Kvinner og eldstetjenesten Tabernaklet Skien, 17. november 2009

Transkript

1 Kvinner og eldstetjenesten Tabernaklet Skien, 17. november 2009 Innledning Eldsterådet i Tabernaklet har i flere år arbeidet med spørsmålet om kvinnelige eldste, også før nåværende forstander tiltrådte. Det både er og har vært viktig for oss å ikke forsere saken, hverken internt i eldsterådet eller i noen annen sammenheng. I vårt arbeid har vi benyttet Guds ord som den eneste autoritet, men vi har også søkt støtte i annen litteratur, den gode og opplysende samtalen, og ikke minst det læredokument som eldsterådet i Filadelfia Oslo har utarbeidet om temaet, ført i pennen av Terje Hegertun og Egil Svartdahl. Deler av dette skrivet er kopiert fra nevnte dokument. Vi vil i dette dokumentet gjøre rede for hvordan vi forstår kvinnens funksjon i et nytestamentlig menighetsliv, særlig med referanse til eldstetjenesten. Vi vil også se nærmere på spesifikke bibeltekster og hvilke konsekvenser disse skal gi innenfor rammen av en pinsekarismatisk forståelse av kall og utrustning. I et eget tillegg gjengir vi hovedposisjonene som Assemblies of God i USA, verdens største pinsesamfunn, har hatt helt siden samfunnet ble etablert i begynnelsen av det forrige århundre. Eldsterådet er seg bevisst at vi i dette spørsmålet rører ved et tema som har stor betydning for mange, særlig fordi problemstillingen kan oppfattes å utfordre selve vårt bibelsyn. Også internt i eldsterådet har det vært behov av å benytte tid for å komme fram til en konklusjon som vi alle har kunnet samle oss om. Det betyr ikke at vi alle er like overbevist om at konklusjonen er enkel å fastslå, men i den gode samtale har vi lyttet til hverandre, bedt sammen og lest Guds Ords sammen. I den atmosfære har vi samlet oss om i fellesskap å legge fram dette dokumentet for menigheten, som et uttrykk for vår oppfatning av spørsmålet. Utgangspunkt I referatet fra eldsterådets møtet 27. mai 2008 står det bl.a.: Alle er enige om at dersom ikke Bibelen forbyr kvinner å kunne være eldste så ønsker vi kvinner også i den tjenesten. Vi var også enige om at dersom Bibelen forbyr kvinner å være eldste ønsker vi ikke kvinner i den oppgaven. Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 1 av 10 (v1.0.1)

2 Vi er altså et samlet eldsteråd som ønsker å bøye oss innfor Bibelens autoritet. Siden dette utgangspunktet var helt tydelig var vi enige om at det ikke var nødvendig å bruke tid for å argumentere utifra teologiske synspunkter for hvorfor vi bør ha Guds ord som den eneste absolutte autoritet. Heller ikke vil vi bruke plass for å argumentere utifra tidsriktige sosiale standpunkt for hvorfor kvinner bør kunne velges til eldste. Med dette utgangspunktet var eldsterådet enige om at det viktigste var å bruke tiden til å arbeide med de tekstene som kunne oppfattes som avgrensende i forhold til kvinners tjeneste. Eldsterådet tror det er mest formålstjenelig å systematisere de aktuelle tekstene rundt fire områder som særlig referer til følgende tematikk: 1) En skaperordning 2) Et krav om underordning 3) Et taleforbud 4) Et læreforbud 1) En skaperordning? 1 Tim 2:12-14 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva. Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. Skapelsen: I skapelsen er mann og kvinnen sidestilte, begge ble skapt i Guds bilde. Både mannen og kvinnen fikk i oppdrag å råde, styre og forvalte. De fikk et felles, likestilt oppdrag. 1 Mos 1:27-28 sier at Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden! Oppdraget om å legge jorden under seg og råde ble gitt til begge to. Se også 1 Mos 2:18: jeg vil gi ham en hjelper som er hans like, her uttrykkes ingen rangsforskjell, men gjensidighet og likhet. Gud har gitt mann og kvinne samme menneskeverd og derav et felles ansvar og gjensidige forpliktelser. Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 2 av 10 (v1.0.1)

3 Fallet: Det skjedde noe i fallet som forskjøv Guds planer, 1 Mos 3:16: Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg. Det er god grunn til å se senere tro og tradisjon om kvinnens underordning i lys av dette. Tanken om at kvinnen er et mindreverdig vesen som mannen skal råde, herske og styre over, er en tanke som har gjennomsyret mye religiøs tenkning. Gjenopprettelse og gjenreising: Jesus kom for å gjenopprette det som hadde skjedd i fallet. Han frigjorde kvinnen, forsvarte henne, løftet henne opp og ga henne verdigheten tilbake. Jesus hadde et kvinnesyn som stod i sterk motsetning til den samtid han levde i. Kvinnene hadde ikke lov til å røre Tora-rullen og det var strengt forbudt for kvinner å gripe ordet i synagogen. I forløsningen i Kristus får mennesket sin tapte verdighet tilbake. Slik hyrdene ble vitner om hans fødsel og slik kvinnen fikk i oppdrag å bære Guds Sønn til verden, ble kvinnene vitner om hans oppstandelse. Ordene i 1 Mos 3 inneholdt ikke bare en dom, men et løfte: Kvinnens ætt skal knuse slangens hode Kvinnen skulle få oppreisning og frigjøres. Kristendommen har da også hevet kvinnen høyt i forhold til hvordan hun undertrykkes og underkues i mange religioner og kulturer. Under Guds inspirasjon skriver Paulus tidenes kanskje mest revolusjonerende setninger, 1 Kor 11:11-12: Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. Og han følger opp i Gal 3:28: Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. 1 Tim 2:11-13: En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva. Denne teksten berører først og fremst det som kan oppfattes som et mulig læreforbud for kvinnen, dernest et mulig krav om at hun skal tie, være stille eller forholde seg passiv. Argumentasjonen som Paulus bruker når han henviser til en skapelsesordning er allerede forsøkt belyst, spørsmålet om at hun skal tie er klart begrunnet i lokale forhold, og ikke ment som et forbud mot at kvinnen skal kunne lede høyt i bønn eller fortelle hva hun har opplevd. Heller ikke kan det oppfattes som et forbud om at hun kan undervise mannen i spørsmål som f.eks. dåpsteologi (Apgj 18:26). Videre vurdering av et mulig generelt Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 3 av 10 (v1.0.1)

4 læreforbud for kvinner vil bli belyst når det spørsmålet noe senere skal kommenteres. Eldsterådet har samlet seg om at Bibelens referanser til skaperordning ikke kan oppfattes som et generelt forbud mot at kvinnen kan innsettes i eldstetjenesten. Det er mer nærliggende å tro at Paulus her går til kamp imot en usunn holdning der kvinnen ville gjøre seg til herre over mannen, stikk i strid med Guds ord og selve skapelsesordningen, at vi alle er ett og skal tjene hverandre i ydmykhet og kjærlighet 2) Et krav om underordning Ef 5:21-24: Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt. 1 Kor 11:3: Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. Det greske navnet for hode (kephalé) er brukt metaforisk for det som er overordnet; det som bestemmer. I NT forekommer kephalé mer enn 70 ganger. Det er et uttrykk for autoritet og ledelse. Det er vanskelig å lese ordene om underordning, uten at det er en klang av underkuelse, undertrykkelse osv. Vi må derfor gå til den guddommelige familie, til treenigheten: Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd, for å forstå hva dette handler om. Faderen og Sønnen er ett. De er likeverdige personer i den guddommelige treenighet. Allikevel er det slik at Faderen er hode for Sønnen. Det kan virke som om Gud vil holde mannen hovedansvarlig for hva som skjer i familien. At hodefunksjonen i familien er mer et ansvar og en plikt - enn en rett. Paulus sier at mannen er hustruens hode på samme måte som at Gud er Kristi hode. Jesu sterke undervisning om enheten i guddommen gjør det naturlig å tenke at underordningsprinsippet ikke er ekskluderende fra lederansvar. Jesus sier i Joh. 5:17: Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider. Jødenes reaksjon viser at de oppfattet Jesu utsagn som en sterk trinitarisk proklamasjon, for oss viser det en enhet mellom Faderen og Sønnen også i tjeneste, på tross av forskjellige oppgaver. Eldsterådet mener at tanken om at kvinnen ikke kan betros lederoppgaver p.g.a. krav til underordning ikke tar nok hensyn til hva bibelsk lederskap faktisk innebærer. Bibelen viser oss med all tydelighet at lederne av en Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 4 av 10 (v1.0.1)

5 menighet ikke under noen omstendigheter skal herske over sin menighet: Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken (1 Pet 5:3). Nettopp at menighetens ledelse først og fremst skal være eksempler bør sees i sammenheng med 1 Pet 4:10 der Peter skriver: Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Eldsterådet finner ikke at disse underordningstekstene kan brukes til en prinsipiell diskvalifisering av kvinner til eldstetjenesten, særlig tydelig blir det når Paulus i det første verset av avsnittet nettopp sier: Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! (v. 21) 3) Et taleforbud 1 Kor 14, Som i alle kristne menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier. Her pålegger Paulus kvinnene å tie når menigheten samles. Dette er imidlertid ikke et generelt forkynnerforbud for kvinner. Forbudet skulle forhindre at møtene ble forstyrret: Er det noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme (v. 35). Kvinnene skulle ikke avbryte møtene med spørsmål eller forstyrre med prat seg i mellom. Temaet synes kort og godt ikke å være verken kvinnelige eller mannlige eldste. I dette kapitlet var det dessuten ikke bare kvinnene som skulle tie. Også de som taler i tunger skal tie, dersom det ikke er noen der til å tyde (v. 28). Dersom det er en annen som får en åpenbaring, da skal den første tie, som det heter i vers 30. Det er en alminnelig anerkjent tolkning at taleforbudet for kvinner her er knyttet til et ordensspørsmål. Har man spørsmål, reiser man dem ikke på en provoserende måte som kan stille andre i forlegenhet, men drøfter det i etterkant. 4) Et læreforbud 1 Tim 2, 12-14: Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. For Adam ble skapt først og så Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. Det er viktig å understreke at dette ikke er et taleforbud, men har vært forstått som et lærerforbud som begrunnes med skapelsesordningen. Vi vil imidlertid nedenfor foreta en bredere utlegning av denne teksten og sette den inn i en bredere tekstlig sammenheng. Vi gjør dette bl.a. ved hjelp av en av verdens fremste pinseteologer, Gordon Fee. Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 5 av 10 (v1.0.1)

6 En hovedtanke har vært at fordi læreforbudet i vers 13 og 14 ser ut til å være bygd på en skapelsesorden, så må hele avsnittet være å forstå som teologisk bindende for all ettertid. En annen måte å forstå denne teksten på er at intensjonen i v trolig var adressert til en lokal og historisk avgrenset situasjon, og at avsnittet dermed ikke uten videre forplikter for all ettertid. I 1 Tim 1:3 angir Paulus årsaken til hvorfor han skriver brevet: I menigheten i Efesus har falske lærere blandet lov og evangelium. Brevet er altså et bidrag i kampen mot fremmed lære. Bakgrunnen for situasjon i Efesus forklares for øvrig i profeti av Paulus i Apgj 20: De falske lærerne skulle komme fra menighetens egen ledende krets; av dem som hadde en forkynnende oppgave, se 3:3 og 5:17. I følge 2:9-15 og 5:11-15 samt 2 Tim 3:6-7 ser det ut til at disse har hatt stor innflytelse i Efesus; ikke minst overfor en del kvinner og særlig enker som bl.a. hadde åpnet sine hjem for vrang lære. I følge 1 Tim 5:13 var de blitt propagandører for denne nye og fremmede læren. Teksten er et ledd i veiledningen om hvordan menigheten skal forholde seg og opptre som et lovprisende fellesskap, midt i den situasjon som har oppstått. Mennene som ber skal ikke være involvert i stridigheter forårssaket av falske lærere. Og kvinnene skal opptre slik det sømmer seg for gudsfryktige kvinner. At formaningen til kvinnene er mer omfattende, henger sammen med de lokale forholdene som rådet i Efesus. Hun blir forbudt rollen som lærer og som en dominerende figur overfor mannen. I stedet blir hun bedt om å gjenfinne sin anerkjente plass i samfunnet og dermed også i menigheten; slik det passer seg en religiøs kvinne. Teksten advarer mot kvinner som pynter seg utfordrende og har en usømmelig opptreden. Det ser ut til å dreie seg om kvinner som hadde revet seg løs fra tradisjonelle og sosialt aksepterte konvensjoner; noe som har en tydelig parallell til kapitel 5: I stedet for å være kjent for gode gjerninger og å oppdra barn, hadde de gitt seg til å nyte livet (1 Tim 5:6), og hadde som gatejenter begynt å attraktere menn (v ). De drev med sladder og hadde begynt å fly fra hus til hus, kanskje fra husmenighet til husmenighet. De blandet seg opp i ting som ikke angikk dem og snakket om slikt som ikke sømmet seg (v. 13). Gjaldt det også fremmed lære? Paulus ber dem i stedet om å gifte seg og ta ansvar, (jfr. 4:3 der den falske lære sa at de ikke skulle gifte seg!) for at ikke menighetens motstandere skulle klandre evangeliet. Så viser Paulus til skapelsesfortellingen, fordi slik Eva lot seg forføre av slangen, viser Paulus til at det samme har skjedd med en del kvinner i Efesus (1 Tim 5: 15). Men, sier Paulus, det er fortsatt håp! Hun skal bli frelst ved tro, kjærlighet og helliggjørelse. Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 6 av 10 (v1.0.1)

7 Hovedpoenget synes med dette å være at kvinnene i Efesus på samme måte som mennene og hele menigheten må bli fri falske lærere. Denne redningen innebærer bl.a. en behørig bekledning, en ordentlig og høvisk måte å opptre i forsamlingen på, herunder å tilegne seg læren i stillhet; altså ikke overtrå eget kompetanseområde, gifte seg og ta ansvar for barn og familie. Teksten er å forstå som apostoliske formaninger rettet mot trassige og oppsetsige enker som allerede var influert av det onde og som virket splittende, slik det beskrives i kapitel 5. Det er lite som tyder på at Paulus i v hadde til intensjon å gi en generell regel for kvinnens posisjon i menigheten under henvisning til skapelsesordenen. Paulus henviser jo en annen gang til skapelsesfortellingen (Rom 5:12 ff), men da er det Adam som er den ansvarlige for at synden kom inn i verden ikke kvinnen. Paulus sitt hovedanliggende finner vi trolig i kapitel 6:1-2, som viser hvordan alle er forpliktet på en holdning til hverandre som ikke svekker tilliten til læren i en tid med stor læreforvillelse. Teksten forbyr altså kvinner å lære menn underforstått: slik forholdene var i menigheten i Efesus, med naturlig paralleller til andre menigheter i samme kultur og med samme problemstillinger. Teksten kan ikke uten videre brukes for å bestemme resten av det nytestamentlige materiale når det gjelder spørsmål om kvinner og læretjeneste. Kvinnen hadde ikke lik mulighet som mannen til utdannelse, andelen av ikke lesekyndige var derfor mye større blant kvinner enn blant menn. Hun var derfor svært mye mindre skolert i loven, bare for en kvinne fysisk å røre ved den ville i en jødisk kontekst være en forbrytelse. Kvinner kunne lytte til undervisningen i synagogen, men ikke delta i samtalen og de aller fleste rabbinere vil ikke kunne tenke seg å ha en kvinne som disippel. Hellenistisk orienterte jøder som Josefus og Philo var om mulig enda mer avvisende ovenfor kvinner enn den alminnelige rabbiner. Når vi kjenner til kvinnens generelt manglende kunnskap i Skriften, vranglæren som spredte seg i menighetene med særlig referanse til menigheten i Efesus, og hvordan disse vranglærerne utnyttet kvinners manglende kunnskap til å spre sin vranglære, (5:13, 2 Tim 3:6) blir ikke Paulus rettledning diskriminerende, men tvert imot fullt forståelig. Paulus sin kortsiktige anbefaling blir dermed at kvinnen ikke skal lære, men selv bli opplært. Men situasjonen vil senere kunne bli annerledes, slik det beskrives i 1 Tim 2:11, Rom 16:1-4 og Fil 4:2-3 m.m. Lærerforbudet forstår vi derfor som et tidsavgrenset forbud og av tjenlighetshensyn, som denne gangen var rettet til kvinnene, på grunn av Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 7 av 10 (v1.0.1)

8 de særskilte læreavvikende forhold som hadde oppstått i menighetsfellesskapet i Efesus. Det finnes også i Det nye testamente andre påbud som ikke bare begrunnes med hensyn til skikk, sømmelighet og tjenlighet, men som også kan ha en prinsipiell begrunnelse (slik lærerforbudet begrunnes i skapelsesordningen), og som likevel oppfattes å være tidsavgrenset. I en spesiell anledning i apostlenes gjerninger ble det utført en tidsavgrenset innsamling, under en prinsipiell henvisning til Kristi person og verk (2 Kor 8:6-9). På samme måte skulle slavene underordne seg og være lydige, slik Kristus led (1 Peter 2:18-24). Her er begge begrunnelsene prinsipielle, men ingen vil av den grunn i dag stå fram og forsvare slaveriet. For eldsterådet blir det derfor nærliggende å tenke at Paulus kategoriske uttalelse: Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, mest skal forstås i en lokal sammenheng. I tillegg bør man ikke overse at menigheten har levd storparten av sin tid i trengselstider og martyrtider, det var i aller høyeste grad gjeldende for den tid som Paulus selv levde i. Tradisjonen tilsier for eksempel at ved forlis skal kvinner og barn først gå i livbåtene. Vi smiler kanskje av begrunnelsen, men de representerte livet og fremtiden. Lærerforbudet kan også tolkes i sammenheng med en plikt som kvinnen slipper, ikke som en rett hun blir nektet. Hun skulle spares for å være i fremste rekke, med de utsiktene til forfølgelse og martyrium som fulgte med slike utsatte posisjoner. Konklusjon: I samsvar med vårt tidligere vedtak om først og fremst bøye oss for Guds ords autoritet, dernest at vi alle ønsker kvinner inn i eldstetjenesten så fremt ikke Guds ord forbyr det, har vi kommet til følgende konklusjon: Eldsterådet kan ikke se at innenfor de fire områder som vi har forsøkt å belyse er bibeltekster som klart og utvetydig forbyr kvinnen å kunne tjene menigheten også som eldste. Vi mener at dersom man er i tvil om kvinner skal kunne ha eldstetjenesten bør man ikke være i tvil om hva man bør gjøre. Å nekte en person en tjeneste på grunn av at hun er kvinne kan bare gjøres dersom man mener å være sikker i sin oppfatning. Når eldsterådet nå har sett hele saken i sin sammenheng har vi med ro og fred samlet oss om å anbefale menigheten at også kvinner skal kunne velges inn som eldste i vår menighet. Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 8 av 10 (v1.0.1)

9 TILLEGG: Kvinnens plass i tjeneste slik verdens største pinsesamfunn ser det Verdens største pinsesamfunn, Assemblies of God i USA, praktisert ordningen med kvinnelige eldste og pastorer helt siden samfunnet ble organisert noen år etter vekkelsen i Ausa Street. Vi henter her ut noen av de mest sentrale punktene i deres offisielle læredokument om kvinnens plass i tjeneste (revidert i 1990). a. Åndelig utrustning og åndelig lederskap er et viktig utgangspunkt for det 21. århundres pinsevekkelse og for synet på kvinner i tjeneste. AoG ser kvinnelige ledere som en oppfyllelse av Joel 3, 1-3: Deres døtre skal tale profetisk Setter Bibelen noen grenser for kvinnelige tjenester i kirken? Vi vil ta Skriften på alvor, men erkjenne at vi ser forskjellige på enkelte spørsmål. b. For det første kan vi snakke om en historisk bevitnelse: Under tider av åndsutgytelse har kvinner bedre vilkår for sine tjenestegaver. Men organisering og autorisasjonslinjer fører ofte til at kvinnelige tjenestegaver begrenses og mannlig lederskap blir dominerende. Det er også et misforhold mellom de tjenester en kvinne kan ha som misjonær og den hun har hjemme. AoG har ønsker å være et unntak i så måte. c. For det andre må vi understreke at åndelig lederskap ikke innebærer noen hierarkisk maktposisjon. Vi er alle tjenere underlagt én Herre, Jesus Kristus. Ordet hjelper - se 1 Mos 2, 18 er ikke i Bibelen omtalt i underordningskategorier, men brukes like mye om Gud som vår hjelper. Eva ble skapt til å være for Adam en korresponderende, supplerende, komplimenterende, likestilt medarbeider, likestilt Adam. d. For det tredje er tjenestebegrepet i NT karismatisk i sin natur, ikke et spørsmål om hierarkisk maktstilling. I sin suverenitet utdeler Ånden sine gaver etter som han selv vil og som han ser tjener menighetens beste, på tvers av kjønnsgrenser. Noen gaver er spontane, andre mer etablerte, men aldri framstilles de kjønnsavgrensende. Hvem er vi og hvilket ansvar er det vi ikke pådrar oss dersom vi i praksis skulle komme til å begrense Guds suverene utvelgelse? At kvinner mottok profetisk utrustning er godt bevitnet i Bibelen. Spørsmålet blir dermed: Hva innebærer det i forhold til spørsmål om kvinnelige eldste? e. At mannen er kvinnens hode har i århundrer blitt brukt for å hevde mannens fortrinn framfor kvinnen og har i praksis ekskludert og begrenset kvinnelige ledere i menigheten. Begrepet hode for kan like Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 9 av 10 (v1.0.1)

10 godt oversettes med kilde til - altså en ren historisk beskrivelse av at mannen ble skapt først, og ikke noe mer enn det. Samme uttrykk brukes nemlig om forholdet mellom personene i guddommen. Og da er det mest naturlig å si at Sønnen har sitt opphav i Faderen. Den hellige treenighet er like fullt en guddommelig enhet og likhet som ikke svekker noen av delene ved gudsbildet, men framstiller dem komplimenterende og grunnleggende likestilt. f. Vi må altså ikke sette grenser for åndelige privilegier, gitt til både menn og kvinner. I den grad det finnes noe universelt teologisk utsagn i Paulusbrevene om dette spørsmålet, så er det knyttet til Gal 3, 28 som ikke bare handler om vår enhet i Kristus, i troen og i frelsen. Denne enheten som går på tvers av sosiale og aldersmessige forskjeller og på tvers av kjønn er selve utgangspunktet og forutsetningen for enhet i tjeneste, som alltid gir æren videre til Gud! Assemblies of God konkluderer derfor med at vi kan ikke finne noen tungtveiende bevis for at kvinnelige lederoppgaver skulle være begrenset av ukrenkelige eller uforanderlige teologiske prinsipper. De avviser alle former for fordommer og selvmarkeringer i en verden preget av trangsynthet i synet på kvinnen. I Kristi kropp skal det ikke være rom for den slags holdninger. Det er en del av vår særskilte pentekostale arv at vi sier at Gud kaller og salver til tjeneste hvem han vil, og vi må være åpne for å bruke i fullt monn og uten begrensninger, dem Gud kaller og salver, hva enten det er menn eller kvinner, og sende dem ut på de modne høstmarker, sitat slutt. Eldsterådet i Tabernaklet Skien, november 2009 Side 10 av 10 (v1.0.1)