I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet , kl. 10:00-14:00 på Styrerommet i 9. etasje i Lauritz Meltzers hus (SVfakultetet) Innkalling er sendt til: Bente Wold, Gro Mjeldheim Sandal, Bjarte Reidar Furnes, Anita Lill Hansen, Ståle Pallesen, Vivian Woodfin, Grete Line Simonsen, Marita Stakkestad Hanstveit (1. vara gr. D), Sander Lindholm Andersen (2. vara gr. D) Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest sekretariatet, tlf , evt. per e-post til Turid.Rossnes@uib.no Bergen, Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 1

2 Saksliste Styresak Saker til behandling U.off. S 48/19 S 49/19 S 50/19 S 51/19 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet Fullmaktsaker styret ved Det psykologiske fakultet S 52/19 Økonomirapport per 1. tertial 2019 S 53/19 S 54/19 S 55/19 S 56/19 S 57/19 Oppnevning av medlemmer for gruppe B og D til valgstyret ved Det psykologiske fakultet Organisasjonsutvikling - presisering av mandat til arbeidsgruppen Oppfølging av styrevedtak om meritteringsordning ved Det psykologiske fakultet Oppnevning av nye programsensorer ved HEMIL senteret for perioden Forsknings- og forskerutdanningsutvalget - justering av mandat S 58/19 Forskerutdanningsmelding 2018 S 59/19 Tildeling av forskningstermin 2020 X S 60/19 Ansettelse - Professor (50 %) i klinisk psykologi X S 61/19 Ansettelse - Førsteamanuensis (50 %) i medisinske basalfag X S 62/19 Personlig opprykk til professor X S 63/19 Utlysning - Førsteamanuensis i pedagogikk Eventuelt Sommerfullmakt til dekan 2

3 S 48/19 Godkjenning av innkalling og saksliste S 49/19 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte 3

4 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 50/ Dato: Arkivsaksnr: 2019/8 Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Orientering fra Universitetsstyret/Universitets- og høyskolerådet (UHR/UHR-Helse og sosial/uhr-lærerutdanning/uhr-utdanning) 2. Nytt system for kvalitetsarbeid oppretting av fakultetsvise studiekvalitetskomiteer (sak 2019/1058) 3. Om midlertidighet i UH-sektoren kvalifikasjonsprinsippet og ekstern finansering (sak 2019/2170) 4. Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning (sak 2019/4945) 5. Referat fra instituttrådsmøte ved ISP (sak 2019/30) 6. Referat fra instituttrådsmøte ved IPED (sak 2019/1020) 7. Referat fra instituttrådsmøte ved IPED (sak 2019/1020) 8. Referat fra instituttrådsmøte ved HEMIL (sak 2019/1475) 9. Referat fra instituttrådsmøte ved HEMIL (sak 2019/1475) 10. Referat fra instituttrådsmøte ved IKP (sak 2019/4838) 11. Referat fra møte i KUE (sak 2019/2192) 12. Referat fra møte i FFU (sak 2019/949) 13. Referat fra møte i IDU (sak 2019/12) Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til orientering. Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 4

5 UNIVERSITETET I BERGEN Studieadministrativ avdeling Fakultetene Referanse Dato 2019/1058-TOVST Nytt system for kvalitetsarbeid - oppretting av fakultetsvise studiekvalitetskomiteer Viser til etablering av nytt kvalitetssystem for utdanningene, vedtatt av styret i oktober I revidert kvalitetsforskrift og tilsynsforskrift, blir det fremhevet at institusjonene selv har ansvar for å påse at både nye og etablerte studieprogrammer følger forskriftens krav til akkreditering. I studietilsynsforskriftens 4-1 (3) går det fram at institusjonen skal ha ordninger: (..) for systematisk å kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3-1 til 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift. Oppretting og akkreditering av nye studieprogrammer Ved oppretting av nye studieprogrammer, er det etablert en ordning der en gruppe ved UiB læringslab bidrar med veiledning i forbindelse med den årlige søknadsprosessen. I tillegg er det opprettet en tverrfaglig sammensatt Studiekvalitetskomitè, som har som oppgave å vurdere søknadene og å gi sin anbefaling om oppretting til Utdanningsutvalget og styret, etter reglene som følger av studietilsynsforskriften 4-1 (3). Evaluering og reakkreditering av eksisterende studieprogrammer Ordning med emneevalueringer (minst hvert 3. år) og programevalueringer (minst hvert 5. år) er videreført i det nye kvalitetssystemet. Programevalueringene og oppfølgingen av disse, ivaretar kravet om systematisk kontroll av våre eksisterende studieprogram. Programevalueringen skal minst omfatte: en vurdering av om forutsetningene i studietilsynsforkriftens 4-1 (3) er dekket i studieprogrammet. en egenvurdering av: Gjennomføring, frafall, kandidatproduksjon Læringsmiljø Begrunnelse for sammensetning av emner, og for valg av for undervisnings- og vurderingsformer Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Studieadministrativ avdeling Telefon Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Langesgate 1 Bergen Saksbehandler Tove Steinsland side 1 av 2 5

6 side 2 av 2 Hvordan sikres: Arbeidslivskontakt Praksis Internasjonalisering Læringsutbyttet i tråd med NKR Hvordan er innspill fra ekstern fagfelle fulgt opp i perioden Programsstyret kan vedta hyppigere evaluering ved behov Programsstyrene har ansvar for å gjennomføre programevalueringene, og det er delegert til fakultetet selv å godkjenne disse. Godkjenning innebærer en stadfesting av at det pågår et kontinuerlig og systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i programmet, og av at kravene i NOKUTs tilsynsforskrift er innfridd (reakkreditering). Fakultetene bør derfor etablere fakultetsvise studiekvalitetskomiteer, etter mal av den sentrale studiekvalitetskomiteen, for å bidra til den systematiske gjennomgangen av fakultetets studieprogramportefølje. Komiteen bør ha som oppgave å gjennomgå og å vurdere programevalueringene, og å gi sin anbefaling om reakkreditering av studieprogrammene, før disse går til videre behandling i fakultetsstyret. Når det gjelder veiledning på fakultetsnivå, viser vi til arbeidet som pågår i læringsdesignprosjektet, som inngår i UiB læringslab-programmet (tidligere DigUiB). Vi er kjent med at prosjektet er i dialog med fakultetene om oppretting av fakultetsvise læringsdesignteam med ansvar for fakultetsspesifikk veiledning i faglig-pedagogisk utviklingsarbeid. Det bør også lages en samlet tidsplan for den systematiske gjennomgangen av fakultetenes studieprogramportefølje, som angir når det enkelte program skal gjennomgås. Vi ber om at det opprettes lokale studiekvalitetskomitèer eller tilsvarende, på hvert fakultet med ansvar for å påse at studietilsynsforskriftens bestemmelser 4-1 (3) angitt innledningsvis i brevet er oppfulgt. Ordningen gjelder fra og med Vi ber om en tilbakemelding så snart komiteen eller tilsvarende er oppnevnt, og senest 1. september I tilbakemeldingen ber vi også om en oversikt over fakultetets planer for sin systematiske gjennomgang av studieprogramporteføljen de kommende 5 årene. Vennlig hilsen Christen Soleim avdelingsdirektør Tove Steinsland fung.seksjonssjef 6

7 Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/824-2 Dato 11. april 2019 Om midlertidighet i UH-sektoren kvalifikasjonsprinsippet og ekstern finansiering Statsråd Nybø hadde invitert rektorene fra 9 institusjoner i universitets- og høyskolesektoren til et møte 26. mars d.å. om hvordan vi kan redusere bruken av midlertidige stillinger. På møtet ble det reist konkrete spørsmål til praktisk håndtering av regelverket med sikte på nettopp å kunne ansette flere i faste stillinger. Det førte for langt å gå gjennom disse reglene i møtet, og denne redegjørelsen ble derfor lovet. 1. Omgjøring fra midlertidig til fast stilling Et spørsmål som ble reist, var hvilke muligheter institusjonene har til å gjøre midlertidige stillinger som forsker om til faste, og om kvalifikasjonsprinsippet eventuelt står i veien for å gjøre dette. Dette gjelder forskere ansatt på lønnsplan for gjennomgående stillinger, dvs. ikke forskerne i kombinerte stillinger på Kunnskapsdepartementets lønnsplaner. 1.1 Kvalifikasjonsprinsippet Kvalifikasjonsprinsippet er prinsippet om at den best kvalifiserte skal ansettes i en ledig stilling. Kvalifikasjonsprinsippet gjelder ved ansettelse i offentlig sektor. Prinsippet var tidligere ikke lovfestet, men ble likevel ansett for å ha lovs rang, slått fast blant annet gjennom rettspraksis, og ble lovfestet for statsansatte i statsansatteloven 3 ved ikrafttreden 1. juli Statsansatteloven er en særlov som går foran arbeidsmiljøloven. I kommunal sektor fremgår prinsippet av Hovedtariffavtale KS. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Juridisk avdeling Saksbehandler Bente Mørck Krogdahl

8 Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er beskrevet i utlysningsteksten. Hvordan en oppstått vakanse håndteres i virksomheten forut for utforming av annonse og utlysing, er derfor avgjørende for om stillingen besettes som fast eller midlertidig. For å ivareta kvalifikasjonsprinsippet er det derfor lovfestet at ledige stillinger må lyses ut offentlig, jf. statsansattelovens 4. Unntak fra dette kan kun gjøres i lov (eks. 7 (1) om ansettelser for kortere tid enn seks måneder), forskrift eller sentral tariffavtale. Ansettelsesmyndighetens vurdering av kandidatene i ansettelsesprosessen skal gjøres opp mot kravene som er stilt til stillingsinnehaver i utlysingen. Det skal legges vekt på utdanning og erfaring, som gjerne fremkommer av CV og på partsoffentlig/utvidet søkerliste, og også av sakkyndig komites vurdering. I tillegg skal det gjøres en vurdering av personlig egnethet. Dette gjøres gjennom intervju, evne- og personlighetstester, prøveforelesninger, referanseinnhenting mv. Ansettelse i offentlig sektor er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, slik at forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling, likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn gjelder. I tillegg er det avtalefestet at ansattrepresentanter/ tillitsvalgte har rett til å ta del i ansettelsesprosessen, noe som ytterligere er med på å kvalitetssikre at prosessen foregår iht de kvalitative kravene som er satt opp både til faglig og personlig egnethet. 1.2 Om midlertidige ansettelser Utgangspunktet i staten er at stillinger skal besettes fast, jf. statsansatteloven 9, etter offentlig utlysing, konkurranse og kvalifikasjonsvurdering, se over. For at arbeidsgiver skal kunne ansette midlertidig må det derfor være hjemlet i lov eller forskrift. Reglene for midlertidig ansettelse i staten ble endret ved innføring av statsansatteloven. Vernet for den midlertidige ble styrket på tre punkter; grensen for når man kan kreve fast tilsetting ble senket fra 4 til 3 år, færre grunnlag kan være hjemmel for lovlig midlertidighet, og arbeidsgiver har nå plikt til å drøfte bruken av midlertidighet med de tillitsvalgte minst én gang årlig. Statsansatteloven 9 (1) lister opp ulike hjemler for lovlig midlertidighet: a) at arbeidet er av midlertidig karakter, b) vikariat for en annen eller andre, c) praksisarbeid, d) utdanningsstillinger, e) uforutsett midlertidig behov inntil 6 måneder Det finnes i tillegg særregler om åremål i lovens 10, og en definisjon av hva som er utdanningsstilling i 5 i forskriften til statsansatteloven. Det er også særregler om midlertidighet i universitets- og høyskoleloven med forskrift. En midlertidig arbeidsavtale opphører ved det avtalte tidsrommets utløp eller når det avtalte arbeidet er avsluttet, jf. statsansattelovens 17, altså uten at arbeidsgiver behøver gå til Side 2 8

9 oppsigelse. Det kan også skriftlig avtales et annet opphørstidspunkt, se kommentarer til 17 i forarbeidene, Prop 94 L ( ). Stortinget har bedt regjeringen om å evaluere regelverket for midlertidige ansettelser etter to år, dvs. etter 1. juli Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger dette opp. 1.3 Når kan midlertidige stillinger omgjøres til faste? Utgangspunktet er at midlertidige stillinger ikke kan omgjøres til faste. Likevel finnes enkelte situasjoner, hvor arbeidstakere kan få endret status fra midlertidig til fast. For det første gjelder at arbeidstakere som er midlertidig ansatt etter statsansatteloven 9 (1) bokstav a, b eller e, og som har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i mer enn tre år, skal anses som faste, se 9 (3) ledd. Dette gjelder dermed ikke ansatte i utdanningsstillinger, på åremål og noen flere. Bestemmelsen gjelder fra 1. juli 2017, tidligere gjaldt en fireårs-grense. Regler om beregning av ansettelsestid fremgår av lovens 23 og 9 i forskriften til loven. Merk at det er det siste ansettelsesforholdet som er avgjørende for bruk av denne regelen. Videre gjelder at vikarer som er ansatt midlertidig etter ordinær utlysing, og hvor det sto i utlysningsteksten at det var mulighet for fast tilsetting, kan frem til 1. juli 2019 ansettes fast når den de var vikar for sier opp sin stilling også uten å ha konkurrert. Vilkåret er at institusjonen fremdeles har et personalreglement med hjemmel i tidligere tjenestemannslov (tjml.), og det i reglementet er regler om å ansette etter enklere prosedyre. Se statsansattelovens 41 og PM nr. 1, 4. avsnitt. (Merk at personalreglementer utarbeidet med hjemmel i tidligere tjml. må reforhandles iht statsansatteloven innen 1. juli 2019). Denne muligheten for overgang til fast stilling er altså bortfalt i nye personalreglementer, fastsatt med hjemmel i statsansatteloven. I statsansatteloven 38 (1) er det bestemt at ansatte kan gis rett til fast stilling dersom det foreligger brudd på bestemmelsene om midlertidig ansettelse i lovens 9 eller 10. Slik rett kan etter denne bestemmelsen gis av en domstol. Det må imidlertid være klart at dersom arbeidsgiver mener at det er gjort et klart brudd på disse bestemmelsene, så må arbeidsgiver også kunne gi den ansatte fast stilling uten at vedkommende må gå til domstolene med saken (dvs. reise søksmål). Dette gjøres i så fall altså som følge av et brudd på regelverket om adgang til midlertidig ansettelse. I tilfeller hvor en ansatt får rett til fast ansettelse, må arbeidsgiver utarbeide ny arbeidsavtale, hvor merknader om midlertidig ansettelse, med lovhjemmel, erstattes av fast ansettelse. 2. Opphør av eksternt finansierte stillinger 2.1 Problemstilling Det har i mange tilfeller blitt ansatt midlertidig når arbeidet er eksternt finansiert. Det andre spørsmålet som ble reist i møtet 26. mars var anvendelse av reglene om oppsigelse på grunn Side 3 9

10 av virksomhetens forhold, jf. statsansatteloven 19. I forarbeidene til ny statsansattelov, Prop. 94 L ( ), er opphør av eksternt finansierte stillinger nevnt som en av de situasjonene som gir arbeidsgiver saklig grunn for oppsigelse. Regelverket om oppsigelse av statlige ansatte er utformet slik at arbeidsgiver må ha saklig grunn til oppsigelsen, men det er også slik at det er andre forhold som må vurderes før det kan fattes gyldig vedtak om oppsigelse. Disse skal beskytte arbeidstaker, og kan gjøre at en oppsigelse som for øvrig er saklig begrunnet, likevel ikke fører frem. 2.2 Oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold I utgangspunktet har det liten betydning for rettigheter og plikter i arbeidsforholdet hvordan vedkommendes stilling er finansiert. Arbeidsgiver er kontraktsmessig bundet av arbeidsavtalen uavhengig av hvilken budsjettpost lønn- og sosiale kostnader forbundet med arbeidsforholdet belastes. Ved vurdering av om vedkommende kan sies opp, må man derfor gjøre en konkret vurdering av arbeidsavtalen, utlysningstekst mv. Dersom det er opplagt at vedkommende ble ansatt for å utføre oppgaver som den eksterne finansieringen skulle dekke og denne bortfaller, vil det kunne være saklig grunn til oppsigelse etter statsansattelovens 19 (1). Det vil være en fordel i en oppsigelsesprosess om dette kan dokumenteres. Arbeidsgiver må, før oppsigelse, vurdere om virksomheten har annen passende, ledig stilling å tilby vedkommende, jf. statsansattelovens 19 (2). Arbeidsgiver har ikke plikt til å opprette en ny stilling, den må finnes og være ubesatt. Vedkommende må ha de nødvendige faglige og personlige egenskapene for stillingen. Dette er et lovbestemt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet. Det er i 7 (1) i forskriften til statsansatteloven gitt nærmere regler om hva slags stillinger som faller inn under begrepet «annen passende stilling». Flere stillingskategorier som benyttes i UH-sektoren kan derfor ikke tilbys en som står i fare for å bli oppsagt, hvilke fremgår tydelig av ordlyden, og vi går derfor ikke nærmere inn på dette her. Det er også fastsatt at arbeidsgivers plikt til å søke etter annen passende stilling i virksomheten ikke gjelder for den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger, se forskriftens 7 (2). I statsansatteloven 19 (2) er det innført en plikt for arbeidsgiver til å foreta en interesseavveining mellom virksomhetens behov og ulempene for arbeidstakeren før oppsigelse som følge av virksomhetens forhold gis. Dette har styrket den ansattes rettsstilling, da konsekvenser av oppsigelsen for statsansatte i større grad vil bli vektlagt ved vurderingen av om oppsigelsen er saklig. Det må legges til grunn at det kan finnes saklige grunner for å si opp arbeidstakere også i statlige virksomheter knyttet for eksempel til omorganiseringer, nedbemanninger, budsjettkutt, omstilling av virksomheten m.m. Det ble reist spørsmål i møtet ved om det kan være hensiktsmessig å ta inn i arbeidsavtalen at den ansatte kan bli sagt opp ved bortfall av finansiering. Det kan være hensiktsmessig at Side 4 10

11 dette er gjort for å informere den ansatte, men generelt har det ingen betydning for oppsigelsesspørsmålet fordi reglene i statsansattelovens 19, som skal beskytte arbeidstaker, likevel vil gjelde. 3. Andre forhold 3.1 I arbeidet med å få ned midlertidigheten i sektoren er det viktig å være klar over at det er når vakansen eller behovet for kompetanse oppstår at den viktigste beslutningen tas. Det må da tas en faglig vurdering av kompetansebehov, og en vurdering av om dette er en stilling som i sitt innhold innebærer at det skal ansettes fast gjennom ordinær tilsettingsprosess, eller om det kan og bør ansettes i en midlertidig stilling. 3.2 Det er hensiktsmessig at administrasjonen bidrar til at personalledere til enhver tid har oversikter over ansatte på midlertidige kontrakter, når disse kontraktene utløper og hvilke midlertidige som f. eks. når 3-års grensen, slik at de kan planlegge for minst mulig midlertidighet. 3.3 Det bør i arbeidet med å få ned midlertidigheten skilles mellom a) sektorens reelle behov for midlertidighet, eks. åremål eller behov for midlertidighet i stillinger der det kreves kunstnerisk kompetanse, b) midlertidighet som er nødvendig og lovlig på grunn av arbeidets midlertidige art, c) midlertidighet som alltid vil forefinnes, eks. på grunn av lovbestemte permisjoner som eks. svangerskapspermisjoner, d) andre typer permisjoner som gis etter vurdering av arbeidsgiver, som f. eks. ulønnede permisjoner for å tiltre stillinger utenfor virksomheten og som naturlig vil medføre økt midlertidighet pga vikarbruk, og e) uønsket og utilsiktet midlertidighet som også kan skyldes kultur, ulik kompetanse om regelverket el. a. 3.4 På møtet 26. mars ble det for øvrig enighet om å sette ned en arbeidsgruppe bestående av HR-sjefer fra universitets- og høgskolesektoren. Gruppen skal blant annet systematisere hvilke tiltak som virker for å få ned midlertidigheten, se på «best practice» og komme med forslag til konkrete tiltak og virkemidler. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Bente Mørck Krogdahl seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 5 11

12 Side 6 12

13 Adresseliste Arkitektur- og Postboks 6768 St OSLO designhøgskolen i Oslo Olavs plass De nasjonale Kongens gate OSLO forskningsetiske komiteene Direktoratet for Postboks BERGEN internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Foreldreutvalget for Postboks barnehager Foreldreutvalget for Postboks BØ I TELEMARK grunnopplæringen Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Høgskulen på Postboks BERGEN Vestlandet Integrerings- og Postboks OSLO mangfoldsdirektoratet Sentrum Kompetanse Norge Postboks OSLO Sentrum Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Nasjonalt organ for Postboks LYSAKER kvalitet i utdanningen Nord universitet Postboks BODØ Norges forskningsråd Postboks LYSAKER Norges grønne 2390 MOELV fagskole - Vea Norges Helleveien BERGEN Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Postboks OSLO Ullevål Stadion Norges miljø- og Postboks ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Side 7 13

14 Norges teknisknaturvitenskapelige 7491 TRONDHEIM universitet Norsk utenrikspolitisk Postboks 7024 St OSLO institutt Olavs plass OsloMet storbyuniversitetet Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Statens lånekasse for Postboks OSLO utdanning Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Alnabru Abels gate 5A 7030 TRONDHEIM Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks OSLO Blindern Universitetet i 4036 STAVANGER Stavanger Universitetet i Sørøst- Postboks KONGSBERG Norge Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Side 8 14

15 UNIVERSITETET I BERGEN Studieadministrativ avdeling Fakultetene Studentparlamentet Referanse Dato 2019/4945-TOVST Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet der UH-institusjonene inviteres til å gi innspill til den kommende stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, se journalpost 1. Formålet med stortingsmeldingen er å styrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen i utdanningene, gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring. I brevet er det spesifisert seks tema/ spørsmål som KD ønsker å få belyst. Vi ber om at fakultetene i eventuelle høringssvar, angir hvilke spørsmål/tema hvert av innspillene skal belyse. Svarfrist: 14. juni. Vennlig hilsen Christen Soleim avdelingsdirektør Tove Steinsland fung.seksjonssjef Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Studieadministrativ avdeling Telefon Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Langesgate 1 Bergen Saksbehandler Tove Steinsland side 1 av 1 15

16 Forsknings- og høyere utdanningsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/ Dato 10. april 2019 Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning Høyere utdanning skal bidra til at samfunnet videreutvikles, til å håndtere store samfunnsutfordringer og til å gi arbeidslivet tilgang til kvalifisert arbeidskraft, slik at vi kan sikre økonomien og velferden. Studentene som uteksamineres, har en viktig rolle for at ny kunnskap skal komme virksomheter og samfunnet til nytte og for å omstille norsk arbeidsliv. De er morgendagens gründere, medarbeidere og ledere. Ett av regjeringens viktigste prosjekter er å øke kvaliteten i høyere utdanning. Grunnlaget for vår politikk ligger i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet (Kvalitetsmeldingen) og Meld. St. 4 ( ) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Norsk høyere utdanning holder jevnt over god kvalitet, og i dagens arbeidsmarked med lav arbeidsledighet får så å si alle med høyere utdanning jobb. Undersøkelser viser også at arbeidsgiverne stort sett er tilfredse med kandidatenes kompetanse. Like fullt må kvaliteten og relevansen i høyere utdanning heves, gitt utviklings- og omstillingsbehovene fremover og de høye ambisjonene vi har på samfunnets og studentenes vegne. Jeg vil derfor legge frem en stortingsmelding der ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring. Meldingen skal etter planen legges frem våren I tillegg til denne meldingen, foreløpig kalt arbeidsrelevansmeldingen, skal regjeringen legge frem kompetansereformen Lære hele livet, som omhandler etter- og videreutdanning, samt en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet som også vil Postadresse: Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon* Org no.:

17 berøre samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Arbeidsrelevansmeldingen vil sees i sammenheng med begge disse. I arbeidet med denne stortingsmeldingen ønsker jeg god dialog med studenter, universiteter og høyskoler, arbeidslivet og øvrige aktører. Denne innspillsinvitasjonen er et ledd i dialogen. Jeg har identifisert noen utfordringer arbeidsrelevansmeldingen må belyse: - Arbeidsmarkedet er i omstilling, og kompetansebehovene endrer seg. Gapet mellom hva studentene lærer og hvordan de lærer og behovene i fremtidens arbeidsliv må ikke bli for stort. - Overgangen fra høyere utdanning til arbeid er vanskelig for noen grupper. For kandidater fra noen av de disiplinbaserte utdanningene vedvarer den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen. - Tilgangen til praksisplasser er for lav i mange studier, og kvaliteten på praksisen varierer. - Det benyttes i for liten grad studentaktive lærings- og vurderingsformer som gir kandidatene ferdigheter som er viktige i arbeidslivet. - Innovasjon og entreprenørskap vektlegges for lite i høyere utdanning. - Det er et vedvarende problem at mange studenter ikke fullfører studiene. - Mange studenter synes de ikke får god nok informasjon om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet. Karriereveiledningen og informasjonen til studentene bør styrkes. - Universitetenes og høyskolenes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fungerer i varierende grad. RSA har hatt beskjeden effekt i utviklingen av studietilbudene. Ambisjoner for arbeidsrelevansmeldingen Ambisjonen for stortingsmeldingen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i høyere utdanning. Studentene skal forberedes bedre på arbeidslivet og arbeidslivet skal få tilgang på relevant kompetanse som kan bidra til utvikling og omstilling. Ambisjonene skal nås gjennom: - bedre og mer gjensidig samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet om samfunnets kunnskapsbehov, utviklingen av høyere utdanning og studentenes læring - å styrke kvaliteten på praksis i utdanninger med mye obligatorisk praksis - å styrke arbeidstilknytningen i utdanninger som har svak arbeidstilknytning i dag, inkludert gjennom økt bruk av praksis - å styrke innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning Side 2 17

18 Spørsmål Spørsmålene under skal være åpne nok til at dere kan gi oss de innspillene og refleksjonene som dere mener viktige. Jeg ønsker kortfattede svar og ber om at innspillet ikke overskrider 20 sider. Fra universitetene og høyskolene ber jeg om styreforankrede svar. Jeg ber også om at dere legger til grunn at eventuelle endringer skal kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer. Jeg ser gjerne at innspill fra studentinnovasjons- og entreprenørskapsmiljøene også reflekteres i innspillet fra institusjonene. 1. Hovedutfordringer som bør omtales i meldingen I teksten over har jeg trukket opp utfordringer knyttet til arbeidsrelevans i høyere utdanning. Er dere enige i at dette er sentrale utfordringer? Hva vil dere eventuelt fremheve for å supplere eller korrigere utfordringsbildet? Hvordan mener dere de store omstillingene vi står overfor (digitalisering, grønt skifte, migrasjon, etc.) påvirker samfunnets kompetansebehov, og hvordan bør arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene samarbeide for å møte disse? 2. Samarbeid om høyere utdanning Hvordan samarbeider institusjonen strategisk med arbeidslivet om utvikling av studieporteføljen? Hvilke former for utdanningssamarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet fungerer godt, og hvilke fungerer mindre godt? Kvalitetsmeldingen har forventninger om at studieprogrammer skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet. Hvordan arbeider institusjonen for å realisere disse forventningene? Hvordan arbeider institusjonen med å få arbeidslivet til å tilby muligheter for praksis? Hva trengs for å få flere studenter ut i praksis? Hvilke erfaringer har institusjonen med å utvikle samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom internasjonale programmer og samarbeidsarenaer (f.eks. EUprogrammer eller strategiske partnerskap med institusjoner i andre land)? Hvordan kan universitetene og høyskolene bidra til at arbeidslivet får bedre kunnskap om kandidatenes kompetanse, inkludert for ph.d.-kandidatene? Hvordan fungerer læringsutbyttebeskrivelsene i kommunikasjonen med arbeidslivet? Side 3 18

19 3. Samarbeid om studentenes læring Universiteter og høyskoler samarbeider med arbeidslivet om studentenes læring på mange måter (for eksempel ved bruk av praksis, reelle oppgaver fra arbeidslivet, gjesteforelesere, delte stillinger, etc.). Hva er erfaringene med og omfanget av slikt samarbeid? Hvordan kan slikt samarbeid bygges ut? Hvordan arbeider institusjonen med å rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet? Hvordan kan universiteter og høyskoler og arbeidslivet samarbeide for å øke arbeidsmarkedstilknytningen i studieprogrammene i disiplinfag, som for eksempel i humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap? Hva er de viktigste grepene for å sikre at studentene får god informasjon og veiledning om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet? Innovasjons- og nyskapingskompetanse skal inngå i alle studieprogram, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Mange institusjoner har også egne studietilbud og studentaktiviteter som bidrar til innovasjon og entreprenørskap. Hvordan arbeider institusjonen for at studentene skal øke sin kompetanse på dette området? 4. Myndighetsnivå Hva er barrierene for samarbeid i dagens system? Er det for eksempel forhold i lov og forskrifter som hemmer samarbeid om utdanning mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet? Hvilke tiltak kan tilrettelegge for bedre samarbeid om høyere utdanning? Hva kan myndighetene eventuelt bidra med? 5. Eksempler Jeg ber om 1 3 eksempler på godt samarbeid med arbeidslivet om høyere utdanning. Jeg vil at eksemplene også skal synliggjøre hvor omfattende samarbeidet er, for eksempel hvor mange fagmiljø og/eller studenter som er involvert. 6. Supplerende spørsmål om kvalitet og relevans i obligatorisk praksis for helseog sosialfag- og lærerutdanning Helse- og sosialfagutdanninger Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis la grunnlaget for et tettere samarbeid mellom tjenestene og universitetene og høyskolene om helse- og sosialfagutdanningene for å møte tjenestenes kompetansebehov. Helse- og sosialfagutdanningene styres gjennom en felles rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning. Styringssystemet skal sikre kvalitet og relevans i utdanningene og har som mål at Side 4 19

20 utdanningene og tjenestene samarbeider mer om det faglige innholdet i utdanningene. Universitets- og høgskolerådet sluttførte i 2016 et prosjekt (Praksisprosjektet) som belyste flere utfordringer med praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene, og kom med forslag til løsninger. God kvalitet i praksisstudiene er viktig for den totale kvaliteten på utdanningene. Sett i lys av dette kunnskapsgrunnlaget, hva er de største utfordringene for et gjensidig samarbeid mellom institusjonene og tjenestene? Hvilke tiltak kan være egnet for å løse utfordringene? Hva kjennetegner et velfungerende samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og hvordan bidrar et slikt samarbeid til utvikling av utdanningene? Hvordan kan samarbeidsavtalene mellom institusjonene og tjenestene bidra til økt kvalitet og relevans i praksis i helse- og sosialfagutdanningene? Hvordan bidrar samarbeidsorganer til å skape gode rammer for blant annet praksisstudier, kombinerte stillinger, veilederkompetanse, FoU og tjenesteinnovasjon? De nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger åpner for nye måter å gjennomføre praksisstudier på. Hvordan ser institusjonen for seg at nye praksismodeller kan bidra til økt læring og samarbeid mellom tjenestene og UH-sektoren? Lærerutdanning: Kvaliteten i lærerutdanning avhenger av innsats både fra lærerutdanningsinstitusjonene og fra skolene og barnehagene der studentene har praksis. Et hovedgrep i strategien Lærerutdanning 2025 er derfor styrket samarbeid mellom aktørene i lærerutdanningsfeltet og partnerskap mellom skole- og barnehageeiere og lærerutdanningsinstitusjoner. For å følge opp strategien er det opprettet to nye fora, et partssammensatt forum (NFLP) og et ekspertråd (Faglig råd). Hva er de viktigste utfordringene for et gjensidig samarbeid mellom aktørene i lærerutdanningsfeltet og barnehageeierne, og hvordan kan de etablerte samarbeidsforaene bidra til å møte disse? Hva kjennetegner et velfungerende samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og hvordan bidrar samarbeidet til utvikling av utdanningene? Avslutning En tilsvarende invitasjon til å gi skriftlige innspill er også sendt til aktørene i arbeidslivet (se nettsiden for meldingen: regjeringen.no/arbeidsrelevans). Jeg vil også legge opp til innspillsmøter i arbeidet med meldingen. De skriftlige innspillene og innspillsmøtene vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidsrelevansmeldingen. Side 5 20

21 Jeg ber om at innspillene sendes til Kunnskapsdepartementets postmottak: Innspillene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på stortingsmeldingens nettside. Nettsiden inneholder informasjon om arbeidet med arbeidsrelevansmeldingen og vil bli oppdatert med relevante nyheter. Frist for å sende innspill er 15. september Jeg mottar gjerne innspillene tidligere om det er anledning til det. Med hilsen Iselin Nybø Side 6 21

22 Adresseliste Ansgar Teologiske Høgskole Fredrik Fransons vei KRISTIANSAND S Arkitektur- og Postboks 6768 St. Olavs 0130 OSLO designhøgskolen i Oslo plass Association of Norwegian Storgt OSLO Students Abroad Atlantis Medisinske Postboks 4290 Nydalen 0402 OSLO Høgskole Barrat Due musikkinstitutt Postboks OSLO Majorstuen Bergen Arkitekthøgskole Postboks BERGEN BioCEED Bjørknes høyskole Lovisenberggt OSLO CEMPE Center for Computing in Postboks 1048 Blindern 0316 OSLO Science Education Centre for Engaged Norges 7491 TRONDHEIM Education through Entrepreneurship teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Centre of Excellence in Høgskolen i Lillehammer 2604 LILLEHAMMER Film and Interactive Media Direktoratet for Postboks BERGEN internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning Thrond Nergaards veg TRONDHEIM Excellent Information Technology Education Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU 7491 TRONDHEIM Sinsenvn OSLO Fjellhaug Internasjonale Høgskole Forsvarets høgskole Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen for landbruk og Arne Garborgsveg BRYNE bygdeutvikling Side 7 22

23 Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Høgskulen på Vestlandet Postboks BERGEN Høyskolen for Ledelse og Micheletsvei STABEKK Teologi Høyskolen Kristiania Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO Kriminalomsorgens utdanningssenter Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Lovisenberg diakonale Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO høgskole MaTRIC MF vitenskapelig høyskole Postboks 5144 Majorstua 0302 OSLO for teologi religion og samfunn Musikkteaterhøyskolen Trondheimsveien OSLO Nasjonalt organ for Postboks LYSAKER kvalitet i utdanningen NLA Høgskolen Postboks BERGEN Nord universitet Postboks BODØ Norges Dansehøyskole Postboks 2956 Tøyen 0608 OSLO Norges forskningsråd Postboks LYSAKER Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål 0806 OSLO Stadion Norges miljø- og Postboks ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige 7491 TRONDHEIM universitet Noroff høyskole Postboks KRISTIANSAND Norsk barnebokinstitutt Postboks 2674 Solli 0203 OSLO Norsk Gestaltinstitutt AS Pilestredet 75C 0354 OSLO Høgskole Norsk høgskole for Husvikveien TØNSBERG helhetsterapi Norsk studentorganisasjon Holbergs gate OSLO Side 8 23

24 Organisasjon for norske fagskolestudenter OsloMet storbyuniversitetet Politihøgskolen Postboks OSLO Majorstuen ProTed Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Skrivekunstakademiet Georgernes Verft 5011 BERGEN Statens lånekasse for Postboks 430 Alnabru 0614 OSLO utdanning Steinerhøyskolen Professor Dahls gate OSLO Stipendiatorganisasjonene Postboks 552 Sentrum 0105 OSLO i Norge UNINETT AS Postboks 4769 Sluppen 7465 TRONDHEIM Unit - Direktoratet for IKT Abels gate 5A 7030 TRONDHEIM og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Sørøst- Postboks KONGSBERG Norge Universitetet i Tromsø 9019 TROMSØ Norges arktiske universitet Universitets- og Stortorvet OSLO høgskolerådet Universitetssenteret på Postboks LONGYEARBYEN Svalbard Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO VID vitenskapelige høgskole Postboks 184 Vinderen 0319 OSLO Side 9 24

25 Universitetet i Bergen Det psykologiske fakultet Kvalitetsutvalet for undervising og evaluering Sak: 26/19 Arkivsaksnr.: 2019/2573 Møte: Oppfølging av studiebarometeret og programsensorrapportane for Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) behandlet i møte 27. februar 2019 resultatene av Studiebarometeret 2019 (sak 4/19) og rapportering fra programsensor (sak 7/19). KUE fattet følgende vedtak: 4/19 Studiebarometeret: KUE ber instituttene om å ta stilling til resultater fra «Studiebarometeret 2018» med tanke på mulige tiltak som kan bidra til å heve studiekvalitet, herunder medvirkning, veiledning og tilbakemelding. KUE ber om tilbakemelding innen 6. mai på de tiltak som tenkes gjennomført for perioden /19 Programsensorrapportene KUE tek dei mottekne programsensorrapportane og programutvala si oppfølging av desse til etterretning. KUE understrekar kor viktig det er at institutta behandlar og følgjer opp arbeidet med rapportane. KUE ber om at institutta og utdanningsutvala innan melder tilbake til KUE om korleis undervisningsutvala følgjer opp programsensorrapportane. KUE ber og om at programsensorrapportane vert lagt i studiekvalitetsdatabasen etter behandling i undervisningsutvala. Alle institutt bortsett frå Institutt for klinisk psykologi har gitt ei tilbakemelding innan fristen. Tilbakemelding frå Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP): Studiebarometeret og andre evalueringer Studiebarometerets spørreskjema for 2018 gikk ut til 2. års bachelorstudenter, 2. års. masterstudenter og 5. års studenter på integrerte masters-/profesjonsutdanninger. For IBMP er resultatene fra profesjonsstudiet og logopedistudiet mest aktuelle. Masterprogrammet og bachelorprogrammet i psykologi forvaltes av ISP. Samtidig er det naturlig at UU ved IBMP har noen meninger om hvordan studiekvalitet kan forbedres på master i psykologi der IBMP har en studieretning. Logopediprogrammet har noe mindre fornøyde studenter (helhetsvurdering 3,2). Det er en kjent sak at tredje semester av studieprogrammet i logopedi har vært utfordrende, og organiseringen av semesteret har vært kontinuerlig drøftet med programsensor over lengre tid, og har resultert i de foreslåtte endringene i studieplanen. Studentene i dette semesteret har lite internundervisning, gjennom at de følger felles kurs i vitenskapsteori sammen med resten av studentene som følger master i helsefag (15 stp). I tillegg følger de et elektivt 25 1

26 fordypningskurs, ekstern påhørspraksis, i tillegg til arbeid med masteroppgaven. Som det spesifikt fremkommer av Studiebarometeret er studentene meget godt fornøyd med praksis og også med samarbeidet dem imellom. De øvrige utfordringene med semesterstrukturen er planlagt imøtekommet gjennom ny studieplan som både tar felleskurset inn i porteføljen ved IBMP, samt også integrerer forskningsmetode og vitenskapsteori i langt større grad med substansundervisning i logopedi, i tråd med innspill fra programsensor. Det er beklagelig at Det psykologiske fakultet ikke ser seg i stand til finansiere disse endringene foreløpig, men forhåpentligvis vil dette komme på plass etter hvert. Det er videre gjennomført dialogmøte med tillitsvalgte for angjeldende kull, men det fremkommer ingen konkrete momenter som kan gi grunnlag for ytterligere tiltak ut over det som er foreslått ved studieplanendringene. Studentene påpeker de samme utfordringene som tidligere, eksempelvis mangelfull koordinering av studieaktiviteter mellom IBMP og IGS, samt utfordringer knyttet til skifte av programkoordinator/studiekonsulent sommeren 2018, som hadde implikasjoner for avslutning av vårsemesteret og oppstart av høstsemesteret. Når det gjelder programsensorrapporten dreide denne seg dette året om en gjennomgang av forslaget til ny studieplan. Programsensor stilte seg i stor grad bak forslaget, og bifalt spesielt forslaget om å ta inn temaområdet knyttet til mer sammensatte vansker, habilitering og alternativ og supplerende kommunikasjon. Dette er områder det tidligere ikke har vært rom for i studieplanen. Ettersom tilbakemeldingen her var positiv, og kommentarer fra programsensor allerede er tatt inn i arbeidet med planen er det ikke behov for ytterligere tiltak som konsekvens av rapporten. Profesjonsstudenter rapporterer i studiebarometeret en rimelig grad av fornøydhet med programmet (helthetsvurdering 4). Det fremkommer ikke endringer av betydning fra år til år. Tilbakemelding og rettleiing har den laveste skåren og peker seg da ut som et område som kan forbedres. Videre har den administrative tilrettelegginga av studieprogrammet (timeplan, studieplan, etc.) en lavere skåre enn det nasjonale gjennomsnittet, og dette synes rimelig gitt programsensorenes vurdering (se under). Ellers er det kontakten med arbeidslivet som rangerer lavest: I kva grad opplever du det følgende? - Det vert lagt godt til rette for at eg kan knytte kontakter i arbeidslivet: 2,4. Dette er litt overraskende, siden studentene har en god del ekstern praksis hos fremtidige arbeidsgivere. Den overordnede tilfredshet er samlet vurdert svært god (4,5). I rapporten fra programsensor bemerkes den høye frafallsprosenten (30 %), og programsensorene tolker dette som at "kullfølelsen" blir vanskeligere å etablere i storkull. Videre at dagens organisering er "svært krevende å forberede, organisere og gjennomføre for studieadministrasjonen", og at "Plassering av eksamen i et emne kunne få utilsiktede konsekvenser for deltakelse i undervisningen for et annet emne". Det er også bemerket at arbeidsbelastningen er/synes (for) høy, og ihvertfall høyere enn antall studiepoeng tilsier, samt at arbeidskrav og eksamener overlapper i innhold og kolliderer i tid. Forslaget fra programsensorene til endringer synes rimelig og begrunnet, og synes å adressere de problemområder som kommer frem i Studiebarometeret. På Masterprogrammet i psykologi er studentene litt mindre fornøyde (helhetsvurdering 3,8). Men her er det utfordringer med at programmet tilhører ISP, og IBMP har en av tre studieretninger med to emner MAPSYK319A (biologisk psykologi) og MAPSYK319B (kognitiv nevrovitenskap). MAPSYK319A deler mye av undervisningen med profesjonsstudenter, noe som masterstudenter tidligere har vært kritisk til, og som kan forklare lav skår på medvirkning. Det var en forutsetning for oppstart av masterprogrammet at ressursbruk skulle være minimal i omfang og at programmet skulle baseres på fellesundervisning. Uten at programmet får ekstraressurser, ser vi per dags dato ingen mulighet for å drive emnet MAPSYK319A som et selvstendig kurs uten fellesundervisning med profesjonsstudenter. Til tross for det, ble det arrangert separate seminarer for masterstudenter for å heve det faglig nivået og for å danne et godt læringsmiljø. 26 2

27 Programsensorrapporten for 2018 var begrenset til fordypningsområdet Sosial- og kognitiv psykologi og er behandlet av ISP. Forslag til oppfølgingstiltak er baserte både på resultatene fra studiebarometeret og interne evalueringer. Undervisningsutvalget IBMP foreslår følgende tiltak: Videreføre dialogmøter med studentene Arbeide for å få på plass den nye studieplanen i logopedi Bedre administrative rutiner slik at studentene opplever større grad av kontinuitet Gjennomgang av emneplaner for å harmonisere arbeidsinnsats med studiepoenguttelling Gjennomgang av emner og programstruktur for å unngå overlapp i innhold og sammenfall i tid av obligatoriske arbeidskrav og eksamensavvikling Undervisningsutvalget IBMP vedtok følgende oppfølging av studiebarometeret og interne evalueringer gjennomført ved instituttet: Videreføre dialogmøter med studentene Arbeide for å få på plass den nye studieplanen i logopedi Bedre administrative rutiner slik at studentene opplever større grad av kontinuitet Gjennomgang av emneplaner for å harmonisere arbeidsinnsats med studiepoenguttelling Gjennomgang av emner og programstruktur for å unngå overlapp i innhold og sammenfall i tid av obligatoriske arbeidskrav og eksamensavvikling Tilbakemelding frå Institutt for pedagogikk (IPED) Resultatene fra studiebarometeret ble diskutert i UU ved Institutt for Pedagogikk Generelt oppfatter programansvarlige ved studieprogrammene våre resultatene i studiebarometeret som lite egnet til å drive kvalitetsarbeid, både på grunn av lav svarprosent, undersøkelsens spørsmål, og ikke minst tidspunktet undersøkelsen faller på. For de aller fleste er årlige emneevalueringer en foretrukket kilde til informasjon om hvordan vi bør forbedre undervisningen. BA i spesialpedagogikk har tidligere hatt resultater som indikerer at studentene ikke er så tilfredse med praksis. Tallene i år er vanskelige å tolke på grunn av lav svarprosent, men om vi sammenstiller med tall fra emneevalueringer, så skal dette være bedret nå. Dette innebærer at de tiltakene som tidligere er satt i verk, kan ha hatt effekt. Når det gjelder BA i pedagogikk, scorer dette programmet litt under normalen, slik det også har gjort tidligere. Som det fremkommer under, kan dette ses i lys av særegenheter ved studentgruppen. MA i pedagogikk har gode resultater, men over gjennomsnittlig god tilfredshet. Både BA og MA i pedagogikk har imidlertid noen utfordringer med sosialt og faglig miljø, fasiliteter og utstyr. Tiltak for å bedre læringsmiljøet diskuteres videre blant de ansatte på programmene, men vi har også tro på at en flytting til C12 vil gjøre det lettere å etablere et godt læringsmiljø for studentene. Blant annet vil det være lettere å få kontakt med de ansatte, og etablere et miljø når alt er samlokalisert. I tillegg må det nevnes at man på BA i pedagogikk nå har invitert studenter inn i en gruppe som skal undersøke dette nærmere, og for å se nærmere på hvilke tiltak som kan bidra til å bedre læringsmiljø. Dette vil trolig også bidra til større grad av medvirkning på programmet. 27 3

28 For Lærerutdanningen vår, er Studiebarometeret spesielt vanskelig å bruke som verktøy for kvalitetsarbeid. Lærerutdanningen er tverrfakultær, og det blir da vanskelig å se hva i vurderingene som angår hvilke emner og fakulteter. Med mindre det fremkommer noe som spesielt knytter seg til pedagogikkdelen i LU, må resultatene følges opp andre steder. 5LUprogrammene er for eksempel ikke lagt til PsykFak adminstrativt og PPU deltid er ikke engang med i studiebarometeret. Kursene ved Universitetspedagogikken er heller ikke relevante i denne sammenhengen. De miljøene som kan bruke Studiebarometeret har brukt en del tid på å fortolke resultatene, og under gis en oversikt over programmenes innspill til UU og KUE. Bachelorprogrammet i spesped. Fra Elisabeth Hesjedal. Tal fra 2017 og 2018 i studiebarometeret er slått sammen på grunn av lav svarprosent fra studentene våre. Derfor er det vanskelig å lese noe ut av meldinga. Det vi kanskje kan si noe om er at studentene på bachelorprogrammet i spesialpedagogikk ser ut til å være tilfreds med studiet og godt motiverte. De er også fornøyde med tilbakemeldinger som de får fra faglærere. Når det gjelder spørsmål i studiebarometeret 2018 som er knyttet til praksis er det vanskelig å si noe om med tanke på lav svarprosent. Den interne emneevalueringa av Sped 102, gjennomført høsten 2018 ved hjelp av survey, viser imidlertid til større tilfredshet med praksis sammenlignet med tidligere kull, (kull 16). Bachelor og master programmet i pedagogikk ved Gry Heggli Bachelor Studentene får tilbud om å svare på studiebarometeret midt i tredje semester. Antall svar varierte i 2018 mellom 16 og 9. Svarprosenten er så lav at tall fra 2017 og 2018 er lagt sammen for å skape sammenlignbart resultat. Resten av rapporten må leses med dette forbeholdet. Studentene på bachelorprogrammet i pedagogikk (som har svart) ligger gjennomgående noen desimaler under gjennomsnittet, og dette er et mønster som vi kjenner igjen fra tidligere år. Et viktig premiss for tolkning av tallene i undersøkelsen er at studentene svarer godt under gjennomsnittet på spørsmålet om de går på det studieprogrammet de helst vil gå på (3.1/4.0), og på spørsmålet om de er motivert for studieinnsats (3.3/3.8). På pluss-siden er tallene som viser at organisering og faglig sammenheng på studiet nå scorer på gjennomsnittet (3.6/3.6), og dette kan tolkes som at vi har lyktes med å få en bedre struktur på bachelorprogrammet etter omleggingen fra Studentenes egeninnsats og tid brukt til egenstudier er også like høyt/høyere enn gjennomsnittet, og verdt å merke seg er også at studentene er fornøyd med undervisningen som de mener er fokusert (4.4/4.2). Tallene som skal si noe om tilbakemelding på faglig arbeid og veiledning er vanskeligere å tolke. (Kun 10 studenter har svart på disse spørsmålene). Tallene er svært lave (2.8/3.2), og det kan se ut som om studentene ikke har brukt de tilbud som har vært tilgjengelige (skriftlig tilbakemelding fra lærer er frivillig på noen emner, og emnet med obligatorisk innlevering og feedback er ikke ferdig når undersøkelsen gjennomføres). De svake resultatene på læringsmiljø må også kommenteres. Overordnet scorer våre studenter der 3.0/3.6, og de største avvikene ligger på IKT-tjenester, utstyr i undervisningen, det sosiale og faglige miljøet blant studentene på programmet, og miljøet mellom de faglig ansatte og studentene. Dette siste momentet, læringsmiljø, vil være prioritert i kommende år, med målsetting om å forbedre det sosiale og faglige miljøet. 28 4

29 Master Tallene her er jevnt over veldig gode. Overordnet tilfredshet med programmet er 4.5 (mot 4.1 på landsbasis). Det eneste som skiller seg negativt ut er sosialt og faglig miljø, fasiliteter og utstyr, med 3.7 mot 3.8. Dette er altså ikke store utslag, men vil følges opp videre. Programsensorrapporter: Når det gjelder programsensorrapporter, presenteres disse forløpende i UU ved IPED etter hvert som de sendes inn. UU fungerer som et diskusjonsforum, der vi leser hverandres rapporter, og deler erfaringer. Alle miljøene våre har per nå engasjerte programsensorer, men det er ikke alle miljøer som har fått rapporter ennå, grunnet sykemelding. Vi er i gang med å legge inn programsensorrapportene som til nå foreligger i kvalitetsdatabasen. Under følger en oversikt over de enkelte programmer, og hva de har fått ut av programsensorrapportene sine: BA og MA i Pedagogikk ved Gry Heggli Programsensorrapport: det ble ikke levert programsensorrapport for bachelor og master i pedagogikk 2018 fordi programsensor var sykemeldt, og måtte avslutte engasjementet som programsensor. Ny programsensor ble nylig utnevnt i UU og KUE, Førsteamanuensis Jeffrey Hall, og det vil bli levert rapport i løpet av Program for universitetspedagogikk ved Ivar Nordmo Anton Havnes har skrevet en utfyllende rapport som svarer på oppdraget: "Gi en bred gjennomgang av programmets innhold sett i forhold til UiB sine økte ambisjoner for kvalitet i institusjonenes utdanning. "Havnes ser UiB sine økte ambisjoner i sammenheng med nasjonale sentrale styringsdokumenter (stortingsmeldinger, nye forskrifter i sektoren) der institusjonene blir pålagt å ta sterkere grep om pedagogisk kvalifisering og utvikling. Videre setter Havnes kursvirksomheten i sammenheng med veilednings-, konsultasjons- og forskningsvirksomheten til vår enhet og kommenterer at "med de forskriftendringene som foreligger, og tendenser i utviklingen av det universitetspedagogiske feltet, kan det blir mer problematisk å se kurs som separat virksomhet." Spesielt trekker han frem hvordan kurs- og konsultasjonsvirksomheten i økende grad vil spille sammen. Med økte forventninger og krav til institusjonene om systematisk pedagogisk utviklingsarbeid, følger også et større styringsønske fra institusjonsledelsen til hva vår enhet kan og bør bidra med. Havnes starter rapporten med å diskutere spenningen mellom universitetspedagogikk som faglig disiplin (slik den er etablert ved UiB og andre universiteter i Norge) og andre modeller der pedagogiske utviklingsenheter er administrative enheter som forventes å iverksette ønskede forandringer fra ledelsen. Dette er et nyttig innspill i diskusjonen om vår plassering i organisasjonen og hvilke enheter vi er forventet å samarbeide med - ikke minst UiB sin parallelle satsing på Læringslaben på MCB som en administrativ enhet under Studieavdelingen. Havnes går deretter inn og ser grundig og kritisk på vårt kurstilbud og deres oppbygging med et utenfra blikk som også er innenfra det universitetspedagogiske feltet. Rapporten er et meget godt svar på oppdraget vi ga Havnes og vil være til betydelig hjelp for oss når vi skal diskutere hvordan vi skal gå videre faglig, og samtidig møte de økte forventningene fra ledelsen til vår avdeling, i tiden framover. 29 5

30 Programsensorrapport spesped. Elisabeth Hesjedal På grunn av sykemelding er programsensorrapport for Spesped utsatt, men første del i programsensorrapporten ventes mottatt i inneværende måned (mai 2019). Vi har hatt besøk av programsensor Stine Vik som denne våren har gjennomført intervju med studentane på sped 100 og med programansvarleg. Hovedspørsmålet i del 1 er: Hva vektlegges som viktig på vei inn i det spesialpedagogiske feltet og hvordan gjenspeiles dette i emneplaner for første studieår? Det første studieåret består av to 15stp emner i spesialpedagogikk og 2 fellesemner sammen med henholdsvis Pedagogikk og Psykologi. En tydelig utfordring er at innføringsemnet i spesialpedagogikk, og studieplanen for BA i spesialpedagogikk, anlegger et bredt perspektiv på spesialpedagogikk som i tillegg til individorienterte perspektiver fremhever systemisk arbeid og systemiske vanskeperspektiver. Emnene i det første året framstår som noe fragmentarisk og det er tidvis motstridende perspektiver som presenteres i de ulike emnene, f.eks med tanke på patologiske og systemiske vanskeforståelser. Dette fremkommer også i samtalen med de tre studentene, hvor de etterlyser en tydeligere sammenheng mellom de ulike emnene i studiets første år. Dette vil bli fulgt opp. Programsensorrapport Lærerutdanningen LU fikk i fjor en programsensorrapport fra Eivind Elstad som først og fremst så på sammenhengen mellom KOPRA-emnene i den integrerte lektorutdanningen. Det Elstad påpekte i denne programsensorrapporten handlet i stor grad om strukturelle utfordringer ved lærerutdanningen. Dette kan altså ikke følges opp i de enkelte emner og programmer, men må løftes opp på en slik måte at man finner løsninger på tvers av fakultetene. Resultatene fra programsensorrapporten er nå tenkt videre inn i initiativet «Helhetlig utvikling av 5 LU» ledet av Programansvarlig Lars Petter Storm Torjussen. For studentenes del, arrangeres en evalueringsfrokost hvert semester hvor både innholdsmessige og strukturelle forhold diskuteres. Denne evalueringen tas med videre av de faglige ansatte i arbeidet med kvalitetsutvikling ved programmet. Det er i tillegg skjedd en del endringer siden forrige programsensorrapport forelå det er opprettet en direktørstilling som Lærerutdanningen samlet sett (på tvers av fakultetene), og det foreligger en «flaskehalsrapport». Arbeidet som ble gjort av Elstad i 2018, er også lagt til grunn i oppdraget til den nye programsensoren Maj Britt Postholm fra NTNU, som skal vurdere pedagogikk-emnene i lærerutdanningene. Vi venter en ny programsensorrapport i løpet av HEMIL-senteret Undervisningsutvalget ved HEMIL-senteret behandlet sak om tiltak for økt studiekvalitet 2019 og oppfølging av studiebarometeret 2018 og programsensorrapporter 2018 i møte 24. april Undervisningsutvalget er fornøyd med at studentbarometeret viser økt tilfredshet med veiledning og tilbakemelding sammenlignet med HEMIL-senteret arbeider kontinuerlig med å gjennomgå undervisningen med formål å fremme kvalitet og sikre god gjennomstrømning av studenter i alle program. 30 6

31 På årets interne studiekvalitetsseminar foretok vi en gjennomgang av undervisningsmengden pr emne og arbeider kontinuerlig med kvalitetsmessig gjennomgang av undervisningens mengde og metoder. Dette for å sikre en bedre balanse mellom studentaktiv læring, studentenes arbeidsbelastning og undervisningsressurser tilgjengelig på instituttet. Se også søknad om strategiske midler, sak 2019/1938. Vi ser at studentene ikke er like tilfredse med det fysiske læringsmiljøet, men dette er utenfor vårt handlingsrom til å forbedre før vi flytter til Alrek helseklynge. Det er et sterkt ønske at det iverksettes tiltak for å øke svarprosenten på studentbarometeret. Deltagelsen er svært lav og dette er uheldig i forhold til å kunne bruke barometeret som et effektivt virkemiddel for å måle studentenes tilfredshet. Vi etterlyser derfor tiltak for å øke svarprosenten. Institutt for samfunnspsykologi (ISP) Instituttets tilbakemeldinger på Studiebarometeret 2018 Bachelor i Generell- og arbeids- og organisasjonspsykologi: Fortsette innsats for å øke antall faglig ansatte som seminarledere, økt utprøving av digitale hjelpemidler. Master i psykologi: Fag-sosiale møteplasser mellom ansatte og studenter, studenter inn i forskningsgrupper og faglige seminar/prosjekt. Veiledning i akademisk skriving, mer prosessorientert undervisning. Forslag til vedtak: KUE takker for tilbakemeldingene og tar tiltakene til etterretning /HESY Vedlegg: 31 7

32 Universitetet i Bergen Det psykologiske fakultet Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering (KUE) Sak: 28/19 Arkivsaksnr.: 2016/4774 Møte: Standard for karakterbegrunnelse forslag fra arbeidsgruppe Bakgrunn Kvalitetsutvalget for undervisning og vurdering (KUE) behandlet i møte den (sak 21/18) en forespørsel fra Undervisningsutvalget ved ISP på om det bør innføres en standard for karakterbegrunnelse ved fakultetet. Bakgrunnen for forespørselen var et ønske om standardisering på området, for å kunne sikre likebehandling av studenter, samtidig som det var nærliggende å anta at gode begrunnelser kan bidra til å redusere antallet karakterklager, og det merarbeidet dette medfører. KUE vedtok å nedsette en arbeidsgruppe som også inkluderer en student og en ekstern sensor som kunne utarbeide forslag til felles retningslinjer for karakterbegrunnelse. Arbeidsgruppen har bestått av en representant fra HEMIL(Hilde Hetland), IBMP (Bjarte Furnes), IKP (Helge Holgersen), ISP (Elisabeth Norman), en eksternsensor (Magne Flaten), en studentrepresentant ( Marita Hanstveit), samt en sekretær fra studieseksjonen (Elisabeth Straume). Arbeidsgruppen har hatt 2 møter, ett i desember og et i mai, samt felles arbeidsdokument. Arbeidsgruppens forslag til standard for karakterbegrunnelse I Universitets- og høyskoleloven står følgende 5-3.Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. (2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. 32 1

33 (3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. Med utgangspunkt i loven legger arbeidsgruppen til grunn at studentene har en juridisk rett på å få en karakterbegrunnelse innen to uker. Karakteren er å anse som et vedtak, og studenten har rett på en begrunnelse for dette vedtaket. Ikke bare en henvisning til lovverket eller karakterskalaen. Begrunnelsen skal både gjøre rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, samt kandidatens individuelle prestasjon. Arbeidsgruppen foreslår at karakterbegrunnelser ved det psykologiske fakultet utformes som en emnespesifikk, kort begrunnelse, med utgangspunkt i sensorveiledningen. Arbeidsgruppen bemerker at forutsetningen for å kunne gi en god karakterbegrunnelse er at det foreligger en tydelig formulert eksamensoppgave, samt en god sensorveiledning. Vi anbefaler videre at sensor tar notater under sensurering, gjerne med utgangspunkt i malen under. Malen bør derfor rutinemessig sendes ut til sensorene sammen med øvrig informasjon om sensur. Forslag til mal Begrunnelse for [ordinær/ klage] sensur Student [kandidatnr] ved emnet [emnekode] fikk karakteren [karakter]. Ifølge Det psykologiske fakultets karakterskala med fagspesifikke vurderingskriterier (vedtatt av Fakultetsstyret ) betyr karakteren [B en meget god besvarelse. ] Besvarelsens problemstilling er: [skriv inn spørsmålet studenten har besvart] Problemstillingen besvares på [en (ikke) tilfredsstillende måte] Grunnen til den fastsatte karakteren Begrunnelsen bør ta utgangspunkt i listen under (ikke uttømmende, og ikke alle punkter vil være aktuelle for alle typer besvarelser) 1. I hvilken grad er det svart på problemstillingen? 2. Er fremstillingen korrekt? Eller inneholder besvarelsen feil? 3. Er alle sentrale momenter med? Eller er det (vesentlige) mangler? 4. Presisjonsnivå/ begrepsforståelse (dybdeforståelse) 5. Struktur/ sammenheng (er oppgaven logisk bygd opp eller er den springende og usammenhengende?) 33 2

34 6. Studentens eget bidrag (argumentasjon, resonnement, drøfting) Det oppfordres til å gi konkrete eksempler, særlig på punkt 3 og 4. Det er forventet at sensor gir en begrunnelse på max en halv side. Delkarakterer skal ikke oppgis. Begrunnelse for kontrollsensur Ved begrunnelser for besvarelser som har gått til kontrollsensur bør følgende setning legges til: Besvarelsen til [kandidatnr] er gått til kontrollsensur. Kommisjonen har fått karakter for ordinær sensur og for klagesensur og har gjort sin selvstendige vurdering. For øvrig benyttes mal over. Arbeidsgruppen anbefaler at den sist oppnevne sensor har ansvar for å gi karakterbegrunnelsen. Informasjon til studentene Arbeidsgruppen foreslår at foreleser informerer studentene i forkant av eksamen om hva sensorveiledning er og hvor den finnes, samt hva en karakterbegrunnelse er og hva de kan forvente når de ber om begrunnelse. Videre foreslår arbeidsgruppen at studieadministrasjonen legger ut denne informasjonen på Mitt UiB sammen med kunngjøring av sensur. Endringer av nettsidene til Det psykologiske fakultet På nettsidene til Det psykologiske fakultet, ligger følgende informasjon til studentene som student har du rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting. (jfr. 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler) Begrunnelsen er forvaltningsmessig. Det vil si at sensor gir en kort redegjørelse for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen av din prestasjon. Det er ikke en veiledning i hvordan du kunne skrevet en bedre eksamen. Krav om begrunnelse må fremsettes innen én uke fra sensuren ble kunngjort. Sensor velger å gi deg begrunnelsen skriftlig eller muntlig, normalt innen to uker etter at du har bedt om det. Se emnesiden på Mitt UiB for å få vite hvordan du kan be om begrunnelse. Ta eventuelt kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet 34 3

35 Arbeidsgruppen foreslår å endre på studentinformasjonen til følgende: Som student har du rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetting. (jfr. 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler) Det forutsettes at du har satt deg grundig inn i sensorveiledningen før du ber om karakterbegrunnelse. Begrunnelsen redegjør kort for din prestasjon ut fra de generelle karakterbeskrivelsene og de emnespesifikke kravene med utgangspunkt i sensorveiledningen. En karakterbegrunnelse er ikke en veiledning i hvordan du kunne skrevet en bedre eksamen. Den er heller ikke ment å være et pedagogisk virkemiddel. Krav om begrunnelse må fremsettes innen én uke fra sensuren ble kunngjort. Sensor velger å gi deg begrunnelsen skriftlig eller muntlig, normalt innen to uker etter at du har bedt om det. Se emnesiden på Mitt UiB for å få vite hvordan du kan be om begrunnelse. Ta eventuelt kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet Å be om karakterbegrunnelse er første steg i en eventuell klageprosess. Redegjørelse for endringene: Forslaget til mal tar utgangspunkt i en type begrunnelse som studentene har gitt positiv tilbakemelding på, og som gruppen anser å ivareta Universitets og Høgskoleloven 5-3. Spørsmålene i malen er utformet med den hensikt å standardisere begrunnelsene studentene mottar. En mulig positiv konsekvens kan også være en forbedret reliabilitet av sensuren ved at ulike sensorer tar utgangspunkt i samme kriterier. Endring på fakultetets nettside begrunnes med et ønske om å tydeliggjøre for studentene hva en karakterbegrunnelse er og hva de vil motta fra sensor. Forslag til vedtak KUE takker arbeidsgruppen for godt levert arbeid. KUE anbefaler at mal for karakterbegrunnelse implementeres ved fakultetet, samt at fakultetets nettside oppdateres /ELA 35 4

36 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INSTITUTTRÅD VED INSTITUTT FOR SAMFUNNSPSYKOLOGI Arkivsaksnr.:2019/30 Møtet vart halde tysdag 9. april 2019 kl. 09:15-11:00 på rom 446, 4. etasje Christies gate 12 Tilstade: Gruppe A: Sigurd Hystad, Vebjørn Ekroll, Elisabeth Norman Gruppe B: Morten Nordmo Gruppe C: Helga Marie Meling Gruppe D: Fråfall: Anniken Skauge Mellbye og Tharsicah Pararajasingham Sekretær: Anlaug Lid REFERAT I 2019/30 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslista vart godkjent utan merknadar. II 2018/655 GODKJENNING AV REFERAT Referat frå møtet vart godkjent. III ORIENTERINGSSAKER 1. Stillingar i prosess ved ISP pr. januar Første møte i brukerkomiteen for ombygging av C:12 er 9. april. Sammensetning er som følger: ISP Instituttleder eller administrasjonssjef IPED Instituttleder eller administrasjonssjef SLATE - Senterleder eller administrativ leder Verneombud for hvert aktuelt verneområde To representanter for Sekretariatet To studentrepresentanter Representanter fra EIA Mandat Brukerkomiteen skal ivareta brukermedvirkningen ved å sikre at brukernes ønsker, behov og krav kommer frem og blir formidlet i planlegging og gjennomføring av ombyggingsprosjektet. Brukerkomiteen skal virke gjennom hele ombyggingsprosjektet. Sak 01/ /2520 Vedtak Eventuelt Bakgrunn og vidare prosess for førebuing til flytting til Alrek og C12 ISP vil drøfte desse spørsmåla i april på diverse eksisterande møtepunkt med dei tilsette: seniormøte (for alle fast tilsette), programansvarlegmøte og HMS-dagen. I tillegg vil forskingsgruppeleiarane bli invitert til eit møte for ei drøfting av spørsmåla rundt forsking og formidling. Leiing og administrasjon vil ha eit eige møte i mai med dette som tema. Ingenting under eventuelt. Roar Espevik leiar Anlaug Lid sekretær 1 36

37 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INSTITUTTRÅD VED Institutt for pedagogikk Arkivsaksnr.: 2019/1020 Møtet vart helde tirsdag 19. mars kl. 10:00-11:30, på møterom 425, Vektergården, Christiesgt. 13. Medlemmar til stades Gruppe A: Astrid Tolo, Elisabeth Hesjedal, Gry Heggli Gruppe B: Øyvind Wiik Halvorsen Gruppe C: Kåre Helleve Gruppe D: ingen Observatører: ingen Sekretær: Øystein Steine Larsen Forfall: Dag Roness, Hanne Riese REFERAT: I 2019/1020 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslista vart godkjent. II 2018/681 GODKJENNING AV REFERAT III III Referata frå instituttrådsmøte 19. februar vart godkjent. FULLMAKTSSAKER/SIRKULASJONSSAKER Ingen 2017/2289 ORIENTERINGSSAKER/DISKUSJONSSAKER 1. Ny årsrapportering, forskingsmelding og utdanningsmelding 2. Organisasjonsutvikling ved Det psykologiske fakultet - status 3. C12 framdrift 4. Stillingar IPED 5. Behov for undervisningsressursar haust Ipuff 7. Ny forskingsgruppe: Teaching and Learning in Higher Education TeLEd. Forskingsgruppa er tverrfakultær og femner om universitetspedagogisk forsking ved UiB. 8. Høyring Stoltenbergutvalet sin rapport om kjønnsskilnader i skulen Høyringa sendes ut til alle ved instituttet med spørsmål om nokon ønsker å kome med innspel til denne. 9. Årsrapport 2018 for WNGER II Rådet tek orienteringssakene/diskusjonssakene til etterretning. EVENTUELT Ingen Astrid Tolo Instituttleiar Øystein Steine Larsen Sekretær 1 37

38 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INSTITUTTRÅD VED Institutt for pedagogikk Arkivsaksnr.: 2019/1020 Møtet vart helde tirsdag 25. april kl. 14:00-15:30, på møterom 425, Vektergården, Christiesgt. 13. Medlemmar til stades Gruppe A: Astrid Tolo, Elisabeth Hesjedal, Gry Heggli, Hanne Riese Gruppe B: Øyvind Wiik Halvorsen Gruppe C: Kåre Helleve Gruppe D: ingen Observatører: ingen Sekretær: Øystein Steine Larsen Forfall: Dag Roness REFERAT: I II III III 2019/1020 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslista vart godkjent. 2019/1020 GODKJENNING AV REFERAT Referata frå instituttrådsmøte 19. februar vart godkjent. FULLMAKTSSAKER/SIRKULASJONSSAKER Ingen ORIENTERINGSSAKER/DISKUSJONSSAKER 1. Forskarutdanningsmelding: frist 15. mai. 2. Organisasjonsutvikling ved Det psykologiske fakultet organisering administrasjon tilbakemeldingsfrist 7. mai. Innspelet blir sendt ut til instituttrådet for innspel og kommentarar før det blir sendt vidare til fakultetsnivå. 3. C12 framdrift 4. Stillingar IPED 5. Behov for undervisningsressursar haust Opptakstal for haust KD strategi for utdanningsforsking Rådet tek orienteringssakene/diskusjonssakene til etterretning. EVENTUELT Ingen Astrid Tolo Instituttleiar Øystein Steine Larsen Sekretær 1 38

39 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INSTITUTTRÅD VED HEMIL-senteret Arkivsaksnr.:2019/1475 Møtet ble gjennomført som sirkulasjonssak på epost Medlemmer til stede Instituttleder: Benedicte Carlsen Gruppe A: Ragnhild Bjørknes, Ingrid Holsen, Torill Larsen Gruppe B: Elisabeth Årdal Gruppe C: Maria Alejandra Luttges Mathieu Gruppe D: Maria Frangakis Sekretær: Grete Line Simonsen REFERAT: I 2019/1475 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten ble godkjent. Sak 02/ /1619 Valg 2019: Nominasjonskomite til instituttrådsvalg ved HEMIL-senteret Vedtak: Instituttrådet ved HEMIL-senteret støtter forslaget om å ha samme nominasjonskomité for instituttrådsvalg som for fakultetsstyrevalg. Benedicte Carlsen Leder Grete Line Simonsen Sekretær 1 39

40 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INSTITUTTRÅDET VED HEMIL-senteret Arkivsaksnr.:2019/1475 Møtet ble holdt mandag 13. mai 2019 kl på møterommet HEMIL-senteret Medlemmer til stede Leder: Benedicte Carlsen Gruppe A: Haldis Haukanes, Ingrid Holsen, Ragnhild Hollekim Gruppe B: Elisabeth Årdal Gruppe C: Maria Luttges Mathieu Gruppe D: Maria Frangakis Sekretær: Grete Line Simonsen REFERAT: I 2019/1475 GODKJENNING AV SAKSLISTE II III Sakslisten ble godkjent. 2019/1475 GODKJENNING AV REFERAT Referatet ble godkjent. FULLMAKTSSAKER Ingen fullmaktssaker IV Vedtak: Sak 03/ /1619 Vedtak: Sak 04/ /5362 Vedtak: ORIENTERINGSSAKER 1. Økonomistatus Instituttrådet tok orienteringssaken til etterretning. Valg av representanter for gruppe B til instituttrådet Etter avstemming i instituttrådet er de foreslåtte valgt som medlem/varamedlemmer for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe B) i instituttrådet ved HEMIL-senteret for perioden Nytt instituttnavn for HEMIL-senteret 1. Saken utsettes. 2. Det gjennomføres en work-shop for de ansatte på HEMIL-senteret med formål å utarbeide alternative forslag til nytt instituttnavn. Studentene inkluderes i denne prosessen. 3. Eventuelle nye forslag til navn, sammen med de nåværende, behandles i instituttrådet. 4. I forkant av behandling i instituttrådet gjennomføres det en rådgivende anonym avstemning blant de stemmeberettigede på HEMIL-senteret. 5. Instituttrådet vedtar at det foreslått instituttnavnet endres til: «Institutt for barnevern, helsefremmende arbeid og global utvikling» i den videre prosessen. Ingen saker til eventuelt. Benedicte Carlsen Leder Grete Line Simonsen Sekretær 1 40

41 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INSTITUTTRÅD VED INSTITUTT FOR KLINISK PSYKOLOGI Arkivsaksnr.: 19 /4838 Møtet ble holdt onsdag 3. april kl møterom 315/IKP Medlemmer til stede Gruppe A: Helge Molde, Ingrid Dundas, Kjersti Arefjord, Marius Veseth Gruppe B: Eirin Kolberg Gruppe C: Siv Lind Gruppe D: Kristoffer Hetlebakke Forfall: Sekretær: Karen Berger Bjørn Olav Telnes REFERAT: I Arkivnr. 2018/2288 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten ble godkjent. DRØFTINGS-/ORIENTERINGSSAKER II III Orienteringer Instituttleder orienterte om saker fra fakultetet som er under forberedning og som skal behandles ila våren: Sak om frikjøp av forskningsledelse Sak om valgt (fremfor tilsatt) instituttleder Behov for koordinering av phd-kursene. Fakultetets økonomiske situasjon strategier for innsparing av penger: - Bemanningsoversikt over midlertidig tilsatte: instituttene har blitt bedt om å gå gjennom oversikten og vurdere eventuelle forlengelser når det gjelder midlertidige ansatte med sluttdato i Tilbud fra Senter for krisepsykologi (Sfk) om at de har psykologspesialister som kan ta veiledning på internklinikk (20 %) - Planlegging av forskningsterminer - Satsing på EVU-kurs, som vil gi inntekter til instituttene Orientering fra arbeidsgrupper og fora i forbindelse med Alrek Bjørn Olav informerte om Administrativ gruppe og Undervisningsarealgruppen, som er lagt under Sentral brukergruppe og rapporterer til denne Helge informerte om at han nå er satt inn som fakultetets representant i sentral brukergruppe og orienterte fra arbeidet der Siv, som representerer vernetjenesten, informerte fra Sentral brukergruppe og Verneombudsgruppen. Var tidligere i Lokal brukergruppe, men er ute av denne nå. Orienteringer fra disse gruppene settes opp som sak på instituttrådets møte 15.mai. 41 1

42 For at mest mulig av det som skjer i arbeidsgruppene rundt Alrek skal være tilgjengelig for instituttets ansatte vil referater og annen informasjon fortløpende legges ut på instituttets fellesområde (Min datamaskin PSYKP (R:) Felles ALREK) EVENTUELT Helge informerte kort om henvendelse fra IBMP og studieseksjonen om IKP har mulighet til å avse klinikklokaler slik at nevropsykologisk praksis kan avholdes våren 2020, da BB-bygget i denne perioden skal ombygges. Helge Molde Leder Bjørn Olav Telnes Sekretær 2 42

43 UNIVERSITETET I BERGEN DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering (KUE) Arkivsaksnr.:2019/2192 Møtet ble holdt 10. april kl i Christies gt 13. Medlemmer til stede: Per Einar Binder, Roar Espevik, Arve Asbjørnsen, Helge Molde, Øystein Wiik Halvorsen, Line Hilt, Alexander Grande Forfall: Observatør: Mirza Mujic Sekretær: Hege Sygna REFERAT: I 19/2192 GODKJENNING AV SAKSLISTE Sakslisten ble godkjent. II 18/1752 GODKJENNING AV REFERAT IV Referatet ble godkjent. Sak 8/19 16/2851 Vedtak: Sak 9/19 16/2851 Vedtak: Sak 10/19 14/9113 Vedtak: Sak 11/19 19/2471 Endringer i emnebeskrivelse og undervisningsform for GLODE360. HEMIL-senteret KUE godkjenner de foreslåtte endringene for GLODE360. Endringene ønskes iverksatt fra og med høsten Det forutsettes at endringene kan gjennomføres innenfor de eksisterende ressursrammene for emnet. Endring av emnebeskrivelse og obligatoriske arbeidskrav for GLODE301. HEMIL-senteret KUE godkjenner den foreslåtte endringen av emnebeskrivelsen til GLODE301. Endringene gjelder fra høsten Det forutsettes at endringene kan gjennomføres innenfor de eksisterende ressursrammene for emnet. Endring av emnebeskrivelse i SPED200 Profesjonstenkning - lovverk og etik praksis KUE støtter forslaget om at vurderingformen i SEPD200 endres fra mappevurdering til hjemmeeksamen. Endringene forutsetter at eksisterende ressursramme ikke endres. Endringen trer i kraft høsten 2019 Endring i emnebeskrivelsen og vurderingsform til MABARN314 - Omsorgsutøving, barn si utvikling og avgjersler i barnevernet Vedtak: Sak 12/19 09/5907 Vedtak: Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) godkjenner endringene. Endringene gjelder fra høsten Det forutsettes at endringene kan gjennomføres innenfor de eksisterende ressursrammene for emnet. Endring i emnebeskrivelse, undervisningsform og omfang for MABARN315 Barnet som aktør KUE godkjenner de foreslåtte endringene for MABARN315. Endringene skal gjelde fra høsten Det forutsettes at endringene kan gjennomføres innenfor de eksisterende ressursrammene for emnet. 1 43

44 Sak 13/19 13/716 Vedtak: Sak 14/19 18/13985 Vedtak: Sak 15/19 14/9113 Vedtak: Sak 16/19 14/9113 Endring av emnebeskrivelse på kortpraksisemnet KOPRA103 i 5-årig lektorutdanning KUE godkjenner endringen i obligatorisk undervisningsaktivitet på KOPRA103 i tråd med vedtaket fra praksisutvalget. Endringen trer i kraft fra høsten Programrådet for lektorutdanningen får saken til orientering.det forutsettes at endringene kan gjennomføres innenfor de eksisterende ressursrammene for emnet. Forslag om endringer i emnebeskrivelsen for HEFR331 Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) godkjenner endringene. Endringene gjelder fra høsten Det forutsettes at endringene kan gjennomføres innenfor de eksisterende ressursrammene for emnet. Endring av emnebeskrivelse i PROPSY301B Profesjonsforberedelse 2 Helse, samfunn og psykologrolle og PROPSY302 Utviklingspsykologi Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering (KUE) godkjenner endringene av emnebeskrivelse av PROPSY301B Profesjonsforberedelse 2 Helse, samfunn og psykologrolle og PROPSY302 Utviklingspsykologi. Endringene trer i kraft fra vårsemesteret 2020 for PROPSY301B Profesjonsforberedelse 2 Helse, samfunn og psykologrolle og høstsemesteret 2020 for PROPSY302 Utviklingspsykologi. Endring av vurderingsform i PROPSY310 Kultur, helse og utvikling Sak 17/19 Vedtak: KUE sender saken tilbake til fagmiljøet da ikke alle endringene var klar før saken ble sendt til KUE. Visedekan får fullmakt til å endelig godkjenne emnebeskrivelsen. Endring av emnebeskrivelse i PROPSY311C Psykologen som leiar Vedtak: Sak 18/19 12/721 Vedtak: Sak 19/19 19/10606 Vedtak: Sak 20/19 19/10606 Kvalitetsutvalget for undervisning og evaulering (KUE) godkjenner endringen av emnebeskrivelse i PROPSY311C Psykologen som leiar. Endringene trer i kraft fra høstsemesteret Opprettelse av emnet PSY301 - Sleep regulation: neural circuitry, pharmacology and physiology KUE støtter forslaget om oppretting av emnet PSY301 Sleep regulation: neural circuitry, pharmacology and physiology. Saken sendes videre til fakultetstyret for endelig godkjenning Opprettelse av emnet LOGO318 Statistikk for logopedar KUE støtter forslag til oppretting av emnet LOGO318 Statistikk for logopedar for masterprogrammet i logopedi. Saken sendes videre til fakultetsstyret for endelig godkjenning. Opprettelse av emnet LOGO319 Forskningsmetode og etikk master i Logopedi Vedtak: Sak 21/19 19/4221 Vedtak: KUE støtter forslag til oppretting av emnet LOGO319 Forskningsmetode og etikk for masterprogrammet i logopedi. KUE ber om at fagmiljøet går gjennom emnebeskrivelsen og spesifiserer omfang på vurderingsform før saken sendes videre til fakultetsstyret for endelig godkjenning. Frist for tilbakemelding er 23. april. Justering av opptaksreglementet ved alle masterprogram ved Det psykologiske fakultet. KUE vedtar å endre opptaksreglementet på alle masterprogram ved å legge til følgjande presisering: Der spesialiering i graden ikkje er spesifisert blir alle emne i bachelorgraden brukt i poengutrekninga 2 44

45 Sak 22/19 14/9113 Vedtak: Sak 23/19 19/4217 Vedtak: Sak 24/19 19/4283 Vedtak: Sak 25/19 19/4286 Vedtak: Dette gjeld følgande masterprogram: - Master i barnevern - Master i helsefremjande arbeid og helsepsykologi - Master in Global development Theory and Practice - Master i psykologi - Master i logopedi - Master i pedagogikk - Master i pedagogikk KT Endring av emnebeskrivelse i PED115 - skolens læringsmiljø KUE støtter forslaget om at det innføres forkunnskapskrav for PED115, i form av at første året i en av bachelorgradene ved Det psykologiske fakultet må være bestått. Endringene forutsetter at eksisterende ressursramme ikke endres. Rent teknisk blir dette gjort ved at emner fra førsteåret i de fire Bachelorprogrammene blir spesifisert som forkunnskapskrav i FS. Opprettelse av emnet PED667: Veiledning innenfor lærerprofesjonen. KUE støttar forslaget om oppretting av PED667 veiledning innenfor lærerprofesjonen. Saken sendes videre til fakultetsstyret for endelig godkjenning. Oppretting av etter- og videreutdanningstilbud: Sosial nettverksstøtte for kriserammede (PSYK644) KUE anbefaler oppretting av kurset PSYK644 Sosial nettverkstøtte for kriserammede under forutsetning av at emnebeskrivelser blir godkjent på fullmakt av visedekan før saken sendes til fakultetsstyret for endelig godkjenning. Oppretting av etter- og videreutdanningstilbud: Krise og katastrofepsykologi (PSYK643) KUE anbefaler oppretting av kurset PSYK643 Krise og katastrofepsykologi under forutsetning av at emnebeskrivelser blir godkjent på fullmakt av visedekan før saken sendes til fakultetsstyret for endelig godkjenning. Eventuelt 1. Forslag om at alle saker knytt til profesjonsutdanningen skal innom fagrådet for uttalelse før det blir behandla i KUE. Per Einar Binder Leder Hege Sygna Sekretær 3 45

46 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Forsknings- og forskerutdanningsutvalget REFERAT FRA MØTE Til stede: Fra adm: Forfall: Gro Mjeldheim Sandal, Karsten Specht, Tine Nordgreen, Steinar Bøyum, Jørn Hetland, Marit Ulvik, Kari Hagatun, Eivind Haga Ronold, Anna Dale Torvund, Simen Bø Anne Kristin Aanstad, Atle Jåstad, Arild Mellesdal, Helen Green Marguerite Daniel I SAKSLISTE: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent. II Referat fra møte i FFU Godkjent III IV V Fullmaktssaker 1. Opptak til ph.d.-utdanning Sarah Helene Aarestad, ISP/GHIG, hovedveileder Anette Harris 2. Opptak til ph.d.-utdanning Dixie Brea Larios, ISP/GHIG, hovedveileder Gro Mjeldheim Sandal 3. Opptak til ph.d.-utdanning Grete Kalleklev Velure, SFK/GHIG, hovedveileder May Aasebø Hauken 4. Opptak til ph.d.-utdanning Liucija Vaisvilaite, IBMP/IGSIN, hovedveileder Karsten Specht 5. Utskriving av ph.d.-utdanning ved Universitetet i Bergen Emanuel Filipe Sa De Oliveira Neto, IBMP/IGSIN 6. Godkjenning av opplæringsdelen Stig Magne Solstad, IKP/CDP Orienteringssaker: 1. Orientering fra forskerskolene muntlig orientering 2. Forskerutdanningsmeldingen 2018 sendt instituttene for innspill: frist 15. mai 3. Habilitetsbestemmelser ved Det psykologiske fakultet 2019 Orienteringer fra fakultetsstyret, Det sentrale forskningsutvalget og Universitetsstyret Ephorte sak nr. 19/949 46

47 Referat fra møte i FFU Det psykologiske fakultet SAK- NR Jnr. SAKSBESKRIVELSE Sak 09/19 19/3361 Oppnevning av arbeidsgruppe for personvern- og datasikkerhet ved Det psykologiske fakultet Vedtak FFU oppnevner Arbeidsgruppe for personvern og datasikkerhet ved Det psykologiske fakultet. Arbeidsgruppen bes rapportere årlig til FFU - med frist 15. desember. Sak 10/19 19/3578 Handlingsplan for infrastruktur oppnevning av arbeidsgruppe Vedtak FFU gir prodekan fullmakt til å oppnevne arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til handlingsplan for infrastruktur ved Det psykologiske fakultet. Arbeidsgruppen bes om å oversende et forslag til handlingsplan for forskningsinfrastruktur for Det psykologiske fakultet innen 21. august. Sak 11/19 19/3483 Frikjøp fra undervisning ved tilslag for større forskningsprosjekter Vedtak FFU anbefaler at det gis adgang til en ordning med frikjøp fra undervisningstid for prosjektledere som får tilslag for større eksternfinansierte forskningsprosjekter der minimum 6 mill regnskapsføres ved fakultetet. EVENTUELT Gro Mjeldheim Sandal Anne Kristin Aanstad 47 2

48 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet MØTEREFERAT Det psykologiske fakultet Referanse 2019/12 Møtedato Referatdato Referent Vala Johanna Hjorth-Jenssen Innkalt av Ørnulf Lillestøl Deltakere: NTL PARAT Forskerforbundet Hovedverneombud (vara) - Atle Jåstad (vara) - Helga Marie Meling - Arne Magnus Morken - Anne Marie Rød Emne sak tema og innhold ansvar/tidsfrist 12/19 Godkjenning av møteinnkalling og referat fra sist Godkjent 13/19 Orientering fra ledelsen Fakultetsdirektøren orienterte kort om at det var avholdt et møte i sekretariatet 24/04 og at det vil bli avholdt et vårseminar for teknisk/administrativt ansatte. 14/19 Styresaker, kort gjennomgang 35/19 Oppfølging av sak om organisasjonsendringer til fakultetsstyret mai 19: I denne saken er det foretatt begrepsavklaring og om kommende prosess. Viktigheten av å få klarlagt mandater til arbeidsgruppen knyttet til omstillingen, samt de Postadresse Postboks Bergen Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet post@psyfa.uib.no Telefon Telefaks Besøksadresse Christies Gate 13 Bergen Referent Vala Johanna Hjorth- Jenssen side 1 av 2 48

49 side 2 av 2 sak tema og innhold ansvar/tidsfrist andre arbeidsgruppene knyttet til flyttingen (Alrek og C12) ble understreket. Styresaken viser også at det er foretatt en risikovurdering av prosessen frem mot omstilling, en informasjonsplan og videre prosess. IDU ba om å få tilføyd en kommentar i denne saken, hvor det fremgår at IDU ønsker at tillitsvalgt skulle tiltre styringsgruppen for C12, på lik linje som i styringsgruppen for OU prosjektet. 36/19 Frikjøp fra undervisning ved tildeling av større prosjekter: Vedtaket vil gi adgang til en ordning med frikjøp fra undervisningstid for prosjektleder dersom en del betingelser er oppfylt. 15/19 Ansettelser og avganger stillinger Det er stillinger i prosess på sekretariatet, og i styret skulle det behandles ansettelse tilknyttet ELTE og barnevern. 16/19 Eventuelt Det ble foretatt en kort evaluering av forsøksordningen med IDU møtene. Det er ønskelig at det i forkant til de kommende møtene blir sendt ut: - Saksliste - Dokumenter til de saker som er ferdig, med forbehold om mulige endringer. Neste møte avholdes kl , i Christies gate 13, 3. etasje. 49

50 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 51/ Dato: Arkivsaksnr: 2019/10 Fullmaktsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Oppnevning av bedømmelseskomité Øystein Røsseland Kvinge (sak 2014/4109) 2. Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Elfrid Krossbakken (sak 2015/4287) 3. Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Martin Samuelsson (sak 2012/2117) 4. Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Andrea Margarita Baldomir (sak 2007/13127) 5. Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Endre Visted (sak 2014/8010) 6. Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Ellen Strøm Synnevåg (sak 2014/6503) 7. Utlysningstekst postdoktor ved ISP (sak 2019/3709) 8. Komitéoppnevning postdoktor ved ISP (sak 2019/3709) 9. Komitéoppnevning stipendiat ved IPED (sak 2019/2659) 10. Komitéoppnevning stipendiat (3 år) ved IKP (sak 2019/4613) 11. Komitéoppnevning stipendiat (4 år) ved IKP (sak 2019/4614) 12. Komitéoppnevning postdoktor ved IKP (sak 2019/4610) Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til etterretning. Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 50

51 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Professor emeritus Staffan Selander Professor Eva Maagerø Førsteamanuensis Lars Petter Storm Torjussen Deres ref Vår ref Dato 2014/4109-HEGR Oppnevning av bedømmelseskomité - Øystein Røsseland Kvinge Dekana oppnevner på fullmakt, etter forslag fra Institutt for pedagogikk, følgende komité til å bedømme Øystein Røsseland Kvinges avhandling «Presentation in teacher education. A study of student teachers transformation and representation of subject content using semiotic technology.» for ph.d.-graden: Professor emeritus Staffan Selander, Institutionen för data- och systemvetenskap, Samhällsvetenskapliga fakulteten, Stockholms universitet Professor Eva Maagerø, Institutt for språk og litteratur, Fakultet for humaniora, idrettsog utdanningsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Førsteamanuensis Lars Petter Storm Torjussen, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Førsteamanuensis Lars Petter Storm Torjussen er foreslått som komiteens koordinator. Vi ber om at komiteen ferdigstiller sitt arbeid om mulig innen 3 måneder (jf. regl.). Dato for selve disputasen bes koordinert med fakultet og institutt. Vennlig hilsen Bente Wold dekana Ørnulf Lillestøl direktør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet Telefon post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgate 13 Bergen Saksbehandler Helen Catherine Green side 1 av 2 51

52 side 2 av 2 Kopi Øystein Røsseland Kvinge Kari Smith Kåre Helleve Øystein Steine Larsen Magne Espeland Astrid Tolo 52

53 UNIVERSITY OF BERGEN Faculty of Psychology Elfrid Krossbakken Your ref Our ref Date 2015/4287-HEGR PhD degree - Evaluation - Appointment of opponents With reference to your application dated December 20 th 2018 the evaluation committee has unanimously found your dissertation Personal and Contextual Factors Influencing Gaming Behaviour. Risk Factors and Prevention of Video Game Addiction. worthy to defend for the doctoral degree. The Dean of the Faculty of Psychology concurs with the committee s evaluation dated April 24 th 2019, and appoints the following opponents: 1. Opponent: Professor Isabela Granic, Behavioural Science Institute, Raboud University, The Netherlands 2. Opponent: Postdoctoral Researcher Niko Männikkö, Research Unit of Nursing Science and Health Management, University of Oulu, Finland The University of Bergen has entered into an agreement with Skipnes Kommunikasjon concerning the printing of theses. Printing of the thesis is done by uploading it via this website. The dissertation is published in a standard format and an updated list over previous PhD degrees at the Faculty (enclosed) is inserted at the back of the dissertation. As soon as an order confirmation has been received from Skipnes this must be sent to your department (the printing process will not start until Skipnes has received an order confirmation from the department). The doctoral candidate is responsible for making copies of the thesis available at the public defence. Skipnes is located in Trondheim, which means that additional time must be allowed for postal delivery. The doctoral candidate must also ensure that one copy of the thesis is submitted to the faculty secretariat. Telephone postmottak@uib.no Internet Org. no Faculty of Psychology Telephone post@psyfa.uib.no Postal address PO Box Bergen Visiting address Christiesgate 13 Bergen Case officer Helen Catherine Green page 1 of 2 53

54 page 2 of 2 We also kindly ask that you as soon as possible send a proposed press release in Norwegian and a photo (see for examples) to the Faculty or to helen.green@uib.no. The Faculty will send this information to the University s Communication and Media Centre. Please view the attached Guidelines for doctorate press release for more information. The title of the candidate s trial lecture will be announced 10 workdays before the public examination. The public examination will take place May 31 st Yours sincerely, Bente Wold Dean Ove Chr. Borge Assistant Faculty Director This document has been electronically approved and therefore has no handwritten signatures Copy Niko Männikkö Anlaug Lid Rune Mentzoni Ståle Pallesen Vebjørn Ekroll Helge Molde Torbjørn Torsheim Roar Espevik Isabela Granic 54

55 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Martin Samuelsson Deres ref Vår ref Dato 2012/2117-HEGR Ph.d.-grad - Innstilling - oppnevning av opponenter Vi viser til tidligere innsendt søknad datert 21. januar Den sakkyndige komiteen har enstemmig bedømt din avhandling «Education for Deliberative Democracy. Theoretical assumptions and classroom practices.» verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Dekana har på fullmakt sluttet seg til den sakkyndige komités innstilling, datert 26. april 2019, og oppnevner følgende opponenter: 1. opponent: Professor Klas Roth, Institutionen för pedagogik och didaktik, Samhällsvetenskapliga fakulteten, Stockholms universitet 2. opponent: Førsteamanuensis Janicke Heldal Stray, MF vitenskapelig høyskole Universitetet i Bergen har inngått en avtale med Skipnes Kommunikasjon for trykking av avhandlingen. Avhandlingen trykkes opp i standard format og bakerst i avhandlingen legges inn ajourført liste over tidligere doktorgrader ved fakultetet, se vedlegg. Trykking bestilles elektronisk via denne nettsiden. Ved bestilling er det svært viktig at ordrebekreftelsen straks oversendes til instituttet (produksjon av avhandlingen blir ikke iverksatt før instituttet har bekreftet bestillingen i sitt bestillersystem). I henhold til avtalen sørger Skipnes for at det riktige antall eksemplarer avleveres til Nasjonalbiblioteket og til Universitetsbiblioteket. Ansvar for at avhandlingen blir tilgjengelig ved selve disputasen ligger hos doktoranden selv. Skipnes er lokalisert i Trondheim, så det må påregnes litt ekstra tid til sending. Doktoranden må også sørge for at ett eksemplarer av avhandlingen leveres til fakultetssekretariatet. Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet Telefon post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgate 13 Bergen Saksbehandler Helen Catherine Green side 1 av 2 55

56 side 2 av 2 Vi ber deg også så snart som mulig sende inn forslag til pressemelding og bilde (se for eksempler) til fakultetet el. adr.: helen.green@uib.no som videresender opplysningene til Kommunikasjonsavdelingen. Se eget vedlegg mht. retningslinjer for pressemeldingen og foto. Tittel på oppgitt emne vil bli meddelt doktoranden ti virkedager før disputas. Disputasen vil finne sted 14. juni Vennlig hilsen Bente Wold dekana Ørnulf Lillestøl direktør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Helene Marie Kjærgård Eide Janicke Heldal Stray Kåre Helleve Øystein Steine Larsen Klas Roth Steinar Bøyum Astrid Tolo Kariane Westrheim 56

57 UNIVERSITY OF BERGEN Det psykologiske fakultet Andrea Margarita Baldomir Your ref Our ref Date 2007/13127-HEGR PhD degree - Evaluation - Appointment of opponents With reference to your application dated December 12 th 2018 the evaluation committee has unanimously found your dissertation Children at Risk and Mothering Networks in Buenos Aires, Argentina: Analyses of Socialization and Law-Abiding Practices in Public Early Childhood Intervention. worthy to defend for the doctoral degree. The Dean of the Faculty of Psychology concurs with the committee s evaluation dated April 23 rd 2019, and appoints the following opponents: 1. Opponent: Professor Sebastian J. Lipina, Department of Educational Psychology, University of San Martin, Argentina 2. Opponent: Professor Eugenia Bianchi, National Scientific and Technical Research Council (CONICET) / Faculty of Social Sciences, University of Buenos Aires, Argentina The University of Bergen has entered into an agreement with Skipnes Kommunikasjon concerning the printing of theses. Printing of the thesis is done by uploading it via this website. The dissertation is published in a standard format and an updated list over previous PhD degrees at the Faculty (enclosed) is inserted at the back of the dissertation. As soon as an order confirmation has been received from Skipnes this must be sent to your department (the printing process will not start until Skipnes has received an order confirmation from the department). The doctoral candidate is responsible for making copies of the thesis available at the public defence. Skipnes is located in Trondheim, which means that additional time must be allowed for postal delivery. The doctoral candidate must also ensure that one copy of the thesis is submitted to the faculty secretariat. Telephone postmottak@uib.no Internet Org. no Det psykologiske fakultet Telephone post@psyfa.uib.no Postal address Postboks Bergen Visiting address Christiesgate 13 Bergen Case officer Helen Catherine Green page 1 of 2 57

58 page 2 of 2 We also kindly ask that you as soon as possible send a proposed press release in Norwegian and a photo (see for examples) to the Faculty or to helen.green@uib.no. The Faculty will send this information to the University s Communication and Media Centre. Please view the attached Guidelines for doctorate press release for more information. The title of the candidate s trial lecture will be announced 10 workdays before the public examination. The public examination will take place June 13 th Yours sincerely, Bente Wold Dean Ørnulf Lillestøl Director This document has been electronically approved and therefore has no handwritten signatures Kopi Gro Th. Lie Eugenia Bianchi Norman Anderssen Grete Line Simonsen David Lackland Sam Sebastian J. Lipina Ove Skarpenes Benedicte Carlsen 58

59 UNIVERSITY OF BERGEN Faculty of Psychology Endre Visted Your ref Our ref Date 2014/8010-HEGR PhD degree - Evaluation - Appointment of opponents With reference to your application dated January 31 st 2019 the evaluation committee has unanimously found your dissertation Emotion regulation difficulties. The role in onset, maintenance and recurrence of major depressive disorder. worthy to defend for the doctoral degree. The Dean of the Faculty of Psychology concurs with the committee s evaluation dated May 10 th 2019, and appoints the following opponents: 1. Opponent: Professor Lizabeth Roemer, College of Liberal Arts, University of Massachusetts Boston, U.S.A. 2. Opponent: Professor Ole André Solbakken, Department of Psychology, Faculty of Social Sciences, University of Oslo, Norway The University of Bergen has entered into an agreement with Skipnes Kommunikasjon concerning the printing of theses. Printing of the thesis is done by uploading it via this website. The dissertation is published in a standard format and an updated list over previous doctoral degrees at the Faculty (enclosed) is inserted at the back of the dissertation. As soon as an order confirmation has been received from Skipnes this must be sent to your department (the printing process will not start until Skipnes has received an order confirmation from the department). The doctoral candidate is responsible for making copies of the thesis available at the public defence. Skipnes is located in Trondheim, which means that additional time must be allowed for postal delivery. The doctoral candidate must also ensure that one copy of the thesis is submitted to the faculty secretariat. Telephone postmottak@uib.no Internet Org. no Faculty of Psychology Telephone post@psyfa.uib.no Postal address PO Box Bergen Visiting address Christiesgate 13 Bergen Case officer Helen Catherine Green page 1 of 2 59

60 page 2 of 2 We also kindly ask that you as soon as possible send a proposed press release in Norwegian and a photo (see for examples) to the Faculty or to helen.green@uib.no. The Faculty will send this information to the University s Communication and Media Centre. Please view the attached Guidelines for doctorate press release for more information. The title of the candidate s trial lecture will be announced 10 workdays before the public examination. The public examination will take place June 20 th Yours sincerely, Bente Wold Dean Ørnulf Lillestøl Director This document has been electronically approved and therefore has no handwritten signatures Copy Anita Lill Hansen Berge Osnes Lizabeth Roemer Per Einar Binder Jon Vøllestad Bjørn Olav Telnes Helge Molde Ole André Solbakken Lin Sørensen Elisabeth Schanche 60

61 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Ellen Strøm Synnevåg Deres ref Vår ref Dato 2014/6503-HEGR Ph.d.-grad - Innstilling - oppnevning av opponenter Vi viser til tidligere innsendt søknad datert 13. desember Den sakkyndige komiteen har enstemmig bedømt din avhandling «Planning for Public Health. Balancing top-down and bottom-up approaches in Norwegian municipalities.» verdig til å forsvares for ph.d.- graden. Dekana har på fullmakt sluttet seg til den sakkyndige komités innstilling, datert 13. mai 2019, og oppnevner følgende opponenter: 1. opponent: Professor emeritus Runo Axelsson, Aalborg Universitet, Danmark 2. opponent: Førsteamanuensis Charlotte Kiland, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder Universitetet i Bergen har inngått en avtale med Skipnes Kommunikasjon for trykking av avhandlingen. Avhandlingen trykkes opp i standard format og bakerst i avhandlingen legges inn ajourført liste over tidligere doktorgrader ved fakultetet, se vedlegg. Trykking bestilles elektronisk via denne nettsiden. Ved bestilling er det svært viktig at ordrebekreftelsen straks oversendes til instituttet (produksjon av avhandlingen blir ikke iverksatt før instituttet har bekreftet bestillingen i sitt bestillersystem). I henhold til avtalen sørger Skipnes for at det riktige antall eksemplarer avleveres til Nasjonalbiblioteket og til Universitetsbiblioteket. Ansvar for at avhandlingen blir tilgjengelig ved selve disputasen ligger hos doktoranden selv. Skipnes er lokalisert i Trondheim, så det må påregnes litt ekstra tid til sending. Doktoranden må også sørge for at ett eksemplarer av avhandlingen leveres til fakultetssekretariatet. Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet Telefon post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgate 13 Bergen Saksbehandler Helen Catherine Green side 1 av 2 61

62 side 2 av 2 Vi ber deg også så snart som mulig sende inn forslag til pressemelding og bilde (se for eksempler) til fakultetet el. adr.: helen.green@uib.no som videresender opplysningene til Kommunikasjonsavdelingen. Se eget vedlegg mht. retningslinjer for pressemeldingen og foto. Tittel på oppgitt emne vil bli meddelt doktoranden ti virkedager før disputas. Disputasen vil finne sted 11. oktober Vennlig hilsen Bente Wold dekana Ørnulf Lillestøl direktør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Grete Line Simonsen Charlotte Kiland Torill Larsen Maria Luttges Benedicte Carlsen Elisabeth Fosse Runo Axelsson Roar Amdam 62

63 University of Bergen Faculty of Psychology Postdoctoral Research Fellow at the Department of Psychosocial Science UiB - Knowledge that shapes society Through robust and close interaction with the world around us - globally, nationally and locally - we shall be instrumental in building a society based on knowledge, skills and attitudes. Do you want to take part in shaping the future? Video: Postdoctoral Research Fellow position There is a vacancy for a postdoctoral research fellow position at the Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology. The position is for a fixed-term period of 3 years from 1 September 2019 until 31 August 2022, and is affiliated with the external funded project "Targeting Mental Models of Climate Change Risk to facilitate Climate Action". About the project/work tasks: The overarching objective of the project is to identify effective adaptation and mitigation strategies by targeting the gap between local perceptions of climate risk and scientific projections of climate change impacts in East Africa (Lake Victoria) and West Africa (Lagos). If you want to read more about the project, you will find a popular science summary of the project here. Work tasks: Develop study designs to elicit mental models about climate change among stakeholders and the public. Conduct stakeholder workshops and public opinion surveys on climate risk perception and mental models of climate change. Cooperate with an international and interdisciplinary team to compare climate change perceptions with projections from hydrological models and scenario simulations. Conduct data collection and liaise with partners and stakeholders in Africa. Perform statistical analyses. Contribute to the preparation of periodic project reports and co-author scientific articles. Disseminate project results at conferences and through popular science channels. Qualifications and personal qualities: Applicants must have completed their PhD within a social science (psychology, economics, geography, sociology or cognate discipline) at the time of application. Experience with research addressing climate change perceptions, behavioural responses to climate change and the individual and social factors that influence climate change engagement. Working knowledge of the risk, decision-making or environmental/climate psychology literature is an advantage. Experience with qualitative and quantitative research methods. Experience with publishing in international (English) peer-reviewed scientific journals demonstrated by high quality research publications. Competence with survey methodology and quantitative data analysis is required in this role. The applicant must be able to work independently, as part of a team and in a structured manner. Proficiency in both written and oral English. About the position of postdoctoral research fellow: The position of postdoctoral research fellow is a fixed-term appointment with the primary objective of qualifying the appointee for work in top academic positions. The fixed-term period for this position is 3 years from 1 September 2019 until 31 August Individuals may not be hired for more than one fixed-term period as a postdoctoral research fellow at the same institution. Upon appointment, applicants must submit a project proposal for the qualifying work including a work schedule. For postdoctoral research fellow positions associated with externally financed projects, the completion of the project proposal for the qualifying work will take place in consultation with the project/centre manager. It is a requirement that the project is completed in the course of the period of employment. We can offer: Exciting development opportunities as part of your role in a strong professional environment Salary at pay grade 59 (code 1352 / pay range 24, alternative 3) according to the state salary scale upon appointment. This currently amounts to an annual salary of NOK before taxes. Further promotions are made according to length of service. For particularly highly qualified applicants, a higher salary may be considered Utlysningstekst (170253).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 3. juni 2019 kl. 07:37 Side 1 / 2 63

64 Enrolment in the Norwegian Public Service Pension Fund Good welfare benefits Your application must include: A brief account of the applicant's research interests and motivation for applying for the position. The names and contact information for two reference persons. One of these must be the the main advisor from the PhD programme. CV Transcripts and diplomas Relevant certificates/references List of any works of a scientific nature (publication list) Publications (as applicable) The application and appendices with certified translations into English or a Scandinavian language must be uploaded at JobbNorge. Please note that applications, along with the information and attachments linked to the application in JobbNorge, will be evaluated after the closing date for applications. It is the applicant's responsibility to ensure that all the necessary information has been submitted by the closing date for applications. It is particularly important that each of the attachments that are to be taken into account in the assessment is uploaded in full as an attachment to your application. General information: Detailed information about the position can be obtained by contacting: Professor Gisela Böhm, Department of Psychosocial Science, tel: , gisela.boehm@uib.no The state labour force shall reflect the diversity of Norwegian society to the greatest extent possible. People with immigrant backgrounds and people with disabilities are encouraged to apply for the position. The University of Bergen applies the principle of public access to information when recruiting staff for academic positions. Information about applicants may be made public even if the applicant has asked not to be named on the list of persons who have applied. The applicant must be notified if the request to be omitted is not met. Further information about our employment process can be found here. The University of Bergen is a renowned educational and research institution, organised into seven faculties and approximately 54 institutes and academic centres. Campus is located in the centre of Bergen with university areas at Nygårdshøyden, Haukeland, Marineholmen, Møllendalsveien and Årstad. There are five departments and two centres at Faculty of Psychology. Read more about the faculty and departments. Jobbnorge ID: , Deadline: , Customer reference: 19/3709 Utlysningstekst (170253).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 3. juni 2019 kl. 07:37 Side 2 / 2 64

65 UNIVERSITY OF BERGEN Faculty of Psychology Committee Your ref Our ref Date 2019/3709-KAS Appointment - evaluation committee A position as Postdoctoral Fellow (3 years) has been announced with the deadline 30 May 2019, at the Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology. The position is affiliated with the external funded project Targeting Mental Models of Climate Change Risk to facilitate Climate Action. Within the deadline the Faculty has received nine applications. The Dean of the Faculty of Psychology has formally appointed the following committee for the evaluation of the applicants: - Professor/Head of Department Ute Gabriel, Department of Psychology, NTNU - Professor Rüdiger Pfister, Leuphana University of Lüneburg - Researcher Charles Ogunbode, Department of Psychosocial Science, UiB Professor/Head of Department Ute Gabriel is appointed as coordinator of the committee. The evaluation must be in compliance with the current guidelines for evaluation and appointment at the University of Bergen, for position as Postdoctoral Fellow. The members of the committee will gain access to the applications with attachments, the list of applications and the announcement of the position through the portal at Current regulations: 1. «Regulations for appointment to academic posts and academic/administrative management positions» 2. «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat»(in Norwegian only) The applicants will be informed of the appointment of the committee by copy of this letter. Telephone postmottak@uib.no Internet Org. no Faculty of Psychology Telephone post@psyfa.uib.no Postal address PO Box Bergen Visiting address Christies gate 13 Bergen Case officer Kari Lid Skodje page 1 of 2 65

66 page 2 of 2 The committee sends the joint evaluation to the Faculty of Psychology, post@psyfa.uib.no as soon as possible. The evaluation will be sent to the applicants in case of comments. The Faculty of Psychology appreciates that you are willing to serve this committee. Yours sincerely, Bente Wold Dean Ørnulf Lillestøl Faculty Director This document has been electronically approved and therefore has no handwritten signatures Copy Applicants Department of Psychosocial Science 66

67 UNIVERSITY OF BERGEN Faculty of Psychology Robert Gray Cecilie Boge Our ref Date 2019/2659-KAS Appointment - evaluation committee A PhD position (4 years) in University Pedagogy has been announced with the deadline 10 April 2019, at the Department of Education, Faculty of Psychology, University of Bergen. Within the deadline, the faculty received 34 applications. The Dean of the Faculty of Psychology has formally appointed the following committee for the evaluations of the applicants: - Associate Professor Robert Gray Jr, Department of Education, UiB - Associate Professor Cecilie Boge, Seksjon for studiekvalitet, UiB Associate Professor Robert Gray Jr is appointed as leader of the committee. The evaluation must be in compliance with the current guidelines for evaluation and appointment (see enclosed documents) at the University of Bergen. The committee must also do some evaluation of the candidates for admission to the PhD program at the Faculty of Psychology, and fill out the enclosed forms. The members of the committee will gain access to the applications with attachments, the list of applications and the announcement of the position through the portal at Enclosed documents: 1. Skjema for vurdering av søknader til opptak i forskerutdanningen 2. Utdrag fra «Ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen»: Opptak 3. Regulations for appointment to academic posts and academic/administrative management positions 4. «Forskrift for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen» 5. «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat» The applicants will be informed of the appointment by copy of this letter. Telephone postmottak@uib.no Internet Org. no Faculty of Psychology Telephone post@psyfa.uib.no Postal address PO Box Bergen Visiting address Christies gate 13 Bergen Case officer Kari Lid Skodje page 1 of 2 67

68 page 2 of 2 The committee sends the joint evaluation and the forms to the Faculty of Psychology, post@psyfa.uib.no, as soon as possible. The evaluation will be sent to the applicants in case of comments. The Faculty of Psychology appreciates that you are willing to serve this committee. Yours sincerely, Bente Wold Dean Ørnulf Lillestøl Faculty Director This document has been electronically approved and therefore has no handwritten signatures Copy: Applicants Department of Education 68

69 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Elisabeth Flo Inger Hilde Nordhus Bjørn Bjorvatn Vår ref Dato 2019/4613-KAS Oppnevning av sakkyndig komité - stipendiat (3 år) tilknyttet ENLIGHT-prosjektet Ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, har det vært lyst ut en treårig stipendiatstilling (100 %) tilknyttet ENLIGHT-prosjektet. Ved søknadsfristens utløp hadde det meldt seg ni søkere. Etter forslag fra fagmiljøet har dekan etter fullmakt oppnevnte følgende sakkyndige komité: - Førsteamanuensis Elisabeth Flo, Institutt for klinisk psykologi, UiB - Professor Inger Hilde Nordhus, Institutt for klinisk psykologi, UiB - Professor Bjørn Bjorvatn, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB Førsteamanuensis Elisabeth Flo er oppnevnt til å lede komiteens arbeid. Vi ber om at bedømmelsen settes i gang i samsvar med de retningslinjer som gjelder for bedømmelse og ansettelse i stilling som stipendiat ved Universitetet i Bergen. Vi ber om at komiteen også vurderer kandidaten for opptak til forskerutdanningen ved fakultetet i henhold til vedlagte retningslinjer, og fyller ut skjema for dette. Til orientering vil punktet om prosjektbeskrivelse bli vurdert etter ansettelse. Medlemmene av den sakkyndige komiteen får tilgang til søker sin søknad med vedlegg, samt stillingsomtale, via JobbNorge. Vedlegg og lenker: - Skjema for vurdering av søknader til opptak i forskerutdanningen - Utdrag fra «Ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen»: Opptak. - «Forskrift for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen» - «Personalreglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglig/administrative lederstillinger» Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet Telefon post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christies gate 13 Bergen Saksbehandler Kari Lid Skodje side 1 av 2 69

70 side 2 av 2 - «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat» Komiteen sender sin vurdering til Det psykologiske fakultet, post@psyfa.uib.no, så snart som mulig. Søkerne informeres om komiteens sammensetning ved kopi av dette brevet. Når den sakkyndige vurderingen foreligger, vil søkerne få tilsendt denne for eventuelle merknader, før saken behandles hos innstillende myndighet. Vennlig hilsen Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi: Søkere Institutt for klinisk psykologi 70

71 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Elisabeth Flo Inger Hilde Nordhus Bjørn Bjorvatn Vår ref Dato 2019/4614-KAS Oppnevning av sakkyndig komité - stipendiat (4 år) tilknyttet ENLIGHT-prosjektet Ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, har det vært lyst ut en fireårig stipendiatstilling (100 %) tilknyttet ENLIGHT-prosjektet. Ved søknadsfristens utløp hadde det meldt seg åtte søkere. Etter forslag fra fagmiljøet har dekan etter fullmakt oppnevnte følgende sakkyndige komité: - Førsteamanuensis Elisabeth Flo, Institutt for klinisk psykologi, UiB - Professor Inger Hilde Nordhus, Institutt for klinisk psykologi, UiB - Professor Bjørn Bjorvatn, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB Førsteamanuensis Elisabeth Flo er oppnevnt til å lede komiteens arbeid. Vi ber om at bedømmelsen settes i gang i samsvar med de retningslinjer som gjelder for bedømmelse og ansettelse i stilling som stipendiat ved Universitetet i Bergen. Vi ber om at komiteen også vurderer kandidaten for opptak til forskerutdanningen ved fakultetet i henhold til vedlagte retningslinjer, og fyller ut skjema for dette. Til orientering vil punktet om prosjektbeskrivelse bli vurdert etter ansettelse. Medlemmene av den sakkyndige komiteen får tilgang til søker sin søknad med vedlegg, samt stillingsomtale, via JobbNorge. Vedlegg og lenker: - Skjema for vurdering av søknader til opptak i forskerutdanningen - Utdrag fra «Ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen»: Opptak. - «Forskrift for graden philosophiea doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen» - «Personalreglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglig/administrative lederstillinger» - «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat» Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet Telefon post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christies gate 13 Bergen Saksbehandler Kari Lid Skodje side 1 av 2 71

72 side 2 av 2 Komiteen sender sin vurdering til Det psykologiske fakultet, post@psyfa.uib.no, så snart som mulig. Søkerne informeres om komiteens sammensetning ved kopi av dette brevet. Når den sakkyndige vurderingen foreligger, vil søkerne få tilsendt denne for eventuelle merknader, før saken behandles hos innstillende myndighet. Vennlig hilsen Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Søkere Institutt for klinisk psykologi 72

73 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Elisabeth Flo Inger Hilde Nordhus Bjørn Bjorvatn Vår ref Dato 2019/4610-KAS Oppnevning av sakkyndig komité - postdoktor tilknyttet ENLIGHTprosjektet Ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, har det vært lyst ut en treårig postdoktorstilling (100 %) tilknyttet ENLIGHT-prosjektet. Ved søknadsfristens utløp hadde det meldt seg fire søkere. Etter forslag fra fagmiljøet har dekan etter fullmakt oppnevnte følgende sakkyndige komité: - Førsteamanuensis Elisabeth Flo, Institutt for klinisk psykologi, UiB - Professor Inger Hilde Nordhus, Institutt for klinisk psykologi, UiB - Professor Bjørn Bjorvatn, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB Førsteamanuensis Elisabeth Flo er oppnevnt til å lede komiteens arbeid. Vi ber om at bedømmelsen settes i gang i samsvar med de retningslinjer som gjelder for bedømmelse og ansettelse i stilling som postdoktor ved Universitetet i Bergen. Medlemmene av den sakkyndige komiteen får tilgang til søker sin søknad med vedlegg, samt stillingsomtale, via JobbNorge. Komiteen sender sin vurdering til Det psykologiske fakultet, post@psyfa.uib.no, så snart som mulig. Søkerne informeres om komiteens sammensetning ved kopi av dette brevet. Når den sakkyndige vurderingen foreligger, vil søkerne få tilsendt denne for eventuelle merknader, før saken behandles hos innstillende myndighet. Reglement: - Personalreglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglig/administrative lederstillinger - Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Det psykologiske fakultet Telefon post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christies gate 13 Bergen Saksbehandler Kari Lid Skodje side 1 av 2 73

74 side 2 av 2 Vennlig hilsen Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Institutt for klinisk psykologi 74

75 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 52/ Dato: Arkivsaksnr: 2018/7319 Økonomirapport per 1. tertial 2019 Økonomirapport for Det psykologiske fakultet per 1. tertial 2019 legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn i grunnbevilgning (GB) fordelt fra Universitetsstyret og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. 1 Grunnbevilgning (GB) Tabell 1 viser en oversikt over budsjett og regnskap for fakultetets grunnbevilgning. Fakultetets samlede grunnbevilgning for 2019 er 234,7 MNOK. I tillegg kommer overføringen fra 2018 på 1,4 MNOK. Tabell 1 Grunnbevilgning per april 2019 Per april ser vi at det har vært høyere kostnader og lavere inntekter enn budsjettert, og resultatet per april er rundt 1,5 MNOK dårligere enn budsjettert. Budsjettert overskudd per 75

76 side 2 av 5 april er 5,6 MNOK, mens regnskapsført overskudd er 4,1 MNOK. Årsaken til at regnskapet viser et overskudd per 1. tertial, mens vi budsjetterer med et underskudd for 2019 totalt sett, er fordi inntekter og kostnader slår inn på ulike tidspunkt i løpet av året. Avviket på lønn skyldes i hovedsak lavere refusjonsinntekter på sykelønn og fødselspenger enn budsjettert. Ca halvparten av avviket på 6-7 Andre driftskostnader, skyldes at vi har hatt utgifter på praksis lærerutdanning, som vi ikke kan budsjettere med. Avviket på 8-9 Annet skyldes i hovedsak periodiseringer. I budsjettfordelingssaken i desember i fjor var estimert overføring til MNOK, noe som gav et estimert underskudd for 2019 på 9,2 MNOK. Nye prognoser som ble lagt frem for styret på styremøtet 5. desember, tilsa et underskudd på ca 5 MNOK i Det er dette som er meldt inn som budsjettmål for 2019, og ligger på art 8901 i tabell 1. Endelig resultatet for 2018 ble litt lavere enn prognosen, og endte på 1,4 MNOK i overskudd. Tabell 2 viser hvordan denne overføringen er fordelt mellom øremerkede prosjekt og prosjekt 0. Tabellen viser også hvordan overskuddet på 4,1 MNOK per 1. tertial 2019, fordeler seg mellom øremerkede prosjekt og prosjekt 0. Tabell 2 Fordeling på øremerkede prosjekt og prosjekt 0 per april 2019 Prosjektnr Prosjektnavn Overføring fra 2018 Overføring fra 1. tertial Uspesifisert Likestillingsarbeid Etter-og videreutdanning Mottak nye studenter Utvikling av studietilbud Alumni Insentivmidler gjennomstrømming og studiekvalitet Saldering bidragsprosjekter Egenfinansiering BOA Utviklingsforskning Strategisk satsing Studiekvalitetstiltak Forskerinitierte prosjekt Internasjonalisering Verdensledende miljøer Rekrutteringsstillinger Vitenskapelig utstyr Undervisningsreformen Økt studentutveksling Bergen Konfutsesenter UH-nett Vest Kapasitetstyrking EVU Senter for krisepsykologi SLATE Fakultetspott Sum Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 76

77 side 3 av 5 Tabell 3 Bidrags- og oppdragsaktivitet per april 2019, spesifisert etter finansieringskilde I 2019 har fakultetet et inntektskrav for BOA-aktiviteten på 40,3 MNOK. Dette er i henhold til hva som ble meldt inn i budsjettforslaget i september i fjor, og er 13,2 MNOK høyere enn inntekten i Budsjett per april er 17 MNOK. Regnskapsført aktivitet per april er 15,5 MNOK. Det er på NFR-aktiviteten vi har det største negative avviket, med nesten 1,4 MNOK. Det er i hovedsak på driftsbudsjettet vi har avvik, noe som gjenspeiles i fakultetets overheadinntekter. Det er kun på lønnskostnader det genereres overhead, og det er nesten ikke avvik på overheadinntektene inn til fakultetet per 1. tertial. Fakultetet har meldt inn til UiB sentralt en årsprognose på 48,8 MNOK, og har satt en høyere prognose enn inntektskravet for alle finansieringskilder utenom NFR, som foreløpig er forsiktig nedjustert. Vi følger utviklingen videre, og vil vurdere en videre nedjustering av NFR dersom aktiviteten ikke tar seg opp. 3 Utvikling årsverk Tabell 4 Årsverk per april 2019, sammenlignet med samme periode i fjor Denne tabellen viser årsverk på fakultetet per april, sammenlignet med april i fjor, og viser at aktiviteten har økt. 77

78 side 4 av 5 4 Endring utvalgte indikatorer Tabell 5 Endringsrapport UiB Endringsrapporten viser endring fra ett år tilbake på utvalgte indikatorer. I den første kolonnen kan en se at fakultetet gjør det nominelt bedre på BOA samlet, og på EU og NFR, enn på samme tid i fjor. I den midterste kolonnen ser vi at det er en økning på alle indikatorene for årsverk, med unntak av for teknisk/administrative stillinger, som har en nedgang på 4%. I siste kolonne sammenlignes siste semester eller år med produksjonsdata, med året før. Doktorgrader blir ikke oppdatert før året er omme, så det en ser i rapporten er 2018-tall målt mot 2017-tall. Det samme gjelder for publisering. 78

79 side 5 av 5 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar økonomirapporten per 1. tertial 2019 til orientering. Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 79

80 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 53/ Dato: Arkivsaksnr: 2017/6254 Oppnevning av medlemmer for gruppe B og D til valgstyret ved Det psykologiske fakultet Bakgrunn I henhold til Valgreglementet for UiB 3 skal fakultetsstyret oppnevne ett valgstyre for alle valg ved fakultetet. Valgstyret skal sørge for at valg gjennomføres i tråd med valgreglementet og treffer avgjørelser i forbindelse med valget, som ikke er tillagt annet organ. Valgstyret skal ha et sekretariat. Sekretariatet skal forberede sakene og bistå valgstyret med gjennomføringen av valgene. Valgstyret skal ha et oddetall medlemmer og velger selv leder og nestleder. Alle stemmerettsgrupper skal være representert i valgstyret, det vil si at det skal være representanter fra: A fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling B midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling C teknisk og administrativt tilsatte D studentene Fungeringsperioden er lik valgperioden, det vil si fire år for medlemmer i gruppe A og C, og ett år for medlemmer gruppe B og D. Valgstyrets medlemmer er i dag: Førsteamanuensis Gry Heggli (gruppe A, leder) Professor Helge Nordby (gruppe A) Stipendiat Erlend Sunde (gruppe B) Rådgiver Arild Mellesdal (gruppe C, nestleder) Student Lise Nesvik (gruppe D) Fungeringsperioden for nåværende medlemmer i gruppe B og D går ut Det må derfor oppnevnes representanter fra disse gruppene for perioden Kommentarer Det er et ønske at sammensetningen av medlemmer i valgstyret representerer fakultetet som helhet og med representanter fra flere institutter og fagmiljøer. Erlend Sunde, stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi, er foreslått som representant for gruppe B, mens Sara Ebling Nordbø, student på profesjonsstudiet i psykologi, er foreslått som representant for gruppe D. Forslag til vedtak: 80

81 side 2 av 2 Fakultetsstyret oppnevner følgende personer som medlemmer i valgstyret ved Det psykologiske fakultet for perioden : Erlend Sunde som representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe B) Sara Ebling Nordbø som representant for studentene (gruppe D) Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 81

82 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 54/ Dato: Arkivsaksnr: 2019/2520 Organisasjonsutvikling - presisering av mandat til arbeidsgruppen Bakgrunn Fakultetsstyret har nå hatt saker til behandling som gjelder organisasjonsendring og utvikling i mars og mai møtet. I marsmøtet var saken noe mer generell og i maimøtet mer konkret, der oppnevning av arbeidsgruppe og styringsgruppe ble vedtatt. I samme møte ble også mandat til arbeidsgruppen skissert. Det ble da omtalt at endelig mandat ville bli vedtatt i dette møtet 13. juni. I perioden fra maimøtet har vi vurdert innspillene innsendt fra fagmiljøene, vi har vurdert andre innspill og vi har hatt ett møte I arbeidsgruppen og ett i styringsgruppen. Mandat fra møtet 8. mai: 1. Utrede og foreslå hvilken administrativ kompetanse og kapasitet som bør sikres i C12, Alrek og BB-bygget 2. Utrede og foreslå modell(er) for samordning av de administrative ressursene 3. Foreslå ledelses og styringsstrukturer internt i administrasjonen 4. Vurdere behov for overgangsordninger ved at flytting skjer i flere etapper. 5. I samarbeid med RETHOS prosessen spesielt vurdere organisering av administrativt arbeid inn mot profesjonsutdanningen. Som omtalt i mai er det i denne saken behov for å vurdere utfyllende pkt til et samlet mandat til arbeidsgruppen. I denne saken vil vi også klargjøre noen punkt i tildelt mandat fra 8. mai. Mandatpunkt gitt 8. mai Første punkt må samkjøres tett opp mot mulighetene byggene gir og derved kobles tett mot arbeidsgruppene som er i aktivitet for C12 og Alrek. Alrekprosessen som gjelder utforming av bygget er avsluttet, men organisering av klinikkaktiviteten (her omtalt i siste pkt i mandatet) kan ha konsekvenser for muligheter for alternativ arealbruk. Det er en utfordring at C12 prosessen presser oss litt ift tidsbruk fordi biblioteket der flytter ut i desember i år og det er ønskelig å lage en plan for bruk av dette arealet tidlig. Arbeidsgruppen for ou-prosessen har diskutert hva pkt 2 i mandatet betyr. Forutsatt at fakultetsstyret vedtar tilrådingen i denne saken er mandatpunktet tenkt vurderinger omkring hvordan administrasjonen på instituttnivå skal samordnes. Inkludert i dette punktet vil også være det praktiske, dvs hvordan de ulike funksjonene fysisk skal plasseres i de ulike byggene. Dette er tilknyttet intensjonen om i større grad å sikre integrasjon av administrasjon mot kjerneoppgavene våre. Som en følge av disse avveiningene vil også spørsmål om ledelses- og styringsstrukturer være viktig. Dette punktet vil slik vi ser det nå være knyttet til ledelse og styring av de 82

83 side 2 av 5 administrative ressursene samt nivå der vi må ha noe kompetanse og ressurser i en fakultetsledelse som skal sikre felles policy på fakultetet, sikre at de totale økonomiske rammene blir overholdt, prinsipper for fordeling av ressurser, fakultetets plan og strategiarbeid, serving av fakultetets styre, samarbeid med dekanat osv. Intensjon om større integrasjon vil selvsagt også gjelde for en fakultetsledelse. Samordning av RETHOS prosessen kan virke litt fremmed ift denne aktuelle ou-prosessen. Det er et ønske om å nå bruke denne muligheten og prosessen der Rethos - dvs et revisjons og endringsarbeid for psykologiprofesjonsutdanningen - nå kommer parallellt med vår ouprosess. Vi vil uansett bruke relativt mye ressurser også administrativt til å sikre klinikkaktiviteten i Alrek, undervisere som skal samarbeide med administrasjonen som er plassert på Alrek, men der selve undervisningen foregår i c12 osv. En evt omlegging av strukturen på internpraksis vil ha konsekvenser for administrasjonen også når det gjelder bruk av bygget på Alrek. Tillegg til vedtatt mandat Innspill Spørsmålene utsendt til fagmiljøene ble drøftet i fakultetsstyret i mars. I etterkant ble de litt bearbeidet og utsendt til instituttene og administrasjonen med frist Vi har fått tilbakemelding fra alle miljøene. Det er en litt krevende oppgave å trekke ut en essensen av alle ønsker, tanker og behov. I vår oppsummering har vi vektlagt det flere enn ett miljø har uttalt og vurdert innhold da de ulike formulerer seg på ulik måte. Arbeidsgruppen og andre involverte vil ha tilgang på materialet i sin helhet. Vi forsøker under på en punktvis oppsummering av essensen i tilbakemeldingene. Utdanning: Det må legges til rette for godt samarbeid/samhandling mellom administrativ koordinator og emne- programansvarlig, samt sikre god kompetanse og klargjøring av ansvarsdeling. Behov for undervisningsevaluering med felles maler for både evaluering og rapportering trekkes frem av flere. Sikre gode risikoanalyser og simuleringer ved flytting av undervisning Sikre organisasjon rundt fagtilbud/studieprogram som går på tvers av institutt Forskning: Behov for avklaringer rundt forskningsgrupper, størrelse, varighet kriterier Ønske om mer administrativ støtte til søknadsskriving og oppfølging, forskningsstøtte i begge bygg Samarbeid mellom HR, økonomi, forskning i søknadsprosesser- mer enn i dag. Fakultets BOA team Gode avtalemaler/juridisk kompetanse på avtaler Midler til små prosjekter Formidling: Kompetanseheving i webformidling/formidlingskanaler. Dedikerte administrative ressurser 83

84 side 3 av 5 Tydelig strategi for formidling Ledere må være opptatt av formidling Insentiv/krav om formidling Transparente prosesser og god kommunikasjon/informasjon Økonomi/HR Unngå dublering av tilbud Fordele ansvar tydelig og gode ressursregnskap. Se på arbeidsdeling mellom lokal og sentral økonomiforvaltning Gode langtidsbudsjett Kompetanseutvikling av ledere Tilgjengelighet av støtteressurser for HR både for institutter og fakultetsledelse, lite HR fagmiljø, må være mobilt Organisasjonstruktur Ett av flere tema som også er gitt innspill på, er spørsmål om fremtidig organisasjonsstruktur. I allerede formulert mandat er dette omtalt og overlatt til arbeidsgruppens utgreiing. Det er likevel slik at de overordnede prinsippene ikke er avklart. I fakultetsstyresaken til marsmøtet er dette noe drøftet. Det antydes der at erfaringene våre med å ha relativt små instituttadministrasjoner og et felles sekretariat er blandet. Det er et poeng å jobbe tettere på kjerneoppgavene både fysisk I det daglige og organisatorisk. To alternativer utpeker seg da; Styrking av administrative/tekniske funksjoner på instituttene Etablering av administrative og tekniske ressurser som instituttene I hvert bygg har tilgjengelig. I første alternativ vil spørsmålene være knyttet til dimensjonering dvs hvor mange stillinger og funksjoner som skal plasseres på de enkelte institutt. Fordelen ved dette alternativet er at strukturene ikke endres. Ulempene er at vi er et relativt lite fakultet med begrensede adm/tekn ressurser. Det er vanskelig å splitte opp uten at dette gjør oss sårbar og reduserer kvaliteten på fagmiljøene. I tillegg er det slik at mange har sine oppgaver for flere institutt noe som vil gjøre koordinering og samordning mer krevende. Vår erfaring er også at det er grunnleggende viktig å ikke etablere nye vi og de koalisjoner. I gitt mandat til arbeidsgruppen er det omtalt å gi uttale til dimensjonering av ressursene på Alrek, i C12 og i BB- bygget. Alternativet vil innebære at det er en administrativ ressurs i hvert bygg som jobber tett opp mot de vitenskapelige. Gruppene vil da kunne inneholde kompetanse og kapasitet samlet slik at undervisning, forskning og formidling får den støtte disse fagmiljøene etterspør. Ressursene i byggene vil også periodevis kunne få tilført kompetanse som det i utgangspunktet ikke er rasjonelt å ha der permanent. Fordelen ved en slik tilnærming vil være at modellen tilstreber effektiv bruk av fellesressursene, den legger til rette for at flere tilsatte kan jobbe tettere med tilgrensende oppgaver (fagmiljø) og ikke minst den legger til rette for en robust og mer dynamisk modell som kan ta høyde for svingninger i arbeidsbelastning, sykefravær, ferie, vakanser osv. I det hele mer effektiv bruk av ressursene. Overfor alle må det selvsagt presisere at endelig overordnet modell ligger til fakultetsstyret å vedta i høst. 84

85 side 4 av 5 Det er viktig at mandatet ikke binder arbeidsgruppen ift å gi tilrådinger på hvor administrasjonen faktisk skal plasseres i byggene. Vi ser at disse avveiingene vil være krevende der en må ta hensyn til kjerneoppgavene og ønsker fra det vitenskapelige miljø og avveie mot hva som er praktisk mulig, når vi skal sikre drift/redusere sårbarhet, dynamikk og effektiv ressursbruk, og tilsatte sine fagmiljø og motivasjon. Det ligger ikke i mandatet å skissere hvem som skal sitte hvor, men mer hva funksjoner og kompetanse som skal plasseres. Vi ser at det kan være vanskelig grenseoppgang i et lite fakultet. Arbeidsgruppen har hatt ett møte og bedt styringsgruppen og fakultetsstyret å presisere og avgrense mandatet. Spesielt presisere punktene som omhandler struktur og hvem som skal/evt ikke skal delta/innlemmes i arbeidet. Styringsgruppemøte 4. juni Mandatutkastet ble der drøftet inngående med fokus på noen punkt og problemstillinger. Pkt 1 vil være grunnlaget for utgreiingen. Formuleringen er i prinsippet uendret, men det ble presisert at alle deler av fakultetet må inkluderes dvs også Senter for krisepsykologi i Møllendalsbakken 9. Pkt 2 er uendret i forhold til tidligere diskusjon i fakultetsstyret i mai. Pkt 3 ble grundig diskutert. Deler av styringsgruppen var noe skeptisk til å bruke ordet skal i første setning dvs at det kan bære preg av at det allerede er bestemt overordnet administrativ styrings og ledelsesstruktur. Det ble ellers presisert at det er fakultetsstyret som vedtar dette i høst og at det er et poeng å bruke tiden på å kartlegge alternativet. Det vil være viktig at fakultetsyret nå i mandatet avgrenser oppdraget slik arbeidsgruppen har bedt om. Mulig aktuelt alternativ med å dele de administrative ressursene på de enkelte institutt skal inngå i beslutningsgrunnlaget til fakultetsstyret i høst, men blir ikke del av arbeidsgruppens mandat. I drøftingene rundt pkt 4 var det også spørsmål om dette kunne utelates og overlates til fakultetetsledelsen å fastsette. Det er en rekke mer formelle føringer for hva oppgaver som skal ligge til en sentralledelse og som ikke kan delegeres eller flyttes til instituttnivå. Det ble også drøftet om dette punktet burde flyttes opp på punktlisten. For å utgreie dette punktet må fakultetsledelsen ha tett dialog med arbeidsgruppen for å formilde hvilke formelle oppgaver og da hvilke ressurser som trengs for å ivareta diss som bør og må ligge i en fellesledelse i fakultetet. Punktet er bevisst plassert som nr 4 fordi dette signaliserer en rekkefølge i oppdraget. Utgangspunktet er å ta utgangspunkt i kjerneoppgavene som skal utføres i hvert bygg hva trengs av ressurser i hvert bygg for å ivareta disse hvordan sikre tilgang på ressurser som ikke kan plasseres i alle bygg - hvordan organisere ressursene/hvordan samhandle og lede disse ressursene hvordan sikre, lede og utvikle felleskapet. Tidligere pkt om overgangsordninger ble tatt ut av mandatet. Etter innspill fra arbeidsgruppen selv og i drøftingene i styringsgruppen er det enighet om at dette er et arbeid som faller utenfor et naturlig mandat og som følger av oppfølging etter vedtak i Fakultetsstyret. Tidligere pkt om RETHOS ble også tatt ut av mandatet. Denne prosessen er sentral, men vil bare delvis berøre arbeidsgruppen sitt felt. 85

86 side 5 av 5 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar følgende reviderte og endelige mandat for arbeidsgruppen for omstilling og organisasjonsutvikling. Prosessen skal omfatte alle teknisk/administrative tilsatte på fakultet. 1. Utrede og foreslå hvilken teknisk/administrativ kompetanse og kapasitet som fysisk bør plasseres i C12, Alrek, BB-bygget og i Møllendalsbakken Utrede praktiske løsninger for hvordan integrere kompetanse og ressurser til fagmiljø som vil befinne seg i andre bygg enn der hvor kompetansen er lokalisert. 3. Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i en overordnet modell der alle administrative og teknisk tilsatte inngår i èn administrativ styrings- og ledelseslinje. Innenfor denne rammen skal arbeidsgruppen utrede og foreslå modell(er) for samordning og ledelse av de teknisk/administrative ressursene i byggene, samt areaner og form for samhandling mellom teknisk/adm og vitenskapelig fagmiljø ved Alrek, C12, BBbygget og Møllendalsbakken Skissere hvilke ressurser og kompetanse som bør være knyttet til fakultetsledelse (felles for alle bygg, fagmiljø og fakultet). Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 86

87 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 55/ Dato: Arkivsaksnr: 2018/6533 Oppfølging av styrevedtak om meritteringsordning ved Det psykologiske fakultet Bakgrunn Etablering av meritteringsordning ved Det psykologiske fakultet var styresak den 5. desember Fakultetsstyret stilte seg positive til etablering av en meritteringsordning for en prøveperiode på fem år. Fakultetsstyret ønsket seg en mer detaljert tids- og informasjonsplan enn den som forelå i sakspapirene. Fakultetsstyret ba videre om at etablering av et pedagogisk akademi må utredes nærmere. Pedagogisk akademi Ved Universitet i Bergen er det Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet som er kommet lengst i arbeidet med fremragende undervisere (FUND), og med etableringen av pedagogisk akademi. Som ledd av utredningen har visedekan og studiesjef hatt møte med prodekan Harald Walderhaug ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN). MN har allerede hatt to fund-utlysninger, og har verdifull erfaring med ordningen. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet danner fakultetets meritterte undervisere Pedagogiske Akademi. Akademiet har som formål å heve utdanningskvaliteten på fakultetet gjennom en kollegial og samarbeidsorientert undervisningskultur. Dette gjør de eksempelvis ved å ta ansvar for, og delta i, pedagogisk og didaktisk utviklingsarbeid, kollegiale fora og tiltak for undervisningsutvikling, samt veiledning eller mentorskap av kolleger. Fakultetets Pedagogiske Akademi forvalter, i samarbeid med fakultetet, midler til pedagogisk og/eller didaktisk utviklingsaktivitet. Pedagogiske akademi distribuerer midlene helt fritt. Kriteriet er at formålet er undervisningsrettet. Pedagogisk Akademi ved Det psykologiske fakultet Grunntanken om et pedagogisk akademi er det samme ved Det psykologiske fakultet. Akademiet er en ordning som skal sikre en kollegial undervisningskultur ved fakultetet. Etablering av et pedagogisk akademi krever midler, og arbeidsgruppen som utredet meritteringsordningen ved Det psykologiske fakultet foreslo at det settes av kroner til etablering av akademiet, og en årlig bevilgning på kroner når akademiet er etablert. Det vil ta tid å bygge opp et pedagogisk akademi på et lite fakultet som vårt. Samtidig vil etableringen av akademiet være del av det systematiske arbeidet mot stadig bedre undervisningskvalitet på fakultetet. I første omgang er det naturlig at medlemmer av akademiet, det vil si de som tildeles FUND ordning i første runde, er med som ressurspersoner ved neste utlysning. Der kan delta i bedømmelseskomiteer og bidra som ressurs inn i workshops og annet informasjonsarbeid. Med tanke på størrelsen på fakultetet vårt er det ikke tilrådelig å nedsette et pedagogisk akademi etter første gang tildeling av FUND. På MN var det fem undervisere som fikk Fundstatus ved første utlysning, men MN er betraktelig større enn oss. En fund-utmerking skal 87

88 side 2 av 4 henge høyt, og det blir antakelig kun et fåtall undervisere ved vårt fakultet som oppnår status ved første utlysning. Av den grunn er det mer realistisk at det etableres et pedagogisk akademi etter andre utlysning ved Det psykologiske fakultet. Avklaringer fra forrige møte i fakultetsstyret Professorer og førsteamanuenser i faste stillinger kan søke om anerkjennelse som fremragende underviser, og ordningen er uavhengig av de akademiske opprykksordningene. Undervisere som blir tildelt utmerkelsen fremragende underviser belønnes med et fast, individuelt lønnstillegg i størrelsesorden kroner per år. I fakultetsstyremøtet 5. desember ble det diskutert om det skal innføres undervisningstermin, på linje med forskningstermin. Nærmere undersøkelser viser at ingen av fakultetene på UiB har innført dette. Det psykologiske fakultet legger seg derfor på samme linje som resten av institusjonen ved ikke å innføre undervisningstermin. Vurdering og organisering FUND-ordning er i implementeringsfasen på flere av fakultetene ved universitetet. Organiseringen er imidlertid noe ulik ved de ulike fakultetene. Ved Det psykologiske fakultet vil ordningen organiseres ved at det nedsettes en styringsgruppe ledet av visedekan for utdanning. Dette er etter modell fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Styringsgruppens sammensetning: Per Einar Binder visedekan for utdanning, leder Lucas Jeno Universitetspedagogikk Ekstern representant med erfaring fra lignende systemer Studentrepresentant (forespurt) Stipendiatrepresentant (forespurt) Frode Randal studiesjef, er sekretær for gruppen. De andre representantene oppnevnes på fullmakt fra Dekan. Etter søknadsfristen setter styringsgruppen ned bedømmelseskomitéer bestående av tre personer, der minst ett medlem er eksternt. Sammensetningen av bedømmelseskomitéene må reflektere den faglige tilhørigheten til søkerne, og gjerne fra en institusjon som allerede har innført meritteringsordning. Som kvalitetssikring foreslås det også at forslag til sammensetning av bedømmelseskomiteer fremlegges for Kvalitetsutvalg for evaluering og undervisning (KUE) for kommentarer og råd. Bedømmelseskomiteens sammensetning sendes så til fakultetsstyret for godkjenning. På grunnlag av innstillingene fra bedømmelseskomiteene inviteres kandidater med potensial til å få anerkjennelse, til intervju. På grunnlag av innstillingene fra bedømmelseskomitéene og intervjuene legger styringsgruppen frem sin innstilling til fakultetsstyret, som fatter endelig vedtak. Alle søkere skal få grundig og konstruktiv tilbakemelding på sin søknad. Meritteringsordningen bør lyses ut hvert andre eller tredje år. Prosessen videre på psykologisk fakultet Etter at styringsgruppene er fulltallig må potensielle søkere, altså alle fakultetets faste vitenskapelig ansatte, gjøres kjent med ordningen. Dette skjer via e-post og andre interne kanaler. Det bør avholdes et bredt annonsert informasjonsmøte i god tid før søknadsfristen, etterfulgt av workshops hvor ressurser fra bioceed bidrar. bioceed har erfaring med å 88

89 side 3 av 4 holde denne type workshops, og har tilbudt seg å bidra. Det er styringsgruppens oppgave å organisere informasjonsmøte og workshop. Det bør gå minst to måneder mellom utlysning og søknadsfrist, og komiteen skal utarbeide sin innstilling i løpet av maksimalt tre måneder. Det er utarbeidet en tentativ tidsplan for arbeidet ved Det psykologiske fakultet. August Brev til instituttene med vedtak fra fakultetsstyret og tidsplan for videre arbeid August Nettinformasjon om ordningen på fakultetets nettsider August Utsending av lenke til nettinfo til alle ansatte September Åpent informasjonsmøte for ansatte med informasjon om ordningen og erfaringer fra andre fakultet September Utlysning av ordningen September Worshop om å lage utdanningsporteføljge, og dokumentere søknad September Planlagt oppstartsmøte i styringsgruppen November Søknadsfrist November Bedømmelseskomiteer nedsettes Februar Styringsgruppen leverer innstillinger til FUND basert på bedømmelsesgruppen/e sin anbefaling og gjennomførte intervju Mars Behandling i fakultetsstyret April Tildelingsseremoni/undervisningsdag Fakultetsledelsens merknader Fakultetsledelsen har i oppfølgingen av denne saken forsøkt å konkretisere en variant av meritteringsordningen som har likhetstrekk ved tilsvarende ordninger ved andre fakultet og som bygger på erfaringer gjort av MN. I planleggingen har vi også lagt vekt på at ordningen skal bli realistisk å gjennomføre samtidig som den er tilpasset vårt fakultet. Når det gjelder hvem som kan søke g hvordan en person som blir tildelt FUND ordning skal avlønnes så har fakultetet lagt seg på samme linje som resten av UIB. På spørsmålet om oppretting av et pedagogisk akademi så tenker fakultetsledelsen at dette bør skje, men først etter at andre tildelingsrunde er gjennomført, siden vi da forhåpentligvis vil ha et tilstrekkelig antall ansatte med FUND til at de faktisk kan utgjøre et akademi. Det understrekes at kandidater som tildeles FUND ordning i første runde likevel skal bidra aktivt inn mot undervisning på fakultetet selv om etableringen av et pedagogisk akademi skyves noe fram i tid. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret utsetter etablering av et Pedagogisk Akademi til det har vært gjennomført ytterligere en utlysning av fremragende underviser. 2. Første utlysning planlegges i høstsemesteret 2019 med søknadsfrist 1 november 89

90 side 4 av 4 3. Ansatte som får fund-status kan imidlertid bli benyttet i bedømmelseskomiteer ved senere utlysninger. 4. Ansatte som fund- status forventes å bidra som en ressurs inn i workshops, og i det pågående arbeidet med å videreutvikle undervisning ved Det psykologiske fakultet. Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 90

91 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 56/ Dato: Arkivsaksnr: 2019/5656 Oppnevning av nye programsensorer ved HEMIL senteret for perioden Bakgrunn I møtet la frem fagmiljøene for helsefremmende arbeid og barnevern et forslag til nye programsensorer etter at professor Ingrid Höjer sa opp programsensoravtalen i slutten av høstsemesteret 2018.HEMIL- sentret som institutt er derfor inne i en ny periode ( ) for programsensorer tilknyttet masterprogrammene i helsefremmende arbeid og barnevern Instituttet ønsker at professor Lennart Nygren med tilknytning til Umeå universitetet i Sverige oppnevnes som programsensor for masterprogrammet i barnevern. På like linje som Professor Lennart Nygren, ber Undervisningsutvalget ved HEMIL-senteret om at Stipendiat Ruca Elisa Katrin Maass (NTNU) oppnevnes som programsensor for masterprogrammet i helsefremmende arbeid. Begge programsensorer er allerede blitt forspurt, og takket ja til oppdraget. Vedtak i undervisningsutvalget ved HEMIL- senteret Undervisningsutvalget hadde programsensor, i tilknytning til masterprogrammet i barnevern, som sak i sitt møte (sak 20/19) og fattet følgende vedtak: Undervisningsutvalget ved HEMIL-senteret anbefaler at Lennart Nygren oppnevnes som ny programsensor for masterprogram i barnevern. Før saken sendes videre til fakultetet for formell oppnevning må det utarbeides en bestilling til programsensor. Når det gjelder oppnevning av stipendiat Elisa Katrin Maasss som programsensor for masterprogrammet i helsefremmende arbeid og helsepsykologi ble saken vedtatt på fullmakt av Underviningsutvalgsleder Ragnhild Bjørknes hvor det ble anbefalt at saken ble sendt videre til fakultetet for formell oppnevning. Vedtak i kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE hadde oppnevning av programsensor som sak i sitt møte og gjorde følgende vedtak KUE støtter forslag til oppnevningene av programsensor og sender saken videre til fakultetsstyret for endelig godkjenning. 91

92 side 2 av 2 22 mai 2019 ble saken behandlet i KUE som godkjente forslagene fra HEMIL og sendte saken videre til fakultetsstyret for endelig godkjenning. Fakultetsledelsens kommentarer Ordningen med programsensor er en del av Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystemknyttet til undervisning. Dagens oppnevning er således en videreføring av en etablert ordning og det er avsatt midler i fakultetets budsjett for Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret oppnevner professor Lennart Nygren med tilknytning til Umeå universitetet i Sverige som programsensor for masterprogrammet i barnevern, for perioden Stipendiat Ruca Elisa Katrin Maass (NTNU) oppnevnes som programsensor for masterprogrammet i helsefremmende arbeid, for perioden Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør 92

93 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 57/ Dato: Arkivsaksnr: 2017/10907 Forsknings- og forskerutdanningsutvalget - justering av mandat Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) sin viktigste oppgave er å fremme forskning, forskerutdanning og utøvelse av god forskningsetikk og redelighet ved Det psykologiske fakultet. Forsknings- og forskerutdanningsutvalget skal være et rådgivende organ for fakultetsstyret og dekanatet i sentrale forskningspolitiske saker. Utvalget skal bidra til å utvikle fakultetets satsningsområder for forskning og forskerutdanning i tråd med føringer i fakultetets strategiplan. I november 2017 vedtok Universitetsstyret innføring av fakultetsvise ph.d.-program ved UiB (jf. U-styresak 129/17). Som en oppfølging av dette vedtaket har det vært gjort et stort arbeid ved alle fakultetene ved UiB, og Universitetsstyret vedtok 29. november 2018 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen (ph.d.-forskriften) (jf. U- styresak 131/18). Forskriften ble sist revidert av Universitetsstyret 11. april 2019 (jf. U- styresak 33/19). I tråd med ny forskrift er det også utarbeidet en programbeskrivelse for ph.d.-programmet for Det psykologiske fakultet. Denne ble godkjent av Universitetsstyret 11. april 2019 (jf. U- styresak 34/19), og fakultetets ph.d.-program ble sist revidert av fakultetsstyret 8. mai 2019 (jf. sak 44/19). Her slås det fast at FFU skal utgjøre programstyret for ph.d.-programmet, og det er derfor behov for en revisjon av FFUs mandat. Forslag til justert mandat for Forsknings- og forskerutdanningsutvalget er vedlagt. FFUs rolle som programstyre for ph.d.-programmet er her gjort tydelig gjennom at programstyrets ansvar for ph.d.-utdanningen ved fakultetet er spesifisert i et eget mandat som et tillegg til FFU-mandatet. At det foreligger et eksplisitt mandat for ph.d.-programstyret med konkretisering av ansvarsområdene knyttet til ph.d.-utdanningen er gunstig for både informasjons- og kvalitetssikringsarbeidet for ph.d.-utdanningen. Dette er også i tråd med øvrige fakulteters praksis ved UiB. Saken er behandlet i FFU på møte og forslaget til justert mandat for FFU inkludert vedlegg ble vedtatt uten endring i teksten. Forslag til vedtak: 100

94 side 2 av 2 Fakultetsstyret vedtar vedlagte forslag til justert mandat for Forsknings- og forskerutdanningsutvalget med de merknader som fremkommer i møtet. Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør Vedlegg: - Forslag til justert mandat - Programbeskrivelse for ph.d.-program ved Det psykologiske fakultet 101

95 Mandat for Forsknings- og forskerutdanningsutvalget ved Det psykologiske fakultet Mandat for Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) Vedtatt i fakultetsstyret xx Forsknings- og forskerutdanningsutvalgets viktigste oppgave er å fremme forskning, forskerutdanning og utøvelse av god forskningsetikk og redelighet ved Det psykologiske fakultet. Forsknings- og forskerutdanningsutvalget skal være et rådgivende organ for fakultetsstyret i sentrale forskningspolitiske saker. Sentrale arbeidsområder Bidra til utvikling av fakultetets plandokumenter gjennom å foreslå satsingsområder og prioriteringer Gi innspill og råd om utforming og utvikling av fakultetets forsknings- og forskerutdanningspolitikk, samt å følge opp fakultetets strategiplan Gi innspill og råd om styringsparametre for fakultetets forsknings- og forskerutdanningsvirksomhet Fremme god forskningsetisk praksis i forskning og forskerutdanning Ha et overordnet oppfølgingsansvar for fakultetets løpende forskningssatsninger Ha et overordnet ansvar for fakultetets forskningsinfrastruktur og laboratorievirksomhet Ha et overordnet ansvar for forskningsformidling og samfunnsdialog Stimulere til tverrfakultært, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen forskning og forskerutdanning Ha ansvar for den organiserte forskerutdanningen og fungere som Programstyre for ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet (se eget mandat for programstyret nedenfor). Arbeidsordning Utvalgets leder sammenkaller utvalget med en ukes varsel. Dersom minst tre medlemmer krever det, kan utvalget sammenkalles. Utvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Det føres protokoll fra utvalgets møter. Protokollen legges frem til orientering for fakultetsstyret. Sammensetning Forsknings- og forskerutdanningsutvalget består av prodekan for forskning og forskerskoleledere. Institutt som ikke har forskerskoleleder, utpeker et medlem med forskningsstrategisk mandat fra instituttet. Videre består FFU av to representanter for åremålstilsatte og to studenter. Forskerskolene utpeker selv vara og det samme gjør institutt som har instituttrepresentanter. I tillegg oppnevnes vararepresentanter for student- og åremålstilsatte. Prodekan for forskning er utvalgets leder og peker selv ut en nestleder blant medlemmene. 102

96 Mandat for Forsknings- og forskerutdanningsutvalget ved Det psykologiske fakultet Mandat for Programstyret for ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet Programstyrets virksomhet er regulert av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen og Ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) utgjør programstyret for ph.d.-programmet, og prodekan er programansvarlig. Programstyret skal sikre: faglig koordinering, løpende kvalitetsutvikling og fornyelse av forskerutdanningen. Dette omfatter også en samordning av ressurser og lærekrefter som fakultetet anvender og som fakultetet er ansvarlig for alene eller i samarbeid med andre fakultet. at kandidatene tilbys et tilfredsstillende kurstilbud at undervisning og vurderingsformer gjennomføres i henhold til gjeldende emne- og programbeskrivelser at arbeidsmengde, undervisning og veiledning legger til rette for god gjennomstrømming av kandidater tatt opp til ph.d.-programmet at det legges til rette for internasjonaliseringstiltak (eks. stipendiatutveksling, annonsering av kurs internasjonalt, bruk av utenlandske undervisningskrefter i kurstilbudet og at informasjon om ph.d.-utdanningen foreligger på engelsk) ekvivalering/kalibrering av kursemner gjennomført innen rammen av andre ph.d.- program enn fakultetets eget at emneevalueringer gjennomføres i henhold til gjeldende kvalitetssikringsrutiner Programstyret har ansvar for godkjenning av ph.d.-kandidatenes opplæringsdel, og har emneansvar for den obligatoriske delen av opplæringsdelen. Programstyret skal godkjenne alle valgfrie emner som opprettes av forskerskolene. Programstyret skal også behandle saker og spørsmål tilknyttet ph.d.-programmet som henvises fra institutt, forskerskoler eller dekanat. Programstyret har mandat til å foreta faglige endringer innenfor ph.d.-utdanningen så lenge dette ligger innenfor etablerte budsjettrammer for ph.d.-utdanningen. Større endringer må godkjennes av fakultetsstyret. Programstyret har koordineringsansvar for fakultetets forskerskoler. Forskerskolene rapporterer til programstyret en gang i året. Programstyret har ansvar for å optimalisere ressursbruk i ph.d.-utdanningen i forhold til eksisterende og eventuelt nye forskerskoler som fakultetet helt eller delvis har ansvar for. Programstyret skal rapportere til fakultetet en gang i året. 103

97 Ph.d.-programmet ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Opprettet av Universitetsstyret 11. april Sist revidert av fakultetsstyret 8. mai Mål, omfang og kvalifikasjon Ph.d.-program for Det psykologiske fakultet fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ph.d.-programmets omfang er normert til 3 års fulltids arbeidsinnsats (4 år med evt. pliktarbeid) og består av en opplæringsdel på minst 30 studiepoeng og en vitenskapelig avhandling. Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskning og forskningsledelse av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Læringsutbyttebeskrivelse Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse (læringsutbytte) i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Kunnskap kandidaten skal: ha kunnskap om den internasjonale forskningsfronten innenfor sitt fagområde og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike perspektiver, metoder og prosesser i forskning innenfor sitt fagområde kjenne til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter kandidaten skal: kunne formulere relevante problemstillinger for forskning på sitt felt kunne planlegge og gjennomføre forskning på høyt internasjonalt nivå, f.eks. i form av å generere ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet kunne analysere og håndtere komplekse vitenskapelige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Generell kompetanse kandidaten skal: kunne identifisere, analysere og reflektere kritisk over forsknings- og vitenskapsteoretiske problemstillinger knyttet til forskningsprosjekter og eget forskningsfelt kunne utøve forskning og formidling med faglig integritet og i samsvar med grunnleggende verdier for akademisk virksomhet kunne redegjøre for og kritisk reflektere over verdi- og interessekonflikter knyttet til eget forskningsfelt og forholdet mellom eget forskningsfelt og andre samfunnsaktører kunne formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler 1 104

98 kunne delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora kunne vurdere behovet for fornyelse og innovasjon på fagfeltet Opptak Vilkår for opptak For å bli tatt opp i fakultetets ph.d.-program må søkeren ha cand.psychol.-utdanning, femårig norsk masterutdanning, eller tilsvarende utdanning eller annen kompetanse som fakultetet godkjenner. Karakteren B eller bedre er veiledende norm for hoved-/masteroppgave, evt. som gjennomsnittskarakter for graden, i forbindelse med opptak. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli tatt opp dersom det dokumenteres at søkeren er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning. Følgende dokumenter skal legges ved søknaden om opptak (ferdig utfylt søknadsskjema): - Prosjektbeskrivelse - Bekreftelse fra forskningsgruppe og ph.d.-veileder - CV - Karakterutskrifter og vitnemål (all høyere utdanning) - Søkere med utenlandsk utdanning må legge ved sertifisert oversettelse til engelsk eller skandinavisk dersom originalvitnemålet og karakterutskriftene ikke er på et av disse språkene. Søkere må i tillegg legge ved NOKUTs generelle godkjenning av høyere utdanning. Noen utdanninger fra de nordiske landene kan automatisk godkjennes, se NOKUT. - Relevante attester - Plan for evt. utenlandsopphold - Eventuell erklæring fra grunnenhet om finansiering av særskilte driftskostnader - Eventuell liste over vitenskapelige arbeid (publikasjonsliste) - Eventuelle publikasjoner - Eksterne søkere (ph.d.-kandidater som ikke finansieres av UiB) må legge ved dokumentasjon på tilstrekkelig finansiering/fou-tid for hele forskerutdanningsperioden. Prosjektbeskrivelsen (maks 10 sider inkl. referanseliste) skal, i tillegg til å gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode (design, datagrunnlag og analyse), også gjøre rede for planlagte vitenskapelige arbeider og format på avhandlingen (artikkelbasert eller monografi). Prosjektet skal fremstå som gjennomførbart innenfor tids- og ressursrammene. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en litteraturgjennomgang som viser at søkeren kjenner området og kan trekke fornuftige konklusjoner fra tidligere forskning. Prosjektbeskrivelsen skal eksplisitt drøfte aktuelle forskningsetiske problemstillinger bl.a. knyttet til personvern, meldeplikt m.m. Dersom det er aktuelt å søke til REK eller søke rådgiving hos UiBs Personvernombud/NSD bør det fremgå at man har søkt eller tenkt å søke. Når det gjelder søknader tilknyttet spesifikt definerte forskningsprosjekter skal søker ta kontakt med prosjektleder for å få tilsendt prosjektbeskrivelse. Basert på denne skal søkeren utarbeide en egen, kort prosjektskisse på maksimalt 3 sider (inkludert referanser). Skissen utarbeides og sendes inn etter avtale med fagmiljøet, senest en måned etter evt. ansettelse. Hovedveileder og det fagmiljø søkeren skal knyttes til, bør delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen

99 Vurdering av søknad om opptak Vurdering av komplett søknad om opptak til fakultetets ph.d.-program skal gjøres av oppnevnt vitenskapelig komité. Komiteen skal samlet vurdere: Søkerens grunnkvalifikasjoner, kvaliteten i doktorgradsprosjektet, finansiering, miljøstøtte og veiledning. Det gis tilbakemelding til søkerne om opptak eller avslag gradert i følgende kategorier: 1. Opptak 2. Revisjon. Søkeren må revidere søknad i henhold til kommentarer fra komiteen. Revisjon må skje innen 3 måneder. 3. Avslag. Søkeren kan ikke tas opp på grunnlag av foreliggende søknad. Søkeren får kopi av komiteens vurdering. Ved revisjon og avslag har søkeren rett til å klage etter ph.d.-forskriftens Grunngitt klage sendes til fakultetet. Avtaleperiode Det er ikke anledning til å planlegge gjennomføring av ph.d.-utdanningen med en progresjon som gir lengre studieløp enn seks (6) år. Unntaket er dobbelkompetanseutdanningen i psykologi som har et 7-årig utdanningsløp. Det kan ikke inngås avtale om ph.d.-utdanning i mindre stillingsomfang enn 50 %. Maksimaltid i ph.d.-programmet, inkludert perioder uten finansiering, er 2 kalenderår utover avtaleperioden. Lovfestede permisjoner medregnes ikke. Avtaleperioden forlenges ved permisjoner som følger av kandidatens rettigheter som arbeidstaker. Eksterne kandidater (ph.d.-kandidater med annen arbeidsgiver enn UiB) må sende fakultetet dokumentasjon på permisjonen. Avtaleperioden kan etter søknad også forlenges på annet grunnlag. I søknaden må det vedlegges en redegjørelse for hva som er gjort/publisert og hva som gjenstår av ph.d.- arbeidet. Søknaden kan innvilges der fakultetet etter en samlet vurdering finner at prosjektet vil kunne gjennomføres i forlengelsesperioden. Bekreftelse fra veileder og grunnenhet om veiledning i forlengelsesperioden må foreligge. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter etter ph.d.-avtalen, slik at kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til universitetets infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. Opplæringsdelen må være godkjent før innlevering. Avtale om samarbeid mellom flere fagmiljø Når arbeidet med en doktorgradsavhandling involverer flere fagmiljøer, fakulteter eller institutter, eller når ulike fagmiljøer er arbeidsplass for arbeidet med en avhandling, skal faglig kreditt og ev. økonomisk uttelling for det enkelte fagmiljø nedfelles i egen avtale

100 Struktur og innhold i programmet Veiledning Veileders plikter i veiledningsforholdet Veileder har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for ph.d.-utdanningen for kandidaten og skal være kandidatens primære kontakt i det daglige. Veilederne plikter å holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid, og å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal i felleskap gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, som disposisjon, språklig form og dokumentasjon. Veilederne skal også gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. Veilederne skal delta aktivt i planlegging av relevante kurs og aktiviteter i opplæringsdelen. Veilederne skal også introdusere kandidaten til relevante fagmiljø og nettverk også internasjonalt. Hovedveileder skal årlig framdriftsrapportere til fakultetet om kandidatens ph.d.-utdanning, og veilederne skal også bidra ved kandidatens midtveisevaluering. Kandidatens plikter i veiledningsforholdet Kandidaten skal planlegge ph.d.-utdanningen i samarbeid med veilederne, og gjennomføre avtalte aktiviteter slik at avtaleperioden kan overholdes. Kandidaten skal holde oversikt over gjennomførte aktiviteter i forskerutdanningens opplæringsdel, og holde veilederne orientert om dette. Kandidaten skal informere veilederne om vesentlige forhold som kan tenkes å påvirke veilederforholdet, og holde jevnlig kontakt om framdrift i ph.d.-utdanningen. Kandidaten skal jevnlig levere skriftlige arbeid og/eller gi presentasjoner etter avtale eller på oppfordring fra veilederne. Kandidaten skal gjøre veilederne oppmerksom på og diskutere evt. relevante forskningsetiske tema. Kandidaten skal årlig framdriftsrapportere til fakultetet om ph.d.-utdanningen. Prosedyrer for endringer i veiledningsforhold Alle endringer i veilederkorpset skal meldes fakultetet. Kandidaten og veileder kan be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. I tilfeller der kandidaten kun har to veiledere kan ikke veileder fratre før ny veileder er oppnevnt

101 Prosedyrer for konflikter i veiledningsforhold Ved evt. konflikter skal saken alltid først søkes løst på lavest mulig nivå. Det vises også til Etiske retningslinjer for relasjonen mellom veileder og student eller kandidat ved Universitetet i Bergen, fastsatt av universitetsstyret Hvis en kandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part eller med institutt/fakultet. Hvis partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidaten eller veileder be om å bli løst fra veiledningsavtalen. En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal sendes til fakultetet, som eventuelt vedtar å løse kandidat og veileder fra avtalen. Fakultetet skal da påse at kandidaten ved behov skriver under veilederavtale med ny veileder. Tvister om veileders og kandidatens faglige rettigheter og plikter i veiledningsforholdet kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet. Avgjørelsen fra fakultetet kan påklages til Den sentrale klagenemnda. Ved tvist om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse vises det til universitetets IPR-reglement (jf. ph.d.-forskriftens 10-5.). Midtveisevaluering Midtveisevaluering er obligatorisk ved UiB, og skal hjelpe kandidaten til å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt å gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet. Kandidater med opptak etter 1. januar 2015 får godkjent midtveisevaluering med 1 studiepoeng i opplæringsdelen. Instituttene skal ha ansvaret for koordinering, gjennomføring og oppfølging av ordningen. Gjennomføringen kan evt. delegeres til lokale forskerskoler ved fakultetet. Tidspunkt - Midtveisevaluering anbefales normalt gjennomført i kandidatens 4. semester. Deltakere - Kandidaten og veiledere - Representant fra institutt/forskerskole - Midtveisevalueringskomité som består av minst en fagperson fra eget fagmiljø/forskningsgruppe og minst en fagperson fra annet fagmiljø/annen forskningsgruppe Forarbeid - Institutt/veiledere utpeker komité. - Kandidaten sender inn relevante dokumenter, i tråd med retningslinjer fra institutt/forskerskole. Aktuelle dokumenter kan være prosjektbeskrivelse ved opptak, artikler/artikkelutkast, samt egenrapportert oversikt over gjennomførte kurs/seminar og formidlingsaktiviteter. - Institutt/forskerskole videresender relevante dokumenter og opplysninger til komiteen i god tid før evalueringen

102 Gjennomføring - Kandidaten gir en muntlig oppsummering av eget prosjekt, progresjon og gjennomført forskerutdanning. Kandidaten gir sin egen vurdering av risikofaktorer og redegjør for videre arbeid med forskningsprosjektet. - Komiteen gir kandidaten en faglig vurdering av prosjektet og anbefalinger for kandidatens videre arbeid. I vurderingen bør det særlig legges vekt på å drøfte forhold som kan bidra til å styrke faglig kvalitet, redusere usikkerhet og avdekke risiko som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. - Evalueringen bør ha form av en konstruktiv faglig dialog der hensikten er å gi tydelige råd for videre arbeid med ph.d-prosjektet. - Det bør settes av god tid til evalueringen. Minst 30 minutter skal avsettes til kandidatens gjennomgang, og det må i tillegg settes av tilstrekkelig tid til kommentarer, oppfølgende spørsmål og diskusjoner. Oppfølging - Evalueringen skal lede fram til en konklusjon GODKJENT - IKKE GODKJENT på grunnlag av komitéens vurdering. - Godkjente midtveisevalueringer registreres i FS. - Ikke-godkjente midtveisevalueringer skal resultere i en oppfølgingsplan utformet av kandidat, veiledere og institutt og ny midtveisevaluering i påfølgende semester. Framdriftsrapportering Instituttene har ansvar for den første oppfølgingen av den årlige framdriftsrapporteringen. Instituttene skal få oversikt over og følge opp evt. ønsker om samtaler, manglende rapportering, forsinkelser og utfordringer som rapporteres. Ved fakultetet er det Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FFU) som har fått delegert det overordnede ansvaret for den årlige framdriftsrapporteringen. Instituttene vidererapporterer derfor til FFU. FFU bestemmer videre oppfølging av kandidater og veiledere. Opplæringsdelen Opplæringsdelen skal gi kandidaten grunnleggende kunnskap og trening som sammen med avhandlingen gir den nødvendige faglige bredde og fordypning som er nedfelt i målsettingen og læringsutbyttebeskrivelsene for doktorgradsutdanningen. Opplæringsplanen skal settes opp i samråd med hovedveileder. Opplæringsdelen omfatter totalt 30 studiepoeng og inneholder en obligatorisk emnegruppe og valgfrie emner. Obligatorisk del er på 15 studiepoeng og valgfri del er på 15 studiepoeng. o Obligatorisk del består av: Grunnemne i forskningsdesign, metode, etikk og vitenskapsteori; formidling og midtvegsevaluering. o Valgfri del består av: Metode og fagspesifikke emner. Fakultetet har utarbeidet en detaljert beskrivelse av opplæringsdelen. Eksamener/emnegodkjenninger som ved søknad om opptak er eldre enn 5 år kan ikke inngå i opplæringsdelen

103 Minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Avlagte studiepoeng utover 30 studiepoeng vil ikke gi uttelling i opplæringsdelen. Eksterne emner/aktiviteter godkjennes etter søknad til den enkelte kandidats lokale forskerskole. Kandidater uten forskerskoletilhørighet sender søknad til instituttet. Fakultetet har utviklet skjema for søknad om godkjenning av ph.d.-emner og aktiviteter i opplæringsdelen og for sluttgodkjenning av hele opplæringsdelen. Endelige godkjenningsinstans for hele opplæringsdelen er FFU. Opplæringsdelen må være komplett og godkjent som helhet før søknad om innlevering av doktorgradsarbeid kan leveres. Opplæringsdelen bør være godkjent senest seks måneder før planlagt innlevering. Beregning av studiepoeng og alternative aktiviteter - Normalt vil timers arbeidsbelastning gi uttelling i form av 1 studiepoeng. - Forskeremner og alternative aktiviteter kan godkjennes i den valgfrie delen. Dette gjelder deltakelse i forskeremne uten studiepoengsnormering (f. eks. i utlandet), individuelt pensum (spesialpensum), emner på mastergradsnivå og forskningsopphold ved annen institusjon. - For kandidater med forskningsprosjekt hvor det inngår bruk av forsøksdyr er det obligatorisk med opplæring i bruk av forsøksdyr i medisinsk forskning. - Godkjent spesialitet i Norge kan godkjennes med 5 studiepoeng. Avhandlingen En avhandling kan bestå av flere mindre arbeider som til sammen utgjør et hele (artikkelbasert avhandling) eller ett sammenhengende arbeid (monografi). Omfanget av avhandlingen skal være slik at graden kan oppnås ved forskningsinnsats tilsvarende 2,5 årsverk. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, forskningsetisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform For alle avhandlinger ved Det psykologiske fakultet gjelder følgende kvalitetskrav, formalkrav og sjangerkrav: Kvalitetskrav: - Problemformuleringer (problemstillinger, hypoteser og/eller forskningsspørsmål) er klart og presist formulert - Studiens hensikt kommer klart frem og undersøkelsen aktualiseres/kontekstualiseres - Avhandlingen forholder seg til kunnskapsstatus innenfor det aktuelle fagfeltet - Teorier og begreper begrunnes og brukes presist og på en faglig relevant måte - Metodisk design og analyse er beskrevet og begrunnet - Forskningsetiske vurderinger er drøftet der det er nødvendig og relevant - Resultater er klart presentert, forankret, dokumentert og drøftet - Konklusjoner er i samsvar med premisser i problemformuleringer, teoretisk perspektiv og empirisk materiale - Avhandlingens kunnskapsbidrag er synliggjort 7 110

104 Formalkrav: - Avhandlingen har en oversiktlig struktur og er ført i et presist, konsistent og faglig tilfredsstillende språk - Litteratur- og sitathenvisninger og kilder brukes på en korrekt, konsekvent og oversiktlig måte - Avhandlingen skal innledes med et sammendrag på engelsk (abstract) på 1-2 sider, hvor avhandlingens hovedproblemstillinger presenteres klart og presist og hvor forskningsmetoder og hovedresultater klart synliggjøres Sjangerkrav: Artikkelbasert avhandling: - En artikkelbasert doktoravhandling består normalt av 3 vitenskapelige artikler og en sammenbindende fremstilling, heretter kalt kappe. - Artiklene skal være av en kvalitet som gjør dem publiserbare i referee-baserte, fortrinnsvis internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Hvis kandidaten ønsker å innbefatte flere enn 3 arbeider i avhandlingen, må det sendes begrunnet søknad om dette til fakultetets forskningsog forskerutdanningsutvalg i god tid før innlevering. - Kappen skal sammenfatte og sammenstille de problemstillinger, hovedresultat og konklusjoner som presenteres i de enkelte vitenskapelige artiklene, slik at avhandlingen framstår som en helhet. Kappen skal vise hvordan overordnede problemstillinger blir besvart i og på tvers av artiklene som inngår i avhandlingen. Kappen skal således representere et helhetlig perspektiv som dokumenter sammenhengen i avhandlingen. En kappe skal normalt ikke overskride 90 sider, eks. referanseliste og appendiks. - Mens avhandlingens artikler kan ha medforfattere, skal kandidaten være eneforfatter av kappen. Arbeidet skal likevel skrives under veiledning. Doktorgradskandidaten bør som hovedregel være førsteforfatter av artiklene i avhandlingen. Hvis kandidaten ikke er førsteforfatter, må hans/hennes selvstendige innsats være klart definert. Under disse forutsetninger kan samme artikkel inngå i flere doktoravhandlinger. Med avhandlingen skal det følge en erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt delarbeid, underskrevet av kandidat og hovedveileder, jf. Vancouveranbefalingene. - Det psykologiske fakultet anbefaler at kappen utformes slik at den inneholder følgende element: Oversikt artikler: Etter sammendraget skal artiklene som inngår i avhandlingen listes opp på en egen side. Det skal framgå hvor langt artiklene har kommet i publiseringsprosessen. Innledning: Her skal studiens hensikt komme klart frem. Tematikk og problemstillinger presiseres og aktualiseres ut fra samfunnsmessig og/eller forskningsmessig sammenheng. Der det er naturlig kan det teoretiske rammeverket presenteres her. Teoretisk rammeverk: Her presenteres overordnede teoretiske tilnærminger som binder teoribidragene og problemstillingene i de enkelte artiklene sammen. Her kan kandidaten gå dypere inn i teori og forskningslitteratur enn det som presenteres i artiklene. Metodologi: Her gjør man rede for og begrunner de metodologiske og forskningsstrategiske valg som er gjort i artiklene. Datainnsamlingsprosess beskrives og dataenes kvalitet og analysearbeidet diskuteres. Vitenskapsteoretisk forankring drøftes der dette er relevant. En slik drøfting kan også evt. plasseres i innledning eller diskusjon

105 Resultater: Her skal hovedfunnene i avhandlingen redegjøres for kort og systematisk. Tråden i avhandlingen og sammenhengen mellom innholdet i artiklene skal komme klart frem. Det kan ikke bringes inn empiri som ikke er presentert i artiklene. Diskusjon og konklusjon: Her diskuterer man hvordan funnene bidrar inn i eksisterende forskning på fagfeltet, samt eventuelle teoretiske implikasjoner eller bidrag. Diskusjonen skal vise kritisk distanse til og evne til refleksjon over styrker og svakheter ved egen forskning, samt evne til relevante etiske overveielser. Konklusjonene relateres tydelig til avhandlingens problemformuleringer. Praktiske implikasjoner av funn og behov for fremtidig forskning drøftes. Vedlegg: Dokumenter som ikke er dekket i artiklene og som er av betydning for å forstå resultatene, samt forskningsetisk anbefaling, o.l. - Hvordan kappen organiseres kan variere ut fra tradisjoner i de ulike fagfelt og den enkelte studiens egenart. Dette innebærer at elementer vil kunne plasseres ulike steder i kappen. - Fellesarbeid: En artikkelbasert avhandling kan unntaksvis, og etter søknad til fakultetet, i sin helhet være et fellesarbeid for to doktorgradskandidater. Avhandlingen skal da i omfang tilsvare to vanlige doktorgradsavhandlinger. Dette gjelder både artikler og kappens omfang. I tillegg skal hver enkelt kandidats selvstendige innsats være klart definert og utgjøre omkring halvparten av det vitenskapelige arbeidet. Dette gjelder også kappen. Monografi: - En monografi er et lengre, sammenhengende og kapittelbasert vitenskapelig arbeid med kandidaten som eneforfatter. - En monografi skal være en enhetlig fremstilling av ny forskning og basere seg på en selvstendig anvendelse av relevant teori og metode, der problemstillinger, teorier, sentrale begreper, metoder og datamateriale er godt integrert i analysen og drøftingen. - En monografi skal som hovedregel ha et omfang på sider, eks. referanseliste og appendiks. Fullføring Innlevering Søknad om innlevering av avhandling for bedømmelse kan først rettes til fakultetet når opplæringsdelen er godkjent. Ved søknad om innlevering skal fakultetets skjema for innlevering av doktorgradsarbeid benyttes. Følgende skal legges ved søknaden om innlevering: - Avhandlingen, i én pdf-fil (sendes inn per e-post til post@psyfa.uib.no). Avhandlingen skal ha format iht. godkjent mal fra UiB. - Medforfattererklæring, dersom avhandlingen omfatter fellesarbeid (eget skjema). - Egenerklæring habilitet opponenter (eget skjema). - Dokumentasjon av eventuelle nødvendige tillatelser, som etiske avklaringer o.l. Instituttet er ansvarlig for å kvalitetssikre søknad om innlevering før denne oversendes til fakultetet

106 Bedømmelse Fakultetet oppnevner bedømmelseskomité, i tråd med i ph.d.-forskriften. Medlemmene av komiteen skal som hovedregel være ansatte i fast stilling for å sikre stabilitet og kontinuitet i komitéarbeidet. Aksept av deltakelse i bedømmelseskomiteen medfører en sterk forpliktelse overfor universitetet for komitémedlemmene, og medlemmene kan kun trekke seg fra komiteen under ekstraordinære omstendigheter. Bedømmelseskomiteen skal normalt avgi sin skriftlige innstilling senest innen 3 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Bedømmelseskomiteens leder bør i samråd med øvrige komitémedlemmer, institutt, doktorand, veileder og fakultet avtale tidspunkt for eventuell disputas senest 1 måned etter at avhandlingen er mottatt. Bedømmelseskomiteen kan anbefale at fakultetet selv gir tillatelse til mindre omarbeiding av innlevert avhandling før endelig innstilling foreligger (jf i ph.d.-forskriften). Komiteen skal da skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide. Dersom fakultetet selv tillater en mindre omarbeiding av avhandlingen må dette skje innen 3 måneder etter vedtaket, og det fastsettes ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen. Eventuell beskjed om at avhandlingen anbefales underkjent skal være mottatt av fakultetet minst 1 måned før tidspunkt for planlagt disputas. Ved underkjenning skal komitéleder straks ta kontakt med fakultetet for videre prosess, og fakultetet skal underrette kandidaten umiddelbart. Bedømmelseskomiteen skal vurdere om avhandlingen tilfredsstiller de krav som stilles i ph.d.-forskriften og fakultetets programbeskrivelse. Det avgis en felles skriftlig innstilling. Ved eventuelle dissenser i komiteen om godkjenning skal både mindretallet og flertallet begrunne sitt standpunkt, og det kan da eventuelt avgis separate innstillinger. Den skriftlige vurderingen er veiledende for fakultetsstyrets behandling av avhandlingen. Innstillingen skal gi en beskrivelse av arbeidets art og omfang, med en separat omtale av hvert enkelt delarbeid og av den samlete diskusjonen (kappen). Innstillingens omfang bør vanligvis være 4-6 sider. Ved bedømmelse av artikler som ikke er publisert i internasjonale referee-baserte tidsskrift, skal komiteens innstilling være særlig inngående. Innstillingen skal først og fremst gi en klar og utvetydig konklusjon på om de vitenskapelige krav er oppfylt, slik at avhandlingen kan forsvares for ph.d.-graden. Innstillingen må gi en fullgod begrunnelse for denne konklusjonen. Kandidaten kan etter innlevering be om tillatelse fra fakultetet til å rette formelle feil i avhandlingen (errata) én gang før disputas. Errata tilknyttet tidsskrifters publisering er ikke omfattet av dette. Prøveforelesning og disputas Prøveforelesningens tittel skal meldes skriftlig til fakultetet, og skal behandles fortrolig inntil den blir meddelt doktoranden 10 virkedager (2 uker) før prøveforelesningen holdes. Tema for forelesningen foreslås av bedømmelseskomiteen, og bør være hentet fra relevante fagområder. Prøveforelesning og disputas arrangeres normalt samme dag, og prøveforelesning skal være bestått før disputas kan avholdes. Prøveforelesningen og disputas avholdes som hovedregel ved Universitetet i Bergen, og skjer på avhandlingsspråket med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. I forbindelse med disputasannonseringen, skal kandidaten utforme en pressemelding som sendes fakultetet senest 14 dager før disputas. Pressemeldingen skal følge retningslinjer og mal gitt av UiBs Kommunikasjonsavdeling

107 Fakultetet har laget detaljerte prosedyrer for gjennomføring av disputas. Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller disputas Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages av kandidaten, og begrunnet klage sendes fakultetet. Dersom fakultetet selv finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering (se også ph.d.-forskriftens 12.) Etter underkjenning kan en omarbeidet avhandling leveres senest innen 2 år etter at kandidaten er orientert om fakultetsstyrets vedtak. Ved underkjenning av avhandling skal kandidaten ved behov søke fakultetet om forlengelse av avtaleperiode, vedlagt plan for ny sluttføring fra kandidat og veileder(e). Ved innlevering av en omarbeidet avhandling skal kandidaten også legge ved et revisjonsskriv som viser hvilke endringer som er gjort i den opprinnelig innleverte avhandlingen. Kvalitetssikring Evalueringsordning for ph.d.-programmet Programevaluering av Ph.d.-programmet for Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen skal gjennomføres minst hvert 6. år. FFU utgjør programstyret for Ph.d.-programmet for Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, og prodekan er programansvarlig. Programansvarlig/programstyret står for planlegging og gjennomføring av evalueringen, i samarbeid med forskningsadministrasjonen. Programevalueringer skal normalt være en selvevaluering. Programstyret/fakultetet kan også nytte ekstern evaluering ved en fagfellekomité eller slik at en programsensor i sensorperioden får i oppgave å evaluere ulike sider ved studieprogrammet. Fagfelle- eller programsensorevaluering kan komme som tillegg til eller i stedet for en selvevaluering. Evaluering av ph.d.-programmet bør omfatte vurderinger av: o programmets profil og struktur o felles undervisning og emner spesielt utviklet for programmet o mulighet for opphold i utlandet, faglige og sosiale aktiviteter o om valg av undervisnings- og vurderingsformer er i tråd med fastsatt læringsutbytte for programmet o praktisk gjennomføring o søkertall, opptak, gjennomføring, underkjenninger og frafall o ressurstilgang o kursevalueringer o kursinformasjon og dokumentasjon o tilgang til digitale ressurser/hjelpemiddel o programstyrets/programansvarliges vurdering og forslag til forbedringer Se ellers UiBs krav til fakultetenes ph.d.-utdanningsmeldinger. Fakultetet kan selv lage nærmere retningslinjer for evaluering av ph.d.-programmet. Det skal foreligge en plan for gjennomføring av evalueringen, og denne skal være tilgjengelig på nett

108 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 58/ Dato: Arkivsaksnr: 2019/4000 Forskarutdanningsmelding 2018 Forskingsadministrativ avdeling ber i brev av 18. februar 2019, sak 19/2563, om at det skal utarbeidast forskarutdanningsmelding for For å redusere omfanget av rapportering er fakulteta i år ikkje pålagt å utarbeide en egen forskingsmelding. Fakulteta sine meldingar skal ikkje overskrida 3 sider. Fakultetet bad 27. mars 2019 institutta om innspel til forskarutdanningsmeldinga 2018, med rapporteringsfrist 15. mai Institutta vart bedne om å omtala prosessen knytt til opprettinga av fakultetsvise ph.d.-program og korleis institutta/forskarskulane har medverka til dette arbeidet, og elles omtala punkta UiB etterspør i sitt brev: Oppfølging av fakultetets (og evt. Institutta sine eigne) prioriteringar for forskarutdanninga. Opptak, gjennomstrøyming, fråfall, disputasar og underkjenningar skildring av situasjonen og eventuelle tiltak for å betra desse parameterane Rettleiaropplæring og karriererettleiing skildring av situasjonen og planlagde tiltak. Bruk av professor II stillingar som rettleiarar Internasjonalisering skildring av situasjonen, eventuelle planlagde tiltak for internasjonal rekruttering og for å auka internasjonale opphald for ph.d.-kandidatane Alle institutta har sendt innspill til fakultetet sin melding. Meldingen er behandlet i FFU i møte 27. mai Vedlagt følger forskarutdanningsmelding som oversendes universitetsledelsen innen fristen 7. juni Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar fakultetet sin forskarutdanningsmelding for 2018 til etterretning. Bente Wold dekan Ørnulf Lillestøl fakultetsdirektør Vedlegg: - Forskerutdanningsmelding for

109 Forskarutdanningsmelding