Uttalelse - Varsel om oppstart - Reguleringsplan - Gnr. 67 bnr. 9, 188, 214, og 236 mfl. Ørland kommune

Transkript

1 Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgata TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Marthe Fjellheim / / Uttalelse - Varsel om oppstart - Reguleringsplan - Gnr. 67 bnr. 9, 188, 214, og 236 mfl. Ørland kommune Vi viser til oversendt oppstartsvarsel, mottatt Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer Nasjonal transportplan (NTP), Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vegnormalene og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss som eier og forvalter av riksveg, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport. Formålet med planen er å videreføre områdeplanen for Brekstad sentrum. I områdeplanen er dette arealet avsatt til bolig og parkering. Planforslaget er stort sett i tråd med dette formålet, med unntak av at deler av regulert allmenning A1 nå skal reguleres til bolig og hotell/overnatting. Boligmassen skal i hovedsak bestå av rekkehus og eneboliger, med offentlige parkeringsplasser i kjeller/underetasje. Til områdeplanen er det spesifikke rekkefølgekrav til sykkelparkering, bilparkering, gangveg, sykkelveg og fortau, som vi legger til grunn skal videreføres i det nye planarbeidet. Ut over dette har vi ingen merknader til oppstartsvarselet. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

2 2 Vegavdeling Trøndelag Med hilsen Tor Erik Jule Lian seksjonssjef Marthe Fjellheim Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER

3

4

5 PER KNUDSEN ARKITEKTKONTOR AS Brattørgata TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2019/45845 Dato: Org.nr: SVAR PÅ DETALJREGULERT REGULERINGSPLAN FOR "KULTURPARKEN BREKSTAD" Mattilsynet mottok detaljert reguleringsplan for «Kulturparken Brekstad» Gnr/bnr: 67/230, 67/229/, 67/188, 67/9, 67/214, 67/236 m.fl. Frist for å gi innspill er satt til Mattilsynet er høringsinstans når planer kan berøre drikkevann og akvakultur. Saken gjelder Planområdet det varsles om igangsetting av, er en del av Brekstad sentrum som regulerer et område til bolig/parkering. Dette området skal reguleres til vesentlig rekkehus og eneboliger. I tillegg skal det tilrettelegges for offentlige parkeringsplasser i kjeller/underetasje. Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse og offentlig parkering, vest for Rådhusgata. Det planlegges også hotell og boligbebyggelse på opptil 8 etasjer, ved hurtigbåtkaia. Det er i den foreløpige risiko og sårbarhetsanalysen vurdert at planen ikke gir utslag for uakseptabel risiko som vil kreve tiltak. Det opplyses også at det vil bli nødvendig å engasjere eksterne konsulenter for geoteknikk, vann og avløp og vindforhold. Konklusjon Ingen merknader til reguleringsplanen. Med hilsen Tove Marie Hervik Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Mattilsynet Seksjon fisk, dyr og mat Innherred og Fosen Saksbehandler: Tove Marie Hervik Tlf: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

6 Vår dato: Vår ref: /2709 Deres dato: Deres ref: Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgata TRONDHEIM Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Sæther, Uttalelse til varsel om igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan for Kulturparken Brekstad - Ørland kommune Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Landbruk Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligbebyggelse og offentlig parkering vest for Rådhusgata, samt hotell og boligbebyggelse i inntil 8 etasjer ved hurtigbåtkaia. Planarbeidet skal utarbeides i samsvar med Kommuneplanens arealdel , og i hovedsak innenfor rammene lagt i områdeplan for Brekstad sentrum. Unntaket fra dette gjelder område A1 Allmenning, hvor det ønskes åpnet for tilbygg til hotellet på 8 etasjer. Tilbyggets første etasje skal fungere som en del av allmenningen, og øvrige etasjer planlegges for hotellrom og boliger. Landbruksavdelingen er i lys av de store jordverninteressene som omkranser Brekstad sentrum, opptatt av at sentrum utvikler seg kompakt og bymessig med en høy og arealeffektiv utnytting. Vi viser herunder til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP) og ikke minst Nasjonal jordvernstrategi. At det planlegges for høy bebyggelse i sentrumskjernen er helt i tråd med dette. Vi støtter også at det utvikles leiligheter i høyden sammen med utvidelsen av hotellet. Av det oversendte materialet går det fram at detaljplanen skal videreføre områdeplanens krav til minimum utnytting innenfor område B1, på 60 boenheter. Vi legger til grunn at dette, som et minimum, også tas inn i bestemmelsene i detaljreguleringsplanen for å sikre en høg utnytting fram mot utbygging. Mht parkering går det fram at parkeringsbehovet for boligene, samt offentlige parkeringsplasser, skal etableres i kjeller/underetasje. Detaljplanen må også sikre dette gjennom bestemmelsene. Klima og miljø Det er viktig at det stilles krav om effektiv arealbruk i sentrale utbyggingsområder. Av «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP)» punkt 4.3 går det frem at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør legges særlig vekt på høy E-postadresse: fmtlpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks Steinkjer Besøksadresse: Strandveien 38, Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim Telefon: Org.nr

7 Side: 2/4 arealutnyttelse. Store areal i Brekstad er i dag tatt i bruk til parkering. Det er positivt at det i planbeskrivelsen legges stor vekt på at parkering skal skje i kjeller/underetasje for å redusere arealet som tas i bruk til parkering på bakkenivå, og at det tas inn areal til sykkelparkering i planen. Etablering av allmenninger i sentrumsområdet er et sentralt element i områdeplanen for Brekstad. Dette er også omtalt under aktuelle bestemmelser i varsel om igangsetting av detaljplanlegging. Slike allmenninger har flere ulike funksjoner, og skal bl.a. sikre allmennhetens adkomst ned mot sjøen. Det er viktig at disse arealene ivaretas som åpne, tilgjengelige areal, og at de tilrettelegges på en slik måte at de kan fungere som attraktive uteoppholdsområder. Det er også viktig at det i tettstedsområdene sikres sammenhenger med areal til grønnstruktur og nærutfartsområder. Ved boliger skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. I beskrivelsen av planforslaget punkt 7.7 er forholdet til naturmangfoldloven kommentert. Det gjøres oppmerksom på at det jf. veileder T-1554 «Naturmangfoldloven kapittel II» er et krav om at alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf. nml 7). Det må skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert og hvilke konsekvenser de foreslåtte tiltakene vil ha for naturmangfoldverdiene. Det er viktig at det ikke kun gis en beskrivelse av forholdene, men at det også gjøres en vurdering og vekting av konsekvenser. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Ørland kommune er i en særstilling når det gjelder støy med bakgrunn i lokaliseringen av kampflybasen. Hele planområdet ligger som beskrevet i gul sone for flystøy. Støy er et voksende miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og trivsel og påvirker folks helsetilstand. Helseplager grunnet støy er det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Det er derfor viktig at «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442/2016» legges til grunn ved utarbeiding av arealplaner. I planarbeidet må det gis vurderinger av støybelastningen for støyfølsom bebyggelse, både i forhold til flystøy og støy fra biltrafikk. Eventuelle avbøtende tiltak må innarbeides i planen. Fylkesmannen minner også om T-1520: «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i planleggingen». Vegtrafikk er en av de viktigste kildene til luftforurensning. Barn er blant de gruppene som er spesielt sårbare for luftforurensning og det er derfor viktig at det fokuseres på temaet luftkvalitet i den videre planleggingen. I T-1520 står det at «alle reguleringsplaner i områder med antatt luftforurensning skal omtale status og konsekvenser knyttet til luftforurensning». Når det gjelder forurenset grunn, må det gjøres en vurdering om grunnen i planområdet kan inneholde miljøgifter som skyldes tidligere arealbruk eller diffus forurensning. Avrenning fra tidligere virksomhet eller deponi av forurensede masser på den aktuelle eiendommen kan være mulige forurensningskilder. Dersom det er grunn til å tro at grunnen kan være forurenset, må det gjøres en miljøteknisk undersøkelse av grunnen. Barn og unge Fylkesmannen minner om T-2/08 med Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Her gjøres rede for ulike krav til den kommunale planleggingsprosessen og krav til fysisk utforming av arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge. Bl.a. tydeliggjøres krav om at det avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig areal for lekeområder for barn og unge, herunder areal for nærlekeplasser for de minste barna. Tilrettelegging bør tas inn i rekkefølgebestemmelsene.

8 Side: 3/4 Ved detaljregulering er det viktig å tilrettelegge lekeområder som er godt skjermet fra trafikk, støy og annen forurensing. For å sikre trygg ferdsel til barnehage, skole og fritidsaktivitet vil også valg av gang- og sykkeltrase være et viktig tema. Ved omfattende regulerings- og utbyggingsplaner vil det i stilles særlige krav til en helhetlig og langsiktig plan som tar høyde for utviklingsmuligheter i forhold til arealdisponering. Fylkesmannen forventer at retningslinjene legges til grunn i det videre planarbeidet. Barn har rett til å bli hørt og si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Fylkesmannen minner om Barnekonvensjonen artikkel 12, og oppfordrer til å involvere barn og unge i å bli hørt og å kunne medvirke gjennom planarbeidet. Likeså at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Helse og omsorg Når planen kommer til offentlig høring, bør det fremgå hvordan folkehelseperspektivet er ivaretatt. De fremtidige beboerne må sikres helsefremmende boforhold og at de ikke utsettes for helseskadelige miljøfaktorer som støy og dårlig luftkvalitet samt påvirkning fra forurenset grunn. Planforslaget må videre ivareta tema som trafikksikkerhet, tilrettelegging for de myke trafikantene og tilgang til områder for lek, rekreasjon, idrett og sosiale møteplasser tilpasset ulike aldersgrupper. Utformingen av selve planområdet har også betydning for trivsel og helse og tilgangen på lys og sol bør prioriteres. Universell utforming er en nasjonal strategi som har som mål å gjøre samfunnet best mulig tilrettelagt og tilgjengelig for alle, uansett livsfase eller fysiske forutsetninger. Prinsippet om universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven og skal ivaretas i planleggingen og i det enkelte byggetiltak. Hvordan universell utforming er ivaretatt bør framgå av dokumentene. Samfunnssikkerhet Vi forutsetter at det foretas en risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med plan- og bygningsloven 4-3, og viser til DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Se også sjekkliste i vedlegg 5 for eksempler på uønskede hendelser og lenker til nyttige regelverk. Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyser ikke er å anse som en ROS-analyse. ROS-analysen skal vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, samt vurdere hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke tiltaket. Se mer informasjon på klimatilpasning.no og i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine veiledere. Vi viser samtidig til utarbeidede klimaprofiler for alle fylker som kan benyttes i arbeidet med ROSanalysen. Vi gjør videre oppmerksom på at det for planområder under marin grense må vises aktsomhet for mulige forekomster av skredfarlig kvikkleire. Dette gjelder også utenfor kartlagte kvikkleiresoner. For oppfølging av eventuelle fareområder viser vi til NVE, sektormyndighet på skred og flom. ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Det er i planbeskrivelsen vist til en foreløpig ROS-analyse som berører en del sentrale momenter med vurderinger. Dette er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med analysen og planen.

9 Side: 4/4 Fylkesmannen vil likevel oppfordre kommunen til å være tydelig på hvilke forventinger til utbygger som skal tilligge ROS-analysen og hvilke krav og innhold, samt kilder som er viktig for analysen. Se veileder fra DSB (2017) som vist til for blant annet kvalitetsindikatorer og momenter som bør vurderes i vedlegg 5. Konklusjonen av ROS-analysen må gjerne fremstilles som del av KU. Det må imidlertid ligge et analysearbeid til grunn som vurderer alle faktorer som kan påvirke risiko og sårbarhet i de områdene som planlegges utbygd, eller som vil bli påvirket av ny arealplan. Dette kan også gjelde tilstøtende områder. Denne analysen må beskrives enten tekstlig eller i tabell som et vedlegg til planen/ innledning til KU eller synliggjøres på andre måter, slik at vi ser hva som er vurdert av risikoog sårbarhetsfaktorer. Fylkesmannen minner om at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til plan- og bygningsloven 4-3.» Videre arbeid Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er en veiledende uttalelse basert på de opplysningene som fremkommer av oppstartsvarselet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Fylkesmannen ønsker å oppnå best mulig dialog og tidlig avklaring av nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av regionalt planforum som en arena for dette. Saker meldes inn til Trøndelag fylkeskommune på postmottak@trondelagfylke.no. Ønsker kommunen avklaringer under utarbeidelse av planforslaget er det mulig å ta kontakt med Fylkesmannens fagavdelinger eller saksbehandler på kommunal- og justisavdelingen. Se kontaktliste. Kartverket tilbyr kvalitetssikring av arealplaner etter plan- og bygningsloven og vi minner om at det ved høring sendes ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil til Kartverket Trøndelag på e- post: plantrondelag@kartverket.no Med hilsen Alf Petter Tenfjord (e.f.) seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Tor Sæther seniorrådgiver Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandlere: Klima og miljø: Terje Domaas Landbruk: Anne Berit Lein Samfunnssikkerhet: Jan Åge Sneve Gundersen Oppvekst og velferd: Margareth Halle Helse og omsorg: Ann Marit Kristiansen Kopi til: Ørland kommune Postboks BREKSTAD Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER

10 Per Knudsen Arkitektkontor AS Brattørgt TRONDHEIM Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje 1 NVE innspill til varsel om oppstart - Detaljreguleringsplan for Kulturparken Brekstad, GBnr 67/230, 67/229, 67/188, 67/9, 67/214, 67/236 m.fl., planid Ørland kommune Vi viser til ovennevnte melding om planoppstart. NVE har følgende kommentarer til oppstartsvarselet: Geoteknikk/grunnforhold Ørlandet er ikke kjent for å ha spesielt dårlige grunnforhold, snarere tvert imot men i og med at området ligger like over havoverflaten kan det ikke helt utelukkes at det kan forefinnes skredfarlige havavsetninger som kvikkleire og/eller sprøbruddmateriale. Vi forutsetter derfor at geoteknikken avklares gjennom arealplanarbeidet og ikke utsettes til byggesak. Overvannshåndtering/klima Framtidige endringer av nedbørforhold forventes innebære at nedbøren oftere vil komme i form av mer intensive og kraftige regnskyll, bla. har klimaprofilen beregnet en økning på 20% i nedbøren i løpet av dette århundre. Dette vil stille større krav til god overvannshåndtering for å unngå skader på bygningsmasse, konstruksjoner og anlegg. Tette, harde flater vil øke hastigheten på vannet og vi anbefaler derfor at det utarbeides et overvannsnotat som viser hvordan en har tenkt å løse disse utfordringene. NVE opplever ofte at disse overvannsnotatene utsettes til byggesak og ofte fremmes samtidig med utomhusplanen. Vår oppfatning er at dette vanligvis er for sent da problemstillinger knyttet til vannhåndtering ofte vil kunne være premissgivende for reguleringsplanen feks ved at det vil kunne være nødvendig å regulere grøntarealer og lekeplasser som flomveger og arealer som er E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

11 Side 2 nødvendig for å forsinke og fordrøye vann under flomepisoder. Gjennom å regulere områder til utbygging uten å hensynta slike problemstillinger vil en kunne oppleve at det ikke gis nødvendig plass til vannet da disse arealene da ofte er avsatt til bebyggelse og anlegg og at for eksempel nødvendig terrengforming for å unngå vannskader, ikke etableres. Vi anbefaler derfor sterkt at overvannsproblematikken belyses gjennom selve planarbeidet slik at høringspartene får innsyn i dette arbeidet i tråd med kravene i PBLs 4-3. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.