VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Formannskapet Møtestad: Ordførarens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: Tid: 09:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. 1

2 SAKLISTE Saksnr. PS 55/2018 PS 56/2018 PS 57/2018 PS 58/2018 Sakstittel Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte Skriv og meldingar Ladestasjon 6143 Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar EKSTRASAK PS 59/2018 Framlegg for høyring av Planprogram for trafikktrygging Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar 2

3 3

4 PS 55/2018 Godkjenning av innkalling PS 56/2018 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 57/2018 Skriv og meldingar 4

5 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2015/690 K21 TEK/KLEHEL Utvalsaksnr Utval Møtedato 58/2018 Formannskapet /2018 Kommunestyret Ladestasjon Tilråding: Formannskapet tilrår at: 1. Det byggjast hurtigladestasjon i Fiskå sentrum på framsida av Rådhuset ved parkeringsplass. 2. Prosjektet vert dekt gjennom disposisjonsfondet med kr ,-, kr ,- frå Enova og kr ,- av ladestasjon-leverandør. 3. Prosjektet skal vere ferdigstilt innan for å få nytte av tilskotet frå Enova. 5

6 Samandrag av saka: Formannskapet avgjorde i 2015 å avvente bygging av hurtigladestasjon inntil elbilgrunnlaget vart stort nok i Vanylven for å dekkje drift- og kapitalutgiftene. Administrasjonen vart i 2017 bedt om å søke om midlar til prosjektet gjennom Enova. Enova gav tilsegn på slutten av 2017 på kr ,- til ny ladestasjon i Administrasjonen tilrår at ladestasjonen plasserast ved Rådhuset på Fiskå, og at ein nyttar modellen til Ulstein kommune for å finansiere prosjektet. Kommunen dekker i denne modellen framføring av straum stipulert til kr ,- inkl. mva. Ladestasjonseigar kostar levering og montering av ladestasjon og utføre drift, i mot at ladeanlegget vert subsidert gjennom dei lovde Enova midlane. Saksopplysningar: Det vart vedteke i formannskapsmøte den sak 144/2015 at det ikkje skulle settast opp noko hurtigladestasjon for bil enno, men vente til bruken av el-bilar i kommunen dekte dei kommunale kapital- og driftsutgiftene ved eit slikt ladeanlegg. Saka vart politisk teke opp igjen i 2017, der det vart bedt om at administrasjonen søkte om Enova midlar for ladestasjon. Kommunen fekk den tilsegn frå Enova om tilskot til ladestasjon på Fiskå på kr Sluttidspunkt for anlegget vart sett til Formannskapet vedtok i møte den å byggje hurtigladestasjon ved Vanylven helse- og omsorgssenteret på Fiskå. Kommunestyret og formannskapet bad høvesvis i møte den 3. april og 24 april om at saka om ny ladestasjon vart utsett. Vurdering og konklusjon: Innanfor nybilkjøp i 2017 utgjer elmotor med knapp margin, den største andelen no med 27% på landsbasis. Samanlikningsbart utgjer diesel 25%, hybrid 25% og bensin 23% av desse kjøpa. Sjølv om Vanylven har ei anna fordeling per dato, så har ein god grunn å tru at bruk av elbil vil også auke sterkt også her over korttid. Det er i dag etablert 27 stk. ladestasjonar i Møre og Romsdal (Ålesund 14stk, Sjøholt 6 stk,, Ørsta 7stk.). Opplading av elbil via husholdningskontakt (230V/10A/ 2,3kW) tar i dag 6-8 timar. Industrikontakte kan gjere same arbeidet på 1-1,5 timar (230V/32A/ 12kW). Ved å derimot å nytte hurtigladepunkt kan oppladinga skje 20-30min på det raskaste. Enova har gjennom støtteprogrammet «Støtte til ladeinfrastruktur» gitt kommunen kr ,- i støtte for å etabere ny el-bil ladestasjon. Ladestasjonen skal ha 1 stk. hurtigladar 50kW med 2stk. uttak, og 1 stk. AC-ladar 22 kw med 2 uttak. Eit slik anlegg kan lade inntil 3 bilar samstundes (1 bil på hurtigladdar og 2 bilar på AC-ladaren). Ladestasjon må ha 400V og ha kapasitet på minst 100 kw. 6

7 Kostnadar for ein ladestasjon sett opp ved Vanylven helse- og omsorgssenter utan transformator er stipulert til kr ,- eks. mva. Etter tilbakespel frå kommunestyret er administrasjonen vorte bedt om å sjå på ulike alternative stadar for plassering ved tettstadane våre og langs fylkesveg 61 mellom Åheim til Koparnes. Administrasjonen har oppstilt dette i tabell under, som er vekta på sentralheit til plassen i høve til trafo plassering: Stad Trafo kapasitet Kostnadar utover dei stipulert kostnadane over Fiskå Omsorgssenter ved p-plass vestside gamle del Fiskå Rådhus parkering sør framside Åheim- Mindorgården Småstrandanda møteplass Moen- Tunheim Lilleidetindustriområde Kapasitet 400V/100kW. Treng ingen utviding av trafo. Kapasitet 400V/100kW. Treng ingen utviding av trafo ved Omsorgssenteret, men må nytte trekkerør som Mørenett er lagt forbi Rådhuset. Kapasitet 230V/ikkje kapasitet for 100kW. Behov for ny treviklingstrafo. Kapasitet 400V, men mindre enn 100kW. Treng utbygging. Kapasitet 230V, kapasitet for 100kW. Behov for ny treviklingstrafo. Potensial bruk av stasjonen 0 kr. Hurtiglading: Akseptabel for rask lading. Langlading: Mange arbeidsplassar som kan nytte langtids ladning. Mørenett skal ha dekka kostnadar med trekkerør. Anleggsbidrag truleg kr ,- kr Kr ,- Truleg kr , ettersom trafo må byggast om, og kostnadar for framlegging til ladepunkt. Kapasitet 400V/ 100kW. Kr Treng oppstillingsplass. Hurtiglading: Sentralt i Fiskå for rask lading. Kan nytte butikkar og kaffe Langlading: Mange arbeidsplassar som kan nytte langtidsladning. Hurtiglading: Sentralt i Åheim for rask lading. Kan nytte butikkar og kafe Langlading: Arbeidsplassar kan nytte langtidsladning. Hurtiglading: Greit for rask lading. Flott utsiktspunkt Langlading: Dårleg potensial for langtidslading. Hurtiglading: Egna plass for rask lading. Har kafe. Langlading: Overnattings gjestar kan nytte langstidslading. Hurtiglading: Akseptabelt plass for rask lading. Langlading: Dårleg potensial for langtidslading. Koparnes ferjekai Kapasitet 230V/ ingen kapasitet for 100kW. Lang avstand til trafo. Veldige høge kostnadar over 1 mill. Hurtiglading: Eigna plass for rask lading. Langlading: Dårleg potensial for langtidslading *Rangering er ei samla vurdering utifrå kostnadar, plassering og brukspotensial. Rangering total vurdering Utifrå desse vurderingane tilrår ein at ladestasjon vert plassert ved parkeringsplass på framsida av Rådhuset. Dette harmonerar med tilskotsbrevet frå Enova, der det er gitt løyve å bygge på Fiskå. Å plassere ny ladestasjonen ved Rådhuset gjev kr ,- auke i høve til plassering ved Vanylven hels- og omsorgssenter. 7

8 Enova sitt program «Støtte til ladeinfrastruktur» baser seg på fyrste til mølla prinsippet, og kommunen har derfor ikkje garanti å behalde pengestøtta ved eventuelt utsetting. Kommunen har fått frist av Enova å sette opp ein hurtigladestasjon til Ulstein kommune skal i år bygge ny ladestasjon ved Ulstein Arena for 2 hurtigladara og 2 langtidsladara. Selskapet Fortuna vant her anbodskonkurransen. Kommunen har her fått støtte frå ENOVA til prosjektet (40%). Prosjektet vert byggeleia av kommunen til liks som i Vanylven. Ulstein kommunen kostar opprusting av trafo og grunnarbeid. Fortuna kostar komplett levering og montering av ladestasjon, med føresetnad om tildeling av ENOVA midlane. Stasjonen skal driftast av Fortuna og betaling skal skje direkte til leverandør. Modell til Ulstein kommune er fornuftig å bør også gjennomførast i Vanylven. Ved ein slik modell vil kostanden finansierast på følgjande måte ved ei plassering utanfor Rådhuset: Materiell og arbeid Kostnadar inkl. mva (kr) Finanisering (kr) Fundamentering ,- Prosjektering/byggeleiing ,- Vanylven ,- Framføring av straum til Rådhuset (400V, 100 kw) ,- kommune Kjøp og montering av utstyr til ladepunkt ,- Leverandørladestasjon Kommunikasjon og betalingsløysing ,- Enova Skilting og oppmerking, samt ,- -støtte nødvendig beskyttelse mot påkjøyring, vatn og vind Sum inkl. mva , ,- Av dette modelloppsettet må kommunen finansiere kr ,-. I møte tysdag den 23 april mellom Teknisk (Helge Kleppe), økonomi (Halvard Takset) og kommunerevisor (Haldis Moltu) kom det fram at revisor tvilte på at dette ladestasjon byggeprosjektet kunne aksepterast som ei investering, og av den grunn måtte takast ut frå disposisjonsfondet. Fiskå, Terje Kolstad kommunalsjef Helge Kleppe sivilingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 8

9 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2018/268 Q80 TEK/KOLTER Utvalsaksnr Utval Møtedato 59/2018 Formannskapet Framlegg for høyring av Planprogram for trafikktrygging Tilråding: 1. I medhald av i plan- og bygningslova, vedtek Vanylven formannskap oppstart av Kommunedelplan for trafikktrygging I medhald av i plan- og bygningslova vedtek Vanylven formannskap å leggje framlegg til planprogram for Kommunedelplan for trafikktrygging ut til offentleg høyring i 6 veker. 3. Som prosjektgruppe vert desse valt: Kommunalsjef teknisk Terje Kolstad Sivilingeniør Helge Kleppe Kommunalsjef kultur og oppvekst Frode Vik Folkehelsekoordinator Hanne Morseth Formannskapet vert styringsgruppe for planarbeidet som planutval. 9

10 Vedlegg 1 Planprogram trafikktryggingsplan Samandrag av saka: I samband med oppstart av arbeidet med Trafikktryggingsplan har ein arbeid fram planprogram for trafikktrygging, som ein no ønskjer å leggje fram og til offentleg høyring i 6 veker, som er i samsvar med dei formelle krava til planprosess for kommunedelplanar. Saksopplysningar: Saka gjeld oppstart av planarbeid for trafikktryggingsplan for Vanylven kommune, og utlegging av planprogram til offentleg ettersyn. Vanylven kommune har ikkje hatt slik plan, sjølv om dette er nedfelt i samfunnsdelen i kommuneplanen. Det er seinare vedteke ein planstrategi der også ein plan for trafikktrygging er med. Vurdering og konklusjon: Det er viktig å få fram ein plan med implementering av nye føringar frå statleg og regionalt hald, slik at ein får vurdert effekten av gjennomførte tiltak. I planen vil det verte lagd vekt på føringar om tryggleik, folkehelseperspektiv og ikkje minst krav til universell utforming. Behov vert registrert og kjem med som grunnlag for tiltak og prioriteringar i planen. Vanylven formannskap tilrår å starte opp arbeidet med trafikktryggingsplan for Vanylven kommune, og at utkast til planprogram vert sendt ut på høyring til aktuelle høyringsinstansar. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Ein plan for trafikktrygging vil vere med på å gje kommunens innbyggarar ein tryggare vilkår for å ferdast i trafikken. Miljøkonsekvensar: Betre dei trafikkmessige forhold i kommunen, til beste for innbyggarane. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Terje Kolstad kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 10

11 VANYLVEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommunedelplan for trafikktrygging

12 2 Innhald 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn 1.2 Lovgrunnlag 1.3 Planens føremål 2. Føringar 2.1 Nasjonale føringar 2.2 Regionale føringar 2.3 Kommunale planar 3. Viktige utfordringar 4. Planprosessen 4.1 Organisering 4.2 Medverknad frå innbyggarar 4.3 Framdrift 12

13 3 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Trafikkulukker utgjer ein vesentleg helserisiko og gjev store samfunnsøkonomiske kostnadar kvart år. Reduksjon av talet på trafikkulukker og skadde i trafikken er såleis eit viktig mål i all kommunal planlegging. Eit virkemiddel i dette viktige arbeidet er den kommunale å utarbeide ein kommunal trafikktryggingsplan. Vanylven kommune har ikkje tidlegar hatt ein godkjend plan for trafikktrygging. Det er difor viktig å få lagd ein slik plan med føringar frå statlege og regionale nivå, slik at ein kan få ei vurdering av gjennomførte tiltak. I denne planen vil føringar som tryggleik, folkehelseperspektiv og krav til universell utforming bli vektlagd. Behov vert registrert og kjem med som grunnlag for tiltak og prioriteringar i planen. Planen vil bli gjeldane for Planen vil ha minimum to hovudmål: Å gje ei oversikt over trafikkfarlege stadar i kommunen og prioritere anleggstiltak. Å setje fokus på handlingsskapande tiltak. Barn, unge, eldre menneske med redusert funksjonsevne må trekkjast inn i trafikktryggingsarbeidet for å sikre eit godt og tenleg vegsystem for alle gjennom medverknad slik at ressursane til trafikktrygging vert sett inn der det vert størst effekt. Prioriteringar som trygge skulevegar og gang- og sykkelvegar for barn og unge vil vere ein prioritert sak. 1.2 Lovgrunnlaget. I samsvar med plan- og bygningslova (pbl) 5-1 skal planprogrammet vere eit verkty for å sikre tidlig medverknad og avklaringar av viktige omsyn som må takast i planarbeidet. Det skal angi formålet med planarbeidet, avklare viktige problemstillingar og utredningsbehov og skildre korleis planarbeidet er tenkt gjennomført. Forslag til planprogram vert sendt ut til høyring og offentleg ettersyn samstundes med varsel om oppstart, jf. pbl 4-1. Vanylven kommune ber om at alle interesserte må kome med innspel og synspunkt til planprogrammet gjennom offentleg høyring, før planprogrammet vert fastsett av formannskapet. Det skal utførast risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) i kommunedelplanen for å vurdere potensielle uønskt hendingar og konsekvensar av desse i høve til samfunnstryggleik. Kommunen vil nytte fylkesmannen sitt skjema for ROS-analyse. Utarbeiding av kommunedelplan for trafikktrygging vil ikkje i seg sjølv utløyse krav om konsekvensutgreiing etter forskrift i pbl 2, 3 og 4. Arealmessige tiltak i planen vil ha si avklaring gjennom kommunedelplanen sin arealdel og reguleringsplan før gjennomføring. 13

14 4 1.3 Planens føremål Trafikktryggingsplanen skal ta omsyn til dei nasjonale føringane i plan- og bygningslov, føringar i andre planverk som t.d. kommuneplanens arealdel, klimaplan m.fl. Hovudmål er å gjere Vanylven kommune til ein trafikktryggare kommune. Trafikktryggingsplanen må ha som mål som over tid førar til eit varig sektorovergripande samarbeid. Med bakgrunn av dette vil ein setje opp langsiktige mål for arbeid med trafikktrygging og vegforvaltning i kommunen, dvs.: Null drepne og null skadde i trafikken i Vanylven kommune. Leggje opp til eit godt og tenleg vegnett for alle brukargrupper. Universell utforma vegnett, slik at alle kan føle seg trygge. Påverke kommunens innbyggarar til å delta aktivt med innspel. Forplikte til samarbeid om trafikktryggleik mellom sektorane. Prioritere og stimulere båe fysiske og haldningsskapande trafikktryggingstiltak. 2. Føringar 2.1 Nasjonale føringar Trafikktryggingsarbeidet i Noreg er organisert på tre nivå: nasjonalt, regionalt og lokalt. På nasjonalt nivå er det Samferdselsdepartementet som styrer trafikktryggingsarbeidet gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Dei fem hovudaktørane som skal følgje opp regjeringa sin politikk på dette området er Statens Vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg-Trafikk. Nasjonal Transportplan (NTP) er ein strategisk plan for utvikling av den samla statlege infrastrukturen for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport, og byggjer på regjeringa sin nullvisjon (0- visjonen) om at det ikkje skal skje ulykker i trafikken som fører til drepne eller hardt skadde. Dette innebere at transportmidla og transportsystema må formast på ein slik måte at dei fremjar riktig åtferd, og i størst mogleg grad hindrar at menneskeleg feilhandlingar får fatale konsekvensar. Vidare må trafikantane påverkast til ein sikker åtferd. Stønad til trafikktryggingstiltak vert brukt som eit aktivt verkemiddel for å betre trafikktryggleiken og er ei fylkeskommunal ordning. 2.2 Regionale føringar For fylkesvegar har fylkeskommunen ulike ordningar for tiltak. For fylkesvegnettet er det fullt ut eit fylkeskommunalt ansvar, og når tiltak er kome inn på investeringsprogrammet kan kommunen søkje om å forskotere. Når det gjeld dei gamle fylkesvegane har to ordningar for deling av kostnadane: Investeringsmidlar Gjeld mindre tiltak som forsterking og utbetring av fylkesvegen. Ordninga rettar seg mot kommunane og Statens Vegvesen handterer søknadsprosessen. Vedtaksmynde er Samferdselsutvalet. 14

15 5 Driftsmidlar gjeld trafikktryggingstiltak både på fylkesvegar og kommunale vegar. Stort sett har det vore bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesveg og ulike sikringstiltak på kommunal veg. Ordninga rettar seg mot kommunane og Statens Vegvesen handterer søknadsprosessen. Vedtaksmynde er Fylkestrafikktryggingsutvalet for mindre tiltak og Samferdselsutvalet for større tiltak. I tillegg har fylkeskommunen ei ordning for trafikktryggingstiltak i regi av frivillige lag, organisasjonar, FAU, skular ol. der dei kan søkje om driftsmidlar. Dette er ei ordning som rettar seg mot mindre tiltak, og øvre grense for tilskot er kroner. Søknadane vert handtert av fylkesadministrasjonen og vedtaksmynde er Fylkestrafikktryggingsutvalet. Fylkeskommunen delar også ut refleksar og refleksvestar til skular, barnehagar og liknande på førespurnad. Vidare vert «Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal » lagd til grunn. 2.3 Kommunale planar Kommuneplanens samfunnsdel 2020 Kommuneplanens arealdel Viktige utfordringar Trafikktryggingsplanen skal vere med på å bidra til å betre forholda for alle som ferdast i trafikken. I arbeidet med planen må vi ha fokus på å oppfylle krava til medverknad frå kommunens innbyggarar. God tilrettelegging i sentrumsområda for gåande og syklande med klare skilje mellom areal for gåande og køyrande, trygge kryssingspunkt, lett tilgjengelege snarvegar for gåande, trygg ferdsel til og frå skule og fritidsaktivitetar. Utgreiingar: Differensiering av fartsgrense Veglys langs køyrevegar og gang- sykkelvegar og som lyssetting i sentrum Vedlikehald av vegar i trafikktryggingsperspektiv Auka fysisk aktivitet gjennom betra gang- og sykkelvegar og tilrettelegging av turstiar Universell utforming, tilgjengelegheit og tryggleik for alle grupper i trafikken Skildring av dagens situasjon med omsyn til kartlegging av noverande vegar, gang- og sykkelvegar, overgangsfelt, ulukkesstatistikk m.m. Ein tek høgde for at det kan kome andre utgreiingar i arbeidet med trafikktryggingsplanen underveg i prosessen. Kommunedelplan for trafikktrygging vil innehalde: Rammevilkår, status og målsettingar Tiltak og handlingsprogram Eventuelle delrapportar som vedlegg 15

16 6 4. Planprosessen 4.1 Organisering Planen skal inngå i det kommunale plansystem som kommunedelplan. Trafikktryggingsplanen skal godkjennast av kommunestyret og handlingsprogrammet skal tilpassast dei avsette midlane til tiltak i økonomiplanen og årsbudsjett for planperioden, samt at ein skal sikre tilskot frå statlege og fylkeskommunale trafikktryggingsmidlar. For arbeidet vert det oppnemnd ei prosjektgruppe og styringsgruppe. Prosjektgruppa kartlegg og sett fokus på prioritering av tiltak. Gruppa vert føreslege slik: - Kommunalsjef teknisk Terje Kolstad - Sivilingeniør Helge Kleppe - Kommunalsjef kultur- og oppvekst Frode Vik - Folkehelsekoordinator Hanne Morseth Formannskapet vert styringsgruppe for planarbeidet som planutval. 4.2 Medverknad frå innbyggarar Det vert som i andre planprosesser lagd opp til involvering av innbyggarane med moglegheiter for innspel til planprogrammet. Varsel om oppstart vert annonsert og planprogram vert lagd ut til offentleg ettersyn etter plan- og bygningslova Kommunedelplanen vert gjenstand for høyring og offentleg ettersyn etter plan- og bygningslova med innspel innan 6 vekers høyringsfrist. 4.3 Framdrift Tidsrom 2018 Aktivitet April Mai 2018 Utarbeide av planprogram Oppstartsmøte, varsel om oppstart Høyring av planprogram 6 veker Mai juli 2018 Utarbeide planforslag Høyring planforslag 6 veker Juli september 2018 Arbeid med innkomne innspel September desember 2018 Endeleg vedtak i kommunestyret Kunngjering av planen. 16