Bru over Norddalselva

Transkript

1 RAPPORT Bru over Norddalselva OPPDRAGSGIVER Åfjord kommune EMNE Geoteknisk datarapport DATO / REVISJON: 16. november 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RIG RAP 001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG RAP november 2017 / 00 Side 2 av 14

3 RAPPORT OPPDRAG Bru over Norddalselva DOKUMENTKODE RIG RAP 001 EMNE Geoteknisk datarapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Åfjord kommune OPPDRAGSLEDER Mia Bek KONTAKTPERSON Lars Helge Kolmannskog UTARBEIDET AV Stian Skjeldnes Berre KOORDINATER SONE: 32 ØST: 5598 NORD: ANSVARLIG ENHET Midt Geoteknikk GNR./BNR./SNR. / / / Åfjord SAMMENDRAG Åfjord kommune planlegger å bygge en bru over Norddalselva like sør for Åfjord sentrum. Multiconsult Norge AS er engasjert av Åfjord kommune til å utføre grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger av fundamenteringsprinsipper iht. gjeldende regelverk. Utførte grunnundersøkelser i felt omfatter totalsondering i tre borpunkter, opptak av uforstyrrede 54 mm prøveserier, representative poseprøver og poretrykksmålinger. De opptatte prøvene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Trondheim. Undersøkelsen omfatter klassifisering av og identifisering av jordartene, samt bestemmelse av mekaniske egenskaper. Grunnundersøkelsen viser at løsmassene i området består av leire, silt, sand og grus/stein. De øverste 5 7 meter består av bløte finsandige, leirige masser og det er påvist tynne kvikkleirelag ved 4 meters dybde (Kote 4,4). Fra 5 7 meters dybde og til avslutningsdybde på 30 meter indikerer sonderingene fastere løsmasser Datarapport Stian S. Berre Mia Bek Joar S. Gloppestad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Bru over Norddalselva Geoteknikk multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål og bakgrunn Utførelse Kvalitetssikring og standardkrav Innhold og bruk av rapporten Geotekniske grunnundersøkelser Tidligere grunnundersøkelser Nye grunnundersøkelser Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Topografi og grunnforhold Områdebeskrivelse Topografi Kvartærgeologi Eksisterende faresoner for kvikkleireskred NVES retningslinjer 7/ Grunnforhold Grunnvannstand og poretrykk Geoteknisk evaluering av resultatene Viktige forutsetninger Undersøkelses og prøvekvalitet Måling av poretrykk Behov for supplerende grunnundersøkelser Videre arbeid Referanser TEGNINGER RIG TEG 000 Oversiktskart 001 Borplan 200 til 201 Geotekniske data 300 til 301 Korngraderingsanalyser 400 til 401 Ødometerforsøk 600 Terrengprofil BILAG 1. Geoteknisk bilag Feltundersøkelser 2. Geoteknisk bilag Laboratorieundersøkelser 3. Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer RIG RAP november 2017 / 00 Side 4 av 14

5 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Foreliggende rapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser for Norddalselva i Åfjord kommune. 1.1 Formål og bakgrunn Åfjord kommune planlegger å etablere en gangbru over Norddalselva like sør for Åfjord sentrum. Multiconsult ASA engasjert av Åfjord kommune til å utføre grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger iht. gjeldende regelverk. 1.2 Utførelse Boringens utførelse er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1, mens oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3. Metodikk/prosedyre for utførelse av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2. Feltundersøkelsene ble utført av Multiconsult Norge AS med hydraulisk borerigg av typen 605 HK i uke 38 i Alle kotehøyder referer til NN 2000 og borpunktene er målt inn i koordinatsystem Euref89 NTM 10 av borleder med DGPS utstyr (Trimble GeoExplorer 6000 series GeoXR). Laboratorieundersøkelsene er utført ved Multiconsults geotekniske laboratorium i Trondheim i uke 45/ Kvalitetssikring og standardkrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet omfatter prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS EN ISO 9001:2015 /1/. Feltundersøkelsene er utført iht. NS :2016 /4/ og tilgjengelige metodestandarder fra Norsk Geoteknisk Forening /5/. Laboratorieundersøkelsene er utført iht. NS 8000 serien og relevante ISO standarder. Datarapporten er utarbeidet i henhold til NGF melding nr. 2 /5/ og krav i NS EN 1997 (Eurokode 7) Del 2 /3/. Oversikt over utvalgte metodestandarder er vist i geoteknisk bilag Innhold og bruk av rapporten Geoteknisk datarapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings og prosjekteringssammenheng. Rapporten inneholder i så måte ingen vurderinger av byggbarhet, metoder eller tiltak, og vi anbefaler at det engasjeres geoteknisk kompetanse i det videre arbeidet med prosjektet. Geoteknisk datarapport omhandler ikke data eller vurderinger knyttet til tilstedeværelse av forurenset grunn i det undersøkte området. Dersom det foreligger mistanke om forurenset grunn, anbefaler vi at det bestilles miljøtekniske grunnundersøkelser. Dersom miljøtekniske grunnundersøkelser er utført av Multiconsult, rapporteres disse undersøkelsene med tilhørende analyser og resultater i separat miljøteknisk datarapport RIG RAP november 2017 / 00 Side 5 av 14

6 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 2 Geotekniske grunnundersøkelser 2 Geotekniske grunnundersøkelser 2.1 Tidligere grunnundersøkelser Tidligere geotekniske undersøkelser i området fremgår i hovedsak av følgende rapporter: Tabell 1 Oversikt over tidligere grunnundersøkelser Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn Multiconsult 2015 NVE Region Midt Norge Sikring Norddalselva Multiconsult 2012 Åfjord kommune Årnes, Åfjord områderegulering Multiconsult 2010 Johs. J. Syltern AS Badeanlegg, Årnes. Åfjord Multiconsult 2016 Åfjord kommune Frønesvegen, Åfjord Resultatene fra disse undersøkelsene er til en viss grad innarbeidet i foreliggende datarapport, med den hensikt å kunne se på grunnforhold i nærområdet til prosjektet. 2.2 Nye grunnundersøkelser Multiconsult har gjennomført både felt og laboratorieundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av foreliggende rapport Feltundersøkelser Borpunktenes plassering er vist på borplan, se tegning RIG TEG 001. Utførte grunnundersøkelser omfatter: Totalsondering i 3 borpunkt. Prøveserie i 2 borpunkt. Poretrykksmåling i 2 borpunkt. Tabell 2 Innmålte koordinater for borpunkter Borpunkt Boremetode Terrengkote Boret i løsmasse Nord Øst ( ) ( ) m.o.h. (m) (m) (m) 1 TOT 0,104 29, TOT, PR, PZ 0,415 29, TOT, PR, PZ 0,773 29, TOT=Totalsondering; DTR=Dreietrykksondering; CPTU=Trykksondering; PZ=Poretrykksmåling; PR=Prøveserie; Ann.=Annen metode (spesifiser) Terrengprofil med utførte grunnundersøkelsene er opptegnet i terrengprofil på tegning RIG TEG 600. Boringenes utførelse og resultater er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1 og oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag RIG RAP november 2017 / 00 Side 6 av 14

7 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 2 Geotekniske grunnundersøkelser Laboratorieundersøkelser Prøvene fra grunnundersøkelsene er undersøkt i vårt geotekniske laboratorium i Trondheim i uke 44/45. Rutineundersøkelser er gjennomført for alle opptatte prøver, dvs. klassifisering og identifikasjon av materiale, vanninnhold og skjærfasthet (vha. konus). Prøvene er beskrevet og klassifisert, videre er densitet og vanninnhold bestemt. Den udrenerte skjærfastheten er bestemt ved konus og trykkforsøk. Sensitiviteten er betegnet på grunnlag av konusforsøkene. Kornfordeling, flyte og plastisitetsgrensen er bestemt av utvalgte prøver. Resultatene fra rutineundersøkelser er presentert som geoteknisk data, vist i tegning RIG TEG 200 og 201. Følgende laboratorieundersøkelser er utført: Rutineundersøkelser av 2 poseprøver Rutineundersøkelser av 5 sylinderprøver (54 mm) Konsistensanalyser i 4 sylinderprøver (54 mm) Undersøkelse av organisk innhold i 2 sylinderprøver. Ødometerforsøk i 1 sylinderprøve. Utførelsen av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2, mens en oversikt over metodestadarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag RIG RAP november 2017 / 00 Side 7 av 14

8 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Topografi og grunnforhold 3 Topografi og grunnforhold 3.1 Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger ved utløpet til Norddalselva like sør for Åfjord sentrum, vist i Figur 1. Figur 1 Flyfoto av området med planlagt bru inntegnet (kilde: norgeskart.no) 3.2 Topografi På vestsiden av Norddalselva er det observert fjell i dagen som faller bratt ned mot elvebredden. På østsiden av elva er terrenget flatere med en gjennomsnittlig helning på ca. 1:12 opp mot bebyggelse på Årnes. Norddalselva er relativt grunn med en maksimal dybde på ca. 0,5 meter. 3.3 Kvartærgeologi Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en visuell oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling. Utgangspunktet for disse oversiktskartene er i all hovedsak visuell overflatekartlegging, og kun i begrenset omfang fysiske undersøkelser. Kartene gir ingen informasjon om løsmassefordeling i dybden og kun begrenset informasjon om løsmassemektighet. For mer informasjon om kvartærgeologiske kart og anvendelse/kvalitet vises til Kvartærgeologisk kart fra NGU, se Figur 2, viser at løsmassene i planområdet består av tykk havavsetning, noe som indikerer leire og/eller silt, og elveavsetning (sand og grus) RIG RAP november 2017 / 00 Side 8 av 14

9 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Topografi og grunnforhold Bru over Norddalselva Figur 2 Kvartærgeologisk kart over området (kilde: Eksisterende faresoner for kvikkleireskred Like nord øst for planområdet ligger det en kvikkleiresone /9/ som strekker seg over store deler av Årnes sentrum, se Figur 3. Denne kvikkleiresona er foreløpig ikke inntegnet på det tilgjengelige kartgrunnlaget på RIG RAP november 2017 / 00 Side 9 av 14

10 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Topografi og grunnforhold Figur 3 Kvikkleiresone Årnes med planlagt bru (stiplet linje) /9/. 3.5 NVEs retningslinjer 7/2014 Planlagt utbygging vil bli plassert i tiltakskategori K3 iht. NVEs retningslinjer 7/2014 «sikkerhet mot kvikkleireskred». For tiltak i tiltakskategori K3 i kvikkleiresoner med faregrad høy kreves det dokumentasjon av tilfredsstillende stabilitet iht. NVE veileder 7/2014 /12/. Dette må ivaretas under detaljprosjekteringen. 3.6 Grunnforhold Tidligere undersøkelser, se Tabell 1, viser at store deler av nærområdet består av leire, sand og grus. Det er tidligere kartlagt kvikkleire nordøst for planområdet. Utførte grunnundersøkelser viser at løsmassene i området består av leire, silt, sand og grus/stein. De øverste 6 7 meter består av bløte finsandige, leirige masser og det er påvist tynne kvikkleireskikt rundt 4 5 m dybde, ved kote 5,0 m. Fra 6 m til avslutningsdybde indikerer sonderingene fastere løsmasser, antatt elvegrus, med noen bløte lag. Sonderingene indikerer fastere masser mot Frønesvegen og flere bløte sandlag for sonderingen (borpunkt 1) nærmest Årnes. Basert på resultatene fra prøveseriene ligger vanninnholdet på ca. 20 % for de leirige og siltige massene og rundt 15 % for leirfattige sandige masser. Konusforsøk viser udrenert skjærfasthet mellom kpa. Konusforsøk på omrørte prøver viser omrørt skjærstyrke fra 0,4 1 kpa med tilhørende sensitivitet i størrelsesorden I hovedsak kan materialet klassifiseres som middels til meget sensitivt. Det er ikke påtruffet berg i noen av sonderingene. 3.7 Grunnvannstand og poretrykk Det er utført hydraulisk vannstandsmåling i borpunkt 2 og 3. Piezometrene er installert henholdsvis 4 m og 7 m under terreng. Avlesningene viste at grunnvannstand ligger på kote +0,896 for PZ2 og RIG RAP november 2017 / 00 Side 10 av 14

11 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Topografi og grunnforhold +0,535 for PZ3. Det henvises til tegning RIG TEG 001 og 600 for detaljer vedrørende de enkelte målepunkter og avlesninger. Tabell 3 Hydraulisk måling av grunnvannstand Borpunkt Terrengkote Kotenivå piezometerspiss Avlesning Grunnvannsnivå fra poretrykk* ( ) [m.o.h] [m.o.h.] Dato Grunnvannstand o/terreng [m] [m.o.h.] PZ 2 0,415 4, ,00 +0,585 PZ 3 0,77 6, ,95 +1,723 *) Hydrostatisk poretrykksfordeling RIG RAP november 2017 / 00 Side 11 av 14

12 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 4 Geoteknisk evaluering av resultatene 4 Geoteknisk evaluering av resultatene 4.1 Viktige forutsetninger Det gjøres oppmerksom på at grunnundersøkelsene kun avdekker lokale forhold i de respektive utførte borpunktene. Dette benyttes videre til å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene i området. Grunnforholdene mellom borpunktene kan variere mer enn det som eventuelt kan interpoleres fra utførte grunnundersøkelser. 4.2 Undersøkelses og prøvekvalitet Generelt vurderes kvaliteten på opptatte prøver og utførte undersøkelser som dårlig. Kvaliteten på opptatte prøver er varierende. Opptatte prøver i bløte masser med finsand, silt og leire viser signifikant prøveforstyrrelse og flere av resultatene må anses som tvilsomme. Disse er merket med parentes i prøvedata i tegning RIG TEG 200 og 201. Sylinderprøve fra 6,0 7,0 m og fra 7,2 8,2 m i borpunkt 3 er totalt forstyrret og det er ikke mulig å utføre undersøkelser for plastisitet og enaks. Sylinderprøve fra 4,0 m 5,0 m i borpunkt 3 vurderes som beskrivende for område mtp prøveinnhold. Prøvekvaliteten vurderes generelt som akseptabel, men enaks og plastisitet er ikke gjennomført pga. for lav kvalitet. Ødometerforsøk er gjennomført under tvil. Det er ingen tydelighet av prekonsolidert område. Poretrykksutviklingen overstiger ikke 10 % av effektivspenning for forsøket og utviklingen vurderes som akseptabel iht. SVV håndbok V220 /6/. 4.3 Måling av poretrykk Grunnvannstand og poretrykkssituasjonen i grunnen vil kunne variere med nedbør og årstidsvariasjoner. Registreringene i borpunkt 2 og 3 er kun avlest en gang ( ). Det kan derfor ikke utelukkes at variasjonen over året eller i nedbørsintensive perioder er større enn det som er påvist ved måling i denne omgang. Vi anbefaler at måling av poretrykk utføres før/under detaljprosjektering og byggefase RIG RAP november 2017 / 00 Side 12 av 14

13 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 5 Behov for supplerende grunnundersøkelser 5 Behov for supplerende grunnundersøkelser Iht. NS EN skal grunnundersøkelser normalt utføres i minst to omganger; Forundersøkelser (typisk skisse /forprosjekt) Prosjekteringsundersøkelser (typisk detaljprosjekt) I detaljprosjekteringen blir det nødvendig å vurdere om et må utføres supplerende grunnundersøkelser, utover de undersøkelsene som er presentert i foreliggende rapport. 6 Videre arbeid Dette er en ren datarapport med resultater fra felt og laboratorieundersøkelser. Geotekniske vurderinger rapporteres i egen vurderingsnotat. I tillegg til ordinær geoteknisk prosjektering, må det utføres stabilitetsberegninger iht. NVEs retningslinjer 7/2014 som dokumenterer tilstrekkelig område og lokalstabilitet før utbyggingen kan starte. Beregningsresultatene underlegges uavhengig kontroll av annet firma RIG RAP november 2017 / 00 Side 13 av 14

14 Bru over Norddalselva Geoteknisk datarapport multiconsult.no 7 Referanser 7 Referanser /1/ Standard Norge, «Systemer for kvalitetsstyring Krav», Standard Norge, Norsk Standard (ISO) NS EN ISO 9001:2015, sept /2/ Standard Norge (2008) Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Alminnelige regler. NS EN :2004+NA2016. /3/ Standard Norge, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver (NS EN :2007)», Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS EN :2007/AC:2010+NA:2008, Mars /4/ Standard Norge, «Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser Del 1: Geotekniske feltundersøkelser (NS :2016)», Standard Norge, Norsk standard NS :2016, Juni 2016 /5/ Norsk Geoteknisk Forening (NGF): NGF Melding nr /6/ Statens vegvesen, Vegdirektoratet, «Geoteknikk i vegbygging (Håndbok V220)», Vegdirektoratet, Oslo, Veiledning, juni /7/ NGU, «Løsmasser Nasjonal løsmassedatabase kvartærgeologiske kart». /8/ Norges Vassdrags og energiderektorat (NVE): atlas.nve.no /9/ Multiconsult RIG RAP 001 rev. 02. Områderegulering Årnes. Datarapport med geoteknisk vurdering. 20. februar /10/ Multiconsult RIG RAP 001 rev. 00. Frønesvegen, Åfjord. Datarapport. /11/ Multiconsult RIG RAP 002 rev. 00. Frønesvegen, Åfjord. Geoteknisk prosjektering av Frønesvegen. 18. mars /12/ NVE (2014) Sikkerhet mot kvikkleireskred. NVE veileder nr. 7/ RIG RAP november 2017 / 00 Side 14 av 14

15 Oversiktskart Åfjord kommune Bru over Norddalselva Status Fag Original format - Geoteknikk A4 Dato Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent Målestokk SSB MiaB JSG Oppdragsnr. Tegningsnr. Rev RIG-TEG-000 1:

16 TEGNFORKLARING: DREIESONDERING ENKEL SONDERING RAMSONDERING TRYKKSONDERING TOTALSONDERING KARTGRUNNLAG: Digitalt kart NN2000 KOORDINATSYSTEM: UTM Sone 32V HØYDEREFERANSE: NN 2000 UTGANGSPUNKT FOR NIVELLEMENT: GPS GLONAS CPOS BORBOK NR: Digital LAB.BOK NR: Digital PRØVESERIE PRØVEGROP DREIETRYKKSONDERING SKRUPLATEFORSØK VINGEBORING EKSEMPEL BP 1 PORETRYKKMÅLING KJERNEBORING FJELLKONTROLLBORING BERG I DAGEN KVIKKLEIRESONE ÅRNES TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE BORET DYBDE + BORET I BERG ANTATT BERGKOTE Rev. Beskrivelse Åfjord kommune Bru over Norddalselva Borplan Dato Tegn. Kontr. Godkj. Fag Format Geoteknikk Dato Format/Målestokk: 1:1000 A3 Status - Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert RIG-TEG-001 Godkjent SSB MiaB JSG Rev. 00

17

18

19 SYMB SERIE DYBDE METODE OL NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 2 0,7-2 Sandig, siltig,leirig materiale X X B 2 4,14 SAND, siltig, leirig X X C 2 4,52 LEIRE, siltig, sandig X X D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 24,1 0,0263 0,0798 0,1046 B 22,3 0,0025 0,0494 0,0793 0,0943 C 22,3 0,012 0,0452 0,0673 D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Åfjord kommune kjt / vt ssb Bru over Nordalselva Godkjent Dato Grunnundersøkelser miab OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG

20 SYMB SERIE DYBDE METODE OL NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 3 4,24 Siltig, sandig, leirig materiale meget tynne kvkkl.lag X X B C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER 0,001 0,01 0, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 22,1 0,0018 0,0206 0,0543 0,0729 B C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Åfjord kommune kjt / vt ssb Bru over Nordalselva Godkjent Dato Grunnundersøkelser miab OPPDRAG NR. TEGN.NR REV RIG-TEG

21 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Deformasjonsmodul, M [MPa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 2,09 Vanninnhold w (%): 22,10 Åfjord kommune Bru over Nordalselva Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 47,04 Tegningens filnavn: RIG-TEG-400--h3,d4,48 Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Sluppenveien Trondheim Tlf.: Faks: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,48 3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 kjt / vt ssb Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG CRS Godkjent: miab Programrevisjon:

22 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 15 Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år] 0,000 0,100 0,200 0,300 0, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1200 Densitet (g/cm 3 ): 2,09 Vanninnhold w (%): 22,10 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 47,04 Åfjord kommune Bru over Nordalselva Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: Tegningens filnavn: RIG-TEG-400--h3,d4,48 MULTICONSULT AS Sluppenveien Trondheim Tlf.: Faks: ,48 3 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 kjt / vt ssb Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG CRS Godkjent: miab Programrevisjon:

23 Rev. Beskrivelse Åfjord kommune Bru over Norddalselva Terrengprofil Snitt A-A Dato Tegn. Kontr. Godkj. Fag Format Geoteknikk Dato Format/Målestokk: 1:200 A3L Status - Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent SSB MiaB JSG RIG-TEG-600 Rev. 00

24 BILAG 1 Geotekniske bilag - feltundersøkelser (2 sider)

25 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Avsluttet mot antatt berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». DREIESONDERING Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) Korr. spissmotstand [MPa] Poretrykk [MPa] Sidefriksjon [MPa] TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig (markeres med kryss på høyre side). Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

26 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser TOTALSONDERING Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag presses boret ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten (markeres som kryss til høyre). Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. Prøvemarkering c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt PRØVETAKING Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Maskinell naverboring (forstyrrede poseprøver): Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. Sylinder/blokkprøvetaing (Uforstyrrede prøver): Vanligvis benyttes stempel-prøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde skjæres det ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. VINGEBORING Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv/c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) γwz PORETRYKKSMÅLING Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

27 BILAG 2 Geotekniske bilag - laboratorieforsøk (4 sider)

28 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk Laboratorieundersøkelser utføres for sikker klassifisering og bestemmelse av mekaniske egenskaper. Forsøkene utføres på prøver som er tatt opp i felt. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». MINERALSKE JORDARTER Ved prøveåpning klassifiseres og indentifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjonene er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse [mm] <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leir til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold Mold og matjord Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det ovre jordlaget KORNFORDELINGSANALYSER En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. VANNINNHOLD Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisitetsindeksen Ip = wf wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet kan bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse), glødning av jordprøve i varmeovn eller våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd. Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Utgave: Side 1 av 4

29 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DENSITET, TYNGDETETTHET, PORETALL OG PORØSITET Navn Symbol Enhet Beskrivelse Densitet ρ g/cm 3 Masse av prøve per volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del Korndensitet ρ s g/cm 3 Masse av fast stoff per volumenhet fast stoff Tørr densitet ρ d g/cm 3 Masse tørt stoff per volumenhet Tyngdetetthet ϒ kn/m 3 Tyngde av prøve per volumenhet (ϒ=ρg= ϒs(1+w/100)(1-n/100), der g er tyngdeakselerasjonen) Spesifikk tyngdetetthet ϒs kn/m 3 Tyngde av fast stoff per volumenhet fast stoff (ϒs= ρ sg) Tørr tyngdetetthet ϒd kn/m 3 Tyngde av tørt stoff per volumenhet (ϒd=ρ dg= ϒs(1-n/100)) Poretall e - Volum av porer dividert med volum av fast stoff (e=n/(1-n), n som desimaltall) Porøsitet n % Volum av porer i % av totalt volum av prøven (n=e/(1+e)) SKJÆRFASTHET Skjærfastheten beskriver jordens styrke og benyttes bla. til beregning av motstand mot utglidninger og grunnbrudd. Skjærfasthet benyttes i beregninger av skråningsstabilitet og bæreevne. For korttidsbelastninger i finkornige materialer (leire) oppfører jorden seg udrenert og skjærfastheten beskrives ved udrenert skjærfasthet. Over lengre tidsintervaller vil oppførselen karakteriseres som drenert. Det benyttes da effektivspenningsparametere. Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon) og tan φ (friksjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. Udrenert skjærfasthet cu (kpa) bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen i en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut), konusforsøk (uforstyrret cufc, omrørt curfc), udrenerte treaksialforsøk (kompresjon/aktiv cua, avlastning/passiv cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (uforstyrret cuv, omrørt cuvr). SENSITIVITET Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet (cr< 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 2 av 4

30 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved beregning av setninger og deformasjoner. Disse mekaniske egenskapene bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon. Belastningen skjer vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last/spenning (σ ). Sammenhørende verdier for spenning og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets stivhet (deformasjonsmodul) kan beregnes som M = σ / ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. En sentral parameter som tolkes i sammenheng med ødometerforsøk er forkonsolideringsspenningen (σc ). Dette er det største lastnivået som jorda har opplevd tidligere (f.eks. tidligere overlagring eller islast). Deformasjonsmodulen viser typisk forskjellig oppførsel under og over forkonsolideringsspenningen. I leire vil stivheten for spenningsnivåer under σc representeres ved en konstant stivhetsmodul Moc. For spenningsnivåer over σc vil stivheten øke med økende spenning. Denne økningen kan beskrives ved modultallet m. TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig) etter SVV Håndbok N200. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ d som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρdmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt). PERMEABILITET Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet). Permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet, ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt samt ødometerforsøk. Utgave: Side 3 av 4

31 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk OPPTEGNING AV PRØVESERIE - PRØVESKRAVERING Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borbok til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger: NB: Med mindre en kornfordelingsanalyse er utført, er dette kun en subjektiv og veiledende klassifisering som er basert på laborantens visuelle vurdering av materialet. LEIRE: Leirinnholdet er større enn 15 % SILT: Siltinnholdet er større enn 45 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % SAND: Sandinnholdet er større enn 60 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % GRUS: Grusinnholdet er større enn 60 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % MATERIALE: Brukes når materialet har en slik sammensetning at ingen av de ovennevnte betegnelsene kan benyttes. Dette fremkommer normalt fra en kornfordelingsanalyse TORV: Mer eller mindre omvandlede planterester GYTJE/DY: Består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske MATERIALE ORG.: Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur FYLLMASSE: Avsetninger som ikke er naturlige (utlagte masser) Borboknotat: Merknader fra borleder (hentet fra borbok), f.eks. «tom sylinder», «foringsrør», «forboring» osv. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SPESIALFORSØK Korngradering (K) / Treaksialforsøk (T) / Ødometerforsøk (Ø) Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Vanninnhold w Plastisitetsgrense wp Flytegrense wf OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Uomrørt konus c ufc Omrørt konus c urfc Enaksialt trykkforsøk Strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd Omrørt konus c urfc 2,0kPa 0,9 Utgave: Side 4 av 4

32 BILAG 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer (2 sider)

33 Geotekniske bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på gjeldende versjon av følgende standarder og referansedokumenter: Dokument NGF Melding 1 NGF Melding 2, NS-EN ISO og -2 NGF Melding 3 NGF Melding 4 NGF Melding 5, NS-EN ISO NGF Melding 6 NGF Melding 7 NGF Melding 8 NGF Melding 9 NS-EN ISO NGF Melding 10 NGF Melding 11, NS-EN ISO Statens vegvesen Håndbok R211 NS Tema SI-enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Ramsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking Feltundersøkelser Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser Utgave: Side 1 av 2

34 Geotekniske bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende standarder og referansedokumenter: Dokument NS8000 NS8001 NS8002 NS8003 NS8004 NS8005, NS-EN ISO NS8010, NS-EN ISO og -2 NS8011, NS-EN ISO NS8012, NS-EN ISO NS8013, NS-EN ISO NS8014 NS8015 NS8016 NS8017 NS8018 NS-EN ISO/TS og -9 Statens vegvesen Håndbok R210 Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur. Klassifisering og indentifisering. Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Treaksialforsøk (UU, CD) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2