Programrapport 2018 Forskningsbasert Nyskaping / FORNY2020

Transkript

1 Programrapport 2018 Forskningsbasert Nyskaping / FORNY2020 Sammendrag FORNY2020 er Forskningsrådets målrettede program for økt kommersiell anvendelse av offentlige finansierte forskningsresultater i Norge. Programmet kompenserer for lite tilgjengelig kapital i en tidlig kommersialiseringsfase. På dette tidspunktet er nytten og gevinstpotensialet ikke tilstrekkelig dokumentert, og den teknologiske og økonomiske risikoen er for stor til at andre aktører vil kunne ta ansvaret for videre kommersialisering. FORNY er en åpen arena og har ingen prioriterte tematiske, faglige, sektor- eller næringsområder, men støtter prosjekter på tvers av alle bransjer, med ulik modenhet og ulike vei til markedet. Programmet støtter utvikling av ideer og forskningsresultater generert både av forskere og studenter fra høyere utdanningsinstitusjoner. Kommersialisering av forskningsdrevne innovasjoner innebærer ofte lange utviklingsløp med høy grad av risiko. Mange prosjekter befinner seg innenfor bransjer hvor veien til markedet er lang og hvor resultatene først viser seg etter flere år med intensiv arbeidsnnsats. Det må derfor forventes at resultater svinger fra år til år. Programmet prioriterer prosjekter med høy forventet kommersiell og/eller samfunnsmessig avkastning og høy gjennomføringsevne som, dersom de lykkes, vil kunne resultere i nye patenter, lisensavtaler, investeringer, arbeidsplasser og bedriftsetableringer. Nøkkeltall for 2018 viser en god utvikling. Spesielt positivt er økningen i innhentet fremmedkapital i 2018 samt at denne øker mest innenfor kategorien private aktører. Universiteter og høgskoler som har søkt STUD-ENT roser ordningen og opplever den som et viktig bidrag i arbeidet med å mobilisere til innovasjon samt bygge entreprenørskapskultur. FORNY bygger videre på de tidligere programplaner og jobber kontinuerlig med å videreutvikle programmet og virkemidler innenfor kommersialiseringsområdet. Samlet sett vurderes programmet å levere godt på resultatmålene og dermed også til virkningene og samfunnseffektene på sikt, slik de er beskrevet i programplanen. Programmets overordnede mål og formål FORNY2020 skal bidra til at Forskningsrådet leverer på mål og resultatstyring (MRS-målet): Økt verdiskaping i næringslivet. Forskningsrådet bidrar til økt verdiskaping gjennom å: 1) Styrke evnen til omstilling i norsk økonomi 2) Øke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv 3) Bedre samspillet og kunnskapsoverføringen mellom FoU-institusjoner og næringsliv. Programmets hovedmål er økt kommersiell anvendelse av lovende forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner i Norge. 1

2 FORNY har tre delmål: Delmål 1: Flytte kommersielt lovende forskningsresultater nærmere eller helt frem til markedet ved å redusere risiko og dermed bidra til å utløse neste trinn i kommersialiseringsprosessen. Delmål 2: Profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører (TTOer) tilknyttet offentlig finansierte forskningsinstitusjoner i Norge. Delmål 3: Økt entreprenørskaps- og kommersialiseringskultur blant studenter, forskere og ledelsen ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Programmet har fire primære virkemidler for å nå målene: Verifiseringsmidler, en nasjonal konkurransearena for verifisering av de mest lovende forskningsresultater, som kan vise til et stort kommersielt potensial, også internasjonalt. STUD-ENT, en nasjonal konkurransearena for kommersiell verifisering av de beste studentprosjektene, som kan vise til et stort kommersielt potensial, også internasjonalt. Lokale prosjektmidler, en nasjonal konkurransearena for å finansiere tidligverifisering på lokalt nivå hos programmets hovedsamarbeidspartnere (TTOene) Strukturforbedring, kompetanseheving og nettverksbygging, en nasjonal konkurransearena for videreutvikling av programmets hovedsamarbeidspartnere (TTOene) Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter FORNY baserer sine resultater hovedsaklig på innrapporterte nøkkeltall fra samarbeidende teknologioverføringskontorer (TTOer). Forskningsrådet finansierer prosjekter i tidlig kommersialiseringsfase, hvor behovet for tett interaksjon med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, og hvor forskningsresultatene ikke er tilstrekkelig verifisert til at andre aktører vil kunne overta ansvar for videre kommersialisering. Kommersialisering av forskningsdrevne innovasjoner innebærer ofte lange utviklingsløp med høy grad av risiko. Det må derfor forventet at resultater svinger fra år til år. Kommersialiseringsresultater 2018, i form av nøkkeltall fra TTOene Innhentet fremmedkapital (mill. kr) (728) Herav fra såkorn og venture 193 (209) Herav fra andre private aktører 128 (328) Herav fra offentlig forvaltning (191) Inntekter fra kommersialiseringer (mill. kr) Forretningsideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner mottatt via TTOene Forskningsbaserte bedriftsetableringer Lisensavtaler og teknologisalg Patenter FORNY2020 budsjett (mill. kr) ) Følgende TTOer rapporterer til FORNY: Inven2, NTNU TTO, Bergen TO, Kjeller Innovasjon, SINTEF TTO, Norinnova Technology Transfer, Validè, Innoventus Sør og ARD ved Campus Ås. TTO NORD er fortsatt i etableringsfasen og har derfor ennå ikke rapportert inn tall. 2) Tallene gjelder for selskaper 5 år eller yngre, tall i parantes gjelder for selskaper 10 år eller yngre, tallene inkluderer selskaper der TTO fortsatt er eier samt selskaper der TTO har solgt seg ut. 3) Innovasjon Norge, Norges forskningsråd (utenom FORNY2020 og SkatteFUNN) og andre offentlige midler. 4) Summen av innleverte prioritetssøknader, prioritetssøknader som er videreført som PCT-søknad og videreførte nasjonale og regionale søknader. 5) Sum av tildelinger fra NFD og KD. 2

3 Totalt ble det i 2018 innhentet 490 mill. kroner i fremmedkapital til TTO spin-outs, etablert de siste 5 år. Dette inkluderer selskaper der TTO fortsatt er eier samt selskaper der TTO har solgt seg ut. Forskningsdrevne innovasjoner har ofte har lang vei til markedet. Det tar normalt 3-10 år før den fulle utløsende effekten av et FORNY-prosjekt blir tydelig. Det er dermed naturlig å se på innhentet fremmedkapital for TTO spin-out eldre enn 5 år også. Hvis man ser på innhentet fremmedkapital i 2018, for TTO spin-outs 10 år eller yngre, var denne på hele 728 mill. kroner. Tallene viser at interessen for TTO spin-outs er stor og økende. Innhentet fremmedkapital i 2018, for TTO spin-outs, fordelt per TTO 1 : TTO 2018 (5 år) 2018 (10 år) SINTEF TTO NTNU TTO Inven Bergen TO Kjeller Innovasjon Norinnova Technology Transfer Validè Innoventus Sør ARD ved Campus Ås 0 0 Total ) Tallene inkluderer selskaper der TTO har solgt seg ut. Den samlede verdien av aksjeporteføljen til TTOene ved utgangen av 2018 var på 768 mill. kroner, opp fra 711 mill. kroner i 2017 og 689 mill. kroner i Samtidig ser vi at inntekter fra kommersialisering (aksjesalg) går noe ned. Dette indikerer at selskapene i økende grad tiltrekker seg kapital, og at TTOene samtidig selger seg ut. Bedriftsetableringer går noe ned, dette skyldes antagelig økt fokus på å unngå å starte selskaper for tidlig. Erfaringer har vist at selskaper i for stor grad ble etablert for tidlig, noe som resulterte i unødvendige økte kostnader. Aktivitetene ved TTOene viser en liten økning i idétilfang samtidig som det oppleves at kvaliteten på arbeidet øker. Dette gir en forventning om stigende resultater de nærmeste år. Øvrige TTO-nøkkeltall viser mindre svingninger, og er innenfor hva som må ansees som normale årlige svigninger. Søknadstilgangen til STUD-ENT er stabil og søknadene holder generelt god kvalitet, selv om det enkeltvis er store variasjoner. Flere tidligere STUD-ENT-prosjekter har hatt god utvikling og kommet i posisjon for øvrige virkemidler, både nasjonalt og internasjonalt. Flere tidligere STUD-ENT-prosjekter har utviklet seg til å bli reelle bedrifter med flere ansatte og en positiv drift. Samlet sett vurderes programmet å levere godt på resultatmålene og dermed også til virkningene og samfunnseffektene på sikt, slik de er beskrevet i programplanen. Tema-, fag, sektor- og næringsområder FORNY har ingen prioriterte tematiske, faglige, sektor- eller næringsområder, men finansierer kommersialiseringsprosjekter fra offentlig finansiert forskningsinstitusjoner. FORNY støtter prosjekter på tvers av alle bransjer og fag, med ulik modenhet og ulike vei til markedet. Det stilles 3

4 ikke et entydig krav til modenhet på TRL-skalaen 1, men det stilles krav til type verifiseringsaktiviteter, målbare resultater, gjennomføringsevne samt utløsende effekt. Tildelingene fordelt på næringsområder viser følgende utvikling over tid: Næringsområder Farmasi, medisin, bioteknologi 18,4 21,9 58,8 52,7 40,2 Kunnskaps-, teknologi og IKT-næringen 7,2 24,2 28,9 42,9 30,6 Vareproduserende industri 0,5 4,4 10,6 16,9 15,8 Transport og samferdsel 0,8 0,8 5,3 16,6 12,2 Annen tjenesteyting 0,4 0,5 7,9 12,0 Olje, gass 9,3 12,5 22,1 19,9 10,8 Fiskeri og havbruk 10,3 8,8 6,7 1,0 8,7 Prosess- og foredlingsindustri 7,5 10,7 19,6 8,2 7,1 Næringsmiddelindustri 1,9 4,6 2,7 Landbruk 2,4 1,5 Bygg, anlegg og bergverk 1,8 0,9 1,3 1,1 1,3 Energi Næringsområde 1,8 3,3 1,2 1,1 Media og kultur 1,1 0,6 1,2 1,2 0,3 Reiseliv og varehandel 0,2 1,7 0,1 Finans, bank og eiendom 1,9 0,6 Total 58,7 85, ,6 178,9 144,4 Alle tall i million NOK Fortsatt dominerer helse og IKT-relaterte næringer, men grunnet relativt få prosjekter er det ikke grunnlag for å trekke entydige konklusjoner på bakgrunn av variasjonene i den årlige rapporteringen. Forskningskapasitet FORNY-programmets virkemidler bidrar ikke direkte til å styrke forskningskapasiteten, men ved å løfte frem lovende forskningsresultater samt synliggjøre suksessprosjekter bidrar programmet til økt interesse for og samarbeid mellom offentlig finansiert forskning og næringsliv, og dermed også indirekte til økt forskningsaktivitet og forskningskapasitet. Mange av selskapene som spinner ut av TTOene kommer tilbake som kunder av forskningsmiljøene, og bidrar til økt forksningsaktivitet. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Alle prosjektsøknader må kunne vise til lovende forskningsresultater som er tilstrekkelig modne til å kunne ansees som potensielt vesentlige forbedringer i forhold til "state of the art". Alle verifiseringsprosjekter som går via TTOene blir nøye vurdert og selektert av TTOene før de søker den nasjonale konkurransen i regi av Forskningsrådet. Kun de beste prosjektene fra TTOene søker den nasjonale konkurransen. Det er derfor høy kvalitet og høy innvilgelsesprosent på søknadene. Verifiseringsmidler utlyses normalt to ganger per år, men grunnet høy aktivitet fra tidligere år samt fokus på at pengene skal komme rask i arbeid, i kombinasjon med en liten nedgang i tildeling til FORNY i 2018, var det kun midler til å gjennomføre én verifiseringsutlysning i Nytt i 2018 var at alle søknader med søknadsbeløp inntil ble vurdert som milepælsprosjektsøknad

5 Bakgrunnen for innføring av milepælsprosjekter var: - Flere og raskere verifiseringsprosjekter i henhold til føringer fra programstyret. - Tydelig trinnvis trakt, hvor flere prosjekter får prøve seg, men kun de beste blir videreført. - Fremskynde kritiske milepæler, brattere læringskurve, kortere iterasjoner, mer effektiv bruk av offentlige midler, unngå å finansiere gode prosjekter med mangelfulle gjennomføringsplaner. - Bedre underlag for å vurdere søknader som kommer igjen som verifiseringssøknader. Totalt i 2018 mottok FORNY 66 søknader om verifiseringsmidler, fordelt på 36 milepælssøknader og 30 verifiseringssøknader. Varianten milepælsprosjekt har blitt svært positivt mottatt, noe som gjør at programmet har klart å opprettholde kommersialiseringstrykket, selv med kun én utlysning og færre midler utlyst i I vurderingen av verifiseringssøknader bruker Forskningsrådet utelukkende eksterne eksperter med relevant erfaring ift. søknadene. Ekspertene har gjerne bakgrunn som investor, næringslivsleder, forretningsutvikler, teknologiutvikler, gründer o.l. Alle søknader får en skriftlig tilbakemelding fra ekspertene som har vurdert de enkelte søknadene, uavhengig av om prosjekter får innvilget økonomisk støtte eller ikke. Konkurransearenaen har dermed en stor egenverdi, utover finansiering, med høy læringseffekt og tydelig fokus på gjennomføringsevne og sannsylighet for utløsende effekt. ArcISo as er et godt eksempel på dette. ArcISo as (Arctic Integrated Solutions) er et spin-off selskap fra NTNU og SFI SAMCoT. FORNY-prosjektet startet i januar 2017 og avsluttet i desember Allerede i august 2018 vant ArcISo as en anbudskonkurranse i skarp konkurranse med flere tilbydere, hvor Petroleumstilsynet var oppdragsgiver. Hovedproduktet til ArcISo er simulatoren SAMS, som i dette prosjektet benyttes til å estimere mulige skader på en flytende konstruksjon fra små drivende isfjell på de nyåpnede områdene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Simulatoren SAMS forventes å bidra til økt sikkerhet innen petroleumsaktiviteten i nordområdene. ArcISo as påpeker at konkurransearenaen og tilhørende prosjektoppfølging har utfordret prosjektet på å ha tilstrekkelig fokus på marked for å sikre en utløsende effekt av FORNY-prosjektet. Simulatoren til ArcISo ble også benyttet ifm. en bergingsoperasjon, da tråleren Northguider gikk på grunn på Sparreneset i Hinlopenstredet 28. desember Gjennomføringsevne og utløsende effekt står svært sentralt i evalueringen av søknader. Dette for å unngå å finansiere gode prosjekter med mangelfulle planer, som i ytterste konsekvens kan resultere i at prosjekter mister sitt tidsvindu. FORNY følger prosjektene tett opp, med bl.a. bruk av halvårlige stryingsgruppemøter, og prosjekter med mangelfull framdrift, blir vurdert stanset. Videreutvikling av prosjektoppfølgingsarbeidet vil være et sentralt arbeid fremover. Rik tilgang på dyktige og relevante eksperter er helt sentralt for at konkurransearenaen skal kunne bidra med verdifulle tilbakemeldinger til søkere. Bruk av Eureka ekspertdatabase har derfor blitt evaluert i 2018 og besluttet benyttet som pilot i utlysningen av STUD-ENT Gjennom Eureka ekspertdatabasen får programmet tilgang på flere tusen eksperter fra ulike land. På denne måten vil FORNY enda bedre kunne koble relevante eksperter til hver enkelt søknad. For søkere vil dette bety økt kvalitet og relevans på tilbakemeldinger, samtidig som prosjektene får en tidligere internasjonal eksponering. Rekruttering av flere eksperter vil være et sentralt arbeid fremover. Programmet har en uttalt ambisjon om 50 prosent kvinnelige eksperter. 5

6 Et viktig arbeid i 2018 har vært å samkjøre vurderingskriteriene med EU sine vurderingskriterier. Kriteriene fremstår nå som enklere og tydeligere og vil gjøre det enklere for nasjonale prosjekter å søke videre mot EUs virkemidler. Internasjonalt samarbeid FORNY-programmet har en viktig rolle i å koble prosjekter opp mot relevante aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Spesielt aktuelt er det nye rammeprogrammet i EU, Horisont Europa, som vil øke satsningen på å ta frem nytt næringsliv med grunnlag i muliggjørende og industrielle teknologier med distruptive innovasjonspotensiale. Det nye virkemidlet Pathfinder i European Innovation Council (EIC) vil supplere og forsterke FORNYprogrammet og være kvalifiserende for EIC Accelrator. Vurderingskriterier og seleksjonsprosess er sammenlignbare og utfyllende. Forsknings- og innovasjonssystemet FORNY arbeider aktivt for å styrke samspillet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringslivet og virkemiddelapparatet, slik at en større andel av forskningen kan komme samfunnet til nytte. Programmet har fokus på godt samspill med øvrig virkemiddelapparat, og samarbeider tett med øvrige aktører på viktige arenaer, for å sikre mest mulig sømløs integrasjon for prosjektene. Spesielt tett er samarbeidet med SIVA, hvor Katapult, økosystem og inkubasjon er svært relevant. Programmets virkemidler er utformet for å bidra til å profesjonalisere Teknologioverføringskontorene (TTOene) på lokalt nivå. Programmet bidrar til innovasjonssystemet gjennom å styrke evnen til å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer som oppstår forskningsorganisasjonene. I følge Menon-rapporten Insentiver for kommersialisering fra forskning (Menon ) inneholder FORNY-programmet det mest sentrale settet av virkemidler for kommersialisering av forskningsbaserte resultater i Norge. Videre står det: "FORNY2020-midlene fremstår som helt avgjørende for at TTOene skal kunne tilby forskerne nok midler til at de velger å sette i gang med et kommersialiseringsløp". For STUD-ENT er tilbakemeldingene fra universiteter og høgskoler at ordningen fungerer godt og er et viktig virkemiddel for å mobilisere til innovasjonsarbeid og utvikling av entreprenørskapsferdigheter blant studenter, på tvers av fagfelt. Kravet om at forretningsideene må være basert på kunnskap opparbeidet gjennom studiene bidrar til økt interaksjon mellom studenter og forskere. STUD-ENT bidrar dermed også i bredere forstand til økt innovasjons- og entreprenørskapsfokus i universitets- og høgskolesektoren. STUD-ENT-ordningen har en uttalt ambisjon om å nå en andel på 50 prosent kvinnelige prosjektledere. Programmet har i 2018 gjennomført individuelle møter med de institusjoner som tidligere har søkt STUD-ENT-ordningen, for å fremme tiltak som kan bidra til å nå denne målsetningen. STUD-ENT-ordingen er et viktig insitament, men det er først og fremst utdanningsinstitusjonene som er best posisjonert til å mobilisere studentene. Programmet vurderer det som uhensiktsmessig å senke karakterkravene, da dette erfaringsmessig vil resultere i en økning av antall prosjekter som ikke lykkes, noe som vil kunne skape en negativ effekt i forhold til mobilisering. Der søknader ellers vurderes likt prioriteres prosjekter med kvinnelige prosjektledere

7 FORNY bygger videre på tidligere programplaner og jobber kontinuerlig med å videreutvikle programmet og virkemidlene. Programplanen ble revidert i 2017, hvor både kvalitet og effektivitet var i fokus. Operasjonalisering av programplan har vært et sentralt arbeid i 2018 og vil fortsatt være et viktig fokus for programmet fremover. FORNY utgjør også kjernen i den nye søknadstypen "kommersialiseringsprosjekt", som inngår som en av syv nye søknadstyper i Forskningsrådets nye opplegg for felles søknads- og vurderingsprosesser. Kommunikasjon og rådgivning FORNY har en viktig rolle i å synliggjøre de beste prosjektene samt skape økt interesse for norske forskningsbaserte startups blant etablert næringsliv og i kapitalmarkedet. Programmet jobber aktivt med å øke synlighet av gode prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. I økende grad opplever vi positiv omtale i media av tidligere verifiseringsprosjekter samt STUD-ENT-prosjekter. Programmet vil jobbe aktivt og strategisk med å øke mediaomtalen av gode prosjekter, da dette er verdifult for prosjektene samtidig som det har en mobiliserende effekt. Prosjekter med kvinner prioriteres. Programmet arrangerer en viktig årlig faglig møteplass for erfaringsutveksling mellom TTOene og deres prosjektledere, og programmet vil jobbe aktivt med å videreutvikle denne arenaen. I tillegg arrangerer FORNY ca. tre møter i året med TTO-ledere for å videreutvikle programmet samt sikre god forankring og eierskap til programmets virkemidler. Lenker til annen relevant informasjon - NIFU 18/2015, Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning status og utfordringer, - Menon 2018, Insentiver for kommersialisering fra forskning, FORNY2020 pogramstyre 2018 Rolle Leder Navn, arbeidssted Gøril Forbord, Trønderenergi Jeanette Hammer Andersen, Universitetet i Oslo Eva S. Dugstad, Radforsk Frode Eilertsen, Crux Group Tanja Hoel, The Seafood Innovation Cluster Kathrine Myhre, Norway Health Tech Jan Nylander, Glasir AS Daniel Ras-Vidal, Abelia Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger 7

8 8

9 9