Budsjett-innst. S. nr. 5

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 og 4 ( ) Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

2

3 Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 og 4 ( ) Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

4

5 INNHOLD 1. Budsjettavtala mellom Høgre, Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet Merknader om kommuneøkonomien Generelle merknader frå Arbeidarpartiet Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti Generelle merknader frå Framstegspartiet Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti Generelle merknader frå Senterpartiet Merknader om særlege temaer Gradert arbeidsgiveravgift Friare kommunalt skatteøre Styrking av konsultasjonsordninga Dei økonomiske tilhøva for distriktskommunane Oppgåveendringar i fylkeskommunane Auka interkommunalt samarbeid Nøytral momskompensasjonsordning Konkurranseutsetjing og privatisering Tilskot til grunnskuleopplæring i institusjonar Tilskot til musikk- og kulturskular Leirskular Krisesentrene Skyss av helsepersonell Kommunar med feilmelding Kollektivtransport og TT-transport Tap av naturressursskatt Vannforvaltning Timetall i grunnskolen Ressurskrevjande brukarar Rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid Hovedprioriteringar for rammeområde Innleiing Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti Hovedprioriteringar frå Senterpartiet Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde Programkategori Administrasjon m.m Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Sammendrag Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet Programkategori Innvandring Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Sammendrag Generelle merknader Særlege temaer Supplerande stønadsordning for personar med kort butid i Norge Arbeidsinnvandring... 44

6 Kirkeasyl Krisetiltak for innvandrarkvinner og -ungdom Internasjonalt samarbeid Asytrans Kvoteflyktninger Shariaråd Religiøs skilsmisse Innvandringsforskning Kap. 520 Utlendingsdirektoratet Kap Utlendingsdirektoratet Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering Kap. 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene Kap. 524 Utlendingsnemnda Programkategori Nasjonale minoritetar Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Sammendrag Generelle merknader Kap. 526 Nasjonale minoriteter Programkategori Samiske formål Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Sammendrag Generelle merknader Kap. 540 Sametinget Kap. 541 Tilskudd til samiske formål Kap. 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter Programkategori Regional- og distriktspolitikk Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Sammendrag Generelle merknader Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti Generelle merknader fra Arbeiderpartiet Generelle merknader fra Fremskrittspartiet Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti Generelle merknader frå Senterpartiet Gradert arbeidsgiveravgift Forslag om nytt kap. 550 ny post Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling Kap og kap SIVA SF Programkategori Bustad og bumiljø og programkategori Bygningssaker Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Sammendrag Generelle merknader Kap Den Norske Stats Husbank Kap. 580 Bostøtte Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak Kap. 582 Skoleanlegg Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Kap. 587 Statens bygningstekniske etat Programkategori Arbeidsmarked Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori Arbeidsmarked Generelle merknader Kap Aetat Kap Arbeidsmarknadstiltak Kap Ventelønn mv Programkategori Arbeidsmiljø og sikkerhet Hovedtrekk under programkategori Sammendrag Kap Arbeidstilsynet Kap Petroleumstilsynet Kap Statens arbeidsmiljøinstitutt Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet... 92

7 5. Rammeområde 7 Dagpengar mv Disponering av rammeområde Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde Innleiing Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori sammendrag Kap Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn Kap Dagpenger Kap Ytelser til yrkesrettet attføring Forslag frå mindretal Tilråding frå komiteen... 99

8

9 Budsjett-innst. S. nr. 5 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget frå kommunalkomiteen St.prp. nr. 1 ( ) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 og 4 ( ) Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda Til Stortinget INNLEIING Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, fremjar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen under rammeområda 6 og 7. Komiteen viser til ansvarsområdet sitt, Kommunal forvaltning, og handsaminga av den årlege kommuneproposisjonen, og har på bakgrunn av dette funne det føremålstenleg også å ta med merknader om kommuneøkonomien i eit eige kapittel. Når det gjeld løyvingane til rammetilskot til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ). Komiteen vil gjere merksam på at ein fraksjon med halvparten av medlemene i komiteen (7 av 14), vil utgjere eit fleirtal dersom leiaren er med i vedkomande fraksjon. 1. BUDSJETTAVTALA MELLOM HØGRE, KRISTELEG FOLKEPARTI OG ARBEIDARPARTIET Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I ( ), og legger til grunn følgende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag: Antallet tiltaksplasser økes første halvår 2004 innenfor en ramme på 340 mill. kroner. Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt under permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Kostnad: 190 mill. kroner. Perioden for midlertidig utvidelse av permitteringsordningen utvides for alle bransjer frem til 1. juli Kostnad: 70 mill. kroner. Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til statsbudsjettet for Lånerammen for oppussing av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner. Lånerammen for Husbanken utvides med 1 mrd. kroner. Rammen til SND-programmer utvides med 150 mill. kroner. Kommunesektorens frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Redusert bevilgning til UDI og tiltak knyttet til flyktninger med til sammen 33 mill. kroner. Redusert bevilgning til Sametinget med 2 mill. kroner. Redusert bevilgning til regional utvikling med 20 mill. kroner. Redusert bevilgning til bolig- og miljøtiltak med 10 mill. kroner.

10 8 Budsjett-innst. S. nr Flertallet viser til avtale inngått mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet med dette vil stemme subsidiært for Høyres og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering som er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen, med de endringer som fremgår nedenfor: Bevilgningen til industriinkubatorer på kap. 552 post 72 økes med 6 mill. kroner. Kap. 551 post 60 reduseres med 1 mill. kroner. Kap. 552 post 21 reduseres med 1 mill. kroner. Kap. 552 post 72, utenom bevilgningen til industriinkubatorer reduseres med 2 mill. kroner Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende etaters driftsbudsjetter (post 1) reduseres med 2 mill. kroner. Dette dekkes foreløpig inn med en reduksjon på 2 mill. kroner under kap post 1. Endelig fordeling foretas i Revidert nasjonalbudsjett for Flertallet viser til at avtalen videre omfatter fellesmerknader under følgende punkter i budsjettinnstillingen: 2.6.7, , , 4.2.6, 4.4.2, 4.5.5, og Flertallet viser videre til at det i forhandlingene er blitt drøftet ulike områder hvor avtalepartene har konkludert med å ha egne særmerknader. Venstreparti og Senterpartiet vil gi uttrykk for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, litt mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet. Disse medlemmer registrerer at avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitteringsreglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon. Disse medlemmer understreker at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell på. Disse medlemmer er svært skuffet over at Arbeiderpartiet har godtatt Regjeringens forslag om ny momskompensasjonsordning i kommunesektoren som de ellers sier at de er prinsipielt imot. Dette er en gammel og viktig kampsak for Høyre, og en strukturendring for konkurranseutsetting. Venstreparti påpeker at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan gi. Disse medlemmer er tilfredse med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler. Dette gjelder bl.a.: Tiltaksplasser: 600 flere tiltaksplasser. Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager. Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner. Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner. Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner. Egenandelstaket blir økt fra til kroner i stedet for kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler. Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie inntekter med 5,25 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som ligger i avtalen. Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen samlet betyr reduserte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har forvaltet naturressursene i mange norske lokalsamfunn. Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien og er oftest totalt avhengige av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetingelser fra statens side. Disse medlemmer konstaterer at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det

11 Budsjett-innst. S. nr ikke vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet til Årdal og Høyanger. Disse medlemmer understreker at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen går på bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge. Disse medlemmer påpeker at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet. Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser også til framlagt salderingsproposisjon for 2003 der statens utgifter er økt med 27 mrd. kroner og at forlikspartene allikevel forholder seg som om stramhet ned til en million er en trussel for nasjonaløkonomien. Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknader frå Senterpartiet sin fraksjon i finanskomiteen i Budsjett-innst. S. I ( ). 2. MERKNADER OM KOMMUNE- ØKONOMIEN 2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil peike på at kommunesektoren har ei heilt spesiell rolle for kvardagen til innbyggjarane i landet vårt. Desse medlemene meiner difor at det er viktig at oppgåveløysinga i offentleg sektor framleis skal vere lagd under lokal og regional demokratisk styring. Kommunalt sjølvstyre og likeverdige velferdstilbod er viktige målsetjingar. Desse medlemene viser til at kommunane og fylkeskommunane står for ein svært stor del av den offentlege tenesteproduksjonen. Av den grunn må kommunar og fylkeskommunar ha økonomiske rammer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse medlemene strekar under at det må vere ei prioritert oppgåve å gi kommunar og fylkeskommunar rammevilkår som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene sine. I St.prp. nr. 1 ( ) foreslår Regjeringa ein auke i dei samla inntektene til kommunesektoren på 3 3/4 mrd. kroner for Veksten er rekna ut frå nivået på inntektene som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for Desse medlemene viser til at i kommuneproposisjonen for 2004 blei det varsla ein reell vekst i dei frie inntektene for kommunesektoren på om lag 2 1/4 mrd. kroner rekna ut frå overslag i Revidert nasjonalbudsjett for Desse medlemene konstaterer at Regjeringa i forslaget til statsbudsjett legg opp til ein vekst i dei frie inntektene på om lag 1,8 mrd. kroner. Då er auken i støtte til særleg ressurskrevjande brukarar på 550 mill. kroner medrekna. Desse medlemene viser til at Regjeringa konstaterer at veksten i frie inntekter dermed utgjer 1 1/4 mrd. kroner. Desse medlemene vil peike på at mange kommunar er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Det oppsamla underskotet i kommunesektoren nærmar seg no 12 mrd. kroner. Det er nesten ei fordobling frå ifjor. Desse medlemene meiner difor at forslaget som Regjeringa har lagt fram, gir kommunane alt for stramme økonomiske rammer for neste år. Følgjene av dette vil vere at omfanget av og kvaliteten på velferdstenester i mange kommunar må reduserast. Det vil særleg vere opplæring og eldreomsorg som blir ramma av denne politikken. Dette er dei aller viktigaste tenesteområda i kommunane. Desse medlemene meiner at mangel på midlar spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for dei kommunale velferdstilboda. Difor poengterer desse medlemene at det er nødvendig å betre økonomien i kommunesektoren. Det er eit vilkår for å sikre ein betre skule og ei god eldreomsorg. Desse medlemene viser dessutan til at etterslepet i kommunesektoren er stipulert til 5,5 mrd. kroner, noko som legg sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen. Denne tilstanden er òg eit uttrykk for at Regjeringa ikkje har prioritert økonomien i kommunesektoren i tilstrekkeleg grad. Desse medlemene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett for Der blir det foreslått å auke dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane med 3,5 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. I denne auken ligg også ei satsing på 400 mill. kroner til 3 timars ekstra opplæringstid pr. veke til elevar i klasse i grunnskulen og 100 mill. kroner til å gjeninnføre utlånsordninga for lærebøker i vidaregåande opplæring. Desse medlemene meiner at Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett vil styrkje kvaliteten i opplæringa i grunnskulen og vidaregåande opplæring, redusere behovet for skulefritidsordninga og gi foreldra lågare utgifter til det sistnemnde tilbodet. Desse medlemene legg dessutan vekt på at med Arbeidarpartiet

12 10 Budsjett-innst. S. nr sitt forslag vil det bli større omfang og betre kvalitet på eldreomsorga. Desse medlemene viser dessutan til at Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional utvikling i fylkeskommunane. I 2002 blei det innført ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde ved like og rehabilitere skulebygg. Desse medlemene konstaterer at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg og vil difor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. Desse medlemene viser til at det er økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Difor må det utarbeidast ein plan for å rette opp dette misforholdet. Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga. Desse medlemene viser til at Regjeringa går inn for at det skal setjast i verk ei ordning med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren, og at eit fleirtal i Stortinget har slutta seg til dette. Desse medlemene er ueinig i den omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteke. Saka har ei rekkje uklare sider og var difor ikkje tilstrekkeleg utgreidd før avgjerd blei teken. Desse medlemene vil dessutan peike på at det nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans for kommunane til å konkurranseutsetje tenestene sine. Når det gjeld pensjonskostnader i kommunesektoren, viser desse medlemene til eigne merknader og forslag i innstillinga til kommuneproposisjonen for 2004 (jf. Innst. S. nr. 259 ( )). Desse medlemene meiner det er stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester og velferd for å gi innbyggjarane ein tryggare og enklare kvardag. Regjeringa har etter desse medlemene sitt syn einsidig søkelys på konkurranseutsetjing og privatisering som verkemiddel for effektivisering av kommunane. Desse medlemene vil poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. Desse medlemene meiner at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast til følgjene er evaluerte. Desse medlemene viser dessutan til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I ( ) og Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ). Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa (i mill. kroner): Forslag frå Regjeringa Forslag frå Arbeidarpartiet (auke) Kommunar Rammetilskot til kommunar , ,8 Tillegg i undervisningstimar i klasse i grunnskulen ,0 Skatteinntekter, kommunar , ,0 Sum frie inntekter utan tillegg for klasse i grunnskulen , ,8 Sum frie inntekter med tillegg for klasse i grunnskulen ,8 Fylkeskommunar Rammetilskot til fylkeskommunar ,0 413,2 Utlånsordning for lærebøker i vidaregåande opplæring... 0,0 100,0 Skatteinntekter, fylkeskommunar ,0 155,0 Sum frie inntekter ,0 568,2 Sum frie inntekter med utlånsordninga ,2 Kommunesektoren (utan tillegg for klasse i grunnskulen og utlånsordninga) Rammetilskot , ,0 Skatteinntekter , ,0 Sum frie inntekter , ,0 Desse medlemene viser elles til budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet. 2.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at Regjeringen vil føre en politikk som styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefriheten. Disse medlemmer vil understreke målsettingene i en slik politikk: Innbyggerne skal oppleve at de har nærhet til og anledning til å påvirke avgjørelser som blir tatt i lokalsamfunnet. Innbyggerne skal oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og med god tilgjengelighet - tilpasset individuelle og lokale behov - uavhengig av hvor de bor. Organiseringen av tjenesteproduksjonen skal sikre best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå.

13 Budsjett-innst. S. nr Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen innenfor stramme budsjettrammer har prioritert økte overføringer til kommunene. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, hvor rammene er ytterligere økt. Disse medlemmer har forståelse for at mange kommuner opplever den økonomiske situasjonen som vanskelig. Denne situasjonen har vokst frem over lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. For å frigjøre midler til tjenester til innbyggerne, er disse medlemmer oppmerksom på at mange kommuner og fylkeskommunene har tatt ansvar for å møte økte utgiftsbehov med nødvendige omstillings- og effektiviseringstiltak. Det er avgjørende å fortsatt ha et betydelig påtrykk for omstilling og modernisering av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, også i en situasjon hvor de økonomiske rammene for mange kommuner og fylkeskommuner i 2004 kan synes noe romsligere enn først antatt. Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter økes med 6,685 mrd. kroner fra 2003 til Dette representerer en historisk vekst på hele 6,1 pst. Kommunene får nær kroner mer pr. innbygger neste år. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente. Disse medlemmer ser det som positivt at kommunesektoren nyter godt av rentenedsettelsen den senere tid på til sammen 4,5 prosentpoeng. Med en netto gjeld i størrelsesorden mrd. kroner konstaterer disse medlemmer at den langsiktige effekten av rentenedsettelsen er om lag 3,5 mrd. kroner på årsbasis for kommuner og fylkeskommuner. På grunn av langsiktig rentebinding vil den kortsiktige besparelsen bli noe mindre. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et lavt nivå. Sammen med andre tiltak vil dette ha en positiv påvirkning på kommunenes rammevilkår slik at de viktige oppgavene sektoren skal utføre kan ha en forsvarlig kvalitet. Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene. Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling. Disse medlemmer er svært positive til at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. I den forbindelse vises det til at Regjeringens forslag til statsbudsjett økte skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntektsnivå, i tråd med ønsker fra kommunesektoren selv. Større grad av rammefinansiering av kommunesektoren må understøttes av et fortsatt arbeid for mindre detaljert statlig regelverkstyring. Disse medlemmer mener at rammestyring gir gode forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonaløkonomisk styring av kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp planen for innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet for Disse medlemmer viser også til avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om innlemming av midler til barnehagene fra Disse medlemmer er opptatt av at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til utfordringene i kommunesektoren, og er derfor tilfreds med at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreta en faglig gjennomgang av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å fremme sak om endringer i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester parallelt med statsbudsjettet for Målet er å bedre gjenspeile kommunenes reelle utgifter innenfor dette området. Disse medlemmer er også svært tilfreds med den modell som er foreslått for å dekke utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, og viser til at den foreslåtte modell og bevilgning vil frigjøre midler i kommunene. 2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at utviklingen innen kommunesektoren i dag preges av finansieringsproblemer og avpolitisering. Disse medlemmer mener derfor at landet trenger en nytenkende og fremsynt kommunepolitikk, som sikrer et solid tjenestetilbud for alle og som inspirerer til økt politisk aktivitet. Dette er ikke mulig å oppnå innenfor gjeldende inntektsopplegg som baserer seg på et generalistkommunesystem. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette har som hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi, slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reell ansvarlig for at det tilbys gode og tilstrekkelige tjenestetilbud, og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige enheter, vil være minimal. Disse medlemmer viser til Politisk INFO nr , utgitt av KS, hvor det skrives: "Det er ikke nødvendigvis gitt at innføring av brukergarantier og friere brukervalg ensidig svekker det lokale demokratiet. Det er mulig at det kan bidra til en styrking, men ut fra noen andre dimensjoner enn de vi legger til grunn i dag. Brukergarantier kan bety et betydelig grasrotengasjement, og dermed bidra til vitalisering av det lokale nivået." Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument nr. 8:123 ( ). Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett inneholder et samlet øko-

14 12 Budsjett-innst. S. nr nomisk opplegg som vil gi kommunesektoren reduserte utgifter, og dermed et bredere økonomisk handlingsrom. Videre inneholder det alternative budsjettfremlegget en omfordeling av inntekter fra de kommuner som i lang tid har fått for mye penger, over til de kommunene som i lang tid har blitt underfinansiert gjennom det skjeve inntektssystemet. Fremskrittspartiet ønsker å legge innbyggertilskuddet til grunn. Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet er ikke annet enn et uttrykk for en politisk skjevfordeling, og disse tilskuddene har i mange år vært med på å gi noen kommuner alt for mye penger. Dette understøttes av rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren som forteller at det bredeste velferdstilbudet finnes i nordlige kommuner. Dette forklares lett gjennom følgende eksempel som viser forskjellene i rammeoverføringene fra staten til de to kommunene Alta og Kristiansund: Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge litt i overkant av innbyggere. ALTA KRISTIANSUND Innbyggertilskudd Nord-Norge-tilskudd Regionaltilskudd Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd I tillegg vil Fremskrittspartiet utnytte at det finnes et effektiviseringspotensial i kommunal sektor. Beregninger foretatt av Servicebedriftenes Landsforbund i 2002 viser at de 40 største kommunene alene har et innsparingspotensial på 1,6 mrd. kroner, dersom de konkurranseutsetter 20 pst. av den kommunale tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det bakstreversk av Regjeringen ikke å legge mer offensivt til rette for hensiktsmessig og sunn konkurranse i kommunal sektor. Disse medlemmer viser konkret til Regjeringens snuoperasjon i forhold til innføring av kommunal utfordringsrett, hvor regjeringspartiet Høyres kategoriske landsmøtevedtak om innføring av utfordringsrett, ble til tannløs eufemisme om kommunal frivillighet. Disse medlemmer håper imidlertid at kommunene bruker den anledning de nå har til å innføre utfordringsrett, og at Regjeringen utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i gang slike tiltak. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til kommunal utfordringsrett." Disse medlemmer mener at krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren på samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell drift, heller ikke skjermet fra ordinær konkurranse fra det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en mest mulig effektiv måte. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjenesteproduksjon skal føre til dyrere og dårligere kommunal service, og at det generelle skatte- og avgiftsnivået som en følge av denne ideologiske forankringen skal øke. Disse medlemmer observerer imidlertid et begynnende paradigmeskifte knyttet til bruken av konkurranse i offentlig sektor, dette er svært positivt og disse medlemmer vil understreke viktigheten av dette for at kommunal sektor skal kunne møte morgendagens krav fra innbyggerne. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp fjorårets budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forhold til å drive et mer aktivt informasjonsarbeid ovenfor kommunene knyttet til konkurranseutsetting. Utviklingen av konkurranseportalen.no bør fortsette for å danne et nasjonalt kompetansesenter for konkurranseutsetting. Øremerking Disse medlemmer er svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Dette vil gi store negative følger for drift av ulike tilbud i kommunene. Omleggingen av øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på antakelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp med andre viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre også viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får er en fiktiv frihet. Disse medlemmer viser til merknad og forslag om leirskoler under punkt Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke hadde intensjon om å følge opp flertallsvedtaket fra behandlingen av St.prp. nr. 66 ( ), jf. Innst. S. nr. 259 ( ) om økning i over-

15 Budsjett-innst. S. nr føringene til kommunene med 1,5 mrd. kroner. Forholdet blir verre ved at Kommunal- og regionaldepartementet meddelte Stortinget at vedtaket ville bli fulgt opp, jf. brev 21. august Disse medlemmer mener en slik praksis er hinsides enhver korrekt konstitusjonell opptreden. Disse medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet tilfører kommunene 2 mrd. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og er glad Stortingets vedtak fra kommuneøkonomiproposisjonen dermed er fulgt opp. Disse medlemmer vil påpeke at det nominelle løftet i overføringene til kommunene for 2004 nå er i overkant av 6 mrd. kroner. I denne sammenheng er det betenkelig at mange politiske aktører og partiers fullstendige svartmaling av kommunenes økonomi ikke på noen måte har avtatt. Disse medlemmer mener det må være en viss øvre grense for hvor store direkte overføringer som kan gis til kommunene, og sikter til det effektiviserings- og omstruktureringsarbeidet som må skje i mange kommuner. Disse medlemmer vil videre vise til at det ikke er en kausal sammenheng mellom hvilke kommuner hvis økonomistyring er underlagt fylkesmannens kontroll, og hvilke kommuner som kommer dårlig ut i inntektssystemet. Disse medlemmer understreker derfor at lokale økonomiske prioriteringer i stor grad er avgjørende for hvordan den enkelte kommunes økonomi er. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at overføringene fra staten til kommunene skal være stabile og forutsigbare. Plutselige omveltninger i skatteanslag bør ikke komme kommunene til ulempe, da kommunene bør kunne forvente at Regjeringens beregninger av dette innebærer en viss riktighet. Disse medlemmer mente derfor at kommunenes tapte skatteinntekter for 2003 burde ha blitt kompensert. Disse medlemmer viser til sine merknader under behandlingen av St.prp. nr. 65 ( ) Disse medlemmer mener at kommunene også burde få beholde eventuell merskattevekst som måte komme i 2004, og fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at kommunene får beholde eventuell merskattevekst for 2004." Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering." "Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler." "Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling." "Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette." "Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk." 2.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti Venstrepartis kommuneopplegg har som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole og god kvalitet og tilgjengelighet på velferd og omsorg til de som trenger det. Disse medlemmer vil videreutvikle god kvalitet på fellesløsningene og innføre en rettferdig fordelingspolitikk. Dette vil sikre det finansielle grunnlaget for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig økonomi og hvor en bor. Disse medlemmer vil koble flere ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten og skape verdier. Regjeringens budsjett vil gi økte forskjeller og mangler i kvalitet og kapasitet i kommunesektoren. Hovedproblemet er at handlingsrommet blir brukt opp av skattelette og at Regjeringen vil minske fellesgodene i offentlig sektor. Regjeringen foreslår økt egenbetaling på mill. kroner for tjenester en trenger hvis en er syk eller ufør, mens store skatteletter er gitt til midlere og høye inntekter. Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å gjøre bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig råd. Privat forbruk øker sju ganger så mye som offentlig forbruk. Standardgapet mellom offentlig og privat forbruk øker og forskjellene mellom fattig og rik øker. Disse medlemmer viser til at skatteanslaget for 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner. Dette får en direkte effekt på kommunenes økonomi og tjenestekvalitet og må derfor rettes opp. Disse medlemmer påpeker at Regjeringen ikke legger opp til å kompensere for skattesvikt og befolkningsvekst. Disse medlemmer viser til at mens Regjeringen beregnet effekten av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i mindre utgifter for kommunene, viser en rapport laget av ECON at den kortsiktige gevinsten bare er mellom 800 og 900 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,6. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver utover et nødvendig minimum.

16 14 Budsjett-innst. S. nr Disse medlemmer viser til at målt som andel av de totale inntektene økte underskuddet med 4,0 pst. fra 2001 til Disse medlemmer mener kommuneopplegget bør ha et netto driftsresultat på minst 3 pst. og vil legge opp til dette. Disse medlemmer viser til forslag om dette nedenfor. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren anslås å få et underskudd på vel 9 mrd. kroner i Disse medlemmer mener at Regjeringen straks må innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til forslag fremmet i finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I ( ). Disse medlemmer kan ikke godta nedbygging av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Disse medlemmer viser til at det er et opprustningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner for å sette bygningsmassen i teknisk forsvarlig stand, og slik at de gir lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjon for skolebygg med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsippene om universell utforming. Disse medlemmer viser til at dagens skjevfordelende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen av inntektene øker, bidrar til å øke forskjellene mellom fattige og rike kommuner. Særlig rammer dette en del av byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter og store investeringsutgifter. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av en mer symmetrisk inntektsutjevning i forbindelse med kommuneproposisjonen. Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp, har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden eller redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye og de med god råd vil søke mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på teori og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig eller på hva som gir hele befolkningen like muligheter og skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige god løsninger for befolkningen. Disse medlemmer viser til at en rapport fra Den Europeiske sentralbanken rangerer norske kommuner og fylkeskommuner blant de mest effektive i OECDområdet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil gi fylkesmennene en sentral rolle i moderniseringen av kommunen. Disse medlemmer påpeker at dette er statlig overstyring og at det er i strid med det uttalte ønsket om mer frihet til kommunene. Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253 ( ) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. Regjeringens egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det bare Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. Disse medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse medlemmer mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeivheter. Disse medlemmer viser til egne forslag om endringer i eiendomsskatteloven og forslag om å gi kommunen anledning til et friere kommunalt skattøre, og viser også til forslagene fra Zimmer-utvalget. Utvides skattegrunnlaget ville det være mulig å senke skatten for svært mange innbyggere og på den måte sikre en mer rettferdig skattlegging. Disse medlemmer vil påpeke behovet for å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fungere som gode samfunnsplan- og tilretteleggere og for å kunne gå i partnerskap med andre samfunnsaktører, må de ha en langt bedre økonomi enn i dag. Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I moderne multietniske samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke enhetsskolen og barnehagene. Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskapning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene med tilpasset opplæring. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt etter- og videreutdanningsreformen. Kommunesektoren som er landets største arbeidsgiver må ha ressurser til å følge den opp. Disse medlemmer vil vise til behov for en forsterket innsats i tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helse- og omsorgssektoren. Det forutsetter tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjoner til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til formå-

17 Budsjett-innst. S. nr let. Skal rekrutteringsplaner ha noen mening, må dette følges opp av tilstrekkelige rammer til kommunesektoren slik at de kan ansette nok personell til å møte befolkningens behov og slik at sjukefravær og uføretrygding går ned. Turnus og skift må likestilles med hensyn til arbeidstid. Full stilling må bli en rettighet og deltid være en mulighet. Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole og SFO og at det finnes gode kultur- og fritidstilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre til kutt i sosialhjelpssatsene og øke problemene. De smale fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke. Disse medlemmer viser til den nye ordningen med statlig toppfinansiering av særlige ressurskrevende brukere og vil foreslå en opptrapping av den statlige medfinansieringen og gå imot begrensninger i beregningsgrunnlaget for kompensasjonene. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen har en svært anstrengt økonomi. Det er ikke gitt noen form for økning i ramme for å følge opp elever som får realkompetansevurdering og som trenger videregående utdanning. Disse medlemmer vil påpeke behovet for opprusting og bredde i videregående skole. Lokal Agenda 21 Disse medlemmer vil påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Norske regjeringer siden 1992 har sviktet totalt i oppfølgningen. Regjeringen har et spesielt ansvar for å gjøre arbeidet med å lage agendaen bredt og inkluderende, og ikke la det bli et interdepartementalt pliktløp inn i nærmeste arkivskuff. Arbeidet må organiseres som en bred og omfattende samfunnskontrakt. Disse medlemmer viser til finansinnstillinga der Sosialistisk Venstreparti styrker dette arbeidet med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Dette arbeidet risikerer nå å stoppe opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Disse medlemmer viser til sitt forslag under Miljøverndepartementets budsjett om å opprette et investeringsprogram for Lokal Agenda 21-arbeid på 100 mill. kroner (ny post 65) som skal administreres av Miljøverndepartementet. Disse medlemmer vil ha en kommunesektor som kan: Koble flere ledige hender med uløste oppgaver. Fullføre barnehagereformen. Bidra vesentlig til å fjerne fattigdommen og ta et særlig medansvar for fjerning av fattigdommen blant barn. Gi grunnskolen nødvendige ressurser til kvalitet i innhold og på bygninger, og å sikre mangfold, kvalitet og bredde i videregående skole. Ha kapasitet og kvalitet i omsorg og pleie for å sikre en velferdsstat som fungerer og arbeidsforhold som ikke sliter helsa av de ansatte. Sikre full tilgjengelighet for funksjonshemmede og benytte prinsippet om universell utforming. Sikre bosetting og oppfølging av flyktninger og bosatte på humanitært grunnlag. Satse offensivt på kollektivtrafikken som en forutsetning for et velfungerende moderne samfunn. Sikre fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør. Ta medansvar i miljøpolitikken. Medvirke til økt boligsatsing for unge og vanskeligstilte. Disse medlemmer viser til merknader vedrørende bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften under kapittel 2.6.1, og og til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 ( ). Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme et kommuneopplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren skal ha et netto driftsresultat på 3 pst." 2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett og merknader frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 ( ) der Senterpartiet sitt samla økonomiske opplegg for kommunesektoren blir presentert. Denne medlemen vil vise til at Senterpartiet aukar løyvingane til kommunar og fylkeskommunar med i alt 4,93 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Av desse midlane kjem 4 mrd. kroner som auke i frie inntekter. Dette er etter denne medlemen sitt syn ein naudsynt auke i løyvingane for å sikre eit godt velferdstilbod til innbyggjarane. Denne medlemen registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet aukar kommunesektoren sine inntekter med 2,2 mrd. kroner. Dette er eit steg i riktig retning. Denne medlemen reagerer imidlertid sterkt på at Regjeringa ikkje fylgde opp handsaminga av St.prp. nr. 66 ( ) og Innst. S. nr. 259 ( ) kommuneproposisjonen. Her la Regjeringa opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Denne medlemen viser vidare til at eit klårt fleirtal på Stortinget vedtok å styrke inntektene til kommunesektoren med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Det er etter denne medlemen si meining oppsiktsvekkjande at Regjeringa korkje oppfyller eigne lovnadar eller Stortinget sitt klåre vedtak i framlegget til statsbudsjett. Dette må oppfattast som eit