Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø Innlegg på Meløykonferansen Halsa, 11.april «Hvordan må Nordland rigge seg for framtida»

Transkript

1 Fylkesråd for næring Ingelin Noresjø Innlegg på Meløykonferansen Halsa, 11.april 2018 «Hvordan må Nordland rigge seg for framtida» Reiseliv og besøksforvaltning i Meløy kommune Meløy kommune er med i besøksforvaltningsprosjektet med Svartisen som besøkspunkt, sammen med Vega kommune og Lofoten som region. Samarbeidet rundt besøksforvaltning er i startgropa, men det er opprettet en meget positiv og konstruktiv dialog rundt relevante problemstillinger. o Svartisen er et sentralt besøkspunkt, ikke bare lokalt i Meløy, men også for reiselivet i Nordland og Nord-Norge. Svartisen har historisk vært en naturbasert attraksjon som har tiltrukket seg besøkende fra hele verden (spor fra den aller første turismen til landsdelen/verna bygninger). Svartisen har fornyet relevans i forhold til opplevelser og læring knyttet til klimaendringer og issmelting. o Det har vært gjennomført et forprosjekt med støtte fra fylkeskommunen som har staket ut kursen. I første omgang har dette handlet mye om produktutvikling og infrastruktur i Svartisenområdet. I hele dette utviklingsarbeidet har Meløy hatt tett dialog med fylkeskommunen. o Meløy har tradisjonelt vært en industrikommune og det er spennende hvordan de nå har løftet opp opplevelsesbasert verdiskaping og besøksnæringer som en del av omstillingsstrategien i kommunen. o Meløy kommune har virkelig tatt grep og gjort en investering gjennom oppkjøpet av en sentral del av infrastrukturen (Brestua) i området. Dette er et spennende grep som tar opp sentrale problemstillinger. Hva er det som er grunnleggende infrastruktur for å utvikle opplevelsesbasert verdiskaping og innovasjon i et slikt naturbasert attraksjonspunkt? Investeringen har så langt gitt nye muligheter og ny giv hos aktørene lokalt for å utvikle området videre. Meløy har nå søkt om å få en nasjonal turiststi for å gjøre brearmen og inngangen til Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark og DNT-hytta Tåkeheimen mer tilgjengelig. Det er nå søkt om et hovedprosjekt som bl.a. skal se på hele kundereisen i et lokalt og regionalt perspektiv. Prosjektet er godt forankret lokalt og gjennom hovedprosjektet har man fokus på å bygge opp den lokale kompetansen knyttet til opplevelsesbasert reiseliv.

2 Samarbeidet er et eksempel på smart spesialisering satt ut i praksis med involvering av lokalt næringsliv, det offentlige, frivillig sektor og forskningsmiljø Vi jobber nå bl.a. med å definere hvilke kundegrupper som vil sikre økonomisk bærekraft for området, samt hvilke behov dette vil skape for inframstuktur og tilrettelegging Omstillingskommunen Meløy Meløy kommune er i sitt siste år i statlig omstillingsprogram. 100 mill totalt fordelt med 50 fra stat, 25 fra fylkeskommune og 25 fra kommune. Avsluttes utgang Nfk har siste år inne til godkjenning og behandling nå (i rådet). Store utfordringer knyttet til å miste 650 arbeidsplasser i 2011/2012 Omstillingsorganisasjonen har vært viktig for Meløy. Satsingen har gitt Meløy mulighet til å sette inn ekstratiltak mot områder som kommunen har villet prioritere. Målsetting om å ha vært med å skape 400 nye arbeidsplasser innen utgangen av Status pr. 1/ var på 255.Tett samspill mellom kommune, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Glad for at kommunen arbeider med strategisk næringsplan. Det å rigge en robust videreføring av næringsutviklingssatsingen og skape en «myk» overgang fra omstillingsfase til «normal drift» er viktig å få på plass. Lykke til med arbeidet. Industri Som næringsråd opplever jeg at næring og miljøfokus henger sterkt sammen. Målene for økonomisk vekst og lønnsomhet går nå hånd i hånd med målene om miljøgevinst og grønne løsninger. Det grønne skiftet handler blant annet om verdiskaping. Det handler om å skape konkurransekraft som er basert både på økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Konkurransekraft basert på en stadig større etterspørsel etter ren energi, mat, metaller og vann. FN sitt miljøprogram sier at «..å møte behovet til en stadig økende befolkning i verden vil kreve at uttaket av naturressurser økes fra 84 milliarder tonn i 2015 til 183 milliarder tonn pr. år innen 2050.» En global utfordring som gir regionale muligheter, om å levere mest mulig grønne produkter. Både fylkestinget og fylkesrådet i Nordland er opptatt av at forbruk av kraft lokalisert nær kraftproduksjon, «kortreist kraft», må få fordel av sin beliggenhet. Vi ønsker at krafta fortsatt skal tas i bruk til å skape arbeidsplasser, verdier og klimagevinster. Tas i bruk til å utvikle en industri for framtida. Dette vil redusere behovet for overføringsnett og redusere energitapet i overføringsnettet.

3 Nordland som vertsfylke for ny næring som datasenterindustri. Norges største etablering som formelt ble åpnet på Mo 20 mars vil føre til ytterligere fokus på Nordlandslokasjoner. Tilgang på fornybar kraft og industrikompetanse vil være særdeles viktig. Bitfury tilsette, 350 GwH (Helgelandskraft), investerer ca 270 mill i første omgang. For Nordland ser vi hvor avgjørende det er å ha aktive og handlekraftige utviklingsmiljøer i nærmiljøet for at slike satsinger skal lykkes. Meløy er et godt eksempel på dette med Norwegian Crystal, Aminor, en aktiv fiskerinæring, planer for hydrogenproduksjon og en aktiv reiselivssatsing. Et mål å stige i verdikjedene. Viktig at det legges til rette for å kunne stige i verdikjeden. Det er flott at vi produserer aluminium, men kan vi gjøre mere med den før den sendes ut. Det er flott at det produseres stål, tas ut malm og mineraler; men kan vi ytterligere videreforedle i Nordland. Jeg tror det og her må det jobbes i lag. Nordland sin posisjon som industrifylke ikke har kommet av seg selv men er et resultat av at mange har nedlagt en formidabel innsats på å bygge industri, samhandle og utnyttet de komparative fortrinn som dette fylket har hatt. Jeg tenker da både på de naturressurser vi er blitt velsignet med, men og den kompetansekraften som vi har ervervet oss gjennom mange tiår som industri fylke. Vi har det siste året blitt minnet om at vår industri er sterkt knyttet til hvordan verden for øvrig ser ut - ikke bare med positivt fortegn. Nedleggelser i Glomfjord, Narvik og Mo har mint oss på hvor internasjonalt retta og sårbære bærebjelkene i vår industri er. Dette er også bakgrunnen for at vi i fylket har økt bevissthet rundt denne industrien og denne industriens betydning for utvikling i Nordland. Særlig et løft gjennom utarbeidelsen av vår egen industristrategi i 2013 gjort sammen med flere av dere- er et eksempel på dette. Vi er ennå den eneste fylket med en såpass rendyrka industristrategi. I etterkant av dette har det vært betydelig fokus retta mot satsinger knyttet til samhandling næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og fylke. Det har også vært et økt samhandling mellom næringsliv og oss på fylket gjennom en økende felles forståelse av hvor viktig nasjonale rammebetingelser er for industriens utvikling i Nordland. Derfor er også vi mere på hugget mot nasjonal politikkutforming innenfor dette området enn noen gang. I samarbeid og forståelse med næringslivet. Vil derfor nevne noen av de sakene vi har hatt oppe de siste par årene knyttet til nasjonale prosesser som har gått de siste par årene kommet med industri- og energipolitiske innspill. Det være seg både gjennom arbeider knyttet til «Industrimeldingen» (2017) energimeldingen(ft ), til «Reitenutvalget sin rapport knyttet til «et bedre organisert strømnett» (FT-109/2014) og høring i Stortingskomiteen sist i sommer knyttet til «endringer i lov om offentlige anskaffelser», «Industristrategi for Nordland» (FT ), fylkesrådsleders redegjørelse for Fylkestinget vedrørende industri (våren 2015), i tillegg til å ha deltatt på høringer, holdt taler og levert kronikker, som har budbringt fylkesrådet/fylkestinget

4 sin politikk på området. Dette er også bakgrunnen for at det er jobbet aktivt med å få på plass den industrielle møteplassen knyttet til industri18 som vi eier 50/50 med Norsk Industri og som i år blir arrangert for 5. gang september i år. Sett av datoen. Så det viktigste budskapet er vel har at vi må alle på våre nivåer være på for å ville næringsutvikling. Dette kommer ikke av seg selv. UTDANNING Meløy videregående skole har over år vært godt tilpasset arbeidslivet i regionen, med velrennomerte opplæringstilbud innrettet mot industri og havbruk og mot kommunal sektor med helse-og oppvekstfag. Innen fiske og havbruk har skolen kanskje det mest komplette og moderne undervisningsanlegget i landet, og er nå også i ferd med å få på plass et moderne undervisningsfartøy for opplæring innen sjømannskap, fiske, og servicefuksjoner for havbruksnæringen. Søkningen til høsten er rekordhøy, med 42 ungdomsrettssøkere og 11 voksne søkere til VG1 Naturbruk. Innrettingen som «industriskole» har resultert i elever som er etterspurt over hele landet, ikke minst innen olje- gass- og øvrig prosessindustri. Lille Meløy vgs har i år det tredje høyeste søkertall i Nordland til vg1 teknikk og industriell produksjon, og også god søkning til vg1 elektro og HO. Med vekslingsmodellen innen HO bidrar skolen og kommunen med et spennende forsøk på å få til en relevant og praksisfylt fagutdanning innen helse- og oppvekstfag gjennom hele opplæringsløpet. Næringslivet og kommunen har vært flinke til å bidra med sin del av opplæringen, og skolen i samarbeid med opplæringskontorene har over flere år vært fylkesledende i å få ut elevene som lærlinger og videre som fagarbeidere i arbeidslivet. Etterspørselen innen industrifagene er så stor at lokalt næringsliv i år vil slite med å få elever til sine læreplasser. På tross av store vg1-klasser kunne årets søkning til noen av vg2 tilbudene vært høyere, for mange søker seg til andre tilbud andre steder etter vg1. Dette truer nå bl.a den lokale elektrikerutdanningen. Det planlagte tilbudet om påbygging til studiekompetanse for de som har tatt fagbrev kunne vært et viktig bidrag i rekrutteringen til høyere utdanning i kommunen. Tilbudet trues av for lav søkning. Dette er utfordringer aktørene i lokalsamfunnet må ta tak i for å sikre rekrutteringen og det helhetlige «industriskolekonseptet» og bremse ungdomsflukten fra kommunen og fylket. Fylket og skolen (OPUS, studieverksted/nin, karriereveileder) har også bidratt sammen med flere andre aktører, deriblant meløy Utvikling, Meløy næringsforum, Meløy bedriftsservice, Studiesenteret.no, opplæringskontoret og lean-selskapet Simonsson & Wiederberg, til å etablere et spennende og framtidsrettet lærings- og utviklingsmiljø for voksne og bedrifter i Kompetansehuset Meløy. Bruk av «blended learning» med nettstøttede opplegg og

5 studiesamlinger via lyd/bilde gir muligheter til kvalitetsmessig gode tilbud på alle nivå innen kurs og utdanning på områder (sertifisering, fagskole, høyere utdanning) som hittil har vært vanskelig å gjennomføre uten mye reisefravær/reiseutgifter for arbeidsplassen. Høy kompetanse og tilgang til evu-tilbud, oppdatering og kompetanseutvikling er avgjørende for innovasjonsevnen i bedriftene og samfunnet rundt. Det er viktig å ta vare på og videreutvikle de opplæringstilbud og miljø som er etablert og utnytte dem i utviklingen av det framtidige arbeids- og næringslivet i kommunen og regionen.