Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Høgskulen i Volda, Kårstadhuset 1.etg., møterom Kårstad 100 Dato: Tid: 09.30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Høgskulen i Volda, Kårstadhuset 1.etg., møterom Kårstad 100 Dato: Tid: Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunhild Dahle, tlf / , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Program: Synfaring 24. og 25. april 24. april Oppmøtestad: Jets Vacuum AS, Myravegen Velkommen til Hareid kommune v/ordførar Anders Riise Presentasjon av næringsforumet v/dagleg leiar Rakel Dyrhaug Status og utfordringar for næringslivet v/styreleiar i Hareid næringsforum v/ Ottar Håkonsholm Synfaring og orientering om Jets Vacuum AS v/styreleiar Kåre Audun Haddal Avreise Lunch Runde Miljøsenter Velkommen til Herøy kommune v/ordførar Arnulf Goksøyr Orientering om miljøteknologi og miljøovervaking som strategi for næringsutvikling v/ direktør Nils Roar Hareide Runde Miljøsenter Avreise til Ulstein Middag på Quality hotell Ulstein Overnatting 25. april kl kl Møte i regional- og næringsutvalet Kårstadhuset, møterom 100, Høgskulen i Volda Velkommen til Volda kommune v/ordførar Arild Iversen Orientering om samarbeid mellom Høgskulen og næringslivet v/ rektor Per Halse Side 1

2 kl Orientering om Søre Sunnmøre Kulturnæringshage v/ dagleg leiar Martin Folldal Felles orientering med kulturutvalet Berte Kanutte-huset, møterom 220 kl kl kl Felles lunch med kulturutvalet i kantina ved Høgskulen Orientering om SIVA, næringshageprogram og inkubatorprogram v/prosjektleiar Frank Sandnes Kårstadhuset, møterom 100 Offisiell opning av Sunnmøre Kulturnæringshage Felles med kulturutvalet Storgata 8 Vedlagt følgjer: Sakshefte RN-utvalet 2012: RN-20/12 35/12 Protokoll frå møte den Med helsing Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side 2

3 Saksnr Innhold Uoff RN-20/12 Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2012 RN-21/12 Søknader om tilskot til fysisk infrastruktur - prioriteringar RN-22/12 Søknader til Bulyst prioritering RN-23/12 Søknad om tilskot til 2. og 3. driftsår av prosjektet Sunndal 2013 RN-24/12 Nesset som vekstkommune - søknad om tilskot til tredje år av prosjektet RN-25/12 Fræna kommune - "I e frening i!" Søknad om tilskot frå dei regionale utviklingsmidlane, kap RN-26/12 Prototypefondet ved høgskulane i Møre og Romsdal RN-27/12 BREIBAND FASE VIII 2012 RN-28/12 Klage frå Brisk kompetansesenter AS - avslag på søknad om regionale utviklingsmidlar RN-29/12 Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft til næringslivet i Møre og Romsdal RN-30/12 Høyringssvar - forslag om endring av strukturkvoteordninga for konvensjonelle havfiskefartøy RN-31/12 Regionalt forskningsfond Midt-Norge - årsrapport 2011 RN-32/12 Status virkemiddelbruk pr mars 2012 RN-33/12 Administrative vedtak frå RN-34/12 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2012 RN-35/12 Månadsmelding frå NAV, mars 2012 Side 3

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN-20/12 Regional- og næringsutvalet Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2012 Bakgrunn I Handlingsprogram verdiskaping for 2012 er det sett av kr ,- til kommunale og regionale næringsfond. Dette er i samsvar med føringar i tildelingsbrev frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Løyvinga til kommunale næringsfond er ein del av dei regionale utviklingsmidlane frå Statsbudsjettet sitt kap. 551 post 60, og er omfatta av retningslinene for desse. I tillegg har fylkeskommunen eigne retningsliner for kommunale næringsfond, vedtekne av Nærings- og miljøutvalet Høve til å dele ut næringsfond utanfor det distriktspolitiske virkeområdet I tildelingsbrevet for kap frå Kommunal- og regionaldepartementet er det opna for å tildele kommunalt næringsfond også til kommunar utanfor det distriktspolitiske virkeområdet. I Møre og Romsdal gjeld dette Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog og Molde. Desse kommunane vil ikkje kunne bruke fondet til investeringsstøtte eller fysiske tilretteleggande tiltak. Administrasjonen vil som følgje av dette legge fram forslag om å endre retningslinene for kommunale næringsfond slik at dei opnar for tildeling av næringsfond også utanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Deretter vil vi drøfte alternativ for tildeling av kommunale næringsfond i Møre og Romsdal 2012: Alternativ 1: Tildeling til kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Alternativ 2: Tildeling til alle kommunar uavhengig av distrikt-status. Vurdering Retningslinene seier i punkt tre at fordelinga mellom kommunane tek utgangspunkt i eit sett indeksar med grunnlag i statistiske data om demografi, arbeidsmarknad og sentralitet. Ein del av totalbeløpet skal likevel avsetjast til skjønsmessige justeringar. Store kraftfondsinntekter skal gje trekk i tildeling av kommunale næringsfond. Objektive tildelingskriterium 1. Det distriktspolitiske verkeområdet: I alternativ 1 er det krav om at kommunane ligg innanfor det distriktspolitiske virkeområdet for å få tildelt næringsfond. I alternativ 2 er det sett vekk frå dette kriteriet. Side 4

5 Side 2 2. Kraftfond: I tillegg er det i retningslinene til fylket, punkt 4, sett ei grense for kor store kraftfondsinntekter kommunen kan ha før desse inntektene blir motrekna tildelinga til næringsfond. Kommunane Ørsta (kr. 1,4 mill.), Norddal (kr. 2,7 mill.), Rauma (kr. 1,5 mill.), Nesset (kr. 7,7 mill.), Sunndal (kr. 3,0 mill.), Surnadal (kr. 4,7 mill.) og Rindal (kr. 1,3 mill.), hadde i 2011 så store årlege kraftinntekter at dei ikkje blir tildelt midlar. I tillegg har administrasjonen gjort ei motrekning av Aukra kommune. Dette på grunn av dei store årlege inntektene frå eigedomsskatt, og at Aukra kommune vedtok å etablere eit eige næringsfond i 2010, der det var sett av 5 millionar i fondskapital. Kommunal- og regionaldepartementet har òg lagt tilsvarande vurderingar til grunn når tilskotet til Møre og Romsdal vart utrekna. 3. Demografiske indeksar a. Endring i folketal siste 10 år b. Andel innbyggarar over 67 år siste år c. Andel kvinner år siste år 4. Arbeidsmarknadsindeksar a. Endring i sysselsetting siste 5 år b. Arbeidsløyse 5. Sentralitetsindeksar a. NIBR 11 b. Folketettleik c. Reiseavstand til regionsenter Skjønnsmessige tildelingskriterium Ved den skjønnsmessige vurdering kan ein både redusere og auke den tildelinga som kjem fram etter dei objektive kriteria. I retningslinene er det lagt opp til skjønnsmessige vurderingar etter fem punkt: 1. Strategiplaner Kommunen sin bruk av næringsfondet må vere i samsvar med politisk forankra strategiar for næringsutvikling. 2. Rapporteringskrav Rapporteringa frå kommunane gjekk i år til fylkeskommunen via rapporteringssystemet Rapp Regional- og næringsavdelinga har gått gjennom rapportane, og skal rapportere vidare til Kommunal- og Regionaldepartementet, som deretter vil ta stikkprøver. Kommunane vil ikkje få utbetalt nye midlar til næringsfond før dei har rapportert for føregåande år. Viss rapporten viser bruk i strid med retningslinene, vil avkorting av årets tildeling bli vurdert. 3. Fondsakkumulering Etter retningslinene skal vi vurdere å redusere tildelinga dersom ein kommune over tid, og utan forankring i langsiktige planar bygg opp midlar på fondet. Rapporteringa for 2011 viser at kommunane Ulstein, Sykkylven og Fræna har beløp tilsvarande over 75 % av tildelinga i 2011 ståande på fondet. Årets tildeling er difor skjønsmessig redusert for desse kommunane. 4. Satsingsområde i Fylkesplan eller Handlingsprogram verdiskaping Det er opna for å gjere særlege tildelingar til utvalde geografiske område, dersom det er avgjerande for å nå regionale mål innan utvalde bransjar eller å sikre Side 5

6 Side 3 utjamning. Det er ikkje foreslått slike tildelingar i Andre vurderingar a. Kommunesamanslåing Kommunane Tustna og Aure vart slått saman til Aure kommune frå , og tilsvarande vart Frei og Kristiansund slått saman frå I tråd med det som ellers er vanleg i slike saker, legg fylket til grunn ein praksis der kommunane ikkje taper tilskot som følgje av kommunesamanslåinga i 10 år etter samanslåinga. b. Ekstra tildeling til Gjemnes kommune. Gjemnes kommune er i ein utfordrande situasjon etter nedlegginga av Tine sitt anlegg på Høgset. Kommunen har anslått at dei mister totalt 60 arbeidsplassar på direkte og indirekte på grunn av nedlegginga. For å hjelpe ein omstillingsprosess har kommunen bedt om auka næringsfondtildeling i Administrasjonen går inn for å oppfylle det ønsket. c. Regionalt næringsfond Kommunane Kristiansund og Averøy vert tildelt kr ,- til felles regionalt næringsfond. Ein føreset at dei to kommunane i tillegg går inn i det regionale fondet med minst 50 % av sine ordinære næringsfond. Drøfting av geografisk virkeområde Vi har brukt dei same tildelingskriteria på to alternativ: Alternativ 1: Tildeling til kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Alternativ 2: Tildeling til alle kommunar uavhengig av distrikt-status. Fordelinga på dei to alternativa blir slik: Side 6

7 Side 4 Alternativ 1 Kommune Tildeling 2012 Molde 0 Kristiansund Ålesund 0 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta 0 Ørskog 0 Norddal 0 Stranda Stordal Sykkylven Skodje 0 Sula 0 Giske 0 Haram Vestnes Rauma 0 Nesset 0 Midsund Sandøy Aukra 0 Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal 0 Surnadal 0 Rindal 0 Halsa Smøla Aure Sum Alternativ 2 Kommune Tildeling 2012 Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta 0 Ørskog Norddal 0 Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma 0 Nesset 0 Midsund Sandøy Aukra 0 Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal 0 Surnadal 0 Rindal 0 Halsa Smøla Aure Sum Alternativ 1 betyr ei tildeling etter same modell som tidlegare år. Det betyr at ramma blir fordelt på kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet som ikkje har store kraftinntekter. I alternativ 2 er det sett vekk frå det distriktspolitiske virkeområdet slik at det berre er kraftkommunar som er haldne utanfor. Alt. 1 er ei vidareføring av tidlegare praksis, og tilgodeser dei kommunane som har størst utfordringar når det gjeld næringsaktivitet og folketalsutvikling. Vi brukar pengane på dei komunane som treng det mest. Det er også desse kommunane som brukar mest ressursar på arbeid med næringsutvikling og nyskaping, og har stor nytte av kommunalt næringsfond. Side 7

8 Side 5 Alt. 2 gjev fleire kommunar eit dedikert verkty for å drive utviklingsarbeid. Kommunane utanfor distriktsområdet har mange nyetableringar som kan ha nytte av støtte frå næringsfondet. Fordeling på fleire kommunar gjev litt mindre pengar på alle. Distriktskommunar som til dømes Smøla, Vanylven, Sande, Tingvoll og Aure vil alle få tildelt om lag kr ,- mindre i høve til alternativ 1. Samstundes får kommunane utanfor distrikt relativt små rammer. Det spørs om kr ,- kvar til Molde og Ålesund er nok til å gje effektar på næringsutvikling, innovasjon og nyskaping. Forvaltning av næringsfondet vil også medføre kostnader for kommunane. Det kan difor diskuterast kor stor effekten av tildeling av næringsfond til kommunar utanfor det distriktspolitiske virkeområdet vil vere. Konklusjonen er at regional- og næringsavdelinga rår til at kommunale næringsfond 2012 blir tildelt kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet etter gjeldande kriterie (alternativ 1) Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune sine retningsliner for kommunale næringsfond vert endra slik at dei opnar for å tildele næringsfond til kommunar utanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Punkt 2 i retningslinene vert endra til: Kommunale næringsfond skal nyttast til å styrke nyskaping, innovasjon, og næringsutvikling i kommunar i Møre og Romsdal. 2. Kommunane Kristiansund og Averøy vert tildelt kr ,- til felles regionalt næringsfond. Ein føreset at dei to kommunane i tillegg går inn i det regionale fondet med minst 50 % av sine ordinære næringsfond. 3. Kommunale næringsfond i Møre og Romsdal 2012 vert fordelt slik: Side 8

9 Side 6 Kommune Tildeling 2012 Molde 0 Kristiansund Ålesund 0 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta 0 Ørskog 0 Norddal 0 Stranda Stordal Sykkylven Skodje 0 Sula 0 Giske 0 Haram Vestnes Rauma 0 Nesset 0 Midsund Sandøy Aukra 0 Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal 0 Surnadal 0 Rindal 0 Halsa Smøla Aure Sum Bergljot Landstad regional- og næringssjef --- Slutt på innstilling--- Side 9

10 Fordeling av næringsfond 2012 etter indeks - alt. 1 distriktskommuner Fordeling etter skjønn Distriktspolverkem. sone Basisløyving Endring i folketall Andel befolking >67 år Andel kvinner år Arbeidsledighet Endring i andel sysselsatte Sentralitet (NIBR 11) Folketetthet Reisetid til regionsenter (kan være i annet fylke) Sum første fordeling etter indeks 1502 Molde U Molde 1503 Kristiansund III levert Kristiansund 1504 Ålesund U Ålesund 1511 Vanylven III levert Vanylven 1514 Sande III Ikke levert Sande 1515 Herøy III levert Herøy 1516 Ulstein II levert Ulstein 1517 Hareid II levert Hareid 1519 Volda III Volda 1520 Ørsta III Ørsta 1523 Ørskog U Ørskog 1524 Norddal III Norddal 1525 Stranda III levert Stranda 1526 Stordal III levert Stordal 1528 Sykkylven II levert Sykkylven 1529 Skodje U Skodje 1531 Sula U Sula 1532 Giske U Giske 1534 Haram III levert Haram 1535 Vestnes III levert Vestnes 1539 Rauma III Rauma 1543 Nesset III Nesset 1545 Midsund III levert Midsund 1546 Sandøy III levert Sandøy 1547 Aukra U levert 0 0 Aukra 1548 Fræna II levert Fræna 1551 Eide III levert Eide 1554 Averøy III levert Averøy 1557 Gjemnes III levert Gjemnes 1560 Tingvoll III levert Tingvoll 1563 Sunndal III Sunndal 1566 Surnadal IV Surnadal 1567 Rindal IV Rindal 1571 Halsa IV levert Halsa 1573 Smøla IV levert Smøla 1576 Aure IV levert Aure 15 M & R SUM ,00 Diff: TIL SKJØNNSFORDELING: REST Motregna kraftfond Motregna DU-sone Sum sluttfordeling etter indeks Trekk alle kommuner pga rest finansiering reg.fond Årsrapportering per Fondsakkumulering Andre skjønnsvurderinger Endelig tildeling ikke avrunda Endelig tildeling, avrunda % av tildelt beløp Side 10

11 Fordeling av næringsfond 2012 etter indeks - alt. 2 alle kommunar Fordeling etter skjønn Distriktspolverkem. sone Basisløyving Endring i folketall Andel befolking >67 år Andel kvinner år Arbeidsledighet Endring i andel sysselsatte Sentralitet (NIBR 11) Folketetthet Reisetid til regionsenter (kan være i annet fylke) Sum første fordeling etter indeks 1502 Molde ii Molde 1503 Kristiansund III levert Kristiansund 1504 Ålesund ii Ålesund 1511 Vanylven III levert Vanylven 1514 Sande III Ikke levert Sande 1515 Herøy III levert Herøy 1516 Ulstein II levert Ulstein 1517 Hareid II levert Hareid 1519 Volda III Volda 1520 Ørsta III Ørsta 1523 Ørskog ii Ørskog 1524 Norddal III Norddal 1525 Stranda III levert Stranda 1526 Stordal III levert Stordal 1528 Sykkylven II levert Sykkylven 1529 Skodje ii Skodje 1531 Sula ii Sula 1532 Giske ii Giske 1534 Haram III levert Haram 1535 Vestnes III levert Vestnes 1539 Rauma III Rauma 1543 Nesset III Nesset 1545 Midsund III levert Midsund 1546 Sandøy III levert Sandøy 1547 Aukra U levert 0 0 Aukra 1548 Fræna II levert Fræna 1551 Eide III levert Eide 1554 Averøy III levert Averøy 1557 Gjemnes III levert Gjemnes 1560 Tingvoll III levert Tingvoll 1563 Sunndal III Sunndal 1566 Surnadal IV Surnadal 1567 Rindal IV Rindal 1571 Halsa IV levert Halsa 1573 Smøla IV levert Smøla 1576 Aure IV levert Aure 15 M & R SUM ,00 Diff: TIL SKJØNNSFORDELING: REST Motregna kraftfond Motregna DU-sone Sum sluttfordeling etter indeks Trekk alle kommuner pga rest finansiering reg.fond Årsrapportering per Fondsakkumulering Andre skjønnsvurderinger Endelig tildeling ikke avrunda Endelig tildeling, avrunda % av tildelt beløp Side 11

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Arne-Dag Gjærde Saksnr Utval Møtedato RN-21/12 Regional- og næringsutvalet Søknader om tilskot til fysisk infrastruktur - prioriteringar Bakgrunn Regional og næringsutvalet vedtok i møtet 7. februar Handlingsplan 2012 for Handlingsprogram Verdiskaping. Gjennom Handlingsplanen er og budsjett for bruk av dei regionale utviklingsmidlane fastsett mellom dei ulike satsingane. Tilskot til fysisk infrastruktur ligg i resultatmål 1 i Handlingsprogrammet: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling. Det er sett av 6 mill.kr. her til denne satsinga. Tidlegare år har gjennomsnittleg bruk av løyving til fysisk infrastruktur (vassverk, næringsareal og kaier) vore på ca 6,5 mill kr pr år. Løyvingane har såleis vore tilpassa behovet. Så langt i 2012 ligg det no føre søknader på 29,1 mill. kr. I tillegg er ein gjort kjent med frå Sandøy kommune at det før sommaren vil komme ein søknad på kr 4,4 mill.kr til forlenging av industrikaia på Steinhamn. Kaia har tidlegare fått tilskot frå kap. 551 post 60. Etterspurnaden er såleis langt større enn dei rammene som er tilgjengelege. Vurdering Ei oversikt over søknadane viser følgjande: Mottakar Prosjekt Verkeområde Kostnad Tilskot % Omsøkt tilskot Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Utviding av kai i Vikan Hamn i Smøla kommune Averøy kommune Vassleidning Kårvåg Vestre Haram vasslag BA Utskifting av eternittleidning Stemmedalen Vasslag BA Vassbeh.anlegg, utsleppsleidning, høgdebasseng, utskifting av eternittleidning Sande kommune Utviding av behandlingsanlegg Bergsnev vassverk, sjøleidning Åram-Larsnes Fræna kommune Vassleidning Jendem Tingvoll kommune utvikling av Saghøgda industriområde Sandøy kommune 1) Utviding av industrikai på Steinshamn Vanleg stønadssats for vassverk har tidlegare vore 20-25% av tilskotsgrunnlaget. I særlege høve kan ein gi 40% i sone 2 og 3 og inntil 50% i sone 4 for dei distriktispolitiske verkemidla. Ei føresetnad for tilskot har alltid vore at verknadane av investeringa utan tilskot har gitt urimelege årsavgifter for vassverket sine abonnentar: personar og industriverksemd. For kaier har stønadssatsen gjennomsnittleg vore høgare, men aldri over 50%. Side 12

13 Side 2 I vedlegg til saka ligg saksdokument som detaljert viser omfang og vurderingar av kvar søknad. Når det gjeld saka frå Tingvoll kommune, er denne motteke og gjeld ei stegvis utvikling av industriområdet frå 2012 til (For 2012 er det tenkt gjennomført styrking av strømtilførsel og breiband til ein kostnad på kr ) Vi vil rå til at denne blir vurdert saman med søknaden frå Sandøy kommune til hausten. Da har ein og oversikt over mulege budsjettkorrigeringar. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet, til Kristiansund og Nordmøre Hamn IKS til utviding av industrikaia i Vikan hamn. Tilskotet utgjer inntil 15 % av kostnaden. Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført etter planen, samt at det blir inngått tinglyste avtalar mellom Kristiansund og Nordmøre hamn IKS og dei private grunneigarane som sikrar at kaia kan nyttast av alle brukarar innan industriområdet og elles i kommunen. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet til Averøy kommune til ny vassleidning i Kårvåg. Tilskotet utgjer inntil 10 % av kostnaden. Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført etter planen. Grunnrettar og rett til leggje og vedlikehalde leidningar må vere tinglyste. 3. Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret er det ikkje grunnlag for å gi tilskot til den omsøkte utskiftinga av eksisterande eternittleidning frå Søvik barnehage til industriområdet på Søvikneset. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr ,- frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet, til Stemmedalen Vasslag BA til oppgradering av eksisterande vassbehandlingsanlegg med tilhøyrande utsleppsleidning, SD-anlegg, nytt høgdebasseng og ustkifting av 1,4 km eternittleidning. Tilskotet utgjer inntil 10 % av kostnaden. Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført etter planen. Det er vidare ein føresetnad at utbyggingsplanane er godkjent av Mattilsynet, og at det ligg føre utsleppsøyve for utsleppsledningen. Grunnrettar og rett til å leggje og vedlikehalde leidningar må vere tinglyste. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr ,- frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet til Sande kommune til utviding av Bergsnev vassverk. Tilskotet utgjer inntil 10 % av kostnaden. Side 13

14 Side 3 Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført etter planen. Grunnrettar og rett til leggje og vedlikehalde leidningar må vere tinglyste. 6. Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret avslår ein søknaden frå Fræna kommune om tilskot til vassleidning på Jendem. 7. Søknaden frå Tingvoll kommune om grunnlagsinvesteringar på Saghøgda industriområde, vert å vurdere til hausten saman med andre aktuelle søknader. Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side 14

15 SØKNADER I SAK OM TILSKOT TIL FYSISK INFRASTRUKTUR Kristiansund og Nordmøre Hamn IKS - Søknad om tilskot frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 til utviding av industrikaia i Vikan hamn i Smøla kommune Kristiansund og Nordmøre Hamn IKS (KNH) søkjer om tilskot til utviding av eksisterande industrikai i Vikan i Smøla kommune. Det blir søkt om kr , som utgjer 50 % av kostnadene. KNH er eit interkommunalt selskap som omfattar alle nordmørskommunane med unntak av Eide og Rindal, samt kommunane Hemne og Hitra i Sør Trøndelag. Selskapet, som vart stifta 18. desember 2003, ivaretek dei oppgåvene som er lagt til kommunane etter hamnelova, og har som mål og oppnå eit konkurransedyktig og kostnadseffektivt hamnetilbod i regionen gjennom samordning og effektivisering av den offentlege hamneverksemda. KNH har inngått ein disposisjonsavtale med Smøla kommune som omfattar dei kommunale hamnene. Dette inneber at KNH ivaretek kommunen sitt ansvar for planlegging, utbygging og drift av kaier og andre hamneanlegg. Folketalsutvikling og sysselsetjing Smøla kommune hadde per 1. januar innbyggjarar. Dei siste 10 åra har folketalet blitt redusert med 11,2 %, medan folketalet i fylket i same periode har auka med 4,1 %. Av dei 16 kommunane som hadde nedgang i folketalet i same periode, var det berre Sande kommune som hadde større nedgang. Dei siste åra har folketalet vore relativt stabilt på grunn av arbeidsinnvandring frå utlandet. Arbeidsplassdekkinga var i 2010 på 96,1 %. Næringslivet Smøla kommune har dei siste 20 åra hatt den same utviklinga som elles i samfunnet med sterk nedgang i talet på sysselsette innan primærnæringane og tilsvarande sterk auke innan offentleg og privat tenesteyting. Primærnæringane er likevel svært viktige næringar. I 2011 var 22 % av sysselsettinga knytt til jordbruk og fiske, medan gjennomsnittet for fylket var 4,9 %. Fiskeri- og havbruksnæringa utgjer om lag 14 % av sysselsetjinga. Ein stor del av industrien er også sjøretta, og omfattar fleire bedrifter innan fiskeforedling, mekanisk industri og produksjon av fiskebåtar og servicebåtar til havbruksnæringa. Til saman er om lag 22 % av sysselsetjinga direkte knytt til dei maritime næringane. I tillegg er det ei rekkje bedrifter som leverer tenester til dei marine næringane, til dømes skipselektro, skipsutstyr, transport og proviant. Turistnæringa har dei seinare vore i sterk vekst i kommunen. I tilknyting til fleire av dei statlege fiskerihamnene, mellom anna Veiholmen (Været), Dyrnesvågen og Steinsøya, er det utleigehytter, robuer, gjestebrygger og reiselivsbedrifter som tilbyr ulike former for Side 15

16 sjøretta frilufts- og kulturaktivtetear. Desse hamnene har i dag ikkje næringsmessig verdi for fiskerinæringa utover å vere liggjehamner for fiskeflåten. Fiskeflåten I Fiskeridirektoratet sitt register er det registrert 64 fiskefarty i Smøla kommune. Fiskeflåten består i hovudsak av sjarkar og mindre kystfarty, men det er også fleire havgåande farty som står for størstedelen av fangsten og gir grunnlag for heilårsarbeidsplassar. På Nordmøre er det registrert 16 havgåande farty. Av desse er 4 farty heimehøyrande i Smøla kommune, 11 farty i Averøy kommune og 1 farty i Kristiansund kommune. Totalt registrert fangst i 2010 var tonn for fiskefarty heimehøyrande i Smøla kommune. Dette utgjer ein fangstverdi på 96,7 mill. kr. Berre kommunane Ålesund, Hareid, Herøy og Fræna hadde i 2010 større fangst. I 2011 var det i Smøla kommune registrert 78 fiskarar som har fiske som hovudyrke, og 24 personar som har fiske som biyrke. Målt etter talet på fiskarar er kommunen på sjuande plass i Møre og Romsdal, og nest størst på Nordmøre etter Averøy kommune, som hadde 110 heilårsfiskarar. Habruksnæringa Smøla kommune er ein stor havbrukskommune med 14 matfiskkonsesjonar (laks) av totalt 110 konsesjonar i Møre og Romsdal. Dei største oppdrettsaktørane i landet, Marine Harvest Norway og Salmar Farming, driv moderne oppdrett frå oppdrettsflåtar. Ca. 20 personar i kommunen er direkte tilsette i havbruksnæringa på heilsårsbasis. Fiskeindustrien I kommunen er det 2 større fiskeforedlingsbedrifter og ei bedrift som driv med krabbeog skjelproduksjon. Til saman har bedriftene ca. 50 tilsette. Veidholmen Fisk, som produserer klippfisk av torsk og sei, er lokalisert i Veiholmen hamn og disponerer eiga kai. Råstoffet kjem i hovudsak inn som frosen fisk, og blir levert med båt eller bil. Mesteparten av produksjonen blir eksportert og blir transportert med bil til Ålesund eller Vikan hamn for vidare utskiping over kai. Veiholmen Fisk har også eit ferskfiskmottak i Nordvika. Atlantic Dawn Seafoods er eit ferskfiskmottak lokalisert i Vikan hamn med direkte tilkomst til kommunale kaier. Bedrifta tek imot pelagisk fisk (sild, makrell, lodde) og sei, som blir frose som rundfisk eller filet og skipa ut med frysebåtar over kommual kai. Partsrederiet Hopmark har 2 havgåande fiskefarty. Det eine fartyet kombinerer tråling med kvalfangst (vågekval), og i Vikan hamn har rederiet mottak for foredling, pakking og frysing av kvalkjøt som blir skipa ut over kai. Kaitilbodet Det offentlege kaitilbodet er knytt til 4 hamner: Vikan, Veiholmen, Nerdvika, Dyrnesvågen og Steinsøya. For 2011 har KNH registrert følgjande skipsanløp og godsmengder som vart lasta/lossa over kaiene: Side 16

17 Kai Skipsanløp Gods (tonn) (stk) Lossa Lasta Vikan, trafikkai Vikan, industrikai Nerdvika Veiholmen Dyrnesvågen 4 Steinsøya Totalt Veiholmen, Dyrnesvågen og Steinsøya har almenningskaier med lengde 15 m. Ingen av desse hamnene er eigna for store fiskefarty og store gods-, fryse- og containerskip på grunn av korte kailengder, grunt hamnebasseng med avgrensa storleik og manglande areal i bakkant av kaiene til mellomlagring, omlasting og transport av gods. Nerdvika kai blir i hovudsak nytta til lossing av sand/grus og asfalt og større industrigods. Over dei 2 kaiene i Vikan hamn blir det i all hovudsak skipa fisk, men trafikkaia blir også i nokon grad nytta til lossing av sand/grus og anløp av større godsskip. Mellom anna blir kaia nytta til lossing av store modular i samband med ubygging og drift av Smøla vindpark. Hamna har gode tilhøve med omsyn til innsegling og djupne, god vegtilkomst og nok areal til lagring og handtering av gods. I tilknyting til kaiene er det regulert og delvis opparbeidd eit større industriområde, og området har elles langsiktig arealtilgang. Statlege tilskotsrdningar for kaier Det er etablert statlege tilskotsordningar for kommunale fiskerikaier, industrikaier og trafikkaier (godskaier). Fiskerikaier kan få tilskot frå statsbudsjettet kapittel 1062 Kystverket post 60, medan industrikaier og trafikkaier kan få tilskot frå statsbudsjettet kapittel 551 post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling. Kommunale industrikaier er kaier som nyttast av bedrifter som har behov for direkte sjøtilknyting for å unngå omlasting av varer, medan trafikkaiene er knutepunkt for transport av gods til/frå bedrifter innan heile kommunen eller fleire kommunar. Trafikkaiene kan vere utrusta med ulike terminalfunsjonar, til dømes utstyr for godshandtering, lagerbygg, bunkring, fryselager og straumuttak til frysecontainerar. Fiskerihamner er hamner som er tilrettelagt for ein eller fleire av følgjande funksjonar: Mottak av fisk, fiskeforedling, forskjellige former for service og liggjeplass for fiskefarty. Mange hamner har fleire funksjonar samtidig, og kan såleis karakteriserast som fleirbrukshamner. Samlokalisering kan gi grunnlag for meir rasjonell drift, betre transport- og servicetilbod, styrka konkurranseevne og auka næringsaktivitet. Vikan hamn Vedlagte flyfoto i målestokk 1:2 000 (vedlegg 1) viser hamneorådet med tilhøyrande kaier, vegsystem, bygningar og tomteareal. Området er omfatta av reguleringsplan for Vikan industriområde (vedlegg 2). Side 17

18 Det regulerte området er totalt på ca. 70 da landareal. Av dette arealet utgjer byggeområde til industri- og fiskeriføremål ca. 50 da. Øvrig areal er regulert til offentleg trafikkområde (kai, hamneområde, køyreveg og parkeringsplass) og felles (privat) parkeringsplass. Tomteområda nærast sjøen (på nordsida av køyrevegen) er avsett til fiskeriretta verksemd med behov for nærleik til kai, medan områda mot sør er avsett til industri som er mindre avhengig av avstand til kai. I tilknyting til industriområdet er det bygt 2 kommunale kaier, som ligg ca. 105 m frå kvarandre. Mellom kaiene er det ei privat kai. I bakkant av den vestre kaia er det opparbeidd eit areal på ca. 2 da, som blir nytta til containerterminal og mellomlagring og handtering av gods som blir last/lossa over kaia. Kaia mot vest har ei lengd på ca. 60 m. Første etappe av denne kaia (40 m) vart bygt i 1991 og fekk 50 % tilskot frå Kystverket. Det vart samtidig lagt vassleidning fram til kaia, og 700 m kommunal veg vart opprusta. I 1994 vart kaia forlengja med 20 m mot vest. Desse investeringane vart finansiert med 50 % tilskot frå statsbudsjettet kap. 550 post 60.4 (no kap. 551 post 60). Kaia mot aust, som har ei lengd på ca. 45 m, vart bygt i I samband med kaiutbygginga vart det bygt 330 m veg (ringveg) og vass- og avløpsleidningar fram til kaia. Kommunen fekk 40 % tilskot frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 til investeringane. Det er i dag etablert 2 bedrifter på området: Atlantic Dawn Seafoods og Partrederiet Hopmark. Begge bedriftene har behov for direkte mottak av råvarer og utskiping av ferdigvarer over kai, og er derfor lokalisert nær kaia mot aust. Kaia mot vest har i hovudsak funksjon som trafikkai for generell godstransport innan industriområdet, men tener også som trafikkai for heile kommunen, særleg knytt til skiping av containerar og større einingslaster. Kaia mot aust har i hovudsak funksjon som industrikai for dei etablerte bedriftene. Hamna blir også nytta som liggjehamn for den havgåande delen av fiskeflåten, og begge kaiene blir nytta som servicekaier for fiskefarty. Søknaden Behov for forlenging av eksisterande kai Det er i dag eit problem for Atlantic Dawn Seafoods at industrikaia ikkje er lengre enn 45 m. Dette medfører at det er umogleg å ha 2 skip liggjande til kai samtidig, og ved til dømes utskiping av ferdigprodukt er det derfor ofte nødvendig å nytte trafikkaia, noko som er lite rasjonelt. Bedrifta har også planar om å utvide produksjonskapasiteten, og dette vil sjølvsagt forsterke problemet. Kaia kan heller ikkje nyttast av store fryseskip på grunn av avgrensa djupne og vanskelege manøvreringstilhøve. Partrederiet Hopmark disponerer eiga kai, men denne kaia kan ikkje nyttast når industrikaia er i bruk i samband med aktiviteten ved Atlantic Dawn Seafoods. Farty som ligg til kai må då forhalast frå den private kaia til trafikkaia. Begge bedriftene ønskjer såleis å forlengje kaia med 75 m, slik at kaia får ei total lengd på 120 m. Dette vil tilfredsstille behovet for begge bedriftene. Side 18

19 Plangrunnlag I kommunen sin strategiske næringsplan for perioden er betre hamnetilhøve og opparbeiding av næringsareal peika ut som viktige føresetnader for utvikling av næringslivet i kommunen, særleg med omsyn til å skape nye arbeidsplassar innan fiske og fiskeforedling. I planen er det peika på at det er nødvendig å utvide kaikapasiteten i Vkan hamn. Vikan hamn er omfatta av reguleringsplan for Vikan industriområde, som er vedteken av Smøla kommunestyre Tekniske planar KNH har utarbeidd eit forprosjekt for utviding av industrikaia i Vikan hamn. Konsulentfirmaet Norconsult AS har utarbeidd planteikningar som viser ei forlenging av kaia med 75 m mot vest (vedlegg 3). Kaia er planlagt utført som ei tradisjonell platekai i betong fundamentert på utstøypte stålrørspelar og plasstøpte bjelkar, frontdragar/skjørt for fendring og forankring i bakfylling med ein kombinasjon av friksjonsplate og betongvegg. Ein del av kaiplata, 2 modular på 15 x 4 m, er tenkt utført i stål i staden for betong. Årsaka er at dette vil gi reduserte byggekostnader. Kaia er dimensjonert med utgangspunkt i gjeldande standarder for industrikaier med omsyn til påkjenning frå skip og trafikklast (40 kn/m 2 jamt fordelt last, 700 kn punktlast og 500 kn pullertlast). Kailengda gir plass til 2 skip med lengde inntil 80 m (fryseskip, containerskip, større fraktefarty). Ved kaia sin vestende er det også plass til mindre fiskefarty. Breidda på kaiplata er 8 m. Mellom kaia og produksjonslokala til Atlantic Dawn Seafoods og Partrederiet Hopmark er det eit bakareal som er regulert til offentleg trafikkområde. Dette arealet sikrar nødvendig plass til handtering av gods som blir last/lossa over kaia, og sikrar offenleg tilgang til kaia. Kostnader og finansiering Med bakgrunn i forprosjektet er byggekostnaden for kaia kalkulert til kr ekskl. mva. Kostnadene er kalkulert med utgangspunkt i ei detaljert masseoppstilling og erfaringsprisar for samanliknbare kaiprosjekt som er utført dei siste 5 åra. Samanstilt i hovudpostar kan kostnadsoverslaget setjast opp slik: Kostnadselement Kostnader (kr) 1. Grunnarbeid (utgraving for fundament, fjellbolter, riving av eks. trekai) Plastring av fylling Pilarar (stålrør, undervassarbeid, fjellbolter, diverse) Betongarbeid (forskaling, armering og utstøyping av pilarar, dekke mv.) Diverse utstyr (fenderar, leiderar, pullertar, mv.) Diverse tillegg for forskalingsdetaljar, innstøyping, mv Diverse og uføresett Side 19

20 8. Rigg Sum entreprisekostnad for betongdelen av kaia Stålmodular Tilpassing av stålmodular for fendring mv Prosjektering og byggeleiing Sum ekskl. mva I søknaden er det lagt opp til følgjande finanisering: Finansieringskjelde Beløp (kr) % av kostnad Lån Tilskot frå kap. 551 post Sum Styret i KNH vedtok under sak nr. 31/11 å forlengje eksisterande kai innanfor ei kostnadsramme på 12,5 mill. kr. Vedtaket er fatta under føresetnad av at Møre og Romsdal fylkeskommune gir eit tilskot på minimum 35 % av byggekostnaden. Av selskapsavtalen og vedtektene til KNH går det fram at hamnerådet må fatte endeleg vedtak om utbygging og finansiering. Av saksinnstillinga går det elles fram at inntektene i samband med drifta av dei eksisterande kaiene var ca. kr i 2010 (kai- og varevederlag). Desse intektene er for låge til å dekkje byggekostnaden utan statstilskot og medfinansiering frå Smøla kommune eller brukarane av kaia. Framdrift I søknaden er planlagt byggestart oppgitt til 1. august Det er rekna med ei byggetid på 5 månader, slik at kaia skal vere ferdigstilt innan utgangen av Eigedomstilhøve Vedlegg 4 gir ei oversikt over grunneigarane innanfor det arealet som er omfatta av reguleringsplanen for Vikan industriområde. Kommunen eig kaiene, det opparbeidde arealet bak trafikkaia og tilkomstvegane til kaiene med unntak av den delen av vegsystemet som ligg mellom industrikaia/den private kaia og Atlantic Dawn Seafood og Partserederiet Hopmark. Vurdering Prosjektet kjem i fylkesplan , Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsplan 2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og næringsareal. Side 20

21 Forlenginga av kaia er av stor verdi for dei 2 etablerte bedriftene i Vikan industriområde, både med omsyn til betring av dagens situasjon og som grunnlag for realisering av Atlantc Dawn Seafoods sine planar om å utvide produksjonskapasiteten. Dagens industrikai er for kort til å ta imot 2 skip samtidig, og trafikkaia kan ikkje nyttast av store fryseskip på grunn av avgrensa djupne og vanskelege manøvreringstilhøve. Dette er til sterk hinder for bedriftene, som av økonomiske og logistikkmessige årsaker er avhengig av effektiv skiping av råvarer og ferdigprodukt over kai. Vikan hamn har status som hovudhamn i Smøla kommune, og er den einaste hamna i kommunen som har gode nok hamneforhold til å ta imot større skip. Kaiutbygginga vil gi fiskeflåten, fiskeindustrien og anna næringsliv med behov for sjøretta transport eit langt betre og meir fleksibelt kaitilbod. Transport av meir gods over kai gir betre konkurransevilkår og grunnlag for auka aktivitet innan fiskerinæringa, fiskeindustrien og bedrifter som leverer tenester til desse næringane. I tilknyting til hamneområdet er det også store, regulerte tomtereserver som raskt kan opparbeidast, og kaiutbygginga aukar sjansen for nyetableringar i området. Dei næringsmessige verknadene av utbygginga er av ein slik karakter at det bør gjevast tilskot. Det kan ikkje gjevast tilskot til prosjekt som gir ei eller fleire identifiserte bedrifter ein ekslusiv rett til infrastrukturtiltak, både med omsyn til eigedomstilhøve, innretning og bruk. KNH må sikrast varige rettar til bruk av kaia, slik at ho kan nyttast av almenta og nye brukarar. Averøy kommune - Søknad om tilskot frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 til vassleidning i Kårvåg Averøy kommune søkjer om kr i tilskot til ny vassleidning i Kårvåg. Vassleidningen skal erstatte eksisterande leidning av eternitt, som er av dårleg kvalitet. Tilskotet utgjer 25 % av kostnaden. Vassforsyninga i kommunen Averøy kommune har ca innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga er dekt av 1 kommunalt og 3 private vassverk, som etter vassverkregisteret til Mattilsynet forsyner til saman personar. Avviket i forhold til folketalet i kommunen skuldast at eitt eller fleire av vassverka har oppgitt for høge tal i vassverkregisteret. Tabellen nedanfor viser nokre nøkkeldata for vassverka. Vassverk Eigarskap Vasskjelde Personar Vassbehandling K P Innsjø Elv Folland X Sil + klor + UV X Nordre Averøy X Membranfilter + UV + vannglass X Indre Averøy X Membranfilter + UV + vannglass X Hoel X 465 Felling på marmorfilter + UV X Folland vassverk Vassverket forsyner ca. 880 husstandar, 115 hytter, offentlege institusjonar og ei rekkje service- og næringsverksemder i den vestlege og nordvestlege delen av kommunen. Side 21

22 Vasskjelda er Vassdalsvatnet, som ligg på kote 354. Kjelda har god kapasitet og god råvasskvalitet. Inntaket er på 13 meters djupne i vatnet. Frå vasskjelda blir vatnet gravitert til eit behandlingsanlegg på Folland, der vatnet blir silt gjennom trykksil og desinfisert med klor og UV-stråling (to hygieniske barrierar). Det er bygt eit basseng på Hendvarden (1 000 m 3 ) for å sikre vassleveransen til fiskeforedlingsbedriftene og busetnaden i den nordlege delen av forsyningsområdet. Det er elles 2 mindre pumpestasjonar som forsyner høgtliggjande delar av forsyningsområdet. Leidningsnettet består av 52 km PVC-rør, 36 km PE-rør og 1,3 km med eternittrør. Eternittleidningane har kort restlevetid på grunn av utløysing av kalsium frå sementen i rørveggen. Dette gir sterkt redusert rørstyrke og hyppige leidningsbrot. I 2007 vart det bygt ein leidning mellom Folland vassverk og Nordre Averøy vassverk, som sikrar vassleveransen mellom dei to vassverka i ein krisesituasjon med utfall av kjelde eller vassbehandlingsanlegg. Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt Averøy kommune følgjande tilskot til vassverkutbygging frå statsbudsjettet kap. 551 post 60: Tilsegn Tilskot % Prosjekt nr. (kr) tilskot Utskifting av eternittleidningar i Kårvåg sentrum Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidningar i Kårvåg Oppgradering av behandlingsanlegg for Folland vassverk Omsøkt utbygging Tilskotssøknaden gjeld utskifting av ca. 445 m hovudleidning av eternitt med dimensjon DN 250. Leidningen har dei siste åra hatt ei rekkje brot, og skal erstattast med PEleidning med dimensjon DN 315. Utskiftinga vil gi vesentleg betre forsyningstryggleik for store delar av forsyningsområdet til vassverket, herunder fiskeindustrien. Vassverket er godkjent av Mattilsynet. Kostnader og framdrift Utbygginga vart starta opp i november 2011, og er planlagt avslutta i mai Det er rekna med følgjande kostnader, som er basert på tilbodsprisar og inngåtte kontraktar: Kostnadselement Kostnader (kr) 1. Entreprisekostnad Byggeleiing Prosjektering Diverse, reserve og uføresett Sum ekskl. mva Finansieringsplan I søknaden har kommunen lagt opp til følgjande finansiering: Side 22

23 Finansieringskjelde Beløp (kr) % av kostnad Lån/eigenkapital Tilskot frå kap. 551 post Sum Vassgebyr Årsgebyret er kr ekskl. mva. for ein gjennomsnittsbustad med 120 m 2 bruksareal. Gjennomsnittet for alle kommunane i fylket var til samanlikning kr i Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med høvesvis kr 5 832, kr og kr Vurdering Prosjektet kjem i fylkesplan , Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsplan 2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og næringsareal. Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar og skolar m.v. Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla. Averøy kommune ligg i sone 3. Ei tilfredsstillande vassforsyning med omsyn til kvalitet, mengde og leveringstryggleik er ein føresetnad for å kunne oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar. Den omsøkte investeringa er nødvendig for å sikre vassleveransen til 880 husstandar, ei rekkje offentlege verksemder og 6 fiskeforedlingsbedrifter med til saman ca. 180 tilsette. Desse bedriftene har behov for store mengder vatn og sikker vassleveranse både med omsyn til kvalitet og regularitet. Averøy er den klart største fiskeindustrikommunen på Nordmøre, og er også blant dei største i Møre og Romsdal målt både etter omsetning og talet på tilsette/bedrifter. I kommunen er det elles eit samansett marint næringsmiljø som leverer tenester til den lokale fiskeindustrien, fiskeriflåten og havbruksselskapa. Talet på sysselsette i desse bedriftene er vanskeleg å kvantifisere, men det dreier som om i storleiksorden 300 arbeidsplassar. Vestre Haram vasslag BA - Søknad om kr i tilskot til utskifting av eternittleidning frå Søvik barnehage til industriområdet på Søvikneset X-NOTAT OG TILTAKSFONDET./. Søknaden er datert og har saksnummer 2010/1622. Side 23

24 Innleiing Generelt om vassforsyninga i Haram kommune Haram kommune har innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga i kommunen blir dekt av 1 interkommunalt, 2 kommunale og 7 andelsvassverk, som forsyner til saman ca personar. Eitt kommunalt og 2 private vassverk, som forsyner til saman personar, kjøper vatn frå Sandøy og Haram interkommunale vassverk (SaHara). SaHara leverer også vatn til Sandøy kommunale vassverk, som forsyner ca personar. Tabellen nedanfor og vedlagt oversiktskart i M 1: , henta frå kommunedelplan for vassforsyning, gir oversikt over vassverka. Vassverk Eigarskap Vasskjelde 3) Personar Vassbehandling K P Innsjø Elv Grunnv. Brattvåg X Ozon/biofilter + UV + vannglass X Fjørtoft 4) X 125 Sil + UV + vannglass X Grytastranda X 700 Sil + UV X Haram 1) 4) X Sil + UV + vannglass X Hellestranda 5) X 100 Sil + UV + vannglass X Hildre 4) X 250 Sil + UV + vannglass X Rogne X X SaHara 4) X 2) Sil + UV + vannglass X Vatne X Sil + UV + vannglass X Vestre Haram X UV + fell. på sand-/marmorfilter X 1) Omfattar andelsvassverk på øyane som er overtekne av kommunen (Flem, Longva, Kjærstad, Austnes) 2) Interkommunalt vassverk som er grossistleverandør av vatn til vassverk i Sandøy og Haram 3) Store Hestevatnet er vasskjelde for SaHara og Brattvåg vassverk, Urkedalsvatnet er kjelde for Grytastranda vassverk og Ulvestadvatnet er kjelde for Vatne vassverk 4) Kjøper vatn frå SaHara 5) Kjøper vatn frå Vatne vassverk SaHara har kapasitet til å forsyne Sandøy kommune og heile Haram kommune med unntak av forsyningsområdet til Brattvåg vassverk, Grytastranda vassverk og Vatne vassverk. Tidlegare gitte tilskot til vassverkutbygging i Haram kommune Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt følgjande tilskot til vassverkutbygging i Haram kommune frå kap. 551 post 60 og det fylkeskommunale tiltaksfondet (tilsegn nr ): Tilsegn nr. Prosjekt Tilskot % (kr) tilskot Vatne kommunale vassverk. Utbygging av vassverket 1) Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar Side 24

25 Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar Vestre Haram vasslag BA. Utskifting av eternittleidningar i Søvik og leidning Søvik - Hamnsund for samankopling med Grytastranda v.v Vestre Haram vasslag BA. Sjøleidning mellom Søvikneset og Terøya Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidning på Gjerset Grytastranda vassverk A/L. Leidning for samankopling med Vestre Haram vasslag BA Grytastranda vassverk A/L. Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidning på Krogset Grytastranda vassverk A/L. Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidning på Årset Vestre Haram Vasslag BA. Utskifting av eternittleidningar i Søvik/Gamlem Vestre Haram Vasslag BA. Utskifting av eternittleidning frå Gamlemsbakken til Gamlemshaugen Vestre Haram Vasslag BA. Utskifting av eternittleidning i Søvik Aust ) Ny inntaksleidning i Ulvestadvatnet, nedføringsleidning frå vatnet, behandlingsanlegg med integrert basseng, veg til behandlingsanlegget, ventilhus Gjerdbakken, utskifting av leidning til Gjerdbakken, oppgradering av høgdebasseng Vatnedalen og Mulen, pumpestasjon Vatneeidet Vestre Haram vasslag har motteke til saman kr i tilskot til 5 ulike prosjekt i perioden Vestre Haram Vasslag Vestre Haram vasslag forsyner 400 husstandar, offentlege institusjonar og ei rekkje bedrifter på strekninga Søvik-Gamlem. Bedriftene på Søvikneset og Terøya har til saman ca arbeidsplassar. I periodar med stor aktivitet i verftsindustrien kan talet på arbeidsplassar auke til opptil når ein reknar med innleigd arbeidskraft. Vedlagte oversiktskart i M 1: viser forsyningsområdet til vassverket. Vasskjelda er Gamlemselva, som har god fysisk og kjemisk vasskvalitet med unntak av låg ph og periodevis noko høg farge. Vasskjelda har for dårleg kapasitet i periodar med minimumsavrenning, som oppstår i samband med frost og lengre periodar utan nedbør. Frå vasskjelda blir vatnet gravitert til eit behandlingsanlegg der vatnet blir desinfisert ved UV-stråling. Innhaldet av partiklar og farge i vatnet blir redusert ved tilsetjing av fellingskjemikalie (jarnklorid) og filtrering gjennom 2-media filter (sand og marmor), som også gir ph-justering av vatnet. Frå behandlingsanlegget blir vatnet gravitert (pumping ved høgt trykkfall over filter) inn på eit høgdebasseng med volum 250 m 3 og derifrå ut på forsyningsnettet. Det er 4 mindre pumpestasjonar som forsyner høgtliggjande delar av forsyningsområdet. Leidningsnettet består av 2,1 km eternittrør, 0,8 km støypejarnsrør, 0,5 km PE-rør og 12,4 km PVCrør. Eternittleidningane har kort restlevetid på grunn av utløysing av kalsium frå rørveggen. Dette gir sterkt redusert rørstyrke og hyppige leidningsbrot på desse røra. I 2009 vart leidningsnettet til Vestre Haram vasslag kopla saman med leidningsnettet til Grytastranda vassverk. I periodar med stort industriforbruk er vassverket heilt avhengig av suppleringsvatn frå Side 25

26 Grytastranda vassverk. Ordinært forbruk er 5-7 l/s om dagen og ca. 2 l/s om natta. Ved stort vassbehov for industrien aukar forbruket til det dobbelte. Søknaden Kva søknaden omfattar Søknaden gjeld utskifting av ca. 400 m med DN 150 eternittleidning med PVC-rør med dimensjon DN 160 i Søvik. Leidningsstrekket er vist på plankart vedlagt søknaden. Prosjektet sett i plansamanheng Det omsøkte prosjektet gjeld utskifting av eksisterande leidning, og alternative traséar er såleis ikkje aktuelle. Vassverket er godkjent av Mattilsynet. Utbygginga er i samsvar med kommunen sin kommunedelplan for vassforsyning, som legg opp til at Vestre Haram vassverk skal forsynast frå Urkedalsvatnet, som er vasskjelde for Grytastranda vassverk. I planen er det elles lagt opp til at Vestre Haram på lengre sikt skal koplast saman med leidningsnettet til Haram kommunale vassverk, slik at det også er mogleg å levere vatn frå SaHara (reserveforsyning). Det står enno igjen ein del investeringar på leidningsnettet til Grytastranda vassverk før Vestre Haram vassverk fullt ut kan forsynast frå Urkedalsvatnet. Grytastranda vassverk har ved fleire høve fått tilskot til utskifting og oppdimensjonering av eksisterande eternittleidningar frå behandlingsanlegget på Grytastranda vestover mot Hamnsund, seinast i For å oppnå tilstrekkeleg kapasitet til å levere nok vatn på permanent basis til Vestre Haram vassverk, må Grytastranda vassverk skifte ut og oppdimensjonere ca. 2 km med eternittleidning mot Hamnsund, byggje ny inntaksleidning og dam i Urkedalsvatnet og auke kapasiteten på eksisterande behandlingsanlegg. Kostnader og framdrift Prosjektet er kostnadsrekna til kr ekskl. mva. Eg har ingen merknader til kostnadsoverslaget, som er basert på erfaringsprisar frå tilsvarande prosjekt som vassverket har gjennomført nyleg. Utbygginga er planlagt oppstarta våren 2012 og ferdigstilt i løpet av året. Finansieringsplan Det er rekna med følgjande finansieringsplan. Finansieringskjelde Beløp (kr) % av kostnad Eigenkapital Tilskot frå kap. 551 post Sum Vassgebyr Årsgebyret for bustader er kr ekskl. mva. Gjennomsnittet for dei kommunane vassverka i fylket var til samanlikning kr i 2011 for ein gjennomsnittsbustad med 120 m 2 bruksareal. Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med høvesvis kr 5 832, kr og kr Vurdering Prosjektet kjem i fylkesplan , Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsplan 2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet Side 26

27 kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og næringsareal. Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar og skolar m.v. Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla. Fræna kommune ligg i sone 2. Det er tidlegare gitt tilskot til samankoplingsleidning mot Grytastranda vassverk, ny sjøleidning til Terøya, utskifting av eternittleidningar i Søvik/Gamlem og utskifting av eternittleidning frå Gamlemsbakken til Gamlemshaugen. Tilskota er gitt med bakgrunn i storleiken på vassgebyret, behovet for å sikre vassforsyninga til bedriftene i området, prioritering av utskifting av eternittleidningar og oppfølging av Haram kommune sin kommunedelplan for vassforsyning. På Søvikneset og på Terøya er det ei rekkje større bedrifter innan mekanisk industri, bygging og vedlikehald av skip og service retta mot fiskeflåten, mellom anna Aker Yards, Aker Yards Elektro, Søviknes Verft, Odin, Nogva Motorfabrikk og Mørenot. Det har vore ein sterkt vekst i talet på arbeidsplassar og bedrifter i dette området dei siste åra, også innan næringsmiddelproduksjon. Eit døme på dette er Pharma Marine. Bedriftene har behov for store mengder vatn og sikker leveranse både med omsyn til kvalitet og regularitet, og den omsøkte utskiftinga av eksisterande eternittleidning vil gi bedriftene og andre abonnentar ein betre forsyningstryggleik. Vestre Haram Vasslag har eit årsgebyr som er marginalt høgare enn gjennomsnittet for dei kommunale vassverka. Av naudsynte investeringar i nær framtid står det att utskifting av ca. 1,7 km med eternittleidningar. Denne investeringa kan finansierast utan høgding av vassgebyret, og vassverket har tidlegare fått fleire tilskot til vassverkutbygging som har medverka til å halde gebyret på eit akseptabelt nivå. Gjennomsnittleg årleg løyving frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur (vassverk, næringareal og kaier) har vore ca. 6,5 mill. kr i perioden Løyvingane har i alle desse åra vore godt tilpassa behovet, men i 2012 ligg det alt føre søknader om til saman 19,2 mill. kr. I tillegg har Sandøy kommune gitt melding om at det før sommaren vil komme ein søknad om ca. 4,4 mill. kr i tilskot til forlenging av industrikaia i Steinshamn. Kaia har tidlegare fått tilskot frå kap. 551 post 60. Etterspurnaden er såleis langt høgare enn rammene, som for 2012 er på 6,0 mill. kr. Konklusjon Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret er det ikkje grunnlag for å gi tilskot til den omsøkte utskiftinga av eksisterande eternittleidning frå Søvik barnehage til industriområdet på Søvikneset. Stemmedal Vasslag AL - Søknad om tilskot frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 til oppgradering av eksisterande vassbehandlingsanlegg med tilhøyrande utsleppsleidning, SDanlegg, nytt høgdebasseng og utskifting av 1,4 km eternittleidning Stemmedal vasslag BA søkjer om kr i tilskot til nemnde utbyggingstiltak. Tilskotet utgjer 25 % av kostnadene. Side 27

28 Bakgrunn Stemmedal vasslag AL har fått pålegg frå Mattilsynet om å byggje nytt høgdebasseng og oppgradere eksisterande vassbehandlingsanlegg innan utgangen av Drikkevassforskrifta krev at vasskjelde og vassbehandling til saman skal utgjere 2 hygieniske barrierar som sikrar at drikkevatnet ikkje inneheld stoff som kan medføre sjukdom/helseskade. Den bakteriologiske kvaliteten på råvatnet er ikkje tilfredsstillande, og det er såleis nødvendig med to barrierar i behandlingsanlegget, som i dag har berre ein barriere (desinfeksjon). I tillegg har råvatnet for høg farge, slik at det må byggjast inn eit fargefjerningstrinn. Kravet om bygging av høgdebasseng er grunngitt med behovet for å sikre leveranse av drikkevatn ved leidningsbrot eller brot i leveransen frå behandlingsanlegget. Eternittleidningen er ein hovudleidning som utgjer eit svært sårbart element i vassforsyningssystemet. Leidningen har sterkt redusert styrke på grunn av utløysing av kalsium frå rørveggen, og dei siste åra har dette medført hyppige leidningsbrot. Ved leidningsbrot vil alle eller store delar av abonnentane til vassverket miste vatnet. Vassforsyninga i kommunen Herøy kommune har innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga i kommunen blir dekt av 7 andelsvassverk, som forsyner til saman personer. Den resterande delen av busetnaden blir forsynt med drikkevatn frå enkeltbrønnar eller fellesanlegg som forsyner mindre enn 50 personar eller 20 husstandar, dvs. anlegg som ikkje er godkjennings- eller registreringspliktige etter drikkevassforskrifta. Tabellen nedanfor gir oversikt over vassverka. Vassverk Person Vasskjelde Vassbehandling ar Innsjø Grunnv. Herøy Vasslag Klor + UV + vannglass X Kvalsvikøy vassverk 230 Ingen X Leikanger vassverk 1) 480 UV-stråling + marmorfilter/co 2 X Moltustranda vassverk 500 UV-stråling X Nerlandsøy vassverk 560 UV-stråling X Runde vassverk 80 Ingen X Stemmedal Vasslag UV-stråling + marmorfilter/co 2 X 1) Kjøper vatn frå Stemmedal Vasslag Stemmedal Vasslag Stemmedal vasslag forsyner 400 husstandar, 6 hytter, sjukeheim, 2 barneskolar og næringsverksemder, herunder eit stort industri- og serviceområde i Dragsund og Herøy Næringspark i Tjørvåg. I tillegg leverer vassverket drikkevatn til Leikanger vassverk som forsyner 190 husstandar og 24 hytter. Til saman leverer Stemmedal Vasslag og Leikanger vassverk drikkevatn til ca personar. Vasskjelda er Stemmedalsvatnet, som har god kapasitet, men dårleg vasskvalitet både med omsyn til farge og bakteriologi. Frå kjelda, som ligg på kote 89, blir vatnet gravitert ned til behandlingsanlegget på kote 13. Her blir vatnet silt gjennom trykksil, desinfisert ved UV-stråling og ph-justert og karbonatisert ved tilsetjing av CO 2 og filtrering gjennom marmorfilter. Frå behandlingsanlegget blir drikkevatnet gravitert direkte ut på forsyningsnettet (vasstrykket blir ikkje brote gjennom anlegget). Ved straumbrot kan vassleveransen oppretthaldast ved hjelp av nødstraumsaggregat. Leidningsnettet til Stemmedal Vasslag består av 6 km med eternittrør, 8 km PVC-rør og 1 km PE-rør. Plastrøra er av god kvalitet. Det er ingen pumpestasjonar eller Side 28

29 høgdebasseng på nettet. Det kan leverast reduserte mengder vatn (krisevatn) frå Herøy Vasslag til delar av forsyningsområdet ved rørbrot på hovudleidningar eller svikt i vassbehandlingsanlegget. Leidningsnettet til Leikanger vassverk består av 9 km PVC-rør av god kvalitet. I enden av forsyningsnettet er det eit høgdebasseng (120 m 3 ), som i inntil 2 timar kan forsyne abonnentane ved brot på overføringsleidningen frå Stemmedal Vasslag. Det er ingen pumpestasjonar på forsyningsnettet med unntak av ein mindre stasjon, som forsyner nokre få bustader. Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning i Herøy kommune Møre og Romsdal fylkeskommune har i perioden gitt til saman 8,4 mill. kr i tilskot til Herøy Vasslag frå statsbudsjettet kap. 551 post 60. I denne perioden er det ikkje gitt tilskot til dei andre vassverka i kommunen. Herøy Vasslag er det klart største vassverket i kommunen, og forsyner i tillegg til husstandar ei rekkje offentlege og private verksemder på Bergsøya, Leinøya og Remøya. Størstedelen av fiske- og næringsmiddelindustrien i kommunen får vatn frå vassverket, mellom anna bedriftene som er lokalisert på Mjølstadneset og i Fosnavåg. På Bergsøya var det i 1999 stor merksemd knytt til sjukdomsutbrot på grunn av salmonella som vart tilført drikkevatnet frå innkopling av udesinfisert vatn frå ei krisevasskjelde. Ca. 100 menneske vart sjuke, og fiskeforedlingsindustrien vart påført store økonomiske tap på grunn av produksjonsstans. Denne hendinga sette forgang i opprustinga av vassverket, som i perioden investerte ca. 52 mill. kr i behandlingsanlegg, høgdebasseng og leidningar. Samtidig rusta vassverket opp driftsorganisasjonen, og har i dag gode system for kvalitetssikring av drifta. Dei tilskota vassverket har motteke frå fylkeskommunen har hatt stor verdi med omsyn til realisering av utbygginga, og har også medverka til å halde vassgebyret på eit akspetabelt nivå. Omsøkt utbygging Konsulentfirmaet Norconsult AS har utarbeidd eit skisseprosjekt som omtalar ulike prosessløysingar og kostnader for oppgradering av behandlingsanlegget. Med bakgrunn i skisseprosjektet vil vassverket byggje eit fellingsanlegg for fargefjerning, skifte ut marmorfiltera/doseringa av CO 2 med ei enklare og rimelegare løysing basert på phjustering med dosering av vannglass, samt skifte ut eksisterande UV-anlegg som har for liten kapasitet. Fellingsanlegget vil bli bygt inn i eit påbygg, medan anna prosessutstyr vil bli plassert i eksisterande bygg. Fellingsanlegget medfører behov for reingjering av sandfilter ved tilbakespyling med vatn. Spylevatnet består av slam og kjemikalierestar som ikkje kan sleppast direkte ut i næraste bekk. Sidan det heller ikkje er avløpsleidningar i området, må det derfor byggjast ei ca. 1,8 km lang utsleppsleidning til sjøen. Det er planlagt å byggje eit prefabrikkert basseng i GUP med volum 400 m 3 inntil det eksisterande bassenget i forsyningsområdet til Leikanger vassverk. Bassenget har følgjande funksjonar: Utjamning av forbrukstoppar, sikre vassleveransen ved leidningsbrot på overføringsleidningen frå behandlingsanlegget og dekkje behovet for sløkkevatn ved brann. SD-anlegget (Sentral Driftskontroll) omfattar driftssentral i behandlingsanlegget og utestasjonar for høgdebasseng, pumpestasjonar og kummar med vassmålarar. Anlegget gir grunnlag for fjernovervaking av vasskvalitet og vassmengde, og vil gi rask og automatisk varsling av vaktmannskap ved svikt i vassleveransen. Side 29

30 Kostnader, framdrift og finansiering Med utgangspunkt i skisseprosjektet og erfaringsprisar for tilsvarande anlegg er det kalkulert med følgjande kostnader: Kostnadselement Kostnader (kr) 1. Utskfting av ca. 1,4 km eternittleidning Oppgradering av behandlingsanlegget Utsleppsleidning Høgdebasseng SD-anlegg Sum ekskl. mva I søknaden har vassverket lagt opp til følgjande finansiering: Finansieringskjelde Beløp (kr) % av kostnad Lån Tilskot frå kap. 551 post Sum Detaljplanar og tilbodsgrunnlag skal utarbeidast i første halvår Utbygginga er planlagt å starte opp hausten 2012, og det er rekna med at behandlingsanlegget vil bli sett i drift våren Utbygginga av behandlingsanlegget vil bli gjennomført slik at vassproduksjonen frå det gamle behandlingsanlegget blir oppretthalden i byggetida. Vassgebyr Konsulentfirmaet sb VA-consult AS har utarbeidd ein plan for nødvendige tiltak i perioden for å betre forsyningstryggleiken og heve standarden på vassverket til eit tilfredsstillande nivå. I tillegg til dei omsøkte tiltaka omfattar opprustingsplanen følgjande tiltak: Opprusting av driftsorganisasjonen, utarbeiding av leidningskart, beredskapsplan og driftsplanar og planmessig utskifting av eternittleidningar. Med bakgrunn i planen er det utarbeidd ein prognose for nødvendig høgding av vassgebyret, som i dag er kr ekskl. mva for bustader. Under føresetnad av at det blir gitt 25 % tilskot som omsøkt, er det kalkulert med at gebyret må aukast til kr ekskl. mva. Utrekninga føreset også at Stemmedal Vasslag fusjonerer med Leikanger vassverk. Det er oppretta eit interimstyre, som består av styremedlemmar i vassverka. Interimstyret legg opp til å kalle inn til stiftingsmøte for det nye selskapet i april Spørsmålet om fusjonering er behandla og godkjent av årsmøta i begge vassverka. Vurdering Prosjektet kjem i fylkesplan , Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsplan 2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og næringsareal. Side 30

31 For vassverk er det storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande verknad på gebyrutviklinga som blir lagt til grunn for fastsetjing av storleiken på eit eventuelt tilskot. Det blir normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for dei kommunale vassverka i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar og skolar mv. Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve bli gitt inntil 40 % i sone 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla. Herøy kommune ligg i sone 3, og Stemmedal vasslag har eit årsgebyr på kr ekskl. mva for bustader. Dei omsøkte utbyggingstiltaka vil, sjølv med 25 % tilskot, auke til ca. kr Det gjennomsnittlege vassgebyret i 2011 for kommunane i Møre og Romsdal er til samanlikning kr for ein gjennomsnittsbustad med 120 m 2 bruksareal. Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med høvesvis kr 5 832, kr og kr Sande kommune - Søknad om tilskot fra statsbudsjettet kap. 551 post 60 til utbygging av Bergsnev vassverk Sande kommune søkjer om kr i tilskot til utviding av Bergsnev vassverk. Tilskotet utgjer 50 % av kostnaden. Vassforsyninga i kommunen Sande kommune har innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga i kommunen blir dekt av 4 kommunale vassverk, som etter vassverkregisteret til Mattilsynet forsyner til saman ca personar. Den resterande delen av busetnaden er forsynt frå enkeltbrønnar eller ikkje godkjenningspliktige vassverk, som forsyner mindre enn 20 husstandar/50 personar. Vedlagte oversiktskart gir ei oversikt over forsyningsområda til dei 4 vassverka. Vassverk Personar Vassbehandling Vasskjelde Bergsnev 725 Sil + UV Sandvikvatnet Gjerdsvika 260 Sil + UV Sædalsvatnet 1) Gursken 420 Koagulering/direktefiltrering + UV + Sæssvatnet Morkavatn 620 soda Sil + membranfilter + vannglass Morkavatnet 1) Uttak frå turbinleidning frå Sædalsvatnet Sande kommune gjennomførte på 1990-talet fleire store og kostnadskrevjande vassverkutbyggingar, som omfatta mellom anna sanering av dårlege vasskjelder på Kvamsøya, Sandsøya og Hakallestranda, overtaking av 4 private vassverk og bygging av vassbehandlingsanlegg. Utbygginga vart gjennomført som eit ledd i ein samla strategi for å motverke tilbakegang i folketalet i kommunen på 1980-talet. Eit av dei viktigaste tiltaka var å betre vassforsyninga for å leggje til rette for nye arbeidsplassar innan fiskeforedlingsindustrien og annan vasskrevjande industri. Av store utbyggingstiltak seinare kan følgjande nemnast: Forlenging av leidningsnettet til Gursken vassverk mot Gjerdsvika inklusiv høgdebasseng og pumpestasjon i Bakgrunnen for utbygginga var at Tussa Energi nyttar Sædalsvatnet til kraftproduksjon, og ved behov for vedlikehald på turbinleidningen eller kraftstasjonen vil Gjerdsvika vassverk oppleve lengre periodar med stans i vasstilførselen. Side 31

32 Ei ny nedføringsleidning frå Sædalsvatnet er i dag under utbygging, slik at Gjerdsvika vassverk ikkje må stanse vassproduksjonen i samband med at turbinleidningen blir teke ut av drift. Då behandlingsanlegget til Gursken vassverk i periodar har for liten kapasitet til å dekkje vassbehovet, ønskjer kommunen å byggje eit nytt behandlingsanlegg i Gjerdsvika som kan forsyne både Gjerdsvika og Gursken vassforsyningsområde. Sæssvatnet vil då få status som reservevasskjelde eller krisevasskjelde. Behandlingsanlegget er i kommunen sin økonomiplan føresett bygt i Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt følgjande tilskot til vassverkutbygging i Sande kommune frå statsbudsjettet kap. 551 post 60: Tilsegn nr. Prosjekt Tilskot % (kr) tilskot Utbyggingstiltak Morkavatn vassverk, 1. byggesteg Overføringsleidning Morkavatn-Gjerdsvika, høgdebass. og pumpest Utskifting av eternittleidningar Morkavatn og Gjerdsvika Ny nedførigsleidning frå Sædalsvatnet til høgdebasseng i Gjerdsvika Omsøkt utbygging Kommunen har i dag problem med å levere nok vatn med tilfredsstillande kvalitet frå behandlingsanlegget til Morkavatn vassverk (vassområde Larsnes). Råvatnet frå vasskjelda Morkavatnet har for høg farge, og behandlingsanlegget har derfor eit fargefjerningstrinn basert på membranfilterering. Anlegget har sidan kort tid etter at det vart satt i drift i 2000 hatt redusert kapasitet på grunn av beleggdanning på membranane, og for å kompensere for dette har det vore nødvendig å supplere med råvatn som har passert utanom membranane. Dette har medført at vatn som blir levert til abonnentane, har mykje høgare fargetal enn det som er tillate etter drikkevassforskrifta. I staden for å gjennomføre kostbare investeringar i behandligsanlegget ved å ta i bruk andre metodar for fargefjerning, ønskjer kommunen å knyte Larsnes til Bergsnev vassområde. Denne løysinga har ei rekkje fordelar: 1) Sandvikvatnet er ei langt betre vasskjelde med omsyn til farge og kapasitet, 2) eit behandlingsanlegg i staden for to, 3) mindre omfattande vassbehandling og enklare drift, 4) Morkavatnet kan fungere som krisevasskjelde dersom Sandvikvatnett fell ut (Larsnes vassområde har i dag ikkje krisevasskjelde). Dette medfører behov for følgjande nyanlegg: Ombygging av Bergsnev vassbehandlingsanlegg Ny overføringsleidning frå Åram til Larsnes, ca. 4,2 km sjøleidning og ca. 1,1 km landleidning Tre pumpestasjonar Oppdimensjonering av nokre leidningsstrekk på Larsnes Ombygging av Bergsnev vassbehandlingsanlegg omfatter kapasitetsauke og eit nytt desinfeksjonstrinn (UV-behandling) for å bygge inn 2 hygieniske barrierar i behandlingsanlegget. Utbygginga av vassverket er godkjent av Mattilsynet (plangodkjenning), som er godkjenningsmynde etter drikkevassforskrifta. Side 32

33 Kostnader og framdrift Utbygginga er planlagt oppstarta i januar 2012 og avslutta i oktober Det er rekna med følgjande kostnader: Kostnadselement Kostnader (kr) 1. Ombygging av Bergsnev vassverk Sjøleidning Åram-Larsnes, 4,2 km Pumpestasjonar Sætrevika, Kobbevik, Larsnes Landleidning Åram, 1,4 km Landleidning Larsnes, 0,3 km Rigg, administrasjon, prosjektering Reserve Sum ekskl. mva Finansiering I søknaden har kommunen lagt opp til følgjande finansiering: Finansieringskjelde Beløp % av (kr) kostnad Lån Tilskot frå kap. 551 post Sum ekskl. mva Vassgebyr Årsgebyret for bustader er kr ekskl. mva for ein gjennomsnittsbustad med 120 m 2 bruksareal. Gjennomsnittet for alle kommunane i fylket var til samanlikning kr i Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med høvesvis kr 5 832, kr og kr Kommunen har rekna ut korleis kostnadene for utbygginga av Bergsnev vassverk vil slå ut på vassgebyret. Utan statstilskot vil årsgebyret auke til kr i Vurdering Prosjektet kjem i fylkesplan , Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsplan 2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og næringsareal. Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar og skolar m.v. Side 33

34 Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla. Sande kommune ligg i sone 3. Fræna kommune Søknad om tilskot frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 til vassleidning på Jendem Fræna kommune søkjer om kr i tilskot til ny vassleidning på Jendem. Vassleidningen skal erstatte eksisterande eternittleidning, som er av dårleg kvalitet og har for liten kapasitet. Tilskotet utgjer 20 % av kostnaden. Vassforsyninga i kommunen Fræna kommune har ca innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga blir dekt av 1 kommunalt og 3 private vassverk, som forsyner til saman personar. Den resterande delen av innbyggjarane blir forsynt med drikkevatn frå enkeltbrønnar eller fellesanlegg som forsyner mindre enn 50 personar eller 20 husstandar, dvs. anlegg som ikkje er godkjennings- eller registreringspliktige etter drikkevassforskrifta. Tabellen nedanfor viser nokre nøkkeldata for vassverka. Vassverk Eigarskap Personar Vassbehandling Vasskjelde K P Innsjø Elv Gr.v. Fræna kommunale X Sandfilter + klor + vannglass X X Myrbostad X 90 Sil + UV X Skotheimsvik X X Sylteosen X 480 Sil + klor X Fræna kommunale vassverk Fræna kommunale vassverk nyttar Herskarvatnet/Trollvatnet som vasskjelde. Råvatnet blir filtrert gjennom sandfilter, ph justert med vannglass og desinfisert med klor. I tillegg kjøper kommunen vatn frå Eide vassverk BA. Kommunen har i mange år drive med planmessig og omfattande utskifting av eternittrør, som er utsette for hyppige leidningsbrot på grunn av redusert rørstyrke som skuldast utluting av kalsium frå rørveggen. Etter omsøkte utbygging gjenstår berre 3-4 km med eternittrør. Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt Fræna kommune følgjande tilskot til vassverkutbygging frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 og det fylkeskommunale tiltaksfondet (tilsegn nr ): Tilsegn nr. Prosjekt Tilskot % (kr) tilskot Utbygging av 2. etappe av hovudvassverket Utbygging av 3. etappe av hovudvassverket Leidning Stavika Skjæret etappe av vassforsyninga frå Trolldalsvatnet i Eide 1) etappe av vassforsyninga frå Trolldalsvatnet i Eide 1) Side 34

35 Leidning Harøysundet - Indre Harøy/Skjæret Utskifting av eternittleidningar på Jendem og Skarset - Hustad Høgdebasseng Malmefjorden. Vassleidning og veg fram til bassenget Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidningar på Jendem og Bergset Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidning på Jendem Utskifting/oppdimensjonering av hovudvassleidning på Bergset ) Gjeld samarbeidsløysing for forsyning av landanlegget for gass frå Ormen Lange-feltet til Nyhamna i Aukra kommune, samt forsyning av delar av Fræna kommune og Aukra kommune frå Eide vassverk BA. Omsøkt utbygging Tilskotssøknaden gjeld bygging av ca m med PVC-leidning med dimensjon DN 225/160. Leidningen skal erstatte eksisterande hovudleidning av eternitt, som dei siste åra har hatt ei rekkje brot. I tillegg til at eternittleidningen må skiftast ut på grunn av kort restlevetid, er det nødvendig å oppdimensjonere leidningen for å dekkje behovet for brannvatn og framføring av vatn til eit nytt industriområde på Jendem. Utbygginga er i samsvar med kommunen sin hovudplan for vassforsyning, og vassverket er godkjent av Mattilsynet. Kostnader og framdrift Utbygginga er planlagt oppstarta i april 2012 og avslutta i juli Det er rekna med følgjande kostnader: Kostnadselement Kostnader (kr) 1. Leidning i gangveg, 870 m Leidning utanfor veg, m kummar Omlegging av stikkleidningar Planlegging og reserve Sum ekskl. mva I søknaden har kommunen lagt opp til følgjande finansiering: Finansieringskjelde Beløp % av (kr) kostnad Lån Tilskot frå kap. 551 post Sum Vassgebyr Årsgebyret for bustader er kr ekskl. mva for ein gjennomsnittsbustad med 120 m 2 bruksareal. Gjennomsnittet for alle kommunane i fylket var til samanlikning Side 35

36 kr i Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med høvesvis kr 5 832, kr og kr I søknaden blir det opplyst at det i kommunen sitt forslag til hovudplan for vassforsyning er lagt inn investeringar for 40 mill. kr dei neste 4 åra, og at dette vil medføre at årsgebyret må aukast til kr ekskl. mva. Hovudplanen har ikkje vore lagt fram for politisk behandling. Vurdering Prosjektet kjem i fylkesplan , Handlingsprogram Verdiskaping Handlingsplan 2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og næringsareal. Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar og skolar m.v. Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla. Fræna kommune ligg i sone 2. Årsgebyret er om lag på nivå med gjennomsnittet for dei kommunale vassverka, og sjølv med ei forventa høgding dei næraste åra er det ikkje grunn til å tru at gebyrnivået vil bli vesentleg høgare enn for andre kommunale vassverk i fylket. Kommunen har også tidlegare fått ei rekkje tilskot til vassverkutbygging som har medverka til å halde gebyret på eit akseptabelt nivå. Gjennomsnittleg årleg løyving frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur (vassverk, næringareal og kaier) har vore ca. 6,5 mill. kr i perioden Løyvingane har i alle desse åra vore godt tilpassa behovet, men i 2012 ligg det alt føre søknader om til saman 19,2 mill. kr. I tillegg har Sandøy kommune gitt melding om at det før sommaren vil komme ein søknad om ca. 4,4 mill. kr i tilskot til forlenging av industrikaia i Steinsham. Kaia har tidlegare har fått tilskot frå kap. 551 post 60. Etterspurnaden er såleis langt høgare enn rammene, som for 2012 er på 6,0 mill. kr. Konklusjon Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret er det ikkje grunnlag for å gi tilskot til den omsøkte vassleidningen på Jendem. Side 36

37 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Ingerd Husøy Høknes Saksnr Utval Møtedato RN-22/12 Regional- og næringsutvalet Søknader til Bulyst prioritering Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) lyste i januar ut inntil 32 mill. kr. til prosjekt som kan skape bulyst i distriktskommunar. Gjennom å finansiere pilotprosjekt ønskjer KRD å utvikle ny kunnskap om korleis distriktskommunar kan verte meir attraktive for busetjing. Følgjande tema vert prioriterte i utvalet av pilotprosjekt for 2012: - Inkludering av innvandrarar og andre tilflyttarar i distriktsområde. - Utviklingsprosjekt retta mot ungdom. - Tilflyttingsprosjekt. Kommuner og lokalsamfunn med særlige utfordringar knytta til folketalsutvikling og næringsstruktur skal prioriterast. KRD kan finansiere inntil 50% av kostnadene i eit prosjekt. I brev datert den 3. januar 2012 har regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune informert om ordninga. Fristen for å søkje var sett til 5. mars Søknadene skulle leggast inn gjennom Fylkeskommunen skal vurdere og prioritere søknadene i forhold til regionale styringsdokument. Det ligg ingen krav til fylkeskommunal finansiering, men KRD peikar i utlysingsbrevet på at dei fleste bulystprosjekt vil ha behov for det. Det er forventa at fylkeskommunen skal følgje opp prosjekta som får støtte i sitt fylke. Pilotprosjekta bør vere av eit slikt omfang at dei kan gje målbare effektar, både lokalt og regionalt. Læringa av prosjekta skal vere overførbare til andre regionar. Det er vidare viktig at prosjekta er nyskapande, er godt forankra og med presise og realistiske mål for gjennomføringa. Konferansar, kunstnerisk veksemd og fysiske investeringar får ikkje støtte. Det same gjeld ordinær bedriftsstøtte og støtte til faste driftskostnader. Det er motteke 13 søknader innan fristen. Side 37

38 Side 2 Indre Nordmøre- Et godt sted å leve og bo for alle! Søkjar: Profero AS Søkt: (50%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Regionen har ei negativ utvikling når det gjeld busetjing og kompetanseutvikling. For å snu denne trenden vil ein gjennom dette prosjektet styrke arbeidet med integrering og inkludering av innvandrar og andre tilflyttarar til regionen. Målet er å bli best på å ønske velkommen, synliggjere og tilrettelegge muligheter, informere, undervise og inkludere, slik at flest mulig trives, og ønsker å bo, arbeide og leve i regionen. Slik håpar ein å snu den negative befolknings- og kompetanseutviklinga i vår region, og skape vekst og utvikling. Målgruppe: Vurdering: Innvandrarar, tilflyttarar og lokalbefolkninga. Prosjektet er i tråd med prioriteringane for Bulyst 2012, både når det gjeld tema og målgruppe. Søknaden gjer god greie for konkrete aktivitetar, prosjektorganisering og effektmål. Målgruppene er i tråd med prioriterte grupper. Dei fem kommunene i prosjektet, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal og Halsa ligg alle i distriktssone 3 og 4. Vi ser det slik at denne regionen treng eit løft for å styrke føresetnadene for busetjing og næringsutvikling. Sunnmøre i framtida Skoleprosjekt Søkjar: Sunnmøre i framtida c/o Ålesund kunnskapspark Søkt: (75%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Prosjektet Sunnmøre i Framtida er eit regionalt utviklingsprosjekt som skal bidra til å utvikle Sunnmøre som ein berekraftig bu- og marknadsregion. Målet med prosjektet det er søkt om er å bygge felles historie slik at dei unge kan vere stolte av identiteten sin slik at dei ønskjer å bu i regionen som vaksne. Prosjektet er lagt opp som eit skuleprosjekt retta mot alle 8. klassingar i 17 sunnmørskommuner. Målgruppe: Vurdering: Ungdom Søknaden gjeld eit delprosjekt. Bulystprosjekta skal i størst mogleg grad vere hovudprosjekt. Søknaden viser ikkje til konkrete tiltak for gjennomføringa, og det det er vanskeleg å spore nyskaping i måten prosjektet er lagt opp på. Omfanget og innhaldet har liten overføringsverdi for andre regionar. Side 38

39 Side 3 Verdsarvbustaden, delprosjekt i Framtidens bygder Søkjar: Møre og Romsdal arkitektforening Søkt: (34,5%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Vi skal leve, arbeide og bygge berekraftig i heile landet. Nye bygg og bustadar med lågt energiforbruk både i bygge- og driftsfasen skal, ikkje berre realiserast i dei største byområda (jfr. Fremtidens Byer og Future Buildt ). Berekraftig stadsutvikling må ha grunnlag i lokalsamfunna sin vilje til å utvikle sine eigne samfunn i berekraftig retning. Initiativtakarane ynskjer at det blir prosjektert og bygt eit fleksibelt butilbod i Norddal. Med fleksibelt meiner vi ein eller fleire husvære som skal vere ledige for tilflyttarar som ynskjer å busetje seg i bygda for ei lengre eller kortare prøvetid. Utvikling av eit bustadprosjekt for lokalsamfunnet Norddal (Dalsbygda) i Norddal kommune med stor vekt på sjølve prosessen, bruk av tre, lågt energiforbruk og lokal medverknad og læringsarena for dei involverte fagfolka i form av "hybrid" mellom arkitektkonkurranse (evt parallelle oppdrag) og kurs i prosjektering av bygg med lågt energiforbruk og klimagassutslepp både i produksjons- og driftsfasen. Målgruppe: Vurdering: Lokalbefolkning, både fastbuande og potensielle tilflyttarar. Å bruke berekraft og arkitektur som verkemiddel for bulyst er positivt. Prøvebustader er prøvd ut andre stader. Nyteninga i prosjektet hevdast å vere kombinasjonen av arkitetkonkurranse og kurs i berekraftige bygg. Det er gjort lite greie for korleis dette skal gjennomførast og kva det er som gjer dette nyskapande. Målgruppa er generell og er ikkje spesielt retta mot dei prioriterte gruppene i Bulyst for Nærings- og miljøutvalet løyvde i 2011 kr ,- frå Tiltaksfondet til BB2012 og prosjektet Verdsarvbustaden. Ny giv for Gjemnes Ytre Søkjar: Gjemnes Ytre Søkt: (50%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Søknaden gjeld eit pilotprosjekt for videreføring av det tidligere bygdemobiliseringsprosjektet Gjemnes Ytre. Målet med prosjektet er å auke busetjinga og redusere fråflytting gjennom å legge til rette for boligbygging. Side 39

40 Side 4 Målgruppe: Vurdering: Folk som tenkjer å flytte til eller frå Gjemnes. Vi ser ikkje at denne søknaden kan reknast som eit pilotprosjekt, viser nytenking eller har overføringsverdi til andre. Søknaden gjeld prosjektleiarstilling, noko som er lågt prioritert som tiltak i Bulyst. Målgruppa for søknaden ligg ikkje spesielt innafor prioriterte grupper. Alle skal med! For mangfold og inkludering på Sunnmøre Søkjar: Sunnmøre regionråd IKS Søkt: (100%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Behovet for arbeidskraft i industrien har ført til stor arbeidsinnvandring, spesielt av unge menn frå Aust-Europa. Dette fører til overtal av menn i regionen. Det er utfordrande å skape arbeidsplassar som gjer at heile familiar velgjer å flytte til Sunnmøre. Det manglar i dag gode modellar og kommunale ressursar for å sikre god integrasjon. Prosjektet har som mål å prøve ut og etablere gode modellar for integrering av innflyttarar til Sunnmøre og auke Sunnmørskommunane sin attraktivitet gjennom god inkludering. Målgruppe: Vurdering: Innvandrarar og tilflyttarar Aktivitetane i prosjektet rettar seg mykje mot kartlegging, gjennomføring av konferanse og evaluering. Liten grad av konkrete tiltak og aktivitet rettar seg mot målgruppa. Det er søkt om 100% finansiering gjennom Bulyst. StudiebygdA-Kompetanse- og kulturklynga på Møre Søkjar: Volda kommune Søkt: (50%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: Bakgrunnen for prosjektet er tredelt. Søknaden til høgskolen i Volda er sviktande. Det er vanskar med å rekruttere kompetent arbeidskraft og det er stor arbeidsinnvandring i regionen. Prosjektet søkjer å stimulere til rekruttering og busetjing i regionen gjennom tre definerte arbeidsområde: Digital integrasjon, sosial integrasjon og entreprenørskap. Målgruppe: Studentar, ungdom, innflyttarar med høg kompetanse og innvandrarfamiliar. Side 40

41 Side 5 Vurdering: Søknaden er veldig omfattande, og tek føre seg mange ulike områder og målgrupper. Målgruppene er i tråd med prioriterte grupper for Bulyst Tiltaka er konkrete, men vi stiller spørsmål om digital og sosial integrasjon slik det er framstilt er sterke nok verkemiddel til å få ønska effekt, spesielt sidan målgruppene er mange og med ulike behov. Tiltaket kalla entreprenørskap dokumenterar lite konkret.prosjektet ville styrka seg med ei meir spissa tilnærming til færre satsingsområde. Kulturhistorie som identitetsskapar Søkjar: Norddal kommune Søkt: (50%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: Målsetjinga er å ta vare på og gjere den verdifulle kulturarven i kommunen kjend og tilgjengeleg slik at det kan gje grunnlag for trivsel, oppleving og verdiskaping. Målgruppe: Vurdering: Innbyggjarane i Norddal og turistar. Søknaden har gjort god greie for delmål, aktivitetar og resultatmål. Prosjektet ser ut til i stor grad å ha systematisering av dokumentasjon og samarbeid mellom ulike aktørar som fokus. Vi lurer på om kjennskap og tilgjenge til kunnskap om kulturarven er eit effektivt verkemiddel for auka Bulyst, spesielt med tanke på målgruppene Bulystsatsinga har fokus på. Prosjektet rettar seg ikkje spesielt mot desse gruppene. Søknad om midlar frå Bolyst 2012, bu på toppen av Skolten Søkjar: Innfjorden Bygdalag Søkt: (50%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Prosjektet er ei vidareføring av eit bygdeutviklingsprosjekt som vaks ut frå behovet om å oppretthalde grunnleggjande tilbod i bygda. Det er behov for eit spenstig om samlande prosjekt som set bygda på kartet. Målet for prosjektet er å få bygd ei bu på toppen av Skolten (1060 moh). Målgruppe: Innbyggjarane i Innfjorden. Side 41

42 Side 6 Vurdering: Søknaden om støtte til fysiske investering ligg ikkje under det ein kan søke om i Bulystprosjekt. Karriere Møre og Romsdal Søkjar: Møreforskning AS Søkt: (55%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: Møre og Romsdal har utfordring i å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er behov for ei betre karriererettleiing i både skulen og arbeidslivet generelt. Målet for prosjektet er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal leggje grunnlaget for å etablere ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i Møre og Romsdal. Eit sentralt element er dokumentasjon gjennom forskings- og utviklingsarbeid knytt til prosjektet. Målgruppe: Vurdering: Ungdom, innvandrarar, kvinner. Det er etablert mange karrieresenter rundt om i landet. Tiltaka i prosjektet skal dokumentere og leggje grunnlaget for etablering av karrieresenter. I og med at det ikkje kjem fram av søknaden korleis dette karrieresenteret skil seg ut frå andre, er det vanskeleg å sjå på dette som eit pilotprosjekt med nyskaping og overføringsverdi, og som kan bidra til auka bulyst. Bolyst 2012, inkludering og intergering av innvandrarar Søkjar: Herøy Kommune Søkt: (49.7%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: Herøy kommune har hatt ein positiv folketalsvekst siste åra, mykje på grunn av stor arbeidsinnvandring. Kommunen har store utfordringar i forhold til å legge til rette for at tilflyttararane, særleg dei frå utlandet, skal verte inkluderte og integrerte i lokalsamfunnet på ein positiv måte. Prosjektet skal bidra til å gjere distriktskommunane meir attraktive for busetjing ved hjelp av auka kompetanse på praktiske tiltak for auka integrering og inkludering i lokalsamfunna. I oppstartsfasen vil prosjektet konsentrere innsatsen mot Herøy og bedrifta Marine Harvest (Herøy). Målgruppe: Vurdering: Tilflyttarar og innvandrarar. Det vert lagt vekt på praktiske tiltak for auka integrering og inkludering gjennom samarbeid med Marine Harvest som har 16 ulike nasjonalitetar og halve arbeidsstokken frå utlandet. Side 42

43 Side 7 Eit slik konkret prosjekt gjer at målgruppene vert direkte involverte. Effekten av prosjektet er målbar og har overføringsverdi. Eit attraktivt øysamfunn Søkjar: Nordøyhallen Søkt: (46%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Målet med prosjektet er å skape engasjement kring dei mogelegheitene som kjem som følge av Nordøyvegen. Sette i verk heilt konkrete tiltak som skal styrke øyane innan tilflytting. I tillegg er målet å skape eit unikt folkehelseområde som skal skape trivsel og nye møteplassar. Det skal også gi auka læring i skulen. Gjennom bevisst mediabruk skal dette styrke omdømmet til øyane. Målgruppe: Vurdering: Alle som bur eller tenkjer å flytte til området. Det er positivt at kommunen er føre var og førebur seg på ein situasjon som kan få store konsekvensar for mobiliteten av folk til og frå kommunen. Dette er ei problemstilling som gjeld svært mange mindre samfunn etter som tunnelar og bruer vert bygd. Søknaden gjeld i stor grad utbygging av fysiske strukturar, noko som ikkje vert støtta av Bulyst-midlar. Lepsøy bygdeutval fekk pengar til eit prosjekt med same målsetjing i fjor haust. Bulyst- og integreringsprosjekt i Hareid Søkjar: Hareid kommune Søkt: (50%) Prosjektkostnad: Fylkeskommunal del: 0 Prosjektet skal utvikle nye tiltak og møteplassar for innvandrarar gjennom prosessar med brei involvering slik at prosessane vert ein del av måloppnåinga. Betre intergrering på arbeidsplassen og eit meir inkluderande kulturliv er to av områda det skal satsast på. Målgruppe: Vurdering: Innvandrarar, ungdom og tilflyttarar. Søknaden er generell og beskriv få eller ingen konkrete tiltak for korleis oppnå målet om integrering og inkludering. Det Side 43

44 Side 8 kjem ikkje fram moment som gjer at dette kan sjåast på som eit pilotprosjekt med nyskapande tiltak med overføringsverdi. Innstilling til vedtak: Det er høge krav til kva som kvalifiserar til eit Bulystprosjekt. Framfor alt skal det vere pilotprosjekt med grad av nyskaping og overføringsverdi til andre aktørar. Av dei 12 søknadene som er vurderte er det få som har desse kvalitetane. Dei fleste søknadene er for generelle og greier i liten grad å spesifisere tydeleg nok for prosjekta sine, spesielt når det gjeld tiltak. Vi har prioritert prosjekta slik: Prosjekta som bør innstillast: Herøy kommune, Bolyst 2012, inkludering og integrering av innvandrarar. Søknaden legg vekt på å gjennomføre praktiske tiltak på ein konkret arbeidplass som har svært mange arbeidsinnvandrarar fra mange nasjonar. I tillegg til dette vil prosjektet søke å finne betre løysingar for dei offentlege tenestene, samt å utvikle rutiner og verktøy for å kunne setje i verk planmessige tiltak. Søknaden Alle skal med! For mangfold og inkludering på Sunnmøre har same problemstillinga, og gjeld for alle sunnmørskommunane. Vi meiner Herøy kommune sitt prosjekt har større grad av nytenking og tek føre seg ei konkret utfordring som gjeld akkurat denne kommunen i stor grad. Vi trur det vert enklare å lykkast med eit prosjekt som er avgrensa til ein kommune i høve til å kunne måle resultat og ha overføringsverdi. Samarbeid med næringslivet gjennom konkrete tiltak ser vi på som ein stor styrke i dette prosjektet. Profero AS, Indre Nordmøre - Et godt sted å leve og bo for alle! Søknaden er godt gjennomarbeida, legg vekt på og viser til mange ulike akitivitetar som ein strategi for å nå målet. En viser eit mangfald av konkrete tiltak, både i forprosjekt og hovudprosjekt. Mange av tiltaka er konkrete aktivitetar som involverar både målgruppa og innbyggjarar, organisasjonar og næringsliv. Søknader som har gode kvalitetar, men bør bearbeidast: StudiebygdA-Kompetanse- og kulturklynga på Møre. Det er viktig å få i gang ein prosess med fokus på studentane og kompetansearbeidsplassar i Volda. Dei mindre høgskulane har i dag problem med å trekkje til seg studentar, og det er utfordrande å gje dei tilbod som gjer at dei vert buande etter endt utdanning. Mangel på kompetansearbeidsplassar er ein årsak til det. Prosjektet har etter vårt skjønn for mange målgrupper med for ulike behov til Side 44

45 Side 9 at tiltaka kan treffe alle og bør derfor spisse seg på Volda og konseptet StudiebygdA, med studentane og kompetansearbeidsplassar i fokus. Karriere Møre og Romsdal Vi ser behovet for betre karriererettleiing, spesielt blant unge. Dette er eit ambisiøst prosjekt som skal resultere i ein karrieresentermodell. Vi er litt i tvil om omfanget av prosjektet står i høve til behov og effekt. Søknadene vi meiner ikkje er gode nok: Sunnmøre i framtida Skoleprosjekt Alle skal med! For mangfold og inkludering på Sunnmøre Verdsarvbustaden, delprosjekt i Framtidens bygder. Bulyst- og intergreringsprosjekt i Hareid. Søknadene fell utanfor Bulyst sine kriteriar. Søknad om midlar frå Bolyst 2012, bu på toppen av Skolten Kulturhistorie som identitetsskapar Ny giv for Gjemnes Ytre. Eit attraktivt øysamfunn Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet rår til at søknadane frå Herøy kommune og Profero AS får tildelt støtte frå Kommunal- og regionaldepartementet si bulystsatsing Regional- og næringsutvalet vil behandle eventuelle søknader om økonomisk støtte frå fylkeskommunen etter at departementet har gjort sitt vedtak. Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side 45

46 SØKNADSBESKRIVELSAR MED TIDS- OG ØKONOMIPLANER Side 46

47 KARRIERE MØRE OG ROMSDAL Kort beskrivelse Prosjektet skal legge grunnlaget for etablering av ein karrieresentermodell i fylket som er framtidsretta og innovativ, der hovudtilnærrninga er samordning av karrierettleiingstenester, kompetanse - og rekrutteringsbehov i regionen skal sjåast i samanheng. Karrieresentra skal vere for innbyggjarane og arbeidslivet i fylket, med særleg fokus på ungdom, kvinner og innvandrarar. Målet er å redusere utflytting, auke tilflytting og dra betre nytte av kompetansen som finst i regionen. Prosjektbeskrivelse I mange kommunar i Møre og Romsdal har offentleg sektor og næringslivet utfordringar når det gjeld rekruttering av arbeidskraft, og det er behov for nytenking, kompetanseheving og betre system for karriererettleiing både i grunnskulen, vidaregåande opplæring og i vaksenopplæringa. Møre og Romsdal har stor utflytting av kvinner, har ein mannsdominert arbeidsmarknad, skårar lågt på likestilling og manglar attraktive arbeidsplassar for kvinner med høg kompetanse. Denne situasjonen tilseier at det må setjast i verk tiltak for at Møre og Romsdal skal verte ein meir attraktiv arbeidsmarknad, som reduserer utflyttinga frå og aukar tilflyttinga til kommunane i fylket. Eit viktig grep i denne samanhengen er å drive god karriererettleiing, særleg overfor ungdom, kvinner og innvandrarar. Ikkje minst er det nødvendig å etablere system som på best mogleg måte gjer at kompetansen som innvandrarar har kan nyttast i arbeidslivet i Møre og Romsdal, og som medverkar til at kvinner med høg kompetanse vert verande eller kjem tilbake til fylket. Hovudmålet for prosjektet er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal vere grunnlag for at Møre og Romsdal kan etablere ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i fylket. Å ha eit betre og meir målretta fokus på kompetanse- og rekrutteringsbehov og etablere ein karrieresentermodell som samordnar mange relevante aktørar og tiltak, vil auke bulysta i regionen. Eit sentralt element er dokumentasjon gjennom forskings- og utviklingsarbeid knytt til prosjektet. FoU-elementet er også viktig med tanke på at kunnskapen og erfaringane frå forprosjektet skal ha overføringsverdi til andre fylke og internasjonalt. Kartleggings- og utviklingsarbeid som er dei sentrale innsatsfaktorane i prosjektet knyter seg meir konkret til hovudaktivitetane som er: Å dokumentere og kartlegge behov og utfordringar knytte til karriererettleiing, kompetanse og rekruttering i Møre og Romsdal Mobiliseringsprosessar retta mot sentrale aktørar Nærstudie av ein kommune i fylket som har særlege utfordringar med utflytting og manglande tilflytting (Vestnes kommune kan vere aktuell). Dei nemnde aktivitetane skal danne grunnlag for etablering av ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i Møre og Romsdal. Prosjektet er godt forankra i regionale planar, der handlingsprogram for kompetanse og handlingsprogram for verdiskaping er sentrale i Fylkesplan , Møre og Romsdal. Handlingsprogramma legg vekt på å medverke til å oppretthalde og vidareutvikle eit aktivt, lønsamt og framtidsretta næringsliv i Møre og Romsdal, og på å medverke til Side 47

48 kompetanseutvikling for innbyggjarane og gi tilgang til kompetansearbeidskraft i næringsliv og offentleg sektor i fylket. Prosjektet er eit samarbeid mellom Møreforsking AS og Møre og Romsdal fylkeskommune. Men i arbeidet med mobilisering og kunnskapsbygging fram mot etableringa av karrieresenter, og når karrieresentra er oppe og går, er kommunar, næringsliv, fylkesmannen, utdanningsinstitusjonar og organisasjonar (t.d. ungdomsorganisasjonar, regionråd, LO/Fagforbundet, KS og NHO) viktige samarbeidspartar. Forskarar ved Møreforsking og tilsette i fylkeskommunen vil vere med i arbeidsgruppa, medan representantar for dei andre nemnde aktørane (jf ovanfor) vil vere med i ei referansegruppe. Målgruppene for prosjektet er ungdom, kvinner og innvandrarar i regionen, offentlege verksemder og privat næringsliv i Møre og Romsdal og organisasjonar og institusjonar i fylket som er sentrale i karriererettleiing, og i arbeidet med kompetansebygging og rekruttering. Resultat av prosjektet vil vere nært knytt til hovudformålet som er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal medverke til at Møre og Romsdal kan etablere ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i fylket. Gjennom ein kommunikativ planleggingsstrategi legg prosjektet opp til ei situasjonstilpassa planlegging, som ikkje tek utgangspunkt i ferdige mønster. Både prosess og innhald tek utgangspunkt i kunnskap om situasjonen i Møre og Romsdal, og vert justert utifrå prosessen sitt forløp. Konkret vil prosjektet medverke til: betre og meir målretta fokus på kompetanse- og rekrutteringsbehov blant målgruppene ungdom, kvinner og innvandrarar. å danne grunnlag for ein meir samordna karriererettleiingsmodell som i større grad er tilpassa og samsvarar med brukar-, arbeids- og samfunnsutviklingsbehov og som slik vil kunne gi effekt i form av auka bulysta i regionen. dokumentasjon, kunnskap- og kompetansebygging som vil ha meirverdi og kunne nyttast både i andre fylke, regionar og internasjonalt. betre karriererettleiing og betre samsvar mellom arbeidskraftbehov i arbeidslivet i regionen og kompetanse hos innbyggjarane. auka bulyst, særleg hos ungdommar, kvinner og innvandrarar betre samarbeid med andre fylkeskommunar auka samarbeid med ulike arbeidsmarknadsaktørar, utdanningsinstitusjonar (auka fokus på governance og partnarskap i offentleg planlegging og forvaltning). auka fokus på samordning av yrkes- og utdanningstiltak/rekrutteringstiltak som kan gi auka bulyst (har vi studiar som seier noe om slike koblingar ). auka fokus på skulerådgjevarane si rolle - Er denne er god nok eller om vi bør tenke nye tankar om bruk av denne tenesta? lærdom til nytte for arbeidslivet og om korleis ulike foretak kan samarbeide med eit karrieresenter for å auke kunnskapen om karriererettleiing/rekrutteringsstrategiar i eigen organisasjon. auka kunnskap om relasjonen utdanning/livslang læring, arbeidsmarknad, handelsmarked og politikkutforming i eit regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv (kven er morgendagens arbeidar). Prosjektet skal starte i august 2012 og avsluttast i 1. april Side 48

49 Tidsplan Oppstart: August 2012 Kartlegging/situasjonsanalyse/dokumentasjon: Hausten 2012-Våren 2013 Dialogmøte: Våren-hausten 2013 Nærstudie av ein kommune: Våren -hausten 2013 Formidling, publisering og spreiing: Hausten 2013-Våren 2014 Prosjektslutt: 1. april 2014 Budsjettplan Budsiettoost Lønskostnader SUM M te i arbeids ru a referanse ru a I Reisekostnader Ut ifter i tilkn tin til dialo m te Sluttsum: Finansierin s lan Finansierin $ ost SUM Kommunal- ore ionalde artementet Ei enfinansierinm fylkeskommune re oromsdal ; Ei enfinansierinandre samarbeids artar I I Sluttsum: Side 49

50 SUNNMØRE I FRAMTIDA-SKOLEPROSJEKT Kort beskrivelse Skoleprosjekt med konkurranser og premier som skal gjøre skoleelever bevisste på hvor de bor, og bevisste på at de selv er med å skape sin egen framtid i en spennende region med store muligheter. Samarbeid med Sunnmøre Regionråd og evt. Høgskolen i Volda og Sunnmørsposten. Prosjektbeskrivelse Sunnmøre er en region med enorme muligheter og stort mangfold, men vår oppvoksende slekt har gjerne ikke nok kjennskap til disse mulighetene. Vi tenker oss en verktøykasse der skoleungdom kan få jobbe med Sunnmøre og sunnmørsk næringsliv. Mulighetsrommet er stort: Dramatisk historie: Mørejarier og Gange Rolv. Bysamfunn og bybrann. Sildefiske og konfeksjon. Småindustri og selvstendige småbønder. Nøysomhet og samhold. Innovativt næringsliv Fiskeeksport og båtbygging, møbler og mat. Offshoreindustri og maritime/marine klynger. Innovasjon og nyskaping. Internasjonalt. Sterke merkevarer. Driftige sunnmøringer Strategisk, handlekraftig, smart, utholdende, raus, nøysom når det trengs, tro på seg selv. Myten om sunnmøringen: Spikrer du en sunnmøring på flate låveveggen, vokser han og blir feit. Spennende prosjekter Lyntog til Ålesund, Stranda alpint 2022, Rolls Royce kompetansesenter, Runde Miljøsenter, vei-/broprosjekter. Spektakulær natur Norges vakreste by. Verdensarv. Geiranger. Attraktive fjell og fjord og hav. Særegen kultur Ivar Aasen. Sivert Aarflot. Innotown. ID-huset. Herøyspelet. Sommerfesten på Giske. Nynorskfestivalen. Aafk. Vinnerkultur. Vi ønsker å lage en Differensiert og tilpasset skolepakke med undervisning om Sunnmøres historie og posisjon i det norske samfunnet. Næringsliv og framtidsperspektiver. Internasjonalisering og lokalt særpreg. Eksempel: Tegnekonkurranse. Hvordan oppfatter du Sunnmøre, og hvordan skal Sunnmøre være i framtida? Norsk stil- eller essaykonkurranse: Hva mener du er viktigst for at Sunnmøre skal være en god plass å bo? Side 50

51 - Fotokonkurranse. Slik ser Sunnmøre ut for meg. Presentasjoner i Sunnmørsposten. Tidsplan Våren 2012: Utvikling av verktøykasse, videreutvikling av Sunnmørsfilmen Høsten 2012: Presentasjon for skolene Januar 2013: Ferdig produkt Budsjettplan Budsjettpost Egeninnsats SUM Materiale verktøykasse Premier, ekskursjoner for skoleklasser mm Utvikling av verktøykasse Videreutvikling av Sunnmørsfilmen Sluttsum: Finansieringsplan Finansieringspost SUM Kommunal- og regionaldepartementet Sunnmøre i framtida og Sunnmøre regionråd Sluttsum: Side 51

52 VERDSARVBUSTADEN, DELPROSJEKT I FRAMTIDENS BYGDER Bakgrunn Ideen har utspring i eit samarbeid mellom prosjektet "Verdsarv og bygdeutvikling" på Norddal prestegard i nær tilknyting til Verdsarvadministrasjonen og The Happy End Norddal (THE) sjå og BB2012 / Møre og Romsdal Arkitektforening. Samarbeidet vart etablert i kjølvatnet av eit "OUTOFTOWN" seminar på Norddal Prestegard BB2012 var eit prosjekt som som Møre og Romsdal arkitetkforening gjennomførte våren 2010 i samarbeid med mellom andre Fylkesrnannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Ecobox og Trefokus. (Sluttrapport for BB2012 sjå vedlegg 2). Arbeidet med finansiering starta opp i august 2010, og prosjektideen var teke med som aktuelt delprosjekt i Framtidens bygder, som Ecobox saman med Trefokus og Miljøstiftelsen Zero fekk bulystmidlar til i Av delprosjekta så langt er dette etter det vi er kjent med det som er kome lengst i planlegging og innhald, og det einaste som har planar om arkitekttevling. Kombinansjonen mellom tevling og kompetansegjevande kurs er ei nyskaping som det vil vere interessant å få prøvd ut. Tilknyttinga til Framtidens bygder har medført utvida fokus og høgare ambisjonsnivå. Fb tilfører prosjektet ressusrsar, men er avhengig av gode pilotprosjekt for å lukkast med si hovudmålsetting. Prosjektmål HOVUDMÅL: Initiativtakarane ynskjer at det blir prosjektert og bygt eit fleksibelt butilbod i Norddal. Med fleksibelt meiner vi ein eller fleire husvære som skal vere ledige for tilflyttarar som ynskjer å busetje seg i bygda for ei lengre eller kortare "prøvetid". Overordna mål: Skape bustader som oppfyller draumen om det berekraftige livet på bygda. Tilføre menneskelege ressursar (for vidareføring av levande bygd) Styrke lokalt entreprenørskap og leveranse (så langt mogeleg ved bruk av lokale og regionale -ressursar) Avverje eventuelle konfliktar (kollisjon mellom fritidsbruk/heilårsbusetjing) Følgje opp verdsarvsstatusen gjennom nyskaping på ideen om berekraft/samspel mellom -menneske/natur. - Finne konstruktive løysingar på bruk av unyttbar jord Prøve ut, profilere og vidareføre berekraftige løysingar. Forankring Vestnorske Fjordlandskap har oppnådd verdsarvstatus pga naturverdiar, men utveljinga har lagt vekt på det samspelet mennesket har utvist med naturen her frå tidlege tider. Styrking og vidareføring av livskraftig busetnad der desse verdiane er overordna vil styrkje verneverdiane, og gi eit berekraftig utviklingsalternativ for å føre verdsarven og landskapsvernet vidare. Fokuset i verdsarvsområdet bør ligge i grøne verdiar, frå ideologi til fysiske utføringar, og vere føredøme for både andre verdsarvsområde og andre område som tenkjer nyskaping på naturarv. Side 52

53 "I verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap er det eit overordna mål å sikre både naturog kulturverdiane. Området inneheld også busettingsområde, og det er viktig at forvaltninga gjev gode vilkår for framhald av busetting og næringsverksemd, utan at dette svekker verneverdiane." = no&id =2&mnu =2 "Det aktive jordbruket i randsonene til verneområdet har beiterettar inne i verneområdet. Store område innanfor vernegrensene blir i dag skjøtta av beitedyr frå husdyrhaldet i randsonene. Aktiv jordbruksdrift i randsonene til verneområdet, som gjev aktiv beitedrift inn i verneområdet, er heilt avgjerande for å oppfylle føremålet med opprettinga av landskapsvernområdet. (Forvaltningsplanen delområde Geirangerfjorden, side 30, ) Aktivt jordbruk er og avhengig av levande bygder. Norddal er ei levande bygd med sterkt lokalt engasjement for å halde liv i staden, til dømes gjennom næringssamansluttinga 'The Happy end". THE inneheld 15 små verksemder (heimehøyrande i bygda på 150 innbyggarar), alle bygde på lokale råvarer og ressursar. Det framtidige berekraftige Norge må vere budd på ein meir allsidig og mangfoldig bruk og skjøtsel av naturressursane etter kvart som vår avhengighet av olje og gassinntektene vil gå ned. Situasjonen når det gjeld global matforsyning tilseier og at vi ikkje i som no i større og større grad skal vere avhengig av billig import. Dette er realiterar som kjem i tillegg til ynskja om å oppretthalde folketal og aktivite i dag av omsyn til natur- og kulturverdiane i Verdsarv- området Vestnorskd fjordlandskap. Prosjektorganisering 10. februar 2012 vart det halde eit konstituerande møte i Norddal kommunehus, Valldal. Etter drøfting kom ein fram til flg samansetting av styringsgruppe og utval: STYRINGSGRUPPE: Norddal Kommune: Bjørn Inge Ruset, Ordførar Fjordhagen (Næringshagen i Norddal kommune): Toralv Klokkehaug. Vara: Terese Jemtegård Moen Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv: Katrin Blomvik, vara: Merete Løvoll Rønneberg Tredrivernettverket i Møre og Romsdal : Etter eigen avklaring. Stiftinga Paktarstova: Ingvild Hansen Nystad. Møre og Romsdal Arkitektforening: Helge Aarset - Leiar i styringsgruppa. Magne Bergseth - Prosjektleiar. ARBEIDSUTVAL: Martin Nystad, Stiftinga Paktarstova/THE Toralv Klokkehaug, Fjordhagen. Magne Bergseth, MAF (prosjektleiar) FAGUTVAL: For førebuing av arkitektevling eller paralelle oppdrag og kurs: Form, program, prekvalifisering etc. Aslaug Marit øyehaug, (NIL Møregruppa) Mari Klauset Hagen (NLA i Møre og Romsdal fylke) Helge Aarset og Magne Bergseth (MAF). Iden om fagutval kom opp i samband med drøftinga av storleik på styringsgruppa i forhold til økonomi og effektiv drift. Side 53

54 Prosjektleiinga i Framtidens Bygder (NAL v/ecobox) har ikkje avklara om dei vil sitje i styringsguppe eller andre utval. Det er i alle høve ynskjeleg at fagutvalet jobbar tett opp mot Ecobox. Det same gjeld sjølvsagt Trefokus og Zero. Samarbeidspartnere Møre og Romsdal arkitektforening (Prosjekteigar) Norddal kommune Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal (gjennom Tredrivernettverket, sjå vedlegg 3) Stiftinga Paktarstova, Norddal og The Happy End. Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv. NLA (Norske Landskapsarkiteters forening) Møregruppa NIL (Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres forening) Møregruppa. Ecobox, Trefokus og Zero gjennom Framtidens bygder. Andre som det kan vere naturleg å trekkje inn (jamfør prosjektskissa) Aktiviteter Prosjektide, arbeid med finanisiering, "modning" og tilknytting til Framtidens byger (gjennomført i stor grad) Formelt oppstartstmøte (gjennomført) Etablering av styringsgruppe, arbeidsgruppe og fagutval Deltaking i og presentasjon av prosjektet på Nasjonalt oppstartseminar for Framtidens bygder. PARALLELLE PROSESSAR VÅREN 2012: (Konkretisering med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen frå 2010 side 7-10) Utarbeiding av revidert budsjett og finansieringsplan (prosjektleiar/arbeidsutval/styreleiar) Førebu og gjennomføre verkstad med inviterte ressurssar (primo mai) med føremål å få fram ei avgrensa analyse av premissar for framtidig berekraftig utvikling av bygda sin busetnad og forankre denne forståelsen i det lokale miljøet. Verkstaden skal ha ei profesjonell leiing og innleiarar med fagleg tyngde. Verkstaden skal setje søkelys på korleis vi skal kunne oppfylle prosjektmålet "draumen om det berekraftige livet på bygda". Vi koblar her preferansar frå potensielle tilflyttarar med lokalt eksisterande miljø. Andre aktuelle emne: Naturforhold, geologi, rasfare, ressursar, kulturlandskap, næringsgrunnlag, aktuelle byggetomtar utfrå eigedomsforhold og naturlege begrensingar, forholdet til dyrka mark og naturgjevne grenser. Kunne levere interessante "funn" for ein langt vidare krets enn Dalsbygda og Møre og Romsdal gjennom "verdsarvbustaden". Vi ønskjer difor å kvalitetetssikre arbeidet vårt med faglege støttespelarar, forsking og dokumentasjon. Norsk Senter for Bygdeforsking og Møreforsking er interesserte og interessante bidragsytarar i forhold til innspel, foredrag og ballkasting undervegs. I tillegg vil vi gjerne nytte dokumentarfilmskaparar Evald Otterstad og Inger Anna Krohn Nydahl (Aminda Produksjonar) til å dokumentere verkstaden/seminaret. Nemnde institusjonar er drivne på nettopp ulike vinklingar innanfor bygdeutvikling. Dette vil vere empiri- samlande arbeid som etter intensjonane vil leggje grunnlag for ei vidare Side 54

55 følgeforsking og dokumentarfilmatisering. - Førebu og gjennomføre utvelging av deltakarar til kurs og tevling, og konkretisere program der røynsle frå verkstaden vert ein viktig premiss. Milepælar i denne prosessen. Utlysing primo Mai. Påmeldingsfrist innan utgangen av mai og utvelging innan midten av juni. Oppneming av jury i samarbeid med NAL (konkurranseserkretariatet) Førebu og gjennomføre samling med kurs og oppstart av tevling i veke Innlevering innan Evaluering innan Avslutingssamling desember 2012 (evt over nyttår 2013) - Førebu og arbeide med finansiering for fase 3 (jamfør prosjektskissa) Målgrupper Lokalbefolkning, både fastbuande og potensielle tilflyttarar, andre som har tilknyting til bygda som "aktive" eigarar og brukarar av fritidsbustader. Med "aktive" meiner vi her folk som under opphald tek del i bygda sitt sosiale liv, kulturellet tilskipingar som til dømes dei årlege midtsommardagane i regi av The Happy End og liknande. Lokalt næringsliv, både etablerte og framtidige entreprenørforetak og grunderar som kan verte insprierte av prosessen. Fagmiljø jamfør utsnitt av prosjektbeskrivensen: Planleggings- og prosjekteringsprosessen skal gå føre seg i eit samspel mellom lokalsamfunnet/lokalsamfunna i Norddal, lokale næringar/entreprenør, potensielle tilflyttarar, ei tverrfagleg gruppe av arkitekt, interiørarkitekt og landskapsarkitekt (i tråd med føresetnadane i BB2012). Følgeforsking er ønskjeleg, medieprofilering er sjølvsagt. Etter utarbeidd skisseprosjekt skal forslaga presenterast breiare for aktuelle lokale og regionale foretak på entreprenør og leverandørsida, i ein dialogfase der foretaka vert utfordra til å kome med innspel til vidare prosjektering for å optimalisere byggemetode og skape grunnlag for nytenking og innovasjon på leverandørsida. Prosjektet vil så langt vi kan sjå ha gode føresetnader som føredøme. Resultat Auka forståing for kor viktig hovudmåla og bakgrunnen for prosjektet som som er tufta på orverordna mål om at vi skal byggje og bo berekraftig i heile landet. - Gjennom god presentasjon og framstilling av ide og føremål spesielt for denne bygda og denne bygda sine spesielle utfordringar - Gode prosessar og kvalitet på tilkalla ressursar (faglege innleiarar og utvalde motiverte deltakarar i kurs og arkitekttevling. - Produkt (idear til bygningar og innreiding) som kan vere framtidsretta ikkje berre her men og andre stader. Effekter Fleire får opp augene for kor viktig det er å løfte blikke og sjå framover når det gjeld korleis eit berekraftig framtidssamfunn i Norge må utvkile seg. Ikkje minst gjeld dette dette barn og ungdom og framtidige generasjonar. Prosjektet er ikkje berre eit "innlegg i debatten" om dette, men skal syne veg og vere til inspirasjon for korleis ein kan tenkje om kva som nå ligge til grunn av innsats: Kreativitet Side 55

56 til nyskaping i skjeringspunktet mellom nedarva tradisjonsboren kunnskap (som på mange område er i ferd med å gå tapt om vi ikkje held det ved like) og ny teknologi og dei muligheitene som dette gir. Geog rafi 1524-Norddal Tidsplan Prosjektide-modning-finansiering-organisering (Pågår) Viktige milepælar (jamfør aktivitetar oppført under spesifikasjon): Lokalt verkstad: Primo Mai 2012 Program og utveljing av deltakarar i kurs og tevling: innan 15. juni Konferanse kurs for utvalde deltakarar Veke 26 (slutten av juni) Innlevering av tevlingsutkast eller deltakargruppene sine resultat innan 10. oktober. Evaluering innan 1. desember. Avsluttande samling på slutten av året eller begynnelsen av Oppsummering og presentasjon ferdig innan mars-april Førebuing av vegen vidare.. Budsjettplan Budsjettpost2012 SUM Sum for aktiviteten jfr. vedlegg Finansieringsplan Sluttsum: Finansieringspost Eigeninnsats og annan jfr vedl Kommunal- og regionaldepartementet Sluttsum: SUM Side 56

57 NY GIV FOR GJEM NES YTRE Kort beskrivelse En prosjektleder i halv stilling i ett år for å utrede boligbehov i ytre Gjemnes gitt forventa samfunnsutvikling etter at KRIFAST er nedbetalt og ved eventuell etablering av konteinerhavn Prosjektbeskrivelse Søknaden gjelder et pilotprosjekt for videreføring av det tidligere bygdemobiliseringsprosjektet Gjemnes Ytre. Bygdemobiliseringsprosjektet førte til at tre kretser i ytre Gjemnes er blitt sammensveiset på en måte som ikke har skjedd tidligere. Mye av planene fra 2008 ble gjennomført, men det skjedde også uventede ting i løpet av prosjektperioden, bl.a. at skolen ble nedlagt. På søknadstidspunktet i 2008 var det forventet at KRIFAST-sambandet ville være nedbetalt slik at bomstasjonen ville forsvinne i Slik gikk det ikke. KRIFASTprosjektet ble utvidet og bompengeperioden forlenget. Nå regner vi med at bomstasjonen stenger i løpet av ett års tid. Men i løpet av de siste 4 årene har det skjedd en ny utvikling i bygda: Det arbeides med etalering av en gigantisk konteinerhavn midt i bygda vår. Samtidig vil hjørnesteinsbedriften vår, TINEs produksjonsanlegg på Høgset, bli nedlagt i juni Dermed står bygda overfor en dramatisk utvikling framover. Derfor er det ønskelig at vi kan fortsette med bygdemobilisering i en eller annen form. Men det hersker stor usikkerhet om hva det blir til, særlig med konteinerhavna. Vi ønsker derfor å nøye oss med et kortvarig pilotprosjekt akkurat nå. Det kan bli aktuelt å komme tilbake med et mer utviklet prosjekt senere. Tidsplan Pilotprosjektet er tenkt avviklet over ett år. Budsjettplan Budsjettpost Dugnader, folkemøter Kontorhold Lønn inkl sosiale kostnader Møter i prosjektstyret Reiser, kontorrekvisita, etc Sluttsum: SUM I Finansieringsplan Side 57

58 Finansieringspost SUM 1 Kommunal- og regionaldepartementet Egenandel I 1 Sluttsum: Side 58

59 KULTURHISTORIE SOM IDENTITETSSKAPAR Bakgrunn I Norddal kommune sin samfunnsdelplan er det å snu folketalsutviklinga ei av hovudutfordringane. Planen har seks hovudmålsettingar der Natur - Kultur - Helse (NaKuHel) er eitt. Det er utarbeidd eigen NaKuHel-plan der kulturhistorie er eitt av ni delmål. Kommunen er den femte største i fylket i areal (941 km2), og 80 % av arealet er "bunde" i form av ulike former for vern: Nasjonalpark, landskapsvernområde, verdsarv. Dette seier litt om naturkvalitetane i området som er av internasjonal og nasjonal verdi. Kommunen er ein av dei minste når det kjem til folketal. Det har vore ein jamn nedgang, og det er behov for eit positivt fokus som dei fleste kan støtte opp om. Kulturhistoria er rik, og på mange område unik, og berre for å kome med nokre døme så har ein Tafjordulykka, Heilag-Olav tradisjonar, freda husmannsplass med komplett innbo og unik dokumentasjon av kvinnehistorie, setersoger, jakt- og fangstanlegg, sterke båttradisjonar, tradisjonsrik prestegard og gruvedrift. Slik kan ein halde fram. Prosjektmål Hovudmålet er å ta vare på den rike kulturarven i kommunen, og gjere kulturverdiane betre kjent og tilgjengeleg for flest muleg. Delmål Utarbeide kulturminneplan der prosessen med brei involvering vil skape engasjement og eigarskap. Utvikle samarbeidsform mellom ulike kulturvernaktørar i kommunen; Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv, Stiftinga Severinbrauta, Stiftinga Paktarstova, Stiftinga Notanaustet, Norddal Sogelag og andre frivillige. Etablere prøveprosjekt saman med Sunnmøre Museum der ein gjennom ein samarbeidsavtale får nytte deira kompetanse til å utvikle området. Etablere samarbeid med reiselivsnæringa og andre ved å utvikle "pakkar" for tilreisande. - Knyte lokal pilegrimsled til den Nasjonale leden på Dovre i samarbeid med Rauma, Dovre, Lesja kommune og Nasjonal pilegrimssenter. Alle delmåla er veldig konkrete og målbare. Målsettingane fell godt inn under dei statlege målsettingane om å legge til rette for at kommunar vert meir attraktive å bu i og flytte til. Gjennomføring av prosjektet vil kunne ha stor overføringsverdi til andre små kommunar som ikkje har eigne museum. Når det gjeld aktuelle tema for 2012 så går dette saman som hand i hanske. Dette prosjektet vil skape breitt engasjement og involvere innvandrarar og andre tilflyttarar. Det vil skape nye relasjonar, og ein vil få kjennskap til kommunen på ein annleis måte. Barn og unge vil bli involvert i prosessen, og dei vil vere viktige bidragsytarar både når det gjeld å kome med innspel til vegen vidare, registrering og formidling. Prosjektet vil vere med å bevisstgjere ev nye innbyggjarar om kva verdiar og kulturary ein har, og området vil bli meir interessant. Forankring Kommuneplanen sin samfunnsdel skisserer seks hovudmål der kommunal identitet og og NaKuHel (natur - kultur - helse) er to av desse. Vi vil legge til rette for at Side 59

60 både folk med røter i kommunen og innflyttarar finn det meiningsfullt å bo i kommunen. Inkludering og identitetsskaping er to andre nøkkelfaktaror. Kommunen har utarbeidd ein NaKuHel-plan der kulturarven er eitt av ni delmål. NaKuHel-visjonen baserer seg på aktiv bruk av element frå natur, kultur og helse. Norddal kommune har mange fortrinn på alle desse områda, og ønskjer å bli ein føregangskommune på dette feltet. Kulturarven spelar ei viktig rolle i dette. Fylkesplanen har kultur som eitt av tre fansesaker. Kulturminne er her sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og gje grunnlag for næringsutvikling. Kommunen har hatt møte med Fylkeskulturavdelinga når det gjeld utvikling på dette området. I tillegg er det dialog med dei om utarbeiding av kulturminneplan og det å vere med i prosess saman med nokre andre kommunar for å utvikle kompetansemodell på dette området. Styret i Sunnmøre Museum er positive til å utvikle ein samarbeidsmodell som vil kunne ha overføringsverdi til andre kommunar. Det har vore fleire møte om dette. Det har vore fleire møte med lokale samarbeidspartar, dvs, alle stiftingane, og sogelag. Alle er innstilt på å kome i gang her. Prosjektorganisering Prosjekteigar: Rådmann Stig Holmstrøm Prosjektleiar: Ikkje tilsett (førebels Aud Lindis ødegaard) Styringsgruppe: Repr. frå Norddal kommune, Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv, Stiftingane Severinbrauta, Paktarstova og Notanaustet, Sunnmøre Museum og Norddal Sogelag. Prosjektleiar skal rekrutterast, og ein vil då søkje etter ein person som har kulturhistorisk kompetanse, og personlege eigenskapar som gjer at ein ser heilskap, fremjar samarbeid, er målretta og strukturert samt greier å skape engasjement ute i bygdene. Samarbeidspartnere Sunnmøre Museum Møre og Romsdal Fylke Stiftinga Geirangerfjord Verdsarsv Stiftinga Notanaustet Stiftinga Severinbrauta Stiftinga Paktarstova Norddal Sogelag Grunneigarar Andre frivillige Alle samarbeidspartane vil bidra med stor grad av arbeidsinnsats. Litt økonomisk støtte vil ein kunne medrekne. Ein har søkt Riksantikvaren om kr for å kome i gang med kulturminneregistering som vil vere bakteppet for kulturminneplanen. Aktiviteter Aktivitet 1 - Tilsette prosjektleiar i 100 % stilling i 3 år for å sirke framdrift. Aktivitet 2 - Utvikle samarbeidsarena for alle kulturvernaktørane i kommunen. Aktivitet 3 - Utvikle samarbeid med reiselivet og arbeide fram ulike "pakkar. Aktivitiet 4 - Inngå samarbeidsavtale med Sunnmøre Museum og hente ut kompetanse Side 60

61 som kjem kommunen til gode. Aktivitet 5 - Dokumentere og formidle både materielle og immaterielle kulturminne. Aktivitet 6 - Skilte og informere om utvalte kulturminne. Aktivitet 7 - Få til lokal kompetanseheving på kulturvernområdet. Målgrupper Innbyggjarane i Norddal. Barn, ungdom og pensjonistar er viktige grupper å engasjere i dette arbeidet i tillegg til dei som tidlegare er opplista. Turistar og besøkande i Norddal. Innbyggjarane skal involverast i å utvikle og synleggjere kulturarven inn i framtida. Det må gjerast ein stor involveringsjobb både når det gjeld informasjonsinnsamling, dokumentering, formidling m.v. Turistar og besøkande skal kunne gå på spennande oppdagingsreiser i Norddal si nære og fjerne fortid gjennom ulike formidlingsopplegg. På grunn av klima og natur er her over 1000 campingvogner som er fast stasjonert og rundt 300 hytter. Mange "bur" her store delar av sommarhalvåret. Ved å skape nye fritidstilbod får ein folk meir aktive, engasjerte og det genererer bedre folkehelse. Resultat Aktivitet 1 - Prosjektleiar over 3 år har gitt kontinuitet og god framdrift på heile prosjektet. Aktivitet 2 - Det er etablert samarbeidsforum og utvikla gode former for samhandling som har generert nye tiltak, vidareutvikling dg framtidstru. Aktivitet 3 - økonomisk utnytting og berekraftig bruk av kulturarven har gitt nye reiselivstilbod. Aktivitet 4 - Det er inngått samarbeidsavtale med Sunnmøre Museum, og ein får utført prioriterte oppgåver der det er behov for spesielle kompetanse. Aktivitet 5 - Ein har fått utarbeidd kulturminneplan, og gjort prioriteringar for framtida. Det er gjort eit grundig kartleggingsarbeid av både materielle og immaterielle kulturminne som vert tilgjengeleggjort på ulike og frarntidsretta rnåtar. Aktivivitet 6 - Ein har fått opp fleire skilt og informasjonspunkt knytt til utvalte kulturminne. Aktivitet 7 - Ein har fått lokal kompetanseheving på kulturvernområdet og står betre rusta til å gje kulturvernet den plassen det skal ha i kommunen. Effekter Ein vil få synleggjort kulturarven på ein heilt ny måte. Fokuset som blir sett på dette området vil skape engasjement og bevisstheit om kulturarven. Ein får sikra viktig dokumentasjon for framtida, og gjort den tilgjengeleg på ulikt vis. Det blir meir interessant å opphalde seg i kommunen både for tilreisande og fastbuande. Den kritiske faktoren vil vere å få på plass ein ressurs som kan styre dette arbeidet i rett retninga. Utan denne ressursen er det uråd å få sett naudsynt fokus på prosjektet over tid, og ein får ikkje ønske framdrift og kontinuitet. For alle samarbeidspartane er det også viktig at dette punktet kjem på plass for at ein skal behalde det frivillige engasjementet og stimulere til vidareutvikling. Geografi 1524-Norddal Side 61

62 Tidsplan Aktivitet 1 - Prosjektleiar - vil gå over 3 år med utlysing snarast råd. Aktivitet 2 - Samarbeidsarena - kontinuereleg men mest fokus i 2012/2013. Aktivitet 3 - Samarbeid med reiselivet. Kontinuerleg, men mest fokus 2013/2014. Aktivitet 4 - Samarbeidsavtale Sunnmøre Museum - avtale inngåast i 2012 med prioriterte tiltak dei komande åra. Aktivitet 5 - Dokumentere og formidle. Dokumentere fokus i 2012/2013, formidlingsarbeid 2014/2015. Aktivitiet 6 - Skilt og informasjon /2014. Aktivitet 7 - Lokal kompetanseheving - kontinuerleg. Budsjettpost Dokumentere - kulturminneplan Prosjektleiing 3 år Samarbeid med reiselivet ! Samarbeidsarena kulturvernaktørane kommunen for i Samarbeidsavtale Sunnmøre Museum , Skilting / informasjon Skilting og informasjon Sluttsum: Finansieringspost SUM 1Kommunal- og regionaldepartementet Norddal kommune I Eigeninnsats I Riksantikvaren - midlar til registrering Møre og Romsdal Fylkeskommune , Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv Sluttsum: Side 62

63 StudiebygdA KOMPETANSE- OG KULTURKLYNGA PÅ MØRE Bakgrunn Søre Sunnmøre gjennomgår store endringar i bu- og arbeidsmarknad og med kulturelle og sosiale utfordringar som følgje av Eiksundsambandet opna i 2008 og Kvivsvegen i Frå å vere ein bu- og arbeidsmarknad på under er Volda midtpunkt i ein region med over innbyggarar i Vi vil spesielt peike på tre store utfordringar for regionen og kommunen: Sviktande rekruttering av studentar til dei studietilboda ved Høgskulen i Volda som skal kvalifisere personale til velferdssamfunnet sine yrke, til liks med mange andre høgskular i distrikta. Gransking som snart blir publisert viser at 80 % av kandidatar som er rekruttert frå fylket høgskulen er lokalisert i er i arbeid i fylket 5 år etter fullført utdanning. Tilsvarande gjeld for 50 % av dei som blir rekruttert utanfor fylket, dvs, at studentar som t.d. studerer i Bergen i liten grad kjem tilbake til fødefylket. Dette gjeld alle lærarutdanningar, sosialarbeidarutdanningar og sjukepleiarutdanningar på Vestlandet. Dette betyr at det er svært viktig å ha høg kvalitet i utdanning, eit godt studentmiljø og stor vekt på rekruttering av fulltidsstudentar for at m.a. kommunane i regionen skal kunne rekruttere kvalifisert personale. Vi vil vidareutvikle Volda og regionen som StudiebygdA med godt omdømme og brei og god rekruttering. Rekrutteringsutfordringar til kompetansearbeidsplassar. Ved Høgskulen i Volda er 40 % av fagpersonalet i dag over 55 år. Tilsvarande gjeld nøkkelpersonell ved mange offentlege og private institusjonar. Regionen må gjerast meir attraktiv for velkvalifisert ungdom og unge familiar og det må leggast til rette for at alle i eit hushald kan få arbeid, butilhøve, kulturelle tilbod og sosial integrasjon som gjer at dei finn Volda og regionen interessant som bu- og arbeidsstad slik at dei vert verande. Svært stor innvandring dei siste 4 åra, spesielt frå Polen, Estland og Litauen. I perioden 2007 til 2010 har Søre Sunnmøre med ca innbyggarar teke mot over innvandrarar netto. I stor grad gjeld dette kvalifiserte arbeidarar med og utan familie spesielt frå Polen, Estland og Litauen. Desse er i særleg grad knytt til dei marine og maritime næringane spesielt i Ulstein og Herøy. Tilsvarande har kommunane i regionen teke i mot mange kvoteflyktningar. Mange av dei høgt kvalifiserte og viktige for vidare utvikling av industri og anna verksemd og det er viktig for regionen at familiar og enkeltpersonar finn seg til rette gjennom utdanningstiltak, kulturell og sosial integrasjon m.m. Høgskulen i Volda er ein svært viktig "stolpe og berebjelke" for busetnad og næringsliv i denne regionen,som omfattar begge fylka Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Vi ser at ressurssterk ungdom i stadig aukande grad søker seg til dei større byane for å studere. Det er eit viktig mål for regionen og landet at vi skal ha ein attraktiv høgskule i Volda som rekrutterer godt. Høgskulen representerer høgkompetansearbeidsplassar som er avgjerande viktig samla sett for regionen for å ha ei komplementerande kompetansemiljø og arbeidstilbod i eit elles tungt og mannsdominert maritimt næringsliv. Dei næraste åra vil vi få eit generasjonsskifte ved Høgskulen, i det mange av arbeidstakarane nærmar seg pensjonsalder. Kampen om dei gode lærekreftene må vinnast om Høgskulen i Volda skal halde posisjonen og Volda vidareutviklast som studiestad. Regionen har difor sterk trong om å oppretthalde både det faglege utdanningstilbodet og det ungdommelege og urbane miljøet ved studiestaden. Prosjektmål Hovedmål: "StudiebygdA - Kompetanse- og kulturklynga på Møre" skal rekruttere og utvikle kompetanse, og bygge kulturell og sosial integrasjon i heile regionen spesielt for studentar, innflyttarar og innvandrarar. Prosjektet skal medverke til å styrke regionen si berekraft. Delmål: a. Digital integrasjon. Etablere sams digital informasjonsplattform for heile regionen på Side 63

64 norsk og engelsk og spesielt tilrettelagt for behova til studentar, innflyttarar og innvandrarar. Fullt operativ Sosial integrasjon. Samordna med digital integrasjon systematisere og vidareutvikle kulturelle og sosiale tilbod som samfunnsdagar, festivalar, kulturtilbod, arbeid i lag og organisasjonar m.m. som møtestad mellom alle grupper i samfunnet. Fullt operativ Entreprenørskap. Systematisk hjelp til sjølvhjelp og tilrettelegging for studentar/kandidatar, innflyttarar, innvandrarar og fastbuande i bedriftsutvikling, tilrettelegging for utdannings- og arbeidslivkarrere livslang utdanning. Fullt operativ Forankring Som vertskommune for Høgskulen i Volda og som eit sentralt punkt i den nye regionen, tek Volda kommune på seg oppgåva som koordinator for StudiebygdA i tett samarbeid med Høgskulen i Volda,Studenttinget i Volda, Studentsamskipnaden for Sunnmøre, dei andre kommunane i regionen, fylkeskommunen, næringsliv, private og offentlege institusjonar og frivillige lag og organisasjonar. Ein vesentleg del av prosjektet vert å utvikle og forankre aktivitetar slik at dei vert sjølvgåande og sjølvfinansierande når prosjektperioden er over. Volda kommune: I samfunnsdelen av kommuneplan ( ) har Volda kommune som nokre av sine hovudmål for næringsutvikling sagt at kommunen skal: "utvikle Volda som studiestad med eit allsidig kulturtilbod,friluftsliv og positive nærmiljø. Stimulere til betre kontakt mellom lokalsamfunn og studentmiljø." "Stimulere til samarbeid mellom offentleg og privat sektor for å utvikle vekstpotensiala som ligg i skjeringspunkta mellom ulike miljø i Volda." "Profilere og marknadsføre Volda som eit attraktivt regionsenter på visse felt." Kommuneplanen er i startfasen av ei rullering. Hovedmåla ovanfor vil med bakgrunn i dagens og komande utfordringar verte endå meir aktualisert i komande kommuneplan. Dette vil verte operasjonalisert gjennom organisert partnarskap. Høgskulen i Volda: Høgskulestyret vedtok i 2010 ein strategiplan for Høgskulen i Volda sitt arbeid fram mot Vi trekker fram nokre punkt frå strategiplanen. Det heiter m.a. at i 2020 skal Høgskulen i Volda vere: Ein viktig samarbeidspartnar i regional utvikling Ein institusjon med eit levande, attraktivt og godt studiemiljø og med tett kontakt mellom lærar og student og mellom studentar HVO skal oppretthalde og utvikle eit godt, inkluderande og oversiktleg studiemiljø i nært samarbeid med studentorganisasjonar, studentsamskipnad og lokalsamfunnet HVO skal samarbeide aktivt med offentlege verksemder og næringsliv HVO skal styrkje den regionale og nasjonale rolla som kunnskapsaktør og utviklar av kompetanse Satse sterkare på kompetansebygging og rekruttering av fagfolk Studentsamskipnaden for Sunnmøre: Sfs arbeider etter følgjande visjon "SfS skal ha det beste studentmiljøet" og eit av hovedmåla er; SfS skal sette studenten i første rekke og tilby tenester og produkt av høg kvalitet og dermed bidra til å gjere høgskulane på Sunnmøre attraktive for studentane. Studenttinget i Volda: Studenttinget har som eit hovedmål å opprette eit forum for samarbeid og utvikling mellom kommunen,leiinga ved Høgskulen i Volda, Studentsamskipnaden for Sunnmøre og Studenttinget i Volda. StudiebygdA- prosjektet vil vere eit godt tiltak nettopp for å styrke og utvikle samarbeidet mellom desse partane. Regionen: Kommunane i Søre Sunnmøre regionråd vil mest truleg gå inn i nye Sunnmøre regionråd Side 64

65 i løpet av Samstundes vil rådmannsgruppa på Søre Sunnmøre fortsette samarbeidet og med mange konkrete samarbeidsprosjekt mellom kommunane. I framtidsanalysen for Sunnmøre som samarbeidet i Sunnmøre regionråd vil bygge på er det lagt stor vekt på utdanningstiltak, kompetansebygging, kompetanseretta til flytting og integrasjon av innvandrarar og klart i samsvar med mål og strategiar her. Fylkesplan Møre og Romsdal : Handlingsprogram verdiskaping. Handlingsplan 2011 Partnarskap for verdiskaping: I kap.1 Analyse står det å lese at: "Ei sentral utfordring framover for det nyskapande og kompetansekrevjande næringslivet, og for Møre og Romsdal som samfunn er rekrutteringsutfordringa konkurransen om dei beste hovuda." I kap.2 Forventningar til staten: "Å bygge sterke kunnskapsinstitusjonar i nærleik og nært samspel med innovative næringsmiljø er samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Møre og Romsdal forventar å ta del i den veksten som universitets- og høgskolesektoren blir tildelt." I kap. 4 Handlingsplan 2011 punkt : "Møre og Romsdal fylkeskommune sine tilretteleggande verkemidlar omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Døme på støtteformål er forsking og utvikling, næringshagar og kunnskapsparkar,hoppid.no, reiseliv, tilrettelegging langs nasjonale turistvegar, tilflytting og rekruttering, utvikling av tettstader, omstillingskommunar, utvikling av vassforsyninga, kaier og næringsareal." Lokale og regionale aktørar: Prosjektet er godt forankra politisk gjennom at formannskapet i Volda har vore styringsgruppe i forprosjektet. I tillegg har vi hatt ei prosjektgruppe med representantar frå; Møre og Romsdal fylke, Høgskulen i Volda, Studenttinget i Volda, Studentsamskipnaden i Volda, privat næringsliv, frivilligsentralen og Volda kommune. Det har vore 5 ulike arbeidsgrupper som har gjeve innpel på kva tiltak ein ønsker å få starte opp gjennom dette pilotprosjektet. Arbeidsgruppene har hatt medlemer frå nabokommunar, privat næringsliv, frivillige lag og organisasjonar,utelivsbransjen, ungdomsrådet,volda vidaregåande skule, Høgskulen i Volda, Studenttinget i Volda, Studentsamskipnaden for Sunnmøre, Sunnmøre Kulturnæringshage AS, Møreforsking AS, Helse Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylke. I oppstartsmøte var ein representant for Møre og Romsdal fylke også til stades. Distriktssenteret: Vi har fått råd og vegleiing frå Distriktssenteret Prosjektorganisering Prosjektet vert organisert med ei styringsgruppe og tre referansegrupper. Dei tre referansegruppene vert relatert til kvar av dei tre omsøkte aktivitetane. Styringsgruppa har ei blanding av folk frå det offentlege, private og frivillige. Den har representasjon frå nabokommunar og fylkeskommunen. Styringsgruppa vil rapportere til Volda kommunestyre som formell eigar av prosjektet. Prosjektet skal leiast av ein prosjektleiar. Denne stillinga vert å lyse ut. I utlysinga vil vi vektlegge kompetanse på prosjektleiing, evne til å få til samhandling, engasjement for oppdraget, vere resultatorientert og ha relevant utdanning på høgare nivå. Sjå vedlegg nr 1. Samarbeidspartnere Møre og Romsdal fylke, nabokommunar, privat næringsliv, frivillige lag og organisasjonar, frivilligsentralen, ungdomsråd, Høgskulen i Volda, Studenttinget i Volda, Studentsamskipnaden for Sunnmøre, Sunnmøre Kulturnæringshage AS er alle viktige samarbeidspartnarar. Alle tilfører prosjektet viktig kompetanse. Samarbeidspartnarane bidreg i stor grad med arbeidstimar inn i prosjektet, men enkelte av dei også med kroner. I tillegg vil vi gjennom dei ulike tiltaka, som t.d ved innhenting av informasjon til bruk på Side 65

66 nettportalen ha endå fleire kontaktpersonar som t.d. frå andre offenlige institusjonar som t.d Helse Møre og Romsdal m.fleire. Aktiviteter Digital integrasjon. Kommunikasjonskanalen Eiksundregionen.no (arbeidstittel) Eiksundregionen.no skal synleggjere næringslivet, offentleg sektor og frivillige organisasjonar i regionen vår, stimulere tilflytting og ønske om å etablere seg i regionen vår. Regionen manglar sams forum for formidling av og informasjon om kulturtilbod, den store mengda frivillige lag og organisasjonar, service- og handelstilbod og ikkje minst næringsliv, ledige stillingar, bustader til sals og til leige m.m. Gjennom svært opne og tilrettelagde heimesider, apps tilpassa behova til ulike grupper som studentar, innflyttarar og moglege innflyttarar, innvandrargrupper m.m. og aktiv innsamling av informasjon, skal «Eiksundregionen.no» vere første staden alle nyttar for å få informasjon om regionen, om kulturhendingar, om arbeidsliv og anna. Gjennom m.a. aktiv bruk av studentoppgåver skal denne portalen vere svært aktiv, den skal vere tospråkleg og så langt som mogleg også med apps tilpassa minoritetar og spesielle målgrupper som studentgrupper. Det skal vere ein portal for sosial kontakt både for breie og smale grupper og interesser. Ved å gjere informasjonen tilgjengeleg og interaktiv vil vi få auka bulyst både for fastbuande og dei som er her som midlertidige bebuarar (studentar o.i.), innvandrarar, innflyttarar i tillegg til dei som vurderer å flytte heim. Sosial integrasjon. Regionen har ei stor mengde festivalar, kulturdagar, byttedagar, kulturarrangement m.m. men som i liten grad rekk utover relativt smale interessegrupper. Ofte er slike arrangement på tidspunkt som ikkje passar alle, som skibyttedagar i Volda når studentane er heime på juleferie. Gjennom å gjere desse eksisterande kulturelle verdiane i regionen synleg gjennom ei sams rxettbasert plattform, vil ein auke tilgangen og opne for nye grupper. Vidare vil ein legge til rette for nye arrangement. Til dømes kan «samfunnsdagane i Volda» verte eit spesielt tilrettelagt tiltak for nye studentar, der dei blir kjend med næringsliv, frivillige lag og organisasjonar, kommunane og regionen. Tilbodet kan og bør også vidareutviklast for innflyttarar og for innvandrarar. Tilsvarande kan spesielle arbeidslivsdagar på våren, der næringsliv og offentlege verksemder presenterer seg og kvar det er mogeleg for studentar og andre aktuelle grupper å få arbeid,vere eit stategisk tiltak.såleis ynskjer vi å fremje integrasjon av studentar,innflyttarar og innvandrarar i kultur og samfunnslivet i regionen. Entreprenørskapsarbeid. Høgskulen i Volda er eit nasjonalt tyngdepunkt innan fleire kulturnæringar som til dømes dokumentarfilm og animasjon. Få av dei som blir utdanna innan kulturnæringane i Volda vel likevel å busette seg på Sunnmøre til trass for at mange av dei startar eiga verksemd. I samarbeid med Sunnmøre Kulturnæringshage vil StudiebygdA prosjektet legge til rette for at fleire skal kunne etablere sine verksemder i vår bu- og arbeidsregion. Vi ynskjer å sjå om erfaringane frå Huddersfield i England, der ein gjennom målretta arbeid mot studentane har lukkast med å få mange etableringar av kulturnæringsverksemder og tilflytting til regionen, kan overførast til vår region. Sunnmøre Kulturnæringshage vil gjennom faste opplegg i samarbeid med Høgskulen i Volda syne korleis ein kan etablere eiga verksemd, særleg i høve til den marknaden som opnar seg inn mot den maritime klynga i regionen. Konkret vil ein til dømes kjøre opplegg i regi av hoppid.no på Høgskulen ved semesterstart og før praksis, samt tilpasse ein variant av «Idea Mining» som syner seg svært velukka i Huddersfield som eit fast opplegg i kombinasjon med ei satsing på entreprenørskap og griinderfangst ved Høgskulen i Volda. Målgrupper * Studentar. For tida har Høgskulen i Volda i alt ca 3500 studentar. Medan søkinga er god både regionalt og nasjonalt til medie- og kulturfag, er rekrutteringa til velferdssamfunnet sine yrke som lærar, førskulelærar og sosialarbeidar problematisk. Det er ei viktig målsetjing å auke søkjarmengda til desse utdanningane. Effektmål: I 2015 skal Høgskulen i Volda ha to primærsøkjarar pr studieplass (1,3 i 2011). Side 66

67 Samstundes er det ei klar målsetting at talet på heiltidsstudentar i Volda skal auke. Studentane vil verte involvert i arbeidsgruppene og er også representert i styringsgruppa. * Ungdom i regionen. Gjennom målretta tiltak å gjere dei som veks opp i regionen betre kjent med kva heile regionen tilbyr av utdanning, studentmiljø og arbeid, i så vel offentleg som i privat sektor. Målet er å auke talet regionale studentar ved høgskulane i fylket og å få ein større del som flyttar ut for utdanning, arbeidslivserfaring m.m. å kome tilbake til regionen. Resultatmål: innan utgangen av 2014 skal regionen ha balanse i innanlandsk inn- og utflytting. Ungdomen frå regionen vil verte involvert i arbeidsgruppe, Digital integrasjon og Sosial integrasjon. * Innflyttarar med høg kompetanse. Regionen treng fleire med høg kompetanse til næringslivet, til Høgskulen i Volda, til sjukehuset og til anna offentleg verksemd. Aktiv karriererettleiing og formidling med vekt på samanheng mellom bu-, arbeids- og sosiale forhold for heile familien er naudsynt for få fleire til å velje regionen vår. Resultatmål: Innan utgangen av 2014 skal talet med høgre UH-utdanning i regionen auke med 30 % samanlikna med Innflyttarar med høg kompetanse vil verte involvert i arbeidsgruppe, Digital integrasjon og Sosial integrasjon. Innvandrarfamilier. Regionen er avhengig av innvandring for å kunne stette behova for arbeidskraft, men det er ein lei tendens til at innvandrarar ikkje i tilstrekkeleg grad vert integrert. Dette gjeld spesielt språkmeistring, deltaking i frivillig arbeid og med å få seg arbeid. Sosial integrasjon og karrieretilrettelegging for spesielt kvalifiserte familiar er fokus her. Resultatmål: Stabilisering av talet innvandrarar i regionen, spesielt familiar. Innvandrarfamilier vil verte involvert i arbeidsgruppe, Digital integrasjon og Sosial integrasjon. Vi har sett at aktivitetane vi arbeider med litt tilpassing vil fungere godt for alle desse målgruppene. Resultat Sjå vedlegg nr. 2 Effekter Sjå vedlegg nr 3. Geografi 1443-Eid, 1444-Hornindal, 1449-Stryn, 1511-Vanylven, 1514-Sande, 1515-Herøy, Ulstein, 1517-Hareid, 1519-Volda, 1520-ørsta, 1525-Stranda Side 67

68 Budsjettplan Budsjettpost SUM 2x50%stillingsressurs I %stillingsressurs I Analyse/evaluering Bistand til tilrettelegging og utgreiing Designkostnad Husleige Ide og gründerfangst Karrierehjelp Kontordrift,møter,reiser Kontordrift,reiser,møter Lønnskostnadar prosjektleiar Reiser, møter nettportalarbeidet Samfunnsdagane Sceneteknikk lyd,lys i Teknisk tilrettelegging,tilpassing av apps Finansieringsplan Sluttsum: I I I I I I Finansieringspost Kommunal og regionaldepartementet SUM Møre og Romsdal fylke Volda kommune Nabokommunene Næringslivet Høgskulen i Volda Studentsamskipnaden for Sunnmøre , Studenttinget i Volda Sunnmøre Kulturnæringshage AS Side 68

69 BU PÅ TOPPEN AV SKOLTEN Vi har mange innflyttarar i bygda vår. Det er eit resultat av at vi har starta bygdeutvikling og fekk midlar til dette i Bakgrunnen for oppstarten av prosjektet var at vi såg at for å oppretthalde grunnleggande tilbod i bygda, måtte vi ha fleire innbyggarar. Trenden har no snudd, og dei siste åra har barnetala gått oppover. Vi har bygd ungdomsbustadar ( 9 leiligheter) som allereie er selt, og skal starte på eit nytt bygg no i Vi treng eit spenstig prosjekt som kan vere med å sette bygda vår på kartet, samt at vi får eit nytt fellesprosjekt å samle oss om. Prosjektmål Målet for prosjektet er å få bygd ei bu på toppen av Skolten (1060 moh). Dette prosjektet vil skape mange gode effektar trur vi. Ei bu der fjellfolk kan ta inn, og få le for vær og vind. Ein stad der ein kan få fantastiske opplevingar - solnedgang og soloppgang, med utsyn over alle fjella, fjordane, forbi Molde by og heilt ut til storhavet! Ein perfekt stad for toppmøter - næringsliv, lag og foreningar. Prosessen fram til bygget står ferdig vil dra med mange i arbeidet, og føre til samhold og fellesskapsfølelse blant alle som deltek, uansett antal timar. Forankring Rauma Kommune har som visjon å bli "Verdens beste kommune for naturglade menneske". I Innfjorden har vi tatt til oss denne visjonen, og vi har veldig bra tradisjonar for friluftsliv. godt utbygd stinettverk, lagt inn på Romsdal.com Opne hytter i fjellet - totalt 5 - som er drive av "For Fattig og Rik" og Voll fjellstyre Dette vil bli eit trekkplaster til fjells i nærområdet til Innfjorden også. Åndalsnes er "hovudkvarteret" til Norsk Fjellfestival, og Skolten er turmål kvart år under festivalen. Opp til 250 menneske har vore på toppen samtidig for å få med seg BASE-hoppinga. Hopparane fortel og forklarar litt om sporten sin før dei vinkar og flyg avgårde ned mot fjorden. Vi andre må berre ta beina fatt på nedovertur. Prosjektorganisering Innfjorden Bygdalag vil stå som ansvarleg søkar og organisator av prosjektet. Vi har mange lag og foreiningar her i bygda som er støttespelarar. Samarbeidspartnere Naturlege samarbeidspartnerar vil vere: Idrettslaget Møsbrømnasin ( Lokalhistorisk foreining) World Base Race ( Selskap som arrangerer konkurransen) Rauma Kommune Dugnadsånda er stor her i Innfjorden, og vi ser ingen problem med å få samla folk til å delta i prosjektet. Side 69

70 Aktiviteter Aktiviteten i prosjektet vil først å fremst finnast i prosjektperioden - men når den er avslutta, vil denne bua på linje med dei andre opne hyttene i området vårt innby til "eigenaktivitet", både organsiert og spontant. Målgrupper Alle som bur i byda, samt turfolk frå andre stader i kommunen, fylket og landet vårt. Rauma kommune er mykje profilert i media og presse, akkurat på dette med natur og turmuligheter. Vi trur at dette prosjektet vil få merksemd også, i og med at det er eit ledd i ein større samanheng, som nemnt tidlegare: "Verdens beste kommune for naturglade menneske" - Fjellfestival - Bygdeutviklingsprosjekt - Bygd i vekst - stor dugnadsånd. Resultat Aktivitetane som er beskreve tidlegare i søknaden vil føre til at fleire brukar området som turmål. Det er allereie eit mykje brukt område, frå trimturar, historiske vandringar, World Base Race og mål for "vanlege" turgåarar. Unge og innflyttarar opplever å bli tatt med på prosjektet, og blir inkluderte i lokalsamfunnet. Effekter Effekten her vi vere at vi får enda eit supplement til å nå visjonen kommunen har sett seg som langsiktig mål. Vi trur at dei som er med på prosjektet får lære om organisering, vil føle samhald, og få ei felleskapskjensle og eigarkjensle til prosjektet. Dette igjen vil knytte dei til staden dei bur, og føre til auka trivsel. Geografi 1539-Rauma Tidsplan 2012: Oppstart mht søknader og planlegging, prisundersøkingar, organisering av arbeid. 2013: Sjølve prosjektet blir gjennomført 2014: Vi ferdigstiller og innviar prosjektet Budsjettplan Budsjettpost SUM Bygging av bu Opprydding, avslutning av prosjekt Planlegging, søknadar om byggeløyve Sluttsum: Side 70

71 Finansieringsplan Finansieringspost SUM Kommunal- og regionaldepartementet Eigeninnsats/ Dugnad I Sluttsum: I Side 71

72 KARRIERE MØRE OG ROMSDAL Kort beskrivelse Prosjektet skal legge grunnlaget for etablering av ein karrieresentermodell i fylket som er framtidsretta og innovativ, der hovudtilnærminga er samordning av karrierettleiingstenester, kompetanse - og rekrutteringsbehov i regionen skal sjåast i samanheng. Karrieresentra skal vere for innbyggjarane og arbeidslivet i fylket, med særleg fokus på ungdom, kvinner og innvandrarar. Målet er å redusere utflytting, auke tilflytting og dra betre nytte av kompetansen som finst i regionen. Prosjektbeskrivelse I mange kommunar i Møre og Romsdal har offentleg sektor og næringslivet utfordringar når det gjeld rekruttering av arbeidskraft, og det er behov for nytenking, kompetanseheving og betre system for karriererettleiing både i grunnskulen, vidaregåande opplæring og i vaksenopplæringa. Møre og Romsdal har stor utflytting av kvinner, har ein mannsdominert arbeidsmarknad, skårar lågt på likestilling og manglar attraktive arbeidsplassar for kvinner med høg kompetanse. Denne situasjonen tilseier at det må setjast i verk tiltak for at Møre og Romsdal skal verte ein meir attraktiv arbeidsmarknad, som reduserer utflyttinga frå og aukar tilflyttinga til kommunane i fylket. Eit viktig grep i denne samanhengen er å drive god karriererettleiing, særleg overfor ungdom, kvinner og innvandrarar. Ikkje minst er det nødvendig å etablere system som på best mogleg måte gjer at kompetansen som innvandrarar har kan nyttast i arbeidslivet i Møre og Romsdal, og som medverkar til at kvinner med høg kompetanse vert verande eller kjem tilbake til fylket. Hovudmålet for prosjektet er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal vere grunnlag for at Møre og Romsdal kan etablere ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i fylket. Å ha eit betre og meir målretta fokus på kompetanse- og rekrutteringsbehov og etablere ein karrieresentermodell som samordnar mange relevante aktørar og tiltak, vil auke bulysta i regionen. Eit sentralt element er dokumentasjon gjennom forskings- og utviklingsarbeid knytt til prosjektet. FoUelementet er også viktig med tanke på at kunnskapen og erfaringane frå forprosjektet skal ha overføringsverdi til andre fylke og internasjonalt. Kartleggings- og utviklingsarbeid som er dei sentrale innsatsfaktorane i prosjektet knyter seg meir konkret til hovudaktivitetane som er: Å dokumentere og kartlegge behov og utfordringar knytte til karriererettleiing, kompetanse og rekruttering i Møre og Romsdal Mobiliseringsprosessar retta mot sentrale aktørar Nærstudie av ein kommune i fylket som har særlege utfordringar med utflytting og manglande tilflytting (Vestnes kommune kan vere aktuell). Dei nemnde aktivitetane skal danne grunnlag for etablering av ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i Møre og Romsdal. Prosjektet er godt forankra i regionale planar, der handlingsprogram for kompetanse og handlingsprogram for verdiskaping er sentrale i Fylkesplan , Møre og Romsdal. Handlingsprogramma legg vekt på å medverke til å oppretthalde og vidareutvikle eit aktivt, lønsamt og framtidsretta næringsliv i Møre og Romsdal, og på å medverke til kompetanseutvikling for innbyggjarane og gi tilgang til kompetansearbeidskraft i næringsliv og offentleg sektor i fylket. Prosjektet er eit samarbeid mellom Møreforsking AS og Møre og Romsdal fylkeskommune. Men i arbeidet med mobilisering og kunnskapsbygging fram mot Side 72

73 etableringa av karrieresenter, og når karrieresentra er oppe og går, er kommunar, næringsliv, fylkesmannen, utdanningsinstitusjonar og organisasjonar (t.d. ungdomsorganisasjonar, regionråd, LO/Fagforbundet, KS og NHO) viktige samarbeidspartar. Forskarar ved Møreforsking og tilsette i fylkeskommunen vil vere med i arbeidsgruppa, medan representantar for dei andre nemnde aktørane (jf ovanfor) vil vere med i ei referansegruppe. Målgruppene for prosjektet er ungdom, kvinner og innvandrarar i regionen, offentlege verksemder og privat næringsliv i Møre og Romsdal og organisasjonar og institusjonar i fylket som er sentrale i karriererettleiing, og i arbeidet med kompetansebygging og rekruttering. Resultat av prosjektet vil vere nært knytt til hovudformålet som er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal medverke til at Møre og Romsdal kan etablere ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i fylket. Gjennom ein kommunikativ planleggingsstrategi legg prosjektet opp til ei situasjonstilpassa planlegging, som ikkje tek utgangspunkt i ferdige mønster. Både prosess og innhald tek utgangspunkt i kunnskap om situasjonen i Møre og Romsdal, og vert justert utifrå prosessen sitt forløp. Konkret vil prosjektet medverke til: betre og meir målretta fokus på kompetanse- og rekrutteringsbehov blant målgruppene ungdom, kvinner og innvandrarar. å danne grunnlag for ein meir samordna karriererettleiingsmodell som i større grad er tilpassa og samsvarar med brukar-, arbeids- og samfunnsutviklingsbehov og som slik vil kunne gi effekt i form av auka bulysta i regionen. dokumentasjon, kunnskap- og kompetansebygging som vil ha meirverdi og kunne nyttast både i andre fylke, regionar og internasjonalt. betre karriererettleiing og betre samsvar mellom arbeidskraftbehov i arbeidslivet i regionen og kompetanse hos innbyggjarane. auka bulyst, særleg hos ungdommar, kvinner og innvandrarar betre samarbeid med andre fylkeskommunar auka samarbeid med ulike arbeidsmarknadsaktørar, utdanningsinstitusjonar (auka fokus på governance og partnarskap i offentleg planlegging og forvaltning). auka fokus på samordning av yrkes- og utdanningstiltakkekrutteringstiltak som kan gi auka bulyst (har vi studiar som seier noe om slike koblingar ). auka fokus på skulerådgjevarane si rolle - Er denne er god nok eller om vi bør tenke nye tankar om bruk av denne tenesta? lærdom til nytte for arbeidslivet og om korleis ulike foretak kan samarbeide med eit karrieresenter for å auke kunnskapen om karriererettleiing/rekrutteringsstrategiar i eigen organisasjon. auka kunnskap om relasjonen utdanning/livslang læring, arbeidsmarknad, handelsmarked og politikkutforming i eit regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv (kven er morgendagens arbeidar). Prosjektet skal starte i august 2012 og avsluttast i 1. april Side 73

74 Tidsplan Oppstart: August 2012 Kartlegging/situasjonsanalyse/dokumentasjon: Hausten 2012-Våren 2013 Dialogmøte: Våren-hausten 2013 Nærstudie av ein kommune: Våren -hausten 2013 Formidling, publisering og spreiing: Hausten 2013-Våren 2014 Prosjektslutt: 1. april 2014 Budsjettplan Budsjettpost SUM Lønskostnader ; Møte i arbeidsgruppa, referansegruppa Reisekostnader Utgifter i tilknyting til dialogmøte Sluttsum: Finansieringsplan Finansieringspost Kommunal- og regionaldepartementet SUM Eigenfinansiering Møre og Romsdal fylkeskommune Eigenfinansiering andre samarbeidspartar Sluttsum: I Side 74

75 INKLUDERING OG INTEGRERING AV INNVANDRAR I HAREID Folketalet i Herøy kommunen auka frå 8383 i 2009, til 8533 i 2010 og til 8728 i Mykje av dette skuldast arbeidsinnvandring. Marine Harvest (Herøy) har ca 180 tilsette der ca halvparten kjem frå utlandet. Bedrifta har tilsette frå 16 ulike nasjonalitetar. Bedrifta har utfordringar i forhold til busetjing, språkopplæring, kulturforståing, skaffe arbeid til partneren, kultur/fritid m.m. for sine tilsette. Prosjektmål Hovudmål: Prosjektet skal bidra til å gjere distriktskommunane meir attraktive for busetjing ved hjelp av auka kompetanse på praktiske tiltak for auka integrering og inkludering i lokalsamfunna. I oppstartsfasen vil prosjektet konsentrere innsatsen mot Herøy og bedrifta Marine Harvest (Herøy). Delmål: Inkludering og integrering av innvandrarar og andre tilflyttarar. Prosjektet skal bidra til at området innan 2015 har eit omdøme for å gjere eit godt arbeid for å inkludere og integrere innvandrarar og andre tilflyttarar. Innvandrarar og andre tilflyttarar etablerer seg og vert buande i kommunane. Nye løysingar for offentlege tenestefunksjonar. Prosjektet skal bidra til at offentlege instansar utviklar nye og betre løysingar for tenestene sine og styrkar vertskapsrolla si i samarbeid med med leiinga i bedriftene, den enkelte tilsette og familien og frivillige lag og organisasjonar. Utvikle rutiner og verktøy. Prosjektet skal utvikle rutiner og verktøy for å sette i verk konkrete planmessige tiltak, m.a. utvikling av handlingsplanar. Forankring I styringsgruppa for forprosjektet var det med representantar frå Herøy kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkesmannen i Møre og Romsdal og NHO i Møre og Romsdal. I K-sak 162/10 vedtok Herøy kommunestyre å arbeide for at det vert etablert eit senter for inkludering og mangfald i Herøy. Søre Sunnmøre regionråd har gjort vedtak om å støtte planane. ÅRU (Ålesundsregionens utviklingsselskap) har gjort vedtak om å støtte planane. I foresightanalysen "Sunnmøre i framtida" er etablering av eit regionalt senter for mangfald og inkludering ei prioritert og aktuell oppgåver. Forprosjektrapporten Regionalt senter for inkludering og mangfald er presentert for fylkesutvalet i Møre og Romsdal. Representantar frå Herøy kommune, Møreforsking og Høgskulen i Volda har diskutert korleis ein kan samarbeide dersom det vert etablert eit slikt kompetansesenter i Herøy. Kompetansesenteret skal omsette teori til praktisk handling. Prosjektorganisering Det skal tilsettast prosjektleiar i 100 % stilling i 3 år. I oppstarten vert det teke sikte på å gå inn i 1 større bedrifter i Herøy som har konkrete utfordringar i forhold til busetjing/inkludering/integrering av innvandrarar og andre tilflyttarar. Styringsgruppe: Det vert oppretta ei styringsgruppe for prosjektet med representantar frå Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunane, NHO, LO og lokalt næringsliv. Side 75

76 Arbeidsgruppe: Det vert oppretta arbeidsgrupper i forhold til det enkelte prosjektet der bedrifta er representert ved leiing og tillitsvalde og der også kommunen er representert. Samarbeidspartnere Herøy kommune i samarbeid med Marine Harvest, Herøy Næringsforum, Møre og Romsdal fylkeskommune, Høgskolen i Volda, NHO og LO. Aktiviteter Prosjektleiaren skal samarbeide med kommunen, bedrifta, representantar for innvandrarane, lag og organisasjonar om tiltak for inkludering og integrering i lokalsamfunnet. Målgrupper Målgruppene vil vere kommunen, bedrifta, innvandrarane, lag og organisasjonar. Prosjektleiaren skal samarbeide med kommunen, bedrifta, representantar for innvandrarane, lag og organisasjonar om tiltak for inkludering og integrering i lokalsamfunnet Resultat Bulyst: Positiv folketalsutvikling. Inkludering og integrering: Auke i tilflytting og reduksjon i utflytting frå kommunen. Effekter Tiltaka for inkludering og integrering skal føre til auka bulyst og trivsel for innvandrarar og andre tilflyttarar. Dette vil føre til auka tilflytting og mindre utflytting. Auka bulyst og trivsel for innvandrarar og andre tilflyttarar vil også føre til færre sosiale og psykososiale problem, mindre kriminalitet, - altså færre samfunnsmessige problem og oppgåver for det offentlege hjelpeappartatet. Geografi 1515-Herøy Side 76

77 Budsjettplan 1 Budsjettpost Løn og kontotrutgifter SUM Marknadsføring m.m I Prosjektleiing/prosjektansva Sluttsum: Finansieringsplan Finansieringspost SUM Kommunal- og regionaldepartementet Møre og Romsdal fylke Herøy kommune Sluttsum: Side 77

78 EIT ATTRAKTIVT ØYSAMFUNN Haramsøy og Longva er 2 av Nordøyane. Ved bygging av Nordøyvegen, vil alle dei 5 Nordøyane bli knytt saman, og dei vil få fastlandssamband. Næringslivet er sterkt på øyane, men merkar sentraliseringspresset. Behovet for kompetanse er stort. Folketalet har vore svakt fallande, og særleg er det ungdomsgruppa år som er borte. Dette vil vi ta tak i. Eit forprosjekt omkring Nordøyvegen, og omdømmebygging gjennom eit folkehelse, lærings - og kulturområde kring Nordøyhallen og Haramsøy skule vil vere våre tiltak. Vi ynskjer å vere godt førebudde på det som ventar oss av utfordringar og mogelegheiter ved eit slik fastlandssamband. Vi må gripe mogelegheitene når vi får dei! Då er det viktig at ting er planlagt. Ei breidt samansett prosjektgruppe vil jobbe med dette. Området kring Nordøyhallen og Haramsøy skule skal utviklast i samarbeid med offentlege og lag/organisasjonar på øyane. Sjå desse lenkane: http :// be.com/watch?v=cisqemaxle8&featu re= player_embedded Prosjektmål Prosjektet har 2 hovudmål: 1. Skape engasjement kring dei mogelegheitene som kjem som følge av Nordøyvegen. Sette i verk heilt konkrete tiltak som skal styrke øyane innan - tilflytting næringsutvikling turisme utvikling av kultur - og fritidsaktivitetar spesielt retta mot ungdom (13-30 år) nye samarbeidsarenaer 2. Skape eit unikt folkehelseområde som skal skape trivsel og nye møteplassar. Det skal også gi auka læring i skulen. Gjennom bevisst mediabruk skal dette styrke omdømmet til øyane. Forankring Delprosjekt 1: Haram kommune er tungt inne i Nordøyvegen, og har hatt den som topp prioritet i ei årrekkje. No ynskjer vi å sjå nærmare på kva som må på plass etter at vegen er bygd. Delprosjekt 2: Kunnskapsløftet har fokus på ulike læringsstilar. Det er det vi legg opp til i arbeidet med å utvikle ute-læringa. Haram kommune sin plan for fysisk aktivitet legg opp til at det skal utviklast attraktive uteområder kring ungdomsskulane i kommune. Det er også sterkt fokus på at områda skal vere såkalla folkehelseområdet, slik at alle kan ha glede av områda. Nordøyhallen er leigd av kommunen. Målet er mest mogeleg allsidig aktivitet knytt til hallen. Området det er snakk om er regulert til idrett - og kulturaktivitetar. Prosjektorganisering Delprosjekt 1: Side 78

79 Nordøyhallen vil ta initiativ til prosjektet. Vi vil søkje å få sett saman ei prosjektgruppe med brei bakgrunn både i form av kompetanse og alder. Delprosjekt 2: Kenneth Ulla vil vere prosjektleiar. Han er rektor ved Haramsøy skule, og han sit i styret i Nordøyhallen. Han har også leiarerfaring frå næringslivet. Ellers vil porsjektgruppa bestå av foreldrerepresentantar, ungdommar/elevar og representantar frå andre lag/organisasjonar. Samarbeidspartnere Haram kommune - gjennom Haramsøy skule. Kommunen er også sterkt inne i arbeidet med Nordøyvegen. Det norske hageselskapet - gratis konsulentteneste Rolls Royce Marine - både som bidragsytar av kunnskap og økonomi inn i Nordøyhallen, og som partnar med Haramsøy skule i arbeidet med Lektor2. Det vil også verte søkt om spelemidlar og andre sponsormidlar til prosjekta. Aktiviteter Delprosjekt 1: - få på plass ei prosjektgruppe - leige inn ekstern hjelp i oppstarten - utarbeidet ein konkret framdriftsplan som skal innehalde tiltak som skal gjennomførast i perioden fram til Nordøyvegen er på plass. Tiltaka skal kome innan områda: - tilflytting næringsutvikling - turisme - utvikling av kultur - og fritidsaktivitetar spesielt retta mot ungdom (13-30 år) nye samarbeidsarenaer Delprosjekt 2: sette ned ei prosjektgruppe utvikle konkrete aktivitetar/møteplassar med fokus på trivsel, læring og positiv omtale Målgrupper Målgruppene er mange: - skape trivsel for dei som allereie bur på øyane - gjere det attraktivt og spennande for utflytta øyingar å flytte tilbake - gjere det attraktivt for andre tilflyttarar - ha eit ekstra fokus på barn og unge sin oppvekst, utvikling og læring Resultat Delprosjekt 1: Resultat: - talet på arbeidsplassar på øyane har auka - fleire arbeidsplassar innan turisme vi har fått eit endå meir allsidig tilbod av kultur - og fritidsaktivitetar - vi har fått utvikla nye samarbeidsarenaer og møteplassar, særleg retta inn mot ungdom, men også for eldre. Side 79

80 Effekter - auka tilfytting i perioden fram mot ferdigstilling av Nordøyvegen. Primært auke i fastbuande mellom 18 og 30 år. - fleire finn aktivitetar som dei likar, og som dei kan trivast med. folket på øyane skal vere bevisst kva som gjer øyane til ein positiv stad og bu - fleire medieoppslag med positiv vinkling på Nordøyane - auka verdiskaping i lokalsamfunnet gjennom auka turisme Vi er avhebgige av å kome opp med innovative og spennande tiltak innan dei 2 delmåla. Vi må våge å tenkje stort samstundes som vi har realisme i det vi sett i verk. Nokre tiltak skal vere langsiktige, medan andre skal vere raske og sette i verk, slik at dei kan skape entusiasme. Geog rafi 1534-Haram Tidsplan Delprosjekt 1: August 2012: prosjektgruppa skal vere etablert Oktober 2012: folkemøte med ekstern hjelp inn mot prosjektstyring og omdømmebygging. Idedugnad, kva er det viktig å ta tak i? November 2012: Utarbeide prioritert tiltaksliste. Minimum 2 nye tiltak skal setjast ut i livet pr halvår i perioda januar ferdigstilling av Nordøyvegen Oktober 2013: Nytt folkemøte. Informasjon og korrigering av kurs. Delprosjekt 2: April 2012: utarbeiding av skisser av folkehelseområdet med fokus på aktivitet, trivsel og læring. Mai 2012: prioritert liste over kva aktivitetar som skal setjast i verk Juni 2012: bygginga av området tek til. Juni 2012: Energikamp for elevar i Haram vert gjennomført September 2012: Ungdomsarenaen er klar til bruk Oktober 2013: Området skal vere ferdig. Besøk av internasjonale skular. Heile tida ha fokus på positiv omtale/omdømmebygging Budsjettplan Budsjettpost SUM Gjennomføring av tiltak Innleige av ekstern hjelp Marknadsføring Opparbeiding av folkehelseområdet Prosjektleiing I Utvikle ungdomsarena Sluttsum: Side 80

81 Finansieringsplan Finansieringspost SUM Kommunal- og regionaldepartementet Eigeninnsats Spelemidlar Kommunal stønad Ekstern sponsing I Sluttsum: Side 81

82 Hareid kommune Søknad om tilskot til gjennomføring av bulyst- og integreringsprosjekt i Hareid Hovudmål for prosjektet er at Hareid kommune skal bruke arbeidet med tilflytting som ein ressurs og bygge på det kommunen er god til. Hareid kommune arbeider heilskapleg, konkret og målretta med temaet integrering og inkludering av tilflyttarar. Dette er eit prosjekt som vil ha positive effektar for lokalsamfunnet som heilskap, i tillegg til meir stabil arbeidskraft og meir stabilt bustadmiljø. Integrering og inkludering av arbeldsinnvandrarar/innvandrarar til Hareid er eit viktig felt i utviklinga av kommunen i åra framover. Ein stor del av folkeveksten i Hareid er knytt til innvandring. Mellom flyktningane har Hareid ein stor andel einslege mindreårige, noko sorn krev ekstra innretta tiltak for å lukkast med integreringa. Hareid har også ein relativ stor andel einslege mødre, som krev tilsvarande oppfølging for å legge til rette for deltaking i arbeidsliv og organisasjonsliv. Det er ei prioritert oppgåve å få fleire innvandrarar til å busette seg meir varig i kommunen. For å lykkast er det heilt avgjerande at desse vert integrert i lokalmiljøet, gjennom språkopplæring, skule, barnehage, arbeid og fritidstilbod. Hareid kommune arbeider med feire strategiar og tiltak for å møte desse utfordringane. 1.Namn på prosjektet: Hareid kommune -auka bulyst via inkludering og trivsel 2.3uridisk eigar av prosjektet: Hareid kommune 3. Søknadsbeløp: Kr Side 82

83 Gjennomføringsperiode: Frå Kontaktperson: Oddbjørn Grimstad, kommunalsjef kultur og samfunnsutvikling Signe Rønnestad Kanstad, leiar plan- og utviklingsavdelinga Prosjektleiing: Formannskapet styringsgruppe. Plan- og utviklingsavdeling, Kultur- og næringsavdeling og Hareid Næringsforum er med i arbeidsgruppe. Kort omtale av prosjektet: Målsetjing: Synleggjere at Hareid kommune er ei internasjonal kommune som alle innbyggjarar er stolte av. Inkludering, trivsel og stoltheit skal utviklast gjennom nye tiltak og møteplassar for innvandrarar og andre tilflyttarar. Prosessane for å utvikle dette er viktig, med brei involvering med flest mogleg deltakarar, slik at prosessane blir ein viktig del av måloppnåinga. Gjennomføring av omdømeanalyse og deretter eit profileringsarbeid for å informere for å auke stoltheita og identiteten blant befolkninga. For nye innbyggjarar, flyktningar kan det vere vanskeleg å få seg jobb; vi vil utvikle gode løysingar slik at det vert lettare for bedriftene å ta imot nye medarbeidarar tilspråktrening og jobb. For arbeidsinnvandrarar treng ein legge betre til rette for at dei skal inkluderast i det kulturelle lags- og idrettslivet, med sikte på trivsel, bli-lyst, og fast busetjing. Nye innbyggjarar er ein viktig ressurs for kommunen, uansett kvar dei kjem frå, og det er viktig med eit sosialt nettverk; her har frivillig sektor ei viktig rolle, og vi ynskjer samarbeid med lag/foreiningar for å utvikle gode rutinar for å møte og inkludere dei nye som kjem til kommunen, og bruke deira ressursar. Spesielt flyktningar er i ein sårbar livssituasjon når dei kjem til kommunen. Hareid kommune har mange einslege mindreårige flyktningar, og gjennom betre inkludering vil vi også betre folkehelsa. Målgruppe for prosjektet: Flyktningar, ungdom og tilflyttarar generelt. 2 Side 83

84 9.Korleis involvere målgruppene i prosjektet? Målgruppene skal delta i ulike prosessar for utvikling av nye tiltak i lag med andre innbyggjarar. Ein skal arbeide med omdømeundersøking og profileringsarbeid. Næringslivet og lag/organisasjonar blir invitert til møter for å finne nye løysingar. Kva er hovudmål ev delmål for prosjektet? Auka tilflytting og bulyst/bli-lyst for alle gjennom satsing på inkludering og trivsel. Delmål: Inkludering, trivsel og auka stoltheit gjennom utviklingsprosessar for å skape nye møteplassar, utvikle diverse prosjekt og nye metodar for inkludering i næringsliv og organisasjonsliv. Alt skal bidra til betre folkehelse for alle innbyggjarane i kommunen. Måla forankra i lokaletregionale styringsdokument Møre og Romsdal fylke sitt regionale utviklingsprogram. Forankra i Hareid kommune sin kommuneplan, der det m.a. er sett fokus "våre nye landsmenn" og behovet for utarbeiding av ein integreringsplan. Bulystprosjektet vil kunne vere eit viktig innspel til ein slik plan. Kva resultatindikatorar har prosjekt for måloppnåing? Antal prosessar med innbyggjardeltaking, Omdømeanalyse før og etter prosjektet. Måle auke i tal flyktningar som får jobb i næringslivet. Måle kor mange innbyggjarar/lag og organisasjonar som er med på utviklingsprosessane. Læringseffekt for andre prosjekt? Erfaringar med prosessane, praktisk integreringsarbeid, gode metodar for flyktningar inn i jobb og lag/foreiningar. Kvar vil prosjektet ha effekt? Lokalt, regionalt 3 Side 84

85 Vidareføring av erfaringane etter prosjektets slutt Vi planlegg vide utviklingsprosessar, med brei deltaking. Den erfaring desse prosessane gir kan brukast i nye prosjekt. Metodikken og modellane skal brukast vidare i samband med arbeidet med næringsliv/lag/frivillige. Kva effektar skal prosjektet føre til? Stabilisere og auke folketalet i kommunen. Inkludere nye innbyggjarar og skape auka trivsel. Skape medvit om Hareid som ein internasjonal kommune. Gjere Hareid meir attraktiv som bustadkommune og etableringsstad for bedrifter. Synleggjere og ta i bruk det store mangfaldet av ressursar som våre innbyggjarar har. Gjere Hareid meir attraktivt som reisemål. Betring av folkehelsa. Budsjett med kostnadsoverslag og finansieringsplan Kostnadsoverslag Budsjett Kostnad Prosessar for utvikling av møtestadar i sentrum Utvikle og gjennomføre bulyst-aktivitetar som fremjar bruken av møteplassane med inkludering som hovudmål Omdømeanalysar og gjennomføring av profileringstiltak Ressursforutvikling av opplegg for kopling mellom næringsliv og flyktn ingar Ressurs for utvikling av modellar for inkludering av nye innbyggjarar i eit folkehelseperspektiv, med særleg vekt på flyktningar si deltaking i arbeidsliv, på arrangement og i lag/foreiningar Prosjektleiing 50% stilling i 2 år inkl. sos. utgifter Kontorhald, administrasjon, reiser m.v Sum Finansieringsplan: Finansiering Kroner Bulyst-midlar tilskot frå stat og fylke Kommunal deltaking: Prosjektleiing Kontorhald - Adm.kostnader Tilskot frå næringslivet Sum Side 85

86 Framdriftsplan Bulyst _ Aktivitetar 2.halvår 1.halvår 2.halvår _ 1,halvår 2,halvår Hareid kommune deltaking i x x x x x prosjektet/organisering og gjennomføring, Prosessar med innbyggardeltaking Omdørneanalyse Profileringsarbeid Språktrening framandspråklege Knutepunkt mot næringsliv Inkludering arbeidsinnvandrarar Folkehelsearbeid Ein tek atterhald om moglege justeringar av framdriftsplanen ved oppstart av prosjektet. Vi vonar søknaden kan imøtekomast på dette grunnlag, men ta gjerne kontakt for mogleg utfyllande opplysningar om prosjektet. Med helsing tåent Arild Grytten Rådmann Oddbjørn Grimstad, Kommunalsjef kultur og samfunnsutvikling Vedlegg 5 Side 86

87 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN-23/12 Regional- og næringsutvalet Søknad om tilskot til 2. og 3. driftsår av prosjektet Sunndal 2013 Bakgrunn Nærings- og miljøutvalet gjorde 5. mai 2010 følgjande vedtak: Nærings- og miljøutvalet løyver Sunndal kommune kr ,- til første år av omstillingsprosjektet Sunndal 2013 samhandling for arbeidsplasser. Ein tek sikte på tilsvarande årlege løyvingar gjennom ein 4-årig prosjektperiode Det var i vedtaket sett krav om årleg rapportering og søknad. Prosjektet kom i gang hausten 2010, og har såleis operert i snart to år. Sunndal kommune har no sendt rapport for arbeidet så langt, og søker om tilskot til 2. og 3. år ( ) av prosjektet Sunndal Mål for Sunndal 2013 Målet for Sunndal 2013 er å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplassar basert på regionen sine konkurransemessige fortrinn. Regionen skal bli meir attraktiv, og mindre avhengig av Hydro. For å nå overordna mål skal prosjektet konsentrere seg om tre innsatsområde: 1. Konkrete tiltak for nye arbeidsplassar der Sunndal har særlege fortrinn innan kompetanse og ressursar a. Industrirelatert verksemd inkl bygg og anlegg. Mål om 75 nye arbeidsplassar b. Verksemd innan akvakultur. Mål om 50 nye arbeidsplassar 2. Konkrete tiltak for nye arbeidsplassar innan sørvis- og tenestenæringar, både i offentleg og privat sektor. Mål om 25 nye arbeidsplassar 3. Generelle tiltak som skal styrke grunnlaget for vekst i sysselsetjinga på kort og lang sikt mobilisering, løpande arbeid med næringsutvikling (hoppid.no) Sunndal Næringsselskap AS (SUNS) står for prosjektleiinga. Kostnader og finansiering Sunndal 2013 har ein årleg kostnad på kr ,-. Av dette er kr ,- prosjektleiing og drift, medan kr ,- er tiltaksmidlar som skal brukast til å støtte enkeltprosjekt innan satsingsområda. Side 87

88 Side 2 Kommunen vedtok å bidra med kr ,- årleg frå næringsfondet til prosjektet, lokalt næringsliv skyt inn kr ,-, medan Møre og Romsdal fylkeskommune vert søkt om kr ,- årleg i prosjektperioden på 4 år. Resultat så langt Sunndal 2013 evaluerer kvart år sine eigne resultat ved å sjå på ulike måleindikatorar. Følgjande oversikt er datert 13. februar 2012: Prosjektet har bidrege til fleire nyetableringar og til å skape nye arbeidsplassar, men så langt viser tala nedgang i både sysselsetjing og folketal i Sunndal kommune. Sunndal kommune har også hatt nedgang i Telemarksforsking sin rangering av attraktive og næringsvenlege kommunar. Vurdering I vedtaket frå har fylkeskommunen i praksis gitt tilsagn om årlege løyvingar så lenge Sunndal 2013 kjem i gang, og gjennomfører prosjektet etter planen og dei vilkår som er gitt. Sunndal 2013 er godt i gang, og prosjektleiinga blir systematisk utført av Sunndal Næringsselskap (SUNS). Bakgrunnen for prosjektet var stenginga av produksjonslina Su3 på aluminiumsverket, og dei følgjene det fekk for tilsette på verket, lokale underleverandørar og Sunndal som samfunn. I mellomtida har Hydro starta opp att Su3, og situasjonen er normalisert. Sunndal 2013 har likevel gode grunnar for å halde fram utviklingsarbeidet. Det er eit viktig mål å gjere næringslivet mindre avhengig av Hydro. Mykje av arbeidet er konsentrert om å finne nye marknader og nye forretningsområde for bedrifter som tradisjonelt har vore heilt avhengige av Hydro. Dessutan har Sunndal naturlege fortrinn i form av høgkompetent arbeidskraft innan industri og oppdrett, tilgang på fjernvarme og aktive forretningsutviklarar. Side 88