Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til sånn at vararepresentanter kan møte i stedet.

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: M1 - A 155, Fakultetsadministrasjonen Nt-Fak, Realfagbygget Møtedato: Tidspunkt: 12:15 Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til ntfak-forkontor@support.uit.no sånn at vararepresentanter kan møte i stedet. Før selve styremøtet vil Odd Erik Garcia, instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi, gi en orientering om instituttet. Dette vil vare fra kl til kl. 13:00. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2

3 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 14/15 Referatsaker til møte /469 FS 15/15 NT-fak statusrapport for HMS juni /771 FS 16/15 Gjennomstrømming og frafall ved NT-fak 2014/2465 FS 17/15 Godkjenning av ny strategi for NT-fakultetet /801 FS 18/15 Publiseringsresultat NT-fak /2701 FS 19/15 Muntlige orienteringssaker til møte /469 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

4

5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/469/HRI007 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /15 teknologi Referatsaker til møte Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning. Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak Møtereferater: /469 Referat fra siste fakultetsstyremøte /1356 Referat fra siste møte i styret for Institutt for kjemi /6043 Referat fra møte i Studieutvalget ved NT-fak /470 * Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger i perioden /470-2 * Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2015 godkjent på sirkulasjon i perioden 24. mars mai 2015 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene) /1774 Retningslinjer ved kontroll med kunnskapsoverføring til utenlandske borgere /2672 * Tiltak for ARK-UiT, datert / Faglig rapportering etter forskningstermin i perioden NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under saksgjennomgangen. Hanne-Rita Richardsen konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

6 Side4

7 Side5

8 Side6

9 Side7

10 Side8

11 Side10

12 Side11

13 Side12

14 Side13

15 Side14

16 Side15

17 Side16

18 Side17

19 Side18

20 Side19

21 Side20

22 Side21

23 Side22

24 Side23

25 Side24

26 Side25

27 Side26

28 Side27

29 Side28

30 Side29

31 Side30

32 Side31

33 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/771/JOP000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /15 teknologi NT-fak statusrapport for HMS juni 2015 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret tar redegjørelsen til etterretning, og ber fakultetsledelsen arbeide videre med reduksjon av risiko og sikring av nødvendig opplæring for alle ansatte og studenter Begrunnelse: Det systematiske arbeidet med reduksjon av risiko og sikker håndtering og utøvelse av risikofylte aktiviteter fortsetter. Fakultetet har særlig fokus på å risikoanalysere alle aktiviteter og iverksette tiltak for reduksjon av risiko der det trengs. Videre må vi sikre at alle ansatte og studenter på ulike nivå og i ulike roller får nødvendig opplæring og at vi har gode oversikter/arkiv over utført opplæring. Av andre saker av løpende karakter får Teknologibygget mye oppmerksomhet, med hensyn til risikoanalyser og arbeidsforholdene i det bygget. Oppfølging av Arbeids- og Klimaundersøkelsen ARK gjøres i første rekke ved instituttene. Styret vil få en sluttrapport fra det arbeidet i løpet av høstsemesteret Viser for øvrig til vedlagte notat «NT-fak statusrapport for HMS juni 2015» Morten Hald Dekan John Arne Opheim fakultetsdirektør john.arne.opheim@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side32

34 NT-fak - statusrapport for HMS juni 2015 Teknologibygget I all hovedsak er det kun mindre saker som gjenstår. Risikovurderinger av laboratorier er snart fullført, risikovurderinger av det nye verkstedet skal utføres. Nye risikovurderinger omfatter også et nytt laboratorium, SIM mikroskoperingslab i rom Her inkluderes problematikk rundt biosikkerhet (nivå 2, ikke veldig omfattende tiltak eller høy faregrad), og avfallshåndtering bioavfall. Beredskap i Teknologibygget: Det har vært et reelt tilfelle med branntilløp i Teknologibygget. Selve branntilløpet ble raskt slukket, men det var betydelig røykutvikling og systemet ble satt på prøve. Velger derfor å gjengi en kort rapport fra hendelsen. Rapport evakueringsalarm Teknologibygget Dato Tirsdag Alarm Utløst - Kl. 08:52 Evakueringstid Ca. 5 minutter Evakueringsledere fikk rapport fra alle soner. I tre soner (1, 2, 8) fikk de ikke sonekort, men muntlig rapport. Flertallet evakuerte til nedsiden og samlingsplassen, en del også til øvresiden både via dør plan 1 og begge gangbroer Ansatte og studenter ble sluppet inn i bygget igjen ca kl. 09:45. Sone U1 sør var røykfylt og ble ikke åpnet før senere. Sted utløst Stallohall. Årsak Skyldtes kortslutning under arbeid med kabling, med stor varmeutvikling som førte til at isolasjon rundt ledninger smeltet og ga røykutvikling (Troms Kraft). Varmen ble slukket med pulverapparat. Annet/erfaringer fra hendelsen Brannvesenet ankom ikke før 09:10, etter 15 minutter. Normal utrykningstid skal ikke være mer enn ca 7 minutter. Alarmen hadde tale kun på norsk. Skulle også være på engelsk Tilbakemelding om at man i enkelte rom (bla. grupperom i midtareal 1. etasje) hører alarmen dårlig Tilbakemelding fra student om at hun ikke hørte alarmen, hun hørte på musikk via headsett. Sa hun ikke hadde hatt lyden høyt på. Brannvernleder mangler brannvernledervest. De som var evakuert oppholdt seg helt i nærheten av inngangsdørene. På nedsiden av bygget hadde folk ikke trukket ned mot samlingsplassen. Da brannvesenet ankom måtte folk flyttes for at de ikke skulle stå i veien. 1 Side33

35 Informasjon ut til de evakuerte var mangelfull. Spesielt gjelder dette de som evakuerte ut mot Realfagsbygget. Ingen oppholdt seg i gangbroen mellom Realfagbygget og Teknologibyggetunder evakuering Det synes som informasjon om dørvaktrollen ikke er godt nok spredt Ingen benyttet seg av evakueringsveiene i de nordlige hjørnene av bygget Usikkerhet rundt hvorvidt alle mangler ved alarmanlegget som ble meldt inn etter alarm i desember faktisk er utbedret Det er avholdt et internt evalueringsmøte etter hendelsen. Selve evakueringen gikk raskt, med de svakheter/moment som er nedfelt over. Et moment som er framkommet i ettertid er et spørsmåltegn rundt evakuering av funksjonshemmede i trapper i Teknologibygget. Både varslingsrutiner og hvordan vi kan gi beskjeder/informasjon må bedres. Særlig er rask info både til ledelse, evakueringsansvarlige og de som evakueres et punkt vi må få forbedre. Varslingsrutiner/kobling av varsling-alarm mellom Teknologibygg og Realfagbygg ved alarm i ett av byggene, er ett viktig moment. Risikovurderinger Det er gjennomført mange risikovurderinger første halvår. De fleste er utført ved laboratoriene i Teknologibygget og ved Institutt for geologi (IG). IG har risikovurdert sine feltarbeid- og toktaktiviteter (flott innsats). Det var svært viktig å komme i mål med risikovurderingene ved IG før tokt- og feltsesongen startet, og det arbeidet er nå utført. Viser her til dokumentet «Handlingsplan for reduksjon av risiko ved NTF 2014» som fortsatt gjelder. NT-fak planlegger videre arbeid med gjennomføring av risikovurderinger av alle våre laboratorielokaler ved IK og IG. Her gjenstår noe. Til styrets orientering og eksempel vedlegges en risikoanalyse for feltarbeid for et kurs ved IG. ARK oppfølging Det jobbes fortsatt med tiltak. Renovering av (1) garderobeanleggene i Realfagbygget og (2) midtarealene ved 3 etasje kjemi er igangsatt. Det er begge tunge saker som det har tatt alt for lang tid å komme i gang med. Begge saker er også beskrevet i ARK undersøkelsen som forbedringsområder og de har mye oppmerksomhet så det er viktig at de nå blir fullført. Sektorprinsippet ved UiT, som medfører at fakultetsledelsen selv ikke har tillagt ansvar og myndighet for å få gjennomført bygningsmessige tiltak, har vært og er en belastning. Vi er også i planleggingsfasen for et prosjekt som skal utføres av Bygg- og eiendomsavdelingen for full renovering/omarbeiding av indre arealer i underetasjen i Realfagbygget A-fløya. Prosjektet vil medføre lukking av avvik knyttet til ventilasjon, forekomst av asbest, støvplage og brannfare. Videre vil lærings- og arbeidsmiljøet kunne forbedres betydelig. Fakultetsledelsen håper prosjektet kommer i gang tidlig denne høsten. HMS opplæring NT-fak er ikke helt i mål mht. HMS opplæring, (1) i forhold til rutiner for å sikre at sikkerhetskurs for studenter/forskere gjennomføres av alle, og (2) sikre HMS opplæring av alle ledere og verneombud, men det arbeides for å få det på plass. Kurset i HMS opplæring av 2 Side34

36 ledere og verneombud som var planlagt vår -15 er utsatt til høsten pga. fravær av HMSrådgiver Fakultetsledelsen Gjennomfører dialogmøter med instituttene (bortsett fra IMS, der instituttleder har et fravær nå) før sommeren. Fokus er også retta mot oppfølgingen av ARK undersøkelsene og HMS relaterte problemstillinger på møtene. Annet Vår HMS rådgiver er fraværende fram til august. Det medfører litt lavere kapasitet og noen forsinkelser/utsettelser i planlagte aktiviteter. Vedlegger under et eksempel på en risikovurdering som er utført ved IG, det gjelder konkret risikovurdering for arbeid i felt. Sykefravær første og andre kvartal gjennomgås på neste styremøte. Tromsø, John Arne Opheim Fortsettes neste side 3 Side35

37 Side36 4

38 5 Side 37

39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/ /ARA000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /15 teknologi Gjennomstrømming og frafall ved NT-fak Innstilling til vedtak: Mål: Minst 60 % gjennomstrømming på normert tid på bachelorgradsutdanningene Minst 80 % gjennomstrømming på normert tid på de 2-årige mastergradsutdanningene Minst 50 % gjennomstrømning på normert tid på de 5-årige integrerte mastergrads/sivilingeniørutdanningene Plan for økt gjennomstrømming på normert tid: 1) Økt inntakskvalitet: a) Øke poengsnitt for studenter som tas opp til gjennomsnittet for universitetene b) Vurdere forsøksordninger med strengere opptakskrav c) Lage repetisjonskurs, nettbaserte tester etc. d) Tilrettelegge studieinformasjonen slik at studentene er forberedt på det programmet de møter på universitetet. 2) Økt antall studenter som består «nåløye-emner»: a) Definere «nåløye-emner» tidlig i studiet b) Øke studentenes studieinnsats til minst 40 timer per uke c) Økt pedagogisk kvalitet på «nåløye-emnene» d) Lette overgangen fra videregående opplæring ved å sikre at de som underviser i begynneremnene har god kjennskap til videregående skole (innhold, undervisningsmetoder etc.) 3) Styrke studiemiljøet a) Bidra til motivasjon og kulltilhørighet for førsteårsstudenter b) Bidra til å skape aktive studenter og et aktivt studentdemokrati, blant annet med aktiv bruk av resultater fra evalueringer (studiebarometeret etc.) Tiltakene integreres i handlingsplanen for Økonomiske insentiv Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side38

40 NT-fak styrker insentivordningen i forbindelse med kandidatproduksjonen slik at den fortsatt ligger over UiTs/nasjonale satser. Pr tid er den ved NT-fak kr 3400 for bachelor, for 2-årig master og for integrert/5-årig master. Begrunnelse: UiT Norges arktiske universitet har i strategiplanen for mål om at «UiT skal for skal være nasjonalt ledende på gjennomstrømning, ha et godt og inkluderende lærings- og studiemiljø og legge til rette for et velfungerende studentdemokrati.» I forslag til strategidokument for NTfak, som legges fram for fakultetsstyret , er dette fulgt opp av fakultetet med forslag til følgende mål: M12. skape fremragende undervisningskvalitet målt i større tilfredshet i studentevalueringer, økt gjennomstrømning og attraktive kandidater. M13. øke kandidatproduksjonen med 50% fra 2014-nivå Strategi: S23 utvikle planer og iverksette tiltak for å øke gjennomføringsgraden NT-fak gjennomførte i 2014 et omfattende arbeid på det enkelte institutt med å framstille sammenlignbare tall for gjennomstrømning og frafall ved ulike program. Dette ble presentert på fakultetsstyremøtet med følgende hovedkonklusjoner: 1. Det største frafallet skjer i svært stor grad det første studieåret 2. Gjennomstrømningen er svært ulik ved de ulike programmene 3. Variasjonen i gjennomstrømningen gjenspeiles i studiepoengproduksjonen ved de ulike programmene Gjennomstrømming og frafall a) Status i UH-sektoren Det er en ambisjon at studenter som studerer på heltid også skal fullføre studiet på normert tid. Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 fastslår imidlertid at «gjennomføring på normert tid» er et av områdene der høyere utdanning har et betydelig rom for forbedring. Alt for mange studenter, bruker for lang tid på å fullføre studiet. Også i internasjonal sammenheng skårer norske institusjoner dårlig på gjennomføring på normert tid. Gjennomføring på normert tid varierer mye fra utdanning til utdanning. Ifølge tilstandsrapport for høyere utdanning 2015 gjennomførte ca. 40 % av bachelorkullene tatt opp i 2009, 2010, 2011 på normert tid. For ingeniørutdanning fullførte 49,3 % av studentene tatt opp høsten 2009 på normert tid, mens 59,1 % hadde fullført etter 4 år og 62,8 % etter 5 år (tabell 1). Tallene for frafall var etter 3 år 24,5 %, etter 4 år 28 % og etter 5 år 30,3 %. Til sammenligning ble det ved NOKUTs evaluering av norsk ingeniørutdanning i 2008 rapportert at 2003-kullet fullførte 44 % på normert tid. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side39

41 De 2-årige mastergradsutdanningene viser også betydelig variasjon i gjennomføringsgrad. Av studentene på master i matematisk-naturvitenskapelige fag gjennomførte 44,2 % av kullet på normert tid (tabell 2). Etter 3 år hadde 66,2 % fullført utdanningen og etter 4 år 70,0 %. Dette stemmer overens med tall fra UiT. I utdanningsmeldinga for 2011/2012 står det at «de fleste mastergradsprogrammene ved UiT har en tilfredsstillende gjennomføringsgrad på ca. 70 %. For disse studiene er utfordringen å få ned gjennomføringstiden.» Tabell 1. Gjennomføring på normert tid og frafall på treårige bachelorgradsutdanninger organisert som 2015). Studium fulltidsstudium, per studium. Opptakskull (Tilstandsrapport for Høyere utdanning Høst 2009 % fullført grad Vår 2012 Vår 2013 Vår 2014 % fortsatt student % frafall % fullført grad % fortsatt student % frafall % fullført grad % fortsatt student Sykepleierutdanning ,5 22,5 20,1 70,8 7,6 21,6 75,0 3,3 21,8 Ingeniørutdanning ,3 26,2 24,5 59,1 12,9 28,0 62,8 6,9 30,3 Førskolelærer-utdanning ,9 22,7 24,4 67,6 5,4 26,9 69,9 2,1 28,1 Opptakskull Historiskfilosofiske fag Matematisk-naturvitenskapelige fag % frafall ,5 30,0 47,5 33,7 14,2 52,1 42,1 8,1 49, ,6 36,0 38,4 38,0 19,1 43,0 54,4 9,8 35,8 Samfunnsvitenskap ,2 25,3 44,5 40,6 11,4 48,0 49,6 5,2 45,2 Økonomisk-administrativ utd ,4 38,3 26,4 54,8 14,1 31,1 73,0 6,8 20,2 SUM ,5 27,9 34,6 49,8 12,1 38,1 71,0 6,0 35,7 Kilde: NSD Tabell 2. Gjennomføring på normert tid og frafall på toårige mastergradsutdanninger organisert som 2015). kull Historiskfilosofiske fag Studium fulltidsstudium, per studium. Opptakskull (Tilstandsrapport for Høyere utdanning Høst 2010 Opptaks- % fullført grad Vår 2012 Vår 2013 Vår 2014 % fortsatt student % frafall % fullført grad % fortsatt student % frafall % fullført grad % fortsatt student % frafall ,5 52,2 14,3 59,7 20,3 20,0 66,7 9,6 23,8 Matematisknaturvitenskapelige fag ,2 38,0 17,9 66,2 11,1 22,6 70,4 4,5 25,1 Samfunnsvitenskap ,1 43,8 19,2 57,4 16,9 25,7 63,5 7,0 29,4 Økonomisk-administrativ utdanning ,1 32,5 15,4 75,1 7,1 17,8 80,7 2,0 17,2 SUM ,1 42,1 16,9 63,8 14,3 21,9 69,6 6,0 24,4 Kilde: NSD UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side40

42 Av de 5-årige integrerte mastergradsutdanningene i teknologi fullførte 28,2 % av studentene på normert tid, mens 19 % falt fra studiene (tabell 3). Innenfor matematisknaturvitenskapelige fag gjennomførte 26,5 %. I det siste tilfellet er frafallet på hele 49,8 %. Tabell 3. Gjennomføring på normert tid og frafall på femårig integrert mastergradsutdanning organisert som fulltidsstudium, per studium. Opptakskull (Tilstandsrapport for Høyere utdanning 2015). Studium Høst 2009 Opptaks-kull Fullført grad % fullført grad Fortsatt student Vår 2014 % fortsatt student Frafall % frafall Farmasi , ,4 Integrert 4. og 5.-årige , , ,6 Juridiske fag , , ,0 master-program i lærerutdanning Matematisknaturvitenskapelige fag , , ,8 Teknologi , , ,0 Økonomisk-administrative fag , , ,8 Samfunnsvitenskap , , ,6 Kilde: NSD b) Status ved NT-fak Ifølge utdanningsmeldinga 2011/2012 fullfører kun % av de som begynner på en bachelorgrad ved UiT. Blant de som fullfører er det i tillegg noen som oppnår graden lenge etter at den normerte studietida er utløpt. Tall fra NT-fak viser at av studenter som startet på en bachelor i , gjennomførte i løpet av i snitt 51 %. Gjennomføring på ingeniørutdanningene (Nautikk, Sikkerhet og miljø, Automasjon, Prosess- og gassteknologi), er med unntak av bachelor i Matematikk og statistikk og bachelor i Geologi, bedre enn på de disiplinorienterte utdanningene. Det samfunnsvitenskapelige programmet Samfunnssikkerhet og miljø ligger på linje med det en finner for ingeniør-utdanningene. I utdanningsmeldingen for 2010/2011 vises det til statistikk fra Database om høgre utdanning som viser at studenter på studieprogram som fører til en profesjon eller er direkte yrkesrettet, tar flere studiepoeng per år enn studenter på allmennvitenskapelige fag / frie fagstudier. På masternivå er det i den aktuelle tidsperioden spesielt god gjennomføring på master i Geologi og Kjemi (fig. 2). Informatikk, Kjemi og Matematikk kjennetegnes av store forskjeller i gjennomstrømming på bachelor- og master-nivå (fig. 2 og 3). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side41

43 Antall kandidater og %-Gjennomstrømning Gjennomstrømningen er i snitt 51% på bachelor ved NT-fak UiT Startet Oppnådd grad % Gjennomstrømning Figur 1. Gjennomstrømming bachelorgradsprogram ved NT-fak 1 Antall kandidater og %-Gjennomstrømning Gjennomstrømning for 2- årig master er 87% ved Fysikk Geologi Informatikk Kjemi Matematikk Statistikk Techsafe Startet Oppnådd grad % Gjennomstrømning Figur 2. Gjennomstrømming i snitt på 2-årige mastergradsprogram ved NT-fak, UiT Norges arktiske universitet. Gjennomstrømmingen for integrert master teknologi er lav på Siv.ing i Romfysikk (fig. 3). På siv. ing. i Informatikk er gjennomføringen bedre enn på bachelor i Informatikk. Siv.ing for Energi, klima og miljø er ikke tatt med fordi programmet har eksistert i for kort tid. 1 Bachelorgradsprogram i luftfartfag er ikke tatt med i denne statistikken pga at det tas opp studenter to ganger i året. Dette medfører at det ikke blir sammenlignbart med de andre programmene som kun har ett opptak i året. Se imidlertid tabell 6. for statistikk for luftfartsfag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side42

44 Antall kandidater og %-gjennomstrømming Gjennomstrømming for integrert master er i gjennomnitt 39,5% ved NT-fak UiT Lektor Integr. master inf. Romfysikk siv. Ing. Dataanal. sensortekn. Startet Oppnådd grad % Gjennomstrømning Figur 3. Gjennomstrømming i snitt på 5-årige mastergradsprogram ved NT-fak, UiT Norges arktiske universitet. Med basis i tall fra NT-fak i kombinasjon med de nasjonale tallene settes følgende mål for økt gjennomstrømming: Minst 60 % gjennomstrømming på normert tid på bachelorgradsutdanningene Minst 80 % gjennomstrømming på normert tid på de 2-årige mastergradsutdanningene Minst 50 % gjennomstrømning på normert tid på de 5-årige integrerte mastergrads/sivilingeniørutdanningene Tiltak for økt gjennomstrømning på normert tid og redusert frafall: 1) Økt inntakskvalitet Ved evaluering av norsk ingeniørutdanning i 2008 foreslo NOKUT, for å øke gjennomstrømmingen, at det ble gjennomført forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til 3-årig ingeniørutdanning. Da det i 2014 ble åpnet for at det er mulig å søke om å prøve ut særskilte opptakskrav ut over generell studiekompetanse, søkte UiT/NT-fak om å få gjennomføre en forsøksordning med krav til matematikk R2 for opptak til henholdsvis bachelor i matematikk og statistikk, bachelor i matematikk og finans, bachelor i fysikk og årsstudium i matematikk. De foreslåtte programmene er de mest matematikktunge av de programmene som ikke allerede har R2 som krav. Etter dagens ordning er det tilstrekkelig med matematikk R1/(S1+S2). De siste årene har NT-fak lukket en rekke studieprogram. Det er imidlertid bare på et fåtall av programmene at dette har medført at ikke alle søkerne tas opp. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side43

45 Ifølge tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 er gjennomsnittlig poengsnitt for studenter som tas opp til tekniske fag 42,8. Ved UiT er snittet 41,6. Av universitetene ligger bare UiA lavere enn UiT. Til sammenligning ligger NTNU på et snitt på 50,4. Det er ønskelig at fakultetet jobber med å øke studentenes inntakskvalitet. En del studenter ved UiT har rapportert om at studiet var veldig annerledes enn de hadde regnet med. Fakultete må sikre at beskrivelsene av programmene er slik at studentene er forberedt på det de møter på universitetet. Plan for økt inntakskvalitet: a) Øke poengsnitt for studenter som tas opp til gjennomsnittet for universitetene b) Vurdere forsøksordninger med strengere opptakskrav c) Lage repetisjonskurs, nettbaserte tester etc. d) Tilrettelegge studieinformasjonen slik at studentene er forberedt på det programmet de møter på universitetet. 2) Økt undervisningskvalitet på «nåløye-emner» tidlig i studiet Hvert institutt har plukket ut emner tidlig i studiet som studentene erfaringsmessig sliter med. Følgende emner er plukket ut som eksempler: Institutt for kjemi KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi KJE-1002 Organisk kjemi Institutt for matematikk og statistikk MAT-0001 Brukerkurs i matematikk MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra STA-0001 Brukerkurs i statistikk 1 STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Institutt for geologi GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører FYS-1050 Fysikk for ingeniører TEK-1011 Anvendt mekanikk MFA-2010 Skipshydrostatikk og skrogkonstruksjoner MFA-2011 Skipshydrodynamikk og framdrift AUT-1002 El.-lære og måleteknikk Institutt for informatikk INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte INF-1101 Datastrukturer og algoritmer Institutt for fysikk og teknologi FYS-0001 Brukerkurs i fysikk FYS-0100 Generell fysikk UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side44

46 FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme Det er en klar sammenheng mellom tid brukt på studiet og resultater. Ifølge utdanningsmeldinga 2010/2011 bruker gjennomsnittsstudenten ved UiT 26 timer i uka på studiene. På NT-fak er tallet 34 timer i uka på studiene. Det er et mål å styrke studentes innsasts ved å øke dette til minst 40 timer per uke. Plan for at økt antall studenter består «nåløye-emner»: a) Definere «nåløye-emner» tidlig i studiet b) Øke studentenes studieinnsats til minst 40 timer per uke c) Økt pedagogisk kvalitet på «nåløye-emnene d) Lette overgangen fra videregående opplæring ved å sikre at de som underviser i begynneremnene har god kjennskap til videregående skole (innhold, undervisningsmetoder etc.) C) Bedre læringsmiljø I Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning ( ) vises det til en frafallsundersøkelse gjennomført ved UiO i 2011 der det framkommer at studenter som fullfører bachelorstudiet på nær normert tid, er de studentene som bruker mer tid på studiene og har god kontakt med vitenskapelig ansatte. Disse studentene kjennetegnes også ved at de er mye på universitetsområdet, har god kontakt med medstudenter og samarbeider med andre studenter. Fakultetet må tilrettelegge for motivasjon og kulltilhørighet, og være i tett dialog med studentene. Bedre læringsmiljø o Bidra til motivasjon og kulltilhørighet for førsteårsstudenter Bidra til å skape aktive studenter og et aktivt studentdemokrati, blant annet med akt Morten Hald dekan Inger Johanne Lurås prodekan Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side45

47 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2015/801/JOP000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /15 teknologi Godkjenning av ny strategi for NT-fakultetet Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet godkjenner det framlagte utkast til strategi med de endringer som framkom på møtet Begrunnelse: Siden forrige fakultetsstyremøte 8. april er utkastet til strategi bearbeidet og justert i forhold til innspill fra styret, innspill og sjekk på instituttledermøtet. Det er særlig i kapittelet V.2.«Utdanning og rekruttering» og i kapittelet V.5. «Mennesker i organisasjonen» det er gjort endringer. Strategiutkastet har også vært til en intern høring ved UiT, men vi har ikke mottatt forslag til innspill eller endringer. Strategidokumentet er drøftet på nytt med studentene i møte med Studentutvalget Fakultetsledelsen ber herved om sluttkommentarer og styrets godkjennelse av den nye strategien. Vennlig hilsen Morten Hald Dekan Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur John Arne Opheim fakultetsdirektør john.arne.opheim@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side46

48

49 Naturvitenskap og teknologi i Nord Strategi mot 2020 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ola M Johnsen/ Ekstern rådgiver Versjon mai Side47

50 Strategi mot 2020 Innhold I. Innledning...3 II. Visjon...3 III. Verdigrunnlag...3 IV. Tematiske satsingsområder (SO)...3 IV.1. Energi, klima, samfunn og miljø...3 IV.1.1. Helse, velferd og livskvalitet...4 IV.1.2. Bærekraftig bruk av ressurser...4 IV.1.3. Teknologi...4 IV.2. Status, muligheter og utfordringer...4 IV.3. Mål...5 IV.4. Strategi...5 V. Gjennomgående mål og strategier...5 V.1. Forskning og utvikling...5 V.1.1. Status, muligheter og utfordringer...5 V.1.2. Mål...6 V.1.3. Strategi...6 V.2. Utdanning og rekruttering...6 V.2.1. Status, muligheter og utfordringer...6 V.2.2. Mål...7 V.2.3. Strategi...7 V.3. Formidling og profilering...8 V.3.1. Status, muligheter og utfordringer...8 V.3.2. Mål...8 V.3.3. Strategi...8 V.4. Infrastruktur...9 V.4.1. Status, muligheter og utfordringer...9 V.4.2. Mål...9 V.4.3. Strategi...9 V.5. Mennesker i organisasjonen...10 V.5.1. Status, muligheter og utfordringer...10 V.5.2. Mål...10 VI. Referanser, definisjoner, forkortelser og begrep Side48

51 I. Innledning Gjeldende strategi i for Fakultet for naturvitenskap og teknologi (heretter Fakultetet) ved UiT Norges arktiske universitet (heretter Universitetet) ble sist revidert i 2012 og gjelder for perioden En rekke forhold gjør at det er behov for en revisjon nå, bl.a. har Universitetet utarbeidet et nytt strategidokument ii med en mer temaorientert struktur, økt vekt på tverrfaglighet, samt at Universitets arktiske profil er tydeligere og videreutviklet. Gjeldende mål og strategier kunne likevel i stor grad videreføres. Dette dokumentet inneholder kun konklusjoner av en omfattende analyse og begrunnelser for mål og strategier. Denne analysen, metode, samt status og premisser for strategiarbeidet er nærmere beskrevet i et eget statusdokument iii. II. Visjon I 2020 er fakultetet et synlig senter for kunnskap og teknologiutvikling i nordområdene og har flere internasjonalt ledende fagmiljø innen grunnforskning, anvendt forskning og utdanning. Fakultetet utvikler og deler kunnskap av høy internasjonal kvalitet innen naturvitenskap og teknologi basert på forskning, innovasjon og utdanning. Studietilbudene er av høy kvalitet og spenner fra korte profesjonsutdanninger til PhD. De er etterspurte og samfunnsrelevante og tiltrekker seg dyktige studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fakultetet er en attraktiv samarbeidspartner for næringsliv og offentlig sektor III. Verdigrunnlag Fakultetet legger Universitetets verdigrunnlag til grunn: Troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom fakultetet og samarbeidspartnere. De nasjonale etiske retningslinjer skal gjelde for alle fakultetets aktiviteter. Fakultetet har et særlig ansvar for å utvikle kunnskap og teknologi som fremmer nødvendige omstillinger for å ivareta jordas miljø og sikre en bærekraftig utvikling. IV. Tematiske satsingsområder (SO) Fakultetets tematiske satsningsområder har fokus på nordområdene, inkludert Arktis og koplingene mellom matematisk-naturvitenskaplige disipliner og teknologi og koplingen MNTfag iv og den menneskelige faktor. Satsingsområdene skal utvikles for å understøtte både forsking og utdanning. Fakultetet vil utvikle forskning og utdanning på følgende tematiske områder: IV.1. Energi, klima, samfunn og miljø Kunnskap om utviklingen i Arktis er sentral for å forstå globale klimaendringer. Fakultetet skal utvikle og spre kunnskap om: TS1. TS2. TS3. Miljøvennlig, fornybar og fossil energi, samt bruk og håndtering av energi Observasjoner, årsaker og effekter av klimaendringer Overvåkning, årsaker og effekter av miljøendringer 3 Side49

52 IV.1.1. Helse, velferd og livskvalitet Fakultetet skal utvikle kunnskap om TS4. Livsvitenskap, bioaktive stoffer og sykdomsbekjempelse IV.1.2. Bærekraftig bruk av ressurser Fakultetet skal utvikle kunnskap om: TS5. Naturressurser: mineraler, marine og terrestriske ressurser IV.1.3. Teknologi Nye teknologiske løsninger skal videreutvikle grunnlaget for befolkningens velferd i nordområdene, en region med store avstander og et krevende klima. Fakultetet skal utvikle kunnskap om: TS6. TS7. TS8. Maritim, marin, helse-, nano-, rom-, bio- og informasjonsteknologi Sikkerhet og beredskap evitenskap v I tillegg vil fakultetet fortsatt satse på grunnleggende disiplinorientert forskning og tilhørende utdanning, både som element i tematiske prosjekt, men også som disiplinorientert forskning og utdanning tilhørende de grunnleggende realfagene; fysikk, kjemi, matematikk/statistikk, informatikk, geologi og ingeniørvitenskap. Denne kommer til uttrykk i beskrivelsen av gjennomgående mål (Kap V). IV.2. Status, muligheter og utfordringer Fakultetet har på flere områder nådd målsettingen i nåværende strategi vi og er vertskap for to sentre for fremragende forskning på områdene beregningsorientert kjemi (CTCC vii ) og gasshydrater-klima/marin geovitenskap (CAGE) og ett senter for forskningsdrevet innovasjon på området jordobservasjon (CIRFA viii ). Myndighetenes, Norges forskningsråds og EUs satsinger gir fakultetet nye muligheter, særlig på temaene ressurs- og miljøovervåking, romforskning, marin bioprospektering, marin petroleumsvirksomhet/geovitenskap, luft- og sjøtransport, samt energi og klima. Suksess med søknader til disse virkemidlene vil imidlertid kreve videre økning av ekstern finansiering av forskningen. Den statlige finansieringsmodellen blir sannsynligvis også mer resultatorientert ix. Omlegging av universitetsstrukturen som nå pågår, vil resultere i færre institusjoner og større universitet. Disse vil ha en blanding av tradisjonelle disiplinorienterte universitetsfag og profesjonsorienterte fagmiljø som alle har store forventninger til økt tilgang på forskningsmidler. Alt dette medfører skjerpet konkurranse om ressurser, både fra offentlige og eksterne kilder. Etablering av store prosjekt vil kreve større grad av tverrfaglig samarbeid både internt og eksternt. Kunnskap om arktiske forhold, samt nye muligheter ved bruk av det nye isgående forskningsfartøyet, Kronprins Håkon, har et stort potensial for etablering av nye internasjonale prosjekt både knyttet til Arktis og Antarktis. 4 Side50

53 Utfordringene blir å IV.3. Mål forankre utdanningen bedre i forskning og tematiske satsingsområder utvikle bærekraftige løsninger for samspill mellom menneske/samfunn og teknologi skape balanse mellom nysgjerrigdrevet grunnforskning og tematiske satsinger stimulere til økt tverrfaglig forskning og utdanning innenfor satsingsområdene gjennom samarbeid internt mellom institutter og med andre fakultet og eksternt med andre universitet, randsone og næringsliv skape et økonomisk handlingsrom som kan benyttes til å rekruttere gode fagfolk og utvikle nye interessante forskningsaktiviteter og nye utdanninger. øke ekstern finansiering og graden av fullfinansiering skaffe ny, fornye og drive avansert forskningsinfrastruktur Det er vanskelig å definere eksplisitte mål for hvert satsingsområde siden valg av konkrete prosjekter vil være avhengig av en rekke faktorer, bl.a. eksisterende kompetanse og finansieringsmuligheter. Målene er derfor utformet som felles for satsingsområdene. Det vil derfor bli viktig å avsette ressurser til å handle når mulighetene oppstår. Fakultetets mål er å M1. lede eller ha en sentral rolle i minst 6 større langsiktige forskningsprosjekt innen satsingsområdene, herav minst 2 med deltakelse fra andre enheter ved Universitetet M2. etablere nasjonalt konkurransedyktig forskning og utdanning på fakultetets tematiske satsingsområder M3. være en sentral bidragsyter til innovasjon x innenfor Fakultetets tematiske satsingsområder M4. øke studiekvaliteten ved å tilpasse studieprogram og emneporteføljen i Fakultetets tematiske satsingsområder IV.4. Strategi Fakultets skal S1. styrke satsinger på områder med kompetansefortrinn S2. skaffe økonomisk handlingsrom for nye satsinger S3. stimulere til faglig samarbeid mellom fakultetets institutter og relevante institutt ved andre fakultet ved Universitetet S4. stimulere til strategisk og faglig samarbeid med ledende internasjonale fagmiljø, institusjoner i randsonen, herunder NORUT xi S5. styrke studietilbudet knyttet til fakultetets tematiske satsingsområder, herunder videreutvikle samarbeidet utdanningsinstitusjoner i nordområdene, spesielt Høgskolen i Narvik og UNIS xii V. Gjennomgående mål og strategier V.1. V.1.1. Forskning og utvikling Status, muligheter og utfordringer Fakultetet har i perioden ( ) for noen fagområder nådd målene om å etablere robuste forskningsgrupper og øke volumet av ekstern finansiering, blant annet gjennom et nytt Senter for fremragende forskning (Cage) xiii, et nytt Senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI xiv, 5 Side51

54 CIRFA) xv og et ERC xvi Starting grant. Målet på volumet av eksternt finansierte prosjekt er også nesten nådd, selv om EU-finansieringen, sammenlignet med andre MNT-fakultet, fortsatt er lav. Mange fagmiljø har hevdet seg godt i de rene disiplinorienterte forskningskonkurransene i FRIPRO xvii. Resultater fra Forskingsrådets faglig evalueringer og nivået på publiseringsaktivitet viser at det er noen grupper som er internasjonalt ledende, men samlet er fakultetet under målsettingen. Det nasjonale sterke fokus på behovet for teknologi og naturvitenskapelig forskning og utdanning gir fakultetet store muligheter for å utvikle robuste fagmiljø. Spesielt vil samarbeid med andre institusjoner og næringslivet kunne styrke fakultetet. Utfordringene blir å videreutvikle robuste forskningsgrupper på høyt internasjonalt nivå (5 i fagevaluering) rekruttere gode fagfolk videreutvikle forskningskvalitet V.1.2. Mål Fakultetets mål er å M5. øke antall robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå xviii M6. øke publiseringen til nasjonalt nivå for sammenlignbare fagmiljø M7. øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til samme nivå som fakultetets grunnbevilgning, derav 30% i samarbeid med offentlig sektor og næringslivet og 20% delfinansiert av EU xix M8. øke antallet ideer med kommersielt potensiale M9. styrke kvaliteten i Phd-utdanningen M10. etablere en PhD-utdanning i MNT-fag ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet V.1.3. Strategi Fakultetet skal S6. benytte strategisk faglig samarbeid med ledende grupper som virkemiddel for å bygge robuste grupper og fremme forskningskvalitet. S7. tildele interne forskningsressurser xx strategisk med vekt på kvalitet og forskningsproduksjon. S8. bruke fullfinansiering og egenandeler til å øke handlingsrommet S9. stimulere fagansatte til å være aktive overfor eksterne finansieringsmuligheter, spesielt EU S10. være faglig aktiv i søknadsinitiativ for å sikre en rettmessig andel i prosjektene S11. bruke forskningsressursene aktivt for å utvikle unge forskertalenter S12. vurdere de beste masterstudentene med tanke på tildeling av Phd-stipendiat S13. søke å etablere nasjonale forskerskoler i tilknytning til store langsiktige prosjekt der fakultetet har ledelsen S14. knytte all Phd-utdanning til forskerskoler xxi S15. utvikle fremragende tjenester og verktøy for ekstern finansiering i samarbeid med sentralt nivå og instituttene V.2. V.2.1. Utdanning og rekruttering Status, muligheter og utfordringer I inneværende strategiperiode har det vært en formidabel vekst i forbindelse med våre utdanninger. Fakultetet passerte 1500 studenter xxii i Dette er mer enn en fordobling siden 6 Side52

55 2009. Det samme gjelder kandidatproduksjonen, studiepoengproduksjonen og 1. prioritetssøkere. Andelen kvinnelige studenter øker svakt, men ligger fremdeles langt unna de ønskede 40%. Fakultetet kan ikke vente en like stor vekst i tiden som kommer, men det bør være rom for noe vekst. Større fokus på kvalitet i utdanningene og gjennomstrømming (studentene skal lykkes) vil være viktig i dette arbeidet. Det samme gjelder ekstra satsing på rekruttering fra Sør-Norge, da ungdomskullene i Nord-Norge blir mindre. De viktigste utfordringene blir å å ha høy utdanningskvalitet og godt læringsmiljø. Resultatene fra det årlige Studiebarometeret utgitt av NOKUT xxiii vil her være sentral videreutvikle beskrivelser av læringsutbytte for studieprogram og emner (jfr Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk). Det vil bety mye for utdanningskvaliteten V.2.2. Mål Fakultetets mål er å M11. skape fremragende undervisningskvalitet målt i større tilfredshet i studentevalueringer, økt gjennomstrømning og attraktive kandidater M12. øke kandidatproduksjonen med 50% fra 2014 nivå M13. øke andelen kvinnelige studenter til minst 40 % M14. være blant de 5 mest attraktive studiesteder og læringsmiljø for å studere naturvitenskap og teknologi i Norge M15. effektivisere ressursbruken i utdanningen M16. øke synergi og bruk av eksisterende emneportefølje mellom studieprogram M17. å være den klart ledende tilbyder av relevant EVU xxiv i MNT-fagene i Nord-Norge V.2.3. Strategi Fakultetet skal S16. delta aktivt i opprettelse av et Senter for fremragende utdanning i realfag og teknologi S17. satse på fleksibel læring og studentaktive undervisningsformer S18. styrke de fagansattes pedagogiske kompetanse S19. bidra til å utvikle ordninger som gjør utdanningsarbeid meritterende S20. styrke koplingen mellom utdanning og forskning S21. kontinuerlig forbedre beskrivelser av læringsutbytte for studieprogram og emner S22. videreutvikle utdanningene i nært samarbeid med næringsliv og samfunnsliv. S23. utvikle planer og iverksette tiltak for å øke gjennomføringsgraden S24. utvikle planer og iverksatte tiltak for å forbedre studier og læringsmiljø basert på Studiebarometeret xxv. S25. effektivisere produksjonen av studiepoeng ved å optimalisere emneporteføljen basert på Universitetets sentrale gjennomgang i 2015 S26. bruke nettsidene til Universitetet som en av hovedkanalene til å rekruttere studenter S27. prioritere tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter S28. tilby internasjonale studentutvekslingsavtaler med utvalgte institusjoner med forhåndsgodkjente studieløp S29. fortrinnsvis etablere studentutvekslingsavtaler med institusjoner som fakultetet har eller ønsker forskningssamarbeid med. S30. øke internasjonal rekruttering, særlig fra nordområdene 7 Side53

56 S31. invitere og besøke skoler for informasjon og oppdatering om fag og studietilbud, samt videreutvikle Skolelaboratoriet i realfag og teknologi xxvi S32. videreutvikle lektorutdanningen i realfag S33. stimulere studentene til aktiv deltakelse i studentdemokratiet og studentorganisasjoner S34. utvikle EVU-tilbudet faglig og organisatorisk V.3. V.3.1. Formidling og profilering Status, muligheter og utfordringer Fakultetet har sammen med bl.a. de andre MNT-fakultetene i Norge deltatt i et systematisk arbeid for å øke interessen for realfag og teknologi. Fagfolk ved fakultetet har en omfattende formidlingsaktivitet rettet mot skoleelever. Dette arbeidet ser ut til å ha båret frukter. Fakultetets virksomhet har vært relativt godt synlig i lokale og nasjonale media. Fakultetets suksess når det gjelder forskningssentra, samarbeid med næringsliv og etablering av ny næringsvirksomhet i landsdelen byr på store muligheter til positiv profilering. Det samme gjelder økt tilstrømming av studenter. En klarere dreining av faglig profil i retning av problemstillinger i Arktis og relevans for landsdelen, har et klart potensial for positiv omdømmebygging. Sentrale utfordringer vil være å være et godt studiested for studiesøkere stimulere forskere til populærvitenskapelig publisering og deltakelse i offentlig debatt ha oppdaterte og gode web-sider V.3.2. Mål Fakultetets mål er å M18. øke samfunnets generelle, og spesielt ungdoms, kunnskap og interesse for realfag og teknologi. M19. ha ett månedlig oppslag i nasjonale media M20. ha internettsider av høy standard som holdes løpende oppdatert V.3.3. Strategi Fakultetet skal S35. bruke internett som primærkanal for formidling S36. vektlegge studentrekruttering i formidlingsvirksomheten. S37. bruke fakultetets sterke forskningsområder aktivt for å rekruttere dyktige forskere og studenter. S38. oppmuntre doktorgradsstudenter og forskere til populærvitenskapelig aktivitet, elevrettet formidling og deltakelse i fagbasert offentlig debatt xxvii S39. utnytte doktorgradsarbeider i formidling, bl.a. ved publisere alle avhandlinger som populærvitenskapelig nyhetssak på web og fremme noen til nasjonale media xxviii 8 Side54

57 V.4. V.4.1. Infrastruktur Status, muligheter og utfordringer Teknologibygget er nå realisert, og fakultetet er dermed samlet i Breivika. Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet har imidlertid nye behov for arealer/infrastruktur til et nytt simulatorsenter, laboratorier og til nye sentre og utdanninger. Fakultetet ønsker derfor å realisere et byggetrinn 2 for Teknologibygget. Institutt for kjemi er i dag spredt på flere bygg. Institutt for geologi har dessuten store plassproblemer i Naturfagbygget. Undervisningsarealene er for små, og kontorplass til mange nye ansatte i instituttets sentra er for knapp. Deler av Realfagbygget har behov for oppgraderinger for å bedre læringsmiljø, inneklima og HMS-situasjonen. Samarbeidet med næringslivet er i utvikling, og fakultetet deltar i flere eksisterende og planlagte sentre (CIRFA, ARCEx xxix, med flere) med koblinger med randsone og næringsliv. Næringslivet inviteres til å delta som partner for å realisere infrastruktur. Fakultetet må derfor øke innsatsen for å oppnå slike partnerskap. Vitenskapelig utstyr med pris fra kr. 4 mill. til kr. 20 mill. kr. er spesielt krevende å finansiere, da Norges forskningsråd ikke finansierer slikt utstyr lenger. Arbeidet med å realisere EISCATs xxx 3D-satsing xxxi pågår. Skibotn er utpekt som det beste alternativet for lokalisering av et senderanlegg. Sentrale utfordringer vil være å skaffe finansiering til nye lokaler skaffe finansiering til middels dyrt vitenskapelig utstyr V.4.2. Mål Fakultetets mål er å M21. ha god infrastruktur med tilfredsstillende arealer for alle aktiviteter M22. samlokalisere Fakultetets fagmiljøer, sentre og utdanningene ved instituttene M23. kunne anskaffe moderne utstyr til prioriterte prosjekt, herunder realisere EMSO xxxii og EISCAT 3D V.4.3. Strategi Fakultetet skal S40. utarbeide planer for en samlet lokalisering av Institutt for kjemi S41. utarbeide et godt prosjektforslag for Teknologibyggets byggetrinn 2 S42. frigjøre hele Naturfagsbygget til bruk for Institutt for geologi S43. oppgradere studentarealene og fellesarealer i Realfagbygget S44. etablere et internt virkemiddel for å finansiere forskningsutstyr og undervisningsutstyr S45. arbeide for å sikre finansiering av fornyelse av EISCAT-anlegget og EMSO S46. øke innsatsen for å oppnå finansiering av infrastruktur fra næringslivet S47. benytte den offentlig-private samarbeidsmodellen (OPS) xxxiii for å realisere infrastruktur 9 Side55

58 V.5. V.5.1. Mennesker i organisasjonen Status, muligheter og utfordringer Fakultetet har mangeartede og til dels risikofylte aktiviteter i sine utdannings- og forskningsaktiviteter i laboratorier, verksteder, på feltarbeid, på havet og i luften. Dette stiller betydelige krav til HMS-arbeidet og kompetanse og ledelse. Fakultetet har de senere år styrket sin innsats for å redusere risiko og bedre opplæringen i risikofylt arbeid. Lederopplæring av instituttledere er i stor grad gjennomført. En egen handlingsplan xxxiv for reduksjon av midlertidige stillinger ble vedtatt av fakultetsstyret i januar I 2014 har det vært arbeidet med reduksjon av midlertidige ansatte. Resultatet xxxv er en reduksjon fra 32,4 % til 28,1. Over 60 % av stillingene som ble omgjort fra midlertidig til faste stillinger i 2014 er eksternt finansiert. Økt ekstern finansiering (under tre år) vil øke andelen midlertidig ansatte. Fakultetets store, eksterne prosjektportefølje og mål om økning av denne er følgelig en stor utfordring. Arbeidet med likestilling er styrket, men mye gjenstår. Andelen kvinner i førstestillinger er fremdeles alt for lav (13%). Samlokalisering av flere institutter i Breivika vil øke samarbeidsmulighetene og gi potensiale for effektiviseringer også administrativt. Viktige utfordringer i perioden vil være å redusere omfanget av midlertidige tilsettinger i henhold til Universitetets mål oppnå jevnere fordeling mellom kjønnene på alle nivå minske kulturforskjeller mellom enhetene tilpasse det teknisk-administrative tjenesteapparatet til kjernevirksomheten bedre arbeidsmiljøet i tråd med resultatene fra undersøkelser sikre aktiviteter som kan medføre risiko for liv og helse spesielt godt utvikle og effektivisere de administrative tjenestene V.5.2. Mål Fakultetets mål er å M24. ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø M25. unngå alvorlige uhell eller ulykker M26. videreutvikle kompetansen til ledere til å utøve fremragende ledelse M27. heve den pedagogiske kvaliteten og ledelsen av utdanningsprogrammene M28. øke andelen kvinner i førstestillinger til minimum 30 % M29. yte administrative og tekniske tjenester av høy kvalitet til fagmiljøene M30. redusere omfanget av forvaltingen ved fakultetet i tråd med statlige føringer M31. ha en optimal organisering og bruk av de administrative ressursene ved fakultetet M32. styrke rutiner og systemer for oppfølging av stipendiater M33. Redusere antall midlertidige tilsettinger til nasjonalt nivå, 17,3 % Fakultetet skal S48. vurdere behov og mulig omfordeling av arbeidsoppgaver ved alle avganger og nyansettelser i administrative stillinger S49. fremme den enkelte ansattes arbeidssituasjon og ytelse 10 Side56

59 S50. etablere obligatorisk lederutdanning ved ansettelse av faglige og administrative ledere S51. stimulere til økt kunnskap om organisering og ledelse av utdanningsaktivitet S52. bruke resultatene fra medarbeiderundersøkelser til å bedre arbeidssituasjon og ytelse. S53. utvikle den pedagogiske kompetansen i den faglige staben S54. bruke alumniaktiviteter som virkemiddel for rekruttering og kontakt med nærings- og samfunnsliv S55. avbyråkratisere, effektivisere og fjerne tidstyver S56. etablere møteplasser for å utvikle faglig og teknisk-administrativt samarbeid S57. videreutvikle og bruke eksisterende likestillingsplan S58. sikre det psykososiale arbeidsmiljø gjennom åpne prosesser, god tone, medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser. S59. sikre det fysiske arbeidsmiljøet gjennom helhetlig, oppdatert oppfølging av lover, forskrifter og rutiner, samt bruk av risikoanalyser, statistikker, og andre verktøy. S60. anvende strategiske midler til å rekruttere og ta vare på talenter S61. tilsette i faste stillinger der Fakultetet har finansiering over minst 3 år 11 Side57