Saksbehandlingsregler for tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir

Transkript

1 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap /19 Kommunestyret /19 Saksbeh.: Per Rudi Arkiv: 17/2410 Arkivsaknr.: K2-K42 Saksbehandlingsregler for tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir Vedlegg: 1. Miljødirektoratets tildelingsbrev av Nasjonalt regelverk Notat til saken - utlevert pdf Rådmannens INNSTILLING Saksbehandlingsregler i Kongsvinger kommune til bruk i forvaltningen av den statlige tilskuddsordningen til kommuner med ulverevir 1. Fullmakter Rådmannen søker Miljødirektoratet om midler fra tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir inntil ordningen opphører eller kommunen ikke lenger tilfredstiller søkerkriteriene. Formannskapet er førsteinstans på fordeling av midlene på innkomne søknader. Kommunestyret er klageorgan på fordelingsvedtaket. Rådmannen har fullmakt til å forfatte tildelingsbrevene til søkere som har fått bevilgning, med de vilkårene som anses påkrevet (arbeidsfrister, delutbetalinger, rapportering, regnskap mv.). Formannskapet er klageorgan på de administrative vilkårene som følger hver enkelt tildeling. 2. Formål Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å dempe konfliktene som følger av kommunens ulverevir. 3. Målgruppe Det er ingen begrensninger på hvem som kan få tilskudd. Kommunen ønsker søknader fra enkeltpersoner, lag, organisasjoner, bedrifter private som offentlige. Innvilgede tiltak skal ha konfliktdempende effekt innenfor kommunens grenser. Det gjelder også for interkommunale samarbeidsprosjekter.

2 4. Søknaden Søknaden bør inneholde en beskrivelse av det konfliktdempende elementet i tiltaket/prosjektet, kostnadsoverslag (fordelt på eksterne innkjøp og egeninnsats) og kart hvis det er relevant. 5. Prioritering Midler til aktive konfliktdempende tiltak vil bli prioritert foran ren støtte til rettighetshavere som kompensasjon for tapte utmarksinntekter. 6. Tilskuddsandel Tildelt andel av søknadssum vil variere avhengig av søknadsomfanget, for innvilgete søknader fra 30% og oppover. Rent allmennnyttige tiltak kan dekkes med inntil 100 %. 7. Arbeidsfrist Tiltaket skal være gjennomført innen 2 år fra tildelingsbrevet går ut. Kommunen kan etter søknad forlenge arbeidsfristen, normalt med inntil 1 år. 8. Omdisponering av midler Inndratte midler overføres neste års ramme. Hvis ordningen opphører overføres restmidlene til viltfondet Formannskap Nytt forslag fra : Forslag sak; saksbehandlingsregler for tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir. - Saken utsettes - Rådmann bes undersøke hvilke saksbehandlingsregler andre kommuner har vedtatt knyttet til tilskuddsordningen - Rådmannen bes etterspørre innspill fra de mest aktuelle lag og foreninger som har ulike interesser knyttet til tilskuddordningen. - Saken legges fram til ny behandling da punktene over er gjennomført. - Søknad om midler og utlysning av midler gjennomføres som planlagt. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskap- 084/19 Vedtak: - Saken utsettes - Rådmann bes undersøke hvilke saksbehandlingsregler andre kommuner har vedtatt knyttet til tilskuddsordningen - Rådmannen bes etterspørre innspill fra de mest aktuelle lag og foreninger som har ulike interesser knyttet til tilskuddordningen.

3 - Saken legges fram til ny behandling da punktene over er gjennomført. - Søknad om midler og utlysning av midler gjennomføres som planlagt Kommunestyret Kommunestyret- 093/19 Vedtak: Sak 093/19 ble trukket fra sakskartet etter at saken ble vedtatt sendt tilbake til administrasjonen i formannskapets vedtak i sak 084/19 den Saksopplysninger: I fjorårets fordelingssak på midler fra «ulvepotten» vedtok kommunestyret i sak 055/18 følgende: Kommunestyret delegerer til formannskapet å være førsteinstans i enkeltvedtaket på fordeling av midler til innkomne søknader over tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir. Det begrunnes med at kommunestyret bør være klageorgan på fordelingsvedtaket. Dersom ordningen videreføres skal kriterier for tildeling fastsettes av kommunestyret. Av hensyn til den politiske bestillingen som ligger i vedtakets siste setning og andre prioriterte oppgaver har administrasjonen avventet å markedsføre årets ramme til kriteriene er fastsatt av kommunestyret. Det ble også kommunisert til Miljødirektoratet i statusrapporten av Årets ramme Kommunen søkte og fikk innvilget kr 1 420,- av Miljødirektoratet (vedlegg 1). Det er beløpet som skal fordeles til høsten. For søknadsomgangen deretter har direktoratet fremskyndet kommunenes søknadsfrist til Status 2018-tildeling Etter at formannskapet delegerte til administrasjonen å forfatte tildelingsbrevene, ble det gjort På de større prosjektene var malen for utbetaling en tredeling, hvor første utbetaling skulle gjøres da søker bekreftet at prosjektet ville bli startet som omsøkt og at vilkårene i tildelingsbrevet var akseptert. Status på hva som foreløpig er utbetalt til de 13 søkerne som fikk tilskudd følger under. Nr. Søker Prosjekt kr Bevilget Utbetalt 1 Kongsvinger ungdomsskole Å leve med store rovdyr Rovviltlaget i kommunen Materiell, øving og kursing Finnskogen Natur & kulturpark Finnskogleden, info/tilrettelegging 4 Olav Geir Tjugum Beskyttelsesvester til jakthunder Turskolen AS Oppstart av turskole Norsk Landbruksrådgiving Øst Økt kunnskap om utmarksbeite Grue sankelag øst/ avd. Kongsvinger Beitedyr, sperregjerde i Brandval 180 0

4 8 Kongsvinger Jeger- og Friluftsklubben 8 8 Fiskerforening 9 Brandval Jeger- og Fiskerforening Skoler ut i naturen Natur, Plan og Utvikling Seminar om rovvilt Jarl Ramtjernsåsen Transport/gjeting/sanking av sau Kubergskogen Beitelag AS Gjerding utmarksbeite, storfe/hest Elgvaldene i kommunens ulvesone Kompensasjon, tapte jaktinntekter Sum Av de to målgruppene som fikk innvilget de største beløpene er det skoleprosjektene som har kommet lengst. Beitenæringens gjerdetiltak er tidkrevende fordi det må lages avtaler og private rettighetsforhold mellom grunneiere og beitebrukere må avklares. Nasjonalt regelverk Klima- og miljødepartementet etablerte i 2017 en egen tilskuddsordning som skal bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir. Ordningen blir presentert slik på Miljødirektoratets søknadsportal pr. dags dato: Etablering av ulverevir kan medføre behov for økt informasjon og veiledning til innbyggere i kommuner som berøres. Det kan også oppstå ulike konflikter knyttet til etableringen, slik som eksempelvis skade på husdyr og annen påvirkning av næringsliv, herunder jakt og jaktutleie. Klima- og miljødepartementet har derfor etablert en egen tilskuddsordning som skal bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir. Ordningen omfatter kommuner i fylkene Hedmark, Akershus og Østfold. Det er et grunnleggende hensyn at bakgrunnen for ordningen er Stortingets ønske om å etablere en økonomisk ordning for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen. Konkrete tiltak i lokalsamfunnet som kommer innbyggerne direkte til gode og virker positivt anses som konfliktdempende og er i kjerneområdet av bestemmelsen. Kommuner som mottar tilskudd står fritt til å disponere tilskuddet og velge tiltak, herunder å tilgodese berørte næringsinteresser, organisasjoner eller privatpersoner. Bruken av tilskuddet skal være relatert til konsekvensen av at kommunens areal helt eller delvis omfattes av ulverevir. Kommunenes bruk av pengene skal henge sammen med belastningen med å ha et ulverevir. Tiltak som kan være aktuelle er f.eks. støtte til grunneiere som mener de har fått redusert sine jaktinntekter som følge av ulv, støtte til næringsutvikling, til transport, til fysiske tiltak for å gjøre innbyggere tryggere der det er ønske om det, støtte til idretter og aktiviteter for å kompensere for manglende bruk av skog og mark osv. Det formelle nasjonale regelverket er kortfattet (vedlegg 2). I 2018 søkte 14 kommuner og rammen på 20 mill. kroner ble fordelt likt. Vurdering: Kongsvinger kommune valgte i fjor å markedsføre tilskuddsordningen langs to spor. Noen utvalgte aktører og miljøer fikk innledningsvis spesiell oppmerksomhet og deretter ble alle invitert gjennom de åpne avisannonsene. Det gikk tydelig fram av annonsene og teksten på hjemmesiden at kommunen ikke satt noen begrensninger på hva det kunne søkes støtte til, og fra hvem - men tiltakene måtte bidra til å redusere konfliktene som følger av etablerte ulverevir. I fjor var ordningen ukjent, og denne tilnærmingen var nok helt nødvendig for å få inn mange nok gode søknader. Dessuten var det et samarbeid over kommunegrensene, spesielt mot

5 Eidskog og Grue. Rådmannen er foreløpig fornøyd med resultatene etter fjorårets opplegg og legger til grunn at tilskuddsordningen bør bekjentgjøres bredt videre også. Det innebærer at rettighetshaverne innenfor beite og jakt må konkurrere om tildelingene med søkere som representerer mer allmenne interesser. Regionsamarbeidet bør fortsette så langt det anses tjenlig for å ivareta formålet. En prinsipiell tilnærming er spørsmålet om den konfliktdempende effekten er større av å bruke midlene aktivt i lokalsamfunnet, enn som passivt kompenserende tiltak. Av søkerne i fjor var det elgvaldene som representerte sistnevnte. Samtidig er det mange skogeiere som hevder at det nettopp er dem som rammes mest av ulvens tilstedeværelse, med mindre kjøttutbytte og reduserte inntekter fra elgjakt. Medbestemmelse: Noe av hensikten med saksbehandlingsreglene er å bidra til åpenhet og involvering. Konklusjon og oppsummering: Erfaringen fra i fjor er at utfordringen er å få inn tilstrekkelig med gode søknader som ivaretar ordningens formål. Ved å formulere stramme kriterier for prioritering er det en viss fare for at søknadsomfanget blir for tynt. Noe annet blir det selvfølgelig hvis det er ønske om at hele eller deler av potten går til konkrete forhåndsdefinerte mottakere som ren kompensasjon, f.eks. til tidligere brukere av utmarksbeite eller elgvaldene. Da bør isåfall den andelen holdes tilbake og ikke annonseres som del av den potten som det er åpen konkurranse på. Elgvaldene henstilles til å velge en søknadsstrategi med aktive tiltak. I tillegg til kriterier for tildeling er det behov for noen kjøreregler for kommunens forvaltning av ordningen. Rådmannen har derfor valgt å definere det som saksbehandlingsregler.