- I Ì4AßS 2û10. Statens vegvesen

Transkript

1 Statens vegvesen Norconsult AS Norconsult AS Vestfiordgafen SANDVIKA - I Ì4AßS 2û10 Att: Anniken Reinertsen Behandlende enhet: Regior.r sør Saksbeha nd ler/i n nvalgsnr: Gunn Marum Vår referanse: 20t0/ Deres referanse Vår dato: Varsel om oppstart av detaljregulering for Tudal boligområde i Siljan kommune, gnr. 20, bnr. 4,7,9, 11,13, 16,22,36, gnr. 21,bnr, 1 og 4 og gnr. 7O1, bnr. 1 Vi viser til brev datert 2. mars 2010 angäende varsel om igangsetting av planarbeid for Tudal boligområde. Yi gør oppmerksompä at deler av det varslede området faller sammen med reguleringsplan for <<Rv. 32 Thorsholt - Holteslettu. Det må gjøres en vurdering av støy for området, i den forbindelse må det også tas hensyn til støy fta den framtidige hovedvegen. Atkomster fra fylkesvegen må begrenses mest mulig, helst bare ett kryss. Det må anlegges G/S-veg langs fylkesvegen fra kryss med atkomstvegen til fylkesve gh-32. Utover dette har vi ingen merknader til planarbeidet nå. Avdeling Telem{qk Seksjon for plan oþ forval Med hilsen Eivind Gurholt seksjonsleder W^ Gunn Marum Kopi: Telemark fylkeskommune, Areal og transport, Fylkeshuset,3706 Skien gunmar/beribe Postadresse Telefon: Kontoradresse Statens vegvesen Telefaks: Gjerpensgate 10 Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3709 SKIEN Serviceboks Arendal Org nr: Fa kturaad resse Statens vegvesen Regnska p Båtsfjordveien VADSø Telefon: Telefaks: 7a

2 TELEMARK FYLKE SKOMMLTNE Administrasjonen Norconsult AS hovedkontor Postboks 626 Rl Vår ref. Norconsuft AS 2 5 $#,q5 ä#f, SANDVIKA Dato SVAR. VARSEL OM IGANGSATT REGULERINGSARBEID FOR TUDAL BoLIGoMnÅnr /7-20/9-20/tr - 20n t22-20t36-2t/t - 2r/4-70u1 Kort om saken Det vises til varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering datert Telemark fylkeskommunen svarer med dette samlet. Reguleringsplanforslaget omfatter et område ved Torsholt sentralt i Siljan. Formålet med reguleringsplanforslaget er å legge til rette for bygging av boliger og en barnehage. Langs eksisterende fylkesveg vil det legges til rette for g/s-veg. Området er i hovedsak uregulert. F o r h o ldet til auto møtis k fr e da k ult urminn e r Det er registrert et automatisk freda kulturminne innafor området. En rydningsrøys med id I tillegg er det kj ent en rekke kulturminner i nærområdet blant anna rydningsrøyser, hulvei og dyrkningsspor. En arkeologisk utgravning ved Bakkane i nærheten av planområdet avdekte et stort gårdsanlegg med dyrking i alle fall tilbake til yngre romertid. Vi anser potensialet for ytterligere funn av kulturminner til å være høyt ogønsker derfor å foreta registreringer før vi kan gi endelig uttalelse til planen. Registreringen vil bli utført både ved visuell overflateregistrering/prøvestikk med spade og maskinell sjakting. Visuell overflateregistrering og prøvestikk med spade etter ikke-synlige automatisk freda kulturminner (for eksempel steinalderboplasser) er registreringsmetoder som innebærer minimale inngrep i marka. I tillegg vil registreringen gjøres ved såkalt maskinell sjakting, dvs arkeologisk registrering ved hjelp av gravemaskin på utvalgte steder i planområdet. Ved å fierne matjorda vil en kunne finne flatmarksgraver, dvs. graver uten synlig markering på overflaten. Dessuten kan en ved slik flateavdekking påvise bosetningsspor som stolpehull, kokegroper, ildsteder og andre automatisk fredete kulturminner. Tiltakshaver må selv bekoste og stille med gravemaskin og -fører til en slik registrering, samt bekoste gjenfylling av sjaktene med mindre noe annet avtales, jf kulturminneloven $ 10. Gravemaskinføreren mäfølge vår arbeidstid. Vårt kostnadsoverslag er basert på bruk av Postadresse Fylkeshuset 3706 SKIEN Besøksadresse Fylkesbakken 8-l 0 37I5 SKIEN Telefon 3 59 I (dir.) Telefak: E-posl Internett post@t-fk.no

3 gravemaskin over 12 tonn. Skuffa må ha flatt skjær, en bredde på minst I,20m og bør være vridbar. Etter at planen er lagt ut til offentlig ettersyn har det regionale kulturminnevernet tre måneders uttalefriit, med mulighet til forlengelse, i henhold til kulturminneloven $ 9, 2. ledd. Det er imidlertid en fordel at registrering av automatisk fredete kulturminner foretas allerede på varselstadiet for å unngå konflikter senere i planprosessen. Arkeologiske registreringer kan bare utføres på bar og frostfri mark. Den arkeologiske feltsesongen i et normalår er fra midten av april til november. Registreringen kan derfor ikke bli gjennomførlfør til våren/sommeren. Vi viser videre til kulturminneloven $ 9 om undersøkelsesplikten av offentlige og større private tiltak og til $ 10 om at utgifter til særskilt granskning må dekkes av tiltakshaver. Et dagsverk er pä7,5 timer og timesatsen er for tiden la 730. Antall dassverk Kostnad Overflateregistrering Maskinell siaktine Etterarbeid ,- Totalt ,- Vi tar forbehold om at timeprisen kan endres. Dersom uforutsette forhold medfører forlenget registrering og dermed økte utgifter for tiltakshaver, vil vi varsle om dette. Tilsvarende vil vi varsle dersom vi bruker kortere tid enn beregnet. Det kan også være aktuelt å utvide registreringaved ä gjennomføre sjakting i utmark, dette vil vi ta stilling til ved overflateregistreringa. Vi vil da eventuelt sende et revidert kostnadsoverslag. I tillegg til dette kommer eventuelle utgifter til bearbeiding og datering av kullprøver, som i dag er kroner 6200 per stykk. Vi forutsetter at tiltakshaverþlankontor tar ansvar for følgende: o Det må gis beskjed om at det vil bli gjennomført arkeologiske registreringer til grunneiere, forpaktere og andre som bor innenfor planområdet. o Oversende digital planavgrensning i.sos eller.shp format til oss før undersøkelsene gjennomføres. o Dyr på beite må holdes utenfor registreringsområdet' o Det kan bli behov for å fierne trær og annen vegetasjon i forbindelse med våre undersøkelser. Dette vil tiltakshaver måtte bekoste. Vi vil i tilfelle gi beskjed om dette.. Ved maskinell sjakting må det foreligge gravetillatelse innen arbeidet settes i gang. o I tilfelle skade på dren må istandsetting bekostes av tiltakshaver. o Ved funn skal søkesjakter legges igjen umiddelbart etter undersøkelsen. Aksept på kostnadsoverslag og øvrige vilkår sendes til Telemark fylkeskommune, Fylkeshuset, 3706 Skien eller på e-post til arkeoloei@t-fk.no. Vi ber om aksept i god tid før undersøkelsene ønskes gjennomført, og at den merkes med vårt saksnummer samt navn og adresse på fakturamottaker. Det må påregnes ventetid pä äfä gjennomført arkeologisk feltarbeid.

4 Registreringene, som er hjemlet i kulturminneloven $ 9, er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at det ikke kan klages over våfi budsjettframlegg, men planmyndighet/ tiltakshaver har anledning til å be Riksantikvaren vurdere om kostnadsanslaget er rimelig. Automatisk fredete kulturminner skal som hovedregel vises som hensynssone i plankartet, jf plan- og bygningsloven $ $ d (båndlegging etter kulturminneloven) og Hensynssonen skal følges av bestemmelser som sikrer hensynet til kulturminnet, jf pbl ç I2-7. Hensynssonen lar seg ikke kombinere med arealformål nevnt i pbl $ 12-5 som innebærer inngrep. Den geografiske avgrensingen av hensynssonen skal skje i samråd med regional kulturminneforvaltning. Om det viser seg at det er konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og tiltak i hht. planen, og fylkeskommunen vil anbefale at planen godkjennes, skal spørsmålet om dispensasjon fra den automatiske fredningen avklares gjennom reguleringsplanprosessen. Saken oversendes da Riksantikvaren for vurdering. Dersom Riksantikvaren tillater at reguleringsplanen godkjennes, vil det vanligvis stilles vilkar om en arkeologisk utgravning før planenrealiseres. Dette vilkåret skal innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Utgifter til en slik utgravning bæres av tiltakshaver, jf kulturmir reloven $ 10. For mer informasjon viser vi til våre internettsider (http :// og Riksantikvarens hj emmesider (http : // ksanti kvaren. noà{orsk/vei ledni ng/). Eventuelle spørsmål kan rettes til rådgiver Kjetil Loftsgarden på telefon eller rådgiver Geir Sørum på telefon Forholdet til nyere tids kulturmínner Det er ikke opplysninger i våre arkiv om at dei finnes nyere tids kulturminner av nasjonal eller regional verdi innenfor planområdet. Kommunen må selv ivareta eventuelle lokale kulturminneintere s s er. Andre innspill Ved utlegging av boligområderbør man være spesielt oppmerksom på fiernvirkning og silhuett. Det viser seg ofte at godt synlige bygninger og bygninger plassert høy i terrenget dominerer og privatiserer landskapet rundt med de følger dette får for bruk og ferdsel. I forlengelsen av dette bør terreng og landskap få beholde sin karakter og bebyggelsen bør underordner seg de stedegne forhold slik at det blir samklang mellom hus og landskap. Størrelse og form på bygningene bør også tilpasses eksisterende teneng slik at de utgjør moderate inngrep i terrenget. Videre bør møneretningen som prinsipp ved oppføring av bygninger med skrätak/saltak ligge langs etter landskapets helning. En hovedhensikt med plan- og bygningsloven er at den skal fremme bærekraftig utvikling, jf pbl $ 1-1. Bærekraftige løsninger i forhold til boligbygging, f.eks i form av energiøkonomisering (og andre miljømessige tiltak) er således tema det bør være fokus på. Med henvisning til pbl ç l2-l nr 8 kan det f.eks settes krav om tilrettelegging av vannbåren varme. Universell utforming løftes spesielt frem i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ($1-1). Her fremgår det at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak. Et annet viktig tema i folkehelseperspektivet er fokus på yhe miljø og sikkerhet. Begrepet tar opp i seg både de tradisjonelle miljørettede helsevernsaker som for eksempel trafikksikkerhet, støy og støv, Med hjemmel i pbl $ I2-7 nr 3 kan f,eks grenseverdier for tillatt forurensing og andre krav til miljøkvalitet nedfelles i reguleringsbestemmelsene.

5 I planbestemmelsene kan det, med utgangspunkt i pbl $ l2-7 nr 4 og 5, settes krav til at det ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal sikres god tilgiengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Når det gjelder universell utforming kan kommunen gå lengre enn teknisk forskrift i tiltak på areal som kommunen selv eier. Kommunen kan således sette en standard som andre aktører kan strekke seg mot. Utbyggingsavtaler som stiller krav til universell utforming kan også nyttes. Det må vurderes om planen skal legge til rette for kollektivtrafikk. Blant annet bør det vurderes å avsette nødvendig areal for å kunne etablere trafikksikre holdeplasser. I den forbindelse kan det også settes krav om at holdeplassene er universelt utformet, f.eks at de er oppbygd i forhold til veibanen og at det er lagt inn ledelinjer. Det er viktig å understreke at lekeområder ikke må bære preg av ävære "restareal" men areal som ligger godt til rette for lek og opphold, jf. formålsbestemmelsen i pbl $ 1-1. Areal og anlegg som skal brukes av bam og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare, jf Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge pkt. 5. Vi vil også minne om at ved utbygging eller omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes futlverdig erstatning. Med henvisning til pbl $ 12-7 nr 4 kan det utformes funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer bl.a for å sikre at hensynet til bams særlige behov for leke- og uteoppholdsareal ivaretas. Slike krav kan sikres ved rekkefølgebestemmelse (pbl $ r2-7 ru I0). Vi vil også minne om betydningen av et overordnet plangrep når det gielder grønnstruktur. I pbl $ 12-5 nr 3 eller 5 kan man finne aktuelle arealformåi. Generelt bør det tas sikte på å sikre sammenhengende, større områder for rekreasjon, og bevare og videreutvikle stedsidentitet knyttet til naturkvaliteter. Planlegging og tilrettelegging for gode møtesteder vil være et viktig tema i et slikt plangrep. Vi viser i denne sammenheng til vårt veilednings- og inspirasjonshefte "Grøîe ratruner, grøîe rom" (2006). Vi vil minne om at det kan gis retningslinjer for særlige drifts- og skjøselstiltak, jf. pbl ç l2-7 nr 9. Slike krav kan kobles opp mot rekkefølgebestemmelsen i $ I2-7 nr I0. Vi viser for øvrig til vegvesenets uttale vedrørende avkjøringsproblematikk og g/s-veg. Vurdering I det forestående planarbeidet vil det være viktig å vurdere tema som universell utforming, hensyn til barn og unge, trafikkavvikling og trafikksikkerhet, grønnstruktur og terrengplassering av bygninger. Trafikksikkerhet, herunder en vurdering av behov for fartsreduserende tiltak, samt behov for skjerma lekearealer er tema detbør rettes et spesielt fokus mot. For øvrig er ikke forholdet til automatisk freda kulturminner avklart. Telemark fylkeskommune vil av den grunn ikke gi endelig uttalelse til reguleringsplanforslagetfør undersøkelsene etter kulturminneloven $ 9 er opp$lt, dvs. at de varslede undersøkelser er gjennomført torbj orn. landmark@t-fk.no

6

7 ND LANDBRUKSKONTOR kien Porsgrunn Siljan Norconsult AS v/anniken Reinertsen Vestfiordgaten SANDVIKA.héorconsult AS I 7 t4åii î::i:ft H. Ibsens gt 2 Pb. 3004, Handelstorget 3707 SKIEN s9 839 Arkivkode Lt2 Deres ref. Vår ref. l0/902lrndt Dato TUDDAL BOLIGOMNÅUN Vi viser til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for Tuddal boligområde i Siljan. Vi vil bemerke at arealet nedenfor Austadveien ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. Dette arealet er vist som LNF. Det samme arealet er også vist som kjerneområde for landbruk i landbruksmeldinga vedtatt av kommunestyret Totalt utgjør dette arealet ca.20 daa og med noe eksisterende bebyggelse. Konkret vil arealet nedenfor Austadveien berøre to jordstykker på til sammen 3 daz. Ca.2 daa er vist som egnet for korndyrking. Resten av arealet er vesentlig skog. Selv om det omtalte arealet ligger i utkanten av kjerneområdet og ikke direkte berører mye dyrket mark synes vi at Austadveien er et naturlig skille mellom bolig - og landbruksområder. Vi opplever svært ofte at utbyggere tøyer området som er vist framtidig boligområder i kommuneplanene. I dette tilfellet kan vi ikke forstå annet enn at arealet på oversiden av Austadveien er tilstrekkelig stort både med hensyn til behovet for boliger og økonomi i prosjektet. Boligbygging på nedsiden av veien vil også medføre mindre avstand mellom boligområder og aktivt landbruk noe som kan medføre konflikter. Vi vil derfor anbefale at reguleringsområdet begrenses til oversiden av Austadveien i tråd med kommuneplanens arealdel. Kopi: Siljan Kommune, Postboks 76,3749 Siljan Trond Indrebø Landbruksrådgiver

8 Fra: Foreldrenes arbeidsutvalg Til: Norconsult AS Norconsult AS Midtbygda skole v/ Anniken Reinertsen, 2 3 f.{áfi$.?t:0 Vest{ordgaten 4, NO-1338 Sandvika Siljan Innspill til reguleringsarbeid knyttet til Tudal boligområde i Sitjan Fau ved Midtbygda skole ønsker med dette å formidle sin interresse for gang og sykkelvei i det nye boligområdet Tudal. Fau Midtbygda ser det som hensiktsmessig at gang og sykkelvei i dette området blir knyttet opp mot eksisterende sykkelvei nett og at det videreføres ned til Fagerlun idrettsområde. Austadveien har en trafikkbelastning som gjør at det medfører risiko for barn og ferdes der spesielt når det ef mørkt. Derfor ser fau Midtbygda det som et godt tiltak at det også kommer gatebelysning knyttet til en eventuell ny gang og sykkelvei. Tobias Ruud (leder fau Midtbygda)

9 Til Norconsult AS v/ Anniken Reinertsen Vestfiordgaten 4 NO 1338 Sandvika. Siljan Fra Bertil Sandmo Austadveien Siljan. Tlf9t64357s. Vedrørende reguleringsarbeider Tudal boligområde. På vegne av meg selv, Gnr/Bnr 2019 og Min svigermor Randi'Westland Gnr/Bnr informerer vi nå om at vi ønsker å prosjektere eneboliger eller tomannsboliger på våre tomter. Vedlagt føigu situasjonskart over våre områder. Det som er tegnet inn med svart er foreløpige ønsker om deling av tomter. Vi Har to tanker om løsninger, se begge vedlegg. In øringfll tomtene vil skje der hvor det er mest hensiktsmessig eller hvor vi får best utnyttelse av tomte arealet. Forøvrig så vil Gnr lbnr bli overført til meg og min kone. Dette vil skje om ikke så veldig lenge. Ønsker å bli kontaktet når ting skal behandles osv. Mvh Bertil Sandmo

10 /\( t( tlt )t( / / I -Å\ 4,t \ -t--\ ".\ a \,-/- --\--l -./?-/./ /t,r/

11 /l \(,,\ \. \ lt \ rìl t( \\ \ ì, '\\ \).'\ I \ \,^ )o là f\ t { \.t \È v t!-t - tlt l(\ /\ ) -J