Årsmelding Årsmøtet 2008

Transkript

1 Årsmelding

2 Innhald Side Årsmøtet Æresmedlem...6 Tillitsvalde i fylkeslaget...6 Representasjon...8 Fylkeskontoret...10 Styret sitt arbeid Saker til høyring Samfunnskontakt...44 Organisasjonsarbeid...49 Prosjekt...59 Meldingar...63 Rekneskap...66 Medlemsoversikt...71 Leiarar og kasserar i lokallaga...72 Studieleiarar...74 Rekneskapslag/-kontor

3 Årsmelding 2008 Årsmøtet 2008 Telemark Bondelag hadde årsmøte på Bø Hotell, Bø 29. februar og 1. mars Møtet starta fredag kveld med debatten: -Når også klimaet forandrer verdensmarkedet. Foredrag v/håvard Altern, bonde, forfattar m m. Under middagen var det innslag ved Kjell Bitustøyl, han spela hardingfele og fortalde historier. Ordinært årsmøte laurdag. Møteleiar, Kjell A. Sølverød, ønskte alle vel møtt til årsmøtet. Det møtte 21 representantar frå 17 lokallag. I tillegg til styret møtte det representantar frå Telemark Bygdekvinnelag og styret i Norges Bondelag, i alt 29 representantar. Frå Norges Bondelag møtte styremedlem Steinar Klev frå Nord-Trøndelag. Innkalling og sakliste blei samrøystes godkjent. Vetle Øverland, Solum og Helge Halvorsen, Bamble blei valt til å skrive under protokollen. Årsmelding og rekneskap blei samrøystes godkjent. Årsmøtet gjorde også vedtak om godtgjering til tillitsvalde i fylkeslaget. Fylkesleiar Zakarias Wingereid heldt tale til årsmøtet og var innom følgjande tema: Stort engasjement på lokallagsmøta i haust. Politisk arbeid på grasrota viktig, det er her stortingsrepresentantane startar karrieren sin. Viktig med innspel frå lokallaga og faglaga til jordbruksforhandlingane. Viktige saker i forhandlingane i år; pris, kapital, struktur, velferd. Fylkesleiaren takka for godt samarbeid med lokallag, kontoret, fylkesmannen, samvirkeorganisasjonar og andre, og konkludera med at samhald gir styrke. Steinar Klev, styremedlem i Norges Bondelag, innleidde til debatt om situasjonen føre jordbruksforhandlingane og aktuell politisk situasjon. I tilknyting til Wingeried og Klev sine foredrag, årsmelding og rekneskap blei mange aktuelle saker tatt opp. Årsmøtet vedtok arbeidsplan for : Eigne medlemmar - lokallag - Kontakt fylkeslag lokallag - Skulering - Medlemsverving - Medlemsinformasjon Informasjonsarbeid/media - Årlege arrangement - Barn og ungdom Politisk arbeid - Jordbruksforhandlingane - WTO og EU Landbruksbasert næringsutvikling Areal- og grunneigarsaker Helse, miljø og tryggleik Samvirket Årsmøtet vedtok følgjande fråsegn: Nødvendig med eit historisk inntektsløft Årsmøtet i Telemark Bondelag slår fast at det trengst eit historisk løft i bøndenes inntekter ved årets jordbruksoppgjer. Utan eit slikt løft nå vil jordbruksnæringa ikkje lenger makte å levere dei varer og tenestene som samfunnet etterspør. Den rekordhøge nedlegginga av mjølkeproduksjonsbruk, med 10,5 prosent av tal bruk i 2007, og nedgangen i tal vinterfôra sau sidan 2004, er to blant fleire konkrete døme på korleis dette slår ut i Telemark. Redusert hald av beitedyr fører også til meir attgroing i kulturlandskapet og mangel på norskprodusert kjøt. Verdas store klimautfordringar understrekar kor viktig det er å ta vare på den nasjonale og landsdekkjande matproduksjonen. Prisen på mat er sterkt stigande utanfor landets grenser. Innanlands er kostnadene nå i ferd med å ta kvelartak på landbruket. Til dømes har byggekostnadene stige med prosent i løpet av 3 år, og det er varsla stor kostnadsauke på mange driftsmidlar. Dette råkar bonden direkte i lommeboka, og må dekkast opp i årets forhandlingar før ein kan byrje å snakke om ein reell inntektsvekst. Årsmøtet i Telemark Bondelag aksepterer ikkje ei vidare avvikling av landbruket i vårt fylke, og krev difor at: I jordbruksoppgjeret 2008 må økonomien styrkjast, både gjennom ein sterk auke i pris og ved å tilføre mykje friske budsjettmidlar. Ein auka pris betyr mest for dei med stort produksjonsvolum på garden, mens midlar over statsbudsjettet er avgjerande for å sikre økonomien på dei mindre bruka. Begge delar er heilt nødvendig for å halde oppe eit variert landbruk over heile landet. Det må opprettast ein ekstraordinær investeringspakke som eit tillegg til inntektsramma i jordbruksoppgjeret. Vi kan ikkje lenger akseptere at nødvendige investeringsmidlar vert rekna som ein del av inntekta til bonden. Inntekta i landbruket må stå i forhold til den arbeidsinnsats og kapital som vert lagt ned på bruket. For å behalde folk i næringa må inntektsgapet i høve til andre grupper tettast. Dette må målast i kroner og ikkje i prosent. 4 5

4 ÆRESMEDLEM Olav K. Jørgedal vart utnemnd til æresmedlem i Han fekk Kongens fortenestemedalje i sølv i TILLITSVALDE I FYLKESLAGET Styret: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle, leiar Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan, nestleiar Tone Edland, 3895 Edland Gunnar H. Li, 3800 Bø Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal Tove B. B. Hoppestad, 3721 Skien, Telemark Bygdekvinnelag (Telemark Bygdeungdomslag har ikkje hatt aktivitet i 2008) Vararepresentantar: 1. Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle 2. Jon Midtbø, 3800 Bø 3. Tor Skræi, 3870 Fyresdal Arbeidsutval: Zakarias Wingereid Kjell A. Sølverød Amund Johnsrud Revisorar: Auver Brokka, 3840 Seljord Torstein Sannes, 3810 Gvarv Vararepresentantar: Einar Haugen, 3810 Gvarv Anund Holte, 3810 Gvarv Utsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag: Tone Edland, 3895 Edland Gunnar H. Li, 3800 Bø Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Vararepresentantar: 1. Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal 2. Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle 3. Jon Midtbø, 3800 Bø Aksjonsutval: Styret fungerer som aksjonsutval og kan om nødvendig utvide utvalet med 2 medlemmer. Møteleiar for årsmøtet i 2009: Nestleiar i styret. Grøntutval: Per Arne Hoppestad, 3721 Skien, leiar Morten Rogn, 3960 Stathelle Kjetil Nyhus, 3810 Gvarv Marit Nordhov, 3721 Skien Erik Aarnes, 3810 Gvarv Thomas Timland, 3692 Sauland Gunnar H. Li, 3800 Bø Vararepresentantar: Harald Myrene, 3800 Bø Roar Meen, 3711 Skien Korn- og frøutval: Lars H. Roe, 3812 Akkerhaugen, leiar Per Hoppestad, 3721 Skien Halvor S. Skoe, 3800 Bø Hans G. Holla, 3677 Notodden, Jon Midtbø, 3800 Bø Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, Telemark Frøalslag og Felleskjøpet Agri vert inviterte til å stille med kvar sin representant i utvalet. Valnemnd: Erik Dahl, 3960 Stathelle, leiar i valnemnda vararep. Åge Vrålstad, 3750 Drangedal Nils Ole Lien, 3895 Edland vararep. Erik Hesby Haatveit, 3848 Morgedal Ester Ryen Traen, 3656 Atrå vararep. Lars S. Tveitan, 3683 Notodden Anders Hjelseth, 3830 Ulefoss vararep. Anne Grethe Evju, 3810 Gvarv Odd Stensrød, 3748 Siljan vararep. Arnfinn Serkland, 3748 Siljan 6 7

5 REPRESENTASJON Telemark Landbruksselskap, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Dyrsku n Arrangement, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Fylkesmannen i Telemark, Kontaktutval: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Amund Johnsrud, 3800 Bø Kontaktutval for rovviltsaker i Telemark Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Landbrukets HMS-teneste, Regiongruppe Telemark: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan, leiar Neri Hestetun, 3800 Bø Ove Kringlegarden, 3895 Edland Vara: Jon Midtbø, 3800 Bø Gjensidige. Samarbeidsforum, Vestfold, Buskerud, Telemark, Agder: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Amund Johnsrud, 3800 Bø Gjensidige, Region Sør, Eigarutvalet: Bergit Li, 3800 Bø, vararep. Distriktsrådet for HV-03 (felles for Telemark og Buskerud): Per G. Spiten, 3614 Kongsberg vararep.: Lars Vassend, 3914 Porsgrunn Næringsplan for Vest-Telemark: Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal Prosjekt Framtidsretta utvikling av landbruket i Vest-Telemark. Referansegruppe: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Etterutdanningsutval for bønder (EB-utvalet): Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle vararep. Amund Johnsrud, 3800 Bø Innovasjon Norge. Regionstyre for Telemark: Tove B. B. Hoppestad, 3721 Skien Telemark Fylkeskommune, Fylkesplanen: Strategigruppe «Næringsutvikling/Den gode bustad» (Oppnemnt for Telemark landbruksselskap): Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan vararep. Amund Johnsrud, 3800 Bø Styret for stipendiefondet: Leiaren i Telemark Bondelag, leiaren i Telemark Bygdeungdomslag og ein representant frå AT Skog. Samarbeidet med samvirkeorganisasjonane. «Samarbeidsrådet Aust»: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Amund Johnsrud, 3800 Bø Fylkesstyre for BSF (fram til årsmøta 17. april): Jon Olav Strand, 3713 Skien 2. vara til styret: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle På årsmøta 17. april, i samband med nedlegging av BSF Telemark, blei styret i TB vald som avviklingsstyre for verksemda. Norges Bondelag - representantskapet: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Bondens Marknad, Telemark. Styret: Amund Johnsrud, 3800 Bø, 1. vararepresentant AT Skog Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Bondelag. Prosjekt naturbasert reiseliv, styringsgruppe: Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle Vara: Amund Johnsrud, 3800 Bø Prosjekt Den raude låve. Sauherad, Bø og Notodden. Styringsgruppe: Astrid Staurheim, 3800 Bø (rep. for Telemark Bondelag) Referansegruppe: Mari Bergen, 3691 Gransherad Kompetanseprogrammet for landbruket/etter- og vidareutdanningsfondet. Styret: Amund Johnsrud, 3800 Bø (rep. for Norges Bondelag) Årsmøte BSF sentralt: Zakarias Wingereid (repr. for Norges Bondelag) 8 9

6 FYLKESKONTORET Telemark Bondelag har kontor på Brenna og leiger lokale av Sauherad kommune. På Brenna er bondelaget samlokalisert med Midt-Telemark landbrukskontor, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og AT Skog. Post- og besøksadresse: Landbrukets hus, Bøvegen 271, 3810 Gvarv Telefon: Telefaks: E-post til Telemark Bondelag: Telemark Bondelag sine heimesider: Felles portal for Landbrukets hus: Kontoret er Norges Bondelag sitt sekretariat i Telemark. Kontoret utfører sekretærarbeid for Telemark Bondelag og Telemark Bygdekvinnelag. Bygdefolkets Studieforbund hadde kontorfellesskap med Telemark Bondelag fram til BSF Telemark blei lagt ned 1. juli Kontoret er til teneste for lokallag og medlemmer så langt det er mogleg. Amund Johnsrud er dagleg leiar av kontoret. Bergit Li er førstekonsulent. Mari Bergen var studieinstruktør og dagleg leiar for BSF i 75% stilling fram til 1. august. Stillinga var kombinert med 25 % stilling som førstekonsulent for Telemark Bondelag. Fram til 1. mai hadde Mari 20 % permisjon frå stillinga i BSF. Norsk Landbruksrådgiving Østafjells utfører ein del sekretærarbeid for grøntutvalet. Beiteprosjekt for Agder og Telemark 2008/2009 har kontorfellesskap med Telemark Bondelag. Hans Jørgen Aase er prosjektleiar i 100% stilling. Telemark Bondelag har avtale om rettshjelp med følgjande advokatar: Advokat Nils Juel Postboks 14, 3831 Ulefoss tlf , fax e-post: advjuel@online.bo Advokatene Skjelbred, Schelver, Husaas og Klausen v/advokat Lars Skjelbred Postboks 339, Sentrum, 3701 Skien tlf , fax e-post: adv.ssh@online.no Advokat Torkel Moen Møterett for høgsterett Postboks 3059 Handelstorget, 3707 Skien Tlf , fax e-post: moen@erikstein.no STYRET SITT ARBEID Det er i 2008 halde 11 styremøte og handsama 49 saker. Arbeidsutvalet har hatt 2 møte. Dei viktigaste sakene er: Saker til høyring 1. Jordbruksforhandlingane 2008 Telemark Bondelag inviterte samvirkeorganisasjonar og faglag i telemarkslandbruket til møte med fylkesstyret for å drøfte spørsmål og saker framfor årets jordbruksforhandlingar. Følgjande organisasjonane takka ja og møtte opp: Norsvin Telemark, Felleskjøpet Agri, Nortura, Telemark Pelsdyralslag. Styret hadde eigne møte med kvart lag i samband med styremøtet 19. februar. Samtalene og notata frå møta var med og danna grunnlag for fylkesstyret si fråsegn til jordbruksforhandlingane saman med innspel frå lokallaga. Landbrukspolitisk møte med landbruksminister Terje Riis-Johansen i Larvik 3. mars. Samarbeid Telemark og Vestfold Bondelag. Morten Rogn, leiar i Bamble Bondelag har spørsmål å stille til Landbruks- og matministeren på møte i Larvik 3. mars. Foto: Telemark Bondelag. Det blei halde møte med lokallaga 31. mars der ein bl.a. drøfta aksjonsberedskapen i Telemark ved eit evt. brot i jordbruksforhandlingane. Det vart også gjennomført eit eige kontaktmøte med laga i nedre Telemark i tilknyting til forhandlingsstart i mai. Der førebudde ein konkret aksjonsplanar for dette distriktet. 16. april blei det gjennomført ei landsomfattande markering med utdeling av aviser med framside slik bøndene ønskjer at dei skulle sjå ut

7 Ein bruka layouten til ulike region- og lokalaviser, i Telemark TA og Varden. Det blei gjennomført avisutdeling i Grenland, Bø, Lunde og Notodden. Fylkeskontoret la til rette for at lokallaga kunne lage faktaark for landbruket i sin kommune, og nokre lokallag nytta seg av dette. Styret i Norges Bondelag bestemte at Forhandlingsresultatet denne gangen skulle leggast ut til uravstemming, 21. mai vart det arrangert eit informasjonsmøte om forhandlingsresultatet, før medlemmane skulle stemme. Omlag 70 bondelagsmedlemmar møtte opp på Bø hotell for å bli orientert om jordbruksavtala og gi synspunkt på resultatet. Her hadde Eli Reistad, 1. nestleiar i Norges Bondelag ein gjennomgang av det som var oppnådd gjennom forhandlingane. Det var ein talefør og engasjert forsamling som tok ordet etter Reistads innleiing, og synspunkta og vurderingane på avtala var spreidde over eit breitt spekter. Det endeleg resultatet i Telemark var at 76% stemte ja til avtala og 24% stemte nei. På landsplan stemte 82 % ja. Telemark Bondelag si uttale til jordbruksforhandlingane 2008: 1. Hovudprioriteringar 1. Kombinasjon av inntekt/struktur, 2. Investeringar etablerer ei investeringspakke i tillegg til ramma i jordbruksavtala 2. Politisk ramme og inntekt Årsmøtet i Telemark Bondelag 1. mars brukte mykje tid på å drøfte årets jordbruksforhandlingar. Vi finn det riktig å ta inn denne fråsegna her. (Uttala er referert under årsmøtet 2008). Den understrekar alvoret og forventingane som tillitsvalde og medlemmar i Telemark Bondelag legg i årets forhandlingar. I studieheftet spør NB om prioritering mellom velferd struktur kapital - inntekt. Det framgår av årsmøtefråsegna at vi set inntekt som nr. 1. Dette er også i samsvar med lokallagas innspel. Men vi presiserer at eit inntektsløft må kome gjennom både auka prisar og tilførsel av friske budsjettmidlar. Dette er avgjerande for å sikre ei inntektsutvikling som ivaretar alle typar bruk og alle område. Difor er det kombinasjonen av inntekt og struktur som må prioriterast av NB i årets oppgjer. Jordbruksfrådraget Gjennom fleire års forhandlingar er det etablert eit eige jordbruksfrådrag. Ein vidare auke av ramma for dette frådraget vil få uheldige fordelingsmessige effektar, og er difor ikkje eit godt eller målretta inntektspolitisk verkemiddel. Ein kan i staden utvide grunnlaget for jordbruksfrådraget ved å definere inn inntekt frå fleire tilleggsnæringar som grunnlag for landbruks-(jordbruks-)inntekt. 3. Pris og produksjon Vi treng marknadsreguleringar for å halde oppe eit landbruk i Norge, og i Telemark er vi innforstått med at ein regulert marknad betyr at det notifiserte prisnivået i liten grad kan overstige Norges pliktar i WTOs gule boks.. Vi avviser ikkje at ein bør sjå på endringar i dagens målprissystem, men vi ser det som utelukka å gå over til eit system med intervensjonsprisar (minsteprisar) som i EU, som skal vare over tid. Over nokre år vil gapet mellom intervensjonspris og oppnådd pris verte så stort, at det vil medføre krakk og konkursar, hvis prisane på nytt søkk ned mot minsteprisen. Samla løysing Eventuelle endringar må skje innanfor ei ramme av ei samla løysing for alle produksjonar. Det vert feil å ta ut eitt og eit produkt. Vi ønskjer ikkje ei gjentaking av det som skjedde med slaktekylling for andre enkeltproduksjonar. Vi forventar likevel at NB legg fullt trøkk bak arbeidet med å finne robuste løysingar som gir moglegheit for større prisuttak på dei produkta som det nå er etterspurnad etter i marknaden, og der prisnivået på verdsmarknaden har stige. Vi oppfattar at det er ein generell aksept i samfunnet nå, for at bondens skal få betre betalt for sine produkt, og handlingsrommet dette gir, er norsk landbruket heilt nøydd til å bruke. Vi trur heller ikkje det vert forstått hvis vi bed om tilførsel av meir budsjettmidlar utan samtidig å vere villige til å hente ut meir imarknaden. For å auke produksjonen på vareslag det er trong for, er det nødvendig å satse på fleire område. Det handlar både om å få til utvidingar av produksjonen hos eksisterande brukarar, men også å legge noko meir til rette for nyetableringar enn i dag. Sist men ikkje minst er det viktig å unngå at aktive brukarar sluttar, sel kvota eller trappar ned frå produksjonsnivået dei har i dag. For mange bønder handlar det om dei ser ei framtid i å halde fram på dagens nivå. Dette betyr at ei forhandlingsløysing til våren, må gi auka inntekt til dagens bønder på dagens nivå. Vi vil åtvare mot å leggje mykje vekt på å knyte inntektsmoglegheitene opp mot krav om volumvekst hos den enkelte produsent. Det er mange som ikkje har moglegheit til å følgje opp dette, og vi må ikkje stille oss slik at dei fell frå, det gjer forsyningssituasjonen bare verre. Verkemidlane i avtala må difor rettast inn mot dei volumintervall der hovudtyngda av produsentane ligg i dag. 4. Tilskot og bruksstruktur Frakttilskot Det er nødvendig med frakttilskot som jamnar ut avstandsulemper for produsentar som er lokaliserte langt frå anlegg. Vi må unngå at anleggstrukturen styrar strukturen i primærproduksjonen. Det ser vi nå skjer innanfor slaktekylling. Å halde ein lønsam desentralisert produksjon handlar også om risikospreiing ved avlingsskade, sjukdomsutbrot o.l

8 Fleire driftstilskot pr. bruk Det bør vere mogleg å få driftstilskot for fleire produksjonar pr. bruk. Det vil styrkje dei bruka som har eit mangesidig driftsopplegg. Ei utviding med fleire driftstilskot pr. gard kan kombinerast med å innføre eit samla tak for kva ein kan få av driftstilskot. Aktuelle kombinasjonar er m.a. mjølk/ammekyr eller sau/ammekyr, slik at ein nyttar både heimebeite og utmarksbeite. Avkortingar i produksjonstilskotet Botnfrådraget bør fjernast heilt. Dagens ordning har motsett verknad i høve til målet om å ha ein strukturprofil på tilskota. Det er også unødvendig å ha både botnfrådrag og krav til omsetnad over ein viss storleik. Ein bør fjerne avgrensinga etter alder. Samfunnet elles legg nå opp til ordningar som skal stimulere folk til å stå lenger i arbeid, da vert det feil å ha ei særordning i landbruket som stimulerer til det motsette. Vi trur heller ikkje dagens ordning verkar særleg stimulerande lenger mtp. rekruttering. Den medverkar bare til å svekke økonomien blant eldre brukarar, og det er ikkje noko poeng i seg sjølv. Beitetilskot Ordninga med eit nasjonalt beitetilskot, meiner vi er ein god og målretta ordning, som bør utviklast vidare. Det er viktig å få auka ramma for beitetilskotet vesentleg. Hest Vaksne hestar har falle utanom ordninga med produksjonstilskot. Nå omfattar det bare hestar under 3 år. Det vil ikkje skape problem i høve til ridesenter å ta dei inn att, sidan slike senter fell utanom definisjonen av landbruksføretak. 5. Investeringar Investeringspakke utanfor avtaleramma Det må opprettast ein ekstraordinær investeringspakke som eit tillegg til inntektsramma i jordbruksoppgjeret. Vi kan ikkje lenger akseptere at nødvendige investeringsmidlar vert rekna som ein del av inntekta til bonden. Auka tilskotsprosent Det er nødvendig å heve tilskotsprosenten, spesielt for investeringar som skjer som følgje av nye krav til dyrehelse og arbeidsmiljø. Dette er investeringar som i liten grad bidrar til betre lønsemd eller høgare inntekt i seg sjølv, og dei er jamt over tyngre å bere for små og mellomstore bruk, enn for bruk med stor produksjon. Slike investeringskrav er ein vesentleg årsak til at mange bønder sluttar, spesielt innanfor husdyrproduksjonane. Ein høgare tilskotsandel ville hjelpe på i slike situasjonar. Rentestøtteordninga bør få større rammer. Det bør lagast målretta finansieringsordningar som er gunstige ved eigarskifte/rekruttering av nye brukarar. Fondsordning med skattefordel Det må bli mogleg å etablere ei investeringsfondsordning med skattefordel og renter. Dette fondet bør følgje garden og ikkje brukaren, for å lette nyinvesteringar ved eigarskifte. Det må samtidig vere lovleg å leggje pengar frå gardsskogbruket inn i fondet. Det er eit stort økonomisk løft å investere i nybygg til dei fleste husdyrproduksjonar. Ein del av dei som må investere i anlegg nå, har eksisterande anlegg som det gjenstår vesentlege beløp å nedskrive, først og fremst innan egg/fjørfe. For at ikkje det økonomiske løftet ved ei ny investering skal bli for stort, kan det vere det nødvendig med ei ekstraordinær nedskriving av desse gamle anlegga. Ein må forenkle regelverket for å søkje lån i Innovasjon Norge. Kompliserte reglar og skjema gjer at mange lar vere å søkje. 6. Velferdsordningar Ved sjukdom Den reelle kostnaden for å ha avløysar under sjukdom ligg langt høgare enn dagens tilskottet. Dagsatsen må aukast for å dekkje den reelle kostnaden. Når det gjeld tal på dyr som grunnlag for avløysartilskot, bør dette utvidast til å gjelde alle hestar som vert brukt i gardstilknytt verksemd, til dømes i Inn på tunet. Ferie og fritid For å stimulere til meir bruk av ordninga og for å betre likviditeten for bøndene, foreslår vi ei ekstra utbetaling. Det kan til dømes skje i avløysaråret. Da bør ein kunne utbetale inntil 50 % av tilskotet til ferie og fritid. Ein vil få ei meir jamn sysselsetjing og slik gjere det enklare å ha avløysar tilgjengeleg. Satellittar i purkeringar må få avløysartilskot på line med tradisjonelle besetningar. Å vere satellitt i ein purkering er ikkje samanliknbart med samdrift i mjølkeproduksjonen, sidan alle deltakarane må ha eigne grisehus med dei same store investeringane. Heiltids grøntprodusentar bør kome inn under ordninga for ferie og fritid. Tilskotet til ferie og fritid må aukast for å ta att utviklinga i kostnadene for arbeidskraft. 7. Økologisk landbruk Utviklinga i økologisk må ikkje vere frikopla frå andre delar av landbruket. Det er viktig at hele landbruket held seg miljøvenleg. Ei spesiell øko-satsing må ikkje bli ei sovepute i forhold til situasjonen elles i næringa. Debio-regelverket må endrast, slik at lam direkte frå utmarksbeite kan bli definert som økologisk, sjølv om mordyret har gått på konvensjonelt innmarksbeite. I det heile bør det skje ein gjennomgang av det samla regelverket for økologisk produksjon, og ikkje minst praktiseringa av det. Det vert feil når norskprodusert 14 15

9 økologisk mat tapar i konkurransen mot importert, og der det i etterkant viser seg at den utanlandske øko-produksjonen har meir lempelege reglar å halde seg til enn den norske. Etterspørselen etter økologiske mjølkeprodukt er større enn tilbodet. Det er viktig å stimulere til vidare omlegging til økologisk drift. Det kan gjerast gjennom auka driftstilskot, arealtilskot og innføring av eit grunntilskot pr. liter produsert mjølk. Stimulering til produksjon av økologisk korn er heilt avgjerande for å nå dei målsettingar ein har for økologisk mjølkeproduksjon. Satsane for grøngjødsling må aukast. 8. Klima og energi Bondelaget bør jobbe for grøne sertifikat. Bondelaget bør motivere til samarbeid ved å arbeide for gode løysingar med økonomisk lønsemd innanfor grøn kraft. Verkemidlar er å få på plass ordningar med investeringsstøtte. Ein må halde oppe eit trykk for å sikre grunneigarane sin rett til eigne fallrettar. Det er moglegheiter for å utvikle anlegg for biobrensel/biogass, først og fremst frå skogsvirke. Norsk landbruk må unngå å bruke areal eigna for matproduksjon til produksjon av energi. Det bør kome inn sterkare krav om at store bygg/byggefelt må planleggje for oppvarming med alternative varmekjelder. Her bør det inn reglar i Plan- og bygningslova som sikrar at det vert lagt til rette for vassboren varme i offentlege bygg. Biodiesel basert på t.d. slakteriavfall, er eit energiprodukt ein bør freiste å utvikle meir, og gjere kommersielt interessant som eit produkt frå landbruket. Det bør stimulerast økonomisk til tiltak som aukar andelen biobrensel som energiberar til veksthusproduksjonane. Grøfting Vi meiner tilskot til grøfting bør vere ei eiga landsdekkjande ordning. Ein viktig grunn til å ha ei tilskotsordning som stimulerer til grøfting, er at riktig grøfting også er eit godt klimatiltak. God drenering er eit tiltak for å motverke jordpakking. Redusert jordbearbeiding har også ført til større trong for grøfting. Det er viktig å auke avlingsnivået på open åker, grøfting gir eit viktig bidrag her. Grøfting reduserer avrenning og minskar behovet for kunstgjødsel. Grøfting vil vere ein fordel for å stimulere til omlegging til økologisk drift, slik at 15-prosentmålet kan bli nådd. Ein permanent finansieringsording vil gi større aktivitet på området, og er med og sikrar mot tap av kompetanse hos dei som skal gjere grøftejobben ute på åkrane. Ei regionalisert ordning som i dag, fører til vilkårleg praksis og ulikheiter mellom fylke og kommunar. 9. Rovdyr Kostnadene ved å ha rovvilt i område der det er beitebruk, må prinsipielt bli dekka av storsamfunnet og ikkje svekke økonomien til yrkesutøvarane i landbruket. Beitebruk sikrar mange raudlisteartar. Dette er ein jobb beitebruket utførar som er viktig for heile samfunnet, Reduksjon av beitebruken får difor store negative økologiske konsekvensar over tid. Miljøvernstyresmaktene bør støtte Telespor/bruk av radiobjeller økonomisk. Da får vi konstatert tapa til dei store rovdyra betre, og det kan redusere spekulasjonane omkring fusk med tapstal og få ned mørketala. I det heile må ein arbeide for å få til ei betre bestandsregistrering enn tilfellet er i dag. Fellingskvotene må aukast og kome i samsvar med dei faktiske bestandstala. Gaupejakta bør kunne starte 1. januar, for å dra nytte av best moglege sporingstilhøve. 10. Kompetanse EVL-fondet er brukt opp i løpet av Dette er ei svært viktig finansieringskjelde for gjennomføring av kompetansetiltak i landbruket, og som kjem direkte ut til brukaren/bonden. Telemark Bondelag bed om at ein i jordbruksoppgjeret må byggje opp eit eige fond med friske midlar som kan overta når dagens EB-midlar er brukte opp. Vi vil vidare peike på dei gode erfaringane med systemet av lokale EB-utval som fordelingsinstans for desse midlane. Vi ønskjer difor at systemet med eit partssamarbeid mellom stat og faglag held fram. Ved at faglaga har fleirtal i utvalet og formell styringsrett over midlane, sikrar vi at dei vert brukte til det som er føremålet, og at midlane vert målretta mot den brukargruppa som skal ha nytte av dei - bøndene. Vi vil åtvare mot at midlar til kompetansetiltak vert lagt inn i ein generell pott av BU-midlar. Skjer det, fryktar vi at føremålet med midlane og innretninga mot enkeltbrukaren vert sterkt utvatna. Forsøksringane/forsking/rådgiving Forsøksringane bør få auka sitt tilskot over jordbruksavtala. Kvaliteten på deira rådgiving får direkte konsekvensar for bondens lønsemd og utviklingsarbeid. Forsøksringanes kompetanse og rådgiving er samtidig ein viktig faktor for å få til næringsutvikling på gardsbruka. Vi meiner ringane bør få meir midlar til slikt utviklingsarbeid, framfor å la prosjekt og tiltak bli gjennomført i offentleg regi. 11. Kraftfôrkrevjande produksjonar Gris Økonomien i gris trengst å styrkjast tilsvarande 1.50 kr/kg. Produksjonstilskotet for avlsgris i Sør-Norge bør hevast for intervallet 1 35 purker. Område for distriktstilskotet bør bli utvida til også å omfatte Telemark. Fylket har ein viss produksjon, men er samtidig sårbart for avskaling av produsentmiljøet. Satellittar i purkeringar må få produksjonstilskot og avløysartilskot på line med tradisjonelle besetningar, dvs. for den faktiske produksjonen. I satellittar tar ein utgangspunkt i tal fødebingar, mens i tradisjonelle besetningar tel ein tal avlspurker. Å vere satellitt i ein purkering er ikkje samanliknbart med samdrift i mjølkeproduksjonen, sidan alle deltakarane må ha eigne grisehus med dei same store investeringane

10 Vi ser med stor uro på at regelverket for konsesjonspliktig husdyrhald blir freista omgått og underminert av enkeltaktørar. Styresmaktene må prioritere å følgje opp saker der det skjer regelbrot, eller der det er tydeleg ar intensjonane i Lov om ervervsmessig husdyrhald ikkje bli respektert. Ein må ein unngå ei vidare heving av konsesjonsgrensene. Egg/fjørfe Dei nye burforskriftene frå 2012 gjer at mange produsentar tar avgjerd om investeringar og vidare drift nå, og må vurdere dette i forhold til samtidig å utvide produksjonskapasiteten. Vi fryktar at mange vil leggje ned drifta si hvis ein ikkje styrkjer investeringsordningane for å møte desse utfordringane innanfor fjørfenæringa. Ein bør styrkje økonomien for egg med tilsvarande 1,50 kr/ kg Kal kylar som er gjort på eggproduksjon før og etter dei dramatiske endring ane vi har sett i byggekostnader og kraftfôrprisar, viser at dette likevel er i under kant av det som skal til for å oppretthalde økonomien i næringa. Innfrakttilskot på egg er heilt sentralt for å greie å oppretthalde eggproduksjon som ei distriktsnæring, og bør difor styrkast som eit økonomisk verkemiddel. Tilskotet har ikkje vore endra dei seinare åra, samtidig som vi har sett ei vesentleg auke i transportkostnadane. Det set distriktsproduksjonen av egg under press. Fjørfekjøt Referanseprisen bør auke med minst 2 kr pr kg. Avrekningsprisen på kylling og kalkun kompenserer ikkje for kostnadsauken siste år. Det er ønskeleg å få til eit innfrakttilskot på fjørfe til slakt tilsvarande innfrakttilskotet på egg Vi meiner distriktstilskot for kylling/kalkun bør avgrensast til bare Vestlandet. Kraftfôrpris m.m. er ikkje veldig ulik mellom til dømes Telemark og Trøndelag. Midlane kan i staden omfordelast til distriktstilskot for egg. Kadaverordning Det er etablert ei felles ordning for heile fjørfenæringa. Denne vert finansiert av produsentane. Vi bed om at fjørfe må komme inn i ordninga som gjeld for andre husdyrslag. Der er støttenivået over jordbruksavtalen på ca. 25 % av kostnadene. Vi meiner dette er rimeleg sidan kravet om kadaverhandtering er ein konsekvens av offentlege pålegg. 12. Storfe Underdekkinga av storfe (og sau) er eit aukande problem, og det vert ei spesiell utfordring for dei som garanterer norske råvarer i sine produkt, slik som Nortura for sin Gilde-produksjon. Vi må få opp produksjonen hos eksisterande mjølkeprodusentar. Økonomien i storfekjøtproduksjonen trengst å løftast tilsvarande 5 kr/kg. Driftstilskotet for spesialisert storfekjøtfeproduksjon: Satsen pr. dyr i intervallet 6 49, bør setjast slik at ein når taket ved ca. 40 dyr. Husdyrtilskotet for storfe bør aukast i alle intervall for mjølkekyr, ammekyr og storfe. Nedtrappingspunktet for dyretilskot bør hevast noko. Nye intervall bør vere 1-20 og 21-40, Maksimalt areal som ein kan få tilskot for pr. ku bør aukast frå 7 da til 9 daa. Dette vil vere å styrkje det beitebrukande storfehaldet si rolle mtp. Landskapspleie. Omrekningsfaktoren for beiteareal i forhold til fulldyrka bør aukast frå 0,6, slik det er i dag, til 0,7. Dette siste for å stimulere til auka bruk av gamal beitemark. AK-tilskotet til grovfôr bør aukast, i intervallet opp til 200 daa. 13. Mjølk, ku Det er trong for å gi mjølkeproduksjonen eit økonomisk løft, tilsvarande ein målprisauke på minst kr 0,50 kr/l. Situasjonen i Telemark og Agder Gjennom jordbruksforhandlingane 2008 bed vi om at det blir retta spesielt fokus mot mjølkeproduksjonen i Telemark og Agder. Samla er det 53 produsentar som sel kvoten i år. Dette utgjer 7,5% av mjølkeprodusentane, i Telemark var det heile 10,5 prosent av produsentane som selde kvota. Produksjonsmiljøa blir borte og avskalinga skyt ytterlegare fart. Og det er fare for at fylka kan kome til å misse kvar tredje mjølkeprodusent i dei næraste åra. Situasjonen er særleg alvorleg i Telemark og Aust-Agder. Mange kommunar og større geografiske område vert utan produksjon. Interessa for å kjøpe kvote er nedgåande og nærmar seg eit minimum i enkelte område. Gjeldande regelverk og finansieringsordningar for mjølkeproduksjonen medfører at dei aller sterkaste produksjonsområda investerer og utviklar næringa, medan dei svakare områda ikkje vert med. Mjølkeproduksjon har vore ei lukka næring i om lag 20 år og i denne regionen trengst nyrekruttering og nye impulsar for å vitalisere og gje mjølkeproduksjonen ei framtid. For 2008 bed vi om at Aust-Agder og Telemark får avsett kvote og verkemidlar for nyetablering innan mjølkeproduksjon. Dei same fylka må få høve til å finne lokale løysingar som ivaretar og sikrar eksisterande mjølkeproduksjon framover. Samdrift Når det gjeld samdrift meiner vi ein bør halde på dagens reglar mtp. antals- og avstandsavgrensing, kvotetak mv. Vi meiner ein nå kan opne for kvoteleige innanfor omsetningsregionane, samt avstandskravet og reglane for samdrift elles. Det bør også vere mogleg å leige bort sovande kvotar

11 Utanom det som er nemnt her, bør reglane for kjøp/sal av kvote vere uendra inntil vidare. 14. Geit Det er trong for å styrkje økonomien tilsvarande ei prisauke for geitmjølk på 50 øre/ liter, det same som for ku. Nå må ein setje fokus på nedgangen i talet på bruk med geitemjølkproduksjon. Det har ikkje vore nyetableringar dei siste 20 åra. Ein ser no at ein kan ha vanskar med å halde oppe miljøet innan kjerneområda for geit, utan at nye kjem inn i næringa. Derfor må ein no byrja å tenkje langsiktig, geit Kombinasjon geit/ku må få høve til forholdstal 1 til 1 ved konvertering frå ku til geit i kjerneområda for geit. Kumjølkprodusentar innan kjerneområda får omgjera opp til liter til geitekvote forhold 1 til 1, overskytande kvote kan seljast på børsen. Det kan opnast for nyetableringar i eit fylke innan kjerneområdet, dersom eit fylke har ein nedgang på geitemjølkprodusentar meir enn 10 % i høve til Dersom eit kjerneområde har 20 produsentar, vil ein nedgang på 3 produsentar utløyse ei nyetablering. Første og andre punkt meinar vi at kan innførast i år, det tredje punktet må oversendast til rådgjevande gruppe for geit for nærare drøfting med tanke på tingingane 2009 i høve til storleik, omsetteleg/ikkje omsetteleg kvote m.m. Vi minnar om dei produsentane i friskare geiter- prosjektet som miste avløysartilskotet i Kompensasjon for dette kan løysast med ei ekstraløyving til friskare geiter-prosjektet. 15. Sau Det er trong for å gi sauekjøtproduksjonen eit økonomisk løft, tilsvarande ein målprisauke på 10 kr/kg. Vi bed om at ein hever distriktstilskota i område med seint slaktemogen sau. for å kompensere for manglande høve til prisuttak. For Sør-Norge vil det seie sone 3 1) Produksjonstilskotet for sau bør ha slike intervall: og og Tillegg ein får forhandla fram i år bør bli lagt på dei to intervalla opp til 150. Det bør vere to teljedatoar for sau, t.d. 1. mai og 1. november, slik at ikkje tilskotsutrekninga er avhengig av den eine datoen. 1 Sone 3, distriktstilskudd sau: Tinn, Vinje og Tokke kommune. Av Hjartdal kommune: Tuddal sokn. Av Seljord kommune: Åmotsdal sokn og Svartdal til og med brukene som sokner til Natadalsvegen. Åsan-gårdene. Av Kviteseid kommune: Brunkeberg sokn og bruket Hovdekleiv. Av Fyresdal kommune: Kleivgrend, Åslandsgrend og Birtedalen. Resten av Telemark er i sone 2 I husdyrproduksjonen bør det stimulerast til samarbeidsløysingar også på andre måtar enn ved felles fjøs. For sau til dømes ved å gå saman om stell (sjoning) av fleire fjøs i ei grend. Mjølkesau Mjølkesau brukt som råstoff til lokal foredling får produksjonstilskot etter same sats som mjølkegeit. Vi meiner desse også bør få rett til grunntilskot og driftstilskot. Interessa for slik produksjon er aukande og kan vere ein tilleggsproduksjon på enkelte gardsbruk, difor meiner vi den bør kome inn under dei ordinære tilskotsordningane, slik vi har skissert her. 16. Korn og kraftfôr Telemark Bondelag ser det som heilt nødvendig at økonomien i kornproduksjonen nå får eit løft, både gjennom auke i prisen, men også ved å auke satsane for kulturlandskapstilskotet. Topografi og bruksstruktur i Telemark gjer at ein får ut liten gevinst ved å rasjonalisere og slå saman små bruk. Det er difor nødvendig å styrkje driftsøkonomien på dei eksisterande brukseiningane. Prisen må stimulere proteinrike sortar og kvalitetar med tanke på å reduser import av fôrstoff til kraftfôr. Av same grunn bør det stimulerast til meir produksjon av oljevekstar, og erter. Det bør blir større prisdifferensiering mellom matkorn og fôrkorn, til matkornets fordel. Lagringsgodtgjering. Lagring er viktig for å sikre ein langsiktig god kvalitet på kornråvarene. Her er det behov for eit løft. Beredskapslagring Det er meir viktig enn nokon gong for å styrkje beredskapslagringa av korn og såkorn. Så langt vi kjenner til, er nasjonal lager nå tomme og må byggast opp att. Dette er ein nasjonal sak som må finansierast utanfor jordbruksavtala. Tilskot til prisnedskriving Ein auke i målprisen for korn må kombinerast med ein tilsvarande auke i prisnedskrivinga for kraftfôret. 17. Frukt, grønt og potet Grøntsektoren er i all hovudsak unntatt gul boks i WTO, dette må nyttast mest mogleg, Vi meiner difor at målprisane bør ha den største auken nettopp i grøntsektoren. AK-tilskot Vi bed om ein auke her på alle vekstar, spesielt for potet. Ei auke må også gjelde for økologiske produkt

12 Vi foreslår at intervalla framleis vert delte som nå, men ein bør heve den øvre avgrensinga til 90 daa for grønsaker og 60 daa for frukt og bær. DK-tilskot Vi meiner at DK-sonene markerer ein god distriktsprofil og at satsane bør aukast. Ei heving av kvantumsgrensa til 60 tonn for frukt og 45 tonn for bær vil vere eit positivt signal for produsentar som ikkje har fleire produksjonar i kombinasjon, og vil stimulere til auka produksjon. Erstatningsordning ved avlingsskade Når det gjeld erstatningsordningar bør potet likestillast med frukt og bær når det gjeld erstatning for tapt avling. Verdien, og ikkje kg/daa må leggast til grunn når erstatninga skal reknast ut. Kvalitetskrava er stramma mykje inn i potetproduksjonen dei siste åra. 18. Pelsdyr Pelsdyr er ei viktig næring i enkelte distrikt, til dømes Nissedal i Telemark. Det er viktig at næringa framleis vert definert som ei målgruppe innanfor det landbrukspolitiske verkemiddelsystemet. Pelsdyrnæringa må kunne søkje investeringsstøtte frå Innovasjon Norge på line med anna landbruksproduksjon, og motta avløysartilskot. Tilskot til pelsdyrfôr/fôrlag må vidareførast. Det er viktig for utjamning av transportkostnader. 19. Næringsutvikling Næringsinntekt - landbruk Definisjonen av kva som er inntekt frå landbruksnæring må bli utvida til å omfatte tilleggsnæringar. I dag må inntekt t.d. frå IPT-verksemd resultatbereknast separat. Reglane må endrast slik at dette kan slåast saman. Det vil m.a. gi betre moglegheit til å nytte jordbruksfrådraget, også på bruk med lita inntekt frå tradisjonelt jordbruk. Utvida landbruksomgrep Det vil bety mykje å få endra omgrepet tradisjonelt landbruk til også å omfatte utmarksnæringar som jakt, fiske landbruksbasert turisme m.v. Det vil utløyse ny verksemd som i dag vert hindra av avgrensingar i lovar og regelverk, slik som i Planog bygningslova, verneforskrifter o.l. 20. Andre saker GMO Norges Bondelag må arbeide systematisk for å sikre at vi har eit svært strengt regelverk i Norge for å unngå innblanding av GMO i mat, fôr og såfrø. Det er ei stor utfordring å hindre innblanding av genmodifiserte fôrstoff i kraftfôret i Norge. Det må tilseie at vi legg mykje vekt på å sikre innanlandsk og kontrollerbar produksjon som grunnlag for norsk kraftfôr og norsk mat. Avgifter Avgiftsnivået i norsk landbruk må reduserast monaleg. Det vil på ein direkte måte styrkje økonomien på alle gardsbruk, og har også ein positiv fordelingsmessig effekt til fordel for mindre og mellomstore bruk. Vi har fleire forslag på avgifter som kan reduserast eller fjernast: Miljøavgift på sprøyteveske. Ein kan nå argumentere for at landbruket vil gjennomføre optimal sprøyting utan høgt avgiftsnivå. Kompetansenivået hos brukarane og bruk av sprøyteplanar tilseier dette Miljøavgift på diesel El. avgift Redusert årsavgift på traktorar. Dokumentavgift, ved generasjonsskifte Avskrivingssatsar Norges Bondelag må arbeide for å auke avskrivingssatsen for bygningar. Primært bør ein arbeide for å få flytta driftsbygningar over i gruppa for Varigheit mindre enn 20 år. Dette stemmer betre overeins med verkelegheiten for bruken av slike bygningar. Moms Bonden bør få behalde dei første kr. av moms på seld vare. Landbrukets HMS-teneste I den satsinga som nå skal skje på å betre arbeidsmiljøet i landbruket og redusere ulykkesnivået, er det nødvendig å ruste opp Landbrukets HMS-teneste som rådgivar for bonden i slike saker. 2. Endring kvoteordning mjølk Følgjande skriv er sendt Norges Bondelag: Saka er drøfta på styremøte i Telemark Bondelag 13. november. Me har valt å konsentrere mykje av høyringssvaret vårt til geitmjølkproduksjonen, og vil peike på følgjande når det gjeld innhaldet i forslaget til ny forskrift om kvoteordninga for mjølk: 8 Konvertering av kvote TB bed om at det vert nytta forholdstal 1:1 ved all konvertering frå ku- til geitmjølkkvote, innanfor kjerneområda for geitmjølkproduksjon til industriell bearbeiding. I dag er det bare kombinerte besetningar som får bruke slikt forholdstal ved konvertering. Reine kumjølkbesetningar får konvertert etter regelen 1:2. I leveringsområdet til Haukeli ysteri er det i dag behov for auka leveransar, Tine har anslått at det på kort sikt er behov for ei auka mjølkemengde opp mot 10 prosent. Me ser at for å dekke dette behovet, bør ein stimulere sterkare til konvertering til geit enn tilfellet er i dag, også blant dei reine kuprodusentane

13 Det er vidare ein realitet at det er ein stor del små kvotar blant kuprodusentane i geiteområda. Med dagens regelverk for kjøp av kvote, (prosent av eksisterande kvote) vert det vanskeleg for desse å auke sitt produksjonsvolum av kumjølk i monaleg grad. For fleire av desse kan det vere eit godt alternativ å skifte over til geit, men det set som vilkår at dei ikkje missar særleg produksjonsvolum i overgangen. Difor bør forholdstal 1:1 gjelde for desse, også. Ei slik regelendring kan evt kombinerast med eit tak slik at overskytande kumjølkskvote i staden kan bli lagt ut for sal ved dei ordinære salsrundane. Dette taket kan til dømes bli lagt på det som er landsgjennomsnittet for geitmjølkkvote i dag. TB ønskjer vidare at det vert prøvd ut ei ordning for nyetablering innanfor geitmjølkproduksjon på line med det som nå er lansert for kumjølk, dvs. at det vert lagt ut eit bestemt tal liter med tanke på nyetablering. Ordninga bør avgrensast til dei nemnde kjerneområda, og ein kan vidare vurdere ei målretting mot unge brukarar slik det er gjort for kumjølk. Me har tru på at eit slikt rekrutteringstiltak kan vere ein god stimulans for den samla næringa innanfor geitehaldet. 10 Vilkår for kvoteleie I forslaget står det at reglane for kvoteleige for geit først skal iverksetjast frå , mens dei startar opp for kyr alt frå komande årsskifte. Me ser ingen avgjerande grunnar for å gjere slik skilnad, og bed difor om regelverket for geit vert samkjørt med kyr og byrjar å verke nå frå Geografiske begrensinger ved omsetning og leige av kvote I forslaget står det at geitmjølkkvoter kan omsettast og leigast innanfor dei to omsetningsregionane Nord-Norge og Sør-Norge. Me bed om at ein her i staden bruker Tine sine tilførselsområde som geografiske avgrensingar for sal og leige. På den måten kan ein styrkje grunnlaget for dei lokale anlegga som tar i mot og foredlar geitmjølka. 3. Finansiering av skjøtselstiltak i utvalde kulturlandskap i jordbruket Følgende skriv er sendt forhandlingsutvalet i Norges Bondelag: På bakgrunn av drøfting i fylkesstyremøte 16. april, oversender vi dette notatet. Telemark Bondelag er orientert av Fylkesmannen i Telemark om prosessen som pågår med å velge ut 20 utvalgte kulturlandskap over hele landet, som referanseområde for det biologiske mangfoldet i hvert fylke. Bakgrunnen for denne prosessen er bl.a. følgende rapport: Endelig rapport, 1. juli 2007 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Utarbeidet av Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren Statens Landbruksforvaltning har bedt alle fylkesmenn om å komme med kandidater til utvalgte områder i sine fylker innen fristen 15. april. Slik vi forstår situasjonen, vil den videre prosessen i stor grad være avhengig av om, og i tilfelle hvordan, tilskuddordningene til skjøtselstiltak innenfor de nevnte områda blir behandla i årets jordbruksoppgjør. Telemark Bondelag vil i denne sammenheng peke på følgende for NBs forhandlingsutvalg: Vi mener eventuelle tilskuddordninger for skjøtsel i slike utvalgte område må komme som et tillegg til eksisterende ordninger, og ikke bli etablert gjennom omfordeling av eksisterende avtalemidler. Det må heller ikke bli slik at etablering av evt. nye ordninger svekker de ordinære, inntektsgivende tiltaka i jordbruksavtalen. (Problematikk omkring fordeling av ei på forhånd fastsatt avtaleramme). Primært mener vi derfor at finansiering av slike nye avgrensa skjøtselstiltak, som det her er snakk om, bør komme fra andre kapitler på Statsbudsjettet enn dem som tradisjonelt ligger under Landbruksdepartementets virkeområde. For eksempel Miljøvern-, Kommunal-, eller Kulturdepartementet. Telemark Bondelag ber Norges Bondelags forhandlingsutvalg være oppmerksom på disse problemstillingene under forhandlingene. Bakgrunnen for å skrive dette notatet er mellom anna sitat vi finner i den omtalte rapporten. Se nedenfor: Regionale miljøprogram (RMP) Vurdering av RMP Fordi virkemidlene i RMP skal gå til aktive jordbruksforetak, vil kulturlandskapsverdier knyttet til arealer der det ikke lenger er drift i liten grad fanges opp av RMP-tilskudd. Virkemidlene er dels generelle, dels innrettet mot bestemte områder, dels innrettet mot enkeltobjekter. Til sitt formål og til sine brukergrupper er således RMP vellykket. De kan imidlertid gjennom ytterligere målretting også nå flere verdifulle lokaliteter der det er drift. Det er imidlertid ikke gitt at foretak med de mest verdifulle områdene søker miljøprogramtilskudd. Det er heller ikke alltid satsene er høye nok til at tilskuddene blir interessante for foretakene, slik at et potensial i de regionale miljøprogrammene til større målretting mot kulturminner og biologisk mangfoldområder er til stede Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Erfaringer så langt viser at det er lite midler som går til særlig verdifulle arealer for biologisk mangfold, 7.3 Økonomiske virkemidler i miljøsektoren Økonomiske virkemidler rettet mot biologisk mangfold 24 25

14 Totalt vurderes de økonomiske virkemidlene til biologisk mangfold i spesielt verdifulle jordbrukslandskap innen naturforvaltningen til å være svært begrensete Økonomiske virkemidler rettet mot kulturminneverdier Trolig vil mange av områdene i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ikke omfattes av vern etter kulturminneloven. Da er Kulturminnefondet eneste kilde til midler fra kulturminnesiden, men også her vil det være snakk om engangstiltak. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket må sikres gjennom faste, langsiktige ordninger, både når det gjelder skjøtsel av arealer og vedlikehold av bygninger. 4. Nyetablering av mjølkeproduksjon i Aust-Agder og Telemark Følgjande skriv er sendt Norges Bondelag frå Telemark og Aust-Agder Bondelag: Gjennom jordbruksforhandlingane 2008 bed vi om at det blir retta spesielt fokus mot mjølkeproduksjonen i Telemark og Agder. Samla er det 53 produsentar som sel kvoten i år. Dette utgjer 7,5% av mjølkeprodusentane, i Telemark var det heile 10,5 prosent av produsentane som selde kvota. Produksjonsmiljøa blir borte og avskalinga skyt ytterlegare fart. Og det er fare for at fylka kan kome til å misse kvar tredje mjølkeprodusent i dei næraste åra. Situasjonen er særleg alvorleg i Telemark og Aust-Agder. Mange kommunar og større geografiske område vert utan produksjon. Interessa for å kjøpe kvote er nedgåande og nærmar seg eit minimum i enkelte område. Gjeldande regelverk og finansieringsordningar for mjølkeproduksjonen medfører at dei aller sterkaste produksjonsområda investerer og utviklar næringa, medan dei svakare områda ikkje vert med. Mjølkeproduksjon har vore ei lukka næring i om lag 20 år og i denne regionen trengst nyrekruttering og nye impulsar for å vitalisere og gje mjølkeproduksjonen ei framtid. For 2008 bed vi om at Aust-Agder og Telemark får avsett kvote og verkemidlar for nyetablering innan mjølkeproduksjon. Dei same fylka må få høve til å finne lokale løysingar som ivaretar og sikrar eksisterande mjølkeproduksjon framover. Eit resultat av jordbruksoppgjeret er at det vart innført ei landsdekkjande ordning for nyetablering innanfor mjølkeproduksjonen, retta mot dei under 35 år. Éin produsent frå Telemark har søkte om slik kvote i Driftstilskudd til mjølkeproduksjon med sau Følgende skriv er sendt Landbruks- og matdepartementet: Et medlem hos oss, samt lokallaget hans, Lunde og Flåbygd Bondelag i Nome kommune, har tatt opp det forhold at produsenter av sauemjølk ikke er berettiga til driftstilskudd, på linje med ku- og geitemjølkprodusenter. Vi kjenner til at temaet er blitt drøfta i møte mellom avtalepartene nå i vår etter at siste jordbruksavtale var inngått. Telemark Bondelag ser det som beklagelig at produsenter av sauemjølk faller utenom ordninga med driftstilskudd, og vi får signal om at dette betyr så mye for driftsøkonomien til dem det gjelder, at det er fare for at produksjonen vil opphøre uten denne ordninga. Dette er negativt sett i lys av det arbeidet som skjer i landbruket nå mtp. å utvikle nye produkt og produksjoner for å øke mangfoldet i næringa. Vi oppfordrer derfor Landbruks- og matdepartementet til å komme med signal om at det er vilje til å gi saka ei ny vurdering ved jordbruksforhandlingene i Vi erkjenner at det ikke lar seg gjøre å endre avgjørelsen i inneværede avtaleår, men et positivt signal nå om at saka blir tatt opp på nytt i 2009, vil være viktig og avgjørende overfor de aktuelle produsentene. Vi vil peke på at mjølkesau er et definert dyreslag som i denne sammenheng holdes for å produsere mjølk. Denne produksjonen ligger utenfor etablerte kvoteordninger. For ku/geit gis tilskudd til produksjon utenfor kvote når mjølka går til lokal foredling, Vi ser ingen grunn til at sau skal behandles annerledes. Vår produsent kan dokumentere at mjølka selges som råstoff til lokal produksjon. Det er for tida 25 sauer som mjølkes, og dette antallet vil øke til neste år. Ved å se på satsene for driftstilskudd for geitemjølk, finner vi at 25 geiter vil kunne gi et driftstilskudd på ( x 2652) = kr.66296,- pr. år. Et beløp av denne størrelsen vil ha stor betydning for lønnsomheten i drifta. Siden mjølkesau er tatt med i definisjonen som eget dyreslag og en mottar husdyrtilskudd for det, er det vanskelig se hvilke argumenter som taler imot å gi tilskudd til det som nettopp er hovedproduktet, nemlig mjølkeproduksjonen. Denne produksjonen har tilsvarende krav til fôring og til teknisk utstyr - mjølkeanlegg o.l. som mjølkegeit, og dermed et tilsvarende kostnadsnivå. Det er etter vårt syn derfor urimelig at de får kun tilnærmet halve tilskuddet, sammenlikna med geit. Det snakkes her om en veldig liten produsentgruppe. I følge statistikk fra SLF var det 4 produsenter med mjølkesau i landet pr Totalkostnaden vil derfor ha liten effekt på totalramma i jordbruksavtala. Vi ber derfor Landbruks- og matdepartementet bidra til ei positiv løsning på denne saka så raskt som praktisk mulig, og seinest ved de kommende, ordinære jordbruksforhandlingene. Etter vårt syn er det viktig at de produsentene det gjelder, får ei tilbakemelding og et signal om å satse videre på sin melkeproduksjon. 6. Hest - transportørforskriften og EU-forordningen Følgende notat er sendt Norges Bondelag (utdrag): Mattilsynet har for Norge innskjerpet denne nye norske forskriften betydelig i forhold til det som EU-forordningen sier noe om. F. eks: I Norge er alt av hest i næring, eksempel stutteridrift underlagt forskrift. Unntaket i Norge er en hest på ren hobby du kjører selv. Konsekvensen av dette er at de fleste hestehengere kommer inn under forskriften

15 I Danmark gjelder stutteridrift kun stutterier som er i en størrelse med over 3 avlshopper eller mer, og de legger hestenivået på en størrelse som kommer over hengernivå, altså er de fleste hengere unntatt fra forskriften. Et annet stort problem i Norge er definisjon på reise. Får betydning for utforming og krav til henger. Det praktiske rundt godkjenning av en hestetransport for langtransport gjelder ventilasjonsanlegg, temperaturovervåkning, fast drikkevannsopplegg, taket skal være isolert og du skal ha beredskapsplan med kopi i bilen, bilen skal også godkjennes hos Mattilsynet for lang transport. Ved lokalt mattilsyn for inntil 5 år og må på forhånd være godkjent ved Biltilsynet. Hos Mattilsynet for korte reiser som gjelder i inntil 3 år. 7. Lov om dyrevelferd Telemark Bondelag behandla saka på styremøtet Følgende uttale er sendt Norges Bondelag: Telemark Bondelag oppfatter formålet i lovutkastet til ny dyrevelferdslov som positivt. Vi mener formålet er i tråd med det som er holdninga i norsk landbruk, og ser viktigheten i at formålet omfatter alle former for dyrehold. Vi har likevel noen kommentarer til enkelte av paragrafene: Kapittel II. Generelle bestemmelser. 5. Varsling I regjeringas høringsbrev tolkes 5 slik at det innføres en allmenn varslingsplikt. Dette er vi kritiske til fordi vi mener mange mennesker i dag mangler kompetanse til å vurdere hva som er lidelse for dyr. Vi ser at dyrevernnemndene i dag får mange henvendelser fra folk som jamfører dyrs behov med menneskers behov (f.eks. krav til varme hus), og en innføring av varslingsplikt vil forsterke unødige henvendelser som igjen tar oppmerksomheten bort fra viktige oppgaver i nemndene. 6. Kompetanse og ansvar Vi mener det er positivt at den nye lova fokuserer sterkere på kompetanse, og det må gjelde for alle som har dyr i sin varetekt, ikke bare næringsutøvere. 12. Avliving Vi ønsker å ta ut følgende setning: Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskers varetekt, skal bedøves før eller samtidig med avlivingen. 19. Adgang til sted og plikt til å yte bistand Vi ønsker en tilføyelse etter 1. setning:...omfattet av loven. Tilsynsmyndigheten plikter å vise dyrevernmessige hensyn i forhold til valg av tidspunkt for inspeksjon. Utenlandske inspektører... Med denne tilføyelsen mener vi i første rekke å sikre produksjonsdyr, som f.eks. gris og pelsdyr, mot uro under og omkring fødsel. Videre ønsker vi følgende tilføyelse etter 2. avsnitt:...legge til rette for tilsynet. Tilsynet på sin side plikter å legge opp inspeksjoner så rasjonelt som mulig i forhold til dyreeiers arbeidstid og økonomi. Kongen kan gi... Kapittel III. Hold av dyr 22. Dyrs levemiljø Vi ønsker å beholde gjeldende formulering ( 4) der det står Når verlaget tillet det, kan departementet for visse dyreslag gjere unntak frå plikta til å ha tilhaldsrom. 23. Tilsyn, stell og fôring Telemark Bondelag er spesielt opptatt av de sidene av lovforslaget som berører konflikten mellom beitedyr og rovdyr. Vi mener notatet vedrørende ny lov om dyrevelferd som vi har mottatt fra Norges Bondelag, er gjennomarbeida og godt på dette feltet, og vi har tillit til at arbeidet følges opp med gode endringsforslag. Vi trur likevel det vil være riktig å akseptere ordlyden i punkt c) i 23, og heller arbeide for endringer i Avl og bioteknologi Telemark Bondelag ønsker, ut fra et føre var prinsipp, ikke å akseptere bruk av genteknologi til å endre arveanlegg. Vi foreslår derfor følgende endring i 2. setning: Det skal ikke drives reproduksjon ved bruk av genteknologiske metoder. Videre skal det ikke drives reproduksjon som: a) endrer arveanlegg slik at... Kapittel VI. Administrative bestemmelser og sanksjoner 32. Tilsyn og vedtak Som sagt over, har vi, ut fra det som er presentert i notatet, tillit til at Norges Bondelag vil gi et velbegrunna og godt høringssvar på dette feltet. Sonering løser ikke rovdyrproblemene. Det er bare en mer restriktiv rovdyrpolitikk som kan gi dyrevernmessige forsvarlige forhold for beitedyr. Vi må være varsomme med å se økonomiske kompensasjonsordninger som en løsning på rovdyrproblematikken, og heller prioritere politisk arbeid for endra rovdyrforvaltning. Vi håper Norges Bondelag vil ta synspunktene våre med seg videre, og ønsker lykke til i arbeidet med høringsuttalelsen. 8. Om rovvilt og rovviltforvaltning Fylkesstyret legg opp til å utforme og behandle strategidokument på ein del viktige landbrukspolitiske område. Dokumenta er tenkt å skulle vere plattform for fylkesstyrets politiske og opinonsmessige arbeid framover. I 2008 er det blitt laga eitt slikt dokument, om rovvilt og rovviltforvaltning: Hovedmål På lang sikt er det Telemark Bondelags mening at den todelte målsettingen ikke kan opprettholdes

16 Rammene for dagens rovviltforvaltning ble lagt da Stortinget behandlet rovviltpolitikken våren Stortinget har vedtatt en todelt målsetting, der forvaltingen av de fire store rovdyrene skal skje på en måte som gjør det mulig å fortsatt drive med husdyrhold i områder med rovvilt. Fra Stortingets vedtak om rovviltpolitikken våren 2004 og fram til og med beitesesongen 2007, har antall sau og lam som er erstattet pga. fredet rovvilt økt med hele 30 %. Telemark Bondelag mener at dette er uakseptabelt, og viser til at en slik todelt målsetting ikke lar seg gjennomføre over tid. Konsekvensene må være at som hovedregel må beitebruk og hjortevilt ha forrang i utmark, og vi kan ikke godta fast etablering av rovvilt i område med aktivt beitebruk. På kort sikt må en arbeide for at tap av beitedyr på utmarksbeite reduseres til et minimum. Telemark Bondelags mål for rovviltpolitikken de nærmeste åra: Telemark Bondelag må forholde seg til dagens vedtatte rovviltpolitikk, med ei todelt målsetting, og arbeide for at forvaltningen av denne blir best mulig til fordel for enkeltbønder, landbruket som næring i fylket og bygdenes interesser mtp. næringsvirksomhet og livskvalitet. Dette må likevel ikke være til hinder for vårt langsiktige mål om å få endra statens politikk på området, slik vi har formulert det innledningsvis. Sikre at hensynet til næringsinteressene og lokalbefolkningen blir ivaretatt i gjennomføringen av dagens rovviltpolitikk Norge har allerede passert bestandsmålene for gaupe (65 årlige ynglinger) og kongeørn ( hekkende par) og for jerv. Godtar bare streifdyr av bjørn og ulv i Telemark, ikke fast etablering. Det vedvarende høye taps- og konfliktnivået knyttet til rovvilt viser at bestandene er for høye eller vokser for raskt i forhold til å oppfylle disse løftene. Telemark Bondelag krever at regjeringen følger opp sine løfter om tilpasninger av rovviltbestandene. Bestandsmålene for de store rovviltartene kan ikke nås før det på forhånd er lagt til rette for dette i berørte næringer og lokalsamfunn, slik at disse kan holdes skadesløse. Innføre et nasjonalt mål for reduksjon i rovvilttap Telemark Bondelag krever at Regjeringen vedtar et nasjonalt mål for reduksjon av rovvilttap. På 1980-tallet, før rovdyrbestandene begynte å vokse, var tapet på landsbasis 3,9 % for besetningene i ordningen Organisert Beitebruk. Etter 1993 har tapstallene økt jevnt, og var 6,6 % i Telemark Bondelag krever at Regjeringen setter som mål at totaltapet for husdyr på utmarksbeite skal reduseres til et minimum innen Effektivt uttak av skadegjørende rovdyr Raske uttak demper skadeomfanget og bidrar til å redusere konfliktnivået. Miljøvernministeren og landbruks- og matministeren har påpekt at skadefelling er viktig og at SNO skal bistå lokale fellingslag der det er nødvendig. Videre sier regjeringen at der kvotejakt eller lisensfelling ikke har medført tilstrekkelig uttak av rovvilt, skal det iverksettes felling i offentlig regi. Telemark Bondelag krever at rovviltmyndighetene iverksetter effektive tiltak for å hindre ytterligere økning når bestandsmålet for rovviltarter er nådd og for skadegjørerer av bjørn og ulv. Dette gjelder i dag for artene jerv, gaupe og kongeørn,. Vi kan ikke godta annet enn streifdyr 1) av bjørn og ulv, og det må være nulltoleranse for skade gjort av streifdyr. Streifdyr må tas ut umiddelbart når de forårsaker skade. Myndighetene må videre sørge for at skadedyr blir tatt ut raskt og effektivt og at individer utover bestandsmålene tas ut kontinuerlig. Ansvaret for å hindre at bestandsmålene overskrides ligger hos myndighetene. Mer midler til forebyggende tiltak Regjeringen har økt bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak fra 32 mill i 2005 til 68 mill i Tal for Telemark. Dette er langt fra tilstrekkelig. Bestandene av de store rovdyra er i kraftig vekst. Telemark Bondelag krever at husdyrbrukerne holdes økonomisk skadesløse i forhold til tiltak som iverksettes for å forebygge skader fra fredet rovvilt. Alle kostnader skal inkluderes, herunder investeringer og løpende kostnader til vedlikehold, parasittbehandling, jordleie, tilleggsfôr mv. Telemark Bondelag mener at alle søknader fra husdyrbrukere om midler til forebyggende tiltak, som rovviltnemndene finner berettigede, skal kunne innvilges med fullfinansiering av etablerings- og vedlikeholdskostnader. Jegergodtgjørelse fra dag 1 Erfaringene fra skadefelling viser at effektiv jakt de første døgnene etter en større skadesituasjon er avgjørende for å felle skadevolderen: Telemark Bondelag mener det er uholdbart at jegerne ikke vet om de får dekket tapt arbeidsfortjeneste når jakta starter, og krever at godtgjørelse utbetales fra dag 1 etter at fellingstillatelse er gitt. Det er vesentlig at felling av skadevolder skjer så raskt som mulig, og at ytterligere skade på bufe forhindres. Telemark Bondelag mener at når myndighetene innfører en ordning med godgjøring for skadefelling, må det også avsettes tilstrekkelig midler i budsjettet til å godtgjøre alle som aktivt deltar i de kommunale fellingslagene Telemark Bondelag mener at miljøvernmyndighetene må ha tillit til at de kommunalt oppnevnte fellingslagene har tilstrekklig kompetanse og erfaring, og at de selv vurderer når de har behov for veiledning av Statens naturoppsyn. Forskriften begrenser utbetalingene til kr. 1370,- pr dag for dokumentert tap av arbeidsinntekt og inntil kr. 550,- pr. dag for tapt arbeidsinntekt som ikke kan dokumenteres, men som kan sannsynliggjøres. Telemark Bondelag ønsker at det kun 1) Streifdyr: ikke overvintrede dyr 30 31

17 brukes en sats (1370,-) som utbetales til jegere som kan dokumentere at de har deltatt i et kommunalt fellingsoppdrag. Styrke nødvergeretten Miljøverndepartementet har nå sendt på høring et forslag om å endre viltlovens 11 om nødverge. Vi er svært kritisk til forutsetningene som departementet stiller for at nødvergeretten skal kunne brukes, det er: Bestandsmålet oppfylt som betingelse for nødverge? Telemark Bondelag er uenig i at nødvergeretten bare kan brukes når bestandsmålet er oppfylt. Det er mye uenighet om bestandssituasjonen, både om registreringsgrunnlaget og myndighetenes vilje/evne til å få et omforent grunnlag for dette. For bjørn skal nødvergeretten etter forslaget dessuten kun gjelde når det nasjonale, ev. det regionale bestandsmålet er nådd. Det vil derfor være høyst uklart for de berørte husdyreiere i hvilke situasjoner nødverge kan anvendes. Sannsynlighetsovervekt for at angrep vil finne sted? Telemark Bondelag er uenig i departementet forslag om å innføre sannsynlighetsovervekt som betingelse for å kunne benytte nødverge. Et slikt kriterium vil skape uklarhet både for den enkelte husdyrholder og påtalemyndighet/domstoler om hva som i praksis menes med bestemmelsen. Derfor bør ikke sannsynlighetsovervekt brukes, da det uansett ikke vil klargjøre eller lempe på bestemmelsen, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. På samme måte som for kravet om bestandsmål, vil krav om sannsynlighetsovervekt innebære mer uklarhet enn hva dagens nødvergebestemmelse tilsier. Nødvergeretten bør også gjelde for hund. Bestandsregistrering basert på lokal medvirkning og involvering av dyreeiere Dagens bestandsregistreringer er ikke god nok. Reelle bestandstall er trolig minst 30 prosent høyere enn det de offisielle bestandstallene viser, jf. innrapporterte tall fra lokale rovviltkontakter. Det er disse bestandstallene som danner grunnlaget for å gi kvoter, lisensjakt og skadefelling for rovvilt. Når vi veit at offisielle bestandstall kun er minimumanslag og at de reelle rovviltbestandene er vesentlig høyere, blir det vanskelig å sikre en omforent forvaltning av rovdyra. Telemark Bondelag krever at det stilles tilstrekkelige ressurser til rådighet slik at vi får gode reelle bestandsanslag og ikke må basere forvaltningen på minimumsestimater. Lokalbefolkningen må bli tatt på alvor slik at deres erfaringer og observasjoner blir tillagt stor vekt i vurderingene av bestandenes reelle størrelse, Overvåkningen av rovvilt er et nasjonalt ansvar og må sikres med tilstrekkelige midler fra myndighetene. Det ble satt av om lag 10 millioner kroner til bestandsregistreringer i statsbudsjettet for Telemark Bondelag mener det er nødvendig med en kraftig økning av den årlige bevilgninga for å sikre en bedre bestandsovervåking av de store rovdyra, og at lokalbefolkninga og næringsutøverne i landbruket trekkes aktivt med. Overvåkningsprogrammet for rovvilt må utvides til å omfatte hele fylket, og det må foretas mer merking av streifdyr. Vern om beiteretten: Utnyttelse av beiteressursene i utmark er en forutsetning for en levedyktig økonomi i husdyrholdet. Samtidig er beite i utmark en god ressursutnyttelse og helt avgjørende for å ta vare på et verdifullt kulturlandskap. Telemark Bondelag er enig i at dyrevelferd er et prioritert område og at dyr ikke skal lide i utrengsmål. Beitenekt er imidlertid ikke forenlig med Stortingets todelte mål og Regjeringens lovnad om at beitenekt skal være siste utvei. Andre tiltak, som forebyggende tiltak, inkludert jakt på og uttak av rovdyr, skal gå foran beitenekt. Dersom det fattes vedtak om beiterestriksjoner, krever Telemark Bondelag at rovviltbestandene i området reguleres til et nivå som igjen gjør utmarksbeite forsvarlig. Denne reguleringa er myndighetenes ansvar. Husdyrholdere skal holdes økonomisk skadesløse. Det må gis full erstatning i situasjoner der grunneierrettighetene blir innskrenket og det skal kunne gis årlige erstatninger ved båndlegging av grunneierens ressurser. Telemark Bondelag krever at det må utarbeides en egen erstatningsbestemmelse i dyrevernloven som innebærer at de økonomiske konsekvensene av vedtak fattet av dyrevernnemnd pga. rovdyrfaren (for eksempel beitenekt) blir erstattet på en slik måte at husdyrholdere holdes økonomisk skadesløse fra dag 1. Samtidig må det i slike tilfeller raskt iverksettes tiltak overfor rovdyrene slik at utmarksbeite igjen blir mulig. Vi mener også at dyrevernnemndene må ha et utvidet hjemmelsgrunnlag til å kunne gå aktivt inn og pålegge forvaltningsmyndigheten å foreta felling av rovdyr. En slik hjemmel vil bidra til at husdyrs lidelser pga. rovdyr reduseres. Dagens erstatningsmodell for rovdyrtap må videreutvikles Telemark Bondelag krever at dagens erstatningsordning må utvides slik at alle reelle kostnader som følge av rovdyr tap (tap av annen inntekt og verdifulle avlsdyr, merarbeid, innleid arbeidskraft osv) automatisk blir erstattet fullt ut. Arbeid overfor den regionale rovviltnemnda I 2005 blei det oppretta regionale rovviltnemnder, i forbindelse med regionalisering av deler av rovviltforvaltninga. Telemark er i region 2 sammen med Buskerud, Vestfold og Aust-Agder. I hver forvaltningsregion skal nemnda ha hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Rovviltnemnda skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region, og skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner. Fylkesmannen er sekretariat, men myndigheten til å gjøre vedtak skal ligge til den folkevalgte rovviltnemnda. Telemark Bondelag koordinerer sitt arbeid mot nemnda med de andre fylkesbondelaga i regionen, og i noen grad også med de andre landbruksorganisasjonene. En ser det samtidig som viktig å ha god kontakt med Telemark sine representanter i nemnda, og sørge for at interessene til beitenæringa i fylket blir hørt i nemndas arbeid. Behandla og vedtatt på styremøte i Telemark Bondelag 22. oktober

18 9. Norsk rovviltpolitikk og rovviltforvaltning - erfaringar frå Telemark Følgjande notat er sendt Norges Bondelag: Saka er drøfta på styremøte i fylkeslaget 28. august. Telemark er ein del av region 2 som også omfattar fylka Buskerud, Vestfold og Aust- Agder. Det er etablert eit visst samarbeid mellom fylkesbondelaga i regionen, samt med fylkesorganisasjonane til Bonde- og småbrukarlaget og til Sau- og geit. Landbruksorganisasjonane freistar å kome med koordinerte innspel, til viktige spørsmål, slik som fordeling på fellingskvote, innspel til forvaltningsplan med meir. Forvaltning av gaupestamma og dei problema gaupa representerer for sauehaldet er største sak i vår region/fylke, men handtering av skade pga. bjørn skapar også vanskar i fleire område med beitedyr. I følgje Stortingets vedtak om rovviltforvalting, og vedtatt forvaltingsplan for region 2, skal det ikkje etablerast noko fast tilhald av bjørn i vår region. Men vi erfarar nå at lokale forvaltningsstyresmakter etter vår meining ikkje tar dei nødvendig grepa for å unngå at slik etablering skjer. Det er nå registrert minst eitt dyr som har hatt tilhald i Telemark i over eitt år. Dette vert framleis definert som eit streifdyr av Fylkesmannen og SNO/NINA. Vi spør kor lenge ein bjørn skal måtte ha tilhald på same staden, før det ikkje lenger er snakk om streifdyr? Truleg er det også snakk om fleire, da mange av observasjonane er registrert slik i høve til kvarandre at det neppe kan vere av det same dyret. Handteringa av dei lokale observasjonane omkring dette tilfellet av bjørn, illustrerer det vi ser som eit hovudproblem i styresmaktenes forvalting i vår region: Det går på at Fylkesmannens miljøvernavdeling og SNO/NINA legg lita vekt på, og i stor grad underkjenner, dei lokale observasjonane og den kunnskapen om rovvilt som finst ute i lokalsamfunna. Etter vår meining vert det sett for strenge krav til dokumentasjon og bevisførsel omkring observasjonar av rovvilt, og til skadefunn blant beitedyr. Styresmaktene må ta den lokale erfaringa og kunnskapen meir på alvor. Hvis det ikkje skjer, vert følgjene ein stadig større tillitsvikt frå lokalbefolkninga si side. Som konkret døme kan vi vise til at i samband med den nemnde bjørnesaka, registrerte den lokale rovviltkontakten til saman over 20 skadefunn i 2007 bare innanfor eitt beiteområde i Vinje. Hos styresmaktene vart dette redusert til fem, maks. seks, sikre funn for heile kommunen. Slik vart skadeomfanget redusert til under det nivået som er nødvendig for å kunne gi fellingsløyve. Vi synest dette er ein påfallande og lite truverdig praksis frå forvaltningsstyresmaktene si side. Det er generelt mange klager i Telemark på Fylkesmannens oppfølging i rovdyrsaker. Det gjeld også heilt konkrete forhold, til dømes oppdateringar av nettsida deira før og under gaupejakta. Oppfølginga frå Fylkesmannens miljøvernavdeling bør generelt bli betre og meir offensiv til fordel for husdyrhaldet. Til konkrete spørsmål i NBs notat: 1. Rovviltnemndene Vi meiner den politisk oppnemnte rovviltnemnda i Region 2 fungerer tilfredsstillande. Det er meir problem med dei statlege forvaltningsorgana, slik som Fylkesmannens miljøvernavdeling. Noko av dette kjem vi tilbake til i spørsmåla nedanfor, men eit hovudproblem er at det er veldig byråkratisk og tidkrevjande å få fellingsløyve for skadedyr. Næringsorganisasjonane er noko involverte i nemndas arbeid. Det er etablert ein god kontakt og dialog med leiaren i nemnda. Vi ser imidlertid at slik kontakt vil vere noko tilfeldig og avhengig av kven som til ei kvar tid har dette vervet. Både fylkesbondelaga og nemndsleiaren har tatt initiativ til treffpunkt, og det er forsøkt å halde årlege møte. Vi hadde eit godt møte i 2007, men opplever at dette ikkje vert følgt godt nok opp, spesielt frå nemndsekretariatet si side. Det verkar til at Fylkesmannens miljøvernavdeling er ein propp i systemet her. Det er etter vårt syn ikkje god nok arbeidskapasitet hos den etaten, spesielt i vårt fylke. Når det gjeld deltaking på nemndsmøta, er det i nokon grad ivaretatt av Buskerud Bondelag. Det er et spørsmål om ikkje denne deltakinga skulle vore noko meir vurdert også blant fylkesbondelaga i fellesskap. 2. Førebyggjande og tilretteleggingsmidlar Potten til Telemark er på ca. kr Informasjonen om bruken og fordelinga av desse midlane er ikkje god nok, slik vi ser det. Vi har inga samla oversikt over prioriteringa av midlane, men kan ta kontakt med Fylkesmannen for om mogleg å få slik oversikt. Det er mogleg at ein del av midlane som er øyremerka til Telemark, er gått til eit eige forskingsprosjekt i Buskerud. 3. Bestandsregistrering / skadedokumentasjon / skadefelling Vi er svært skuffa over årets bestandsregistrering av gaupe. Vi hadde venta at den ville vere på minst 20 familiegrupper, men resultatet er 14. Vi opplever at all tvilen heile tida vert brukt til å redusere anslaget. Det burde som eit minimum bli gjort ei samla korrigering til slutt når ein ser all dokumentasjon i ein heilskap. Vi spør oss om nokon i forvaltninga har bestemt seg på førehand for kva resultatet skal bli? Det er også problematisk at det er så mange og ulike instansar innanfor det offentlege som skal behandle og meine noko om bestandsregistrering og skadedokumentasjon. Dette er eit synspunkt som også vert delt av den valde leiaren av rovviltnemnda. Det er for mange kokkar i systemet, saman med ei veldig sentralisert avgjerdsmynde. Ein bør i staden gi mest mogleg av ansvaret ned til lokalt nivå. Det verkar som om folk er blitt flinkare å melde i frå om funn, fordi dei ein periode opplevde at observasjonane vart tatt meir på alvor enn før når folk meldte om dei. Men jf. samtidig det vi har skrive ovanfor om at mange av lokale observasjonar er 34 35

19 blitt underkjent likevel når det kom til stykket. Slike haldningar hos forvaltningsstyresmaktene kan raskt føre til at folk på nytt lar vere å melde frå om sine observasjonar. Erstatningsordninga Vi trur erstatningsutbetalingane har vore akseptable i Telemark til nå. Det er negativt at Fylkesmannen i fleire tilfelle ikkje overheld dei fristane som er sette mtp. behandling og utbetaling av erstatningsoppgjer. Vi kjenner ikkje til tvistar omkring dei paragrafane NB spør om i sitt notat. Vi har ikkje noko samla oversikt over Telemark, men erfaringane frå Siljan syner at det heile tida har vore ei likebehandling av tilgrensande beiteområde. Når det gjeld fastsetjing og handtering av normaltap, har vi pr. nå ikkje fått data frå Fylkesmannen om dette. Vi kan evt. ettersende saksopplysningar her. Vi har ikkje nokon samla oversikt når det gjeld korleis ikkje-dokumenterte tap vert vurderte ved erstatningsutmåling, men enkeltbrukarar har erfaringar med at det ved utmåling av erstatning vert tatt noko omsyn til korleis skadesituasjonen pga. rovvilt, har vore i tidlegare år. Vedk. norsk rovviltpolitikk, følgende skriv er sendt Saude og Nes Bondelag: Takk for brev med synspunkt på rovviltpolitikken. Det blei lagt fram for fylkesstyret på møte 22. oktober. På dette møtet behandla styret et notat som vil danne grunnlag for vårt syn på rovviltpolitikken og -forvaltning, både på kort sikt og lang sikt. Det mangler noe tallmateriale fra Fylkesmannen som skal inn i notatet før vi offentliggjør det. Dette venter vi fremdeles på. Det vil også bli laga en kortversjon av det samme notatet. Telemark Bondelag ønsker en rovviltforvaltning der omfanget av rovviltstammene er så kontrollert at det ikke er nødvendig med noen særlig skadefelling, det følger av dette at vi ser på kvote-/lisensjakt som den foretrukne metoden for å regulere rovdyrstammene. Likevel vil skadefelling være nødvendig i noen tilfelle, for å avverge videre tap av husdyr, eller unngå at en skadesituasjon skal oppstå. Vi ser det som nødvendig at skadefelling skjer på en mest mulig effektiv måte, bl.a. ved at Fylkesmannen har myndighet til å gi også andre enn grunneier rett til å felle viltet, slik regelverket åpner for i dag. Når det gjelder det Saude og Nes Bondelag tar opp i sitt brev, slår forskrift om forvaltning av rovvilt fast at lisens/kvotejakt er en grunneierrett, og det må innhentes tillatelse fra han/henne for å drive jakt i et terreng. Hvis grunneier ikke ønsker at det skal jaktes hos han/henne, bør vedkommende melde fra om dette. Skal jakt foregå, må det derfor foreligge en enighet/avtale før jakta starter, mellom grunneier og jaktansvarlig. Ved en gjennomgang av regelverket for hhv. lisens- og kvotejakt på den ene sida, i forhold til skadefelling på den andre, ser vi likevel at det kan være uklarheter og gråsoner i skillet mellom disse to måtene å regulere rovviltbestandene på, og at dette får betydning for hvordan en definerer og avgrenser grunneiers enerett til jakt. Telemark Bondelag ser dette som et saksforhold vi trenger mer informasjon om, og vi vil derfor undersøke saka mer. Vi vil holde Saude og Nes og de andre lokallaga orientert i det videre arbeidet, og tar gjerne imot innspill som de har til saka. 10. Endring i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Styret i Telemark Bondelag hadde møte 19. februar, der behandla ein LMD sitt forslag til endringar dei nemnte lovane. Nedanfor følgjer utdrag frå styreprotokollen, med kort utgreiing og vedtak i saka. Notatet er sendt Norges Bondelag: Endringsforslaga var nemnt opp punktvis i høyringsbrev frå LMD som låg ved styrepapira. Når det gjeld siste punkt om synspunkt på kommunal buplikt ved erverv av utmarkseigedom, er det naturleg for fylkesstyret å vise til TBs tidlegare initiativ som enda opp i vedtak på NBs representantskapsmøte 20. juni Representantskapet gjorde da slikt vedtak (sak 9): ( ) Konsesjonsloven I konsesjonsloven gjelder bo- og driveplikt-reglene bare for jord- og skogeiendom. Fjell- og utmarkseiendom for øvrig er ikke omfattet av kravet om bo- og driveplikt. Derved faller eiendomsressurser til jakt, fiske og andre utnyttelsesmuligheter utenfor regelverket som pålegger boplikt. Norges Bondelag vil understreke nødvendigheten av at lovverket nyttes aktivt for å sikre lokal verdiskaping og utvikling. Bo- og drivepliktsbestemmelsene i konsesjonsloven og odelsloven er i denne sammenheng et sentralt virkemiddel og må håndheves strengere. For å sikre at utmarksressursene i større grad kan utnyttes og bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting, går Norges Bondelag inn for at slike eiendommer anses som landbrukseiendom etter konsesjonslovens bestemmelser. Boplikten bør for reine utmarkseiendommer anses oppfylt ved å bo i kommunen / en av kommunene utmarkseiendommen ligger i (..) Styret i TB støttar i hovudsak dei endringane som vert foreslått av Landbruks- og matdepartementet i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Styret meiner det er ein fordel at reglane for bu- og driveplikt vert gjort enklare og meir tydelege, slik framlegget legg opp til. Og at færre nå vil få unntak for buplikta på eigedommar over ein viss storleik. Ein ser det vidare som riktig at driveplikt vert gjort varig, men med høve til å gjere unnatak

20 Styret har elles desse kommentarane til dei konkrete endringsforslaga: Vi ser det som positivt at reglane for buplikt etter odelsloven vert flytta til konsesjonsloven, og at reglane for driveplikt vert samla i jordloven. Det sikrar ein meir einsarta praksis. Vi meiner ein bør halde på dagens grenser for buplikt, konsesjonsplikt og krav til odlingsjord. Dvs. 20 dekar dyrka mark eller 100 dekar produktiv skog, og ikkje heve desse grensene. Det er bra at det nå blir sett klare arealgrenser for når det skal takast stilling til om det oppstår buplikt, eller om det dreier seg om odlingsjord. Slik at ein unngår skjønnsmessig vurdering i høve til om bruket kan nyttast til jordbruksdrift. Det er bra at det nå vert krav om å vere registrert som busett i kommunen for å oppfylle buplikta. Vi set spørsmål ved lønsemdskravet i samband med driveplikta. Kven skal vurdere dette, og korleis vert det avklart at arealet skal drivast lønsamt? Sidan andre skjønsmessige vurderingar i lovverket vert fjerna, meiner vi ein heller ikkje bør ha det med her. Det er positivt at ein foreslår å ta vekk slektsskapsunntaket der kommunen har innført forskrift om nedsett konsesjonsgrense. Når det gjeld spørsmål om buplikt i kommunen ved erverv av utmarkseigedom, viser fylkesstyret til TBs tidlegare initiativ i saka, og behandlinga av dette spørsmålet på NBs representantskapsmøte 20. juni Regionalt miljøprogram for Telemark Følgjande skriv er sendt Fylkesmannen i Telemark: Telemark Bondelag har fått presentera rulleringa av RMP på møte i Kontaktutvalet for landbruket i Telemark, har behandla saka i styre og arbeidsutval, og hatt saka på høyring i lokallaga i fylket. Generelt Regionalt miljøprogram (RMP) omfattar fylkesvise tilskottsordningar til miljøtiltak i jordbruket. I Telemark er det no 4 års erfaring med denne ordninga, frå perioden Det heites at tilskottsordningane i RMP skal fungere som betaling for miljøvennlege driftsformer og produksjon av miljøgode. Ordninga med Regionalt miljøprogram der det blir øyremerka midlar til å utforme tilskotordningar for miljøtiltak som er tilpassa regionale / fylkesvise utfordringar, blir generelt vurdera som fornuftig og hensiktsmessig. RMP ordninga har for Telemark sin del ei total ramme på om lag 10 mill kr. I dagens ordning blir denne ramma grovt sett fordela med halvparten på forureiningstiltak og andre halvparten på kulturlandskapstiltak. Denne fordelinga har ein historisk årsak, betinga av tilskottsordningar som eksistera før innføringa av RMP. Telemark Bondelag har ikkje merknader til denne fordelinga i dagens situasjon. Til dei konkrete forslaga på vidareføring og endring av tilskotsordningane i RMP har vi føljande synspunkt og merknader: Forureiningstiltak Dagens ordning med endra jordarbeiding blir vurdera til etter forholda å fungere godt, og ein tilrår at dette i prinsippet blir vidareført. Ein er i tvil om tilskotssatsane er store nok til over tid å kompensere for avlingsreduksjonar og auka bruk av plantevernmiddel ved endra jordarbeiding. Det er også eit viktig prinsipp at ein bør kunne handtere avrenningsproblema gjennom informasjon og økonomiske verkemiddel. Det bør ikkje vere nødvendig å innføre forskrift med restriksjonar på landbruksdrifta, noko som er omtala i høyringsbrevet. Vegetasjonssoner er definera som striper med gras/eng på minimum 5 meters bredde mot vassdrag, som skal slåast/beitast årleg, for å hindre tap av jord og næringsstoff. Langs mange vassdrag er det i dagens situasjon eit naturleg vegetasjonsbelte som reduserer avrenning. I intensivt drivne jordbruksområde i nedre del av fylket er det derimot ein del åker/grønnsaksareal som går heilt mot vassdrag og vassvegar, og her blir ei tilskotsordning som reduserer avrenning og forureining vurdera som fornuftig. Kulturlandskapstiltak Det er få attverande setrar med mjølkeproduksjon i Telemark, og desse gjev positive ringverknader og god marknadsføring av landbruket. Denne tilskotsordninga med eit større beløp (kr i 2007) til kvar seter i drift blir tilrådd vidareført. I høringa er det også føreslege ei tilleggsutbetaling til dei mjølkesetrane som legg til rette for besøk utanfrå, ei besøksordning. Sal av varer til besøkande vil ofte vere ein naturleg del av seterdrifta, og ein er usikker på om det er nødvendig med ei ekstra ordning for å stimulere til dette. Tilskot til skjøtsel av kulturminne er ei ny ordning for Telemark. Etter det ein kjenner til har Fylkesmannen fått føringar frå SLF om at dette bør inn i RMP for Telemark. Agderfylka har hatt denne over nokre år i sitt miljøprogram, og forslaget er ein kopi derifrå. Motførestillingane mot denne ordninga er at den er omfattande, med mange tiltak som er tilskotsberettiga, og at det for kvar enkelt tiltak dreier seg om små summar. Telemark Bondelag støttar dermed ikkje innføringa av denne ordninga. Tilskot til telemarkskyr frå det eksisterande RMP er føreslege tatt inn under denne kulturminneordninga! Telemarkskua er viktig som symbol for landbruket i regionen og det blir satsa på lokal vidareforedling i fylket. Denne tilskotsordninga blir derfor tilrådd vidareført. Dagens støtte til organisert beitebruk i utmark er føreslege fjerna, og erstatta med eit nytt tilskot til sambeite på innmark. Fylkesmannen har gjeve uttrykk for at ordninga med tilskott til organisera beitebruk i utmark har fått mindre oppslutnad over tid, og påpeikar forhold som gjer at den ikkje fungerar etter intensjonane