Usikkert om fornybar energi

Transkript

1 Side 1 av 5 Usikkert om fornybar energi DAGENS NÆRINGSLIV MORGEN Side 36 Prognosene for fornybar energi er ikke pessimistiske. Utsiktene er usikre, skriver sjeføkonom i Statoil, Klaus Mohn.Vi de første til å anerkjenne usikkerheten rundt den globale energisituasjonen på lang sikt. Desto mer undres vi over den skråsikre tonen fra flere av dem som kommenterer rapporten vår, inkludert Terje Osmundsen i DN 27. juni. Anslagene for fornybar energi (sol, vind og jordvarme) reflekterer den historiske utviklingen, rapportert av det internasjonale energibyrået (IEA) og andre toneangivende kilder. Vi forventer fortsatt vekst i verdens samlede etterspørsel. For perioden 2009Ð2035 tilsier våre utsikter en årlig økning på 8,6 prosent, som faktisk er høyere enn det IEA legger til grunn i World Energy Outlook 2011 for tilsvarende periode. For kraftsektoren ser vi på innsatsen av ulike energikilder i produksjon av elektrisitet. Ettersom effektivitetstapet varierer mellom ulike energibærere, vil vår innfallsvinkel gi lavere fornybarandeler enn når man ser på andeler av faktisk produksjon av elektrisitet, selv om faktagrunnlaget er det samme. Osmundsen viser til IEAs Energy Technology Perspectives, hvor fornybarandelen av verdens samlede produksjon av per 2050 elektrisitet er anslått til 57 prosent. Dette tallet er hva som kreves av vekst i denne andelen for å begrense den globale temperaturøkningen til to grader, i et teknologi-scenario (2DS) som er konstruert for å underbygge IEAs mer overordnede 450-scenario. Vi har vansker med å betrakte dette som et "hovedscenario", slik Osmundsen gjør. IEAs tall kan ikke sammenstilles med våre prognoser på dette punktet. Det må sammenlignes med "New Policies"-scenariet fra IEAÕs World Energy Outlook IEA legger til grunn at fornybar energi svarer for 21 prosent av verdens kraftproduksjon målt etter faktorinnsats i 2035, og 30 prosent når totaltallet er terawattimer faktisk produksjon av elektrisitet. Det er betydelige avvik fra kilde til kilde for kostnadene til fornybare energikilder, mye på grunn av ulik bruk av forutsetninger. Vi har ikke lagt til grunn spesielt pessimistiske kostnadsanslag for våre fremskrivinger, og våre kilder er ikke utdaterte. På linje med de fleste andre legger også vi til grunn at kostnadsfallet vil fortsette for elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder. Den omtalte rapporten fra MIT er datert februar 2012, men kan selvsagt fortsatt undervurdere dynamikken rundt fornybar energi generelt, og solenergi spesielt. Vi kan selvsagt ikke utelukke at verden vil ta en annen retning enn i våre fremskrivinger. Fornybarsatsingen er ikke helt ufølsom for økonomiske opp- og nedturer. I tillegg skaper periodisk/uregelmessig elektrisitetsproduksjon nye utfordringer for stabiliteten i den totale strømforsyningen. Selv er vi åpne om våre vurderinger av usikkerheten rundt verdens energiutsikter, og lytter mer enn gjerne til godt underbygde argumenter for alternative syn. Denne holdningen skulle vi ønske mer av også fra våre opponenter. Tiden vil vise hvem som bommer. -Klaus Mohn, sjeføkonom, Statoil

2 Side 2 av 5

3 Side 3 av 5 For enkelt om olje DAGENS NÆRINGSLIV MORGEN Side 50 Forfatter: INNLEGG, ENERGI Les også Det er dystre utsikter for verdens energisituasjon som tegnes opp av forsker Helge Lurås i Dagens Næringsliv tirsdag. Henter relaterte artikler... En hovedtese synes å være at verdens oljeproduksjon er på vei ned, mens etterspørselen fortsetter å stige, med konsekvenser i form av oljeprisøkning, tilbakeslag i verdensøkonomien, krise i energiforsyningen og politisk destabilisering. Lurås trekker på tankesettet rundt Peak Oil, som tar utgangspunkt i en enkel geofysisk modell hvor oljeproduksjonen er bestemt utelukkende av størrelsen på oljereservene. Verden er heldigvis mer komplisert. Olje blir produsert og omsatt i et ufullkomment marked, med gjennomgripende reguleringer av tilbud og etterspørsel. Oljereserver og oljeproduksjon er dermed elastiske størrelser, som påvirkes av en rekke forhold i tillegg til reservestørrelsen. Ressursknapphet spiller en viktig rolle for energiutsiktene på lang sikt, men bildet nyanseres betraktelig når vi tar hensyn til utvikling av ny teknologi, markedsutvikling og priser, energi- og klimapolitikk. Sammen med innstramming i energi- og klimapolitikken vil en oljepris på dagens nivå gi bedre effektivitet og legge grunnlag for en svært beskjeden vekst i oljeetterspørselen på lengre sikt. Samtidig vil en høy oljepris bidra til at tidligere ulønnsomme oljeforekomster settes i produksjon, og sammen med høyere leteaktivitet medfører dette at tilbudet av olje vil øke. En høy oljepris vil dessuten legge til rette for sterkere fremvekst av ny fornybar energi. På denne bakgrunn er det grunn til å tro at verdens oljeproduksjon vil øke langsomt mot et platå rundt 2030, for deretter å avta gradvis i de påfølgende tiårene. "Peak Oil"-debatten presser verdens energiutsikter inn i et overforenklet tankesett, med påstander om dramatiske konsekvenser som formidles uten tilstrekkelig refleksjon og ettertanke. Det beste alternativet til overdreven optimisme er neppe tilsvarende pessimisme, men heller faktabasert realisme. -Klaus Mohn, sjeføkonom, Statoil og professor II, Universitetet i Stavanger

4 Side 4 av 5 Mulig optimisme DAGENS NÆRINGSLIV MORGEN Les også Side 37 Henter relaterte artikler... Katastrofescenariene har fått for stor oppmerksomhet. Det er håp, selv for Europa, skriver Statoil-økonomene Kyrre M. Knudsen og Klaus Mohn.Mange synes å tro at Europa styrer ufravikelig mot en finansiell, økonomisk og politisk krise. Det blir for enkelt. De amerikanske professorene Robert Shiller og George Akerlof fremhever i sin bok "Animal Spirits" hvordan oppgangs- og nedgangsperioder forsterkes når fornuft viker for følelser. Grådighet og frykt er sterke drivkrefter og påvirker både privatpersoner og bedrifter. Stemningsskiftene kan bli brå og virke destabiliserende for økonomien. Særlig nedgangstider kan være tunge å snu når tillitssvikten er total. Men når man skraper bunnen, er oppsidepotensialet betydelig. Advarsler om hvor ille det kan gå, mangler ikke. Både Verdensbanken og IMF har nylig advart om at uroen i Europa skaper betydelig nedsiderisiko for verdensøkonomien. I sitt siste nedsidescenario anslår DNB at en eurokollaps kan føre til fall i verdiskapingen med 15 prosent over de nærmeste to årene. Det er likevel fullt mulig å være forsiktig optimist på eurosonens vegne. Det er i dag også stor forskjell på hva man advarer mot og hvordan man mest sannsynlig tror det kommer til å gå. IMFs siste oppdatering av økonomiske utsikter er et godt eksempel. Førsteinntrykket er meget dystert, men hovedscenarioet er likevel at BNP i eurosonen kun skal falle med halv prosent i år Ð altså en mild resesjon Ð og vokse med nesten n prosent neste år. Et slikt anslag kan vanskelig karakteriseres som en katastrofe for modne økonomier i demografisk motvind, som i normale år vil ha en vekst på n til to prosent. Det politiske systemet i Europa har sine svakheter, og ting tar tid. Likevel skal man ikke helt avskrive evnen til å takle utfordringer viste oss hvilke krefter en krise kan mobilisere. Sjelden har politikere vært mer innovative, besluttsomme og samarbeidsorienterte enn da ledere i USA og Europa samarbeidet om tiltak for å dempe skadevirkningene av finanskrisen. Med dette økte forventningene til politikernes handlekraft, og i forventningen finner vi roten til enhver hodepine, ifølge Shakespeare. Mange er vi som har håpet at politikerne ville levere også denne gangen, men evnen og viljen har latt vente på seg. Det er imidlertid tegn til at viljen til å ta viktig grep i Europa har tatt seg opp. Et nyere forskningsarbeid på amerikanske data (Baker, Bloom og Davis, 2011) anslår at 2,5 millioner arbeidsplasser kan gjenskapes i løpet av 18 måneder hvis usikkerheten rundt USAs økonomiske politikk kan reduseres til 2006-nivå. Ny troverdighet og tillit til den økonomiske politikken gir store muligheter også for Europa. La oss tenke oss at europeiske politikere enes om en troverdig plan som balanserer hensynet til økonomisk vekst mot hensynet til gjeldsstabilisering på en god måte, og at tiltakene fra ECB bidrar til å gjenvinne tillit. Den påfølgende lettelsen i finansmarkedet ville medføre reduserte markedssvingninger, økt risikoappetitt, reduserte risikopremier i finansmarkedet samt økte aksje- og eiendomspriser. Sammen med lavere lånekostnader ville det bidratt til økte investeringer i bedriftene og økt forbruk i husholdningene, og dermed en økning i økonomisk aktivitet og sysselsetting. Oppgangen kunne i sin tur gi rom for at politikerne ser seg i stand til å ta fatt i de viktige strukturelle utfordringene som hemmer Europas langsiktige vekstevne. Selv om det er skjær i sjøen, vil tiltakene som nå igangsettes kunne snu den altoverskyggende

5 Side 5 av 5 pessimismen til en gryende optimisme. Mye kan fortsatt gå galt, men katastrofescenariene har sannsynligvis fått for stor oppmerksomhet i det siste. Et godt råd kan derfor kanskje være å håpe på det beste, men stålsette seg for det verste. - Kyrre M. Knudsen, sjefanalytiker i Statoil, og Klaus Mohn, sjeføkonom i Statoil og professor II, Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger Retriever AS - ret-web01.retriever.no - 10:51:59 - w supportnorge@retriever.no /