INFORMASJON FRA SKOLEHELSETJENESTEN. FAMILIE OG LEVEKÅR Helsefremmende og forebyggende tjenester Skolehelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFORMASJON FRA SKOLEHELSETJENESTEN. FAMILIE OG LEVEKÅR Helsefremmende og forebyggende tjenester Skolehelsetjenesten"

Transkript

1 AURSMOEN BARNESKOLE - tlf AURSMOEN SKOLE U-TRINNET Helsesøster arbeider på skolen en dag pr. uke kl BRÅTE SKOLE BARNETRINNET tlf BRÅTE SKOLE U-TRINNET tlf Helsesøster arbeider på skolen en dag pr. uke kl BJØRKELANGEN SKOLE B-TRINNET tlf BJØRKELANGEN SKOLE U-TRINNET tlf Helsesøster arbeider på skolen en dag pr. uke kl FAMILIE OG LEVEKÅR Helsefremmende og forebyggende tjenester Skolehelsetjenesten INFORMASJON FRA SKOLEHELSETJENESTEN LØKEN BARNESKOLE tlf HOFMOEN BARNESKOLE tlf Helsesøster arbeider på skolen en dag pr. måned kl HANEBORG BARNESKOLE tlf Helsesøster arbeider på skolen 2 dager pr. måned kl SETSKOG BARNESKOLE tlf Helsesøster arbeider på skolen en dag pr. måned kl Skolelege treffes etter avtale med helsesøster. DERSOM DERE IKKE FÅR KONTAKT MED HELSESØSTER, KAN DERE RINGE SERVICEKONTORET - TLF ELLER A-H HELSESTASJON TLF FOR NÆRMERE INFORMASJON. VELKOMMEN TIL SKOLEHELSETJENESTEN! Aurskog-Høland helsestasjon, Rådhusveien 3, 1940 Bjørkelangen Tlf:

2 SKOLEHELSETJENESTENS OPPGAVER: Arbeider for å fremme elevens totale helse og forebygge sykdom og skade. Dette gjøres gjennom undervisning, opplysningsarbeid, samtaler, veiledning, rådgivning, individuelt, i grupper eller klassevis og ved utdeling av brosjyremateriell. Tilbyr elever vaksiner etter gjeldende vaksinasjonsprogram Gjennomfører helseundersøkelser på forskjellige alderstrinn Henviser til spesialist eller hjelpetjenester ved behov Elevene er velkommen til å oppsøke helsesøster i kontortiden på skolen. Skolehelsetjenesten vil gjerne samarbeide med foreldre, lærere og skolens ledelse. Skolehelsetjenesten samarbeider også med kommunens forebyggende team, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), barneverntjenesten og NAV. Lege og fysioterapeut er tilknyttet skolehelsetjenesten. Henvisning til dem skjer via helsesøster. TA GJERNE KONTAKT!

3 FOKUS PÅ SUNN MAT OG ØKT FYSISK AKTIVITET I SKOLEN Det er mye fokus i media på at barn får i seg for mye sukker og helsemyndighetene er bekymret for helseskader. Forekomsten av karies (hull i tennene) og overvekt hos barn og unge øker. Skolehelsetjenesten jobber aktivt for å bedre folkehelsen, og vi vet at grunnlaget for gode kost- og levevaner legges i barneårene. Her har de foresatte hovedansvaret, men skoler og SFO jobber med å innføre et sunnere kosthold. Det er viktig å tenke på hva barnet har i matpakken. Sjokoladepålegg, kjeks og kaker hører ikke hjemme i en matpakke. Husk at yoghurt også inneholder mye sukker. Den beste drikken til matpakker er melk evt. vann. Saft, istea og brus bør unngås pga innholdet av sukker og syre som blant annet skader tennene. Dette gjelder også lett-drikker og juice. Det er dessuten viktig for utvikling av gode kostvaner at barnet får med seg frukt/grønt til skolen. Når det gjelder barns aktivitetsnivå, beveger barn seg mindre nå enn før og dette øker i takt med barnets alder. Det er derfor lurt at barnet går eller sykler til skolen. Det er viktig mosjon som barnet trenger. I tillegg til en betydelig helsegevinst blir det også en tryggere skolevei pga mindre trafikk til skolen. Har barnet lang vei kan man kjøre et stykke og la barnet gå den siste biten. ARBEIDSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN (fra høsten 2009) FØRSKOLEBARN: blir sammen med foreldre/foresatte, innkalt til helsestasjonen vårsemesteret før skolestart. Konsultasjonen inneholder: - Samtale med helsesøster og lege om barnets helse og trivsel - Kartlegging av eventuelle behov som bør følges opp i forbindelse med skolestart 1. KLASSE: Oppfølging ut i fra individuelle behov. 2. KLASSE: TETRAVAC-vaksine (kikhoste, difteri, stivkrampe og polio). Undervisningsopplegg i samarbeid med lærer. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 3. KLASSE: Rutinemessig høydemåling. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 4. KLASSE: Oppfølging ut i fra individuelle behov. 5. KLASSE: Undervisningsopplegg i samarbeid med lærer. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 6. KLASSE: Gruppesamtale i samarbeid med lærer. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 7. KLASSE: Rutinemessig høydemåling. MMR-vaksine (meslinger, kusma, røde hunder). 3 doser HPV-vaksine (humant papillomavirus) for jenter. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 8. KLASSE: Undervisningsopplegg i samarbeid med lærer. Samtale/veiledning om helse og livsstil i klasse og individuelt eller i gruppe. Prosjekt Alle har en psykisk helse i samarbeid med skole og PPT. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 9. KLASSE: Prosjekt Alle har en psykisk helse i samarbeid med skole og PPT. Undervisningsopplegg i samarbeid med lærer. Oppfølging ut i fra individuelle behov. 10. KLASSE: Polio-vaksine. Undervisningsopplegg i samarbeid med lærer. Prosjekt Alle har en psykisk helse i samarbeid med skole og PPT. Oppfølging ut i fra individuelle behov.

4 INFORMASJON! Erfaringsmessig vet vi at lus, brennkopper, fotsopp, øyekatarr og vorter dukker opp på skolene en til flere ganger i løpet av et skoleår. Vi har derfor valgt å sende ut informasjon om dette ved skolestart. På denne måten kan dere vite hva dere skal se etter for å få rask behandling. Ta gjerne kontakt med helsesøster ved skolen for videre hjelp. HODELUS! Fra tid til annen dukker opp lus i skoler og barnehager. Lus er ca 2-3 mm og finnes i hodebunnen særlig i nakken og bak ørene. De kan være alt fra lyse, nesten gjennomsiktige til mørkebrune. De legger egg ved å feste eggene til håret helt nede ved hodebunnen. Ettersom håret vokser, heves egget opp fra hodebunnen ca. 1 cm i måneden. Eggene ligner flass, men sitter fast i hårene. Lus spres først og fremst ved direkte kontakt hode mot hode. Hodeplagg og koseputer kan være smitteveier. Lusa kan overleve 1 døgn utenfor kroppsvarme, og kan derfor overføres ved lån av kammer, luer og skjerf. I arbeidet med å bli kvitt lusa er vi helt avhengig av at alle foreldre/foresatte følger opp barnet sitt. Oppdages lus, gi beskjed til skolen eller barnehagen så raskt som mulig, for å forebygge spredning. Barn med lus skal starte behandling før de møter i barnehagen eller skolen. VORTER FOT, HÅND OG ANSIKT! Infeksjon i huden også kalt vortevirus. Vorter (verruca) er svært vanlig hos barn i skolealder. Vortene forsvinner vanligvis av seg selv i løpet av 1-2 års tid. Smittemåte og smitteførende periode Direkte kontaktsmitte gjennom gulv i garderober, dusjrom og badeanlegg. Vortene er smittsomme så lenge symptomene vedvarer. Symptom og forløp Flere millimeter store vorter på hender ofte over knoker og ved negler. Under fotsålen presses vorten inn i huden pga fottrykket, noe som kan være smertefullt. Behandling Vortemiddel kan kjøpes på apoteket uten resept. Ved manglende effekt kan skraping eller frysing hos spesialist forsøkes. Forebyggende tiltak Unngå fuktige føtter, støvler bør tas av i skoletimene. Bruk innesko i gymtimene. Ingen restriksjoner i forhold til å gå på skolen.

5 ØYEKATARR Øyekatarr (konjungtivitt) kan skyldes bakterier, virus eller allergi. Symptomene er de samme: røde, sviende og kløende øyne. Bakteriell øyekatarr begynner ofte med at det ene øyet er gjenklistret om morgenen og øyet er rødsprengt. Langs øyelokksranden og i indre øyekrok er det litt gulaktig materie. Det andre øyet angripes vanligvis i løpet av et par dager. Bakteriell øyekatarr kan ramme i alle aldre. Øyekatarr kan også skyldes virusinfeksjoner. Da er det ikke vanlig med gjenklistrede øyne, men man får svie og kløe og tårene renner. Allergisk øyekatarr skyldes stoffer man er allergisk overfor, f.eks. pollen, kjæledyr, antibiotika og sågar øyepleiemidler. Øyelokkene hovner opp og øyet klør. Beste måten å unngå plagen på, er å finne ut hva man reagerer på og unngå dette. Ved mistanke om øyekatarr, uansett årsak, bør du søke lege i løpet av en dag eller to. Det finnes øyedråper for behandling av bakterielle infeksjoner. Virusbetinget katarr går vanligvis over av seg selv i løpet av et par uker, men behandles gjerne med antibiotika for å hindre oppvekst av bakterier i tillegg. Ved allergisk katarr gis øyedråper som inneholder antihistamin. Kontaktlinser skal ikke brukes under behandlingen. Hvordan skal man sjekke om man har lus? Det er lettest å oppdage lus når du kjemmer med en lusekam. Len hodet fremover og kjem over et hvitt underlag. Gre i tørt hår. Hodelusa, som trives best i underhåret, vil nå lettere dette ned når du kjemmer ut av håret. Hvis noe av rusket beveger seg, er det sannsynligvis hodelus. (Se for mer informasjon om lusekjemming i tørt og vått hår.) Hvis barnet har lus, skal hele familien undersøkes. KUN DE SOM HAR LUS SKAL BEHANDLES. Middel mot lus kjøpes uten resept på apoteket. Følg bruksanvisningen nøye. Bruk av lusekam er en del av behandlingen. Gre håret ca 1 time etter at håret er vasket med sjampo mot lus. Dette øker effekten av kuren. Kjem deretter håret en gang om dagen i en uke, deretter en gang pr. uke i tre uker. Dette er med på å bekjempe lusa. HUSK Å GJENTA BEHANDLINGEN ETTER 8 DAGER, for å sikre at alle egg blir borte. Etter bruk behandles kam og håndkle med varmt vann over 60 grader (i minst 5 min.) eller fryses ved -20 grader (i minst 4 timer). Dette tar knekken på lus og egg også i børster, strikker, kosedyr osv. Oppfordre barna til ikke å byttelåne luer, skjerf, kammer, børster og hjelmer. Hold klærne atskilt. Forebyggende tiltak God hygiene og unngå felles bruk av håndklær og øyesminke.

6 BRENNKOPPER! Brennkopper er overfladiske hudinfeksjoner forårsaket av gruppe A-streptokokker eller gule stafylokokker. Lokale infeksjoner med gruppe A- streptokokker kan også forårsake bl. a. betennelse i svelget, betennelse i mandlene og skarlagensfeber. Symtomer På et begrenset hudområde, som regel i ansiktet, hodebunn eller på hender, ser man en rød flekk som går over til en materiefylt blemme som raskt dekkes av en tykk skorpe. Hvis skorpen rives av, siver det ofte ut blank eller gul sårvæske. Under skorpen blir det ofte et rødt område som minner om et brannsår. Omkring dette området dukker det opp nye blemmer. Allmenntilstanden er ubesværet og det er ingen feber. Barn med brennkopper kan være på skolen når utslettet er lite, er godt dekker til og behandling er startet opp dagen før. Barn med mange brennkopper bør holdes hjemme inntil utslettet er tørt, det er god tilheling og det ikke lenger er fare for smitteførende sårsekret kan påføres andre dirkete eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Behandling Sårene vaskes godt med såpe og vann evt. med antiseptisk væske (klorhexidin, pyrisept eller lign.). Fjern synlige skorper og puss. Fastsittende skorper skal ikke røres. Smør på Bacimycin salve evt. Bruledin krem. Denne behandlingen utføres 2-3 ganger i døgnet. Ikke bruk Fucidin salve i starten pga fare for resistensutvikling. Dekk sårene med tørre kompresser. Oppsøk lege hvis Utbredt utslett på flere områder på kroppen, bør da ha antibiotika i tillegg til lokalbehandling Ikke bedring etter 1 uke Betydelig forverring av utslettet Barnet får feber og /eller har symptomer på nedsatt allmenntilstand Er foresatte i tvil om noe, kontakt helsepersonell! FOTSOPP! Fotsopp er en overfladisk soppinfeksjon forårsaket av dermatofytter. Fotsopp kan smitte direkte fra person til person, men mer vanlig er indirekte smitte gjennom fuktige miljøer i egne bad eller offentlige våtrom (gymnastikkanlegg, dusjer og svømmehaller), der man går barbent. Individuelle faktorer avgjør om symptomer og plager utvikles. Fotsopp kommer ofte i forbindelse med bruk av tette sko og støvler og ved fotsvette. Symptomer Vanligvis kløe og avskalling av hud mellom tærne, små blemmer mellom tær eller under fotsålen. Spesielt område mellom 4-5 tå blir ofte angrepet. Problemet er ofte tilbakevendende. Små blemmer kan utvikles på andre deler av kroppen, særlig mellom fingrene. Dette skyltes en allergisk reaksjon på sopp-produkter og kommer gjerne i forbindelse med varme. Behandling Kan behandles med Canesten krem eller salve som fåes uten resept på apoteket. Behandling bør fortsette 1-2 uker etter symptomfrihet. Ved utbrudd bør våtrom rengjøres med klor. Forebyggende tiltak Generelt god fot-hygiene, luftige sko og hyppig bytte av sokker/ strømper. Tørk godt mellom tærne etter dusj og bad. Unngå strømper med kunststoffer. Bruk evt. badesko i offentlige våtrom. Elevene bør bruke innesko på skolen.

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta Informasjon til foreldre med barn i barnehage Du kommer sikkert mange ganger til å stille seg selv spørsmålet:

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå på skolen i dag? Hensikten med denne

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er bearbeidet av styrere i kommunale og private barnehager i Ås Kommune, utgitt mai 2002. Ideen er hentet fra

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? barnehage Jan. 09 KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forholdsregler man bør ta. Barnehage INFORMASJON Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg spørsmålet: Er

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune Presentasjon av Skolehelsetjenesten i Haugesund Kommune Hvem er vi? 4 helsesøstre, 3 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter og lege. Skolehelsestjenesten er en fortsettelse av det forebyggende helsetilbudet

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Oslo kommune Bydel Grorud GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen 0 Syke barn, når må de holdes hjemme fra skolen? Januar 2010 Helsestasjonstjenesten i Eigersund Skriveralmenningen

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

RØMSKOG SKOLE 2015-2016

RØMSKOG SKOLE 2015-2016 RØMSKOG SKOLE 2015-2016 SKOLENS ELEVER Rømskog skole har i år 45 elever fordelt på 1. 7. klasse: 1. klasse: 10 elever 2./3. klasse: 15 elever (8+7) 4./5. klasse : 10 elever (7+3) 6./7. klasse : 10 elever

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Vanlig stilte spørsmål om hodelus

Vanlig stilte spørsmål om hodelus Vanlig stilte spørsmål om hodelus Helsesøstre, leger, barnehager og skoler med kommentarer og forslag til andre relevante og ofte stilte spørsmål, kan sende dette til skadedyr@fhi.no Hodelus (Illustrasjon:

Detaljer

RÅD OM SYKDOM HOS BARN

RÅD OM SYKDOM HOS BARN HOLE KOMMUNE Helse KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? RÅD OM SYKDOM HOS BARN KONTOR- OG POSTADR.: TLF.: 32 16 11 00 ORG.NR. BANKGIRO HOLE HERREDSHUS FAX: 32 15 90 03/32 16 12 90 960 010 833 2335 09 07718 Viksveien.

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Generell informasjon s. 4 Infeksjoner forårsaket av bakterier s. 5 Noen råd

Detaljer

Verdt å vite om håndeksem

Verdt å vite om håndeksem Verdt å vite om håndeksem Hva er håndeksem? Denne brosjyren henvender seg til deg som har fått diagnostisert håndeksem hos en lege. Håndeksem er et utbredt problem, cirka hver 10. person lider av håndeksem.

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen 0 Syke barn, når må de holdes hjemme fra skolen? April 2015 Helsestasjonstjenesten i Eigersund Skriveralmenningen 2,

Detaljer

Presentasjon av skolehelsetjenesten ved Hundvåg skole. Helsesøster ved skolen høst 2016 Tonje Hegranes Åse Tomine Berge

Presentasjon av skolehelsetjenesten ved Hundvåg skole. Helsesøster ved skolen høst 2016 Tonje Hegranes Åse Tomine Berge Presentasjon av skolehelsetjenesten ved Hundvåg skole Helsesøster ved skolen høst 2016 Tonje Hegranes Åse Tomine Berge Tilbudet i skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er en fortsettelse av det forebyggende

Detaljer

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar 2009. Barnehager og smittevern nye faglige råd.

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I EIGERSUND Syke barn, når må de holdes hjemme fra barnehagen? Oktober 2014 Helsestasjonstjenesten

Detaljer

Vanlig stilte spørsmål om hodelus

Vanlig stilte spørsmål om hodelus Vanlig stilte spørsmål om hodelus Helsesøstre, leger, barnehager og skoler med kommentarer og forslag til andre relevante og ofte stilte spørsmål, kan sende dette til skadedyr@fhi.no Lus på skolen/i barnehagen

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten

BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten Kan mitt barn i barnehagen i dag? HELSEINFORMASJON RÅD OM SYKDOMMER HOS BARN 2 Innhold Side Innledning 3 Informasjon til foreldre som har barn i barnehagen

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE MED BARN I BARNEHAGE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE MED BARN I BARNEHAGE Åsnes Grue Våler INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE MED BARN I BARNEHAGE 1 Brosjyren er utarbeidet av Våler helsestasjon i samarbeid med barnehagene i 2003 Sist revidert april 2009 Godkjent av smittevernlegen

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn Helseråd for barnehagebarn Ved kommuneoverlege Grete Daatland Andersen Innledning Det har vært mye tvil, og ulike beskjeder om spørsmålet: Når bør barn være hjemme fra barnehagen? Denne brosjyren er inspirert

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Friske barnehager. Illustrasjon Ella: Okstad

Friske barnehager. Illustrasjon Ella: Okstad Friske barnehager Illustrasjon Ella: Okstad Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt

Detaljer

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no Friske barnehager Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt mulig annet som hører barneårene

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. 1 INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon. Vedlegg 1 KONSULTASJONER PÅ HELSESTASJONEN Alder Konsultasjons- / Vaksinasjon Målrettet oppgave type lege 0-2 uker hjemmebesøk Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen. Seljord kommune Helsestasjon - og skulehelsetenesta Helsesenter: 350 65 250 Helsestasjonen: 350 65 256 INNLEIING Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå

Detaljer

VELKOMMEN TIL TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE VELKOMMEN TIL TEMPLARHEIMEN BARNEHAGE Informasjon til nye barn og foreldre/foresatte Jan.-08 1 INNHOLD Side Tilvenning/tilvenningssamtale 3 De første dagene 3 Foreldresamtale 4 Henting/bringing daglig

Detaljer

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Litt biologi hos hodelus Blodsugende ektoparasitt på hodet hos menneske

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet.

Detaljer

Forebygge mer for å reparere mindre

Forebygge mer for å reparere mindre RANDABERG KOMMUNE PLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN VEDTATT HOL, 2. JUNI 2010 SKOLEHELSETJENESTE Forebygge mer for å reparere mindre Randaberg kommune SIDE 3 Innholdet i planen 1) Innledning 2) Grunnlag for

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE INFORMASJON TIL NYE FORELDRE Å begynne i barnehagen er ofte en like stor forandring for foreldre/foresatte som barn. Derfor synes vi at det er viktig at overgangen mellom hjem og barnehage blir så myk

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager.

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. Løten kommune Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. 1 Innhold 1. Innledning 1 2. Allmenntilstand 1 3. Hygiene og smitte 2 1. Standard hygienetiltak

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN BÆRUM KOMMUNE Utarbeidet av helsesøster Nina Misvær i 2000 og revidert i 2002 og september 2003 Det er blant annet tatt utgangspunkt i en brosjyre fra Trondheim kommune

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Jeg har fått et nytt organ Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Anna Varberg Reisæter, Rikshospitalet 2003

Jeg har fått et nytt organ Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Anna Varberg Reisæter, Rikshospitalet 2003 Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Anna Varberg Reisæter, Rikshospitalet 2003 Blir livet som før? Livet blir ikke som før du ble syk. Du har vært igjennom en periode med sykdom som har gjort noe med

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

HUDTYPER, HUDANALYSE OG. Ytre og indre påvirkninger av huden

HUDTYPER, HUDANALYSE OG. Ytre og indre påvirkninger av huden HUDTYPER, HUDANALYSE OG HUDTILSTANDER Ytre og indre påvirkninger av huden Mål for denne presentasjonen Du skal få en oversikt over og et innblikk i hudanalyse, hudtyper, hudtilstander og ytre og indre

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk

Detaljer

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI»

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI» KURSMATERIELL: «VANLIGE OG RÅD VED TARMSTOMI» MA102 STOMI Dette er et vedlegg til kurset MA102 Stomi. Det kan skrives ut og anvendes ved rådgivning av stomikunden i apotek. Kursmateriellet er ment til

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer