Tillatelse til mottak av metallavfall, farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall m.m. Oppland Metall AS avd. Hunndalen

Transkript

1 1 Tillatelse til mottak av metallavfall, farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall m.m. Oppland Metall AS avd. Hunndalen Tillatelsen er gitt i medhold av: lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11, 16, 18 og 29 forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-6 om farlig avfall Tillatelsen erstatter denne tillatelsen: tillatelse til Oppland Metall AS, jf. også brev fra Fylkesmannen av og Tillatelsen er gitt på bakgrunn av søknadsdokumenter av , og , og Opplysninger underveis fra søker. Jf. også brev fra Oppland Metall av og Tillatte avfallstyper fremgår side 3. Bedriftsdata: Bedrift Postadresse E-postadresse Besøksadresse Org. nummer bedrift (underenhetsnummer) NACE-kode Anleggsdata: Oppland Metall AS avd. Hunndalen Postboks 46, 2801 Gjøvik firmapost@opplandmetall.no Mattisrudsvingen 101, Hunndalen, Gjøvik , eies av: Metallco Oppland AS Sortering av bearbeiding av avfall for materialgjenvinning Lokalitet Mattisrudsvingen 101, Hunndalen Gårds- og bruksnr Gnr 51 bnr 19 og gnr 69 bnr 801 Kommune og fylke Gjøvik, Oppland 0502 Kategori for virksomheten 5.3 Anlegg for disponering av ufarlig avfall Dato denne tillatelse Saksnr hos Fylkesmannen Risikoklasse Anleggsnummer / Kategori for virksomheten, jf. forurensningsforskriften kap. 36 vedlegg I Risikoklasse, jf i forurensningsforskriften Anleggsnummer refererer til forurensningsmyndighetenes database Forurensning Vebjørn Knarrum avdelingsdirektør Elin Hilde saksbehandler* * Dette dokumentet er godkjent elektronisk og gyldig uten underskrift

2 2 Innhold 1. Ramme, hva tillatelsen omfatter 1.1 Aktiviteter, mengder og typer avfall Anlegg Mottak og drift 2.1 Driftstid Mottaksrutiner Håndtering og lagring av farlig avfall Håndtering og lagring av andre avfallstyper Lagringstid, begrensninger Miljøpåvirkning fra virksomheten 3.1 Generelt Forsøpling, støv, skadedyr, lukt Forurensning av vann og grunn Støy Kjemikal Avfall Internkontroll, sikkerhet, kompetanse, journalføring, rapportering 4.1 Internkontroll ytre miljø, tiltak mot forurensning Miljørisikoanalyse Akutt forurensning, varsling, beredskap Krav til kompetanse Finansiell sikkerhet for farlig avfall Regnskapsføring av lager av farlig avfall Journalføring Årsrapport Generelle vilkår 5.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Undersøkelser og utredninger Ansvar, erstatning Endring av krav og tillatelse, eierskifte Nedleggelse, driftsstans Tilsyn Vedlegg: Liste over prioriterte miljøgifter... 12

3 3 1 Ramme hva tillatelsen omfatter 1.1 Aktiviteter, mengder og typer avfall Tillatelsen gjelder for: Mottak, mellomlagring, demontering/oppdeling og pressing av kasserte metallvarer, inkluderer bruk av stasjonær og mobil saks, skjærebrenning og lansebrenning. Mottak, mellomlagring og sortering av kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Mottak og mellomlagring av farlig avfall, impregnert trevirke kan sorteres og omlastes. Mottak, mellomlagring og omlasting av noen andre typer avfall, papp, papir, restavfall og bygge- og riveavfall. Avfall defineres her som løsøregjenstander og stoffer som noen har kassert. Oversikt over avfall som kan mottas: Avfallstype, ev. EAL-kode Nærmere begrensninger, presiseringer, avfallsstoffnr Max på lager tonn Metallavfall Jern Årlig mottak tonn tonn Metaller Årlig mottak tonn tonn Blandede metaller Årlig mottak tonn tonn Kabel Årlig mottak 1500 tonn 500 tonn Elektriske motorer Årlig mottak 500 tonn 250 tonn Annet EE-avfall og batterier (inkl. farlig avfall i de Årlig mottak 4000 tonn 100 tonn firesifrede undergruppene) EAL-kode16 02 avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr EAL-kode frasorterte produksjonsserier og ubrukte produkter EAL-kode * Ni-Cd-batterier 7084 kadmiumholdige batterier EAL-kode * batterier som inneholder 7082 kvikksølvholdige batterier kvikksølv EAL-kode * separat innsamlet elektrolytt fra batterier og akkumulatorer EAL-kode alkaliske batterier (unntatt småbatterier 03) EAL-kode andre batterier og akkumulatorer 7093 småbatterier Farlig avfall (utenom EE-avfall/ batterier) Årlig mottak 1000 tonn 100 tonn EAL-kode * landbrukskjemisk avfall som inneholder farlige stoffer EAL-kode * avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer EAL-kode avfall av hydrauliske oljer EAL-kode avfall av transformatoroljer og varmeoverførende oljer EAL-kode * tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer EAL-kode * metallavfall som er forurenset av andre stoffer EAL-kode * kabler som inneholder olje, kulltjære eller andre farlige stoffer 7091 uorganiske salter og annet fast stoff (presset kopperholdig slam) 7096 Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand m.m CCA-impregnert trevirke 7154 kreosotimpregnert trevirke - Sortering

4 4 EAL-kode * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 7157 kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK (gjelder leddporter, isolasjon i fryse- og kjølerom mv**) Annet avfall EAL-kode papir og papp/kartong Årlig mottak 50 tonn, omlasting 20 tonn EAL-kode 17 Avfall fra bygge- og rivingsarbeid Årlig mottak 500 tonn, omlasting 100 tonn EAL-kode blandet kommunalt avfall Årlig mottak 500 tonn, omlasting 100 tonn * EAL-koder merket med stjerne er definert som farlig avfall **Inkluderer lastebilskap som inneholder KFK. Det tillates kun demontering i den grad det er nødvendig for videresending til anlegg for fjerning av KFK. 1.2 Anlegg Tillatelsen gjelder for bedriftens anlegg og aktivitet i Mattisrudsvingen i Hunndalen i Gjøvik, gnr og bnr 51/19 og 69/801. Anleggsområdet skal være inngjerdet og avlåst utenom åpningstiden. På samme området ligger også Norsk Metallfragmentering AS og Elektrogjenvinning Norge AS. Disse mottar metallvarer og EE-avfall fra Oppland Metall AS. 2 Mottak og drift 2.1 Driftstid a) Tillatt driftstid mandag fredag kl b) Ved ekstraordinære og uforutsatte behov tillates også drift maksimalt 2 lørdager pr år kl , og drift frem til kl. 21 for 4 av ukedagene årlig. De mest støyutsatte naboer skal i disse tilfeller varsles på forhånd. c) Det tillates lossing / mottak av innsatsvarer og lasting / transport av varer ut, i tidsrommet fra kl. 06 og frem til kl. 20 hverdager. Med drift menes f eks håndtering av metallvarer og containere, vedlikeholdsarbeid og annen virksomhet som medfører støy. Det er tillatt med aktiviteter utenom driftstiden som ikke medfører støy. Støygrenser fremgår av punkt 3.4. Søndager, andre helligdager og offentlige fridager tillates ikke aktiviteter eller transport som medfører støy. Det skal være informasjon ved porten om åpningstider og annen relevant informasjon. Bedriften planlegger åpningstid for kunder fra mandag-fredag. Det skal foreligge skriftlig dokumentasjon og rutiner som beskriver hvordan driften på anlegget foregår. Dette skal omfatte all aktivitet som inngår i denne tillatelsen. 2.2 Mottaksrutiner Anlegget skal ha tilstrekkelige dokumenterte rutiner for å hindre innblanding av ulovlig avfall; avfall som bedriften ikke har tillatelse til å ta imot. Mottakskontrollen skal inkludere visuell kontroll ved henting/lossing. Kommer det inn ulovlig avfall, skal det registreres som avvik. Ulovlig avfall skal videreleveres til godkjent mottak så snart som mulig.

5 5 2.3 Håndtering og lagring av farlig avfall Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være oppfylt: a) Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering. b) Lagring av farlig avfall skal skje under tak og på tett fast dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Vi kan godta annen lagringsmåte dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse. For lagring av farlig avfall og kjemikal på tank gjelder egne krav, jf. forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 18. c) Lagertanker for farlig avfall skal ha et system som hindrer overfylling til omgivelsene. d) Typer farlig avfall som ved sammenblanding/kontakt kan gi fare for brann/eksplosjon og/eller dannelse av farlige stoffer skal lagres med god avstand. e) Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret. f) Bedriften skal ha kart over sitt lager av farlig avfall hvor det fremgår hvor forskjellige typer farlig avfall er lagret. g) Lageret skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. h) Bedriften skal ha pc-basert system for registrering av farlig avfall slik at bedriften har full oversikt over sitt lager. i) Blanding av forskjellige typer farlig avfall/avfall med den hensikt å oppnå fortynning av farlige stoffer for å unngå farlig avfall-klassifisering er ikke tillatt. 2.4 Håndtering og lagring av andre avfallstyper a) Områder for oppdeling, klipping og pressing av metaller skal ha fast, tett dekke. b) Lastebilskap og kjølevegger kan demonteres i nødvendig grad for å kunne sendes videre til behandling. Det må gjøres på en måte som gir minst mulige utslipp av ev. KFKgasser. c) Kreosotholdig trevirke kan demonteres fra metallavfall d) Ved mottak av blandet kommunalt (restavfall) skal matavfall være kildesortert, dvs. være sortert ut for seg, på forhånd, fra kundens side. 2.5 Lagringstid, begrensninger a) Avfall som gir luktulemper, skal lagres kortest mulig tid på anlegget før videresending, dvs. inntil 3 døgn. b) Blandet kommunalt avfall (restavfall) kan lagres inntil 2 uker. c) Bygge- og riveavfall kan lagres inntil 1 måned. d) Farlig avfall og papp og papir kan lagres inntil 6 måneder. 3 Miljøpåvirkning fra virksomheten 3.1 Generelt All håndtering og lagring av mottatt og egengenerert avfall skal foregå på en miljømessig forsvarlig måte. Anlegget skal være utformet slik at det ikke medfører forurensning av grunn, vann eller avløpsnett.

6 6 3.2 Forsøpling, støv, skadedyr, lukt Avfallsanlegget skal drives slik at det ikke virker skjemmende i miljøet. Det må være kapasitet til å ta unna avfallsmengdene slik at ikke avfall hoper seg opp. Flygeavfall og annet avfall som spres utilsiktet skal samles opp regelmessig for å unngå forsøpling. Støvplager fra anlegget skal reduseres mest mulig. Det skal gjøres tiltak mot skadedyr og fugl dersom hensyn til naboer eller smittefare tilsier det. Anlegget skal drives slik at luktulempene blir minst mulige i nærmiljøet. 3.3 Forurensning av vann og grunn Overflatevann fra bedriftens arealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Areal som kan ha fare for avrenning av olje skal ha fast dekke og lede til sandfang og oljeutskiller. Anlegg skal dimensjoneres og drives i samsvar med kap. 15 i forurensningsforskriften, eller etter krav fra kommunen, dersom de er strengere. Ved eventuell etablering av nye oljeutskillere med avløp til offentlig ledningsnett skal det søkes kommunen om tillatelse, jf i forurensningsforskriften. Bedriftens sanitæravløpsvann skal håndteres i samsvar med krav fra kommunen. Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Graving eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn trenger tillatelse etter forurensningsloven, ev. godkjenning fra kommunen. Jf. kap. 2 i forurensningsforskriften om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor. Her inngår også oversikt over faren for spredning, og behovet for undersøkelser og tiltak skal vurderes. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. 3.4 Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Dag mandag-fredag kl Kveld mandag-fredag kl Natt kl L paekv12h L paekv4h L paekv8h 50 db(a) 45 db(a) 40 db(a) L paekv12h ekvivalent lydnivå, er gjennomsnittlig lydenergi man utsettes for i løpet av et visst antall timer, i dette eksemplet.

7 7 For definisjoner angående støy viser vi til T-1442/2012, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, og til veileder fra Miljøverndepartementet til retningslinjen, M-128 fra Den nevnte retningslinjen ligger til grunn for krav i denne tillatelsen, sammen med støykrav til industri i forurensningsforskriften kap Impulsstøy er lagt til grunn, dvs. de strengeste verdiene. Grensene gjelder for all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Virksomheten skal overholde støygrensene innenfor alle driftsdøgn, og innenfor de tidsrom det er tillatt aktivitet ved anlegget. Ved beregning av støy må denne midles over tillatt driftstid. I tabellen over er det oppgitt det som er gjeldende tidsrom for dag-, kveld- og nattstøy i generelle retningslinjer. Ved dokumentering av overholdelse av støykravene for bedriften må det altså tas hensyn til hva som er tillatt driftstid for virksomheten. Driftstiden er begrenset, jf. punkt 2.1 a) i denne tillatelsen, fra kl mandag-fredag, og ingen drift lørdager, søndager og andre helligdager. Men det er gitt unntak for å kunne drive 2 lørdager kl og 4 ukedager kveld frem til kl. 21, dette i løpet av kalenderåret. Jf. punkt 2.1 b). Ved eventuell ekstraordinær drift lørdager er støygrensen 45 db(a). Ved ev. ekstraordinær drift kveld følges støygrensen i tabellen over. Ordinær nattdrift er ikke tillatt. Men støygrenser for natt er fastsatt i tabellen over fordi det er tillatt med noe aktivitet (lasting/lossing) fra kl hverdager, jf. punkt 2.1 c). Støykrav for kveld er også med i tabellen fordi det er tillatt med lasting og lossing frem til kl hverdager, jf. punkt 2.1 c). Selv om støyen er innenfor de fastsatte grensene, skal det tas hensyn slik at støyulempene for omgivelsene blir minst mulige. Støyende aktiviteter skal ikke skje utenom de fastsatte driftstidene. 3.5 Kjemikal Med kjemikal menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, f eks vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempingsmidler og annet som brukes på utstyr og anlegg. For kjemikal som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalenes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.5 om internkontroll. Bedriften skal ha et dokumentert system for substitusjon av kjemikal og råstoff, jf. krav i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 3 a. Skadelig effekt på helse og miljø skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, skal disse brukes så langt det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

8 8 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket, forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. Kjemikal som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Jf. også punkt 5.2 om forebyggende tiltak, og punkt 2.3 b) om tanklagring. Vi viser også til produktkontrolloven 3 om plikt til aktsomhet. 3.6 Avfall Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, også farlig avfall, skjer i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, jf. også avfallsforskriften. Det skal arbeides aktivt for å unngå forsøpling fra virksomheten. Farlig avfall som oppstår ved bedriften skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak, jf. reglene i avfallsforskriften kap. 11. Bedriften er ansvarlig for å identifisere sitt farlige avfall, skal ha en oversikt over dette, og ha skriftlige rutiner for håndtering m.v., jf. kravene til internkontroll angående ytre miljø. 4 Internkontroll, sikkerhet, kompetanse, journalføring, rapportering 4.1 Internkontroll ytre miljø, tiltak mot forurensning Bedriften skal ha en dokumentert internkontroll for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal sikre at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter knyttet til disse lovene. Internkontrollen skal være oppdatert til enhver tid. 5 i forskriften har krav til innhold i internkontrollsystemet, og hva som kreves skriftlig dokumentert. Viktige temaer i internkontrollen er opplæring, risikokartlegging og -vurdering, tiltaksplaner, avviksbehandling og internt tilsyn. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 4.2 Miljørisikoanalyse Bedriften skal kartlegge og vurdere egen risiko for forurensning av vann, grunn og luft, jf. 5 andre ledd nr. 6 i internkontrollforskriften. På bakgrunn av vurderingen skal det gjøres risikoreduserende tiltak; tiltak som minsker sannsynligheten for utslipp og tiltak som minsker konsekvensen for miljøet om utslipp skjer. Det skal foreligge oppdatert oversikt over forebyggende tiltak. 7 i forurensningsloven krever også iverksetting av tiltak ved forurensning eller fare for dette.

9 9 4.3 Akutt forurensning, varsling, beredskap Akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende regelverk; forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Forurensningsmyndigheten skal også varsles. Andre unormale driftsforhold som kan ha betydning for miljøet skal også varsles Fylkesmannen. Beredskap mot akutt forurensning skal være dokumentert i en beredskapsplan. 4.4 Krav til kompetanse Alle som håndterer farlig avfall i bedriften skal ha dokumentert opplæring i slik håndtering. Bedriften skal råde over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for sin virksomhet. 4.5 Finansiell sikkerhet for farlig avfall Virksomheten skal stille finansiell sikkerhet for kostnader med å ta hånd om farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Sikkerhetsstillelsen skal dekke kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå ut fra hva bedriften har av farlig avfall. 4.6 Regnskapsføring av lager av farlig avfall Fremtidige kostnader til behandling av farlig avfall skal tas med i bedriftens årlige regnskap i samsvar med regnskapsloven. 4.7 Journalføring Bedriften skal føre journal over avfallsmengder og typer inn og ut av anlegget, med mottaker, og avfall på lager. Forurensningsmyndigheten kan pålegge bedriften å sende kopi eller sammendrag av journaler. 4.8 Årsrapport Det skal sendes rapport om virksomheten i foregående år, til Fylkesmannen innen 1. mars hvert år. Rapporten skal kunne vise at rammekrav i tillatelsen er overholdt. Årsrapporten skal gi oversikt over mengder og typer avfall av de ulike fraksjoner som er: mottatt og håndtert sendt videre, mottaker lagret på bedriftens område ved årets slutt Avvik angående ytre miljø skal også være med i rapporten. Det skal også være en beskrivelse av utslipp til miljøet, bedriftens miljøpåvirkning. 5 Generelle vilkår 5.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, utslipp til luft, vann, støy og avfall, er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp. Det er lagt ved en liste over helse- og miljøskadelige stoffer som er prioriterte for redusert bruk, jf. vedlegg 1. Disse stoffene er kun tillatt å slippe ut dersom de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Det er en nasjonal målsetning at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

10 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr og anlegg som kan ha betydning for utslipp og miljøpåvirkning. Vi viser også til kravene i forurensningsforskriften kap. 18 om tanklagring av farlige kjemikal og farlig avfall. 5.3 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å fjerne eller minske den økte forurensningsfaren, og om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere forurensningsmyndigheten om unormale forhold som har eller kan få betydning for forurensning. Akutt forurensning skal varsles, jf. punkt Undersøkelser og utredninger Forurensningsmyndigheten kan pålegge bedriften å sørge for ytterligere undersøkelser for å - finne ut om virksomheten fører til forurensning - klarlegge årsak til eller virkning av inntrådt forurensning - klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes. Vi viser til bestemmelsene i forurensningsloven Ansvar, erstatning Virksomheten er ansvarlig for at alle anlegg blir drevet i samsvar med tillatelsen. Dersom virksomheten velger å bruke underoperatører til enkelte arbeidsoperasjoner, er den likevel ansvarlig for at vilkårene i denne tillatelsen overholdes, og ansvarlig for rapportering til Fylkesmannen. Tillatelsen fritar ikke søker for innhenting av tillatelse for andre sider ved virksomheten på anleggene som eksempelvis arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern mv. Tillatelsen fritar ikke anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. forurensningsloven 10 annet ledd. 5.6 Endring av krav og tillatelse, eierskifte Forurensningsmyndigheten kan av hensyn til miljøet stille strengere krav enn det som fremgår av denne tillatelsen. Endringer kan gjøres i henhold til 18 i forurensningsloven. 51 i loven gir også mulighet for å pålegge undersøkelser angående miljøpåvirkning. Ved skifte av ansvarlig for virksomheten inkludert navneendring skal det gis melding til Fylkesmannen så snart som mulig. Dersom det ønskes endringer i drift eller vilkår skal det søkes Fylkesmannen om tillatelse. 5.7 Nedleggelse, driftsstans Hvis anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis det kan oppstå forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd

11 11 gis melding til forurensningsmyndigheten. Vi kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til forurensningsmyndigheten innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalrester og ubrukte kjemikal og navn på eventuell kjøper. Ved nedleggelse av virksomheten skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til forurensningsmyndigheten i god tid før start er planlagt. 5.8 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

12 12 Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 5.1. Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser: 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Tris(2-kloretyl(fosfat Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs): Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca- BDE HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI TCEP NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE

13 13 Vanlige forkortelser Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte forbindelser Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn TBT Trifenyltinn TFT, TPT Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP Bisfenol A BPA Siloksaner: Dekametylsyklopentasiloksan D5 Oktametylsyklotetrasiloksan D4