Prosjektrapport. Statusrapport fra fyrtårnssatsingen. Programsekretariatets vurderinger av kommuneprogrammets første fase

Transkript

1 Prosjektrapport Statusrapport fra fyrtårnssatsingen Programsekretariatets vurderinger av kommuneprogrammets første fase Per Christian Lindberg Gunn-Hilde Rotvold Beate Nyheim Morten Brattvoll Leif-Erik Nohr

2

3 1

4 Tittel: Statusrapport fra fyrtårnssatsingen Prosjektleder: Forfattere: Per Christian Lindberg PC. Lindberg, G-H Rotvold, B Nyheim, M Brattvoll, L-E Nohr Dato: Antall sider: 24 Emneord: Utgiver: Kommuneprogrammet Nasjonalt senter for telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge Postboks Tromsø Telefon: E-post: info@telemed.no Internett: Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, nummer, samt at den er utgitt av Nasjonalt senter for telemedisin og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på Nasjonalt senter for telemedisin 2

5 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Fyrtårnsprosjektene Kriterier for utvelgelse av fyrtårnskommuner Relevante andre prosjekt Erfaringer fra forprosjektfasen Fellestrekk ved fyrtårnsprosjektene Sikkerhet og juss Organisasjonsendringer som følge av elektronisk samhandling Innovasjonsaspektet Erfarings- og kunnskapsformidling Variasjoner mellom fyrtårnsprosjektene Forskjeller i størrelse på kommunene Tilhørighet til Regionale helseforetak Forankring i kommunene Prosjektenes modenhetsnivå Nærhet til kompetansesenter med et nasjonalt ansvar Fungerer satsingen etter hensikten? Generelt Visjonen om et helhetlig pasient - og brukerforløp Gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring Overføringsverdi til kommune - Norge Fyrtårnskommunenes bidrag Fyrtårn Trondheim Fyrtårn Sandefjord Fyrtårn Eidskog/Kongsvinger Fyrtårn Stavanger Fyrtårn SES@m Tromsø Fyrtårn Nord-Gudbrandsdal Oppsummering

6 1. Innledning Et kommuneprogram for elektronisk samarbeid skal gi tettere og bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten samt sosialtjenesten. 1 I gjennomføringsplanen for S@mspill 2007 uttaler Sosial- og helsedirektoratet at de vil arbeide for å etablere fem kommunale fyrtårn som, gjennom å synliggjøre muligheter og dokumentere gevinster, kan virke stimulerende for andre. Fyrtårnsprosjektene skal være prosjekter av nasjonal nyskapende karakter, som har overføringsverdi til andre kommuner og som innebærer utprøving av konkrete tiltak for elektronisk samarbeid. Fyrtårnene skal identifisere behov, gevinstpotensial og mulige løsninger for elektronisk samarbeid innen kommunal helse- og sosialtjeneste og mellom sosialtjeneste og spesialisttjeneste. Erfaringsspredning vil stå sentralt i programmet, med sikte på å oppnå et felles godt kjent kunnskapsgrunnlag for elektronisk samarbeid i kommunal helse- og sosialtjeneste. I tillegg til disse fem fyrtårnskommunene, er det tidligere etablert et sjette fyrtårn: SES@m Tromsø, under ledelse av Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Prosjektet kom i gang 1 år før de andre fyrtårnsprosjektene og har derfor et erfaringsmessig forsprang. Sosial- og helsedirektoratet ønsker å se alle 6 fyrtårnene i sammenheng og har etablert eget programsekretariat og Samrådsgruppe (bredt sammensatt gruppe som bidrar med råd og veiledning i satsningen) som skal bidra til en god gjennomføring og forankring hos sentrale myndigheter og kompetansesenter. NST fikk fra 1. januar 2005 oppgaven med å ivareta programsekretariat for de kommunale fyrtårnsprosjektene i Kommuneprogrammet S@mspill Programsekretæriatets hovedoppgave er å understøtte satsingen i form av samordning og koordinering. Hensikten med dette dokumentet er å formidle våre vurderinger av kommuneprogrammets første fase. Rollen som programsekretariat har gitt NST muligheten til å følge utviklingen på nært hold og gitt oss inngående kjennskap til de ulike prosjektene. Først vil vi trekke opp noen sentrale utviklingslinjer som ledet fram til etableringen av 6 nasjonale fyrtårn. Deretter vil vi presentere vurderinger fra forprosjektfasen med fokus på fellestrekk og ulikheter. Et sentralt spørsmål er om fyrtårnssatsingen fungerer etter hensikten? Med utgangspunkt i kriterier for valg av fyrtårnsprosjekter drøfter vi status i de ulike fyrtårnene og deres bidrag til å oppfylle visjonen om et helhetlig pasient- og brukerforløp. 2. Bakgrunn Bruk av informasjonsteknologi har i løpet av de siste 10 år blitt trukket fram som et slagkraftig virkemiddel i moderniseringsbestrebelsene av offentlig sektor. Denne satsingen er gjennomgående for hele forvaltningen som sådan, noe e-norge reflekterer gjennom den interdepartementale gruppen som ble satt ned for å utvikle dette strategidokumentet. At kommuneprogrammet føyer seg inn i en overordnet nasjonal 1 S@mspill 2007; Elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren; Gjennomføringsplan 2005; side 17 2 e-norge 2005; Nærings- og handelsdepartementet,

7 forvaltningsstrategi, illustreres også av nåværende moderniseringsministers presentasjon av e-norgeplanen 2009, hvor det poengteres at Teknologi er et kraftfullt verktøy for utviklingen og omstillingen av offentlig sektor, og at teknologi er et kraftfullt verktøy for å flytte mindre på permer, og gi mer pleie. For helsesektoren ble denne satsingen konkretisert i Sosial- og helsedepartementets handlingsplan , Mer Helse for Hver BIT 3, og tiltakssiden meislet ytterligere ut gjennom planen som kom i Det var nettopp i denne fasen at det også kom et politisk initiativ fra daværende sosialminister Ingjerd Schau om å få igangsatt en fyrtårnskommune som kan vise vei for resten av kommune-norge. Nasjonalt senter for telemedisin ønsket å følge dette opp, og søkte helse- og sosialdepartementet om midler for fyrtårnsprosjektet som i dag heter Ses@m Tromsø. Helse- og sosialdirektoratet ble delegert hovedansvaret for å følge opp dette prosjektet. Mens fyrtårnsprosjektet i Tromsø var i startfasen, ble den overordnede strategiplanen S@mspill sluttført. Her ble kommuneprogrammet, som legger grunnlaget for 5 nye fyrtårnskommuner, lansert. Et tre-årig kommuneprogram skal bidra til økt og bedret samarbeid mellom kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenesten. Dette skal skje gjennom utvikling og spredning av gode eksempler og gjennom ulike informasjonstiltak. 6 kommunale fyrtårn skal vise vei for øvrige kommuner. 2.1 Fyrtårnsprosjektene Fyrtårnene skal identifisere behov, gevinstpotensial og prøve ut mulige løsninger for elektronisk samarbeid innen kommunal helse- og sosialtjeneste og med spesialisthelsetjenesten. Hensikten med å gjennomføre kommunale fyrtårn, er at deres løsningsmodeller også skal kunne tas i bruk av resten av kommune-norge. Tiltak for å sikre gjenbruk og erfaringsspredning vil derfor være avgjørende for økt utbredelse og nytteverdi. Hvordan skal vi lykkes? Kommunene er veldig fragmentert og kompetansen varierer. De kommunale fyrtårnene skal gjennomføre prosjekter med ulike vinklinger og anvendelsesområder: Trondheim: skal utarbeide hensiktsmessige metoder og elektroniske løsninger for å minske risikoen for feilmedisinering. Stavanger: skal forbedre kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom pleie- og omsorgstjenestene, sykehuset og fastlegene Kongsvinger og Eidskog: skal forbedre metoder og elektroniske løsninger for arbeidet med individuelle planer, som gjør det mulig å effektivisere og forbedre dagens papirbaserte individuelle plan. Sandefjord: skal øke kvaliteten og effektiviteten i pasientforløpet mellom Sandefjord kommune og Sykehuset i Vestfold/Helse Sør RHF, gjennom samarbeid om utvikling og implementering av elektroniske journal/fagsystemer. 3 Mer helse for hver Bit, handlingsplan ; Sosial- og helsedepartementet 4 Statlig tiltaksplan ; Sosial- og helsedepartementet 5

8 Seks kommuner i Nord-Gudbrandsdalen (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel) vil forbedre det interkommunale samarbeidet i regionen. Sentralt i prosjektet er også Distriktsmedisinsk senter på Otta som allerede har tatt i bruk IT i pasientbehandlingen gjennom bruk av telemedisin. Fokus skal være på elektronisk samhandling mellom kommunene, med spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Tromsø: fyrtårnsprosjektet SES@m Tromsø skal utvikle en modell for elektronisk samhandling mellom enhetene og nivåene i pleie- og omsorgstjenesten og helsetjenesten forøvrig. Prosjektet skiller seg fra de andre fyrtårnene ved at det: 1. ledes og koordineres fra NST og ikke fra kommunen 2. fikk sin bevilgning direkte fra sosialdepartementet. 3. kom i gang 1 år før de andre fyrtårnsprosjektene og har derfor et erfaringsmessig forsprang 4. inkluderer juridiske utredninger (her er Trondheimsprosjektet og Tromsøprosjektet i særstilling) 5. inkluderer en omfattende følgeforskning 2.2 Kriterier for utvelgelse av fyrtårnskommuner Alle fyrtårnene som inngår i kommuneprogrammet er valgt ut i fra prosjektenes relevans for å nå målene i kommuneprogrammet S@mspill Prosjektene skal ha god forankring i kommunens ledelse. Det ble også satset på en blanding av store og små kommuner, og at kommunene ble spredt geografisk. De prosjektene som ble innvilget status som fyrtårnskommune måtte blant annet tilfredsstille følgende kriterier 5 : At fyrtårnene bidrar til å nå visjonen om et helhetlig pasient - og brukerforløp. At fyrtårnene har fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring av tjenestene. At fyrtårnsatsningene har overføringsverdi til kommune - Norge. Kommunene ble invitert til å søke om opptak i kommuneprogrammet og det kom inn totalt 34 søknader. De som ble valgt fikk i første omgang bevilget penger for gjennomføring av forprosjekt 2.3 Relevante andre prosjekt Kommuneprogrammet innbefatter i tillegg til 6 fyrtårnsprosjekt og programsekretariatet, også relevante andre prosjekt som understøtter fyrtårnsprosjektene. 1. Det er etablert et forprosjekt med hensikt å utarbeide et godt evalueringsdesign for de 5 nyetablerte fyrtårnsprosjektene. Arbeidet ledes av NSEP 6. Ses@m Tromsø har i tillegg en omfattende følgeforskning som gjennomføres av forskere fra NST og Norut Samfunnsforskning i Tromsø 5 Kriteriene ble presentert i Shdir sin utlysning av tilskuddsmidler til etablering av 5 kommunale fyrtårn; juli NSEP; Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal 6

9 2. Utredninger og forberedelser for etablering av ELIN-kommune med hensikt å enes om felles krav og innhold i standarder og løsninger for samhandling mellom PLOtjenestene, helseforetak og allmennleger. Ansvarlig er Norsk Sykepleierforbund 3. Utarbeide løsningsmodeller for kommuners tilkobling til helsenett. Prosjektet har finansiering fra Høykom og ledes av Eidskog/Kongsvinger. Prosjektet bistår fyrtårnskommunene i deres oppkobling til helsenett Kommuneprogrammet framstår i utgangspunktet som en effektiv og målretta satsing. At sentrale felles oppgaver skilles ut i egne prosjekter synes fornuftig. Disse prosjektene bidrar til å spre kompetanse, et utvidet nettverk, å spre risiko mht forsinkelser og forpliktelser overfor leveranser. Etableringen av kommuneprogrammet er en milepæl når det gjelder tiltakssiden av de overordnede politiske målsettingene. I og med at disse målsettingene er rimelig langsiktige, er det på den annen side verdt å ha i mente at kommuneprogrammet ennå er en ny-satsing, og derfor fremstår som et ferskt fenomen. Som vi vil komme tilbake til, viser kommunesatsingen likevel at utviklingen rundt elektronisk samhandling er i ferd med å skyte fart på det kommunale nivå. 3. Erfaringer fra forprosjektfasen Forprosjektfasen har pågått fra 1. januar til 30. juni I forprosjektet har fyrtårnsprosjektene (med unntak av Ses@m Tromsø) vært gjennom en forberedelsesfase der man skulle utarbeide informasjonsstruktur, beskrive løsningsmodell, vurdere informasjonssikkerheten for ønsket løsningsmodell, og plan for evaluering av effekter, utarbeide plan for informasjons- og kunnskapsformidling samt sørge for tilknytning til Norsk helsenett. Forprosjektet skal resultere i en plan for hovedprosjektet med beskrivelse av mål, tiltak, framdriftsplan, organisering, budsjett og plan for formidling. 3.1 Fellestrekk ved fyrtårnsprosjektene En overordnet målsetting for samtlige fyrtårnsprosjekt er at de ønsker å styrke/kvalitetssikre kommunikasjonen mellom ulike aktører innad i og mellom helse- og sosialsektoren og spesialisthelsetjenesten. Som nevnt ovenfor bidrar etableringen av egne fellesprosjekt til at viktige fellestrekk i prosjektene ivaretaes på en koordinert måte. Dette gjelder felles opplegg rundt tilkobling til helsenett, evaluering (med unntak av Ses@m Tromsø) og etablering av Elin- K. Forprosjektperioden har gitt oss innblikk i flere fellesnevnere som kan være utgangspunkt for etablering av nye fellesprosjekt/-ressursgrupper. Innen prosjektledelse og OU/implementering kunne man f.eks. etablere ressursgrupper på samme måte som vi har hatt innen sikkerhet og juss Sikkerhet og juss. Samtlige prosjekt står overfor juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Informasjonssikkerhet og juridiske aspekter ved utvikling og implementering av IKT-løsninger i helse- og sosialtjenesten i Norge kommer til å være et viktig tema i mange år fremover. Den økende bevisstheten omkring bruk av IKT i helsetjenesten gjør at mange ser for seg 7

10 fellesløsninger hvor alle aktørene har tilgang til all pasientinformasjon slik at man slipper å etterspørre informasjon over institusjons- og nivågrenser. På fellesmøter med alle fyrtårnsprosjektene har det vært diskutert om dette er mulig, og spesielt i Trondheim, Sandefjord og Eidskog/Kongsvinger ville man hatt god bruk for slike fellesløsninger.dagens lovverk representerer imidlertid en vesentlig barriere for i alle fall noen av de løsninger og tjenester man ser for seg. Temaområdet Sikkerhet og Juss er såpass stort og komplisert at man ikke kan forvente at enkeltprosjekter har tilstrekkelig kompetanse alene. I forprosjektet har det vært en egen gruppe i programsekretariatet som har jobbet med dette. De har bidratt til felles/koordinert opplegg når det gjelder utredning av sikkerhetsmessige og juridiske problemstillinger. Denne gruppa bør videreføres. Det er særlig tre problemfelt som har vært og er felles for fyrtårnkommunene: Samtykke, forsvarlig virksomhet og informasjonsbehandling. Disse har ulik relevans og betydning i de ulike prosjektene, men alle kommer i større og mindre grad i berøring med dem. Problemstillingene kan konkretiseres slik: Samtykke Generelle krav til samtykke. o Hvordan avgis et gyldig samtykke, samtykkekompetanse, samtykkets omfang, tilbakekall av samtykke, osv. Særlig om samtykke fra eldre med grader av demens o Om samtykkekompetansen o Om samtykke fra pårørende o Former for presumert samtykke. Forholdet mellom samtykke til behandling/hjelp og samtykke til informasjonsbehandling. Forsvarlig virksomhet Helsepersonell skal etter helsepersonelloven 4 utøve sin virksomhet på en forsvarlig måte. Generelt er det viktig for alle prosjektene der helsepersonell er involvert å sikre at nye metoder og nye arbeidsrutiner etableres innenfor forsvarlighetskravet. Dette gjelder særlig i forhold til bruk av telemedisinske tjenester men også mer generelt når det gjelder blant annet informasjonsbehandling. Informasjonsbehandling Spørsmål knyttet til dokumentasjonsplikten Avklaring av roller og administrativt ansvar. Hvem er databehandlingsansvarlig, databehandler osv. Samtykke til informasjonsbehandling Generelt om tilgang til informasjon Særlig om deling/utveksling av og tilgang til informasjon mellom ulike enheter (på samme nivå og mellom nivåer) Organisasjonsendringer som følge av elektronisk samhandling Alle prosjekt er forsøk på å redusere papirarbeid og telefonbruk og de vil etablere nye rutiner som understøtter bruk av elektroniske løsninger. Denne overgangen fra papir- og telefonbasert samhandling til elektronisk samhandling vil kreve organisatoriske endringer. Dersom prosjektene skal lykkes med å bli mer enn piloter i de enkelte fyrtårnskommunene, må man allerede i en tidlig fase sette på dagsorden hva dette får slags konsekvenser for 8

11 dagens rutiner, arbeidsflyt og ansvarsdeling. Prosjektlederne bør ha følgende punkter i tankene når de skal i gang med implementering: Endringer for enkeltpersoner arbeidsprosesser, oppgaver, ansvar Endringer på organisasjonsnivå arbeidsprosesser, oppgavefordeling, ansvarsfordeling og forskyving, økonomi, driftsoppgaver Endringer på ledelsesnivå forankring, ressursdisponering, ansvarsfordeling Læringsaspekter opplæring, forutsetninger for læring, opplæringsmateriell. Endringstakten vil være avhengig av hvor omstillingsvillig organisasjonene er. Planleggingen og gjennomføringen av fyrtårnsprosjektene gjøres i kommunenes egen regi. Samtidig er det viktig at kommuneprogrammet sørger for å tilby relevant kompetanse rundt disse endringsprosessene fra programmets tidlig fase. På den måten vil man utvikle gode erfaringsmodeller som kan appliseres til andre kommuner. Vi tror Sandefjord, Eidskog/Kongsvinger og Nord-Gudbrandsdal vil være de prosjektene som har de største utfordringene innen OU-arbeid. Bakgrunnen for dette er: - Sandefjord fordi de skal innføre elektronisk journalsystem i kommunen og i tillegg etablere nye samhandlingsrutiner med sykehuset i Vestfold som også skal innføre elektronisk journalsystem. De vil ha utfordringer innen alle de fire ovenstående punktene og vi vil anbefale dem å gå gjennom sin informasjonsstruktur for å peke ut de områdene/enhetene som vil bli direkte berørt av omstillingene. Dette vil hjelpe dem med å tilpasse forarbeidet og informasjonsspredningen slik at de som trenger mest hjelp får det. - Eidskog/Kongsvinger skal innføre en felles elektronisk løsning for aktører som i liten grad har samhandlet tidligere. Hvor forberedt feltet er, samlet sett, i forhold til IKTkompetanse går ikke frem av prosjektdokumentasjonen, men vi vil anta at dette vil variere kommunene imellom. Vi vil derfor anbefale at de også går gjennom informasjonsstrukturen og peker ut de aktørene i en IP (f.eks. brukeren, pleie- og omsorgstjenesten, fastlegen, sosialkontoret, psykiatritjeneste) som har de mest sentrale rollene og begrenser antallet aktører i piloteringen. Innsats i form av informasjon, opplæring og oppfølging kan da settes inn der hvor det er mest behov for den. - Nord-Gudbrandsdal vil møte spesielle utfordringer fordi de skal etablere nye samhandlingsmetoder mellom seks kommuner. Dette medfører utfordringer på mange nivåer innen og mellom hver kommune i tillegg til at de møter utfordringene med å innføre ny teknologi. Dette krever at de bruker nødvendig tid og ressurser på å identifisere hovedutfordringene kommunene står overfor og har disse som utgangspunkt i utvelgelsen av satsningsområder. Fagfolkene er sentrale i dette fordi de vil kjenne seg igjen der det dukker opp felles problemstillinger, og vi tror ikke man kommer noen vei med løsninger som fagfolkene ikke føler er nyttige i deres hverdag. Trondheim og Stavanger vil kanskje ikke møte organisatoriske utfordringer i like stor grad som de ovennevnte. I Trondheim har både kommunen og fastlegene lang erfaring med IKTløsninger og i tillegg har løsningen så åpenbare fordeler at personellet vil ha høy motivasjon for å ta den i bruk. Det er mulig de vil møte en del utfordringer når de skal inkludere flere aktører (f.eks. sykehus, legevakt), men de vil da ha en, forhåpentligvis, vellykket pilotering med seg som kan dokumentere den positive effekten av løsningen. I Stavanger har de sannsynligvis allerede vært gjennom en prosess med OU-aktivitet både på sykehuset og i kommunen, og overgangen til annet meldingsformat og nettverk vil ikke påvirke brukernes bruk av løsningene i vesentlig grad. De vil kanskje møte utfordringer i forhold til nye meldinger i nye sammenhenger (hjelpemidler osv.), men vårt inntrykk er at 9

12 Stavanger har såpass lang og omfattende erfaring med dette at de både har kompetanse og oppmerksomhet til å mestre det. I SES@m Tromsø ble det ikke gjennomført noen forkartlegging av hvilke hovedutfordringer pleie- og omsorgstjenesten sto overfor, men vi hadde gjennom Kroken-prosjektet erfart at det utvilsomt var behov for de løsningene vil ville utplassere. Vi fikk enhetslederne innen pleie- og omsorg i Tromsø til å velge hvilke enheter som skulle inkluderes i prosjektet og i hvilken rekkefølge. Deretter gjennomførte vi informasjonsmøter på de enkelte enhetene før de skulle i gang, opplæring ved oppstart og deretter regelmessig oppfølging. I den første tiden etter oppstart var det nødvendig med mye oppfølging og hjelp. Dette har avtatt en del etter hvert, men vi har likevel ikke hatt ressurser til å drive langtidsoppfølging. Det har resultert i at vi ser en nedgang i bruken av løsningene og vi setter derfor inn ressurser på dette nå Innovasjonsaspektet Innovasjonsaspektet er lite omtalt men står like fullt sentralt i kommunesatsingen. Alle fyrtårnsprosjektene skal på en eller annen måte etablere samarbeid mellom offentlige aktører, leverandører, forskningsmiljøer og den operative tjenesten. Prosjektene er innovative fordi de delvis skal utvikle nye teknologiske løsninger og delvis videreutvikle kjente løsninger og ta dem i bruk i nye sammenhenger. I denne konteksten vil det være ulike måter å tenke på og ulike behov. Offentlige myndigheter har krav til langsiktighet i satsingen, mens brukerne og leverandørene har behov for resultater på relativt kort sikt. Spesielt utfordrende er utvikling av meldingsstandarder som skal implementeres i samarbeid med journalleverandørene. Leverandørene lever i en konkurranseutsatt næring og vil måtte se at konkurrenter også er del av satsingen Dette kan bidra til mindre åpenhet og vilje til å dele kunnskap. Det blir derfor viktig å skape felles resultater og møteplasser der man overbevises om at ved å dele kan man få mer selv. De fleste aktørene erkjenner behovet for strategiske allianser og at man enkeltvis kan bli for små. Alle fyrtårnsprosjektene, kanskje unntatt Nord-Gudbrandsdal, må etablere samarbeid med journalleverandørene. Mye av grunnlaget legges imidlertid av Stavanger, Trondheim og SES@m Tromsø fordi de deltar i utvikling av nye standarder. Fra årsskiftet vil mye av dette overtas av ELIN-k, noe som forhåpentligvis vil medføre at utviklingen blir mer konsistent og koordinert Erfarings- og kunnskapsformidling Prosjektene skal ha nasjonal verdi og det er krav om utstrakt erfarings- og kunnskapsformidling. Dersom prosjektene skal fungere som fyrtårn, må det settes av tid til formidling og spredning av resultater. Hittil har målet med informasjonsarbeidet vært å gjøre kommuneprogrammet og de enkelte prosjektene kjent i flest mulig sammenhenger Programsekretariatet har utviklet egen fyrtårnsweb; Websiden er mye besøkt av de ulike prosjektene og fungerer som arena for informasjonsutveksling, oppdatering av status etc. Web-siden skal i løpet av tidlig høst flyttes til SHdir sine hjemmesider. Kommuneprogrammet har i tillegg blitt presentert på en rekke konferanser, bl.a. på Kommunekonferanse i Vågan 2004, e-health 2005 (EU sin helseministerkonferanse), Ottakonferansen (Nasjonal konferanse om samhandling), samt i en rekke massemedia. Målgruppene har først og fremst vært øvrige kommuner i Norge, RHF/HF, myndigheter og miljøer som jobber med helse og IKT. Vi mener det er lagt et godt grunnlag for videre 10

13 kunnskapsspredning og at Kommuneprogrammet nå burde være godt kjent hos de mest sentrale målgruppene. Konferanser, internett og medier er viktige kanaler for spredning av informasjon, men vi tror dette kan bli mer effektivt med en gjennomtenkt strategi/plan. Derfor vil vi utarbeide en plan for dette i løpet av høsten. I planen vil vi vurdere både hvilke kanaler vi vil bruke til hva, tidspunkter for formidling, målgrupper og hva slags informasjon de ulike målgruppene bør få. Formidling av resultater fra prosjektene vil stå i sentrum. 3.2 Variasjoner mellom fyrtårnsprosjektene Når det gjelder variasjoner har man i utvelgelsen av fyrtårnskommuner vært opptatt av variasjon med hensyn til geografisk spredning og at man inkluderer både små og store kommuner. De viktigste variasjonene kommunene i mellom knytter seg imidlertid til hvilke målsettinger de har i prosjektene. Mens en kommune har målsettinger i forbindelse med individuell plan, ønsker en annen å styrke det interkommunale samarbeidet, mens atter andre setter arbeidet med bestemte meldingstyper i høysete. Slike variasjoner gjør hver enkelt kommune unik med tanke på kommunesatsingen, og hver av dem vil kunne gi ny erfaringsbasert kunnskap Forskjeller i størrelse på kommunene Forskjeller i størrelsen på kommunene har sannsynligvis en betydning i forhold til evne og mulighet til å gjennomføre større prosjekter. F.eks. vil prosjektet i Trondheim utgjøre en mindre andel av kommunens totalbudsjett enn for Sel. Trondheim har også flere fagfolk å ta av og blir derfor mindre sårbare. Større kommuner har også ofte bedre kompetanse på gjennomføring av store prosjekter og har vel ofte omstillingsprosesser høyere oppe på agendaen enn små kommuner. I kommuneprogrammet ser vi at Stavanger og Trondheim har mindre problemer med prosjektgjennomføringen enn f.eks. Eidskog/Kongsvinger og Nord-Gudbrandsdal. Dette har muligens noe med erfaring og modenhetsnivå å gjøre, men også med ressurser og tema. Sandefjord, som en middels kommune, har løftet seg flere hakk gjennom forprosjektfasen og levert meget godt arbeid. De har i tillegg etablert et tett og godt samarbeid med Sykehuset i Vestfold. Likevel kan det godt tenkes at mindre kommuner har fordeler i form av bedre oversikt, man kjenner hverandre, kommunen og den totale helsetjenesten godt og kan derfor forutse bedre hvilke utfordringer man kan støte på. Det kan diskuteres om resultatene fra små kommuner er mer interessante enn fra store kommuner fordi de små er mer representative for gjennomsnittskommunen. Samtidig bor de fleste nordmenn i større kommuner og utviklingsprosjekter vil på den måten ha større betydning for Norge som helhet Tilhørighet til Regionale helseforetak Alle fyrtårnsprosjektene har i sine prosjekter kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten som et element. Det varierer imidlertid hvor forpliktende samarbeidet er. Stavanger, Sandefjord og SES@m Tromsø har alle godt og forpliktende samarbeid med HF. Trondheim kommune og St. Olavs Hospital har inngått samarbeidsavtaler som burde sikre at samarbeidet skal fungere godt, selv om sykehuset ikke er inkludert i første fase av prosjektet. 11

14 Nord-Gudbrandsdal og Eidskog/Kongsvinger har begge tilknytning til Sykehuset Innlandet, og IT-sjefen der er medlem av styringsgruppene i begge prosjektene. De har imidlertid hatt problemer med å få til et godt samarbeid med Sykehuset Innlandet. Dette kan ha mange årsaker både i prosjektene og i sykehuset, men det er ingen tvil om at et godt og forpliktende samarbeid med RHF/HF er viktig for å lykkes med prosjektet Forankring i kommunene Prosjektene varierer når det gjelder hvordan de er forankret i kommunene. Samtlige prosjekt omtales å ha god forankring, men man legger ulik innhold til dette. Forankring på både politisk, administrativt og faglig nivå er et suksesskriterium for en vellykket implementering. Trondheim og Eidskog/Kongsvinger er de eneste som, ut fra prosjektplanene, viser at de er forankret på alle de tre nivåene. Trondheim legger frem prosjektplanen for formannskapet, mens Eidskog/Kongsvinger til og med har ordføreren i Eidskog kommune som leder av styringsgruppen. Hos de øvrige prosjektene er det hovedsakelig administrativ og faglig forankring. Vår erfaring er at den politiske, og delvis den administrative, forankringen ofte får betydning først når det oppstår problemer i prosjekter og da gjerne i tilknytning til ressursdisponering. Det er som oftest den faglige forankringen som driver prosjektet fremover og som gjør det mulig å gjennomføre det. Her virker det som om alle prosjektene har god forankring og at muligheten for at løsningene tas i bruk dermed er stor. De prosjektene som er initiert fra faglig hold har en fordel med tanke på at det på sikt kan lette innføring av nye rutiner. Samtidig er politisk og administrativ forankring nødvendig for bred oppslutning fra de respektive kommunene til å få prosjektene ut av pilotfasen. Det er knyttet store forventninger til prosjektenes nasjonale verdi og fyrtårnsrollen innebærer langsiktige forpliktelser fra kommunene. Det er derfor viktig at de prosjektene som ikke har god forankring på et av de nevnte nivåene, jobber systematisk med å få til dette Prosjektenes modenhetsnivå I utvelgelsen av fyrtårnsprosjekter var man opptatt av variasjoner som sikrer at utvalget av fyrtårnskommuner representerer et snitt av landets kommuner når det gjelder kunnskap og utvikling innen elektronisk samhandling. De prosjektene som ble valgt ut hadde derfor ulike forutsetninger ved oppstart. SHdir valgte å gjennomføre en forprosjektfase der prosjektene måtte gjennom en ny søknadsrunde før de ble videreført i et hovedprosjekt. På denne måten etablerte man et beslutningspunkt som gjorde det mulig å sile ut de prosjektene som ikke klarte å innfri krav som ble stilt. Som et resultat av dette har to av fyrtårnsprosjektene (Nord- Gudbrandsdal og Eidskog/Kongsvinger) nå fått utvidet frist til å korrigere sine søknader før de evt. går videre som hovedprosjekter. Vi tror dette henger sammen med at alle prosjektene i seg selv er svært komplekse med hensyn til antall berørte parter, og at dette i neste omgang har satt kommunene på en forholdsvis vanskelig prøve når det gjelder prosjektledelse. Samtidig som det er viktig å involvere de partene som berøres direkte, eller på andre måter er viktige for å sikre framdrift, finnes det en rekke eksempler på at en fort kan miste kontroll over prosessene når mange deltakere trekkes inn i på en og samme tid. Her står med andre ord kommunene overfor vanskelige avveininger. Når man velger prosjektledere for større prosjekter bør man tilstrebe at prosjektorganisasjonen innehar både formell og reell kompetanse i prosjektarbeid og/eller støttespillere med erfaring. For Nord-Gudbrandsdal ga dette utslag i mangelfulle leveranser, et noe ensidig teknologifokus, løs faglig forankring i de samarbeidende kommuner og liten fremdrift. Med utgangspunkt i ovennevnte, er en innvending mot Eidskog/Kongsvinger sin søknad at den nettopp er for ambisiøs med tanke på hvor ressurskrevende det vil være å gjennomføre 12

15 prosjektet innenfor rammen av den ressursbruken som er skissert. En nedskalering av prosjektet og stram prioritering av de viktigste elementene bør gjennomføres. Trondheim og Stavanger har vist at de har den nødvendige kompetanse og Sandefjord så selv at deres opprinnelige planer var urealistiske og korrigerte kursen på en konstruktiv måte Nærhet til kompetansesenter med et nasjonalt ansvar. Tromsø og Trondheim har spisskompetanse i sin nærhet gjennom NST og KITH og NSEP. I Tromsø er det NST som leder prosjektet, mens det i Trondheim er inngått avtaler både med KITH og NSEP om leveranser i prosjektet. Det er ingen tvil om at kommunene nyter fordeler ved en slik nærhet. God tilgjengelighet til spisskompetanse gir prosjektene større tyngde. Kompetansesentrene er også viktige pådrivere, noe som er stimulerende for fyrtårnskommunene. Denne variasjonen bør i størst mulig grad kompenseres ved å gjøre tilgangen til spisskompetanse enklere. Vi mener både kompetansesentrene og kommunene må bli mer offensive. Sentrene ved å bli mer synlige og tilgjengelige nasjonalt og kommunene ved å orientere seg mer om hva som finnes av kompetanse. Imidlertid har kompetansesentrene vært relativt aktive i Kommuneprogrammet, NST gjennom programsekretariatet, NSEP med evaluering og KITH med utarbeidelse av informasjonsstruktur, sikkerhet og juss (i samarbeid med NST) og direkte rådgivning til enkeltprosjekter. 4. Fungerer satsingen etter hensikten? Et kommuneprogram for elektronisk samarbeid skal gi tettere og bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten samt sosialtjenesten 7 I valg av de ulike fyrtårnsprosjektene ble følgende kriterier lagt til grunn: 1. At fyrtårnene bidrar til å nå visjonen om et helhetlig pasient - og brukerforløp. 2. At fyrtårnene har fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring av tjenestene. 3. At fyrtårnsatsningene har overføringsverdi til kommune - Norge. I det følgende gjør vi en vurdering av status i kommuneprogrammet i forhold til de tre kriteriene, først på generelt grunnlag, deretter hvert enkelt prosjekt. 4.1 Generelt Visjonen om et helhetlig pasient - og brukerforløp Fyrtårnene vil bidra til at vi nærmer oss visjonen om et helhetlig pasientforløp. Med ulike tema dekker fyrtårnskommunene et bredt spekter og legger et viktig fundament til å nå visjonen om et helhetlig pasient og brukerforløp. Vi vet imidlertid at dette utviklingsløpet tar tid og det er usikkert om vi vil komme så langt at løsningene er modne for overføring til andre kommuner innafor S@mspill-perioden. 7 S@mspill 2007, Elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren; Gjennomføringsplan 2005, side 17 13

16 Prosjektene har vært gjennom den første forberedelsesfasen. Etablering av hovedprosjektene sikrer forutsigbarhet og kontinuitet fram mot 2007 og vi har forventninger til en godt planlagt utviklings- og implementeringsfase. Etablering av særskilte prosjekt som ivaretar de viktigste fellesoppgavene synes fornuftig. Viktige koordineringsoppgaver ivaretas av egne prosjektorganisasjoner (Programsekretariatet, Høykomprosjektet og ELIN-k) og avlaster fyrtårnsprosjektene. Alle de seks fyrtårnsprosjektene har som mål å utvikle løsninger og/eller modeller som gjør informasjonsflyten mellom og innen nivåene i helsetjenesten bedre. Dette viser at det er en økende forståelse for at dårlig informasjonsflyt er et problem og at man nå er villige til å gjøre noe med det. Bedre informasjonsflyt kan ses på som et første skritt mot realisering av visjonen helhetlig forløp, men det er enda langt igjen fordi det vil kreves både organisatoriske og holdningsmessige endringer for å få implementert løsninger og modeller. Det er viktig å huske at de fleste løsninger for elektronisk kommunikasjon som finnes/utvikles i dag bare gjør informasjonen raskere tilgjengelig, delvis øker kvaliteten på informasjonen og helsepersonell bruker mindre tid på å lete etter informasjon. Vi tror at visjonen om helhetlig forløp i tillegg krever reell samhandling ved at man både innen samme nivå og mellom nivåene ser verdien i hverandres arbeid og kan dele på oppgaver på en annen måte enn i dag. Elektronisk kommunikasjon fører ikke automatisk til mer samhandling. Men vi tror det økende fokuset på elektronisk kommunikasjon er et godt tegn på at både viljen og evnen til reell samhandling er økende Gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring Samtlige fyrtårnsprosjekt har fokus på gevinstrealisering. Det er foreløpig for tidlig å trekke noen konklusjoner på hvordan prosjektene kan bidra til mer kunnskap om gevinster knyttet til innføring av elektronisk samhandling og om det fører til forventet effektivitet og kvalitet i tjenesten. Shdir ønsker evaluering av effekter og måling av utvikling der gevinstfokus står sentralt. Det vil bli stilt krav til kommunene om dokumentasjon av utvikling. NSEP har hatt en sentral oppgave i forprosjektet med å inngå i dialog med kommunene om hvilke elementer som skal dokumenteres og hvordan dette skal følges opp. Samtidig vet vi av erfaring at man ikke vil kunne hente ut gevinster i fullt monn før organisasjonene etablerer nye rutiner som understøtter den nye samhandlingsformen. Gevinstrealisering innefor dette feltet tar tid. NSEP v/line Melbye har skrevet en egen rapport hvor de vurderer de enkelte prosjektenes evaluerings- og forskningsplaner. De peker på at de fleste prosjektene bør gjennomføre føretter-studier med fokus både på kvalitet og kost/nytte slik at man kan se effektene av det man har gjort. De oppfordrer også prosjektene til å prøve å rekruttere studenter fra mastergradsnivå og oppover til å skrive oppgaver i tilknytning til prosjektet både for å avlaste prosjektet og for å få kunne utnytte den vitenskapelige kompetansen som står bak studentene Overføringsverdi til kommune - Norge Med utgangspunkt i den kunnskap som etableres i fyrtårnsprosjektene, skal det utvikles modeller som kan appliseres til andre kommuner. Formidling og spredning er en omfattende og viktig oppgave og sentralt i kommuneprogrammet. Variasjon mht tema, størrelse, geografi har vært et poeng i utvelgelsen av fyrtårnskommuner. Dette for å sikre overføringsverdi til et fragmentert kommune Norge. Vi har 434 kommuner med store variasjoner, også mht kunnskap om elektronisk samhandling i helsesektoren. Fyrtårnskommunene må ta et 14

17 spesielt ansvar for erfaringsspreding underveis i prosjektløpet. Prosjektene gjennomgår ulike faser som avsluttes og avløses av nye. I denne prosessen bør det jobbes systematisk med formidling både fra de enkelte fyrtårn, fra kompetansemiljøene og fra programsekretariatet. Det vil være en utfordring for alle prosjektene, og for andre kommuner som skal ta løsningene i bruk, at det alltid vil være lokale forskjeller man må ta hensyn til. Disse forskjellene vil være av både teknisk art, organisatoriske forskjeller, hvor langt de ulike aktørene har kommet tankemessig og holdningsmessig og hvordan samarbeidet er i utgangspunktet. Vi mener det er utopisk å tro at man kan klippe-og-lime løsninger fra en kommune til en annen, det vil alltid være behov for tilpasninger og lokale endringsprosesser før man tar løsninger i bruk. Det kan muligens ha en god effekt om hvert fyrtårnsprosjekt fikk ansvar for å knytte til seg en gruppe på 4-6 fadderkommuner enten i geografisk nærhet eller kommuner som er interessert i det aktuelle tema. En slik ordning kunne bidra til å øke overføringsverdien og minske problemene ved implementering i andre kommuner fordi den/de aktuelle kommunene får bedre kjennskap til løsningene. Kompetansesentrene kan også inneha forpliktende roller her. 4.2 Fyrtårnskommunenes bidrag Her gjør vi en vurdering av hvert enkelt prosjekt i forhold til de tre utvalgskriteriene Fyrtårn Trondheim Visjonen om helhetlig forløp Det er en omforent oppfatning blant helsepersonell at mangel på legemiddelopplysninger er et stort problem, spesielt når pasientene krysser forvaltningsgrensene. Samtidig viser forskning at feilmedisinering og ulik informasjon hos de aktuelle aktørene er et mer omfattende problem enn vi ante for få år siden. Derfor vil en løsning som sørger for at flere aktører innen helsetjenesten har tilgang på en felles legemiddelliste være gunstig både for pasient og helsepersonell og bidra til å oppheve nivåtenkningen. For helsepersonell fordi de kan være sikre på at de har oppdatert informasjon og de slipper å bruke mye tid på å lete etter informasjonen. For pasienten vil dette være positivt fordi risikoen for feilmedisinering minsker, hun/han slipper å gjenta medisinering til nye folk og fordi sikkerheten for at opplysningene er riktige blir større. På denne måten kan man si at man tar et skritt nærmere visjonen om helhetlig forløp. Fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring Prosjektet vil bidra til at de ulike aktørene har riktig legemiddelinformasjon og man unngår problemet med at f.eks. fastlegen har en liste, hjemmetjenesten en annen og sykehuset en tredje. Dette vil helt klart øke kvaliteten på informasjonen fordi det alltid vil finnes en, og bare en, oppdatert liste og den vil være tilgjengelig. NSEP vil på oppdrag fra prosjektet gjennomføre en ganske omfattende forsknings- og evalueringsjobb (bl.a. en farmasøytisk doktorgrad) hvor en av bærebjelkene vil være hvordan løsningen bidrar til økt kvalitet. Overføringsverdi til andre kommuner i Norge Prosjektet i Trondheim har en del lokale fortrinn som kan være en utfordring for andre kommuner som vil ta i bruk løsningen. Nærheten og kjennskapet til kompetansemiljøer som KITH, HemIT (Helse Midt-Norge IT nevnes her fordi de var den første fusjonen av alle tidligere IT-avdelinger på sykehusene i en helseregion og det regionale helsenettet) og NSEP kan være vanskelig å overføre til andre kommuner. Det samlede miljøet i Trondheim 15

18 har i tillegg lang erfaring med IKT-løsninger som ikke nødvendigvis finnes andre steder og kanskje spesielt i mindre kommuner. NST har i forkartleggingen til sitt Legemiddelkort-prosjekt spurt fastlegene om de ønsker å ha en redaktørrolle i en felles løsning for medisinering. De var skeptiske til dette, først og fremst fordi de var redde for at det kom til å generere mye ekstraarbeid med å kontrollere andre legers ordinasjoner, men også fordi de sier at de uansett har denne rollen i dag fordi pasientens medisinering er deres ansvar utenfor sykehus. Derfor kan Trondheim sitt vedtak om fastlegen som redaktør være en utfordring å få aksept for i andre kommuner. Likevel tror vi at prosjektets grundige dokumentasjon og utvilsomme nytteverdi vil bidra til at andre kommuner vil ta løsningsmodellen i bruk og at den derfor har stor overføringsverdi Fyrtårn Sandefjord Visjonen om helhetlig forløp Prosjektet skal utvikle en modell for hvordan en kommune og et sykehus kan øke effektiviteten og kvaliteten på helsetjenestene ved å samarbeide om innføring av elektroniske journalsystemer og elektronisk kommunikasjon mellom sykehuset og kommunen. Tanken er at den viktigste informasjonen skal være tilgjengelig når det er behov for den. Dette skal i første omgang skje ved bruk av meldinger, og omfattende evaluering av effekten av dette, og deretter ønsker de evt. å se på løsninger for felles databaser med pasientinformasjon. Vi tror løsningene vil bidra til at helsetjenesten oppleves som sammenhengende og helhetlig både for pasientene og helsepersonellet fordi kritisk informasjon blir lettere tilgjengelig enn den hittil har vært. Fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring Prosjektet hadde i utgangspunktet sterkest fokus på utvikling av en felles database for kommunen og sykehuset. De juridiske og sikkerhetsmessige problemene en felles database medfører gjorde at fokuset dreide seg mot bruk av velprøvde tekniske løsninger i form av meldingsutveksling og forskning/evaluering av effekten av dette. Dette tror vi er en styrke for prosjektet og Kommuneprogrammet som helhet fordi det ikke finnes grundig dokumentasjon av konseptet meldingsutveksling fra før. Dessuten har prosjektet hele veien hatt som hovedtema kvalitetssikring og effektivisering og vi tror derfor at prosjektet vil bidra sterkt til å dokumentere gevinstene av å innføre elektroniske fagsystemer og kommunikasjon mellom disse. Overføringsverdi til andre kommuner i Norge Vi mener at en av de viktigste aspektene ved prosjektet i Sandefjord er den viljen og evnen kommunen og sykehuset viser til å samarbeide og at dette samarbeidet har stor overføringsverdi. Samtidig er det naturlig å tenke at i det minste andre kommuner i Sykehuset i Vestfold sitt nedslagsfelt vil kunne profitere på det arbeidet som nå gjøres og at de metodene og tiltakene som iverksettes vil være nyttige for andre. Den grundige evalueringen av prosjektet vil også bidra til at andre kommuner får god kjennskap til hvordan det er lurt å gripe an et slikt arbeid og hvilke fallgruver som finnes på veien. Vi er litt mer usikre på om de tekniske løsningene vil bidra med noe nytt og annet enn andre som bruker tilsvarende, men det kan godt hende at det vil dukke opp effekter som vi ikke visste om fra før og som vil være viktige. 16

19 4.2.3 Fyrtårn Eidskog/Kongsvinger Det har vært en del diskusjon rundt gjennomførbarheten i prosjektet. Prosjektet har blitt bedt om å korrigere prosjektplanen. Det er derfor ikke het klart pr. i dag (15. august 2005) hvordan prosjektet kommer til å se ut som hovedprosjekt. Visjonen om helhetlig forløp De to kommunene har gått sammen om å utvikle en løsning for elektronisk individuell plan (IP). De tror en slik løsning vil øke kvaliteten på gjennomføring av IP og dermed på tjenestene til brukerne. IP er i seg selv et konsept som var ment å bidra til et helhetlig helsetilbud fordi det inkluderer alle nivåer og mange aktører og involverer brukeren direkte.. Problemet med IP har vært at sentrale aktører ikke har tatt tak i planarbeidet i tilstrekkelig grad og at informasjonsflyten har vært tungvindt. En god løsning på elektronisk IP mener vi vil være et av de sterkeste virkemidlene for å realisere visjonen, bl.a. fordi den viser vei, omfatter så mange aktører og nivåer og gjør personellet oppmerksomme på mulighetene elektroniske løsninger gir. Fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring Prosjektet har selv formulert to problemstillinger i sin evalueringsplan. Fra tjenesteyters ståsted skal elektronisk IP gi mer effektiv samhandling og registrering/saksbehandling samtidig som at økt tilgang på informasjon skal gi en høyere kvalitet på tjenestene. Fra brukerens ståsted skal innføring av elektronisk IP sikre retten til IP og en bedre administrasjon av egen informasjon. Dette viser at prosjektet har fokus på gevinster knyttet til kvalitet. Utfordringen blir å utvikle en løsning som faktisk gjør dette mulig og å implementere denne både teknisk og organisatorisk på en slik måte at den faktisk blir brukt. Overføringsverdi til andre kommuner i Norge Forutsatt at løsningen blir av god kvalitet og at dokumentasjonen blir grundig tror vi at dette prosjektet har potensial til å utgjøre et nasjonalt tyngdepunkt innen IP i samarbeid med Sintef/Sampro og SKUR gjennom prosjektet Framsynt og samsynt. Disse partene bør bruke litt tid og ressurser på å inngå mer forpliktende samarbeidsavtaler for å koordinere aktivitetene slik at ressursene kan brukes mest mulig effektivt. Andre kommuner vil derfor naturlig søke dit og overføringsverdien blir således stor. Dessuten tyder vel de landsomfattende problemene med å få ordningen med IP til å fungere godt på at det er på tide å tenke i nye baner og at prosjektet også har en overføringsverdi i kraft av dette Fyrtårn Stavanger Visjonen om helhetlig forløp Prosjektet skal utvikle nye standardmeldinger til bruk i kommunikasjonen mellom pleie- og omsorgstjenesten og sykehus, men også til fastleger og hjelpemiddelsentral. Dette arbeidet er helt nødvendig for å oppnå bedre kommunikasjon mellom og innen nivåene og vil bidra til at viktig informasjon blir tilgjengelig i fagsystemene og ikke i eksterne kommunikasjonssystemer. På samme måte som de tre ovennevnte prosjektene vil dette bidra til at viktig informasjon blir raskere tilgjengelig, og kanskje kvalitativt bedre, samt at helsepersonellet kan bruke mindre tid på å lete/søke informasjon. Dette bidrar til å minske opplevelsen av skiller mellom nivåene. 17

20 Fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring Prosjektet har i sin evalueringsplan valgt å fokusere på følgende områder: 1. i hvilken grad elektronisk meldingsutveksling har ført til endringer i prosessene rundt kommunikasjonen/arbeidsflyt mellom virksomhetene 2. effekt på innhold i dokumentasjonen som formidles 3. konsekvenser for kvaliteten på helsehjelpen som ytes 4. sikkerhetsproblematikk 5. avviksproblematikk og forbedringsarbeid 6. kost/nytte dokumentasjon av økonomisk effekt av elektronisk meldingsutveksling 7. direkte konsekvenser for pasientene 8. identifisering av nye områder/muligheter for samhandling som følge av elektronisk kommunikasjon Noen av disse punktene handler i stor grad om det samme (f.eks. pkt. 3 og 5) og vi tror prosjektet bør gå gjennom listen på nytt for å lage noen færre problemstillinger med underpunkter for å gjøre avgrensningene tydeligere og fokusere på de viktigste områdene. Punktene 3 og 6 dekker viktige fokusområder som i stor grad bør ses i sammenheng fordi de i budsjettprosesser ofte er motstridende. Overføringsverdi til andre kommuner i Norge Utvikling av meldingsstandarder har som utgangspunkt at løsningene skal kunne brukes av alle. Derfor er prosjektet i Stavanger kanskje det prosjektet som har mest direkte overføringsverdien av alle prosjektene. Med god dokumentasjon vil deres arbeid, i mindre grad enn de andre, være avhengig av lokale forskjeller. Stavangerprosjektet har påpekt at de ønsker kontakt med flere fagsystemleverandører for å få standardene implementert, men dette vil bli ivaretatt av ELIN-k prosjektet. Stavanger har også på eget initiativ opprettet kontakt med nabokommunen for å hjelpe dem med å komme i gang Fyrtårn SES@m Tromsø Visjonen om helhetlig forløp SES@m Tromsø var det første større prosjektet i Norge med fokus på elektronisk samhandling innen pleie- og omsorgssektoren. Som sådan har det allerede vært med på å bidra til det store fokuset som er på dette i Norge i dag. Løsningene i prosjektet fokuserer på meldingsutveksling, mobilitet, sikker e-post med og uten vedlegg og felles prosedyre- og rutinedatabase mellom sykehus og kommune. Av disse er det meldingsutveksling, sikker e- post og felles prosedyre- og rutinedatabase som vil bidra til visjonen helhetlig forløp fordi de utgjør et redskap til å viske ut skillene både mellom nivåene og internt i kommunehelsetjenesten. Opprettelsen av en telemedisinsk sårpoliklinikk på sykehuset er et godt eksempel på konkrete tiltak man kan gjøre innen elektronisk samhandling fordi pleie- og omsorgstjenesten og sykehuset her samhandler direkte. Fokus på gevinster knyttet til kvalitetsforbedringer og kvalitetssikring SES@m Tromsø har en relativt større andel på evaluering/forskning enn det som er vanlig i prosjekter innen helsetjenesten i Norge. Følgeforskning er definert som et av fem delprosjekter og ledes av Norut Samfunnsforskning i Tromsø. Følgeforskningen skal analysere og dokumentere de endringsprosessene som skjer i samband med at telemedisin etableres rutinemessig i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Forskningen skal også analysere prosjektet Ses@m Tromsø med tanke på hvilken betydning prosjektet i seg 18