Løsningsforslag Oppgave 5 7. Eksamen Tele1001. v/ Pål Glimen/Per Østby

Transkript

1 Løsningsforslag Oppgave 5 7 Eksamen Tele1001 v/ Pål Glimen/Per Østby Oppgave 5 (20 %) Studieteknikk og psykologi a) Beskriv hvilke elementer som inngår i Transaksjonsanalyse modellen. Hva tror du er hensikten med transaksjonsanalyse? Beskrive modellen: Se fila «Kommunikasjon og samspill» utlagt under Studieteknikk og Psykologi-mappa. En brukbar gjengivelse av sentrale deler av stoffet vil gi god score. Man skal beskrive modellens grunnleggende inndeling: Barn/Foreldre/Voksen, og videre Hvordan Barn og Foreldre er delt inn i undergrupper: Hensikten og bruken av med modellen kan være flere ting. Men momenter som å analysere og forstå kommunikasjon og dialog bedre, øke selvinnsikt/selvrefleksjon, øke forståelsen av ens egen og andres personlighet er sentrale ting. Varianter av dette vil gi god score på oppgaven.

2 b) Hvilke er de 4 klassiske temperamenter? Nevn helt kort hva som kjennetegner hver av dem. Se «Personlighet» utlagt i mappa Studieteknikk og Psykologi. Flegmatisk rolig og fattet Kolerisk oppfarende og hissig Sangvinsk lystig og optimistisk Melankolsk tungsindig og sturende c) Tegn Joharis vindu, og forklar kort hvordan denne modellen er bygget opp, og hvorfor den kanskje kan være til nytte for oss alle. Se dokumentet «Joharis vindu» utlagt under Studieteknikk. En brukbar skisse av Joharis vindu, og beskrivelse av de ulike delene vil gi god score. Hensikten og bruken av denne modellen kan være flere ting. Men momenter som å analysere og forstå kommunikasjon og dialog bedre, øke selvinnsikt/selvrefleksjon, øke forståelsen av ens egen og andres personlighet er sentrale ting. Varianter av dette vil gi god score på oppgaven.

3 d) Fra foredraget om Konflikter av Karin Rømma: Tenk deg at det skal foregå en større endringsprosess på en arbeidsplass, og det oppstår en del konflikter. Hva er det «tradisjonelle» synet på en konflikt i en slik situasjon, og hva er det «moderne» synet? Fra Karin Rømmas presentasjon s. 9! (delvis også s. 8). Syn på konflikt (fra s 9): A. Tradisjonelt er noe negativt og uønsket B. Moderne er en naturlig del, bidrar til kvalitetssikring av endringsprosesser. Konfliktnivået bør ikke være for høyt eller lavt To ytterpunkter kan oppstå i hver av disse syn (s. 8): A. Konflikter unngås, de er negative og uønsket B. Fiendtlighet opphetede konflikter, kjemper om og med alt og alle e) Fra Rune Johansen sitt foredrag om Etikk (eller fra det andre utlagte stoffet om dette tema): Kan du si noe ganske kort og overordnet om hva etikk er? Og litt om hva pliktetikk er? Og hva er konsekvensetikk? OBS. Det holder med 2-3 setninger/stikkord til hvert spørsmål (evt noe mer om du ønsker det) Hva er Etikk (Fra R. Johansens presentasjon s 5, 7 og 8): Etikk: Tradisjonelt (Aristoteles): Etikk er kunnskap om det praktiske liv. Trening. Læring. Sammen med andre. A. Systematisk refleksjon om rett og galt i omgang mellom mennesker. Forsøk å gi en begrunnelse B. En moralsk veiledning som skal hjelpe oss å gjøre de riktige handlingene i ulike situasjoner C. Den del av filosofien som systematiserer, forsvarer og anbefaler ulike ideer om hva som er riktige og feil handlinger D. Etikken stiller krav om saklig og relevant begrunnelse. Det er ikke tilstrekkelig å vise til tradisjon og Følelser

4 (Moral derimot handler om det som er bygget på tradisjon og følelser, egne tanker om rett og galt, oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker) Oppgave 6 (10 %) Teknologihistorie (Fra Per Østby sine forelesninger) a) Hva kjennetegner norsk industri? Prøv å gi noen hovedtrekk og eksempler. Obs. Du ikke skrive en stor avhandling! Men sett gjerne opp punktvis dine momenter, og legg eventuelt på noen kommentarer. Norsk industri kjennetegnes ved noen sentrale hovedtrekk, som salg av råvarer og import og utvikling av ny teknologi. Momenter (varianter av dette vil gi god score på oppgaven): 1. Norge har en tradisjon for å være eksportør av råvarer/halvfabrikata 2. Norge er sterkt påvirket av internasjonal økonomi (Norge en liten åpen økonomi) 3. Mange teknologier innføres og tilpasses en norsk kontekst - siden opparbeider vi egen teknologisk kompetanse - og blir noen ganger eksportør av teknologi. Eksempler: - fabrikken ved Nideleven - engelske fagarbeidere, siden norsk kunnskap - elektrometaurgisk/kjemisk industri (noe egenoppfunnet Ewyde og Birkeland) - datateknologi - innført til Norge - men vi prøvde også med vekslende hell å bygge egen dataindustri - oljen vi importerte utenlandsk personell/teknologi - ble fornorsket - nå selger vi teknologiske løsninger til andre land 4. Viktig med høyt kunnskapsnivå for å ha noen som kan fange opp, lære seg/innføre utenlandske teknologiske løsninger. 5. Teknologioverføring aldri en blåkopi - vi tilpasser (domestiserer) teknologien etter nasjonale/lokale behov

5 Oppgave 7 (20 %) Teknologihistorie elektro relatert (fra Pål Glimen sine forelesninger) a) Forklare kort (og helt overordnet) hva som må til og hvordan man klarer å holde konstant frekvens i et elektrisk forsyningsnett (Europa og store deler av verden benytter 50Hz). Se div utlagte forelesningsnotater (2 og 9 okt). Momenter som bør med er: Like mye effekt må produseres (leveres inn) som det forbrukes (tas ut) til enhver tid i et nettsystem, for at frekvensen skal være konstant på ønsket verdi (50Hz). Dvs. Sum P inn (W) = Sum P ut (W). Det er turbinregulatorer i kraftverkene som måler og passer på (regulerer) frekvensen ved å legger på litt mer produksjon (av Watt) dersom frekvensen er for lav, og redusere produksjonen når frekvensen i nettet er over ønsket verdi, dvs over 50 Hz. I Norge er jo nettet forsynt stort sett med egenprodusert vannkraft, og det er da «ledeapparatene» (styrt av olje hydrauliske sylindre) som styrer hvor mye vann som får lov å gå gjennom turbinen. Dette styrer P - Aktiv effekt (målt i Watt) levert ut i nettet. Forbrukerne er også til en viss grad med å styre frekvensen (husk «Pbassenget» figuren). Øker forbruket, vil frekvensen i nettet falle, inntil en kraftleverandør får økt sin produksjon tilsvarende. Dette skjer fortløpende og svært raskt. Derfor har vi en meget stabil og nøyaktig nettfrekvens i Norge og Skandinavi (Nettet i Norge henger sammen med Skandinavia, og har dermed samme frekvens i hele området til enhver tid). Varianter og momenter i dette vil gi god score. b) Hvilke tre hovedtyper kjernekraftverk (atomkraftverk) finnes? OBS. Tenker her kun på den kjernefysiske delen av anlegget, og ikke på dampturbinen/generator-delen. Si litt om kort om hovedprinsippene for hver av disse tre (Stikkord: de bruker litt ulik type brensel) Atomkraftverk er Fisjonsbaserte der vi snakket om at det finnes tre hovedtyper: 1. Basert på bruk av ikke-anriket uran må ha tungtvann som moderator (heavy-water reactor). 2. Basert på bruk av anriket uran vanlig vann som moderator (light-water reactor), 3. Plutoniums basert (fast breeder) omdanner uran 238 til nytt plutonium i prosessen (som igjen blir nytt Pu-brensel) benytter altså bi-produkt (U 238) fra de to første til å øke totalt utnyttelsen av uran brenselet. Flere detaljer i dette finnes i svaret på den utlagte «Øvingsoppgave fra Wildi 24», oppgave 3c). Men disse tre punktene nevnt over er aller viktigs å få med i besvarelsen.

6 c) Hva menes med NO og NC (engelske forkortelser) når man snakker om reléstyringer/kontaktorer? Tegn enkel skisse som viser dem begge. Vet du hva man gjerne kaller disse to på norsk? NO normally open contact \ Kalles «arbeidskontakt» på norsk. Leder for strømgjennomgang når kontakten blir aktivert. «Relekontakten er normalt åpen» (dvs brudd for strømmen når den ikke er i aktivert tilstand). NC normally closed contact Kalles «hvilekontakt» på norsk. Leder for strømgjennomgang når kontakten ikke er aktivert. «Relekontakten er normalt lukket». For bedre figurer se i utlagte filene «Relè teknikk» eller «Motorstyringer» i mappa Teknologihistorie. På figuren (fra Motorstyringer) er det arbeidskontakter mellom: 1 / 2, 3 / 4, 5 / 6, og 13 / 14, mens den eneste hvilekontakten er mellom 21 / 22. Relespolen med tilkobling A1 og A2, er alltid tegnet i strømløs tilstand (ikke-aktivert tilstand)

7 d) Kan du forklare virkemåten til den elektriske motorstyringskretsen på figuren under? Nevn bl.a hva A og B er. Og hva Ax1 og Bx2 er, og hensikten med disse. Og hva er T, T1, T2, T3, og hvordan virker T? Dette er kretsen som finnes på s461 og er beskrevet i Kap i den utlagte fila «Fra rele til PLS». Her står også virkemåte beskrevet. Kort: Dette er en motorstyring med raskt stopp. Kalles Plugging påengelsk. Stoppen gjøres fra normaldrift, ved at man legger ut kontaktor A, og inn med kontaktor B. Denne snur den ene fasen i hovedstrømmen, slik at motorens dreieretning snur (se s 50 i «Motorstyringer»). Det oppstår da et stort magnetisk bremsemoment (og et stort strømtrekk), da motoren nå prøver å gå andre veien. Men når den har stoppet og skal til å starte opp den andre veien, vil «stillstandsreléet» (zero speed switch) bryte strømkretsen til spole B, og kontaktor B faller ut. Motoren blir stående stille, og venter på ny Start kommando fra bryter «A start». Stopp funksjonen settes i gang ved å trykke på bryter «B stopp» Denne stopp metoden er svært rask, og gjerne unnagjort kun på noen få sekunder, bare avhengig av hvor stort treghetsmomentet til rotor og lasten er. Hadde man ikke hatt denne «plugging» funksjonen, og bare lagt ut kontaktor A ved stopp, ville motoren snurret lenge (avh av treghetsmoment og friksjon) før den hadde stått stille. Henviser for øvrig til nevnte Kap i Wildi der dette står nøye beskrevet. T, T1-T3 er et termisk motorvern, som passer på at innstilt driftsstrøm ikke overstiger ønsket verdi. Gjør den det, vil T1-T3 varmes opp, og kontakt T (NC) bryter opp strømmen til kontaktor spole A (eller B). Ax1 og Bx1 er NO kontakter som sikrer «holdekobling». Ax2 og Bx2 forklares i neste spørsmål. Disconnecting switch heter skillebryter, på norsk, og inneholder sikringer og bryterfunksjon, som bl.a er nyttig når man skal drive service osv og skal gjøre anleggget strømløst (det skal da ikke gå an at noen får til å starte motoren med startknappen). M er en asynkron maskin som går som motor. Også kalt kortslutningsmotor. Dette er den aller vanligste motortypen.

8 e) Denne koblingen kan sies å være svært godt forriglet («interlock» på engelsk) mot en uønsket situasjon. Hvilken situasjon? På hvilken måte er dette ivaretatt her? (dersom du svarte på dette i forrige oppgave, så trenger du ikke skrive det en gang til, men bare henvise til oppg d) En «Forrigling» skal generelt sett hindre at uønskede kombinasjoner av driftstilstander i en styrekrets skal kunne oppstå. Grunnet fasebyttingen rundt kontaktsettene til kontaktor A og B, vil det bli en full kortslutning mellom to faser dersom A og B kontaktorene skulle legges inn samtidig. Dette må for all del forhindres. Derfor dreier forriglingen seg her om å forhindre dette. Denne beskyttelsesfunksjonen som en forrigling kan sies å være, er ivaretatt på to hovedmåter i denne kretsen. 1. Det ligger vanlig type gjensidig forrigling i kretsen nær relespolene til A og B. Nemlig Ax2 og Bx2. Dette er NC kontakter, som effektivt vil hindre at nabo spolen får lagt inn, så lenge ens egen spole er aktivert. Ax2 sitter på A kontaktoren (slik som 21/22 i forrige oppgave), og Bx2 er på B kontaktoren. 2. Men det er et par forriglinger til i denne kretsen. De står bryter «A start» og bryter «B stop» for. De er mekanisk laget slik som man ser i tegningen, at om man prøver å trykke inn B (for å stoppe maskinen), vil først strømmen til spole A brytes. Og for å starte motoren med «A start» bryteren, ser man at den først til bryte strømmen til B for sikkerhets skyld, og det skjer helt uavhengig om stopp forløpet er ferdig eller ikke (se forrige oppgave). Altså er denne koblingen meget godt forriglet, faktisk mer enn det som er vanlig.