet både innad i kommunene, mellom kommunene, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, har styrket seg og blitt mer strukturert i prosjektperioden. Sistnevnte med avgjørende betydning for pasienter og pårørendes opplevelse av helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Samtidig er denne type arbeid en pågående prosess som stadig utfordres av strukturelle endringer både på kommunenivå (eks. kommunereformen) og i spesialisthelsetjenesten (eks. innføring av Pakkeforløp for kreft i 2015). Endringer det ikke vil bli færre av i tiden fremover men som er en del av utviklingen på de fleste tjenesteområder. Min erfaring er derfor at det er det pågående og kontinuerlige utviklings- og vedlikeholdsarbeidet på kreftområdet, som SiO kommunene har opprettholdt uavbrutt siden 2011, som gjør at vi i dag har en så vidt god og robust kreftomsorg i samtlige kommuner i helseregionen til tross for ulike forutsetninger. 4.1 «KJERNEVERDIER»/-RESULTATER I PROSJEKTET I forhold til målformuleringene til grunn for etableringen av den regionale kreftkoordinatorfunksjonen kunne det på nær sagt ethvert område vært gjort en større og mer spisset innsats. Min rolle som regional kreftkoordinator har derfor vært å forsøke å balansere disse delmålene og løpende vurdere hvor og hvordan vi oppnår størst pasientverdi for kreftpasienter og pårørende på henholdsvis kort og lang sikt. Her har diskusjonene i helseledernettverket i SiO samt dialogen med Kreftforeningen vært viktig. Samtidig har ytre faktorer, initiativ og forespørsler vært medvirkende til hvilke muligheter og veivalg som etter hvert oppsto. Ikke minst har utviklingen av Orkdalsmodellen gitt oss mange fordeler og muligheter. Vil kort poengtere de komponentene jeg tenker utgjør «kjerneverdiene»/- resultatene i den regionale kreftkoordinatorsatsingen: Styrking og videreutvikling av kreftressursnettverket i SiO helseregion Et velfungerende nettverk må «mates» og følges opp for å bevare engasjement og kompetanse. Den enkelte kreftressurs har hatt varierende stillingsstørrelse til øremerket kreftarbeid og de fleste har rapportert at tiden går med til direkte pasientkontakt og lite systemarbeid og tid til overføring av kompetanse i egen kommune. Utviklingen av nettverket som en kompetanse- og informasjonsarena har vært sentralt samtidig som økt samhandling og det å dra veksler på hverandres kompetanse har vært viktig for å styrke robustheten i helseregionen som sådan

61 Kompetansebygging i den enkelte kommune Arrangering av fagdager og organisert erfaringsutveksling har bidratt til kompetanseheving i den enkelte kommune både hos kreftressursene og øvrig helsepersonell. Målet har vært at pasientene og pårørende har følt trygghet i å tilbringe mest mulig tid hjemme og å gi kreftomsorg av høy kvalitet uavhengig av bosted. I tillegg har fokuset på pasienter og pårørendes medbestemmelse og «Hva er viktig for deg?» vært sentralt i undervisning og diskusjoner. Utvikling av samhandlingsrutiner mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Muligheten til å jobbe bredt og på tvers av tjenestenivå har vært viktig for å bygge kultur og utvikle praksis for samhandling i regionen. Ikke minst har det målrettede arbeidet ovenfor fastlegene vært viktig for å bidra til en mer enhetlig og lik pasientoppfølging. Samtidig sokner våre pasienter til flere sykehus og det har derfor vært viktig å jobbe opp mot både lokalsykehus og regionsykehus for å bidra til mer enhetlig praksis. Også her har «Orkdalsmodellen» gitt oss mange fortrinn og innpass som ellers ville vært mer krevende. Representasjon inn i utvalg og nettverk Kreftomsorg er et komplekst og sammensatt tjenesteområde som både skal ivareta den palliative og den friske pasienten, så vel som disses pårørende. Kreftpasientene har derfor svært ulike forløp gjennom spesialist- og kommunehelsetjenesten som vi stadig forsøker å organisere og standardisere for å sikre kvalitet og likeverdighet i tjenestetilbudet. Det har derfor vært en prioritert oppgave å delta inn i utvalg og nettverk for å løfte frem de kommunale perspektivene og utfordringene. I denne sammenheng har SiO helseregion mht. omfang og sammensetning blitt ansett som en svært representativ aktør for den kommunale kreftomsorgen. Vil her trekke frem deltakelsen i Fagråd 2, Orkdalsmodellen og samarbeidet med Kompetansesenteret for lindrende behandling (KLB) som særlig sentralt i prosjektperioden. Overføringsverdi til andre pasientgrupper Erfaringene rundt behandling og oppfølging av kreftpasienter i kommunehelsetjenesten har gitt den enkelte kreftressurs og kommune erfaringer som er overførbare til andre sykdomsgrupper med behov for koordinering, tverrfaglig samarbeid og helhetlig behandling. Dette er en gevinst for kommunene såfremt erfaringene deles og tas i bruk. Å utløse dette potensialet tilfaller ikke dette prosjektet men det at man ikke minst fra Kreftforeningens side helt siden oppstart av satsingen 19 63

62 har «jaktet» overføringsverdi knyttet til så vel praksis som fagutvikling utgjør en vesentlig merverdi for SiO kommunene VELFERDSMESSIGE OG ØKONOMISKE VIRKNINGER AV KREFTKOORDINATOR I KOMMUNENE Oslo Economics gjennomførte i 2017 på oppdrag fra Kreftforeningen en nasjonal evaluering av de velferdsmessige og økonomiske virkningene av kreftkoordinator i kommunene. Evalueringen er basert på dokumentstudier, intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk og økonomisk analyse. Evalueringen så på virkningene for henholdsvis kreftrammede/pårørende, kommunene og samfunnet for øvrig. Under er hovedfunnene fra den nasjonale evalueringen gjengitt: Virkninger for pasienter og pårørende - Trygghet og mestring: Forenkler oversikten over hva som finnes av tilbud og tjenester, svarer ut spørsmål og trygger brukere på at de har tilgang på riktige tjenester - Informasjon og veiledning: Kreftkoordinator er tilgjengelig til å veilede pasientene og pårørende med å finne frem i det offentlige systemet og informerer om tilgjengelige, egnete tilbud og tjenester - Tilgang til riktige tjenester i kommunen: Gjennom støttesamtaler kartlegger kreftkoordinator pasienter og pårørendes behov og sørger for å koble på riktig tjeneste til riktig tid - Mulighet til å dø hjemme: Kreftkoordinator spiller en viktig rolle for å legge til rette for at pasienter kan dø hjemme dersom de selv og pårørende har et ønske om det Virkninger for kommunene Den delen av evalueringen som omhandler de kommunale virkningene har vektlagt å prissette flest mulig av disse virkningene som henholdsvis kostnader og besparelser for kommunene. Virkningene av kreftkoordinatorfunksjonen som er identifisert er: - Økte personalkostnader - Færre overliggerdøgn - Færre korttidsopphold - Mindre hjemmetjenester i første fase - Mer hjemmetjenester og utsatt sykehjemsopphold - Mer død i hjemmet - Mer effektiv koordinering 20 64

63 - Avlasting av kommunale tjenester - Økt ressursbruk i kommunen - Kompetansebygging - Strategiarbeid - Likhet i tjenestetilgang - Fornøyde innbyggere Virkningene er deretter prissatt i den utstrekning dette har latt seg gjøre og evalueringen konkluderer med at: «Summen av prissatte og ikke-prissatte effekter er trolig høyere enn kostnadene i mange kommuner». Figuren under illustrerer dette. Øvrige virkninger for samfunnet - Enklere koordinering for spesialisthelsetjenesten: Kreftkoordinator bidrar til effektiv koordinering mellom ulike tjenestenivåer og skape trygghet hos ulike instanser - Tidligere utskrivelse fra sykehus: De er i større grad trygge på at kommunene klarer å legge til rette for pasienten - Forhindre reinnleggelser på sykehus: Identifiserer pasientens behov i en tidlig fase og kobler på riktig tjeneste 21 65

64 - Muliggjør død utenfor sykehus: Ved å tilrettelegge for død i hjemmet vil færre dø på sykehus. Kostnadene i sykehus er høye i livets sluttfase - Forebygging og rehabilitering: Motivere til forebyggende aktiviteter og rehabilitering - Læring for andre diagnosetyper: Kreftkoordinatorrollen kan overføres til andre diagnoser I forhold til Orkdalsregionen er virkningene som trekkes frem i rapporten svært gjenkjennbare i forhold til tilbakemeldinger fra både brukere og kommuner i SiO området og er også omtalt ulike steder i sluttrapporten. Det er videre grunn til å anta at effektene, også de økonomiske, er vesentlig større for SiO samarbeidet, tatt antall kommuner og omfang i betraktning, sett i forhold til kostnadene for den enkelte kommune. Til tross for at rapporten ikke omhandler dette er det et viktig poeng når man i fortsettelsen skal diskutere hensiktsmessigheten av å drive kompetanse- og tjenesteutvikling på kreftområdet i fellesskap i Orkdalsregionen

65 5.0 Veien videre Helsetjenesten har ansvar for å gi god behandling og omsorg i et helhetlig perspektiv, fra diagnose stilles, gjennom sykdomsperioden og frem mot livets avslutning. Selv om tilbudene tilpasses lokale forhold, skal ikke alder, diagnosegruppe eller hvor i landet du bor, være utslagsgivende for kvaliteten på tjenesten. Gjennom SiO-kommunenes satsing på regional kreftkoordinator i perioden , og kompetanseheving hos helsepersonell innen kreft og kreftomsorg, har dette bidratt til en mer sømløs helsetjeneste med rett kompetanse på rett sted til rett tid. Hvor går så veien videre? Flere steder i sluttrapporten har jeg poengtert at kompetanse er ferskvare og noe som stadig må fornyes og oppdateres for å holdes vedlike, og at god samhandling både er strukturelt og kulturelt betinget. Det er derfor ingen grunn til å tro at det vi har utviklet og opparbeidet gjennom prosjektperioden vil kunne opprettholdes og vedlikeholdes «av seg selv». Samtidig vet vi at kreftomsorgen står ovenfor store utfordringer. Tall fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene noe som utfordrer dimensjoneringen av både den kommunale og statlige kreftomsorgen. En stor andel av økningen vil være blant eldre som også har overhyppighet for andre sykdommer, deriblant demens. Samtidig vil stadig flere overleve eller leve med sin kreftsykdom med behov for tilpasset rehabilitering og vedlikeholdstrening for å opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet. Rehabilitering som i henhold til opptrappingsplanen i all hovedsak skal foregå lokalt i pasientens hjemkommune. Den nasjonale kreftstrategien ( ) lanserte som en av sine hovedgrep utviklingen av «Pakkeforløp hjem» for å sikre en god overgang fra sykehusbehandling til oppfølging av fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helsedirektoratet påbegynte høsten 2018 utformingen av disse kommunale forløpene hvor kommunenes ansvar for psykososial oppfølging og rehabilitering under og etter kreftsykdom vil være helt sentralt. Et hovedspørsmål slik jeg ser det er hvordan Orkdalsregionens kommuner vil velge å organisere seg for å møte de endringer og utfordringer som påpekes ovenfor og hvordan man velger å forvalte det vi sammen har utviklet og opparbeidet av kompetanse, samarbeid og ikke minst robusthet gjennom prosjektperioden. Hva skal vi løse sammen og hva mener kommunene man best løser på egenhånd? Sluttrapporten har hatt som hensikt å gi SiO-kommunene et faktagrunnlag for å vurdere det 23 67

66 arbeidet som er gjort i prosjektperioden og i hvilken grad den regionale kreftkoordinatorfunksjonen har vært hensiktsmessig og formålstjenlig for den enkelte kommune. Jeg har også forsøkt å illustrere den robusthet som ligger i å jobbe sammen som region og hvordan kommunene gjennom et formalisert samarbeid både har dratt veksler på hverandre så vel som den regionale fellesfunksjonen de alle eide en bit av. Med henvisning til Oslo Economics- rapporten har jeg videre forsøkt å belyse de økonomiske aspektene ved god koordinering på kreftområdet så vel som ved vår særegne regionale modell. Nå er det opp til eierkommunene å gjøre sine egne vurderinger. Den regionale kreftkoordinatorfunksjonen ble løftet som sak i Orkdal regionråd i september 2018 hvor det ble tatt initiativ til en videreføring av funksjonen ut 2019 i en «mellomfase i drift av SiO samarbeidet». Dette for å sikre kontinuitet og unngå «hull i tilbudene til våre innbyggere». Saken vektla videre at regionrådet innen utgangen av 2019 skal «vurdere behov for opprettelse av en fast stilling som kreftkoordinator og hvor stor en evt. stilling bør være». Kommunene i regionrådet tilsluttet seg initiativet og regional kreftkoordinator tiltrådte den nye prosjektstillingen 11. februar

67 Referanser NOU Norges offentlige utredninger. På liv og død- Palliasjon til alvorlig syke og døende. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon; Åm, Tor (2015). Råd for vegen videre. Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen, sluttrapport. Anne-Tove Brenne, MD, PhD, Sunil Xavier Raj, MD, Laila Skjelvan, MSc, Jo-Åsmund Lund, MD, PhD, Morten Thronæs, MD, PhD, Erik Torbjørn Løhre, MD, Liv Ågot Hågensen, BSc, Cinzia Brunelli, PhD, Pål Klepstad, MD, PhD, Stein Kaasa, MD, PhD, and Anne Kari Knudsen, MD, PhD. How to offer early integrated oncology and palliative care services at a localhospital and in community care? Nasjonal kreftstrategi ; Å leve med kreft, HOD. gens_kreftstrategi_ pdf. Oslo Economics (2017). Kreftkorodinator- trygg og effektiv kreftomsorg i kommunene. Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å skape liv til dagene. Helsedirektoratet 02/ hdir_palliasjonsrapport_ pdf Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen 03/ 2015, Helsedirektoratet program%20for%20palliasjon%20i%20kreftomsorgen-is-2285.pdf 69

68 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/691-2 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 26/ Formannskapet 19/ Kommunestyret Endring i selskapsavtale, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Innstilling Rennebu kommune vedtar følgende endringer i selskapsavtalen til Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS med virkning fra Endring i 1.1: Rissa og Leksvik kommuner erstattes med Indre Fosen kommune. 2. Deltagernes eierskap i 4. endres slik at Indre Fosen kommune eier 4,54 %. Eierandelen tilsvarer tidligere Leksvik kommunes eierdel på 1,56 % og Rissa kommunes eierdel på 2,98 %. 3. Antall medlemmer i representantskapet endres fra 13 til 11 medlemmer. Fordelingen etter endringen vil være som følger: Trondheim kommune 6 Malvik kommune 1 Oppdal kommune 1 Klæbu kommune 1 Rennebu kommune 1 Indre Fosen kommune , siste avsnitt i gjeldende selskapsavtale utgår. Særskilt klageorgan for klagesaker i forbindelse med enkeltvedtak fattet etter delegert myndighet opprettes. Dette inngår som nytt punkt 5.3. Formannskapets behandling av sak 26/2019 i møte den : Behandling Enstemmig som innstillingen. Vedtak Rennebu kommune vedtar følgende endringer i selskapsavtalen til Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS med virkning fra Endring i 1.1: Rissa og Leksvik kommuner erstattes med Indre Fosen kommune. 2.Deltagernes eierskap i 4. endres slik at Indre Fosen kommune eier 4,54 %. Eierandelen tilsvarer tidligere Leksvik kommunes eierdel på 1,56 % og Rissa kommunes eierdel på 2,98 %. 70 Side 1 av 3

69 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 3.Antall medlemmer i representantskapet endres fra 13 til 11 medlemmer. Fordelingen etter endringen vil være som følger: Trondheim kommune 6 Malvik kommune 1 Oppdal kommune 1 Klæbu kommune 1 Rennebu kommune 1 Indre Fosen kommune , siste avsnitt i gjeldende selskapsavtale utgår. Særskilt klageorgan for klagesaker i forbindelse med enkeltvedtak fattet etter delegert myndighet opprettes. Dette inngår som nytt punkt 5.3. Vedlegg 1 Gjeldende selskapsavtale TBRT IKS Selskapsavtale_v2019 Bakgrunn for saken: Kommunesammenslåingen av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen kommune medfører at selskapsavtalen må endres i forhold til eierandeler. Representantskapet i TBRT består pr.dd. av 13 representanter. Leksvik og Rissa kommuner hadde en representant hver. Etter kommunesammenslåingen til Indre Fosen kommune vil den nye kommunen ha en representant. Ved at Trondheim kommune også reduserer sin deltagelse i representantskapet opprettholdes ulikt antall medlemmer. I dag er representantskapet klageorgan i saker der TBRT har fattet enkeltvedtak. På grunn av representantskapets nære tilknytning til selskapet forøvrig er dette sett på som en noe uheldig løsning. Representantskapet vedtok tilbake i 2016 at denne praksisen endres ved at det opprettes et særskilt klageorgan til å behandle klagesaker i fremtiden. Det må det gjøres følgende endringer i selskapsavtalen med virkning fra : Eieroversikten oppdateres i selskapsavtalen. Eierbrøk må justeres i forbindelse med sammenslåingen av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen kommune. Særskilt klageorgan opprettes. Alle endringer må vedtas likelydende i kommune-/ bystyrene i alle 6 eierkommunene. Eiere I dagens selskapsavtale punkt 1.1 er det opplistet 7 eiere. Dette er nå redusert til 6 eiere som en konsekvens av at Rissa kommune og Leksvik kommune er slått sammen til en kommune, Indre Fosen kommune. 71

70 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Eierbrøken mellom de gjenværende eiere I gjeldende og i ny avtale er eierskapet beskrevet i punkt 4. Eierandelen til den nye kommunen, Indre Fosen kommune, tilsvarer eierandelen Rissa og Leksvik kommuner hadde til sammen tidligere. Eierandelen til de andre eierkommunene endres ikke som en følge av dette. Særskilt klageorgan Representantskapet i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er per i dag klageorgan i saker hvor TBRT fatter enkeltvedtak. På grunn av den begrensede møtefrekvensen, og behovet for en hyppigere klagebehandling, er det lite hensiktsmessig å fortsette denne praksisen med å ha representantskapet som klageorgan. Representantskapet vedtok i sak 12/16 å opprette et særskilt klageorgan for saker hvor daglig leder i TBRT fatter enkeltvedtak. Et særskilt klageorgan for et IKS må bestå av minst en oppnevnt representant fra hver av eierkommunen i et IKS. Per 2019 er det snakk om 6 kommuner. Det vil si klageorganet må bestå av minimum 6 representanter, en i fra hver kommune. Vurdering og konklusjon: Rennebu kommune vedtar følgende endringer i selskapsavtalen til Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS med virkning fra Endring i 1.1: Rissa og Leksvik kommuner erstattes med Indre Fosen kommune. 2. Deltagernes eierskap i 4. endres slik at Indre Fosen kommune eier 4,54 %. Eierandelen tilsvarer tidligere Leksvik kommunes eierdel på 1,56 % og Rissa kommunes eierdel på 2,98 %. 3. Antall medlemmer i representantskapet endres fra 13 til 11 medlemmer. Fordelingen etter endringen vil være som følger: Trondheim kommune 6 Malvik kommune 1 Oppdal kommune 1 Klæbu kommune 1 Rennebu kommune 1 Indre Fosen kommune , siste avsnitt i gjeldende selskapsavtale utgår. Særskilt klageorgan for klagesaker i forbindelse med enkeltvedtak fattet etter delegert myndighet opprettes. Dette inngår som nytt punkt

71 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Malvik Hommelvik Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Rissa Rådhusveien 13, 7100 Rissa Leksvik Kommunehuset, 7120 Leksvik Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Deltakerne utgjør sammen en brannvernregion. Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune. 1 73

72 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter, oppgaver og behov knyttet til brann- og eksplosjonsvern, feiing og tilsyn, ulykkes- og katastrofesituasjoner, jf brannloven med tilhørende forskrifter. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art. Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen, og kommer til uttrykk i regionens brannvernordning. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse. Det er videre et mål å ivareta de verdiene hver deltaker legger inn i fellesskapet, oppnå økonomiske stordriftsfordeler, holde tett kontakt med lokalsamfunnet, samt lokale- og sentrale myndigheter. Samarbeidet skal sikre et forsvarlig nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerne. På brann- og eksplosjonsvernområdet utfører selskapet sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyser for brannvernregionen. Selskapets oppgaver er av forebyggende og innsatsmessig art. Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. Fra og med 1. juli 2013 har samtlige deltakere lagt lovpålagte oppgaver knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg til selskapet. Detaljering av selskapets tjenester til kommunene skal så langt det er hensiktsmessig gå fram av konkrete avtaler mellom selskapet og deltakerne. Avtalene skal i utgangspunktet gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. Avtalene skal bygge på en årlig bestiller- og budsjettprosess mellom deltakerne og selskapet, og legges fram for deltakerne hvert år, som grunnlag for kommunenes budsjettbehandling av kjøp av tjenester fra selskapet. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Innenfor de rammer som deltakerne setter kan selskapet påta seg andre arbeidsoppgaver deltakerne og selskapet måtte bli enige om utover det som fremgår av ovenstående. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter. 2 74

73 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2.2. Strategi Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for kommunenes eierskap. Deltakerne utøver sin forpliktelse på brann- og redningsområdet gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og effektivisering gjennom samdrift og kompetanseheving. Selskapet skal oppfylle deltakernes forpliktelser innenfor formålet og arbeide for å nå deltakernes målsettinger. Innenfor disse strategiske føringer er deltakerne av TBRT IKS i utgangspunktet positiv til videre utvidelse av selskapet med flere kommuner. Forutsetningen for utvidelse er at kommunene samlet oppnår en økonomisk, ressursmessig eller kvalitets/tjenestemessig fordel. Deltakerne vil ved en eventuell utvidelse legge tilgrunn at nye kommuner ved inntreden skal holde minst samme brannfaglige -og beredskapsmessige nivå som standarden i selskapet. 3. Deltakernes forpliktelser Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den til enhver tid godkjente brannordning og den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt et selvkostregime. Selskapet vil fakturere deltakerne kostnader iht en egen fordelingsnøkkel når det gjelder feiing og tilsyn av fyringsanlegg som gjenspeiler aktiviteten hos den enkelte deltaker. Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at det brannfaglige og beredskapsnivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere overdrar vederlagsfritt til selskapet det materiell og utstyr som deres brann- og feiervesener har disponert. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt krav til selvkost og samtlige deltakere skal inntil noe annet blir bestemt selv bokføre selvkostfond for denne virksomheten. 4. Deltakernes eierandel og ansvar Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet: Trondheim 82,55 % Malvik 6,02 % Oppdal 3,06 % Rissa 2,98 % Klæbu 2,68 % Leksvik 1,56 % Rennebu 1,15 % 3 75

74 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet per , og skal reguleres hvert 4. år, i henhold til representantskapets vedtak av Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr. Selskapets utgifter til feie- og tilsynsvirksomhet, dekkes etter egne fordelingsprofiler. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne. Deltakerne har ansvar for vannledningsnett og brannvannuttak innenfor egen kommune, inkludert merking og vedlikehold av dette. Deltakerne har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie skal inngå i eierbrøk og baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1. Husleie for feiing og tilsyn skal inngå i selvkostregnskap for denne virksomheten. 5. Selskapets styrende organer Selskapets styrende organer er representantskapet styret daglig leder (brann- og redningssjef) 5.1 Representantskapet Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av 13 medlemmer med personlige varamedlemmer slik: Trondheim 7 Malvik 1 Rissa 1 Oppdal 1 Klæbu

75 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Leksvik 1 Rennebu 1 Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapets leder velges blant representantene fra Trondheim kommune. Dersom det tas inn flere deltakere skal representantskapet utvides slik at hver deltaker har minst ett medlem. Trondheim kommune skal ha flertall i representantskapet Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette. Representantskapet er klageorgan for vedtak truffet av selskapet (brann- og redningssjef) i saker etter brannlovgivningen Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbelstemme. 5 77

76 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne. 5.2 Styret Styrets sammensetning Styret velges av representantskapet og består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av deltakerne (herav skal minst tre utnevnes av Trondheim kommune), og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper. De medlemmene som oppnevnes av deltakerne skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse (brannfaglig, jus, økonomi, annet). Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets leder skal velges blant de som er oppnevnt av Trondheim kommune Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantsakapet. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer i deltakernes øvrige tjenesteproduksjon. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet 6 78

77 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet økonomisk oppfølging De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbelstemme. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne. 5.3 Daglig leder (brann- og redningssjef) Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder er automatisk videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under daglig leders myndighet. Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. 7 79

78 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling. 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning 6.1. Regnskap Selskapet skal føre regnskap etter kommuneloven. Regnskap for feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for selvkostberegninger. 6.2 Budsjettbehandling Deltakerne sender et felles forventningsnotat til styret om kommende årsbudsjett innen 1.april. Styret sender sitt forslag til budsjettramme for neste år og rammeutviklingen i den kommende økonomiplanperioden innen utgangen av juni til representantskapet og deltakerne. Selskapets budsjettramme er endelig når det er vedtatt av representantskapet, men må revideres dersom det oppstår avvik mellom representantskapets vedtak og kommunestyrene vedtak. Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn. Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. Økonomisk ramme for feie- og tilsynsvirksomheten skal følge de samme tidsfrister som for selskapets øvrige økonomiske ramme. Representantskapet vedtar en kostnadsramme, mens den enkelte deltaker bestemmer årlig feiegebyr. 6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 70 millioner kroner jf vedlegg 2: Handlingsregel for TBRT IKS 8 80

79 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester For feiing og tilsyn av fyringsanlegg kan det kreves inn lovhjemlet gebyr. Gebyr fastsettes av deltakerne med grunnlag i kostnader som er avtalt med selskapet og egne kostnader. Representantskapet skal foreslå kostnadsnivå og fordelingsstruktur for feiing og tilsyn, normalt i forbindelse med behandlingen av selskapets budsjett. En deltaker har anledning til å vedta et lavere gebyrnivå enn det selskapet foreslår, men må da selv dekke differansen ved en særskilt innbetaling til selskapet. For andre tjenester som det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer. 7. Tariffområde Selskapet skal høre inn under samme tariffområde som deltakerne. 8. Endringer i selskapets formelle forhold 8.1 Endringer i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne. Representantskapet kan foreslå en revisjon av fordelingen av eier- og ansvarsandeler dersom risiko- og sårbarhetssituasjonen tilsier en endring av brannordningen i regionen. 8.2 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen brannordning. 9 81

80 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 9. Tvister Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift. Vedlegg 1: Husleie etter selvkostprinsipp. Vedlegg 2: Handlingsregel for TBRT IKS 10 82

81 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Malvik Torggata 7, 7550 Hommelvik Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Indre Fosen Rådhusvegen 13, 7100 Rissa Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Deltakerne utgjør sammen en brannvernregion. Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune. 1 83

82 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter, oppgaver og behov knyttet til brannog eksplosjonsvern, feiing og tilsyn, ulykkes- og katastrofesituasjoner, jf brannloven med tilhørende forskrifter. Oppgavene er av forebyggende og innsatsmessig art. Dimensjonering av beredskap og innsats på området tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for brannvernregionen, og kommer til uttrykk i regionens brannvernordning. Det overordnede målet med felles brann- og redningstjeneste er å få bedre tjenester i hele regionen, med spesiell fokus på bedre beredskap, bedre forebyggende arbeid, felles nytte av spesialressurser og kompetanse. Det er videre et mål å ivareta de verdiene hver deltaker legger inn i fellesskapet, oppnå økonomiske stordriftsfordeler, holde tett kontakt med lokalsamfunnet, samt lokale- og sentrale myndigheter. Samarbeidet skal sikre et forsvarlig nivå på brannsikkerheten, tilstrekkelig slagkraft, samt kompetansedeling og annet relevant samarbeid mellom deltakerne. På brann- og eksplosjonsvernområdet utfører selskapet sine oppgaver på bakgrunn av beslutninger i de respektive kommunestyrer, som vedtar brannordning for brannvernregionen og bestiller tjenester av selskapet. Kommunenes beslutninger skal ha grunnlag i risiko- og sårbarhetsanalyser for brannvernregionen. Selskapets oppgaver er av forebyggende og innsatsmessig art. Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. Fra og med 1. juli 2013 har samtlige deltakere lagt lovpålagte oppgaver knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg til selskapet. Detaljering av selskapets tjenester til kommunene skal så langt det er hensiktsmessig gå fram av konkrete avtaler mellom selskapet og deltakerne. Avtalene skal i utgangspunktet gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. Avtalene skal bygge på en årlig bestiller- og budsjettprosess mellom deltakerne og selskapet, og legges fram for deltakerne hvert år, som grunnlag for kommunenes budsjettbehandling av kjøp av tjenester fra selskapet. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Innenfor de rammer som deltakerne setter kan selskapet påta seg andre arbeidsoppgaver deltakerne og selskapet måtte bli enige om utover det som fremgår av ovenstående. 2 84

83 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter Strategi Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for kommunenes eierskap. Deltakerne utøver sin forpliktelse på brann- og redningsområdet gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og effektivisering gjennom samdrift og kompetanseheving. Selskapet skal oppfylle deltakernes forpliktelser innenfor formålet og arbeide for å nå deltakernes målsettinger. Innenfor disse strategiske føringer er deltakerne av TBRT IKS i utgangspunktet positiv til videre utvidelse av selskapet med flere kommuner. Forutsetningen for utvidelse er at kommunene samlet oppnår en økonomisk, ressursmessig eller kvalitets/tjenestemessig fordel. Deltakerne vil ved en eventuell utvidelse legge til grunn at nye kommuner ved inntreden skal holde minst samme brannfaglige -og beredskapsmessige nivå som standarden i selskapet. 3. Deltakernes forpliktelser Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den til enhver tid godkjente brannordning og den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt et selvkostregime. Selskapet vil fakturere deltakerne kostnader iht en egen fordelingsnøkkel når det gjelder feiing og tilsyn av fyringsanlegg som gjenspeiler aktiviteten hos den enkelte deltaker. Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at det brannfaglige og beredskapsnivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere overdrar vederlagsfritt til selskapet det materiell og utstyr som deres brann- og feiervesener har disponert. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er underlagt krav til selvkost og samtlige deltakere skal inntil noe annet blir bestemt selv bokføre selvkostfond for denne virksomheten. 3 85

84 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 4. Deltakernes eierandel og ansvar Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet: Trondheim kommune 82,55 % Malvik kommune 6,02 % Oppdal kommune 3,06 % Indre Fosen kommune 4,54% Klæbu kommune 2,68 % Rennebu kommune 1,15 % Eierandeler og ansvar pr er beregnet ut fra folketallet per Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr. Selskapets utgifter til feie- og tilsynsvirksomhet, dekkes etter egne fordelingsprofiler. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne. Deltakerne har ansvar for vannledningsnett og brannvannuttak innenfor egen kommune, inkludert merking og vedlikehold av dette. Ved inntreden av nye kommuner, legges den nye kommunens budsjett for sin brannog redningstjeneste til grunn for beregningen av eierandel til denne kommunen. Budsjettet til den nye kommunen og bidragene til de eksisterende kommuner danner grunnlaget for ny eierbrøk og ansvarsfordeling. Den nye kommunen trer inn i selskapet med et ideelt budsjett som gir en brann og redningstjeneste kvalitetsmessig på nivå med TBRT IKS. Ved strukturelle endringer fordeles rammeendringene på alle deltagerne etter gjeldende eierandel. Eierandel og ansvar reguleres hvert 4. år. Eventuelle strukturelle endringer i løpet av de 4 siste årene i deltagerkommunene skal tas med i vurderingene. Deltakerne har - innenfor hver kommune - ansvar for å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie skal inngå i eierbrøk og baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1. Husleie for feiing og tilsyn skal inngå i selvkostregnskap for denne virksomheten. 4 86

85 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 5. Selskapets styrende organer Selskapets styrende organer er: representantskapet styret daglig leder (brann- og redningssjef) 5.1 Representantskapet Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av 11 medlemmer med personlige varamedlemmer slik: Trondheim 6 Malvik kommune 1 Oppdal 1 Klæbu 1 Rennebu 1 Indre Fosen kommune 1 Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representantskapets leder velges blant representantene fra Trondheim kommune. Dersom det tas inn flere deltakere skal representantskapet utvides slik at hver deltaker har minst ett medlem. Trondheim kommune skal ha flertall i representantskapet Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter 5 87

86 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne selskapsavtalen ikke er til hinder for dette Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbeltstemme. Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne. 5.2 Styret Styrets sammensetning Styret velges av representantskapet og består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av deltakerne (herav skal minst tre utnevnes av Trondheim kommune), og det antall medlemmer fra de ansattes organisasjoner som følger av lov om interkommunale selskaper. De medlemmene som oppnevnes av deltakerne skal først og fremst velges ut fra at styret samlet skal ha relevant kompetanse (brannfaglig, jus, økonomi, annet). Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. 6 88

87 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets leder skal velges blant de som er oppnevnt av Trondheim kommune Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer i deltakernes øvrige tjenesteproduksjon. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet økonomisk oppfølging De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtet. Protokollen skal 7 89

88 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne. 5.3 KLAGEORGAN BEHANDLING AV ENKELTSAKER Selskapet skal ha et klageorgan i tilknytning til forvaltningsmyndigheten. Klageorganet skal bestå av ett medlem utpekt av hver eierkommune, med personlig varamedlem som velges for 4 år. Klageorganet skal samlet inneha relevant kompetanse, dvs. brannfaglig kompetanse og forvaltningskompetanse. Klageorganet konstituerer seg selv med leder og nestleder. Vedtak i enkeltsaker avgjøres av administrasjonen og kan påklages til klageorganet. Før saken oversendes klageorganet, skal brann- og redningssjefen ta standpunkt til om vedtaket skal omgjøres eller avvises, jf. forvaltningslovens Daglig leder (brann- og redningssjef) Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder er automatisk videredelegert representantskapets myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som faller inn under daglig leders myndighet. Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. 8 90

89 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling. 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning 6.1. Regnskap Selskapet skal føre regnskap etter kommuneloven. Regnskap for feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for selvkostberegninger. 6.2 Budsjettbehandling Deltakerne sender et felles forventningsnotat til styret om kommende årsbudsjett innen 1.april. Styret sender sitt forslag til budsjettramme for neste år og rammeutviklingen i den kommende økonomiplanperioden innen utgangen av juni til representantskapet og deltakerne. Selskapets budsjettramme er endelig når det er vedtatt av representantskapet, men må revideres dersom det oppstår avvik mellom representantskapets vedtak og kommunestyrene vedtak. Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn. Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. Økonomisk ramme for feie- og tilsynsvirksomheten skal følge de samme tidsfrister som for selskapets øvrige økonomiske ramme. Representantskapet vedtar en kostnadsramme, mens den enkelte deltaker bestemmer årlig feiegebyr. 9 91

90 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 70 millioner kroner jf vedlegg 2: Handlingsregel for TBRT IKS 6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester For feiing og tilsyn av fyringsanlegg kan det kreves inn lovhjemlet gebyr. Gebyr fastsettes av deltakerne med grunnlag i kostnader som er avtalt med selskapet og egne kostnader. Representantskapet skal foreslå kostnadsnivå og fordelingsstruktur for feiing og tilsyn, normalt i forbindelse med behandlingen av selskapets budsjett. En deltaker har anledning til å vedta et lavere gebyrnivå enn det selskapet foreslår, men må da selv dekke differansen ved en særskilt innbetaling til selskapet. For andre tjenester som det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer. 7. Tariffområde Selskapet skal høre inn under samme tariffområde som deltakerne. 8. Endringer i selskapets formelle forhold 8.1 Endringer i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne. Representantskapet kan foreslå en revisjon av fordelingen av eier- og ansvarsandeler dersom risiko- og sårbarhetssituasjonen tilsier en endring av brannordningen i regionen

91 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 8.2 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen brannordning. 9. Tvister Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift. Vedlegg 1: Husleie etter selvkostprinsipp Vedlegg 2: Handlingsregel for TBRT IKS 11 93

92 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/789-2 Saksbehandler: Per Øivind Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 25/ Formannskapet 20/ Kommunestyret Endring i selskapsavtale, IKA Trøndelag IKS Innstilling Rennebu kommune vedtar endringer i selskapsavtalen for Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 1 og 5 gjeldende fra Formannskapets behandling av sak 25/2019 i møte den : Behandling Enstemmig som innstillingen. Vedtak Rennebu kommune vedtar endringer i selskapsavtalen for Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 1 og 5 gjeldende fra Vedlegg 1 Selskapsavtale 2019 Bakgrunn for saken: Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (IKA Trøndelag) er et selskap opprettet i 1987, og som er eid av fylkeskommunen og de fleste kommunene i Trøndelag, samt Os kommune i Hedmark. Selskapet har ansvar for eierkommunenes eldre og avsluttede arkiver. IKA sikrer at eierne oppfyller sine forpliktelser etter arkivloven og tilhørende forskrifter hva angår sikker bevaring, tilgjengeliggjøring og saksbehandling på eldre og avsluttede arkiv. I tillegg er IKA Trøndelag eiernes kompetansesenter innenfor arkiv og dokumentasjonsforvaltning. Klæbu kommune skal slås sammen med Trondheim kommune Klæbu kommune trer ut av IKA Trøndelag fra og med Side 1 av 2

93 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Klæbu kommunes uttreden medfører endringer i eiersammensetning og dermed små økninger i eierandel og eiertilskudd for eierkommunene ettersom det totale antall eiere reduseres fra 40 til 39. Etter Lov om interkommunale selskaper 4 krever endringer i selskapets deltakere og deltakernes eierandeler i selskapet at selskapsavtalens 1 og 5 endres. Endring i selskapsavtalen skal vedtas i hver enkelt eiers kommunestyre og i fylkestinget. 95

94 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Fylkeskommunen og kommuner i Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er IKA Trøndelag IKS. Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Hemne kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Indre Fosen kommune 12. Levanger kommune 13. Lierne kommune 14. Malvik kommune 15. Meldal kommune 16. Melhus kommune 17. Meråker kommune 18. Midtre Gauldal kommune 19. Namsskogan kommune 20. Oppdal kommune 21. Orkdal kommune 22. Os kommune 23. Osen kommune 24. Rennebu kommune 25. Roan kommune 26. Røros kommune 27. Røyrvik kommune 28. Selbu kommune 29. Skaun kommune 30. Snillfjord kommune 31. Snåsa kommune 32. Steinkjer kommune 33. Stjørdal kommune 34. Tydal kommune 35. Verdal kommune 36. Verran kommune 37. Ørland kommune 38. Åfjord kommune 39. Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at Selskapsavtale IKA Trøndelag

95 2 materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Trøndelag fylke og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel interkommunale selskaper, fastsettes et årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utregnet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel Agdenes kommune 1,58 Oppdal kommune 2,42 Bjugn kommune 2,18 Orkdal kommune 2,90 Frosta kommune 1,78 Os kommune (Hedmark) 1,63 Frøya kommune 2,20 Osen kommune 1,42 Grong kommune 1,73 Rennebu kommune 1,75 Hemne kommune 2,10 Roan kommune 1,42 Hitra kommune 2,15 Røros kommune 2,26 Holtålen kommune 1,65 Røyrvik kommune 1,32 Høylandet kommune 1,48 Selbu kommune 2,09 Inderøy kommune 2,40 Skaun kommune 2,57 Indre Fosen 2,78 Snillfjord kommune 1,43 Levanger kommune 3,38 Snåsa kommune 1,67 Lierne kommune 1,51 Steinkjer kommune 3,49 Malvik kommune 3,02 Stjørdal kommune 3,61 Meldal kommune 2,06 Tydal kommune 1,39 Melhus kommune 3,17 Verdal kommune 3,07 Meråker kommune 1,74 Verran kommune 1,74 Midtre Gauldal kommune 2,34 Ørland kommune 2,24 Namsskogan kommune 1,40 Åfjord kommune 1,93 Trøndelag fylkeskommune 19,00 Sum: 100 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra folketall, første gang i Eierandelen skal justeres ved inn- og utmelding. Selskapsavtale IKA Trøndelag

96 3 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt og talerett i representantskapet. Alle styremedlemmene har møte- og talerett. Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av eierandelen jfr. 5.. Ved votering har hvert enkelt medlem en stemme hver. Selskapsavtale IKA Trøndelag

97 4 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Daglig leder ansetter øvrig personale. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Selskapsavtale IKA Trøndelag

98 5 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jfr. selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapsavtale IKA Trøndelag

99 6 Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jfr. kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunesektorens Interesse og arbeidsgiverorganisasjon ved KS Bedrift. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Selskapsavtale IKA Trøndelag

100 7 Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer tas opp etter vedtak i representantskapet. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1-ett- års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Nye deltakere i selskapet kan ikke si opp sin deltakelse før det har gått to år fra inntreden. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forskrifter fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. Selskapsavtale IKA Trøndelag

101 8 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Indre Fosen kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Selskapsavtale IKA Trøndelag

102 9 Stjørdal kommune Tydal kommune Verdal kommune Verran kommune Ørland kommune Åfjord kommune Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag

103 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/ Saksbehandler: Anita Meland Samuelsen Saksnummer Møtedato Utvalg 16/ Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 21/ Kommunestyret Øverli hyttefelt - 2. gangs behandling Innstilling Med henvisning til Fylkesmannen i Trøndelag sitt faglige råd utsettes videre behandling av reguleringsplan for Øverli inntil utreding vedr. reindrifta i Trollheimen er gjennomført. Utvalg for miljø, teknikk og landbruks behandling av sak 16/2019 i møte den : Behandling Siv Remetun Lånke stilte spørsmål om sin habilitet. Utvalget erklærte henne habil. Det ble stemt over rådmannens innstilling satt opp mot rådmannens alternative innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-3 vedtas reguleringsplan for Øverli hyttefelt. MTL sluttet seg enstemmig til den alternative innstillingen. Vedtak Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-3 vedtas reguleringsplan for Øverli hyttefelt. Bakgrunn for saken Planen ble behandlet av Utvalg for miljø, teknikk og landbruk første gang Planen har vært ute på offentlig ettersyn og høring med frist Etter høringsrunden har det kommet inn 5 innspill. Disse oppsummeres under, og vedlegges i sin helhet. 105 Side 1 av 4

104 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 4 Fylkesmannen i Trøndelag Reindrift: Flyttleia nord for hytteområdet er i praksis eneste mulighet til å drive rein til slakteanlegget på Nerskogen. Kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å kunne godta ytterligere inngrep i tilknytning til flyttleia. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til kommuneplan for Oppdal nylig, som medfører at inntil det foreligger en helhetlig utredning for reindrifta i Trollheimen, så vil det være vanskelig å akseptere nye områder for utbygging. Det er naturlig at Fylkesmannen har samme holdning til alle kommuner i Trollheimen med reinbeite framover. Enda flere tomter vil sannsynligves påvirke flyttleia enda mer negativt. Enig i at det bør utarbeides mer informasjon og synliggjøre reindrifta mer for å unngå forstyrrende ferdsel. Det er forøvrig ikke foreslått noen tiltak i planforslaget. Fylkesmannen gir et faglig råd om at man må kartlegge flyttesystemet i Trollheimen, samt foreta en vurdering av den samla belastningen av eksisterende og planlagte inngrep før man kan godta ytterligere hyttebygging i tilknytning til særverdiområdene for reindrifta. Fylkesmannen har bedt kommunene om å få utredet forholdene for reindrifta i Trollheimenområdet, og har signalisert at de vil delta selv i arbeidet. Øverli har få tomter, og har kanskje ikke så stor betydning med sine 5 tomter. Klima og miljø: Kunnskapsnivået er tilstrekkelig etter Naturmangfoldsloven etter at området er kartlagt. Økt hyttebygging vil gi økt ferdsel inn i verneområdet. Fylkesmannen er bekymret for at verdiene verneområdet er ment å skulle bevare vil kunne trues av en fortetting av hytteområdene på Sørøyåsen. Særlig faunaen av hekkende våtmarksfugl er sensitiv for slik forstyrrelse. Fylkesmannens klima- og miljøavdeling reagerer på foreslått utnyttingsgrad (BYA) på 250 m 2 for fritidsboliger i denne saken, selv om bestemmelsenen i kommuneplanens arealdel åpner for fritidsbebyggelse inntil 250 m 2. Foreslåtte BYA vil åpne for store og 106

105 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 4 dominerende bygg i et område med store naturverdier knyttet til seg. Tas til etterretning. BRA/BYA settes til 150/180 m2. Fylkesmannen gir faglig råd om at kommunen reduserer rammene for BYA. Samfunnssikkerhet: Påpeker at det er brukt en gammel veileder fra Gjeldende er fra 2017, og en sjekkliste fra Fylkesmannen savner derfor vurderinger og tema om et endret klima, og at det benyttes kildegrunnlag som kommunens helhetlige ROS eller tilstøtende områder eller kommunens arealplan. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å være tydelig på hvilke forventninger til utbygger som skal tilligge ROSanalysen og hvilke krav og innhold samt kilder som er viktige for analysen. Tas til etterretning. Mattilsynet Etablering av ny vannforsyning er godt beskrevet. VI har ingen ytterligere kommentarer, og forutsetter at utbyggingen skjer i samsvar med beskrivelse og krav i drikkevannsforskriften. Det anbefales å ta vannprøve fra borebrønnene som ligger inntil planområdet for å ha en referanseverdi for relevante analyseparametre. Utbygger anmodes om å ta prøver fra nærtliggende brønner. Sametinget Ser det sin lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet, og har derfor ikke spesielle kulturfaglige innvendinger til planforslaget. Minner om den generelle aktsomhetsplikten. Den bør nevnes i reguleringsbestemmelsene. Tas til orientering Trøndelag fylkeskommune. Har ingen avgjørende merknader til planen. Tas til orientering Statens vegvesen Ingen merknad. Tas til orientering. Vurdering 107

106 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 4 Fylkesmannen har tatt kontakt med kommunene for å få i stand et dialogmøte med tanke på å utrede samlede virkninger av planer og tiltak innenfor Trollheimen Sijte. Foreløpig tidfesting av dette møtet er slutten av april/begynnelsen av mai. Det som må vurderes er om påvirkningen av foreliggende plan er så stor at planen skal stoppes til utredinger vedr. reindrifta er gjennomført. I førstegangsbehandlingen har vi sagt det er rimelig at det totale omfanget av fritidsbebyggelse bør vurderes samlet for et større område ved revisjon av arealdelen. Planen berører et lite areal, og har få tomter. Det er gjort en kartlegging av natur, uten at det er sagt noe spesifikt om vilt. Det er imidlertid påpekt at indirekte kan tiltaket medføre mer ferdsel i området, slik at det er verd å trekke inn hensyn til vilt i hekkeperioden m.m. Reguleringsplanen for Ørnkjell i Oppdal ligger rett over kommunegrensen, og omfatter 33 hyttetomter. Fylkesmannen har kommet med innsigelse til denne planen. Øverli har langt færre tomter, bare 5 nye, og berører et lite område direkte. Det kan derfor vurderes slik at gjennomføringen av denne planen vil ha marginal betydning for reindrifta og ikke virke kompliserende for arbeidet med å utrede samlede virkninger av planer og tiltak innenfor Trollheimen Sijte. Innspillene som har kommet inn etter offentlig høringsrunde er av avgjørende betydning for planens videre behandling. Det legges derfor frem to mulige vedtak: 1: Med henvisning til Fylkesmannen i Trøndelag sitt faglige råd utsettes videre behandling av reguleringsplan for Øverli inntil utreding vedr. reindrifta i Trollheimen er gjennomført. 2: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-3 vedtas reguleringsplan for Øverli hyttefelt med følgende endringer: 1. Bestemmelsenes 2.2 endres til: Maks utnyttelse pr tomt er 30 % BYA (bebygd areal), men ikke over 150/190 m2 BRA/BYA, inkludert minimum 2 parkeringsplasser (Min. 40 m2) 108

107 Planbestemmelser Detaljreguleringsplan Øverli PlanID: NO Forslagsstiller: Kjell Lund, grunneier gnr/bnr.21/15 og 21/47 Utarbeidet av: Plankontoret Utarbeidelse, saksbehandling og revisjoner SAKSNR. DATO SIGN. Oppstartsmøte mellom kommunen og Plankontoret TDA Kunngjøring om oppstart av planarbeidet JK Fremming av planforslag til kommunen JK 1. gangs behandling i MTL-utvalget 3/ AMS Offentlig ettersyn og høring 2. gangs behandling i MTL-utvalget Sluttvedtak i kommunestyret Kunngjøring av vedtatt plan Området er regulert til følgende arealformål iht. plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften: PBL 12-5 nr 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Fritidsbebyggelse Avløpsanlegg Vannforsyningsanlegg PBL 12-5 nr 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Annen veggrunn tekniske anlegg Parkering PBL 12-5 nr 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT LNFR areal - næringstiltak for landbruk basert på gårdens ressursgrunnlag PBL 12-6 HENSYNSSONER Sone med angitte særlige hensyn - Bevaring naturmiljø Formål med planen Planen skal legge til rette for fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. Avgrensning Bestemmelsene gjelder for område innenfor plangrensen på plankartet. Utnyttelsesgrad Utnyttelsegraden for utbyggingsformål skal skje etter beregnings- og målereglene i veilederen «Grad av utnytting» 109

108 1 Felles bestemmelser 1.1 Aktsomhetsplikt kulturminner: Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Sør-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. 1.2 Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Fyllinger må ikke være høyere enn 2 meter. Fyllinger skal dekkes med stedegen vegetasjon. 1.3 Utslipp av sanitært avløpsvann skal skal skje i tråd med en avløpsplan for planområdet, godkjent av kommunen. Fradeling av tomter kan ikke skje uten at det foreligger godkjent VAplan. 1.4 Ledningsnett for el./tele., vann og avløp skal fortrinnsvis leggis i veggrunn eller arealer regulert til fritidsformål. Anlegg i LNF-områdene og hensynssonen skal tilbakeføres ved at jord og torv legges tilbake. Det kan ikke tilføres masser i LNF-område og hensynssone utover rene steinmasser til fordelingslag i infiltrasjonsanlegget. Det tillates ikke inngrep i myr eller inngrep som kan påvirke myrlokaliteten negativt. 1.5 Det kan settes opp gjerde (sauenetting) mellom innmarksbeite og utmarksbeite. 2 Område for fritidsbebyggelse 2.1 Bebyggelsen skal samles i et tun og tilpasses omgivelsene med en enkel og harmonisk utforming, materialvalg og fargevirkning. Lyse eller sterke farger som gir stor kontrastvirkning må unngås på store flater, men kan brukes på underordnede bygningsdetaljer. 2.2 Maks utnyttelse pr. tomt er 30 % BYA (bebygd areal), men ikke over 250 m² BYA, inkludert minimum 2 biloppstillingsplasser - minimum 40 m². Med byggesøknad skal det følge terrengsnitt som viser plassering av bebyggelse samt planlagt terrengbehandling og eksisterende vegetasjon. 2.3 Innenfor hver tomt tillates 1 hovedbygg og opptil 3 sekudærbygg. Pr. sekundærbygg er maks BYA = 50 m². Hovedbygg og sekundærbygg kan bygges sammen med mellombygg. Mellombygg inngår i hovedbyggets BYA. 2.4 Maks mønehøyde er 5,8 m. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel på mellom 15 og 35 grader. Loftsetasje, oppstuggu tillates kun på 50 % av hovedetasjens BRA. Taktekking skal utføres med materialer som har en mørk og matt virkning. 2.5 Alle hulrom mellom bygning og vegetasjonsnivå skal tettes. 2.6 Gjerde er søknadspliktig, og kan tillates inntil 300 m 2. Gjerdet skal enten være et nettinggjerde (sauenetting), skigard eller plankegjerde/stakitt. Maks høyde er 1,2 meter og minst 50% av konstruksjonen skal være åpen. Skigarder, plankegjerder/stakitt og gjerdestolper skal ha mørke jordlignende farger. 3 Kjøreveg, avjørsler og annen veggrunn 3.1 Kjøreveg og annen veggrunn skal anlegges ut fra standard for landbruksveg klasse 7 iht normalen for landbruksveier. 3.2 Det kan anlegges avkjørsel, vist med avkjørselpil, fra kjøreveg til gnr/bnr.21/ Det kan anlegges avkjørsel fra kjøreveg til avløpsanlegget. Avkjørselen skal bare benyttes ifb. drift og vedlikehold av avløpsanlegget. 4 Hensynssone - Bevaring av naturmiljø 110

109 Det tillates ingen bebyggelse eller anlegg over grunnen. Anlegging av renseanlegg for jordrensing av avløp kan tillates anlangt i grunnen forutsatt at eksisterende jordlag med tovdekket legges tilbake etter at anlegget er etablert. 111

110 Vår dato: Vår ref: /276 Deres dato: Deres ref: /134 Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Sæther, Uttalelse- reguleringsplan Øverli hyttefelt, Nerskogen - Rennebu Kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen på Fylkesmannens ulike fagområder: Reindrift Det vises til Fylkesmannens innspill til oppstartsvarselet for beskrivelse av reindriftas bruk av området og viktigheten av å ivareta flyttleia som går like nord for hytteområdet. Flyttleia er i praksis eneste muligheten for å drive rein ned til slakteanlegget på Nerskogen. En fysisk stenging, eller økt ferdsel som umuliggjør flytting med rein, er i strid med nasjonale lover og føringer, men også internasjonale konvensjoner. Viser spesielt til Reindriftsloven 22, andre ledd: «Reindriftes flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det». Fylkesmannen som reindriftsmyndighet mener kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å kunne godta ytterligere inngrep i tilknytning til flyttleia. Det er ikke gjort noen konsekvensutredning på overordna plan som sier noe om den samla belastningen av alle inngrepene i området, og hvilken betydning dette har for reindrifta. I planbeskrivelsen har plankontoret kommentert at en slik utredning er naturlig å vurdere i fm. overordna planarbeider. Dette er vi enige i. Men til tross for at reindriftsmyndigheten gjennom mange år og i fm. ulike planprosesser har uttrykt behov for en slik helhetlig konsekvensutredning, har man enda ikke lyktes med å få på plass dette. I den forbindelse kan de nevnes at Fylkesmannen har fremmet innsigelse til kommuneplanen for Oppdal nå nylig, som medfører at inntil det foreligger en helhetlig utredning for reindrifta i Trollheimen, så vil det være vanskelig å akseptere nye områder for utbygging. Det er naturlig at Fylkesmannen har samme holdning til alle kommuner i Trollheimen med reinbeite framover. Som kommentar til fylkesmannens innspill til oppstartsvarselet, så skriver plankontoret at de nye planlagte tomtene ikke ligger «nærmere flyttleia enn fritidsbebyggelsen rett nord/nordøst og rett E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

111 Side: 2/5 sørvest.» Fylkesmannen som reindriftsmyndighet vurderer at dette ikke er et argument som forsvarer å skulle tilrettelegge for enda flere hytter som sannsynligvis vil påvirke flyttleia enda mer negativt. Ellers er vi enig i at det bør utarbeides mer informasjon, samt synliggjøre reindrifta bedre, for å unngå forstyrrende ferdsel. For øvrig kan vi ikke at det i planforslaget er foreslått noen tiltak for hvordan dette kan gjøres. Det vises ellers til reguleringsplan for Ørnkjell hytteområde og varslet oppstart av detaljreguleringsplan for Kvamman Ytre hytteområde som ligger like over kommunegrensa til Oppdal. Selv om planen for Øverli har langt færre tomter, så må planene sees i sammenheng og gjøre samme vurdering. Planene for Ørnkjell og Øverli vil utgjøre 35 nye hyttetomter til sammen. Dette er mye så nært ei flyttlei, og da særlig i et område som allerede er mye utbygd fra før. Fylkesmannen som reindriftsmyndighet mener det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at det av reindriftsfaglige hensyn kan aksepteres mer utbygging i tilknytning denne avgjørende flyttleia. Fylkesmannen vil derfor sterkt anbefale at de kommunene som har forvaltningsansvar for reinbeitearealene i Trollheimen, går sammen og får utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag som kan ligge til grunn for fremtidige arealvurderinger i området. Fylkesmannen bidrar gjerne i dialogen videre for å få til et slikt samarbeid mellom kommunene. Med bakgrunn i det som er nevnt, så gir Fylkesmannen et faglig råd om at man må kartlegge flyttesystemet i Trollheimen, samt foreta en vurdering av den samla belastningen av eksisterende og planlagte inngrep, før man kan godta ytterligere hyttebygging i tilknytning særverdiområdene for reindrifta. Klima og miljø Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel. I vår uttalelse til oppstartsvarselet påpekte Fylkesmannen at dersom området er dårlig kartlagt må det gjøres en konkret vurdering om kunnskapsgrunnlaget i området er tilstrekkelig (Jf. naturmangfoldloven 8). Videre viste vi til at det må sikres at nye tomter ikke får negative konsekvenser for viktig naturmangfold eller Trollheimen landskapsvernområde. Det er gjort en kartlegging av naturverdiene i det planlagte hyttefeltet av Økolog Vatne på oppdrag fra forslagsstiller. Befaringen ble utført , og det er utarbeidet en rapport datert Av kartleggingen går det fram at området består av flere åpne flekker av naturbeitemark og bjørk- og einerdominert hagemark. Med grunnlag i faktaark for hagemark oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse, tilstand og nærhet til andre kulturmarker, lav vekt på typevariasjon, artsmangfold, og høy vekt på påvirkning. Samlet sett får lokaliteten C-verdi (lokalt viktig). Under kap. 6.4 Naturmangfold er det gjort en tilfredsstillende redegjørelse for aktuelle miljøverdier i planområdet, og Fylkesmannen finner det positivt at den delen av naturtypen som ligger i fellesbeitet er vist som hensynssone naturmiljø. For øvrig påpeker Fylkesmannen at selv om det allerede eksisterer hyttebebyggelse i området vil den planlagte utbyggingen medføre økt ferdsel inn i verneområdet. Fylkesmannen er bekymret for at de verdiene verneområdet er ment å skulle 113

112 Side: 3/5 bevare vil kunne trues av en fortetting i hytteområdene på Sørøyåsen. Særlig faunaen av hekkende våtmarksfugl er sensitiv for en slik økt forstyrrelse. Fylkesmannens klima- og miljøavdeling reagerer imidlertid på en foreslått utnyttelsesgrad (BYA) på 250 m 2 for fritidsboliger i denne plansaken, selv om bestemmelsene i kommuneplanens arealdel åpner for fritidsbebyggelse på inntil 250 m 2. Aktuelle område ligger tett opp mot Trollheimen landskapsvernområde og Minilldalsmyrene naturreservat. Foreslåtte BYA vil således kunne åpne for store og dominerende bygg i et område med store naturverdier knyttet til seg. Fylkesmannen vil ut fra ovenstående gi faglig råd om at kommunen reduserer rammene for BYA. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen forutsetter at risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er i tråd med plan- og bygningsloven 4-3, og viser til DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). I den analysen som er i planbeskrivelsen vises det til DSB sitt materiale fra 1994 som bakgrunn for utført analyse. Det er en betydelig svakhet at man ikke benytter oppdaterte veiledere og sjekklister. I veileder fra 2017 som nå ligger ute på DSB sine nettsider er det en oppdatert sjekkliste i vedlegg 5 som er fra I denne sjekklisten er det mange relevante momenter som bør vurderes og lenker til relevant regelverk. Fylkesmannen påpeker at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyser ikke er å anse som en ROS-analyse. Det er vist til i analysen at det er kun de gitte nautrelevantemomenter fra kommunen som er vurdert. Analysen bør selvstendig vurdere hvilke tema den skal ta opp for området og tilstøtende områder, og hvordan tiltaket vil påvirke disse. Derfor savner Fylkesmannen vurderinger og tema innen et endret klima. ROS-analysen skal vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, samt vurdere hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. Se mer informasjon på klimatilpasning.no og i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine veiledere. Vi viser samtidig til utarbeidede klimaprofiler for alle fylker som kan benyttes i arbeidet med ROS-analysen. Vi kan ikke se at klima er vurdert inn i analysen og benyttet klimapåslag eller hvordan et endret klima kan påvirke tiltaket og området, så som mye vind og styrtregn med påfølgende kortvarig flom pga vansker med overvannshåndtering som et tenkt eksempel uten at dette er vurdert om er relevant for dette aktuelle tiltaket. Dette er kun et illustrativt eksempel. Analysen viser heller ikke til at det er benyttet kildegrunnlag som kommunens helhetlige ROS eller vurderinger til ROS-analyser i tilstøtende områder eller ROS for kommunens arealplan, Og heller ikke beredskapsplanverk er tatt inn som kildemateriale. Dette er en betydelig svakhet som ikke sørger for at kommunen har et helhetlig fokus og gjennomføring på samfunnssikkerhet i sin virksomhet. Det bør være en rød tråd i fra kommunens overordnede planverk og analysearbeid og ned til detaljregulering i arealplanarbeidet. Fylkesmannen oppfordre kommunen til å være tydelig på hvilke forventinger til utbygger som skal tilligge ROS-analysen og hvilke krav og innhold, samt kilder som er viktig for analysen. Fylkesmannen forventer at kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROSanalysen i henhold til plan- og bygningsloven 4-3, følger opp momenter som sørger for at kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet, jmf.sivilbeskyttelsesloven 14 2.ledd. 114

113 Side: 4/5 Landbruk Ingen merknad. Fylkesmannens konklusjon Det fremmes følgende faglig råd til reguleringsplanen: 1. Fylkesmannen råder kommunen til å avvente reguleringsplan for Øverli hyttefelt inntil det er gjort utredning med hensyn til inngrepssituasjonen for reindrifta i Trollheimen, og at det kan dokumenteres at ytterligere bygging i tilknytning til flyttleia som går fra Grythatten- området til gjerdeanlegget på Nerskogen. 2. Fylkesmannen anbefaler at kommunen reduserer rammene for BYA. For øvrig, så viser Fylkesmannen til at det er og har vært saker som reiser noen krevende problemstillinger knyttet til reindrifta i Trollheimen. Som kjent har Fylkesmannen innsigelse til reguleringsplan for Ørnkjell med bagrunn i for dårlig kunnskapsgrunnlag for å kunne vedta ytterligere bygging i tilknytning til flyttleia ved Granasjøen. Fylkesmannen vil snarlig ta kontakt med Rennebu og andre aktuelle kommuner, for en dialog på ledelsesnivå rundt reindrifta i Trollheimen. Fylkesmannen selv vil delta i dette. Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Tor Sæther seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent 115

114 Side: 5/5 Saksbehandlere: Klima og miljø: Anne Cathrine Flaten Landbruk: Aino Holst Oksdøl Samfunnssikkerhet: Jan Åge Sneve Gundersen Reindrift: Camilla Knutsen Kopi til: Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER 116

115 RENNEBU KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Myrveien RENNEBU Deres ref: Vår ref: 2019/ Dato: Org.nr: UTTALELSE TIL HØRING ØVERLI HYTTEFELT - RENNEBU KOMMUNE Mattilsynet mottok 12. februar 2019 Høringsbrev forslag til detaljreguleringsplan for Øverli hyttefelt, til høring. Høringsfristen er satt til 22. mars Bakgrunn Utvalg for miljø, teknikk og landbruk vedtok i møte den 25. januar 2019, sak 3/19, å legge forslag til detaljreguleringsplan for Øverli hyttefelt ut til offentlig ettersyn og høring. Planområdet omfatter 5 nye fritidseiendommer, avløpsanlegg og vannforsyning. Planen omfatter også 3 eksisterende fritidseiendommer, hvorav 2 er bebygd. Fakta Eiendommene som omfattes av reguleringen er deler av gnr./bnr. 21/15 og 21/47. I kommuneplanens arealdel er planområdet vist til Fritidsbebyggelse. Planområdet inngår reguleringsplan for Sørøyåsen vedtatt i 2006 (planid: ). Her er planområdet vist til Jordbruk og Skogbruk. Mattilsynet ga 15. august 2018, vår ref. 2018/182835, uttalelse til varsel om oppstart av planarbeidet. Mattilsynet hadde da følgende planfaglige råd til igangsatt planarbeid: «Det er ut fra drikkevannshensyn fordelaktig å kunne benytte eksisterende vannforsyning i området. Det forutsetter at kvaliteten på vannet tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften, og at tilfredsstillende forsyningskapasitet og trykk kan oppnås». «Det må sikres at eventuell eksisterende vannforsyning i området ikke blir påvirket negativt av nytt avløpsanlegg». Innspill til punkter som minimum må ivaretas for å etterleve krav i drikkevannsforskriften hvis ny vannkilde skal etableres. Mattilsynet Region Midt Saksbehandler: Tore Forseth Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) 117 Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

116 Deres ref. Vår ref. 2019/ Dato: Vurdering Det er undersøkt mulighet for tilkobling til eksisterende vannforsyning i området, men kapasiteten er ifølge VA-planen for liten. Det er vist 2 alternative arealer for plassering av vannforsyningsanlegg i reguleringsplanen. Da det ennå ikke er funnet vann, er det ikke avgjort plassering av grunnvannskilden. Det skrives også at kilden kan bli plassert i LNFR - område i eller utenfor planområdet. Det planlegges basseng. På generelt grunnlag er det best å plassere vannkilden der det er minst aktivitet og bebyggelse. Det betinger selvsagt at man finner vann der. Videre er det viktig å følge de innspill Mattilsynet ga til oppstartsvarselet når det gjelder utforming og sikring av grunnvannsbrønnen. Dette er også i stor grad beskrevet i VA-planen. Krav til registrering av vannforsyningssystemet (jf. drikkevannsforskriften 17) er beskrevet i VAplanen. Det vil også sikre at kontaktperson for vannforsyningssystemet blir tilgjengelig. Eventuell konflikt med annen vannforsyning i området er vurdert. 2 borebrønner er registrert litt over 40 meter unna. Avløp skal renses til badevannskvalitet, før eventuell desinfeksjon. I VAplanen vurderes avstanden som god nok. Mattilsynet kjenner ikke til strømningsretning, topografi mm. i området, og kan med det ikke kommentere den vurderingen ytterligere. Vi vil på generelt grunnlag vise til drikkevannsforskriften 4 Forurensning «det er forbudt å forurense drikkevann». I samme forskrift 26 Kommunens plikter «Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk». Vi har erfart at infiltrasjonsanlegg i nærheten av drikkevannskilder har påvirket vannets organiske innhold og ført til oppblomstring av kimtall 22 C. Det vil derfor være fornuftig å ta vannprøver før utbygging starter, slik at man har en referanseverdi på aktuelle parametere. Innspill Etablering av ny vannforsyning er godt beskrevet. Vi har ingen ytterligere kommentarer, og forutsette at utbyggingen skjer i samsvar med beskrivelse og krav i drikkevannsforskriften. Det anbefales å ta vannprøve fra borebrønnene som ligger inntil planområdet for å ha en referanseverdi for relevante analyseparametere. Med hilsen Tore Forseth seniorinspektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Side 2 av 2 118

117 Påastesijjie/adresse Tel: Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: Kárášjohka/Karasjok Aamhtsreerije Harald Bugge Midthjell saksbehandler Tel: Rennebu kommune Myrveien RENNEBU AAMHTESE/SAK MIJ VUESUEHT./VÅR REF. DIJ VUESIEHT./DERES REF. BIEJJIE/DATO 19/ / / Sametingets uttalelse til høring av reguleringsplan - Øverli hyttefelt, Rennebu kommune Vi viser til deres brev av Sametinget uttaler seg i denne saken mht. samiske kulturminner. For hensyn som angår reindrift forutsetter vi dialog med reindriftsforvaltninga og de gjeldende reinbeitedistrikt. Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. Vi har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten. Denne bør nevnes i reguleringsbestemmelsene. Vi foreslår følgende tekst: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Om noen under arbeid skulle oppdage spor etter eldre aktivitet, må en umiddelbart stanse arbeidet og gi beskjed til Sametinget og fylkeskommunen. Pålegget beskrives i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette videreformidles til alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket. Vi minner også om at alle samiske kulturminner eldre enn 1918 er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Denne uttalelsen gjelder bare Sametinget. For øvrige hensyn viser vi til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh/Med hilsen Thor-Andreas Basso Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Tjaatsege lea elektrovneles jååhkesjamme jïh seedtesåvva vuelietjaalegapth/ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Åejviedåastoje / Hovedmottaker: Rennebu kommune Myrveien RENNEBU Kopiija / Kopi til: Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus 7735 Steinkjer 119

118 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan RENNEBU KOMMUNE Myrveien RENNEBU Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: 2019/134 Tore Forbord Fylkeskommunens uttalelse - detaljreguleringsplan for Øverli hyttefelt, 21/15 og 47 i Rennebu kommune Vi viser til deres oversendelse av og til vår uttalelse i fbm planoppstart. Planen omfatter 5 nye fritidseiendommer med avløpsanlegg og vannforsyning samt 3 eksisterende fritidseiendommer, hvorav 2 er bebygd. I kommuneplanens arealdel er område avsatt av til bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse. Deler av planen grenser til en fremtidig hensynssone H720-5 båndlegging etter lov om naturvern/naturmangfold (Trollheimen landskapsvernområde). Miljødirektoratet vedtok en mindre grensejustering og forskriftsendring for Trollheimen landskapsvernområde i mai Gjeldende reguleringsplan i området er Reguleringsplan for Sørøyåsen fra Planen inneholder bestemmelser ang. fritidsbebyggelsens plassering, utforming, materialbruk og farger. Planen synes ikke å komme i vesentlig konflikt med allmenne friluftsinteresser. Fylkeskommunen har tidligere gjennomført en arkeologisk registrering av planområdet. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Det er positivt at den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter 8 i kulturminneloven er tatt inn som en generell bestemmelse. Trøndelag fylkeskommune har ingen avgjørende merknader til planen. Med hilsen Vigdis Espnes Landheim Seksjonsleder Tore Forbord rådgiver Kontaktpersoner: Kulturminner, Ingvild Sjøbakk tlf Dette dokumentet er elektronisk godkjent 121

119 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan Kopimottakere: FYLKESMANNEN I TRØNDELAG SAMEDIGGI / SAMETINGET Dokumentnr.: side 2 av 2 122

120 Rennebu kommune Kommunehuset, Myrveien 1, Berkåk 7391 RENNEBU Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / / / Tilbakemelding på høring og offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan Øverli hyttefelt - Rennebu kommune Viser til deres brev av Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Planforvaltningsseksjonen Med hilsen Tor-Erik Jule Lian seksjonsleder Jan-Kristian Janson Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø 123

121 124 21/380 Kartplan (X,Y): Euref89 - UTM32 Grunnkart FKB i gråtone UTARBEIDELSE, SAKSBEHANDLING OG REVISJONER: UTARBEIDET Øverli hyttefelt Rennebu kommune DETALJREGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER FOR Kartuttrekk pr dato: feb Kilde: Kartverket HS Planid: SIGN. DATO : 2000 Høydereferanse: NN2000 Ekvidistanse 1m Plan- og bygningslovens 12

122 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/649-5 Saksbehandler: Anita Meland Samuelsen Saksnummer Møtedato Utvalg 17/ Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 22/ Kommunestyret /58 Sørøyåsen, Delplan Herremskjølen-. Ny 2. gangs behandling. Innstilling Med hjemmel i Plan- og bygningslovens opprettholdes Reguleringsplan for Sørøyåsen, delplan for Herremskjølen som stadfestet av Fylkesmannen i Trøndelag. Tomtene T8, T9, T19 og T11 tas ikke inn i Reguleringsplan for Sørøyåsen - Delplan Herremskjølen. Utvalg for miljø, teknikk og landbruks behandling av sak 17/2019 i møte den : Forslag Eli Krogstad fremmet følgende forslag: I kommuneplanens arealdel, Fritidsbebyggelse, er det åpning for at fortetting innenfor bygge-områder kan være mulig innenfor enkelte felt. MTL har vært på befaring og vurderer at det er god plass til å ferdes rundt tomtene T8-11, og at tomtene ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel i området. Kommunestyret mener derfor at dette området egner seg for slik fortetting. Kommunestyret mener at hensynet til vilt og ferdsel forøvrig i området er tilstrekkelig ivaretatt. Det vises også til presisering fra naturforvalter Gøran Bolme, som har utarbeidet rapport om naturmangfoldet i området, som sier at det ikke er vilttrekk gjennom området. Kommunestyret mener tomtene T8-11 ikke forringer kvalitetene i området på Sørøyåsen og mener at fortetting/ bruk av eksisterende infrastruktur som borebrønn for vann, strømforsyning og forlenging av eksisterende vei i planen er en fordel. Det er også tatt hensyn til anbefaling om å opprettholde en minsteavstand på 50 m imellom ny og gammel fritidsbebyggelse. Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-2, vedtas reguleringsplan for Sørøyåsen, delplan for Herremskjølen med tomtene T8-11, med følgende presisering: Snuplass for tømmebil på veien V2 må opparbeides innenfor arealer som allerede er regulert til veg og bebyggelse. Behandling MTL sluttet seg enstemmig til det alternative forslaget fremmet av Eli Krogstad. Vedtak 125 Side 1 av 3

123 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 I kommuneplanens arealdel, Fritidsbebyggelse, er det åpning for at fortetting innenfor bygge-områder kan være mulig innenfor enkelte felt. MTL har vært på befaring og vurderer at det er god plass til å ferdes rundt tomtene T8-11, og at tomtene ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel i området. Kommunestyret mener derfor at dette området egner seg for slik fortetting. Kommunestyret mener at hensynet til vilt og ferdsel forøvrig i området er tilstrekkelig ivaretatt. Det vises også til presisering fra naturforvalter Gøran Bolme, som har utarbeidet rapport om naturmangfoldet i området, som sier at det ikke er vilttrekk gjennom området. Kommunestyret mener tomtene T8-11 ikke forringer kvalitetene i området på Sørøyåsen og mener at fortetting/ bruk av eksisterende infrastruktur som borebrønn for vann, strømforsyning og forlenging av eksisterende vei i planen er en fordel. Det er også tatt hensyn til anbefaling om å opprettholde en minsteavstand på 50 m imellom ny og gammel fritidsbebyggelse. Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-2, vedtas reguleringsplan for Sørøyåsen, delplan for Herremskjølen med tomtene T8-11, med følgende presisering: Snuplass for tømmebil på veien V2 må opparbeides innenfor arealer som allerede er regulert til veg og bebyggelse. Saksdokumenter: Fylkesmannens behandling av klagesaken datert Kommunestyrets vedtak i sak 43/ Saksfremlegg i sak 43/18. Kommunestyrets vedtak i sak 29/ Saksfremlegg til sak 29/18 Bakgrunn for saken Planen er 2. gangsbehandlet og endelig vedtatt i kommunestyret Vedtaket ble påklaget, og klagesaken ble behandlet av kommunestyret , der vedtaket fra ble opprettholdt. Saken ble så sendt til Fylkesmannen i Trøndelag for sluttbehandling. Fylkesmannen har ferdigbehandlet saken, og klagen er delvis tatt til følge. Vedtak: Rennebu kommune sitt vedtak av , sak 29/18. delplan Herremskjølen, oppheves delvis. Den delen av planen som gjelder tomtene T8, T9, T10 og T11 oppheves grunnet manglende begrunnelse. Planen forøvrig stadfestes. Saken hjemsendes kommunen for ny behandling. Klagen har delvis ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. Fvl. 28. Vurdering Det er vedtatt reguleringsplan med 8 nye tomter i tråd med søknad. Vedtaket om at T8-11 skulle tas inn ble opphevet på grunn av manglende begrunnelse. Det som nå skal behandles er hvorvidt de 4 siste tomtene med tilhørende infrastruktur skal tas inn i planen. Nærhet til eksisterende bebyggelse, og at Rennebu kommune oppfordrer til fortetting i hytteområder er generelle argumenter som kan brukes i store deler av Nerskogen. Et vedtak vil kunne danne presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Kommuneplanes arealdel Fritidsbebyggelse, tabell status og behov 2013, rubrikk Sørøyåsen: Fortetting innenfor byggeområde kan være mulig innenfor enkelte felt. Det er ikke tatt stilling til hvor mye fortetting som kan tillates. Det er ikke kartlagt hvilke områder som egner seg til fortetting etter at kommuneplanen ble laget. 126

124 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Landskapsanalysen 2002 omfatter et stort område, og er i så måte en ganske grov inndeling av arealer som egner seg og ikke. Rapporten som er laget om naturmangfoldet i området for planen sier at «I et landskapsøkologisk perspektiv vil en fortetting av hytteområde stenge for en evt. faunapassasje langs Sørøyåsen. Ut fra planområdet skal det bygges 4 tomter (T8-T11) i midten av denne passasjen som det i dag er ca. 80 meter mellom hyttene. Dette vil stenge den siste skogkledde området med trekkveg langs åsen øst for Svartdalstjønna. Ut fra kommunens viltkart (Rennebu kommune 2010) er det ikke registrert trekkveier eller viktige viltområder her. Tiltaket og spesielt T8-T11 antas å ha negativ påvirkning på hjortevilt.» I forbindelse med behandlingen av klagesaken har Gøran Bolme kommet med en presisering. Det skulle stått at området mest sannsynlig ikke har noen vesentlige trekkveier for hjortevilt basert på kommunens viltkart, artskart og naturbase. Men om det skulle være det så må avstanden mellom hyttene opprettholdes slik som beskrevet i rapporten og referert kilde. Dermed vil hjorteviltet som verdi være ivaretatt. Bærekraftig utvikling av området handler om balansen mellom økonomiske og sosiale hensyn og ivaretakelse av miljøhensyn. Hvilke kvaliteter er vi på jakt etter når vi kjøper hytte? Vi må planlegge slik at de kvalitetene som gjør området attraktivt ivaretas. I dette området er det naturkvalitetene som gjør området attraktivt for hytteeierne, og disse kvalitetene må en ta vare på om området fortsatt skal fremstå som attraktivt. Planlegging og utbygging må gjøres på en slik måte at bebyggelsen og infrastruktur legger seg godt inn i landskapet. Slik vil området forsette å være et «godt sted å være». Rådmannen mener at anbefalingen fra landskapsanalyse fra 2002 om å ikke tilrå utbygging her bør følges. TomteneT8-11 tar i bruk et «nytt» område som ikke henger direkte sammen med eksisterende bebyggelse og som krever ny infrastruktur Dette vil kunne ha stor betydning for kvalitetene i området. Veganlegg og hytter virker privatiserende på områder langt ut over sin fysiske utstrekning. Det er stadfestet reguleringsplan med 8 nye tomter som ligger i direkte tilknytning til annen bebyggelse og infrastruktur i tråd med Rådmannens opprinnelige innstilling. Rådmannen kan ikke se at det har kommet momenter etter behandling av klagesaken som tilsier et annet vedtak enn det som allerede foreligger. 127

125 Vår dato: Vår ref: /19862 Deres dato: Deres ref: / ASA/PLAN Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Saksbehandler, innvalgstelefon Mariann Renate Lande, Klage - reguleringsplan for Sørøyåsen - delplan Herremskjølen - Rennebu kommune Det er fremmet detaljreguleringsplan for Herremskjølen i Rennebu kommune for fritidsbebyggelse. Planen ble vedtatt i kommunestyret. Planen legger til rette for 12 nye hyttetomter med tilhørende infrastruktur på eiendommen gnr. 21, bnr. 58. Vedtaket ble påklaget av Nerskogen Hytteeierforening. Det er i hovedsak anførsler knyttet til saksbehandlingen i kommunen. Fylkesmannen har kommet til at deler av planen må oppheves på grunn av manglende begrunnelse. Saken returneres kommunen for fornyet behandling. Saksopplysninger Ingeniør Fridar Skjerve har på vegne av forslagsstiller grunneier Olav Ytterhus, fremsatt detaljreguleringsplan for Sørøyåsen, delplan Herremskjølen i Rennebu kommune. Hensikten med planen er videreutvikling av næringsgrunnlaget for grunneiendommen ved fortetting av eksisterende hyttefelt. Planforslaget ble innlevert første gang til kommunen Forslaget ble førstegangs behandlet i Utvalg for miljø, teknikk og landbruk Planen ble ikke vedtatt lagt til offentlig ettersyn og høring før undersøkelse og kartlegging av naturmangfold var foretatt og kunnskap om utbyggingens påvirkning var godt nok belyst. Planen ble på ny forelagt Utvalg for miljø, teknikk og landbruk for førstegangsbehandling, sak 26/17. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter og naboer i mai 2018, med høringsfrist Det innkom 10 innspill, flere av dem omfattende. Det vesentlige av innspill er i korthet referert nedenfor; - Trøndelag fylkeskommune fraråder en BYA på 250 m 2. - Fylkesmannen i Trøndelag v/reindriftsavdelingen tilråder at det blir gjort en overordnet vurdering av fortetningspotensialet for eksisterende og planlagt fritidsbebyggelse som kan berøre flytt- og drivingsleia mellom Grana og gjerdeanlegget på Nerskogen. Fylkesmannen tilrår at utnyttelsesgraden på 250 m 2 blir redusert. - Eier av 21/238 Ingvar Eide, påpeker at V2 (vei) ville ligge delvis på myr, noe som medfører at nedre del av kantskogen mot myra må hogges. Det vil være umulig å anlegge ny veg og E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

126 Side: 2/8 tomtene T8-11 uten at mesteparten av kantskogen vil forsvinne. Planen ligger i et område som ble frarådet hyttebygging i Landskapsanalysen i 2002, forslaget vil innebære presedens. Tomtene T8-11 representerer en utvidelse og ikke en fortetting og tetter en viktig ferdselskorridor for dyr og mennesker, slik påpekt i kartleggingsrapporten fra Eier av 21/314, Ole Smedseng og Monica Iversen, påpeker at planen ikke nevner at 10 av 12 tomter regulert på naboeiendommen er ubebygd. En utbygging av disse sammenholdt med omsøkte fortetting ville medføre et betydelig press på området. Hensynssonene vil utfordres og merke økt aktivitet som kan forstyrre dyrelivet. - Nerskogen hytteeierforening påpeker at T8-11 bør utgå av planen. Det vises til Landskapsanalysen fra 2002 som ble lagt til grunn for reguleringsplan for Sørøyåsen. Det vises til at 11 av tomtene er utenfor området anbefalt for hyttebygging og delplanen ivaretar derfor ikke helhetshensyn. Disse tomtene bør derfor tas ut av planen. Tomtene T8-11 bør tas ut av planen mtp. bevaring av kantskogen. - Eier av 21/175, Hans Gunnar Auganes og Gerd Opedal viser til at tomtene T8-11 må tas ut av planen. Disse bryter med anbefalingen fra Landskapsanalysen, da disse ligger i et område som ikke er tilrådelig som byggingsområde for hytter. Disse må ut av planen for å kunne ivareta kantskogen. Den foreslåtte plasseringen av tomtene T1-11 kan ikke begrunnes med at den representerer en fortetting av eksisterende hyttefelt. Også her blir det påpekt for stor utnyttingsgrad. Reguleringsplanen ble lagt fram for kommunestyret for annengangsbehandling i møte , sak 29/18. Innspillene ble kommentert av rådmannen i saksfremlegget. Kommunestyret gikk i mot rådmannens innstilling om å ta tomtene T8-11 ut av planen. Følgende endringer ble vedtatt; «1. På tomtene T6 og T7 tillates ikke oppstuggu. T6 gås ut slik at den ikke er innenfor hensynssonen. 2. BYA/BRA settes til 180/150 m Skiløype fra Reguleringsplan for Sørøyåsen skal tegnes inn i plankartet. 4. I va-plan må 200 l vann pr person pr døgn legges til grunn for beregninger. 5. Va-ledninger og strømkabler skal følge vegen.» Vedtaket ble påklaget av Nerskogen hytteierforening i klage datert Det ble bedt om oppsettende virkning av klagen fra Runde Devold, Hans Gunnar Auganes/Gerd Opedal og Ingvar Eide, hvilket ikke ble gitt. Rennebu kommune v/kommunestyret behandlet klagen i møte , sak 43/18. Klagen ble ikke tatt til følge, og den ble oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for klagebehandling Klagen Klagen er omfattende, og Fylkesmannen har laget et sammendrag. - Mangelfull saksbehandling da kommunen ikke har vurdert det reelle behovet for ytterligere hyttetomter innenfor reguleringsplan Sørøyåsen. - Mangelfull saksbehandling da kommunen ikke har fulgt opp kommunestyrets vedtak fra 2002 ved at Landskapsanalysen skal være retningsgivende for videre planlegging i området. Landskapsanalysen er ikke lagt til grunn slik den er gjort i overordnet reguleringsplan. - Manglende begrunnelse for godkjenning av tomtene T8-11, herunder ubegrunnet avvisning av rådmannens grunngitte forslag om å ta T8-11 ut av planen. - Reguleringsplan for Sørøyåsen og premissene for denne er i realiteten opphørt som plangrunnlag vedrørende videre utbygging for Sørøyåsen. 129

127 Side: 3/8 - Mangelfull saksbehandling da kommunen ikke har hensyntatt høringsuttalelser vedrørende vern av kantskog mot myr. Dette vil være umulig å ivareta for tomtene T8-11. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagen er fremsatt innenfor klagefristen, og av person med rettslig klageinteresse, jfr. fvl. 28 og 29. Klageinstansens kompetanse Kommunens endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jfr. pbl , jfr Departementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven, jfr Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønn skal det legges stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret, jfr. fvl. 34 (2) 3. pkt. Plan- og bygningsloven forutsetter at fastsetting av reguleringsformål er en del av kommunens frie skjønn. Rettslig utgangspunkt En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for det. Plan- og bygningsloven har i 12-8 til saksbehandlingsregler for utarbeidelse av og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til, etter å ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Dette under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i 5-4. Utgangspunktet i plan- og bygningsloven er at det nærmere innhold av reguleringsplanen, innenfor lovens rammer, er lagt til kommunestyrets frie, skjønnsmessige vurdering. Ulike hensyn må veies opp mot hverandre, men det er altså opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Vurdering Planområdet (gnr, bnr. 21/58) er i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) avsatt til fritidsbebyggelse. Planområdet omfattes videre av reguleringsplan Sørøyåsen planid , vedtatt , hvor området er regulert til fritidsbebyggelse, kjøreveger, parkeringsplasser og LNFr. Arealet inngår i landskapsanalyse for Ånegga-Sørøyåsen fra I gjeldende plan (2006) er 130

128 Side: 4/8 gbnr. 21/58 område Felt I, hvor det er innregulert 10 hyttetomter, samt 4 hyttetomter innregulert i opprinnelig plan for Sørøyåsen fra Angjeldende plan legger opp til 12 hyttetomter (T1-T12). Nedenfor vises plankartet. Spørsmålet er om kommunens skjønnsvurdering kan anses som saklig og i samsvar med reguleringslovgivningens formål. Videre om skjønnsvurderingen bygger på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Behov for utbygging Klager viser til at kommunen ikke har vurdert om det er et behov for ytterligere tomter innenfor RP Sørøyåsen, og at bruk av begrepet fortetting er behandlet uten at kommunen har retningslinjer for hvor/hvordan fortetting i hytteområder skal kunne skje. Det følger av kommuneplanens arealdel, under punkt vedrørende vurdering av behov for nye tomter for området Sørøyåsen og Ånegga; «Sørøyåsen og Ånegga er ettertraktede områder med stor 131

129 Side: 5/8 etterspørsel, spesielt de siste 10 årene. Det er ikke mulighet for å utvide omfanget av områdene da de grenser inn mot primærområde reindrift/trollheimen landskapsvernområde i vest og dyrkamark i øst. Fortetting innenfor byggeområde kan være mulig innenfor enkelte felt. Det er ikke tatt stilling til hvor mye fortetting som kan tillates.» Fylkesmannen kan heller ikke se at det er noe krav til at det skal utarbeides retningslinjer for fortetting. Det som imidlertid fremgår i KPA er at fortetting kan være mulig innenfor enkelte felt. Det er et politisk ønske om å legge til rette for både eksisterende og fremtidig hyttebygging i Rennebu kommune. Dette følger av kommuneplanen. Sammenholdt med de føringer som KPA gir for planområdet kan ikke Fylkesmannen se at det foreligger en saksbehandlingsfeil basert på det overnevnte. Klagers anførsel har ikke ført frem. Landskapsanalysen 2002 Klager anfører at gjeldende plangrunnlag uthules da kommunen ikke har fulgt opp kommunestyrets vedtak fra 2002 ved at Landskapsanalysen skal være retningsgivende for videre planlegging i området, herunder sørget for at Landskapsanalysen er lagt til grunn for planarbeidet, slik det er gjort for overordnet reguleringsplan (reguleringsplan Sørøyåsen). Videre er det ikke hensyntatt viktige deler av gjeldende plangrunnlag da 11 av 12 tomter er utenfor anbefalt område for utbygging (jfr. landskapsanalysen). Landskapsanalysen ble vedtatt i kommunestyret (sak 35/02), av vedtaket fremgår at; «Lokaliseringskriteriene er retningsgivende, men endelig lokalisering av tomter og infrastruktur m.v. innenfor byggeområdene fritidsbebyggelse i kommuneplanen avgjøres gjennom reguleringsplan.» Planbeskrivelsen viser til at planlagt fortetting ligger i direkte tilknytning til anbefalt utbyggingsområde (pkt.2.4). Klagerne har også i sin høringsuttalelse påpekt dette. Kommunestyret har ved vedtagelse av planen følgelig vært klar over dette. Landskapsanalysen er videre retningsgivende, og er således ikke bindende for kommunestyret. Det fremgår at denne er en relativt grov inndeling av arealene i planen, og er ikke oppdatert etter at reguleringsplan Sørøyåsen ble vedtatt i Det har i ettertid også blitt vedtatt flere delplaner. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at flere av tomtene er planlagt utenfor anbefalt utbyggingsområde i Landskapsanalysen. Mangelfull redegjørelse for konsekvenser av å godkjenne nye tomter. Klager har anført at det ikke foreligger nødvendig redegjørelse og konsekvenser for videre planlegging i Sørøyåsen. Fylkesmannen ser ingen saksbehandlingsfeil knyttet til utredningen av plansaken. Det foreligger uttalelser fra berørte sektormyndigheter, det er innspill fra berørte grunneiere. Det er foretatt befaring og kartlegging av naturmangfoldet, samt redegjort for påvirkning av trekk av vilt og beitedyr langs Sørøyåsen. Saken har på alle måter vært tilstrekkelig opplyst til at det kan fattes vedtak, jfr. fvl. 17. Begrunnelse for vedtak Det anføres fra klager at det mangler begrunnelse for å godkjenne tomtene T8-11. Det vises til rådmannens innstilling på at disse tomtene skal tas ut av planen og begrunnelsen for dette. Kommunestyrets vedtak i samsvar med innstillingen fra utvalg for Miljø, teknikk og landbruk godkjenner planen med alle 12 tomtene uten at det foreligger en begrunnelse for dette. Manglende begrunnelse representerer en saksbehandlingsfeil. 132

130 Side: 6/8 I kommunestyrets vedtak av fremgår det at kommunestyret slutter seg enstemmig til MTLs innstilling. I MTLs innstilling til kommunestyret tas punkt 1 av rådmannens innstilling ut av planen. Det fremgår ingen nærmere begrunnelse. I den forberedende klagebehandling viser kommunestyret til plassering av tomtene T8-T11 er konkret vurdert i tidligere saksframlegg med bakgrunn i dokument i saken, befaring og foreliggende kunnskapsgrunnlag. Vedtakelse av reguleringsplan er et enkeltvedtak. Det følger av fvl. 24 at enkeltvedtak skal begrunnes, og at begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket treffes. Fvl. 25 viser til reglene for begrunnelsens innhold. Første ledd viser til krav til vedtakets rettslige grunnlag, andre ledd viser til gjengivelse av de faktiske forhold som vedtaket bygger på. I tredje ledd fremgår det at de hovedhensyn som har vært avgjørende for den forvaltningsmessige skjønnsutøvelse bør nevnes. Forvaltningsloven 25 angir minimumskrav til begrunnelsens innhold. I dette ligger det at forvaltningsorganet ikke bare vil stå fritt til å gi mer utførlige begrunnelser enn det har plikt til, men at det også kan følge av sakens art og viktighet at vedtaket må begrunnes mer utførlig og nøyaktig enn angitt i 25, jfr. Rt m.fl.. 1 I Sivilombudsmannens sak av (spørsmål om det var gitt tilstrekkelig begrunnelse) uttales følgende om hensynet bak begrunnelsesplikten; «Begrunnelsesplikten skal blant annet sikre at berørte parter i saken får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens avgjørelse og hvorfor forvaltningen eventuelt ikke etterkommer partens søknad, krav, ønske eller klage. Dette er viktig av hensyn til parten selv, men også ansett nødvendig for å ivareta forvaltningens legitimitet og publikums tillitt til forvaltningen. Krav om begrunnelse oppfordrer til større grundighet og nøyaktighet ved behandling og avgjørelse av saken, noe som i neste omgang vil føre til flere materielt sett riktige avgjørelser» I Rådmannens innstilling til vedtak tas tomtene 8-11 ut av planen med følgende begrunnelse; «Landskapsanalysen 2002 omfatter et stort område, og er i så måte en ganske grov inndeling av arealer som egner seg og ikke. Rapporten fra 2016 går detaljert igjennom naturmangfoldet i planområdet. Det er lagt inn hensynssoner i planen, men ikke alle omtalte interesser er vist. Rapporten sier at «I et landskapsøkologisk perspektiv vil en fortetting av hytteområde stenge for en evt. faunapassasje langs Sørøyåsen. Ut fra planområdet skal det bygges 4 tomter (T8-T11) i midten av denne passasjen som det i dag er ca. 80 meter mellom hyttene. Dette vil stenge den siste skogkledde området med trekkveg langs åsen øst for Svartdalstjønna. Ut fra kommunens viltkart (Rennebu kommune 2010) er det ikke registrert trekkveier eller viktige viltområder her. Tiltaket og spesielt T8-T11 antas å ha negativ påvirkning på hjortevilt.». Dette underbygger anbefalingen fra landskapsanalyse fra 2002 om å ikke tilrå utbygging her. Tomtene her vil «punktere» et sammenhengende skogdrag som har stor betydning for kvalitetene i området og ferdsel for både dyr og allmennheten. Veganlegg og hytter virker privatiserende på områder langt ut over den fysiske utstrekning. Grunnundersøkelsen som er gjort i forbindelse med va-plan viser at de stedlige masser ikke egner seg for infiltrasjon ved testpunkt 1 (ved T8), noe som kan vanskeliggjøre etablering av avløpsanlegg. Med henvisning til ovenstående foreslås tomtene T8-11 tatt ut av planen. En skisserer også et alternativ, som på ingen måte anbefales, men som vil ha mindre virkning på området: redusere til to tomter som gås ut i marka slik at intensjonen i planen og planbestemmelsene ivaretas (19 m kantskog skal bevares og hogst av bjørk unngås i størst mulig grad. Passasjen mellom de nye tomtene og eksisterende hytter holdes bredes mulig, helst min. 50 m) Om V2 skal bygges, må den bygges med snuplass for slamtømmebil» I den forberedende klagebehandling er rådmannens anbefaling, basert på de faglige vurderinger som er gjort i tidligere behandling av saken, at opprinnelig innstilling til vedtak (T8-11 utgår) løftes 1 Norsk lovkommentar til forvaltningsloven, note

131 Side: 7/8 frem igjen. Rådmannen peker på at det i motsatt fall må det gis en begrunnelse for hvorfor punkt 1 i innstillingen skal tas ut. I høringsrunden er det i innspillene fra flere grunneiere og klager påpekt at T8-11 har negativ innvirkning på ferdselskorridoren, jfr. rapporten fra 2016, samt at reguleringsbestemmelsen om bevaring av kantskogen vil vanskelig oppfylles for disse tomtene med den tilhørende vegen (V2). Videre påpekes at flesteparten av tomtene er utenfor anbefalt område for utbygging etter Landskapsanalysen. Klagen reiser de samme spørsmål. Som beskrevet innledningsvis må vurderingene som ligger til grunn for en reguleringsplan være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Fylkesmannen er enig med klager i at det er vanskelig å forstå kommunestyrets begrunnelse, eller fravær av denne, for å beholde tomtene T8-11, da det i realiteten kun foreligger en begrunnelse for å ikke ta de med (jfr. rådmannens innstilling). Begrunnelsen er ikke videre utdypet i klagebehandlingen fra kommunestyrets side heller. Dette gjør det vanskelig å forstå hvilke hensyn kommunestyret har bygget sin avgjørelse på. Det vil være naturlig å begrunne hvorfor kommunen ikke etterkommer de ønsker og påstander klager og øvrige parter kommer med. I klagebehandlingen viser kommunestyret til at tomtene T8-11 er vurdert i tidligere saksframlegg. Fylkesmannen har etter gjennomgang av sakens dokumenter kun funnet rådmannens begrunnede saksframlegg hvor det begrunnes for å ta tomtene ut av planen. Det kan etter dette stilles spørsmål ved om kommunestyret har gjort en tilstrekkelig saklig vurdering av de løsninger og konsekvenser som planen legger opp til hva gjelder tomtene T8-11. Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at reguleringsvedtaket med forberedende klagebehandling ikke er tilstrekkelig begrunnet når det gjelder innregulering av tomtene T8-1, jfr. fvl. 25. Forvaltningsloven 41 regulerer virkningen av saksbehandlingsfeil. Det følger av denne bestemmelsen at et vedtak «likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Hvilken betydning de påpekte forholdene kan ha hatt for vedtaket, er det vanskelig å fastslå. For Fylkesmannen fremstår det som sannsynlig at saksbehandlingsfeilen kan ha påvirket resultatet i saken, og vedtaket blir derfor delvis ugyldig. Fylkesmannen påpeker avslutningsvis at fritt skjønn refererer seg til fastsettelsen av reguleringsformål, kommunen har ikke noe fritt skjønn i relasjon til saksbehandlingsregler. På bakgrunn av overnevnte har Fylkesmannen kommet til at kommunens vedtak delvis oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Vedtakelsen av tomtene T8-11 i reguleringsplanen oppheves. Planen for øvrig stadfestes. I medhold av pbl 1-9 og etter delegasjon fra departementet fattes etter dette følgende Vedtak: Rennebu kommune sitt vedtak av , sak 29/18, delplan Herremskjølen, oppheves delvis. Den delen av planen som gjelder tomtene T8, T9, T10, og T 11 oppheves grunnet manglende begrunnelse. Planen for øvrig stadfestes. Saken hjemsendes kommunen for ny behandling. Klagen har delvis ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fvl

132 Side: 8/8 Med hilsen Ragnhild Torsdatter Grønvold (e.f.) Seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Mariann Renate Lande juridisk rådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Rune Devold Nerskogen hytteeierforening Sognsvannsveien 27B 0372 OSLO Hans Gunnar Auganes Ingvar Eide Olav Ytterhus Nerskogen 7391 RENN EBU Ingeniør Fridar Skjerve Berkåk 7391 RENN EBU 135

133 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Meland Samuelsen Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 15/ /58 SØRØYÅSEN, DELPLAN HERREMSKJØLEN - 2.GANGS BEHANDLING Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-3 vedtas reguleringsplan for Sørøyåsen, delplan for Herremskjølen med følgende endringer: 1. Tomtene T8-11 tas ut av planen. 2. På tomtene T6 og T7 tillates ikke oppstuggu. T6 gås ut slik at den ikke er innenfor hensynssonen. 3. BYA/BRA settes til 180/150 m Skiløype fra Reguleringsplan for Sørøyåsen skal tegnes inn i plankartet. 5. I va-plan må 200 l vann pr person pr døgn legges til grunn for beregninger. 6. Va-ledninger og strømkabler skal følge vegen. Saksdokumenter: Vedlegg, merknader fra: Trøndelag fylkeskommune Mattilsynet Fylkesmannen I Trøndelag Direktoratet for mineralforvaltning Sametinget Statens vegvesen 21/238 Ingvar Eide 21/314 Ole Martin Smedseng og Monica Haftorn Iversen Nerskogen hytteeierforening 21/175 Hans Gunnar Auganes og Gerd Opedal Saksopplysninger: Planen ble behandlet av Utvalg for miljø, teknikk og landbruk Planen ble, etter innarbeiding av endringer i forhold til vedtak, lagt ut til offentlig høring og ettersyn i mai 2018, med høringsfrist Det har kommet ti innspill innen høringsfristens utløp. 136

134 Vurdering: Det gis her en oppsummering av innspill og merknader som har kommet inn. Flere av disse er omfattende og det anbefales å lese dem i sin helhet. Samtlige innkomne innspill/merknader er vedlagt saksfremlegget. Trøndelag fylkeskommune BYA 250 m 2 er mye. Vi har en overordnet politisk målsetning om å redusere skadelige utslipp og forbruk av naturressurser. Det har i de siste årene blitt fokusert på strømforbruket i høystandard hytteområder. Utbygging av slike områder har ført til en vesentlig økning av energiforbruket. Modernisering av hyttene betyr bedre isolering, men dette motveies av større bygg og økt bruk. En BYA på 250 m 2 frarådes derfor. Planen må fremstilles på basiskart bl.a. for å vise hvordan planen henger sammen med omgivelsene, inkl turdraget/løypetraseen. Matilsynet 200 l/person/døgn vannforbruk skal legges til grunn. Anbefaler inngjerding av drikkevannsbrønner. Nytt: Ikke krav til godkjenning/oppstarttillatelse lenger (ny Drikkevannsforskrift). Krav til plangodkjenning før byggestart av anlegg som skal produsere 10 m 3 /døgn eller mer gjelder fortsatt. Fylkesmannen i Trøndelag Landbruk ivaretatt fra første runde, ingen nye merknader. Reindrift Kan ikke se at noe større utbygging/fortetting i området er forenlig med bevaring av flytt- og drivingsleia langs Minnilldalen, parallelt nordvest for fritidsbebyggelese. Tilrår at Rennebu kommune gjør en overordnet vurdering av fortetningspotensialet for eksisterende og planlagt fritidsbebyggelse som kan berøre flytt- og drivingsleia mellom Grana og gjerdeanlegget på Nerskogen. Klima og miljø Tilfredsstillende redegjørelse for aktuelle miljøverdier i området, herunder hensynet til flere naturtypelokaliteter. Reagerer på foreslått utnyttelsesgrad og tilrår reduksjon. Store fritidsboliger med høy standard vil med stor sannsynlighet medføre tilsvarende store energibehov. BYA 250 m 2 bør reduseres for å unngå store og dominerende bygg i et sårbart skog- og landskapsområde. Direktoratet for mineralforvaltning Ingen merknader. Tidligere reguleringsplan har BRA 150 m 2. En BYA/BRA på 180/150 vil videreføre 150 m 2 BRA og oppstillingsplass for biler (30 m 2 ). Vann- og avløpsplan må oppdateres med et vannforbruk på 200/l/person/døgn lagt til grunn. Søknad må leveres og godkjennes før byggestart. Det foreligger pr. dato ikke planer om utarbeiding av en ny plan for hele området. Det bør vurderes om dette bør gjøres i og med at eksisterende plangrunnlag (Landskapsanalyse bl.a.) er av eldre dato (2002) og det har vært stor utbygging i området etter dette. Tidligere reguleringsplan har BRA 150 m 2. En BYA/BRA på 180 vil videreføre 150 m 2 BRA og oppstillingsplass for to biler (30 m 2 ) 137

135 Sametinget Ingen automatisk freda samiske kulturminner i området. Statens vegvesen Ingen merknad Eier av 21/238 Ingvar Eide Positivt at T11 er foreslått tatt ut for å sikre viltkorridor. Viltkorridoren blir også sperret av ny vei V2 i tillegg til tomtene V8-11. Ferdselskorridor for folk og fe sperres også, både vinter og sommer. V2 vil ligge delvis på myr, ikke bare fastmark. Bygging av V2 vil medføre at nedre del av kantskogen mot myra må hogges, og hyttebygging vil medføre et enda større inngrep i den glisne kantskogen som er viktig for Hvitryggspetten. Det er påpekt i flere bestemmelser at kantskog mot mot åpne områder som myr ikke skal hogges. Det er rett og slett ikke mulig å å anlegge ny veg og tomtene T8-11 uten at mesteparten av kantskogen vil forsvinne. Ligger i område som er frarådet hyttebygging i Landskapsanalysen Forslaget innebærer nesten dobling av tomter innenfor planområdet. Kan medføre presedens for andre grunneiere. Tilsvarende fortetting på flere teiger i området vil føre til uakseptablet press på natur og dyreliv. Evt. nye tomter må komme etter en helhetlig vurdering fra kommunens side Bare ca. 10 år siden gjeldende reguleringsplan ble vedtatt, basert bl.a. på Landskapsanalysen. Det er intet som tyder på at de forhold og intensjoner som ligger til grunn for nåværende reg.plan er endret. Hytteeiere må kunne forvente forutsigbarhet i forhold til hvordan området bygges ut. Fortetting og ny veg medfører økt press på dyrelivet. Fuglelivet på myren og ved tjernet er allerede påvirket negativt av nåværende utbygging. T8-11 representerer snarere en utvidelse enn en fortetting, og tetter i tillegg en viktig ferdselskorridor for dyr og mennesker, påpekt i kartleggingsrapporten fra Flere av hyttene vil ligge i siluett, noe som er i strid med intensjonene fr eksisterende reguleringsplan og Landskapsanalysen. T11 ble tatt inn igjen etter 1. gangsbehandlingen i MTL. Befaring i området tilsier at V2 ikke vil ligge i myra, men det kan bli utfordrende å bevare kantskogen mot myra i nord med bygging av V2 og tomtene T8-11. En delplan som denne berører kun et lite område i eksisterende plan, men må ses i sammenheng med hele området, ikke bare arealene innenfor plangrensen. Vedtaket i denne saken kan få presedens for tilsvarende saker, og en må derfor være nøye med å begrunne hvorfor en godkjenner nye tomter. Landskapsanalysen 2002 omfatter et stort område, og er i så måte en ganske grov inndeling av arealer som egner seg og ikke. Rapporten fra 2016 går detaljert igjennom naturmangfoldet i planområdet. Det er lagt inn hensynssoner i planen, men ikke alle omtalte interesser er vist. Rapporten sier at «I et landskapsøkologisk perspektiv vil en fortetting av hytteområde stenge for en evt. faunapassasje langs Sørøyåsen. Ut fra planområdet skal det bygges 4 tomter (T8-T11) i midten av denne passasjen som det i dag er ca. 80 meter mellom hyttene. Dette vil stenge den siste skogkledde området med trekkveg langs åsen øst for Svartdalstjønna. Ut fra kommunens viltkart (Rennebu kommune 2010) er det ikke registrert trekkveier eller viktige 138

136 viltområder her. Tiltaket og spesielt T8-T11 antas å ha negativ påvirkning på hjortevilt.» For sau er det anført at eksisterende i tillegg til planlagt utbygging ikke vil påvirke sauen i stor grad. Tomtene T8-11 ligger innenfor område B2, godt beiteområde for sau. Bygging på beiteområdene kan likevel gjøre at sauen heller oppsøker andre områder. To av områdene som er omtalt som gode beiteområder samt leveområde for hvitryggspetten er ikke inntegnet i plankartet som hensynssoner. Tomtene T8-11 berører område B2 i rapporten, og tomtene T1-3 grenser til B3. B3 er inntegnet, men har et mindre omriss enn i rapporten, jf. fig. 16. Eiere av 21/ 314 Ole Martin Smedseng og Monica Haftorn Iversen Innspill: Ber om et vurderinger vedr. biologisk mangfold revideres i området generelt og hensynssone H560-4 (Herremstjønna) spesielt. Det er registret flere observasjoner av flere arter etter undersøkelse høst Bl.a. Elg, rein, haukugle, traner, smålom, krikkender, gjøk, rype og røye. Viltkorridor bør ses/vurderes i sammenheng med sammenknytning av Herremskjølen og Skaugjelan. Tråkkene til både vilt og husdyr går mellom Skaugjelan og kantskogen mellom Herremstjønna og eksistrende hyttefelt. Beitestien krysser veien og går mellom tomtene T1,2 og T6,7, sees i terrenget og på flyfoto. Merknader: Detaljplanen pkt.4, konsekvenser nevner ikke at 10 av 12 tomter regulert på naboeiendom er ubebygd. Utbygging av disse sammen med omsøkte fortetting vil medføre betydelig økt trykk på området. Alt. Pumpeplass og vanntilførsel til tomter legges i kantskogen.. All infrastruktur bør følge eksisterende adkomstveg, uten å Det er utarbeidet en rapport, Naturmangfold, beite- og viltverdier i planlagt hyttefelt på Sørøyåsen, Rennebu kommune som er vektlagt i behandlingen av planen. Se forøvrig kommentar av inspill fra Ingvar Eide. Alt. Pumpehus og vanntilførsel til tomtene T1-7 og 12 er går fra eksisterende vannledning ved 21/314 og ned til vegen, og fordeles der til tomtene T1-7 og 12. Alt. Pumpeplass ligger ved vegen, og er i så måte en god løsning for fylling av tankbil. T1-7 ligger i område som ikke er anbefalt til utbygging i Landskapsanalysen. T12 er innenfor anbefalte områder. 139

137 ødelegge natur i området. T1-7, T12 er i område frarådet utbygging jf. Landbruk T6,7 vil bryte kantskogen mellom vei og myra på Herremskjølen. Hensynssone C, H560-4 (Herremsjønna). Dagens eiendommer ligger vel 100 m utenfor sonen. T7-11 ligger helt på grensen, og T6 ligger i sonen. Allerede i dag kan man se at fuglene reagerer på aktivitet utenfor hensynssonen. Om trykket i området øker i form av flere eiendommer ved fortetting på 21/58 og utbygging av allerede innregulerte tomter på 21/66, vil også hensynssonene utfordres og merke øket aktivitet som kan forstyrre for dyrelivet. Om området skal forettes bør det ikke komme nærmere hensynssonene, tvert i mot. Ikke minst sett i sammenheng med den svært tynne kantskogen som følger hensynssonens sirkel. Tomtene T6-10 vil bryte kantskogen og skape åpne bånd mellom hyttefelt og åpent myrområde ved Herremstjønna. Nerskogen hytteeierforening (Nhef) T8-11 bør utgå av planen. Rp Ånegga Sørøyåsen ble det lagt stor vekt på at den skulle være en helhetlig plan for området, og det ble utarbeidet en landskapsanalyse. Landskapsanalysen «et redskap for å være i stand til å ivareta et helhetssyn ved behandling av de mange private utbyggingsplanene», Landskapsanalysen anbefalte en utbyggingsstruktur for hele reguyleringsområdet, men inndeling i områder «der det kanbygges hytter, og der det ikke kan bygges». Landskapsanalysen ble lagt til grunn for reguleringsplan for Sørøyåsen. 11 av omsøkte tomter er utenfor område anbefalt for hyttebygging, delplanen omfatter bare et lite område av Sørøyåsen og ivaretar ikke helhetssyn. Omsøkte tomter er en utvidelse, ikke fortetting, ligger inntil de eksisterende tomter, men i den ubebygde delen av eiendommen. Å tillate etablering av disse tomtene vil gjøre det umulig å ivareta et helhetssyn, og åpne for hyttebygging overalt i landskapsrommet. Begrunnelse for nye tomter basert på lokale forhold mangler, og Nhef mener derfor at tomter utenfor område anbefalt for hyttebygging bør tas ut av planen. Arealgrensen for nye hytter på 250 BYA/BRA + 40 sekundærareal er nesten en dobling i forhold til gjeldende plan. Hyttene kan dermed bli langt større enn eksisterende hytter. På T8-11 vil nye, og spesielt svært store hytter ikke gli inn i terrenget. Vegetasjonen vil bli redusert når hytter og veg blir bygd, og hytter på området vil bli liggende åpent og dominerende. T8-11 bør derfor tas ut av planen. I forslaget til delplan for Herremskjølen legges stor vekt på å ta vare på kantskog mot myr og åpne areal. Flere steder i Området T8-11 ligger i er «uberørt» dvs at det ikke ligger hytter fra før innenfor dette arealet i planområdet. T1-7 og T12 ligger i et område som er endret siden landskapsanalysen ble laget. Det er bygget veg gjennom 21/58 her, noe som endrer kvalitetene i området. T6 kan gås ut i terrenget slik at den ikke har et hjørne innenfor hensynssonen. Det som er av skog på T6 og 7 er spredte trær som burde kunne få stå ved evt. utbygging. Landskapsanalysen er laget i 2002 og er muligens moden for oppdateringer. Området T1-7 og T12 ligger i har endret karakter etter vegbygging, og er således allerede påvirket av utbygging. Det er derfor «enklere» å godta nye tomter i dette området. At regulerte tomter ligger nær eksisterende hytteområder og at kommunen oppfordrer til fortetting av eksisterende hytteområder er generelle argumenter og vil kunne brukes i store deler av området. Dette må avveies mot de andre interessene i området. Dette blir utdypet senere i vurderingen. Utnyttelsesgraden er tilrådd mindre av Trøndelag fylkeskommunne og Fylkesmannen i Trøndelag, og anbefalt til BYA/BRA 180/150. Viser ellers til kommentarer til tidlgere innspill. 140

138 dokumentet uttrykkes støtte til bevaring av kantskog. Ref. pkt og pkt 1.1. Nhef støtter på det sterkeste intensjonen om å ta vare på kantskogen. Et medlem har påpekt at T8-11 med vei ser ut til å dekke meter av kantskogen mot myrdraget nordvest på 21/58. Det vil da ikke bli noen bjørker igjen, bare einerkjerr. Om dette stemmer vil det være umulig å bevare kantskogbelte på 10 meter mellom myr og tomter. Nhef mener tomtene T8-11 bilr tatt ut av planen og støtter høringsuttalelse fra Hans Gunnar Auganes og Gerd Opedal som de er gjort kjent med. Eiere av 21/175 Hans Gunnar Auganes og Gerd Opedal Har tidligere gitt innspill til planen, og enkelte innspill er tatt hensyn til ved første gangs behandling. For tomtene T8-11 har innspillene ikke blitt tatt til følge, og det konkluderes med: «Dei foreslåtte tomtene T8-T11, med tilhøyrande veg, må bli tatt ut av delplanen». «* bryt klart med tilrådinga frå Landskapsanalysen 2002 om utbyggingsstruktur for Sørøyåsen, godkjend som retningsgivande av kommunestyret i oktober Tomtene T8-T11 med veg er foreslått plassert på et område som ikkje er tilrådd som byggingsområde for hytter. *strir mot pkt. 1.1 i forslaget til Fellesbestemmelser, der det står at eksisterende terreng og vegetasjon skal bevares i størst mulig grad, Hogst av kantskog mot myr er ikke tillatt, og en sone på minst 10 meter bevares. * vil ha ein svært uheldig heilskapsverknad på landskapet.» Innspillet er på 16 sider, og er svært grundig og utdypende. Det anbefales å lese innspillet i sin helhet. Viser ellers til kommentarer vedr. samme tema til øvrige innspill og vurdering under. Brot med tilrådinga frå landskapsanalysen (2002) om utbyggingsstruktur *Landskapsanalysen er lagt til grunn i gjeldende plan. *Området er delt inn i arealer tilrådd og ikke tilrådd for hyttebygging. «Dersom det skulle visa seg eit stort behov for å endra inndelinga i utbyggingsstrukturen bør kommunen få utført ein ny fagleg gjennomgang av prioriterte landskapsverdiar i Sørøyåsenområdet under eitt. Det vil sikra ivaretaking av «helhetssyn». Ved utarbeiding av forslag til eigen delplan for avgrensa område dekka av gjeldande reguleringsplan for Sørøyåsen, må dei overordna føringane i reguleringsplanen opprettholdast..». 141

139 Kartskisse som viser grense mellom tilrådd og ikke tilrådd område for hyttebygging. Eksisterende hytter nord og øst for blå strek, innenfor tilrådd område. T8-11 sør for streken, utenfor tilrådd område. Blå strek er grenser satt i Landskapsanalysen Grensene er satt uavhengig av eiendomsgrenser, og ut fra et helhetssyn på landskapsverdiene. *»Forslagstiller er klar over at foreslått plassering av nye tomter i planområdet bryt med tilrådinga i Landskapsanalysen Tilrådd utbyggingsstruktur er retningsgjevande, og ikkje absolutt. Men det betyr ikkje at ein på vilkårleg vis kan bestemma seg for å sjå bort frå tilrådinga...grunngjevinga for å få godkjent avvik for enkelttomter må knytast til konkrete tilhøve for desse tomtene, Det må argumenterast godt» *Forslagstillar nemner to hovedargument.. - Rennebu kommune oppfordrar til fortetting av eksisterende hytte områder fremfor å leggja ut nye områder til fritidsbebyggelse - Nye tomter ligg i direkte tilknytning til det tilrådde utbyggingsområdet I planen står»rennebu kommune oppfordrer til fortetting av eksisterende hyttefelt. Planen legger ikke beslag på nye områder på Sørøyåsen» «Forslaget legg sjølvsagt ikkje beslag på nytt område utanfor 21/58. Derimot legg planen beslag på nytt område inne på 21/58, på den delen av eigedommen som ikkje er tilrådd for utbygging. Den foreslåtte plasseringa av tomtene T1-11 på 21/58 kan ikkje grunngjevast med at den representerer ein fortetting av eksisterande hyttefelt. Det kan ikkje vera rimeleg at oppfordring til fortetting skal måtte følgjast opp med å foreslå tomter på område der hyttebygging er frarådd av landskapsomsyn.» 142

140 «Forslagstillar vil ha det til at når tomter blir foreslått utanfor utbyggingsområde, men nær eksisterande utbyggingsområde, så er denne nærleiken grunn god nok til at tomtene skal godkjennast. Det må bety at han meiner at bygging nær grensa til utbyggingsområdet skal tillatast også utanfor grensa ikkje berre innafor. Argumentet kan brukast like godt over heile reguleringsområdet Sørøyåsen. Godkjenning med grunnlag i dette argumentet vil undergrava heile den tilrådde utbyggingsstrukturen frå Argumentet er ikkje på nokon måte knytt til ivaretaking av landskapsverdiar. Veg 4 er bygd etter Landskapsanalysen, i 2006, og går tvers gjennom sørøstre del av 21/58, på den delen av eiendommen som ikke er tilrådd for utbygging. «At V4 har kommen har endra tilhøva i den søraustre delen av planområdet. Frå å vere eit litt stille og tilbaketrekt landskapsområde, er det blitt til eit område med allsidig ferdsel sommar og vinter. Stundom med støy og støv. Vegen blir vinterbrøyta. Endringane som har skjedd her talar for at tomtene T1-T7 blir godkjende.» «I det området på 21/58 der tomtene T8-T11 er foreslått plassert, er et ikkje skjedd endringar som talar for at føringane gitt i kart 1b i Landskapsanalysen skal bli sett bort frå.» «Forslaget til plasseringa av tomtene T8-T11 med tilhøyrande veg bryt klart med tilrådinga frå Landskapsanalysen 2002 om utbyggingsstrukktur for Sørøyåsen, godkjend som retningsgjevande av komunestyret i oktober Argumentasjonen for å gjera unntak frå tilrådd utbyggingsstruktur er svært svak, og omsynet til heilskapeleg ivaretaking av prioriterte landskapsverdiar blir ikkje ein gong kommentert. Vi meiner derfor at tomtene T8-T11 må bli tatt ut av planen.» Foreslått plassering av tomtene T8-T11 og ivaretaking av kantskog «Det blir i forslaget til delplan for Herremskjølen lagt stor vekt på at det er viktig å ta vare på kantskog mot myr og opne areal. Vi har i innspel tidligare i planprosessen peika på at kantskogen nær myrdraget i nordvestre del planområdet (21/58) vil bli sterkt skadelidande dersom tomtene T8-11 blir plassert som foreslått.» Eier av 21/175 har målt seg ut i terrenget og funnet plasseringen av tomtene T8-11 vil umuliggjøre bevaring av et kantskogbelte på minst 10 meter mellom tomtene/vegen og myrdraget. «Vi har påvist at det siste forslaget til delplan vil medføra at nederste del av kantskog på T8 og T9 mot myrdraget vil bli fjerna i ei breidd på minst 5 meter. Vegen kjem der kantskogen stod. Dessuten vil skogen på tomtene, glissen som den er, bli kraftig redusert når det bli utbygging. Vår konklusjon er derfor at dersom tomtene T8-T11, med 143

141 tilhøyrande veg blir plassert som i foreslått delplan, må mykje kantskog mot myr hoggast ned, og det vil bli uråd å ta vare på ein sone med kantskog mot myr på minst 10 meter ved tomtene. Vi meiner derfor at den einaste sikre måten å ta vare på kantskogen mot myrdraget er at tomtene T8-T11 blir tatt ut av delplanen. Om inngrep i landskapet Gjeldende reguleringsplan: Ved utbygging skal eksisterende vegetasjon søkes bevart best mulig av hensyn til den landskapsmessige helhetsvirkningen og vernskogen. Fra planforslag: Det planlegges 12 nye tomter på planområdet (T1-T12). Tomtene er plassert på fastmarkarealer med bjørk og furuskog som vil bidra til at bebygelsen ikke blir for dominerende i landskapet. «Foreslåtte tomter ligger på fastmark, som er bra, men vi meiner det dessverre er god grunn til å frykta at hytter på desse tomtene vil bli svært dominerende i landskapet.det som vil stå igjen av glissen og småvaksen bjørkeskog rundt store hytter som på tomtene T8- T11, vil ikkje kunne bidra stort til å hindra at hyttene blir svært dominerernde i landskapet. Det er ingen furuer i den aktuelle skråninga, og dermed ingen bidrag fra furuskog heller» Gamle hytter er innenfor 80 m 2, og 150 m 2. Ny utnytting er 250 m 2. I tillegg til bygninger skal det være 2 biloppstillingsplasser, avløpsanlegg med infiltrasjonsgrøft, noe som krever inngrep med store maskiner. «Ein må venta at den glisne skogen på tomtene stort sett blir fjerna» Vegen til T8-11 vil krysse myrdraget, og være et stort og dominerernde inngrep i landskapet. «Vegen bør derfor ikkje byggast» Fra planforslaget: Utbyggingen vil ikke ha negativ påvirkning på områdets stier og turveier. «Vi meiner dette slett ikkje er rett for stien som går frå snuplassen ved 21/175 og 21/202, og over myrdraget og inn i skogbandet om lag på grensa mellom foreslått T8 og T9. Stien heng sammen med den mykje brukte stien som kjem frå Sørøyåsen og går i skogkanten vest for Herremsmyra. Stien vil verta stengd med hytter på tomtene T8-T11.» Foreslått ny sti vil krysse både myrdraget og ny veg, og blir en omveg som går nært flere hytter enn dagens sti. V2 er vinterbrøytet, noe som blir til hinder for skiløypa. «Hytter på foreslåtte tomter T8-T11 vil ha ein uheldig heilskapsverknad på landskapet. Dette tilseier at det ikkje bør byggast hytter der T8-T11 er foreslått, og spesielt svært store hytter». 144

142 T8-10 visst på flyfoto (2014) med reguleringsplanen lagt på. T1-6 og T12 vist på flyfoto (2014) med reguleringsplanen lagt på 145