Styrking av Tollvesenets grensekontroll. Kortrapport

Transkript

1 Styrking av Tollvesenets grensekontroll Kortrapport Toll- og avgiftsdirektoratet

2 Innhold 1 Styrking av Tollvesenets grensekontroll hvorfor og hvordan Tollvesenets utgangspunkt hvor er vi og hva ser vi konturene av? Økt internetthandel Endrede smuglingsmønstre Økt handel økt kriminalitet Kompleks informasjons-håndtering Ny teknologi Internasjonal standardisering og samordning Nye oppgaver Tollvesenets målbilde hvor skal vi? Etatens grunnpilarer Målbildet for utvikling av etaten Satsningsområder for grensekontrollen hvordan skal vi komme dit? Satsingsområde «Møte kjente trusler» Kraftsatsing på internettetterretning og kontroll av post- og kurérsendinger Styrket kontrollkapasitet på grensen Øke evne til å avdekke ulovlige og farlige varer i varesendinger Satsingsområdet «Vi rigger oss for fremtidens trusselbilde» Innledning Økt og tidlig informasjon og målrettet objektsutvelgelse Tilstede med høy operativ kontrollkapasitet når risiko materialiserer seg Rask og rettferdig sanksjonering Påta oss nye oppgaver Økonomi og ressursbruk Tiltakenes samfunnseffekter Oppsummert samfunnseffekter nye oppgaver Plan for gjennomføring når skal tiltakene gjennomføres? Figurer Figur 1 - Tollvesenets grunnpilarer... 7 Figur 2 - OECDs etterlevelsesmodell... 8 Figur 3 - Gjennomføringsplan

3 1 Styrking av Tollvesenets grensekontroll hvorfor og hvordan Toll- og avgiftsdirektoratet fikk i Finansdepartementets brev av i oppdrag å utrede og foreslå tiltak for styrking av grensekontrollen. Departementet har bedt om at etaten vurderer nye virkemidler og fullmakter, herunder begrenset politimyndighet, som er egnet til å takle markant trafikkvekst, økt kontrollomfang og økt kompleksitet i oppgaveløsningen. Etaten er også bedt om å vurdere å påta seg nye oppgaver som kan bygge på etatens særlige fortrinn på grensen. Tollvesenet fremmer i rapporten forslag til tiltak som er innrettet mot å bekjempe den organiserte, grensekryssende, profittorienterte kriminaliteten, som blant annet omfatter smugling av narkotika, dopingmidler, våpen, ulovlige legemidler, syntetisk narkotika, mennesker og terrormidler, men også smugling av høyt beskattede varer som alkohol og tobakk. Tiltakene er knyttet til bedre utnyttelse av teknologi, anlegg og driftsmidler, etterretning og analyse, forbedret IKT støtte, forbedringer i regelverk, nye oppgaver samt forbedret ressursutnyttelse og økt spesialisering. Dette dokumentet er et sammendrag av rapporten, skrevet med tanke på å gi en kortfattet oversikt over: Grensekontrollens nåsituasjon og forbedringsområder De foreslåtte tiltakene og tiltakenes fordeling over tid Vurdering og beskrivelse av effekten av tiltakene Helhetlig plan for gjennomføring av tiltakene Satsingsområder for grensekontrollen Vi fremmer forslag innen 3 satsingsområder og 8 tiltakspakker: «Vi møte kjente trusler» 1) Kraftsatsing på internettetterretning og kontroll av post- og kurersendinger 2) Styrket kontrollkapasitet på grensen 3) Øke evne til å avdekke ulovlige og farlige varer i varesendinger «Vi rigger oss for fremtidens trusselbilde» 4) Økt og tidlig informasjon og målrettet objektutvelgelse 5) Til stede med høy operativ kontrollkapasitet når risiko materialiserer seg 6) Rask og rettferdig sanksjonering «Vi påtar oss nye oppgaver» 7) Oppgaver relatert til personkontroll 8) Oppgaver relatert til transportmiddelkontroll Tiltakene vil hver for seg, og samlet, øke Tollvesenets evne til å gi god samfunnsbeskyttelse. 3

4 Tiltakene som fremmes omfatter økt innsats på mange plan; styrket bemanning til operativ kontroll, økt tilgang til moderne kontrollhjelpemidler og fasiliteter, mer mobil kapasitet, utvikling av bedre støtteprosesser innen etterretning- og analyse, bedre IKT-støtte, modernisering av regelverk, spesialisering og samling av fagkompetanse i sterkere enheter og mer målrettet kontroll rettet mot alvorlige overtredelser. Vi vil på kort sikt prioritere tiltak rettet mot smugling av syntetisk narkotika og andre ulovlige og farlige varer kjøpt på internett og transportert i post- og kurersendinger. Vi starter samtidig en gjennomgående utvikling som vil styrke etatens grensekontroll og gi bedre og mer effektiv grensebeskyttelse også på lang sikt. 2 Tollvesenets utgangspunkt hvor er vi og hva ser vi konturene av? Tollvesenet leverer gode resultater. Vi avdekker stadig flere overtredelser og saker med tilknytning til organisert kriminalitet og nettverkskriminalitet. Verdensbanken har i 2014 kåret norsk tollvesen til verdens mest effektive tollvesen i relasjon til næringslivslogistikk. Det eksisterer ingen internasjonal måling når det gjelder kvaliteten på grensekontrollen, men målet er å være verdensledende også her. 2.1 Økt internetthandel Internett utgjør en stadig viktigere markedsplass for handel av illegale varer. Internett gjør det mulig å omsette narkotika, dopingmidler, illegale medisiner, våpen og prekursorer via virtuelle kanaler, både åpne og lukkede («deep web»), ved hjelp av virtuelle betalingsmidler og gir også tilgang til kjøp av råstoff til innenlands produksjon av narkotika eller terrormidler, som hovedsakelig innføres gjennom post- og kurersendinger. Med fremveksten av sosiale medier er det også grunn til å tro at nye smuglingsmetoder sprer seg fortere enn før. En studie fra Deutsche Post/DHL (Global e-tailing, 2014) estimerer at prosent av all handel i Europa vil skje over internett i 2025, mot 8 prosent i dag. 2.2 Endrede smuglingsmønstre Vi har vurdert hvilke trusler og utviklingstrekk som påvirker etatens grensekontroll. Den største trusselen vil fortsatt være den organiserte, grensekryssende narkotikakriminaliteten, men også dopingmidler, ulovlige legemidler, varer til terrorformål, valuta, alkohol, tobakk, våpen, pirat-varer, varer fra utrydningstruede dyrearter, farlig avfall og kulturminner utgjør en stadig økende trussel mot samfunnssikkerheten. På bakgrunn av Kripos risikoanalyse 1 for er det grunn til å tro at maritim grense vil utnyttes mer og mer av kriminelle, fordi Norges geografi gjør det vanskelig å kontrollere hele kystlinjen og kontrollmyndighetenes tilstedeværelse er relativt lav. Også luftbåren smugling anses som høyrisiko, særlig narkotika- og valutasmugling. 1 Kripos (2014): Norges grense mot land utenfor Schengen - Nasjonal risikoanalyse

5 På sikt vil stadig økende press på naturressurser med stor sannsynlighet medføre eskalering av miljøkriminalitet. Ulovlig innførsel og spredning av fremmede arter kan utgjøre en trussel mot liv og helse gjennom spredning av resistente sykdommer og smitte, i tillegg til å utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet. Forfalskning av legemidler og matvarer og piratvarekriminaliteten generelt utgjør også en økende risiko, delvis fremdrevet av gjeldskrisen.. Slike varer representerer en risiko for folke- og dyrehelse, da det er uvisst hvordan varene blir produsert og hvilke innsatsfaktorer som benyttes, men utgjør også en trussel mot næringslivets økonomi og samfunnsøkonomien. 2.3 Økt handel økt grensekryssende kriminalitet World Customs Organization (WCO) og World Trade Organisation (WTO) 2 spår fortsatt vekst i global handel, hvilket vil medføre at vi må håndtere en større arbeidsmengde enn i dag. Gjennomsnittet for vekst de siste 20 år er på 5.3 prosent årlig. Med økt transport over landegrenser blir det lettere å frakte ulovlige varer i skjul av den lovlige vareførselen 3. Omfanget av grensekryssende kriminalitet forventes å fortsette å øke og aktørene er forventet å bli mer kyniske og profesjonelle i gjennomføringen. Smuglere bruker allerede i dag betydelige ressurser på å observere Tollvesenets tilstedeværelse og aktivitet, og innrette seg slik at grensepassering kan skje når de antar at kontrollkapasiteten er svakest. Vi ser også at ettervirkningene av finanskrisen fører til utnyttelse av fattige personer til farlig narkotikasmugling i kroppens hulrom. 2.4 Kompleks informasjonshåndtering For å nå ambisjonen om vesentlig styrking av Tollvesenets grensekontroll vil vi øke kvaliteten i oppgaveløsningen, øke den operative kapasiteten og bedre ressursutnyttelsen. Forbedring av eksisterende, og utvikling av nye, IKT-løsninger for støtte til etterretning og objektsutvelgelse er også viktige satsingsområder. Vår gjennomgang av dagens oppgaveløsning viser at vi per i dag har mye informasjon som kan utnyttes ved bedre analyser og at det er potensial for større grad av målrettet etterretningsvirksomhet mot områdene med størst risiko. Gjennomgangen viser også at det er nødvendig å fremskaffe mer informasjon om trafikkstrømmer på vei mot norske grenser tidlig nok til at Tollvesenet kan risikovurdere informasjonen som grunnlag for målrettet objektsutvelgelse, og det legges frem tiltak for styrking av informasjonsinnhentingen. Tilgang på personalressurser, utstyr og fasiliteter legger i dag begrensninger for kontrollaktivitetene Det er videre avdekket potensial for å effektivisere sanksjonering av overtredelser, ved å utvide fullmaktene våre, og forbedringstiltakene omfatter også disse områdene. 2 WTOs fremskrivninger for global handel ligger på 4.0 prosent for Greencarrier (link) 5

6 2.5 Ny teknologi Det er all grunn til å regne med at smuglerne vil utnytte nye teknologiske nyvinninger, slik som for eksempel GPS-styrte droner og førerløse biler i årene fremover. Det er også grunn til å følge med på om tilgang til 3D-printing vil innebære endringer i smuglingstrender for ulovlige og restriksjonsbelagte varer. For Tollvesenet betyr dette at trusselen kan dreie seg enda mer i retning innførsel av legale innsatsvarer som så omformes til illegale varer, både narkotika og terrormidler, i landet. Tiltakene for å møte denne forventede utviklingen inngår også i de foreslåtte tiltakene. 2.6 Internasjonal standardisering og samordning WCO har en førende og pådrivende rolle i det internasjonale utviklingsarbeidet på tollområdet, og utviklingen går i retning av å utvikle helhetlige rammeverk, harmoniserte standarder og modeller og beste praksis. WCO har lansert et rammeverk for standarder som skal sikre og tilrettelegge for global handel 4. I tråd med WCOs anbefalinger har EU iverksatt et større utviklingsprogram hvor hovedmålet er å forenkle tollprosesser for inn- og utgående varestrømmer og å redusere risikoen for trusler mot samfunnets og borgernes sikkerhet. Grunnlaget for endringsprosessen er den nye tolloven (UCC Union Customs Code) som ble vedtatt høsten Gjennom programmet ønsker EU å etablere en fullstendig oversikt på hva som til enhver tid befinner seg av ufortollede varer i unionen. Dette forutsetter at it-systemene integreres og at informasjonen ses i sammenheng og utnyttes for analyse, risikovurdering og målrettede kontrolltiltak. Norsk tollvesen følger godt med på utviklingen i WCO, EU og ander internasjonale organisasjoner og vil også for fremtiden arbeide for å koble seg opp mot viktige handelpartneres og internasjonale samarbeidspartneres metoder, prosesser og systemløsninger. 2.7 Nye oppgaver Med sin strategiske posisjon på grensen utfører Tollvesenet ikke bare egne oppgaver, men også oppgaver for, og på vegne av, mer enn 20 andre offentlige myndigheter. Vi ønsker å videreutvikle denne strategien som internasjonalt betegnes som «Coordinated Border Management», og vi foreslår at Tollvesenet kan påta seg nye oppgaver som utnytter Tollvesenets fortrinn som grensemyndighet både når det gjelder kontrolloppgaver innrettet mot personer og mot transportmidler. 4 SAFE, 2012 (link) 6

7 3 Tollvesenets målbilde hvor skal vi? 3.1 Etatens grunnpilarer Toll- og avgiftsetaten utfører i dag følgende hovedoppgaver: Grensekontroll Vareførselsadministrasjon (inkl. nødvendig kontroll) Fastsetting og innkreving av avgifter (inkl. tilhørende kontroll) Regjeringen besluttet våren 2014 at forvaltningen av merverdiavgift ved innførsel og særavgifter skal overføres fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten innen , og at Tollog avgiftsetatens grensekontroll skal styrkes ved at Toll- og avgiftsetaten skal rendyrkes som grensekontrollmyndighet, vareførselsadministrator og grensekoordinator. Figur 1 - Tollvesenets grunnpilarer Tollvesenets oppgaver, målsettinger og strategier må gjennomgås på nytt etter at grensesnittet mellom Tollvesenet og Skatteetaten snart vil være avklart. Vi kan imidlertid allerede nå fastslå at fremtidens tollvesen vil bygge på to hovedoppgaver: vareførselsadministrasjon og grensekontroll. Vi har tatt utgangspunkt i dette fundamentet når forbedringsforslagene for grensekontrollen er utarbeidet. 3.2 Målbildet for utvikling av etaten Tollvesenet har allerede en sentral posisjon på grensen gjennom tilstedeværelse, kompetanse og oppgavene med å forvalte eget og andres regelverk. Vi vil utnytte vår unike posisjon gjennom å ta en aktiv rolle i prosessen mot et bedre koordinert møte med næringsliv og privatpersoner på grensen. Målbildet for Tollvesenets utvikling er internasjonalt kjent som «Single Window»-konseptet. Det er særlig tre grep som vil være nødvendige for å styrke etatens måloppnåelse fremover: 1) Tettere integrasjon mellom grensekontroll og vareførselsadministrasjon 2) Økt koordinering mellom myndigheter med oppgaver på grensen; og 3) Økt samarbeid med næringslivet. Målbildet for fremtidens tollvesen kan ytterligere konkretiseres gjennom å definere målgruppene for tiltakene og beskrivelse sentrale virkemidler, hvilket er nødvendig for å sikre riktig strategivalg. 7

8 I henhold til OECDs etterlevelsesmodell 5 kan målgruppen grovt inndeles i fire hovedgrupper ut fra vilje og evne til å etterleve myndighetenes regelverk, der ytterpunktene spenner fra aktører som ønsker å etterleve, til aktører som velger ikke å etterleve. Aktører i de ulike segmentene må møtes med ulike tiltak, som både vil omfatte forebyggende strategier og kontrollstrategier. De fleste forslag til tiltak for å styrke grensekontrollen er innrettet mot forbedret kontroll overfor aktører som bevisst ikke etterlever regelverket, dvs. overfor den organiserte- og Figur 2 - OECDs etterlevelsesmodell nettverksorganiserte, grensekryssende kriminaliteten. Det er disse gruppene som står bak den mest alvorlige kriminaliteten med størst samfunnsskadelig effekt. De øvrige og mindre kyniske og mindre organiserte gruppene skal også påvirkes til økt etterlevelse ved økt synlig kontrollaktivitet og tilstedeværelse Nærmere om fremtidens grensekontroll Styrkingen av grensekontrollen forutsetter at informasjonsflyt og fysiske prosesser koordineres. Overordnet kan vare- og personstrømmene som Tollvesenet kontrollerer i forbindelse med grenseovergang inndeles i tre hovedgrupper: 1) Strømmer vi vet lite om før grensepassering, 2) Strømmer vi vet noe om før grensepassering, 3) Strømmer vi vet mye om før grensepassering. I dag er andelen av varer- og personer vi vet lite om før grensepassering betydelig. Tollvesenet vil jobbe systematisk for å øke den relative andelen av person- og varestrømmer som vi vet mye om betydelig de neste ti årene. Tidlig informasjon om objektene legger grunnlaget for å kunne gjøre risikovurderinger av det enkelte objektet og tilpasse prosesser og prosedyrer for vareførselsadministrasjon og valg av kontrollform til risikoprofilen til det enkelte objektet. På denne måten vil etaten sikre en mest mulig smidig grenseovergang for personer og næringsliv som i stor grad etterlever gjeldende lovverk, øke beslagsandelen av ulovlige innførsler gjennom målrettet kontroll og 5 OECDs etterlevelsesmodell referert i Plan- og momentbrevet av

9 kontrollmetoder, og sikre en mer effektiv ressursbruk i etaten. Tilgang på informasjon i sanntid er en viktig forutsetning for å utøve god kontroll med minimal heftelse for trafikkflyten Strategier for kontrollutvelgelse og kontroll Av alle utfordringer Tollvesenet står overfor, er valget av rett kontrollobjekt og rett kontrollform det mest vesentlige. Tidlig og fullstendig informasjon muliggjør gode risikovurderinger, god objektsutvelgelse, høy treffprosent og mange beslag. Gjennom forhåndsprofilering og kontrollutvelgelse før objektet ankommer grensen vil det være mulig å senke kontrollnivået for aktører vi kjenner godt og som kan vise til vilje og evne til å etterleve regelverk over tid. Disse bør kunne passere grensen smidig, med minimal innblanding fra Tollvesenet. For objekter som vi vet noe om, vil vi benytte informasjon om det enkelte objektet sammen med kunnskap om internasjonal logistikk, kjente modus og den enkelte tjenestemanns vurdering for å beslutte kontrollstrategi. Vi foreslår tiltak som gir mer informasjon om objekter som i dag er ukjente, men må samtidig erkjenne at vi aldri vil kunne fjerne helt andelen varer- og personer vi vet lite om før grensepassering fullstendig. For å kontrollere denne gruppen vil fysisk tilstedeværelse på grensen, gode modusanalyser og godt erfaringsbasert tollerskjønn alltid være nødvendig. Fordi modus stadig endrer seg vil ressursinnsatsen som rettes mot denne gruppen også i fremtiden være betydelig Ledende kompetanse på grensekryssende handel og logistikk I tråd med at internasjonal logistikk blir stadig mer kompleks, vil en forutsetting for vår fremtidige suksess være at vi fortsetter å bygge og samle kunnskap både om grensekryssende handel og om den grensekryssende kriminaliteten. Videre ser vi at målsettingen om å etablere skreddersydde kontrollstrategier basert på risikoprofilen til det enkelte objekt ikke bare forutsetter at vi jobber kunnskaps- og risikobasert, men også at vi som organisasjon besitter den ypperste kunnskap om vare- og trafikkstrømmen vi overvåker, betjener og kontrollerer. Skal vi lykkes må vi være landets fremste offentlige kompetansemiljø på grensekryssende logistikk. Området er bredt og utvikles så raskt at alle våre tjenestemenn ikke til enhver tid kan være oppdatert på alt. Etaten er derfor avhengig av å bygge mer spesialiserte, nasjonale kompetansemiljøer innen logistikk, varestrømmer, kontrollformer og -utstyr. I valget av det enkelte kontrollobjekt vil organisasjonens kunnskap sammen med vurderingen og skjønnet utvist av den enkelte tjenestemann være avgjørende. Derfor må vi samtidig sikre at vi opprettholder og helst styrker generalistkompetansen til den enkelte tjenestemann Utnytte og delta i utviklingen av ny teknologi Kunnskaps- og risikobasert objektsutvelgelse og skreddersydde kontrollstrategier alene vil ikke være tilstrekkelig for å håndtere volumet og kompleksiteten i utfordringene Tollvesenet 9

10 skal håndtere i årene fremover. Dersom vi skal lykkes må vi utnytte ny teknologi og innovasjon. Dette innebærer at vi skal ytterligere digitalisere våre prosesser innenfor vareførselsadministrasjon og grensekontroll. IT-støtte til kontrollprosessen må forbedres slik at tjenestemennene effektivt kan bearbeide informasjon og at informasjonen er tilgjengelig i kontrollsituasjonen. Et annet avgjørende element er at Tollvesenet har tilstrekkelig oversikt over hvor varen befinner seg når den er under en tollprosedyre og ennå ikke fristilt. Slik oversikt er viktig for å kunne gjennomføre effektiv kontroll, også med hensyn til å redusere svart omsetning og momskarusellsvindel. Dette kan blant annet gjøres ved elektronisk tilgang til tollagerholdernes lagerregnskap. Vi må ligge i forkant av teknologisk utvikling og aktivt jobbe for å utvikle kontrollprosesser og vareførselsprosedyrer. Vi ønsker å bistå med kunnskap og samarbeide med andre aktører som for eksempel forskningsmiljøer og andre lands tollmyndigheter i utviklingen av utstyr som kan bidra til å avdekke ulovlig aktivitet og fremme etterlevelse. 3.3 Satsningsområder for grensekontrollen hvordan skal vi komme dit? For å realisere målbildet for fremtidens Tollvesen må etaten iverksette tiltak både med kort og lengre tidshorisont. På kort sikt vil vi prioritere tiltak som kan gjennomføres raskt og med god effekt uten omfattende utredninger og tilpasninger i regelverk og arbeidsprosesser. På noe lengre sikt vil vi forbedre kontrollprosessen ved å utvikle bedre støttefunksjoner i form av IKT og teknologisk kontrollverktøy og ved å forbedre kontrollmetodikk. For satsingsområdet «Vi møter kjente trusler» er det utarbeidet tre tiltakspakker. Hver av de følgende tiltakspakkene inneholder flere tiltak som skal bidra til å oppnå målsettingene: 1) Kraftsatsing på internettetterretning og kontroll av post- og kurersendinger 2) Styrket kontrollkapasitet på grensen 3) Økt evne til å avdekke farlige varer og restriksjonsvarer i vareførselen For satsingsområdet «Vi rigger oss for fremtidens trusselbilde» har vi tiltakspakkene: 4) Økt og tidlig informasjon og målrettet objektutvelgelse 5) Tilstede med høye operativ kontrollkapasitet når risiko materialiserer seg 6) Rask og rettferdig sanksjonering En helhetlig grensekontroll, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et enklere møte for næringsliv og privatpersoner med norske myndigheter på grensen kan etter vår vurdering oppnås raskere og bedre dersom Tollvesenet påtar seg nye oppgaver. Satsingsområdet «Vi påtar oss nye oppgaver» omfatter oppgaver med synergieffekter til etatens eksiterende oppgaveportefølje og til vår tilstedeværelse på grensen, som bidrar til at samfunnets ressurser utnyttes bedre ved at disse oppgavene løses av Tollvesenet. I tillegg til de nevnte satsingsområdene inneholder rapporten en plan for gjennomføring av tiltakene. 10

11 4 Satsingsområde «Vi møter kjente trusler» For å møte kjente trusler er det behov for å raskt styrke grensekontrollen knyttet til vare-, trafikk- og personstrømmer. Det er spesielt innen post og kurérsendinger, trailer- og personbiltransport, og reiser og transport med fly/tog/buss/båt at underdekning av bemanning og mangel på hensiktsmessige fasiliteter og utstyr i størst grad påvirker tollvesenets evne til å foreta kvalitativt god kontroll negativt. I disse strømmene er det lite informasjonsgrunnlag for målrettet etterretningsbasert forhåndsutvelgelse av objekter. Tiltakene som fremmes for å møte kjente trusler vil primært adressere gapet mellom tilstedeværelsesnivået/kontrollnivået og den store økningen i vare- og passasjertrafikken. Samtidig søker vi å bedre informasjonsgrunnlaget gjennom bruk av teknologisk utstyr for å få mer kunnskap om trafikkbildet slik at vi bedre kan innrette kontrollene etter trusselbildet. Målet med tiltakene innen dette satsingsområdet er tredelt; 1) å avdekke flere alvorlige overtredelser som inngår i organisert kriminalitet, 2) å ha kapasitet til faktisk å gjennomføre kontroll når trusselvurderingene gjør det aktuelt, og 3) å styrke tilstedeværelsen for å øke den forebyggende og avskrekkende effekten. 4.1 Tiltakspakke 1: Kraftsatsing på internettetterretning og kontroll av post- og kurersendinger Internett har dessverre utviklet seg til å bli en betydelig markedsplass for omsetning av farlige og forbudte varer. Dette gjelder spesielt omsetning av syntetisk narkotika, men også øvrig typer narkotika, ulovlige legemidler, kosttilskudd, dopingmidler, piratvarer, samt kjemikalier til innenlands produksjon av narkotika og terrormidler. Forbudte, farlige og regulerte varer bestilles via internett og fraktes til Norge via post- og kurersendinger i stadig økende omfang. Det er i denne strømmen at kontrolldekningen er svakest. Det ankommer årlig ca. 50 millioner post- og kurersendinger fra utlandet. Det er potensial for å øke beslagene i post- og kurersendinger betydelig og for å øke treffprosenten ved å systematisere og strukturere informasjon om beslag, ved å utvikle internettetterretningsfunksjonen, ved å øke bemanningen i kontrollen og ved å videreutvikle samarbeidet med post- og kurerselskapene. Vi vil: Etablere et kompetansesenter for etterretning på internett Etablere et kompetansesenter for kontroll av post- og kurersendinger Styrke bemanningen for kontroll av post- og kurersendinger Styrke kontrollkapasiteten med røntgen og søkshunder Styrke samarbeidet med Posten og kurerselskapene 11

12 4.2 Tiltakspakke 2: Styrke kontrollkapasiteten på grensen Riksrevisjonen anbefaler i sin undersøkelse av Tollvesenets grensekontroll 6 at det fremskaffes mer systematisk kunnskap om trafikkmengdene ved de ubemannede grenseovergangene som grunnlag for prioritering av kontrollressursene. Tollvesenet benytter allerede i dag elektronisk tilstedeværelse gjennom skiltgjenkjenning og ønsker å utvide bruken av dette verktøyet til andre geografiske områder og for å strukturere dataene til forbedret kunnskap. Totalt sett har kontrolldekningen gått ned i perioden fra 2009 til 2013 grunnet stor trafikkøkning i alle strømmer, og det er store variasjoner i dekning mellom strømmene. På enkelte grenseoverganger er tilstedeværelsen tilnærmet lik null. Vi vil prioritere de strømmene der trafikken og trafikkveksten er størst, der underdekningen er størst og der risikoen for overtredelser er størst. For å sette etaten bedre i stand til å avdekke flere alvorlige overtredelser, ønsker vi å bygge ut mer mobile, fleksible og spesialiserte grupper som kan utføre målrettet kontroll når behovene inntreffer. Vi vil: Etablere permanent og mobil elektronisk tilstedeværelse ved alle grenseoverganger og fergeanløp fra utlandet Styrke bemanningen til kontroll ved landverts grenseoverganger i øst-norge Styrke bemanningen til etterretning og kontroll ved Værnes, Flesland, Gardermoen og øvrige internasjonale flyplasser Etablere flere mobile kontrollgrupper i øst-, midt- og nord-norge Etablere kompetansemiljøer for togkontroll og maritim kontroll Oppruste kontrollfasiliteter ved Neiden, Østby, Helligskogen/Kilpisjervi, Polmak Anskaffe nye båter til maritim kontroll Anskaffe nye mobile skannere til østlandet, vestlandet og midt-norge Styrke hundetjenesten med narkotiahunder, valutahunder og flerbrukshunder Forbedre kontrollutstyr Sette inn utrykningskjøretøy med blålys i alle regioner Etablere «mini-laboratorier» i felt og styrke laboratoriekapasiteten 6 «Riksrevisjonens undersøkelse av toll- og avgiftsetatens grensekontroll, Dokument 3:7 ( )», avsnitt 3, «Riksrevisjonens anbefaling». 12

13 4.3 Tiltakspakke 3: Øke evne til å avdekke ulovlige og farlige varer i varesendinger Tollvesenet har gjort noen av de største narkotikabeslagene i den kommersielle vareførselen både i trailere, konteinere og fartøy. Kriminelle unytter den legale varekjeden, med eller uten mottakerens, transportørens eller speditørens viten, for å bringe smuglervarer over grensen og oppnå økonomisk vinning. Etterretning, strukturert objektsutvelgelse i store datamengder og bedre samarbeid med de andre myndighetene som Tollvesenet utøver kontroll på vegne av, er avgjørende virkemidler for å avdekke ulovlige, farlige og regulerte varer i den registrerte vareførselen. Denne varestrømmen har siden 2009 økt med 21,1 % 7, hvilket betyr at Tollvesenet må behandle og vurdere 6,7 millioner deklarasjoner, hvorav 5,5 millioner er innførselsdeklarasjoner. Trendene viser fortsatt stigning, hvilket betyr at Tollvesenet må arbeide mer effektivt for å identifisere og kontrollere risikoobjektene i denne vare. Vi vil øke treffsikkerheten for disse kontrollene ved å bedre den automatiserte målrettingen av kontrollene. Vi vil: Etablere en deskfunksjon med ett kontaktpunkt (Single Point of Contact) for kontrollstøttende informasjonsutveksling med våre samarbeidspartnere Forbedre systemstøtte for automatisert behandling og kontroll av lisens- og vilkårspliktige varer og for avskriving av utførselsdeklarasjoner Øke målrettingen av dokumentkontroll ved å endre interne prosesser Etablere bedre hjemler for tilbakehold og destruksjon av farlige og ulovlige varer, bl.a. piratvarer etter EU-modell I tillegg kommer behov for ressurser til forprosjekter og prosjektering av nye prosesser, systemløsninger og nytt regelverk. Ressursbehovet vedrørende dette vil avklares nærmere i dialog med Finansdepartementet. 5 Satsingsområde «Vi rigger oss for fremtidens trusselbilde» 5.1 Innledning Samfunnet er i kontinuerlig endring og Tollvesenet må yte mer på kortere tid og med mer effektiv ressursbruk. Økt volum på den grensekryssende handelen, økt reisevirksomheten og økt kompleksitet i trusselbildet gjør at vi kontinuerlig må forbedre oppgaveløsningen. Utfordringene skal møtes ved å forbedre kontrollprosessen, effektivisere sanksjonsapparatet 7 Målt i antall inn- og utførselsdeklarasjoner i TVINN, der innførselsdeklarasjonene har økt med 25,8 % og utførselsdeklarasjonene har økt med 3,1 % 13

14 og forenkle vareførselsadministrasjonen. Vi foreslår tre tiltakspakker der målsettingen er å styrke Tollvesenet for å møte fremtidens utfordringer. 5.2 Tiltakspakke 4: Økt og tidlig informasjon og målrettet objektsutvelgelse Tollvesenet skal utføre kontroll av elektroniske dokumenter og fysisk kontroll. Kontrollutvelgelse og -gjennomføring vil variere, avhengig av hvor mye forhåndsinformasjon Tollvesenet har. I dag er andelen av varer- og personer vi vet lite om før grensepassering betydelig. Tollvesenet vil de nærmeste årene øke den relative andelen av person- og varestrømmer som vi vet mye om, ved å forbedre informasjonsinnhenting og etterretning. Vi vil: Øke den digitale datafangsten og strukturere behandlingen av den Videreutvikle kontrollprosessene og styrke etterretning og analyse mot alle relevante strømmer av varer, transportmidler og personer Forbedre risiko- og trusselvurderingene våre på strategisk, taktisk og operativt nivå Utvikle IT-verktøy som understøtter mer automatisert bearbeiding Etablere et kompetansesenter for informasjonsinnhenting og objektutvelgelse 5.3 Tiltakspakke 5: Tilstede med høy operativ kontrollkapasitet når risiko materialiserer seg Et effektivt tollvesen har evne til å spisse kontrollinnsatsen, slik at vi er tilstede med høy operativ kontrollkapasitet der, og når, det er behov for å kontrollere, og samtidig er uforutsigbare for de kriminelle. Selv om vi oppnår mer forhåndsinformasjon om flere objekter, vil vi aldri helt kunne fjerne andelen varer og personer vi vet svært lite om før grensepassering. Fysisk tilstedeværelse på grensen vil derfor alltid være nødvendig, både for å drive etterretningsvirksomhet og objektsutvelgelse, og ikke minst for å gjennomføre målrettet kontroll. Forutsetningene for en god kontrollgjennomføring er at kontrollerende tjenestemenn har nødvendig kompetanse og kapasitet, samt effektivt utstyr og fasiliteter. For å styrke operativ kontrollkapasitet ønsker vi å videreutvikle kontrollmetodikk, kontrollprosesser og utnytte ny teknologi. Vi vil: Ta i bruk ny teknologi og øke anvendelsen av kjent teknologi, fasiliteter og verktøy Sikre at vi har en fremtidig sterk operativ bemanning Be om fullmakter som utvider opplysningsplikten og gir anledning til å utnytte teknologiske hjelpemidler og kontrollmetoder 14

15 5.4 Tiltakspakke 6: Rask og rettferdig sanksjonering Tollvesenet ønsker å videreutvikle sanksjoneringsreglene for å styrke den preventive effekten, sanksjonere mer effektivt (herunder spare tid og kostnader for samfunnet), og gjøre nødvendige tilpasninger til dagens trusselbilde. Samtidig skal rettssikkerheten ivaretas. Vi ønsker å: Utvide rammene og heve bøtesatsene for forenklet forelegg Etablere administrativ registrering av forenklet forelegg administrativt slik at vi kan fange opp gjengangere Etablere overtredelsesgebyr for restriksjonsbrudd Forbedre beslags-, inndragnings- og destruksjonshjemlene 6 Påta oss nye oppgaver Finansdepartementet har bedt oss vurdere om vi, ut i fra vår strategiske posisjon på grensen, bør utvide oppgaveporteføljen ved å påta oss nye oppgaver. For at det skal være samfunnsmessig lønnsomt at Tollvesenet påtar seg nye oppgaver forutsettes det at Tollvesenet totalt sett kan utføre disse mer effektivt og med bedre kvalitet enn øvrige aktører, eller at Tollvesenet kan supplere øvrig etaters oppgaveløsning med beskjeden ressursbruk. For å nå disse effektene bør etaten kunne tillegges nye oppgaver når: disse inneholder elementer av kontroll- og/eller varekompetanse, eller oppgavene skal gjennomføres i tilknytning til grensen eller steder der Tollvesenet allerede er til stede, eller at det kan oppstå synergieffekter mellom de nye oppgavene og Tollvesenets kjerneoppgaver. Basert på de foreløpige vurderingene som er gjennomført mener vi Tollvesenet bør påta seg nye oppgaver både når det gjelder personkontroll og transportmiddelkontroll. De aktuelle områdene som må konkretiseres og detaljutredes i samarbeid med de relevante myndighetene er: a) Etterforsknings- og påtalekompetanse Tollvesenets tilstedeværelse på grensen gjør at vi avdekker et stort omfang overtredelser, særlig smugling, både av mindre og mer alvorlig karakter. I flertallet av disse sakene fremstår saksforholdet som klart. Vi har gjort innledende vurderinger av om noen av disse kan være egnet til sluttføring hos Tollvesenet, uten anmeldelse til Politiet og Påtalemyndigheten. Vi har sett hen til de gode erfaringer som Sverige kan vise til på dette området, der Tullen har både etterforsknings- og påtalekompetanse. 15

16 Vi har derfor vurdert om de minst alvorlige straffeprosessuelle sakene kan håndteres mer effektivt ved at Tollvesenet gis etterforsknings- og påtalekompetanse, og mener at det kan være en effektiv løsning for samfunnet. Vi foreslår at det fortsatt skal være Riksadvokaten, som skal faglig styre den etterforskningen og påtalen som eventuelt tillegges Tollvesenet, for å sikre den nødvendige uavhengighet.. Dette er uansett kompliserte spørsmål som må vurderes grundig i nært samarbeid med justismyndighetene. Vi foreslår videre at det utredes om Tollvesenet kan tildeles kompetanse vedrørende de saker som ville blitt møtt med forelegg av politiet. Kompetanse til å gi forenklet forelegg har Tollvesenet, som eneste myndighet utenom Politiet, allerede hatt i mange år. Dersom tiltakene på dette området gjennomføres, erfaringene er gode og etaten viser seg moden for mer kompleks oppgaveløsning, kan kompetansen eventuelt utvides til å omfatte også andre sakstyper og proaktivt arbeid. b) Kontroll av personers adgang til riket (herunder passutstedelse og -kontroll) Tollvesenet har i dag en bistandsrolle for politiet og overfører årlig om lag 1500 personer til politiet for utlendingskontroll, etter at det gjennom tollkontroll er etablert mistanke om ulovlig innvandring. Våre foreløpige vurderinger tilsier at Tollvesenet kan bidra til å effektivisere personkontrollen dersom Tollvesenet gis utvidede fullmakter/tilganger. Dette gjelder endringer i taushetsplikten overfor Politiet, fullmakt til å benytte enkelte tvangsmidler, tilgang til Schengen Information System (on-line) og utvidet tilgang til teknisk utstyr som kan benyttes under kontroll. Tollvesenet er til stede ved alle innreisepunkter ved ytre Schengen-grense. Innreisekontroll utføres i dag i stor grad av sivilt ansatte i Politiet og peker seg ut som en egnet fremtidsoppgave for Tollvesenet, som kan utnyttes uten betydelig ressursbruk fordi Tollvesenet allerede er operativt tilstede på grensen i sterkere grad enn Politiet. Vi vurderer på denne bakgrunn at Tollvesenet er godt egnet til å kunne påta seg utvidede oppgaver knyttet til personkontroll, og anbefaler at dette spørsmålet utredes videre i samarbeid med justissektoren. Vi har, på bakgrunn av politianalysen og departementets oppdrag, også vurdert om Tollvesenet kan være egnet til å overta passforvaltningen. Vi anbefaler ikke nærmere utredning av dette spørsmålet da vi ikke ser vesentlige synergier i oppgaveløsningen. Tollvesenet bør imidlertid kunne utstede nødpass på bemannede grenseposter, dersom det er ønskelig. c) Sikkerhetskontroll flyplasser Sikkerhetskontroll av personer ble identifisert som et mulig tiltak fordi Tollvesenet er til stede på flyplasser og kontrolloppgaven ligner i art på Tollvesenets kontrolloppgaver. Etter 16

17 en innledende vurdering kan vi ikke umiddelbart se at oppgaven kan gjennomføres mer effektivt av Tollvesenet eller til lavere kostnader enn dagens ordning. d) Sikkerhetskontroll ISPS havner Sikkerhetskontroll i havner ble identifisert som et mulig tiltak fordi Tollvesenet, permanent eller situasjonsbestemt, er til stede ved fartøysanløp i mange av landets 600 ISPS-havner. Sikkerhetskontroll ISPS gjelder for havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart, og Kystverket er ansvarlig myndighet. Etter hva vi forstår kan oppgaven både gjennomføres som dokumentkontroll og ved fysisk kontroll og inspeksjoner, avhengig av sårbarhetsvurderingen. Tollvesenet behøver derfor ikke være permanent til stede ved alle anlegg. Det eksisterer etter vår vurdering synergieffekter for Tollvesenet, fordi kontrolloppgavene i stor grad er likeartede og objektene i noen grad vil være overlappende. Vi anbefaler videre utredning av om oppgaver knyttet til ISPS-regelverket helt eller delvis bør tillegges tollmyndighetene. e) Kontroll av transportmidler på vei Tollvesenet utfører i dag enkelte oppgaver for samferdselssektoren for å trygge veisikkerheten. Det har de senere årene vært betydelig oppmerksomhet rundt dårlig/manglende overholdelse av sikkerhetsbestemmelser knyttet til spesielt vogntog, som medfører ulykker og forhøyet risiko. Vi mener at Tollvesenets tilstedeværelse på grensen og generelle kontroll- og sanksjonskompetanse gjør etaten godt egnet til å innta en utvidet rolle for å bedre sikkerheten på norske veier. Vi anser synergieffektene som potensielt betydelige og tilleggskostnadene som små dersom kontrolloppgaven gjennomføres når transportmidler allerede er tatt inn til en tollkontroll. Dersom Tollvesenet skal påta seg en mer omfattende rolle ved å gjennomføre kontrollene som primæroppgaver (med egne resultatmål) vil også dette være relevant og effektivt grunnet Tollvesenets sterke tilstedeværelse på grense, men så fall blir ressursbehovet vesentlig sterkere. f) Kontroll av fartøy Tollvesenet gjennomfører tollkontroll av fartøyer. Slike kontroller foregår i havner der fartøyet laster eller losser, men også på steder der Tollvesenet ikke har fast bemanning. Det vil være mulig for Tollvesenet å utføre også andre kontrolloppgaver enn de rent tollfaglige oppgavene når man først er tilstede på fartøy, tilsvarende som for landeveiskontroller. Aktuelt i denne sammenheng er om Tollvesenet kan bidra til å øke samfunnsbeskyttelsen ved å påta seg nye kontrolloppgaver knyttet til ulike sikkerhetsbestemmelser på vegne av sjøfarts- og miljømyndighetene. Aktuelle oppgaver kan være kontroll av farlig gods og farlig avfall, utslipp som innebærer forurensning, skipets tilstand og sertifikater, last/overlast og forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet. En utvidet maritim kontrollportefølje for Tollvesenet vil totalt sett kunne være effektivt for samfunnet, fordi det ofte er lang reisevei til kontrollsted, og derfor hensiktsmessig at den etaten som er til stede også gjennomfører kontroller med flere formål og på vegne av flere offentlige myndigheter. Vi anbefaler videre utredning i nært samarbeid med aktuelle myndigheter. 17

18 g) Beredskapsstøtte for andre myndigheter Tollvesenet har i dag en situasjonsbestemt beredskapsrolle dersom det etterspørres i tilknytning til aktuelle hendelser. Det har vært flere kriselignende og/eller akutte situasjoner de siste årene hvor Tollvesenets assistanse har blitt benyttet. I alle disse tilfellene har grunnlaget for Tollvesenets bistand vært etatens tilstedeværelse på grensen, og/eller etatens vare- og kontrollkompetanse. Basert på hendelsene de senere år er det ikke tvil om at oppdragsgiver, andre myndigheter og samfunnet forventer at Tollvesenet bidrar med kontroll og observasjoner ved alvorlige trusler og hendelser. Vi foreslår at Tollvesenets beredskapsrolle vurderes nærmere med sikte på å forankre rollen i lovhjemler og fullmakter, og med sikte på å utarbeide strategier og håndteringsplaner, herunder vurdere behov for supplerende utstyr mv. Vi har allerede tilgang til Nødnett som vil være et sentralt kommunikasjonsmiddel i beredskapssammenheng. Det bør vurderes om det er ønskelig med en tydeligere bistandsrolle (på vegne av Politiet), og eventuelt egne hjemler, når det gjelder å finne ettersøkte personer og tyvgods, herunder stjålne kjøretøy. En tydeligere forankret rolle vil også tydeligere kunne etablere Tollvesenet som en formell samarbeidspartner for øvelser og i konkrete situasjoner. h) Promillekontroll Tollvesenets kjerneoppgaver er knyttet til vareførsel, og etaten foretar ikke promillekontroll 8 verken på landveien, til sjøs eller for flytrafikken. Hvis det under utførelsen av tollkontroll oppstår mistanke om at en fører er påvirket av rusmidler blir imidlertid Politiet kontaktet eller Tollvesenets tjenestemenn kan gripe inn på grunnlag av nødvergeretten i straffeprosessloven 176. Basert på strategisk tilstedeværelse på grensen og til sjøs og svenske tollmyndigheters positive erfaringer med denne oppgaven, mener vi at det er fornuftig ressursbruk at Tollvesenet får myndighet til å gjennomføre promillekontroll. Vi anbefaler således at Tollvesenet får myndighet til å gjennomføre promillekontroll for å avdekke brudd på vegtrafikkloven, sjøloven og småbåtloven. i) Småbåtregister Vi foreslår å reetablere og forvalte et obligatorisk småbåtregister, tilsvarende det som ble nedlagt som obligatorisk register og flyttet til redningsselskapet i Oversikt over småbåter vil være svært nyttig både for å avdekke smugling, forsikringssvindel, i beredskapssammenheng og for båteiernes sikkerhet. Tollvesenet utviklet og driftet det tidligere registeret fra 1998 og frem til 2005, og erfaringene var svært positive. Et nytt register bør som det tidligere småbåtregisteret være gebyr-/abonnementsfinansiert for å unngå belastning på offentlige budsjetter, og båteierne selv synes å være innstilt på å betale en premie for reetablering av et kvalitativt godt register. Tollvesenet har den nødvendige erfaringen og kompetansen til å reetablere et godt og funksjonelt småbåtregister som et 8 Begrepet omfatter både alkoholpåvirkning og annen ruspåvirkning 18

19 kriminalitetsbekjempende og samfunnsbeskyttende tiltak. Utgiftene til dette tiltaket vil de nærmeste årene omfatte utgifter til utredning av konkrete alternativer, nytt regelverk og nye prosesser. Ressursbruken vil bli drøftet mellom Tollvesenet og Finansdepartementet. 7 Økonomi og ressursbruk De foreslåtte tiltakspakkene omfatter styrking av Tollvesenets tilstedeværelse i intervallet årsverk over tre år og investeringer i anlegg og teknologi på til sammen kr 283 millioner fordelt over 4 år. (ikke iberegnet husleieutgifter og kostnader for IT-behov som krever nærmere vurdering). Dette er brutto årsverk og brutto utgifter som ikke nødvendigvis vil medføre like stor økning i Tollvesenets netto årsverk og netto utgifter fordi effektiviseringsgevinster og effektiviseringskrav og bemannings- og kostnadsreduksjoner som følge av overføring av oppgaver til Skatteetaten m.m. vil komme til fradrag. Generelt går vi i dette estimatet ikke inn på hvordan tiltakspakkene skal finansieres og vi angir heller ikke entydig prioritering av tiltakene. Dette er spørsmål som må finne sin løsning i dialog med Finansdepartementet om Tollvesenets fremtidige årsbudsjetter. Når det gjelder påtakelse av nye oppgaver som Tollvesenet med sin kompetanse og tilstedeværelse på grensen er særlig egnet til å utføre, samt utvikling av nye hjemler og regelverk, er kostnadene ved dette og motsvarende besparelser på andre offentlige budsjetter ikke nærmere beregnet på nåværende tidspunkt. 7.1 Tiltakenes samfunnseffekter Vi har fått ekstern bistand til å vurdere tiltakenes samfunnseffekter. Konsekvensene av tiltakene er drøftet, og deres betydning og omfang vurdert ved hjelp av kvalitativ metode. Vurderingen viser at tiltakene vil ha gode samfunnseffekter innen følgende områder: Bedre ivaretakelse av liv og helse god forebyggende og preventiv effekt og noe avbøtende effekt Styrket samfunnssikkerhet stor betydning og stor positiv effekt. Reduksjon av omfanget av terrormidler og vanedannende produkter med potensiell reduksjon i vinningskriminalitet, samt økt trygghetsfølelse Styrket proveny mer omfattende og mer uforutsigbar kontroll vil bidra til å redusere illegal inn- og utførsel av varer, og forbruket vil styres mot legal handel som sikrer avgiftsinntekter og sterkere skatteinngang. Tiltakene vil bidra til en liten eller middels positiv økning i provenyet Bedre ivaretakelse av næringslivets og privatpersoners interesser - totaleffekten av alle tiltakene vil innebære en positiv effekt på næringslivets og privatpersoners interesser, ved at kontroller vil kunne gjennomføres raskere, at flere lovlydige slipper kontroll og ved at næringslivsgrunnlaget styrkes dersom etaten evner å beskytte 19

20 rettighetshavere og samfunnet mot piratvarer. Samfunnsbetydningen av disse hensynene er vurdert som middels. Effektivisering av offentlig sektor bedre utnyttelse av teknologi vil innebære betydelige tidsbesparelser og andre etater vil kunne høste gevinster av planlagte tiltak som bla. Singel Point of Contact. Samordning av oppgaver og økt gjenbruk av informasjon vil effektivisere ressursbruken. Utvidede fullmakter og hjemler til kontroll og sanksjonering vil trolig avlaste politiet mer enn det legger ekstra byrder på Tollvesenet. Økt medarbeidersikkerhet og tilfredshet - de ansatte i Tollvesenet er av et begrenset antall. De foreslåtte tiltakene vil imidlertid ha en stor positiv effekt på denne gruppens reelle og opplevde risiko i jobbsituasjonen. Tiltakene vil sikre at oppgavene løses på riktig måte, muliggjøre funksjonsdeling og heve kompetansen hvilket antas å øke medarbeidertilfredsheten. Konsekvenser av bedre informasjonstilgang/informasjonssikkerhet - styrking av grensekontrollen vil innebære økt innhenting og sammenstilling av informasjon. Innhenting av data og sammenstilling til analyseformål gjennomføres allerede i dag i henhold til klare hjemler, konsesjoner og godkjenninger. I teorien kan informasjon likevel komme på avveie og representere en utfordring i relasjon til integritet og konfidensialitet. Det er imidlertid også påpekt at en velfungerende grensekontroll kan tenkes å redusere behovet for annen overvåking innenlands. For å sikre konsistens i bruken av rammeverket for ikke-prissatte effekter bør også eventuelle negative anførsler om tiltaket i relasjon til informasjonssikkerhet nevnes. Samlet vurderes risikoen for negative hendelser å være ubetydelig og uansett liten i forhold til fordelene for den legale virksomheten og for samfunnet, men det er vurdert som metodemessig korrekt å anføre en minus vedrørende informasjonstilgang i vurderingstabellen. Samlet samfunnsøkonomisk vurdering av tiltakene i kapittel 4 og 5 Konsekvens Total effekt av alle tiltakene Bedre ivaretakelse av liv og helse Styrket samfunnssikkerhet Styrket proveny ++++ Bedre ivaretakelse av næringslivets og privatpersoners interesser ++ Effektivisering av offentlig sektor ++ Økt medarbeidersikkerhet og jobbtilfredshet +++ Konsekvenser av bedre informasjonstilgang Oppsummert samfunnseffekter nye oppgaver Konsekvensene av overføringene er drøftet på overordnet plan, og effektenes betydning og omfang er angitt ved hjelp av pluss-minus-metoden. Effektene er vurdert innenfor sju 20

21 områder for alle forslag til nye oppgaver. Tabellen under viser oppsummeringen av samlet samfunnsøkonomisk vurdering for nye oppgave (a til i) 9. Konsekvens Oppgave 1 Personkontroll på grensen 2 Utstede og tilbakekalle pass 3 Sikkerhetskontroll flyplass 4 Sikkerhetskontroll ISPS havner 5 Kontroll av transpor t-midler på vei 6 Kontroll av fartøyer 7 Beredska psstøtte andre myndigheter 8 Promille kontroll 9 Småbåtregister Bedre ivaretakelse av liv, helse og sikkerhet Styrket proveny Bedre ivaretakelse av næringslivets og privatpersoners interesser Effektivisering av offentlig sektor Økt medarbeidersikkerhet og jobbtilfredshet Konsekvenser av bedre informasjonstilgang/informasjonssik kerhet Overgangsrisiko Plan for gjennomføring når skal tiltakene gjennomføres? Vi har utarbeidet en foreløpig gjennomføringsplan for implementering av tiltakene. Implementeringen av et flertall av prosessene vil ha avhengigheter til andre pågående prosjekter, spesielt utfallet av nye grensesnitt mellom Tollvesenet og Skatteetaten. En detaljert plan for gjennomføring kan følgelig ikke konkretiseres på nåværende tidspunkt. Figuren under viser en grov skisse til gjennomføringsplan av tiltakene som er beskrevet i kapittel 4 og 5. Tiltakene er plassert i 4 ulike kategorier; IKT, prosess, organisasjon og regelverk. Planen viser på et overordnet nivå når de ulike tiltakene igangsettes på en tidslinje som begynner i Etter 2017 er det en «knekk» i tidslinjen der neste holdepunkt er Merk at nummereringen her ikke samsvarer med nummereringen i teksten i kapittel 6. Dette skyldes en noe avvikende struktur i kortrapporten fra hovedrapporten. 21

22 Det er vanskelig å spesifisere tidsperioden for prosessene nøyaktig mellom 2017 og 2020 og videre på nåværende tidspunkt. Figur 3 - Gjennomføringsplan Det er ikke utarbeidet en gjennomføringsplan for nye oppgaver som foreslås i kapittel 6. Dette vil utarbeides når det er avklart og besluttet hvilke nye oppgaver Tollvesenet skal påta seg. 22