Hillertoppen, Bergen RAPPORT. Selvaag Bolig Torvmyra AS. Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Hillertoppen, Bergen OPPDRAGSGIVER Selvaag Bolig Torvmyra AS EMNE Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. DATO / REVISJON: 11. januar 2017 / 01 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 2 av 10

3 RAPPORT OPPDRAG Hillertoppen, Bergen DOKUMENTKODE EMNE Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Bolig Torvmyra AS OPPDRAGSLEDER Solveig Lone KONTAKTPERSON Morten Haugsdal UTARBEIDET AV Michael Fuglestrand Myhrvold KOORDINATER SONE: V32 ØST: 2902 NORD: ANSVARLIG ENHET 2212 Bergen Geoteknikk GNR./BNR./SNR. 129/725/ / Bergen SAMMENDRAG Det planlegges omregulering av to tomter i Torvmyra til boligområde. Areal av tomtene er opplyst å være hhv m 2 og m 2 (totalt ca. 17,8 daa). Som grunnlagsdata er det oversendt resultater fra antatt enkle sonderinger som ble gjennomført i forbindelse med byggingen av vegen i Torvmyra. Terrenget er relativt flatt i myrområdet og ligger stort sett på samme nivå som Torvmyra-veien. I sørlig retning mot boligene med Gnr./Bnr. 129/266 og 129/109, stiger terrenget igjen og det er registrert berg i dagen. Bergoverflaten er påtruffet i alle sonderingspunktene som er utført med borerigg, fra kote 41,8 til kote 47,0. Alle enkle sonderinger ble avsluttet i antatt stein/berg eller fast lagrede masser, fra ca. kote 42,5 til kote 44,0. Alle sonderingene utført med borerigg ble avsluttet etter 1,8-2,0 m fjellkontrollboring. Løsmassemektigheten varierer fra 0,5 m til 5,1 m, og kan i hovedsak deles inn i to grupper. Massene nærme Torvmyra-veien består tilsynelatende av et topplag med torv, sand, grus og stein. Boringene viser videre at det under topplaget kan befinne seg sjikt med reine torvmasser, fulgt av humusholdig silt, sand, grus og stein før antatt berg påtreffes. Lengre sør for veien viser sonderingene at det sannsynligvis befinner seg et topplag med torv over et tynt sjikt med sand og grus over antatt berg. Videre sør stiger terrenget og går i hovedsak over til berg i dagen, eller et tynt dekke torv over berg. Fordi myrsonderingene har begrenset evne til å trenge gjennom fastere masser er det mulig løsmassetykkelsen i disse områdene er større enn det resultatene antyder Endret oppdragsgiver Michael F. Myhrvold Svein Arne Haugen Solveig Lone Klar for utsendelse Michael F. Myhrvold Svein Arne Haugen Solveig Lone REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Lokalitet Tidligere undersøkelser Utførte undersøkelser Grunnforhold Resultater fra feltarbeid Lagdeling TEGNINGER G0 Oversiktskart -G1 Borplan -G100 Profil A-A til Profil E-E VEDLEGG Geoteknisk bilag Feltundersøkelser Vedlegg A: Boniteringsplan 2008 Siv. ing. Arne Haugen VVA prosjektering RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 4 av 10

5 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 1 Innledning Det planlegges omregulering av to tomter i Torvmyra til boligområde. Areal av tomtene er opplyst å være hhv m 2 og m 2 (totalt ca. 17,8 daa). Som grunnlagsdata er det oversendt resultater fra antatt enkle sonderinger som ble gjennomført i forbindelse med byggingen av vegen i Torvmyra. Multiconsult skal foreta en geoteknisk vurdering av det aktuelle området. Vurderingen er definert til å omfatte risiko for ras, flom, massebalanse, drenering/masseutskifting og dybde på myr. 2 Lokalitet Undersøkelsesområdet ligger i Laksevåg bydel, i luftlinje ca. 9 km sørvest for Bergen sentrum, se oversiktskartet på tegning G0 og flyfoto over området i Figur 1. Utsnitt av NGUs løsmassekart og berggrunnskart over området er vist i Figur 2 og Figur 3. Figur 1: Oversiktskart. Kilde: Google Maps RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 5 av 10

6 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no Figur 2: Løsmassekart. Kilde: Aktuelt område Figur 3: Berggrunnskart. Kilde: RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 6 av 10

7 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no 3 Tidligere undersøkelser Vi har mottatt resultater fra tidligere utførte antatte enkle sonderinger i myrområdet ved Torvmyra, se vedlegg A. Et kartutsnitt som antyder sonderingenes plassering er vist i Figur 4. Dybden sonderingene ble ført til varierte mellom 0,1 m og 3,8 m, med største dybde registrert ved veipel nr Se Tabell 1 og Tabell 2 for dybdebeskrivelse av alle de relevante sonderingspunktene. Figur 4: Kartutsnitt med plassering av tidligere utførte sonderinger (antatt enkle). Det er også utført sonderinger langsmed veipelene (vei markert med gult) i området. For hver pel er det foretatt tre sonderinger, se Tabell RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 7 av 10

8 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no Tabell 1: Resultater fra enkle sonderinger langsmed vei. Dybde til faste masser eller antatt berg. Punkt Dybde [m] Pel Venstre Senter Høyre 220 0,1 0,2 0, ,1 0,2 0, ,2 0,6 0, ,2 0,5 0, ,8 1,0 1, ,3 0,5 0, ,2 1,5 1, ,4 0,5 0, ,0 1,2 1, ,8 1,0 1, ,8 1, ,0 1,2 1, ,0 3,4 3, ,5 1,8 2, ,2 0,5 0, ,7 1,0 1, ,3 0,5 0, ,2 1,4 1, ,1 0,3 0,6 Tabell 2: Resultater fra enkle sonderinger i vann/myr. Dybde til faste masser eller antatt berg. Punkt nr. Dybde [m] Punkt nr. Dybde [m] P1 0,6 P8 2,5 P2 1,0 P9 1,6 P3 1,0 P10 2,8 P4 1,0 P11 1,0 P5 2,3 P12 1,1 P6 0,3 P13 3,5 P7 2,0 P14 3,5 Vi ser at antatt dybde til faste masser eller berg er målt opp mot 3,5 m i myrområdet/vannet. Langsmed veien (markert med gult i Figur 4) er største relevante dybde målt til 3,8 m. Dybdemålingene på hver side av veipel nr. 340 viser en mer beskjeden mektighet på 1,0-2,0 m. Det er ikke mottatt noen massebeskrivelse knyttet til de enkle sonderingene. Det ble heller ikke utført noen prøvetakinger under dette arbeidet. 4 Utførte undersøkelser Feltarbeidet ble utført i uke 51/2016 av vår borleder Kjell Bjarne Wergeland og Torben Nesse. Grunnundersøkelsene ble utført med en geoteknisk borerigg av typen Geotech 505 FM. Riggen er utstyrt med en elektronisk registreringsenhet for automatisk logging og opptegning av sonderingsdata. Innmåling av borpunkter og terrenghøyder ble utført med GPS-utrustning av typen Leica RX 125 XC av landmåler Torben Nesse RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 8 av 10

9 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no Følgende geotekniske feltprogram ble gjennomført: 5 totalsonderinger. 13 enkle sonderinger. Innmåling av berg i dagen. Totalsondering er en kombinasjon av fjellkontrollboring og modifisert dreietrykksondering. Metoden gir normalt god informasjon om løsmassene sin lagdeling og relative fasthet, og den har i tillegg stor nedtrengningsevne ved at det kan kobles inn vannspyling og slag under sonderingen. Metoden gir relativ sikker påvisning av bergnivå ved at det normalt avsluttes etter 2,0 m boring i antatt berg. Enkle sonderinger (myrsonderinger) er en egnet metode til å påvise torvdybder til fast grunn. Sonderingene blir utført manuelt med myrsonderingsstenger og metoden stopper normalt opp mot berg, stein og blokk eller i faste masser. Metoden gir indikasjon av løsmassetype ved at finkornige løsmasser legger seg i en langsgående sliss ved rotasjon av sonden. For nærmere forklaring av boremetoder og tolkning av resultater viser vi til rapportens geotekniske bilag, «Feltundersøkelser». 5 Grunnforhold Borpunktenes plassering er vist i plan på rapportens tegning nr. G1, og resultatene er tegnet opp i profilene A-A til E-E på rapportens tegning nr. G100. Tidligere utførte boniteringsarbeider er tatt med i rapportens tegning G1, men er ikke lagt inn i rapportens profiltegninger. 5.1 Resultater fra feltarbeid Terrenget er relativt flatt i myrområdet og ligger stort sett på samme nivå som Torvmyra-veien. I sonderingspunktene varierer terrenget fra kote 46,6 til kote 48,1. I sørlig retning mot boligene med Gnr./Bnr. 129/266 og 129/109, stiger terrenget igjen og det er registrert berg i dagen ved flere punkter. Løsmassemektigheten er lokalt varierende over området fra 0,5 m til 5,1 m, med de største mektighetene registrert ved sondering nr. 6 for sonderinger med rigg, og ved sondering nr. 17 blant myrsonderingene. Bergoverflaten er påtruffet i alle sonderingspunktene som er utført med borerigg, fra kote 41,8 til kote 47. Alle enkle sonderinger ble avsluttet i antatt stein/berg eller fast lagrede masser, fra ca. kote 42,5 til kote 44,0. Bergoverflaten holder seg relativt lik i alle profilene, med unntak av profil A-A hvor bergoverflaten stiger mot øst. Alle sonderingene utført med borerigg ble avsluttet etter 1,8-2,0 m fjellkontrollboring. Sonderingene med borerigg viser i hovedsak to forskjellige typer grunnforhold. Totalsondering nr. 2 og 11 viser et topplag av løst lagrede til middels fast lagrede masser med mektighet opp mot 1,8 m. videre følger et sjikt med løst lagrede masser med mektighet opp mot ca. 1,1 m før antatt berg påtreffes. Totalsondering nr. 3 og 6 viser et topplag med løst lagrede masser med tykkelse opp mot 4,5 m, fulgt av et sjikt med middels fast lagrede masser hvor tykkelsen går opp mot 0,5 m før antatt berg påtreffes. Totalsondering nr. 16 viser et lag med løst lagrede masser med tykkelse 1,0 m over antatt berg. Myrsonderingene viser hovedsakelig et topplag med løst lagrede masser med mektighet opp mot 3,6 m. Videre følger et lag med middels fast lagrede masser med mektighet opp mot 0,2 m før sonderingene ble avsluttet i antatt faste masser eller berg. Ettersom myrsonderingene har begrenset nedtrengningsevne i fastere masser kan det ikke utelukkes at løsmassemektigheten er noe større enn det som antydes i resultatene RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 9 av 10

10 Hillertoppen, Bergen Geotekniske grunnundersøkelser. Datarapport. multiconsult.no I nærhet av det undersøkte området ligger det to mindre vann, Ytste Rotatjørna som ligger nærmest og Inste Rotatjørna. Kartdata hentet fra viser at vannspeilet i Ytste Rotatjørna ligger på kote 50,7 med sannsynlig drenasjevei til Inste Rotatjørna hvor vannspeilet ligger på kote 50,0. Under utførelse av grunnundersøkelsene ble tjernet i det aktuelle myrområdet beskrevet å ligge med vannspeil i ca. nivå med myrsondering nr. 18, som ligger på kote 46, Lagdeling Løsmassene i området kan i hovedsak deles inn i to grupper. Massene nærme Torvmyra-veien består tilsynelatende av et topplag med torv, sand, grus og stein. Boringene viser videre at det under topplaget kan befinne seg sjikt med reine torvmasser, fulgt av humusholdig silt, sand, grus og stein før antatt berg påtreffes. Nærmeste sondering med rigg ligger ca. 4 m fra veien og representerer sannsynligvis ikke løsmasseforholdene direkte under veien. Lengre sør for veien viser sonderingene at det sannsynligvis befinner seg et topplag med torv over et tynt sjikt med sand og grus over antatt berg. Videre sør stiger terrenget og går i hovedsak over til berg i dagen, eller et tynt dekke torv over berg. Fordi myrsonderingene har begrenset evne til å trenge gjennom fastere masser er det mulig løsmassetykkelsen i disse områdene er større enn det resultatene antyder RIG-RAP januar 2017 / 01 Side 10 av 10

11

12

13

14 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

15 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

16 Vedlegg A Hillertoppen. Bergen Boniteringsplan 2008 Siv. ing. Arne Haugen VVA - prosjektering Tilhørende notat RIG-RAP-001

17

18 Koordinatliste punkter. Punkter i myra P1 0,6 m P2 1,0 m P3 1,0 m P4 1,0 m P5 2,3 m P6 0,3 m P7 2,0 m P8 2,5 m P9 1,6 m P10 2,8 m P11 1,0 m P12 1,1 m P13 3,5 m P14 3,5 m På eiendomsgrense E1 0,6 m E2 0,0 m E3 0,0 m E4 0,1 m E5 0,2 m E6 0,1 m Ytterpunkter ballbane B1 0,5 m B2 0,5 m B3 0,3 m B4 0,5 m Veg 1 Pel Vens. Sent. Høyr ,1 m 0,2 m 0,3 m 230 0,1 m 0,2 m 0,3 m 240 0,3 m 0,6 m 0,6 m 250 0,2 m 0,5 m 0,6 m 260 0,8 m 1,0 m 1,1 m 270 0,3 m 0,5 m 0,5 m 280 1,2 m 1,5 m 1,8 m 290 0,4 m 0,5 m 0,5 m 300 1,0 m 1,2 m 1,3 m 310 0,8 m 1,0 m 1,2 m 320 0,8 m 1,0 m 1,2 m 330 1,0 m 1,2 m 1,4 m 340 3,0 m 3,4 m 3,8 m 350 1,5 m 1,8 m 2,0 m 360 0,2 m 0,5 m 0,8 m 370 0,7 m 1,0 m 1,3 m 380 0,3 m 0,5 m 0,8 m 390 1,2 m 1,4 m 1,7 m Vens. Sent. Høyr ,1 m 0,3 m 0,6 m 410 0,3 m 0,5 m 0,6 m 420 0,1 m 0,2 m 0,1 m 430 0,1 m 0,2 m 0,2 m 440 0,1 m 0,1 m 0,2 m 450 0,1 m 0,1 m 0,1 m 460 0,1 m 0,1 m 0,1 m 470 0,1 m 0,1 m 0,1 m 479 0,1 m 0,1 m 0,1 m Vei 2 0 1,0 m 10 2,5 m 20 4,3 m 30 2,1 m 40 1,0 m 50 0,5 m 60 0,3 m 70 0,3 m 80 0,0 m Gangvei GS10 GS20 GS30 GS40 GS50 GS60 GS70 GS80 0,1 m 0,2 m 0,5 m 0,5 m 0,5 m 0,2 m 0,2 m 0,5 m