Saker til behandling. Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saker til behandling. Handlingsplan for idrett og friluftsliv 2015 2018. Spillemidler 2015"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling 55/14 14/ Søknad om psykolog 56/14 14/ Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler /14 13/ Høringsuttalelse SSHFs Strategiplan /14 14/ Budsjett og økonomiplan Referatsaker 15/14 14/ Høring forslag til endring i prosjekt til fordypning 16/14 14/ /14 14/ Høring forslag om endringer i privatskoleloven ny friskolelov Høring Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester 1

2 18/14 14/ /14 14/ Høring kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Høring forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven krav om relevant kompetanse i undervisningsfag med mer 20/14 14/ Høring forslag til læreplan i arbeidslivsfag Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 55/14 Søknad om psykolog Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Cathrine Hodnemyr 3

4 Søknad om tilskudd Skjema er utfylt av Fornavn ELIN Etternavn OSMUNDSEN Fødselsdato Informasjon om søker - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Må være basert på en juridisk enhet. Organisasjonsnavn VENNESLA KOMMUNE Adresse Postboks 25 Postnr./-sted 4701 VENNESLA Organisasjonsform KOMM Kommunenummer Kun for kommuner VENNESLA E-postadresse Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. kommune.no Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Psykolog -enhet for barn og familie Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. 1

5 Fornavn Anne-Cathrine Etternavn Hodnemyr Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse e.no Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Organisasjonsnavn Kommunenummer (kun for kommuner). Hva består samarbeidet av? 2

6 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Psykisk helse og rus Tilskuddsordning Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene År dere søker om å motta tilskudd 2014 Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Styrking av skolehelsetjenesten i videregående skoler kap. 762 post 60 Ja Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. 3

7 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Psykolog til gravide, barn og unge med psykiske vansker Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Prosjektet skal være et gratis lavterskeltilbud uten henvisning til barn og unge med psykiske vansker. Når fraværet starter i barneskolen, økes sannsynligheten for at fraværet fortsetter på ungdoms- og videregående skole og at det blir vanskelig å fullføre videregående skole. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. I skolehelsetjenesten har man mulighet til å identifisere barn og unge som er i ferd med å utvikle psykiske vansker. Skolehelsetjenesten trenger økt kompetanse/ psykologbistand til å hjelp barn og unge med psykiske vansker som er i "gråsonen " mellom skolehelsetjenestens og familiesenterets ansvarsområde og behandling i ABUP. Det er mer effektivt og lettere å motivere ungdom og deres familier til å få psykologisk oppfølging i egen kommunen ( mindre sykeliggjøring) enn å gå til ABUP. En psykolog har nødvendige fagkompetanse til å vurdere om oppfølging av eleven bør behandles i kommunen eller henvises til spesialisthelsetjenesten. For å lykkes med det forebyggende arbeidet bør psykologen samarbeide tett mot øvrige tjenester i kommunen. Disse forholdene ligger godt til rette i Vennesla, da tjenester til barn og unge er samlokalisert. Etter samhandlingsreformen ser vi at flere oppgaver overføres fra andrelinjetjenesten tilbake til kommunen. Dette gjelder også barn og unge med psykiske vansker. Resultater fra Ungdata undersøkelsen i Vennesla 2013, viser at de største utfordringer for ungdom er psykiske vansker. Det er behov for å ruste opp det psykiske helsetilbudet til barn og unge lokalt. Vi ønsker videre at psykologen kan bidra med veiledning til personellgruppen. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 at barn og unge som er i ferd med å utvikle psykiske vansker får behandling og hjelp til å mestre sine psykiske utfordringer Mål 2 at foreldre, skole og tjenesteapparat får veiledning på hvordan barn og unges psykiske vansker håndteres på en mest mulig hensiktsmessig måte. 4

8 Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Enhet for barn og familie er tverrfaglig sammensatt. Den består av faggrupper som: jordmor, helsestasjon, familiesenter, barnevern, PP tjeneste, spesialpedagogisk team i barnehager, fysioterapeut, habilitering og merkantil. På grunn av samlokalisering av tjenester kan vi konsultere hverandre. Flere av de ansatte har tatt videreutdanning i psykososialt arbeid blant barn og unge og deres familier. Vennesla kommune har vært med i Modellkommuneprosjektet fra Vi har fått en felles faglig kompetanseheving på psykisk helse rus og vold. Psykologisk førstehjelp brukes ofte som en metode i samtaler med barn og unge. Enhet for barn og familie har prioritert å øke kompetansen for hele personellgruppen. Mange har derfor for opplæring i COS metoden ( circle of security). I 2014/2015 er vi i gang med kompetanseheving gjennom RVTS, traumebasert omsorg. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Tiltak 1 Dato/måned Januar Tiltak Behandling av barn og unge med lettere og alvorlige psykiske problemer Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 At man får tilsatt en psykolog som ikke har de nødvendige kvalifikasjonene og personlig egnethet til å lykkes i jobben. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Søknaden er forankret hos ledelsen i kommunen. Oppvekstsjefen har oppfordret enhet for barn og familie til å søke om tilskuddsmidler til psykolog. Dersom enhet for barn og familie får tilskuddsmidler, må det rapporteres til kommunes ledelse. Tiltaket blir definert som prosjekt og nødvendig dokumentasjon sendes til økonomiavdelingen. Søknaden blir lagt inn kommunens elektroniske arkivsystem. Merknader til søknaden 5

9 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. - Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Ønske er en psykolog i 100% stilling. Kommunens egenfinansiering vil da med fullt tilskudd være ,- som fremkommer av ovennevnte budsjett samt differansen opp til et årsverk som psykolog som anslås å være mellom til ,-. Total egenfinansiering vil da være

10 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt Elektronisk Post Tilleggsinformasjon til søknad Elektronisk Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 7

11 Søknad om tilskudd Godkjenning - Søknaden skal være forhåndsgodkjent av styreleder eller den som har prokura. - For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden være forhåndsgodkjent av rådmannen eller den rådmannen har delegert myndigheten til. Den som føres opp som godkjenner skal: - Kjenne til vilkårene og kravene i kunngjøringen - Godkjenne at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Godkjenner Fornavn Anne- Cathrine Etternavn Hodnemyr Tittel/rolle godkjenner Enhetsleder barn og familie 8

12 56/14 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler 2015 Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf 4

13 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Søknader til fylkeskommunen om spillemidler Forslag til handlingsplan basert på en bevilgning på kr ,-. Det er videre foreslått egen bevilgning til diverse anlegg. Noen av anleggene er ferdig bygd, det er ventetid (4-5år) for spillemidler til ordinære- og nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Vennesla skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Vennesla omsorgssenter Mosjonsløype Vennesla kommune Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune

14 Handlingsplan for ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt Vennesla svømmehall hovedbasseng 25x15,5 m Vennesla kommune #### 6 Vennesla svømmehall rehab. opplæringsbasseng Vennesla kommune Vennesla svømmehall rullestolrampe Vennesla kommune Vennesla svømmehall stupanlegg, 1og m Vennesla kommune Vennesla svømmehall sosialt rom Vennesla kommune Vennesla svømmehall klubb/møterom Vennesla kommune Vennesla svømmehall treningsrom Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune I rådmannens budsjettforslag ligger det en bevilgning på 130,5 mill kr. til ny svømmehall. Vi har planer om å fremme syv søknader om spillemidler i 2015, søknadsummen vil beløpe seg på 24,5 mill. Anbudsåpning for svømmehallen fant sted , derfor har det ikke vært mulig å komme med finanseringsplanene av de enkelte prosjektene innen skrivefristen, vil bli ettersendt når tallene er på plass. Søknadene som er oppført i handlingsprogrammet viser forventet tilskudd. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene. Revisjon av O-kart Kvartsteinshaia Moseidmoen, nytt stadion Kvernhusdalen 200 m sytebane

15 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg K=kommunalt tilskudd, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier Kostn K SM Pr K SM PR K SM PR K SM PR 1 Skarpengland skole Sandvolleyball Vennesla kommune Skarpengland skole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Eikebakken balløkke Aktivitetsløkke/kunstgress Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitesanlegg Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke/ballspill Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole Aktivitetsløkke Vennesla kommune Hægeland sentrum Aktivitetsanlegg Vennesla kommune Smååsane aktivitetsanlegg balløkke/kunstgress Vennesla kommune

16 Ordinære anlegg K= kommunen, SM= spillemidler, PR= privat tilskudd/dugnad og gaver Nr. Anleggsnavn Anleggstype Eier/Søker Kostn K SM PR K SM PR K SM PR K SM PR 1 Eikeland skole rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Askedalen/Moseid rehabilitering av lysløype Vennesla kommune Øvrebøhallen * Flerbrukshall Vennesla kommune #### Øvrebøhallen Styrketreningsrom Vennesla kommune Øvrebøhallen Innendørs skytebane vennesla kommune Leirduebane Klubbhus Vennesla JSF Leirduebane Standplass, utkasterbu Vennesla JSF Sandripheia fritidspark rehabilitering av lysløype Interkommunalt Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn I Vennesla kommune Tursti Venneslafjorden Tursti, byggetrinn II Vennesla kommune Svømmehallen* diverse søknader Vennesla kommune *100 mill. * 80 *20 12 Moseidmoen idr. pl. Utskiftning av kunstgress Vennesla kommune * Øvrebøhallen, søknad på restbeløp kr. 1,4 mill 8 * Svømmehall:. Planene/kostnadskalkylene for de enkelte spillemiddelsøknader er ikke ferdig utarbeidet. Vennesla kommune forventer ca. 18 mill. i spillemidler. Alle tegninger med søknad om idrettsfunsjonell forhåndsgodkjennes ligger i departementet. Forhåndsgodkjenning gir signaler til VK hva vi kan forvente av tilskudd. Fristen for innlevering av spillemiddelsøknader med forhåndsgodkjente planer for kommunen er 15. januar Det er ikke mulig å fremme søknadene innen denne fristen, men det vil være mulig å starte opp byggingen når planene er godkjent. Søknadene fremmes i så fall innen 15. januar Alle beløp er i mill. Andre prosjekter som er prioritert og som kan taes inn i handlingsplan når planene og finansering er på plass. Sandripheia fritidspark er under utvikling - delprosjekter som for eksempel, lavvoer, gapahuk, bålplasser, natursti. Motorsportanlegg Sykkel og turvei mellom Hægeland og Kile. Grovaneneset, opparbeidelse av turstier, badeplass, parkeringsplasser. Moseidmoen idrettsplass - friidrettsanlegg. Opprustning av hovedturløypene.

17 57/14 Høringsuttalelse SSHFs Strategiplan Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Ragnhild Bendiksen 5

18 Administrerende direktør Vår dato Vår referanse / Deres dato Deres referanse Høringsinstanser ihht liste Høring - Strategiplan for Sørlandet sykehus HF Styret for Sørlandet sykehus HF vedtok 4. september 2014 å sende forslag til Strategiplan på høring. Planen behandles endelig i styremøte 5. februar Høringen sendes ut elektronisk i henhold til vedlagte liste. Organisasjoner og interessenter som ikke er med på listen er også velkommen til å gi høringsuttalelse. Sørlandet sykehus ønsker høringsinnspill i forhold til både planprosess og innhold i høringsdokumentet. _ Som en del av høringen ber vi også særskilt om innspill og kommentarer knyttet til følgende: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon (jf. kap 3.5.4)? Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning (kap ) relevant og gjennomførbar? På hvilke måter kan pårørende-perspektivet styrkes i SSHF? Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jf. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ). Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging Høringsdokumentet og vedlegg kan hentes på internettadressen (klikk på bildet Høring strategiplan ) Høringsinnspill merkes med saksnr. 14/06676 og sendes elektronisk til Vi ber om at vedlagte word-mal benyttes. Høringsfristen er 1. desember Med vennlig hilsen Sørlandet sykehus HF Geir Bøhler Fung. adm. dir. Per Engstrand Fagdirektør Postadresse Sørlandet sykehus HF Besøksadresse Eg Telefon Administrasjonsadresse Sørlandet sykehus HF Foretaksregisteret NO MVA Administrerende direktør 4615 Kristiansand Telefaks Postboks 416 Hjemmeside Postboks Kristiansand Kristiansand Bankkonto Telefon e-post

19 Sørlandet sykehus HF 2 av 2 Vedlegg: 1. Word-mal for høringsinnspill 2. Liste over høringsinstanser

20 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Strategiplan for Sørlandet sykehus HF Høringsdokument

21 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Forord Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) peker ut en retning, og viser hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå våre mål. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, samfunn og befolkningen for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av SSHFs virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Planen er mer enn en oversikt over strategiske hovedområder. Takket være gode medarbeidere har det vært mulig å skissere mer konkrete føringer innenfor hvert satsningsområde. Det er vår erfaring at dette øker nytteverdien av planen for ledere og medarbeidere. Som oppfølging skal det lages eller oppgraderes handlingsplaner på områder der dette trengs. Det er også utarbeidet en kortversjon av strategiplan Planen rulleres hvert 3 år, men utfordringer og muligheter vil ha relevans i flere år og satsingsområder bli langsiktige. Arbeidet har skjedd parallelt med utviklingsplan 2030, grunnlagsarbeidet herfra har vært benyttet som bakgrunn i strategiarbeidet. Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av foretaket. For at SSHF skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd med befolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Planen skal implementeres innenfor rammen av økonomisk langtidsplan. For å kunne gjennomføre de 6 strategiske satsningsområdene og utvalgte fokusområder, må det gjøres omprioriteringer eller strukturendringer på andre områder. For utvalgte områder av planen skal handlings- og tiltaksplaner utarbeides. Implementeringen skal følges opp med årlige evalueringer. Arbeidet med strategiplanen har pågått i perioden fra april 2013 til juni Det har vært viktig å sikre engasjement og bred forankring i hele organisasjonen. Takk til alle medarbeidere, ledere, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter som har deltatt i dette arbeidet. Også kommunene har vært viktige bidragsytere og jeg ønsker å rette en takk til representantene som har bidratt med innspill for et best mulig, samordnet og fremtidsrettet helsetilbud på Agder. Jeg ser fram til at å virkeliggjøre Strategiplan og jobbe systematisk med viktige tiltak i tiden som kommer. Jan Roger Olsen Adm. dir. 2

22 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Innhold 1 Premisser for strategiplan Visjon, verdier og etikk Visjon Verdigrunnlaget Etikk Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger SSHF kriterier Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne Strategiske satsningsområder i Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest Strategiske valg Kultur for helhet Strategiske valg Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Strategiske valg Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging Strategiske valg innen rusbehandling Strategiske valg for selvmordsforebygging Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen Strategiske valg Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet Strategiske valg Fokusområder Pasient- og pårørendefokus Pasientmedvirkning den nye pasientrollen Brukermedvirkning Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering Kliniske fagprosedyrer Nye metoder/ nytt utstyr Implementeringsstrategi Forskning Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis Innovasjon Kliniske områder for kvalitetsforbedring Risikopasienter Smittevern Overbehandling/-diagnostikk riktig forbruk av helsetjenester Helsefremming og forebyggende medisin Pasientgrupper med spesielle utfordringer Eldre Innvandrerhelse Pasienter med psykose Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? Tre traumesykehus Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner

23 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Slagpasienter Akuttmottak og skadepoliklinikker Kapasitet intensiv- og intermediærsenger Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse Bruk av eksterne, private tjenester Pasientadministrative systemer (PAS) kvalitet og effektivitet i pasientforløp Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere Heltidskultur Mobilisering av medarbeidere og ledere Medvirkning Lederutvikling Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere Kompetanseutvikling for egne medarbeidere Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet Utdanning av helsepersonell Internasjonalt arbeid God kommunikasjon gir den beste praksis IKT Medisinsk teknologi Bygg og infrastruktur Sikkerhet, beredskap og ytre miljø Sikkerhet Beredskap Ytre miljø Bruk av strategiplanen Oppfølging og evaluering Vedlegg Premisser som alle utredningene i strategiplanen skal kjennetegnes på Referanser/lovgrunnlag Handlingsplaner/utredninger nye eller revideres i Elektroniske vedlegg

24 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Premisser for strategiplan Sørlandet sykehus HF (SSHF) er lokal- og områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene med lokalsykehusfunksjon også for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget var pr : i følge SSB. SSHF har betydelig bredde i behandlingstilbudet med samlet grad av egendekning 1 på 92,2 % (2013) innen somatikk. Dette er mulig som følge av dyktige medarbeidere med høy kompetanse og betydelig klinisk forskningsaktivitet. SSHF er et veldrevet helseforetak med god kvalitet i pasientbehandlingen og høy grad av kostnadseffektivitet. Samlet sett gjør dette at SSHF har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov og rammebetingelser som gis Visjon, verdier og etikk SSHFs visjon og verdier skal etterleves i det daglige profesjonelle arbeidet i klinisk virksomhet, ledelse og ressursforvaltning. SSHF vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett Visjon Trygghet når du trenger det mest Verdigrunnlaget Verdigrunnlaget beskriver hvordan ansatte ved vårt sykehus skal opptre og utføre arbeidet i møte med pasienter, pårørende, kolleger, studenter, eiere, samarbeidspartnere og omgivelsene. Verdiene er: Respekt Vi fremmer et menneskesyn hvor respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er grunnleggende, der møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd. Vi reflekterer over og aksepterer enkeltmenneskers erfaringer med og ønsker for eget liv. Vi anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper. Faglig dyktighet Vi leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og brukerkompetanse. Vi opparbeider og videreutvikler kompetansen vår kontinuerlig. Vi sørger for god pasientsikkerhet og høy faglig dyktighet i alle våre avdelinger. Tilgjengelighet 1 Andel av behandlinger/konsultasjoner 5

25 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Vi tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det. Vi samhandler godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid. Vi stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte. Engasjement Vi utvikler sammen en arbeidsplass og et sykehus vi er stolte av! Vi viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer. Vi har ledere som er gode rollemodeller og legger til rette for de ansattes jobbengasjement og faglige utvikling Etikk Stadig flere kliniske beslutninger har innslag av etiske avveininger. En av grunnene til dette er den medisinske utvikling. I dag er det muligheter for livsforlengende og livsoppholdende behandling i en lang rekke situasjoner hvor man ikke hadde noe å stille opp med tidligere. Selv om man har metoder for å forlenge livet er det ikke alltid riktig å ta alle i bruk. (se også kap ). Verdien retten til en verdig død utrykker at moderne medisin også er i stand til å krenke pasientenes verdighet dersom en gir meningsløs behandling som bare trekker ut dødsprosessen og gjør den teknisk og fjern for de pårørende. At all behandling skal gis med pasientens samtykke er grunnbestemmelsen i norsk helselovgivning. Etter dette er legens viktigste oppgave å sette pasienten i stand til å ta de valg som er riktige for en selv. Da må pasientene både være kompetente og ha kunnskaper. Men pasientens valgmuligheter er begrenset til det som er faglig forsvarlig. Ingen kan instruere legene til å gi en behandling utenfor det som anses som forsvarlig medisin. Stadig flere pasienter har ikke evnen til å beslutte selv. Dels kan denne evnen være varig tapt som ved demens, eller midlertidig ved alvorlig sykdom. Det kan være vanskelig å avgjøre om pasienter er beslutningskompetente. Og uansett må beslutninger bygge på hva en antar ville vært pasientens ønske. Pårørende spiller her en viktig rolle. Men pårørende skal ikke ha byrden av vanskelige beslutninger på sine skuldre. Flere trekk i samfunnsutviklingen øker betydningen av etisk refleksjon. Ikke minst setter økningen i antall gamle helsevesenet på prøve. Diskusjonen om overbehandling og underbehandling i det norske helsevesenet dreier seg først og fremst om behandlingen av eldre pasienter. Innvandringen skaper også en verdipluralisme. Sannhet og ærlighet i informasjon til pasienter er i dag en selvfølgelighet. Det er ikke så mange år siden skånsomhet og barmhjertighet var overordnet også her i Norge. Nå møter vi disse verdiene i innvandrermiljøer. Alle kliniske miljøer må utvikle den etiske refleksjon i spørsmål deres fag står overfor. Klinisk etikk-komité (KEK) skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis. 6

26 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Etisk regelverk skal også ivaretas innen forskning og leverandøravtaler. Håndtering av pasientdata som genereres gjennom kvalitetsanalyser kan være en etisk utfordring og må få større oppmerksomhet. 1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? En rekke faktorer er drivere for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Disse er lagt til grunn i strategiplan : Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger 2 Demografi Opptaksområde Organisatoriske og økonomiske rammer Infrastruktur, bygningsmessig kvalitet Etterlevelse av lover og forskrifter Bestilling fra eier Oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner SSHF kriterier 3 Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Tilgjengelighet Samfunnsmessig bærekraft Økonomi Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne Demografi, sykdomsforekomst og pasientstrømmer Levekår i Agder 4 har langsiktig betydning for helsetilstanden. De fleste kommuner på Agder kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Det forventes ingen vesentlige endringer i treårsperioden. Det ligger en føring for de neste årene med en vekst i antall pasientkonsultasjoner med 8 % over 4 år i somatikken, basert på en forventet folketallsvekst i Agder på 5,8 % over de samme årene. Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse nå enn før, og 2 Definert i arbeid med Utviklingsplan Egenskaper ved strategiske områder som skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. Strategiske valg skal kunne prøves på disse kriteriene. (Definert i utviklingsplan 2030, se vedlegg nr. 2) 4 Levekårsutfordringer i region Agder - Rapport til regionalplan Agder 2010, Agderforskning, prosjektrapport nr. 26/2008, se også oppdaterte tall fra 2014: Folkehelseinstituttet, 7

27 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10 årene. Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Den store veksten kommer først nærmere Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst for eldre over 75 år. Økning av antall eldre og geriatriske pasienter: Vi står overfor den største og raskeste endringen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere av sykehustjenester. De tidligere aldersbølger (bortfall av tidlig død og økende levealder) kom gradvis og lot seg kompensere ved effektivisering av pasientforløpene. Den effekten er nå tatt ut og endringen fra 2015 blir mye større og utvikler seg raskere. Alle fag som behandler de store folkesykdommene vil blir berørt, men noen mer enn andre (indremedisinske fag, kreftbehandling, ortopedi og øyesykdommer). Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder, og eldres helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer. Høyere levealder gir samtidig økt forekomst av sykdommer som skyldes alderssvekkelse og slitasje, blant annet benskjørhet, demens, svekket syn og hørsel. I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne (se kap ). Kreftforekomst øker som følge av at flere får kreft og at levealder øker. Medisinske framskritt kombinert med økt satsning innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Pasienter lever lengre med kreft. Flere trenger oppfølging med god lindrende behandling (palliasjon). Det er et økende antall pasienter med livsstilsrelaterte sykdommer, eksempelvis enkelte former for kreft, lungelidelser, allergier, diabetes, sykelig overvekt, rus, depresjoner mv. Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Selvmordstallene i Norge er urovekkende høye og har endret seg lite de siste år. Hvert år dør over fem hundre mennesker etter selvmord i Norge. Det er nødvendig med et skjerpet strategisk fokus i arbeidet med rusbehandling og selvmordsforebygging. Det er gitt tydelige sentrale helsepolitiske føringer for begge disse utfordringsområdene. Areal- og kapasitetsmessig har vi i SSHF store utfordringer knyttet til intermediær-/ intensivsenger og isolat (smitte). Det er vist ulik innleggelsespraksis for samme diagnose ved SSHFs lokasjoner. Bruk av undersøkelser, prøvetakning og behandling kan variere for samme sykdom/ plage. Dette 8

28 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ kan bety at noen pasienter blir unødvendig innlagt eller behandlet, i seg selv en risiko. De samme ressursene kunne blitt brukt på andre pasienter. SSHF har i likhet med andre helseforetak i Norge utfordringer med for lange ventetider og fristbrudd innen flere fagområder. Spesielt uttalt har problemene vært innenfor kirurgiske fagområder der utfordringene er knyttet til kapasitet og logistikk. To konsernrevisjoner har avdekket flere områder i det pasientadministrative systemet som må forbedres Pasientrollen i endring Befolkningen har store forventninger til moderne medisinsk behandling og behandlere. Pasientene er mer bevisste p re gheter, kvalitet og behandlingsalternativer. De vil i økende grad opptre som kunder og velge det sykehus som best tilfredsstiller deres forventninger. Pasienten trekkes tettere med i behandlers beslutninger og forventer innsyn i hvordan tjenesten leveres. I dette samspillet med bedre informasjon / anamnese ligger også muligheter for bedre behandlingsresultater. Tiden er inne for reell brukermedvirkning. Høy pasienttilfredshet og korte ventetider vil hindre pasientflukt til andre helseforetak. 29 % av de som benytter ordningen med fritt sykehusvalg gjør dette som følge av dårlige pasientopplevelser Medisinsk og teknologisk utvikling Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende grad vil bli styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling av alle typer pasientgrupper. Denne utviklingen påvirker også måten vi organiserer tjenestene våre på. Behandlingsforløpene i somatikk vil bli kortere, mer behandlingsintensive. Avansert behandling trenger å samles av hensyn til behov for større pasientvolum og tverrfaglige team og økonomi. Nytt utstyr og nye medisinsk metoder utvikles løpende. For å få kunnskaper om kost-, nytte- og risikoeffekt er det nødvendig med systematisk metodevurdering før innføring av ny teknologi Kvalitet i pasientbehandlingen Tall knyttet til 30 dagers mortalitet har vært høyere enn landsgjennomsnitt tre år på rad ( ). Dette er en utfordring i hele behandlingslinjen fra innleggelse til oppfølging utenfor sykehus. Det trengs bedre oversikt over oppdaterte kvalitetsdata for tidlig nok å kunne gjøre nødvendige endringer i prosedyrer eller tjenester. Vi må også ha mer kunnskaper om pasienttilfredshet. 9

29 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ For mange dubletter av fagprosedyrer fører til uklare retningslinjer. Arbeidet med rydding og samstemming i hele SSHF er nødvendig for å bedre pasientsikkerheten Samhandling Samhandlingsreformen, nødvendigheten av å dempe veksten i behovet for helsetjenester, ny teknologi, innbyggernes forventninger og fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, stiller økte krav til samhandling mellom Agder-kommunene og SSHF. Det er behov for å utvikle gode løsninger innen telemedisin og velferdsteknologi, samt effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling. Dette forventes å utfordre sykehusets organisatoriske og ressursmessige prioriteringer. Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører, men er i dag ikke parter i samarbeidsavtalene. Det er derfor viktig å videreutvikle arenaer for legesamarbeid helseforetak primærhelsetjenesten. Felles prosedyrer og behandlingslinjer mellom kommuner og helseforetak savnes. Samstemming av tjenester med utgangspunkt i behandlingslinjer vil bedre kvaliteten og løfte pasientsikkerheten. Det er behov for å se hvordan spesialistkompetanse på SSHF kan gjøres tilgjengelig for å tilby mer av behandlings- og oppfølgingstilbudene ute i kommunene i form av ambulante og desentraliserte tjenester Rekruttering til bærekraftige fagmiljø SSHF har små, fragmenterte og sårbare fagmiljø, spesielt legegrupper. Rekruttering av leger ved SFF er en utfordring. Det er bekymring for om vi i de nærmeste årene vil kunne opprettholde et tilstrekkelig antall spesialsykepleiere med videreutdanning Overbehandling Dette er en økende utfordring. Det er dokumentert at det er ulik terskel for kirurgi ved samme diagnoser ved norske sykehus. Bruken av samme medikamenter varierer også betydelig mellom sykehusene. Unødvendige innleggelser, undersøkelser, kontroller, prøvetakning presses kapasiteten ved de utøvende tjenestene. Intensivbehandling av pasienter med høy risiko og dårlig prognose er et annet område Det økonomiske grunnlaget Økonomisk langtidsplan legger de overordnede økonomiske rammer for SSHF i strategiperioden. Styret besluttet å opprettholde et årlig resultatkrav på 100 mill kr. for å opprettholde en akseptabel investeringsevne. Dette kombinert med sterkt økende kostnader til IKT i de kommende 4 år, samt vekst i enkelte kostnadsarter som høykostnadsmedisiner, pasientreiser, energi og gjestepasientavregninger, gir en ramme til drift av sykehuset som tilsier en produktivitetsforbedring i somatikk i størrelsesorden 80 5 Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kunnskapssenteret/ Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, 6 Styret, SSHF,

30 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ millioner kroner over de neste 3 årene. Psykiatri og rusbehandling får en liten positiv ramme til vekst i samme periode. Befolkningsveksten, spesielt i eldre aldersgrupper, forutsetter en betydelig produktivitetsforbedring i sykehuset om investeringsevnen skal opprettholdes. Nye tiltak må finansieres gjennom ytterligere produktivitetsforbedringer eller omprioriteringer i driften, da det ikke forventes å komme nye midler til slike i strategiperioden. Dette er en ny situasjon for foretaket, som i de siste årene har hatt betydelig realvekst i rammer gjennom inntektsmodellarbeidet i regionen. Denne perioden er nå over. Det blir viktig å hente ut gevinster av de betydelige IKT investeringer som er planlagt i regional regi. Det vedtatte resultatnivå på 100 mill kr. årlig dekker ikke de investeringsbehov og ønsker som er meldt inn, og streng prioritering vil fortsatt være nødvendig i strategiplanperioden. Det arbeides med å få finansiert 3 store byggeprosjekter i strategiperioden Det ene er nytt PSA bygg i Kristiansand, hvor konseptfaserapport skal behandles høsten Dette er forventet å koste mill kr. Det andre prosjektet er opprusting av de siste 8 operasjonsstuene i Kristiansand til om lag 300 mill kr. Det tredje prosjektet er en arealutvidelse for å sikre forsvarlig kapasitet og drift knyttet til akuttmottak, intensiv/intermediær, gynekologi/føde, nyfødt intensiv/barneavdelingen og medisinske servicefunksjoner. En viktig forutsetning for all utvikling av virksomheten ved SSK er en oppgradering av den tekniske infrastrukturen (bl.a. nødstrøm). Investeringsbehovet for et nybygg antas å være i størrelsesorden mill kroner. Alle disse prosjektene forutsetter finansiering fra det regionale foretaket, og de to største også fra departementet i form av lån. Dette forutsetter igjen godkjenning av Utviklingsplan 2030 i det regionale helseforetakets styre. 2 Strategiske satsningsområder i Med utgangspunkt i premisser som er beskrevet i forrige kapittel, har SSHF seks strategiske satsningsområder for planperioden. Hvert av satsningsområdene følges opp av egne handlingsplaner. 2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest SSHF skal levere helsetjenester med høy kvalitet og lav risiko. Dette forutsetter kontinuerlig kvalitetsforbedring og en gjennomgripende pasientsikkerhetskultur. Vi vil være det sykehus i Norge som har best oversikt over sin kvalitet og kvalitetsmål. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrere uønskede hendelser Strategiske valg SSHF skal arbeide strategisk med kvalitet og pasientsikkerhet gjennom planverk og styring av organisasjonen. Sertifisering og akkreditering gjennomføres ved deler av virksomheten der dette forventes å skape potensial for kvalitetsforbedring. I SSHF skal vi: 11

31 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Forberede kjenne kunnskapsgrunnlaget - Alle prosedyrer skal samstemmes og ryddes i tråd med interne prosedyrer. - Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaksnivå. Disse skal følge kravene til kunnskapsbasert praksis som betyr at det er forskningsbasert, erfaringsbasert og med brukermedvirkning. - Prosedyrer skal følge prinsippene for kunnskapsbasert praksis uttrykt i nasjonale/ internasjonale veiledere og retningslinjer. Avklaring av gjeldende føringer gjøres i kliniske fagråd på foretaksnivå eller høyere Planlegge sette mål - SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter - Bedring av 30-dagers overlevelse - Redusere ventetid og fjerne fristbrudd; - Redusere andel reinnleggelser - Helhetlige behandlingslinjer 7 hjem til hjem (hjem/kommune/sykehus), bør utarbeides slik at de dekker minst 50 % av pasientvolumet Utføre vi gjør det vi har planlagt - Følge kliniske fagprosedyrer - Følge nasjonale veiledere - Kartlegge og følge opp risikopasienter, eks o gjennomføring av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet o TILT, Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT) o Bedre logistikk og ressursbruk elektiv kirurgi Kontrollere - virker tiltakene som vi ønsket? - Gode rutiner for tilbakemeldinger og statistikk over meldte uønskede hendelser - Etablere et brukervennlig system for rapportering av data om kvalitet og pasientforløp - Aktiv bruk av lokale kliniske kvalitetsregistre/ komplikasjonsregistre, samt regionale, nasjonale og internasjonale kvalitetsregistre. - Etablere gode system for å dokumentere, publisere og informere om kvalitetsdata - Alle ledere skal prioritere å ha kunnskap om risiko og egne resultater. - Identifisere og analysere forbedringsområder ved hjelp av risikovurderinger, revisjoner, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy. - Analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy som for eksempel Global Trigger Tools (GTT)/ journalaudit Standardisere og følge opp - Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner. - Det må bygges kunnskap og kompetanse i forbedrings- og implementeringsarbeid 7 Behandlingslinje: En normativ beskrivelse som illustrerer et standardisert planlagt og forventet pasientforløp for definerte diagnosegrupper forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) 8 gruppe 7, se vedlegg rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet 12

32 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Fig: Metode for kvalitetsforbedring, 2.2 Kultur for helhet Kultur for helhet handler om at alle medarbeidere og omgivelsene oppfatter og handler ut fra at SSHF er ett helseforetak og ikke en samling av selvstendige sykehus og virksomheter. Dette innebærer forpliktelse til samarbeid mellom lokasjonene, positiv omtale av kollegaer, og gjensidig hjelp og støtte for å bedre virksomheten, der dette er ønskelig og nødvendig Strategiske valg SSHF viderefører fem definerte målsettinger i arbeidet med økt samarbeid og samordning i pasientbehandlingen Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder Alle avdelinger i Sørlandet sykehus skal legge Agderperspektivet til grunn, og bidra til tjenester av høy faglig kvalitet til alle pasienter på Agder. Der samme behandlingstilbud gis flere steder i Agder skal dette følge samme standard, beskrevet i SSHFs fagprosedyre, uavhengig av lokasjon. Sikre at verdigrunnlaget er kjent Medarbeidere og ledere skal bidra til å styrke en kultur for helhet ved å etterleve verdigrunnlaget samt bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om. Felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske fagprosedyrer Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF Dette innebærer å sikre robuste fagmiljøer som har nødvendig kompetanse, bredde og kapasitet, slik at pasientene i Agder får best mulig behandling og pleie. Fagmiljøene må samlet bli så store at de også i fremtiden tilfredsstiller nasjonale veiledere og prioriteringsforskrifter. 13

33 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling bl.a. tverrgående rotasjon for LIS og psykologer. Felles praksis på tvers av lokasjoner per fagområde gjennom: - Enhetlige pasientforløp 9 og felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå - Felles fagutvikling - Mer strukturert og planlagt opplæring og kompetanseutvikling - Hospiteringsordninger - Økt dialog og kommunikasjon gjennom bruk av foretakets intranett - Veiledning og opplæring overfor 1.linje tjenesten God virksomhetsstyring hvor Agderperspektivet ligger til grunn Økt vekt på at den enkelte leder har ansvar for egen enhet og et medansvar for helheten i SSHF. Implisitt ligger det å skape en felles forståelse hos alle ledere og medarbeidere at de er en del av en helhet Trygge medarbeidere, godt arbeidsmiljø og respekt for hverandre Medarbeidere ved SSHF skal oppleve trygghet og ha respekt for hverandre på tvers av fagområder, lokaliteter og yrkesgrupper. Arbeidsgiver, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud må sammen skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en konstruktiv måte Godt omdømme - SSHF fremstår som ett sykehus Medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på alle nivåer har et ansvar for å være med å bygge tillit i befolkningen. Alle ansatte ved SSHF skal opptre enhetlig overfor befolkningen og samarbeidspartnere. SSHF ønsker å ha en god dialog med lokale medier. 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Samhandlingssatsingen skal bygges på tillit, likeverdighet og partnerskap mellom sykehuset og kommunene. Samhandlingen er forankret og regulert i en overordnet strategisk samarbeidsavtale og supplerende delavtaler med hver enkelt kommune. Det er etablert felles møteplasser for ledere og fagpersoner til informasjonsutveksling, drøfting av felles prosjektinitiativ, samt praktisk oppfølgning og evaluering av prioriterte tiltak. Kvalitet og pasientsikkerhet skal være førende for kontinuerlig evaluering og videreutvikling av tilbudene. Sentrale føringer for ulike tjenestetilbud kan i planperioden få betydning for samhandlingsmønsteret Strategiske valg Fastleger som sentrale samhandlingsaktører et styrket samarbeid Videreutvikle etablerte arenaer for legesamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og avtalespesialister. 9 Pasientforløp: Helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode. (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) 14

34 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Utvikle effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling Fagdager, e-læringspakker, kurs, og gjensidig hospitering/kombinasjonsstillinger Utarbeide planer innen fire satsningsområder for samhandling SSHF vil i samarbeid med kommunene og andre aktuelle samarbeidsparter, blant annet via praksiskonsulentordningen, utarbeide konkrete handlingsplaner i løpet av Planene skal skissere resultatmål, prioriterte oppgaver, arenaer for praktisk samhandling, samt ressursmessige og organisatoriske forutsetninger på følgende områder: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Utvikling av behandlingslinjer gir økt forutsigbarhet og kvalitetssikring av forløpene internt på sykehuset. Disse må i større grad tas i bruk for å sikre overgangene mellom sykehuset og kommunene. Her er praksiskonsulentordningen sentral. Det vil bli prioritert utvikling av helhetlige pasientforløp der det er: - kritisk å sikre god sammenheng og pasientsikkerhet - store pasientgrupper med behov for nærhet til behandlingstilbud - behov for koordinert tjenesteyting fra begge helsetjenestenivåene over tid Pasientforløp framstilles ofte som lineære og er knyttet til enkeltlidelser. Det må etableres behandlingskjeder 10 for å håndtere pasienter med flere sykdommer (ko- og multimorbiditet) Ambulante og desentraliserte tjenester tilgjengeliggjøre kompetanse Det forventes at større deler av den fremtidige innsatsen fra spesialisthelsetjenesten vil skje gjennom ambulante og mobile tjenester for visse pasientgrupper. Dette kan omfatte både tjenesteyting til brukere og pasienter tett koordinert med primærhelsetjenesten, og kompetansestøtte og faglig bistand til pasienter der hovedansvaret for oppfølgning ligger i kommunene. Med ambulante tjenester menes diagnostikk, behandling og veiledning som ikke er stedsavhengig, men som ytes overfor pasienten der han eller hun befinner seg. Slike tjenester kan ytes av sykehuset alene (ambulante polikliniske tjenester 11 ) eller i et samarbeid med kommunen og/eller fastlegen (nivåovergripende tjenester). Det må utredes hvordan det organisatorisk og praktisk kan legges til rette for dette. Det må også faglig vurderes hvilke pasientgrupper dette vil være hensiktsmessig for. Utviklingen vil kunne få konsekvenser for og kreve samhandling med primærhelsetjenesten innenfor enkelte områder. Særlig gjelder dette rus og psykisk helsefeltet og geriatri. 10 Behandlingskjede: En kjede av definerte behandlingsforløp på tvers av institusjoner og forvaltningsnivåer (både på individ, gruppe- og systemnivå) (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) 11 helsetjenester som ytes utenfor sykehusets egne lokaler, enten på kommunale arenaer som lokale eller regionale helsesentre, eller i den enkeltes pasients eget hjem, på skole eller arbeidssted 15

35 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Digital samhandling Elektronisk og digital kommunikasjon understøtter samhandling og bidrar til helhet, høyere grad av kvalitet og pasientsikkerhet. Eksempel på dette er formidling av behandlingsinformasjon og medikamentlister. SSHF vil prioritere utvikling og implementering av digitale løsninger som bidrar til et helhetlig og sikkert tjenestetilbud mellom sykehus, kommuner, legekontorer og pasienter. Sikre og robuste modeller for forvaltning og overvåking av løsningene må ivaretas parallelt. Videreutvikling av digital samhandling krever tett samarbeid mellom klinikkene, IKT, PKO og fagavdelingen, samt inn mot Helse Sør-Øst RHF og deres programmer for digital fornying og samhandling. Innovative løsninger knyttet til telemedisin og velferdsteknologi er viktig for at samhandlingsreformens intensjoner skal kunne realiseres. Sykehuset vil sammen med kommunene aktivt ta del i utprøving og utviklingsprosjekter til pasientenes beste. I lys av det økende behovet for kompetansedeling og utveksling, vil løsninger knyttet til e- læring, telemedisin og elektronisk kommunikasjon være viktige Folkehelse og forebygging Mye av folkehelsearbeidet og det primærforebyggende arbeidet ivaretas av andre enn spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Barnehage, skole, teknisk sektor og kulturliv er områder som er viktige ut fra et folkehelse- og forebyggingsperspektiv. Men, spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, hver for seg og i fellesskap, kan mye om årsak til sykdom/skade og må bidra med kompetansestøtte på det forebyggende området. SSHF vil i fellesskap med kommunene bidra til bedret folkehelse og forebygging ved: Samarbeid om kompetanse innen folkehelse og helsefremming Fokus på levekår og ulikhet i forbruk av spesialisthelsetjenester Riktig prioritering ( overuse ) Samarbeid med fastleger Lærings- og mestringstilbud Tett kompetansesamarbeid på tvers av nivåene, forventningsavklaringer og konkrete forpliktelser i inngåtte delavtaler er viktig. 2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging SSHF ønsker å være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt innen rusbehandling. Mangelen på gode, sammenlignbare data innen feltet er en utfordring. Rusbehandling må ikke sees isolert, men knyttes tett opp mot psykisk helse feltet. Forekomst av somatisk sykdom er i tillegg sterkt overrepresentert hos eldre rusmisbrukere. Samarbeidet med øvrige avdelinger i SSHF, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere må videreutvikles. Selvmordsatferd utgjør en stor samfunnsmessig og helsepolitisk utfordring. Hvert år dør over fem hundre mennesker etter selvmord i Norge. Antallet selvmordsforsøk anslås til det tidobbelte. Selvmord er en av de vanligste dødsårsaker blant unge mennesker. 16

36 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Selvmord og selvmordsforsøk er forbundet med omfattende personlige og samfunnsmessige problemer og representerer store lidelser og omkostninger både for den enkelte, dens nettverk og for samfunnet. SSHF skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk og til økt åpenhet om selvmord i samfunnet. SSHF vil oppfylle sentrale helsepolitiske føringer og ønsker å være ledende innen dette området Strategiske valg innen rusbehandling Tjenesteutvikling Kapasitet og kvalitet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) skal styrkes ved å: - øke volumet av poliklinisk behandling - øke dekningsgraden for langtids døgnbehandling i SSHF Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under 25 år skal prioriteres ved å styrke samarbeidet med ABUP Tilstander med både rusproblemer og psykisk lidelse hos voksne skal avklares i samarbeid med de voksenpsykiatriske avdelingene Satsingen har utgangspunkt i Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, men skal involvere flere avdelinger i SSHF, inkl andre somatiske avdelinger Den strategiske prioriteringen skal involvere kommunehelsetjenesten i Agder og andre relevante samarbeidsparter for å etablere konkrete samhandlingstiltak Kunnskapsutvikling Bidra til at rusmedisin etableres som egen spesialitet - økt rekruttering av spesialister - styrke opplæringen av leger i spesialisering (LIS) - Bidra til at UiA får etablert og videre utviklet fordypning i rus- og avhengighetsproblematikk innen mastergradsordningen Kunnskap om hvilke tiltak som har klinisk effekt, skal utvides. Forskning skal prioriteres ytterligere, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes. Brukerperspektivet skal løftes frem ytterligere og anerkjennes som en likeverdig del av kunnskapsbegrepet SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidsparter være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt SSHF vil delta i den offentlige debatten om rusbehandling Strategiske valg for selvmordsforebygging Tjenesteutvikling Vi skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk på Agder ved å: bringe pasienters og pårørendes kunnskap aktivt inn i behandlingen av enkeltindivider med forhøyet selvmordsrisiko sikre gode samarbeidsrutiner internt i SSHF og etablere en systematisk oppfølging av personer som har gjennomført selvmordsforsøk. sikre kontinuitet i behandlingsforløp for pasienter som mottar behandling fra flere avdelinger i SSHF utvikle større tilgjengelighet for tilbudet i psykisk helsetjeneste 17

37 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ samarbeide med kommunehelsetjenesten og bidra til god oppfølging av pårørende etter selvmord sikre god oppfølging av egne ansatte som opplever selvmord hos sine pasienter samarbeide med kommunehelsetjenesten og skoler om felles selvmordsforebyggende tiltak spesielt rettet mot ungdom være åpne om forekomst av selvmord og alvorlige selvmordsforsøk og om vurderinger fra Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning etter enkelthendelser Kunnskapsutvikling: Vi skal ha faglig god kunnskap om oppdagelse og håndtering av selvmordsrisiko ved å: øke vår kompetanse på spesifikk ivaretakelse og behandling av personer med vedvarende forhøyet selvmordsrisiko systematisk analysere selvmordshendelser og selvmordsforsøk der disse skjer under behandling med mål å øke kunnskap og forbedre tjenesten. bidra til nasjonal kunnskapsutvikling om risikofaktorer og risikovurderinger bidra til økt åpenhet om selvmord i samfunnet og delta aktivt i samfunnsdebatten om selvmordsforebygging 2.5 Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen SSHF har et bredt og velfungerende behandlingstilbud for pasienter med kreft. Egendekningsgraden er blant regionens høyeste. Dette betyr at flertallet av kreftpasienter på Agder kan behandles nær hjemmet. Denne nærheten skal aldri gå på bekostning av resultater og kvalitet. Handlingsplan for kreftbehandling ble vedtatt av foretaksledelsen sommeren Planarbeidet involverte alle relevante faggrupper på tvers i foretaket. Planen omfatter de mest vanlige kreftformene samt lindrende behandling. I planen tydeliggjør man hva som skal til for å oppnå målet om å være det beste områdesykehuset i Helse Sør-Øst innen kreftbehandling. En rekke tiltak er allerede implementert, mens andre gjenstår. Som strategisk satsningsområde for perioden tydeliggjør man foretakets vedvarende og langsiktige fokus på kreftbehandling. Handlingsplanens hovedpunkter vil være styrende for valg og prioriteringer i de neste tre årene Strategiske valg MDT (multidisiplinære team) Moderne kreftomsorg kjennetegnes ved at forskjellige medisinske disipliner i fellesskap bidrar med kunnskap, erfaring og metodikk for å utforme individuelt tilpassede forløp innen utredning, behandling og oppfølging. Kreftbehandlingen ved SSHF skal forankres i diagnosespesifikke MDT Felles praksis på tvers av SSA, SSK og SSF SSHF skal tilby likeverdig behandling til alle kreftpasienter i Agder, uavhengig av bosted. Rammen omkring behandlingen kan variere mellom de tre lokalitetene, men innholdet skal faglig sett være mest mulig likt i når samme behandling tilbys på to eller tre steder. For å oppnå dette skal fagmiljøene beholde- og videreutvikle: Felles behandlingslinjer Felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå 18

38 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Felles undervisning Felles fagmøter Overvåking av kvalitet Behandlingskvalitet defineres gjennom regelmessige tall for overlevelse, komplikasjoner, symptomlindring og pasienttilfredshet. Resultatene skal tolkes av fagmiljøene og publiseres på en forståelig måte der det vurderes som hensiktsmessig Ventetider Sykehuset skal innfri myndighetenes krav og forventninger til ventetider for utredning og behandling Innføring av ny programvare for håndtering av pasientdata Programvare for medikamentell kreftbehandling standardiseres på HSØ nivå og tas i bruk i løpet av Programvare for kontinuerlig oppdatert behandlingshistorikk anskaffes via egen anbudsprosess på SSHF nivå, prioriteres tidlig i planperioden Radiologi og patologi Kapasitet og kompetanse innen billeddiagnostikk skal videreutvikles for å møte et voksende behov for spesialiserte undersøkelser. Kapasiteten i patologi må tilpasses et økende volum av celle- og vevsprøver. Det vil være behov for større grad av intern spesialisering. Denne endringen skal gjøres trinnvis og samtidig balanseres mot behovet for en robust allmennpatologisk kompetanse Bedre samarbeid med primærhelsetjenesten Velfungerende samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset er avgjørende for å oppnå målet om god behandlingskvalitet. Delutvalgene i Handlingsplan for kreftbehandling vil være en viktig arena for samarbeid omkring utarbeidelse av henvisningsrutiner, oppgavefordeling og kommunikasjon Bedre samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS) Utredning og behandling av enkelte kreftformer er helt eller delvis regionalisert til OUS. De to foretakene samarbeider godt om felles pasienter. På noen områder bør imidlertid samarbeidet justeres og videreutvikles. Dette vil kreve en kontinuerlig og åpen dialog mellom de to foretakene Stillingsressurser Det vil være behov for nye stillingsressurser for å nå disse målene. Dette gjelder stillinger knyttet til utredning og behandling, men også for å etablere og drifte kvalitetsregistre samt tolke og publisere data. Dette må skje innenfor økonomisk langtidsplan 2.6 Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet SSHF har løftet frem planlagt (elektiv) kirurgi som et strategisk hovedsatsningsområde i kommende strategiperiode. En arbeidsgruppe 12 har beskrevet nåsituasjonen og kommet 12 Arbeidsgruppe 7, se vedlegg rapport fra gruppe 7: Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet 19

39 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ med forslag til videre prosess for å innføre endringer som tar sikte på å øke kapasitetsutnyttelsen og tilgjengeligheten av tjenesten Strategiske valg De viktigste områder for forbedring ved poliklinikk og operasjonsenhetene: Økt kvalitet og standard på henvisninger, samt daglig vurdering av henvisninger Felles standard for tolkning av indikasjonsstilling for å hindre overbehandling Riktig behandlingsnivå for poliklinisk oppfølging og kontroller Bedre utnyttelse av poliklinikkene ved gjennomgang av ukesplan og logistikk Synkronisert arbeidstid Overføring av pasienter mellom sykehusene ved ledig kapasitet Bedre logistikk på pasientstrømmen i operasjonsenhetene o Tidligere oppstart av første operasjon på morgenen o Minimere unødvendig tapt tid på innledning av operasjoner Tidligere visittgang ved sengeposter Økt bruk av pasienthotell Reduksjon av plunder og heft i det daglige arbeidet for de ansatte 3 Fokusområder Med bakgrunn i utfordringsbildet, SSHFs visjon, verdier og strategiske satsningsområder beskrives her nødvendige fokusområder for SSHF i strategiplanperioden. 3.1 Pasient- og pårørendefokus Pasientmedvirkning den nye pasientrollen Pasientens 13 forståelse og innsikt i egen sykdom og helse er en unik kunnskapskilde som skal benyttes til å forbedre utredning og behandling. Pasientmedvirkning er både en formell pasientrettighet, en etisk og juridisk forpliktelse for helsepersonell og et terapeutisk virkemiddel. Pasienten skal i planperioden gis nok informasjon og utvidet mulighet til medvirkning når det gjelder utformingen av tjenestetilbudet. Pasienter som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultater og er mer fornøyd med behandlingstilbudet. Dette øker pasientsikkerheten og setter pasienter bedre i stand til å ivareta egne rettigheter, plikter og muligheter. Å mobilisere pasientens egne ressurser vil medføre en ny retning for utøvelse av tjenestene. Der pasientens selv ikke kan medvirke, må pårørende involveres tilsvarende. Det må legges til rette for økt kunnskap om pasienttilfredshet. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon og referansegrupper. 13 Begrepet Pasientmedvirkning i denne sammenheng beskriver medvirkning på individnivå, mens brukermedvirkning beskriver pasientgruppers medvirkning på systemnivå. 20

40 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes. Gjennom økt fokus på pasientmedvirkning ønsker Sørlandet sykehus at våre pasienter skal bli mer informert om egen behandling og derigjennom gis bedre mulighet til å ta informerte beslutninger og valg. Vi skal oppmuntre våre pasienter til å medvirke i egen behandling som aktive deltakere. Den enkelte pasient skal gis mulighet til selv å vurdere behandlingstilbudet og spille hovedrollen i egen tilfriskning. Pasientene skal gis innflytelse i beslutningsprosessene og utforming av eget tjenestetilbud i den grad de ønsker det. Pasienten har lovfestet rett til å si nei til behandling i gitte situasjoner, pasienten kan ikke kreve en gitt behandlingstype. En forutsetning for reell individuell pasientmedvirkning er at en god relasjon og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Helsepersonell må gi god og forståelig informasjon om mulig behandling med tilhørende risiko. Pasienten må gis hjelp til å tilegne seg kunnskap og mulighet til å vurdere ulike valg Pasientens deltakelse i og eierskap til journaldata Det skal i planperioden utredes hvordan pasienten skal få innsyn i egne journalnotater. Dagens elektroniske pasientjournal - EPJ - må tilrettelegges for tilgangsstyrt pasientrettet innlogging Pasient- og pårørendeinformasjon og opplæring Opplæring til pasient og pårørende kan fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt uavhengighet, selvstendighet og kompetanse til å mestre eget liv. Pasientens egenansvar for liv og helse blir vektlagt gjennom hele prosessen med vekt på forebygging og mestring i et livsløpsperspektiv. Det skal legges til rette for en mer deltakende bruker- og pasientrolle både i SSHF og i samhandling med kommunene. I perioden skal Sørlandet sykehus sammen med brukere kartlegge hvilke informasjonsbehov pasienter og pårørende har. Pasienter og pårørende som har behov for det, skal tilbys opplæring i det å leve med og mestre sykdom. Utvikling av tilpassede lærings- og mestringstilbud, og styrking av helsepedagogisk kompetanse, både i kommunene og sykehuset, er nødvendig Bedre informasjon om kvalitet for pasient Det skal tilstrebes at mest mulig av tilgjengelige behandlingsresultater gjøres kjent for pasienten Åpenhet vedr individuelle avvik og pasientskader Pasienter skal involveres i avvikssaker og hendelser som angår dem selv ved direkte informasjon. Deltakelse i hendelsesanalyser tilstrebes, men må forberedes godt. Det samme gjelder involvering av pårørende og eventuelt advokat. Prosedyre for dette 14 Lar pasienten logge inn, 21

41 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ utarbeides. Når pasientskader har skjedd, skal det tilstrebes at pasient/pårørende får møte behandler/team for bearbeiding. Meldte avvik ( 3-3) publiseres etter retningslinjer i HSØ Barn som pårørende Helsepersonell journalfører at pasienter har mindreårige barn, men flesteparten av disse barna blir ikke registrert prosedyremessig. 15 Dette kan medføre at helsepersonell må lese gjennom store mengder journaldokumenter for å avklare om pasienten har mindreårige barn eller ikke. SSHF blir et foregangsykehus i implementering av nye standarder knyttet til elektronisk pasientjournal (EPJ) i samsvar med det lovverket som er knyttet til helsevesenets oppfølging av barn som pårørende Økt bruk av elektronisk kommunikasjon mellom pasienter og SSHF Økt bruk av webbaserte verktøy for å lette kommunikasjon med pasienter om kvalitet/brukertilbakemeldinger (pasienttilfredshet og avviksmeldinger) Elektronisk bestilling og bekreftelse av timeavtaler ved SSHF Sms- påminnelser/ bekreftelser om avtaler med SSHF gjennomføres for alle pasientavtaler Helhetlig utredning og behandling Flerfaglige team (MDT) og kompetanse skal sikre at pasienter med komplekse og sammensatte lidelser får utredning og oppfølging etter beste praksis. Gjennom bedre koordinering skal pasienten oppleve mindre venting og uklarhet når flere fagpersoner og enheter er involvert Brukermedvirkning På systemnivå: Ledere på alle nivåer skal i planperioden fortsette arbeidet for å styrke brukermedvirkningen på individ- og systemnivå. Samarbeid med brukerorganisasjoner er sentralt i dette arbeidet. Brukere skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap. Lokalt lærings- og mestringssenter i SSHF (LMS) styrkes som et helsepedagogisk kompetansemiljø i nært samarbeid med brukere og medarbeidere i klinisk virksomhet. Brukermedvirkning er sentralt i utarbeidelsen av rutiner og fagprosedyrer basert på modellen kunnskapsbasert praksis. 3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering Et av de sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er helsepersonellets kunnskap, kompetanse og glede ved å lykkes med jobben. SSHF vil på alle nivåer legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne. 15 Registrering og oppfølging av barn som pårørende ved Sørlandet sykehus HF - sammendrag av journalinnsyn SSHF

42 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Kunnskapsgrunnlaget - legitimitet Det er et krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasientgrupper at spesialisthelsetjenesten følger prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer en systematisk og kontinuerlig gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger som grunnlag for rutiner og prosedyrer ved SSHF, se figur. Det er et nasjonalt mål at de regionale helseforetakene skal ha mest mulig lik behandlingspraksis som understøtter gode pasientforløp. Både fagmiljø og ledelse skal som strategi ha en aktiv tilnærming til kunnskapsoppdatering for sin enhet, ved å være oppdatert på hva som skjer innen forskning og utvikling, ved aktiv deltakelse i lokale og sentrale fagmiljø og være aktivt med når nye veiledere/retningslinjer utarbeides. Ledere har ansvar for å tilrettelegge for at nødvendig kunnskapsoppdatering blir mulig. Nasjonale retningslinjer/veiledere skal være førende for SSHF. Ny kunnskap skal forankres i fagmiljøet. Konsensus i fagmiljøene skal tilstrebes. Eventuelle avvik eller seleksjon av punkter i en veileder/retningslinje skal begrunnes og dokumenteres i SSHFs prosedyre. Anerkjente verktøy 16 for legitimering av kunnskapsgrunnlaget kan benyttes. For å oppnå at medarbeidere ved SSHF kan tilegne seg et oppdatert kunnskapsgrunnlag, er det nødvendig å ha en velutviklet bibliotektjeneste Hvordan forankre ny kunnskap Fagrådene må ha forankring i ledelsen og eies av klinikksjef for aktuelle fagfelt. Fagråd for foretaksovergripende, tverrfaglige områder bør eies av fagdirektør. 16 For eksempel GRADE (www.kunnskapssenteret.no) 23

43 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Fagdirektør fatter beslutninger om medisinskfaglige forhold på foretaksnivå. Rådene bør bestå av både klinikere, forskere (forskningskompetanse) og ledere. Det kan opprettes ad hoc-grupper ved behov. Eierforhold som ved fagråd Oppgaver for fagråd og ad-hoc grupper: Sikre løpende kunnskap om og evaluere veiledere, retningslinjer og nye forskningsresultater. Tilstrebe konsensus om hva som skal gjelde/definere behandlingspraksis (tilstrebe konsensus) i pasientbehandlingen. Beskrive eventuelle økonomiske, organisatoriske og samhandlingsmessige konsekvenser Kliniske fagprosedyrer I Sørlandet sykehus skal alle prosedyrer og retningslinjer være tilgjengelige via dokumentstyringssystemet EK. Dette gjelder også for eksterne brukere. Det pågår en rekke prosesser knyttet til rydding og samordning av prosedyrer innen samme fagfelt på tvers i organisasjonen. Dette arbeidet vil gjennom færre prosedyrer og en enhetlig praksis styrke pasientsikkerheten. Nye prosedyrer og revisjoner som utarbeides skal være kunnskapsbaserte 17. Nytt publiseringssystem tas i bruk når dette er i utviklet i HSØ. I strategiperioden vil det arbeides for å bedre tilgjengeligheten til dokumentene både på PC, nettbrett og andre mobile enheter. Det arbeides videre for å tilrettelegge for utnyttelse av alle aktuelle filformater Nye metoder/ nytt utstyr Nye metoder og nytt medisinsk teknisk utstyr må gjennomgå tilsvarende systematisk referansesjekk og som gjelder for nye retningslinjer/ veiledere. Den faglige vurderingen skal kombineres med vurdering av kost-nytte 18 som grunnlag for de prioriteringer Implementeringsstrategi 19 Det er et lederansvar å beslutte faglige anbefalinger og sikre implementering av disse. Det skal utvikles system og kompetanse for implementering, oppfølging og evaluering av tiltak. Retningslinjer for implementering må utarbeides. 3.3 Forskning Forskningsaktiviteten Forskningsaktivitet ved SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise forskningsmiljøer. Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen, og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. 17 Grade, Agree (www.kunnskapssenteret.no) 18 HTA = Health Technology Assessment kan være et aktuelt metodeverktøy 19 Strategi for iverksetting av retningslinjer, prosedyrer og behandlingslinjer 24

44 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Forskningsmiljøet i SSHF skal arbeide inn mot nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og videreutvikle disse. Forskningen skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Infrastruktur og internkontroll skal fortsatt styrkes. I perioden er det aktuelt å integrere elektronisk sporingsverktøy for forskningsbiobanker. Forskningen skal bidra til en generell kompetansehevning for klinikk virksomhet i avdelingen, og sikre fokus på metodikk i kvalitetsmåling og analyser. Økning i forskningsaktiviteten har vært gradvis over flere år. SSHF er fortsatt det ikkeuniversitetssykehus i landet med størst forskningsaktivitet. Det forventes økende forskningsaktivitet i strategiperioden, noe som i stor grad vil avhenge av ekstern finansiering. Forskningsvirksomhet organiseres i økende grad i klynger. Forskningsenheten vil støtte opprettelse og drift av klyngedannelse og SSHF vil bidra med nødvendig administrativ merkantil støtte til dette Kvalitetssikring Forskningsenheten skal bidra til å få realisert kvalitetssikringsambisjonen ved SSHF. Arbeidet krever tilførsel av personellressurser uansett hvor arbeidet lokaliseres i SSHF og generell utbredelse av verktøyene Statistisk prosesskontroll (SPC) og EpiData. Forskningsenheten vil øke andelen medisinske forskningsprosjekter som inkluderer helseøkonomiske analyser og særlig kostnads-effektivitetsanalyser. Dette forventes å øke tilslagsprosenten på søknader om ekstern finansiering og vil også bidra til at artikler aksepteres i tidsskrifter med høyere Impact Factor. Forskningsenheten vil samarbeide med UiA for å realisere dette. SSHF vil søke å opprette flere nasjonale og regionale kompetansesentra og tjenester utover de som allerede er etablert Finansiering av forskningen Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Pr 2014 er 56 % av forskningsaktiviteten ved SSHF eksternt finansiert. Det arbeides målrettet for å øke andelen mot 2/3. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets forskningsvirksomhet. I planperioden skal det arbeides videre med å sikre forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forskningsstøttefunksjoner både sentralt og på avdelingsnivå ved SSHF Samarbeid med universitetene og kommunene Forskningsenheten vil øke samhandlingsforskning i et trekantsamarbeid mellom UiA, SSHF og kommunene/oss. Slik forskning kan være krevende fordi den drives på tvers av gamle, veletablerte institusjonsgrenser. EU-prosjektet United4Health har gitt nyttige erfaringer på dette området. Det arbeides med etableringen av et Agder Helseregister Agder Helseregister: Sammenslåing av pasientdata fra DIPS, fastlegers og kommuners journalsystemer, samt HELFO, hvor kvalitetssikrings- og forskningsdata enkelt kan hentes ut. 25

45 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Forskningsmiljøene skal videreutvikles i samarbeid med aktuelle universiteter. For tiden er 6 ansatte ved SSHF engasjert i professorater ved hhv UiB (4) og UiA (2). Det er naturlig at slike engasjementer øker når flere forskere ved SSHF får professorkompetanse. Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinerstudenter er undertegnet og realiseres etter intensjonen i perioden med undervisning av medisinerstudenter også ved SSK. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved UiA er godt i gang og Forskningsenheten har fra 2012 hatt inngående samarbeid rundt et EUfinansiert telemedisinsk prosjekt (United4Health). Prosjektet sluttføres ultimo 2015 når alle kommuner på Agder har fått samme telemedisinske plattform. Forskningsenheten vil arbeide aktivt overfor OSO og OSS for å prøve å sikre en fortsatt felles telemedisinsk plattform for kommunene på Agder, siden dette vil ha betydelige stordriftsfordeler, og særlig for SSHF. Forskningsenheten er for øvrig involvert i ytterligere 2 EU-prosjekter og med ambisjoner om økt deltagelse i EU-prosjekter Universitetssykehus Forskningsenheten skal i strategiperioden utrede mulighetene for etablering av Universitetssykehus ved SSHF. 3.4 Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis 21 Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten for å gi befolkningen gode, trygge og effektive helsetjenester. Dette er både en lovpålagt oppgave og en etisk forpliktelse. Med pasientsikkerhet forstås Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger. Pasientsikkerhetsarbeid handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling Innovasjon Innovasjon omfatter både forsknings- og tjenesteinnovasjon. Tjenesteinnovasjon/ tjenesteutvikling skal ha økt fokus i planperioden. For SSHF gjelder et grunnleggende prinsipp om vederlagsfri deling. Samarbeidet med UiA omkring innovasjon i regionen skal styrkes. Dette arbeidet vil også omfatte kommunene i Agder. SSHF skal i perioden utarbeide et felles grunnlag og forståelse av innovasjon. 3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring Risikopasienter Dette handler om pasienters vitale funksjoner og risiko for alvorlig forverring av klinisk tilstand og eventuelt død under oppholdet. Ved å kartlegge og identifisere risikopasienter og risikoområder i tjenestene kan det lettere settes inn forbedringstiltak. Denne 21 Aktuelle arbeidsgrupper: 3 (veiledere som premiss), 4 (samle komplekse fagområder?), 8 (ett slagsenter?) og 13 (kompetanseplan) 26

46 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ strategiske modellen er grunnlaget for de 12 innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet 22. I tillegg brukes modellen ved andre kliniske områder ved SSHF, eks. ved TILT og ved selvmord. Bruk av tavlemøter, sjekklister, ambulante kompetanseteam, er verktøy for å identifisere risikogrupper i daglig drift. Hendelsesanalyser, systematisk journalgjennomgang og audits gir kunnskaper om kvalitet i den kliniske praksis i ettertid. 1. Gjennomføring av tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet har vist dokumentert forbedring av kliniske resultat. SSHF vil i planperioden prioritere implementeringen av disse tiltakene. 2. Innenfor psykisk helsevern innebærer vurdering og håndtering av selvmordsrisiko en av de mest alvorlige pasientsikkerhetsområdene. Vurdering av selvmordsrisiko baserer seg på kunnskap om generelle risikofaktorer, vurdering av den kliniske tilstand og intervju med pasienten. Selvmordsrisikovurderingen munner ut i en vurdering av hvilke tiltak som skal settes inn for å håndtere risikoen. SSHF skal ha et vedvarende fokus på å øke kompetansen på vurdering og håndtering av selvmordsrisiko blant våre ansatte. Vi skal til en hver tid ha god oversikt over pasienter som dør etter selvmord og benytte denne kunnskapen aktivt i internt forbedringsarbeid. Se også kap Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT) gjennomføres ved de fleste kliniske enheter som har risikopasienter. 4. Periodevis er det økning av pasienter som trenger intensiv overvåkning og oppfølging. Det truer pasientsikkerheten når disse ikke kan legges på Intensivseksjonen. Det skal gjennomføres utredning av ambulant intensiv team som mulig tiltak ved SSK og SSA. 5. Vurdering av ernæringsstatus skal være en del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbudet. Alle voksne pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko. Pasienter som er i ernæringsmessig risiko, skal få en målrettet ernæringsbehandling. Vurdering av ernæringsstatus og -behandling dokumenteres i elektronisk journal. Vurderinger og behandlingsopplegg inngår i epikrisen ved utskrivelse av pasienten Smittevern Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) påfører pasienter økt lidelse, helsevesenet økt arbeid og samfunnet økte utgifter. Sentralt i sykehusets infeksjonskontrollprogram (IKP) står en kontinuerlig overvåkning av HAI. Overvåkningen er gjenstand for rapporter som systematisk brukes i smittevernarbeid ved SSHF. Forekomsten av resistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL, Resistent TBC) er økende både globalt og lokalt. Dette stiller krav til et kontinuerlig oppdatert IKP, at dette er kjent og implementert i organisasjonen samt at det legges til rette for praktisk gjennomføring Strategiske Valg SSHF vil prioritere arbeidet med å øke medarbeideres kunnskap om smittevern i sykehus, kfr gjeldende handlingsplan. SSHF vil opprettholde nasjonale standarder i smittevern ved endringer i sykehuset Redusere Helsetjenesteassosierte infeksjoner til < 3 % 22 Status per

47 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Medarbeidere og ledere forplikter seg til å kjenne og legge infeksjonskontrollprogrammet til grunn for sine handlinger i klinisk hverdag SSHF vil fortsette samarbeidet med kommunene i Agder om smittevern med kunnskapsformidling og samhandling. Dette er særlig viktig i arbeidet omkring pasienter med påviste bærerskap av multiresistente bakterier og tuberkulose Overbehandling/-diagnostikk riktig forbruk av helsetjenester Overbehandling og overdiagnostikk er en utfordring pga risikoen for pasienten og merforbruk av ressurser i helsetjenesten. SSHF vil i planperioden gjøre en systematisk gjennomgang av forbruk av SSHFs helsetjenester for å styrke pasientsikkerheten og klinisk praksis i tråd med overordnede retningslinjer Helsefremming og forebyggende medisin Samarbeid med kommunene Kommunene gis et tydeligere ansvar 23 for opplysning, råd og veiledning, lærings- og mestringsaktiviteter, frisklivstilbud, forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet, og forebygging i omsorgstjenesten. Helseforetakenes oppgaver spisses mot spesialisert utredning og behandling. Forebygging har en sentral rolle i behandlingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt i forhold til de levekårsutfordringer hvor befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en tett dialog mellom helsetjenestenivåene i forhold til tiltak for barn, unge, voksne og eldre Helsefremmende og forebyggende sykehus Sørlandet sykehus støtter og implementerer prinsipper om helsefremmende og forebyggende arbeid gjennom medlemskap i Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norwegian HPH Network). Målet er bedret folkehelse. SSHF jobber for at alle pasienter og pårørende får god informasjon/veiledning om deres helseutfordring og behandling. Det skal legges til rette for utvikling av sykehuset som en helsefremmende arbeidsplass. SSHF vil følge opp delavtalene med fokus på helsefremming og forebygging sammen med kommunene. 3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer Noen pasientgrupper krever et forsterket fokus med hensyn til kompetanse, kapasitet og logistikk i tjenestetilbudet Eldre God eldremedisin skal som hovedprinsipp være integrert i alle relevante tjenestetilbud i SSHF. Geriatri er den spesialiteten som utvikler kompetanse på gamle pasienters 23 Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen 28

48 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ sammensatte sykdomsbilde og samspillet mellom alderdomssvekkelse og sykdom. Tre forhold gjør geriatri til en stadig viktigere spesialitet for oppbygning av kompetanse innen eldremedisin i helse helseforetaket: Akutte indremedisinske pasienter blir den sterkest økende pasientgruppen de nærmeste årene og fra 2020 øker de geriatriske pasientene mest, spesielt i indremedisin, men også i ortopedi og kirurgi. Det kritiske i samhandlingsreformen blir å velge ut de riktige pasientene til alternative kommunale tilbud og utbygging av kommunal kompetanse i eldremedisin. Geriatriens faglige innflytelse blir en nøkkelfaktor for pasientsikkerheten i utforming av reformen. Geriatrien vil bli en stadig viktigere del av multidisiplinære team der en skal finne den beste behandling til svekkede pasienter med alvorlig sykdom utenfor indremedisin. Særlig innen kreftbehandling, karkirurgi og intensivmedisin ses pasienter der det vil være tvil om riktig behandlingsnivå Strategiske valg Sørlandet sykehus vil i planperioden bygge opp tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte utfordringene nærmere Dette gjelder alle fagområder der flere eldre innbyggere gir økt etterspørsel. Det dreier seg både om kapasitet og kvalitet. De geriatriske enhetene ved sykehuset skal sikres og videreutvikles. Det er ønskelig å legge til rette for gruppe I-status ved medisinsk avdeling SSA. Internt samarbeid, mellom ulike spesialiteter, rundt gamle multisyke må utvikles. Geriatriske tilbud til ortopediske pasienter skal videreutvikles ved SSK. Rekruttering og utdanning av kvalifisert personell bør være et satsingsområde for å gi et godt tjenestetilbud til eldre ved alle relevante avdelinger. Det skal utvikles nye modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Kompetanseoverføring og bedre kommunikasjon mellom sykehuset og kommunene skal videreutvikles. Geriatri blir et sentralt fag i dette arbeidet Innvandrerhelse Over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og asylsøkere, representerer en risiko for utvikling av helseplager. Risikofaktorer er sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt Strategiske valg - Kunnskap om minoritetsgruppenes utfordringer er en forutsetning for forebygging, behandling og integrering. - Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte utfordringer i ulike folkegrupper fortsettes i samarbeid med LMS. - En rekke utfordringer når det gjelder innvandreres helsetilstand og selvrapportert helse, som muskel-/ skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser, 29

49 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser fordrer tilgjengelig informasjon og nettportalen for dette skal utvikles videre i strategiplanperioden. - Spesialisert kunnskap om behandling av traumatiserte flyktninger videreutvikles. - Handlingsplan for migrasjonshelse (strategiplan perioden ) videreføres for å bidra til økt bevissthet og kompetanse hos medarbeiderne Pasienter med psykose 24 På bakgrunn av nasjonale retningslinjer 25 prioriteres følgende tiltak: Gjennomføre journalaudit i forhold til alle 9 m /skal-anbefalinger i den faglige retningslinjen for å kartlegge hvordan vi etterlever disse i SSHF. Tydeliggjøre hvordan anbefalingene i forhold til brukermedvirkning skal implementeres. Øke fokuset på forebygging og tidlig oppdagelse, blant annet gjennom informasjon til befolkningen. I dette arbeidet vil både 1. og 2. linjetjenesten stå sentralt. Gjennomgå og kartlegge eksisterende utredning av pasientgruppen i samarbeid mellom ABUP og Enhet for førstegangspsykose, sett opp mot føringene i de faglige nasjonale retningslinjene. Gjennomgå og kartlegge utredningsutfordringen for personer over 35 år hvor en mistenker psykose for første gang. Igangsette et arbeid for å sikre at disse pasientene raskere kommer tilbake til skole eller arbeid. For å sikre enda bedre kontinuitet i behandlingskjeden bør det utredes om det finnes muligheter for om deler av døgnenheten (i Enhet for førstegangspsykose) i perioder kan lukkes. Dette må vurderes på kort og lang sikt (eksisterende lokaler og nybygg). Slik det er nå blir det brudd i kontinuiteten om en pasient trenger den rammen som en låst dør er for en periode. Invitere alle kommuner på Agder til en dialog om ACT som fremtidig modell for oppfølging av de pasientene som trenger en lengre varig oppfølging. Utvikle nye mål for måling av effekt av foreslåtte tiltak Oppfølging av pasientene som er på tvang uten døgn (TUD) forslås samlet et sted i løpet av planperioden. Igangsette arbeid for å utvikle og bedre tilbudet til ROP (rus/psykiatri) pasientene. Igangsette utredning av tilbudet til pasienter dømt til psykisk helsevern, inklusive konsekvenser disse pasientene vil ha for andre pasienter. Løpende fokus på heving av kompetanse i alle ledd av tjenesten, i tråd med det som fremgår av kapitel Etablere et felles fagråd (rådgivende) mellom KPH og kommunene på Agder. Fortsatt samarbeid med TIPS Sør-Øst, samt tilrettelegge for TIPS konsulentfunksjonen ved SSHF. Arbeidsgruppen har i all hovedsak forutsatt at tiltakene kan gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer. 24 Arbeidsgruppe 12 (psykosebehandling) 25 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser 30

50 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende grad blir styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling av alle typer pasientgrupper. For å møte denne utviklingen og sikre forutsigbarhet i pasienttilbudet, er det nødvendig å etablere ett sett førende prinsipper for funksjonsfordeling innad i SSHF og i forholdet til andre sykehus i regionen Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner? 26 SSHF kjennetegnes i dag ved høy egendekning, men dette innebærer ikke at man skal holde på fagområder som har lavt volum, dersom dette skaper utfordringer i forhold til kvalitet. Lavt volum innebærer også at det kan være utfordrende å opprettholde en tilfredsstillende vaktberedskap med de tilgjengelige ressursene (personell og økonomisk) som sykehuset til enhver tid besitter. Prinsipper for fremtidig funksjonsdeling Samling av tverrfaglig kompetanse gir bedre resultat ved behandling av sjeldne, komplekse eller kompliserte tilstander Stort pasientvolum gir større erfaring og kompetanse Kostbart utstyr må ha stor utnyttelsesgrad Utnytte eksisterende bygningsmasse Store fagmiljøer er mest robuste ved fravær og generasjonsskifte, samt at det muliggjør subspesialisering og bedre vaktberedskap Ivareta lokal kompetanse og kvalitet Etterfølge nasjonale føringer og veiledere Samordning med behandlingstilbud i Agders naboregioner Samordning med kommunalt behandlingstilbud i Agder Strategiske valg Gjeldende føringer for funksjonsfordeling 27, med noen unntak, følges ved sykehuset. Unntakene handler i hovedsak om enkeltområder hvor avvik fra retningslinjer er avtalt mellom partene. 1. SSHF vil i planperioden opprettholde høy grad (80-85 % somatikk) av egendekning for befolkningen i Agder. Prinsippene for fremtidige funksjonsfordelinger må derfor bidra til å sikre at SSHF totalt sett fortsatt kan beholde funksjoner i Agder, i motsetning til å miste dem til for eksempel Oslo Universitetssykehus HF. 2. Fremtidige funksjonsfordelinger, og derfor også de strategiske prinsippene for fremtidige funksjonsfordelinger, må bidra til en samling av høyspesialisert og multidisiplinære funksjoner frem mot Samling internt sikrer fagområder lokalt. 3. Etablere gode systemerer for dokumentasjon av behandlingsresultat. 4. SSHF skal jobbe aktivt for å posisjonere seg for å beholde høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner der volumet og kvaliteten i behandlingen tilsier dette. 26 Arbeidsgruppe 4 (samle komplekse fagområder?), se elektronisk vedlegg 27 Vedlegg nr. 7.1 i strategiplan

51 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Prinsippene må veies mot hverandre og bør anvendes i alle fag. I prosessen frem mot 2030 er det viktig at man finner kloke løsninger for samling av funksjoner slik at man bestreber å ivareta levedyktige fagmiljøer. Ved å etablere fagråd vil man kunne utarbeide anbefalinger i konkrete fordelingsspørsmål med utgangspunkt i prinsippene. For at fagrådene skal være operative og beslutningsdyktige når problemstillinger knyttet til funksjonsfordelinger oppstår, må rådene etableres i god tid før fordelingsspørsmål skal håndteres Tre traumesykehus Ut fra en forutsetning og krav om at alle tre sykehusene leverer kvalitet i alle ledd, hver dag hele året, og at vaktordninger opprettholdes, er det anbefalt 28 at det opprettholdes tre traumesykehus i planperioden. Alle tre sykehus må innfri kravene fra Helse Sør-Øst, og vi må sørge for oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen og i systemene rundt pasienten. Det etableres direkte linje fra traumeutvalg eller traumekomite ved hvert sykehus til sykehusets ledelse. For å nå målene satt av Helse Sør-Øst og sikre god kvalitet i traumebehandlingen må handlingsplan oppdateres Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner 29 Det er viktig å finne løsninger som sikrer et godt tilbud og videre drift av SSF. Arbeidet med å definere SSFs framtidige funksjoner vil fortsette i planperioden. Det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av deltakere fra SSA, SSK og SSF, som kan arbeide fram forslag til en driftsform som vil være bærekraftig utover kommende strategiplanperiode. Arbeidet skal være ferdig innen sommeren Samtlige funksjoner tilknyttet SSF må vurderes i en helhet. Dette gjelder både medisin, kirurgi, psykisk helse og medisinske servicefunksjoner. SSF har spesielle utfordringer knyttet til vaktordninger, rekruttering, pasientvolum og en utvikling som går mot stadig sterkere faglige spesialiseringer, spesielt grenspesialiseringer innen kirurgi Slagpasienter 30 Det foreligger ikke en omforent anbefaling fra arbeidsgruppen som utredet muligheten for ett slagsenter på Agder. Nasjonale anbefalinger åpner for å fortsette dagens praksis, mens internasjonale retningslinjer taler for en sentralisering av tilbudet. Det har vært et premiss for arbeidet at man skal ha trombolyse på alle tre steder. SSHF ønsker å følge utvikling og konklusjoner nasjonalt. Dersom vurdering av faglige retningslinjer på nasjonalt nivå i strategiplanperioden skulle tilsi andre driftsformer enn det som har vært praksis i SSHF, må dette tas opp til ny vurdering. 28 Arbeidsgruppe 6 (ett traumemottak?), se elektronisk vedlegg 29 Arbeidsgruppe 5 (funksjoner i Flekkefjord), elektroniske vedlegg: rapport og konsekvensanalyse 30 Arbeidsgruppe 8 (ett slagsenter?), se elektronisk vedlegg 32

52 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Akuttmottak og skadepoliklinikker 31 Akuttmottakene må videreutvikles. To viktige utfordringer i akuttmottak er riktig kompetanse og oppgavefordeling mellom akuttmottak og legevakt. I planperioden forventes etablert mottaksmedisiner som egen legespesialitet og tilsvarende innen akuttsykepleie. Denne kompetansehevingen vil gi en vesentlig bedret behandlingskvalitet. Dette må prioriteres i perioden. Det må vurderes om større deler av skadebehandlingen kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av en styrket legevaktstjeneste. Som en del av dette arbeidet er det behov for å se nærmere på mulighetene for en bedre utnyttelse av de samlede kommunale helse- og omsorgstjenestene, også rollen til de nye kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudene. Det legges til grunn at tiltak som foreslås iverksatt på bakgrunn av utredningene, også vil kunne bli implementert i løpet av strategiplanperioden Kapasitet intensiv- og intermediærsenger Det er en knapphet på intensiv og intermediærsenger i SSK. I perioder truer dette pasientsikkerheten. Dette vil forverres ved at Oslo Universitetssykehus (OUS) overfører intensivpasienter raskere. Disse pasientene er da ofte mer ressurskrevende tidlig i sykdomsforløpet. En utredning 32 i planperioden må legge grunnlaget for en mer robust løsning som skal møte det økte behovet for intensivdøgn. Utredningen må også konkludere i forhold til dimensjonering og valg av modell for behandling av intermediærpasienter Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse 33 SSHF skal i løpet av strategiplanperioden ytterligere dreie sitt behandlingstilbud innen psykisk helse og rusbehandling fra institusjonsbasert døgnbehandling til utadrettede polikliniske tilbud. Ambulant og oppsøkende behandling skal videreutvikles spesielt for akutte tilstander og for pasienter som ikke klarer å møte opp til de tradisjonelle polikliniske tilbudene. Metoder for å involvere spesialist i vurderinger ved hjemmebesøk fra ambulante team gjennom nye teknologiske løsninger utredes. Det gjennomføres prosjekter for å evaluere effekten av tiltakene. Systematisk bruk av individuell erfaringskompetanse fra pasienter og pårørende skal sikre pasientforløpene. Krise- eller sikkerhetsplaner skal etableres for pasienter i behov av langvarige og koordinerte tjenester. Økningen i antallet personer som er dømt til behandling representerer en utfordring for Klinikk for psykisk helse. Samarbeidet med politi og påtalemyndighet med mål å sørge for tiltak for personer med alvorlig sinnslidelse som begår hyppige eller alvorlige 31 Arbeidsgruppe 10 (akuttmottaket), se elektronisk vedlegg 32 Arbeidsgruppe 2 (akuttkjeden)- inkludert Arbeidsgruppe 10 (akuttmottaket) 33 Arbeidsgruppe 11 (behandlingsendring innen psykiatri), se elektronisk vedlegg 33

53 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ kriminelle handlinger videreutvikles før det blir aktuelt med dom til tvungent psykisk helsevern. Videre utredninger se vedlegg kap Bruk av eksterne, private tjenester På flere områder er private tjenester et viktig supplement til SSHFs tilbud. Vi ønsker en tett dialog med aktuelle private aktører og Helse Sør-Øst vedrørende disse tilbudene der kvalitet på tjenestene skal være et førende prinsipp. Avtalespesialistene bidrar med en vesentlig del av i tjenestetilbudet på Agder. SSHF ønsker å komme i en tettere dialog med denne ressursgruppen om funksjonsfordeling innen de aktuelle fagområdene. 3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) kvalitet og effektivitet i pasientforløp Konsernrevisjoner har vist mangler i det pasientadministrative systemet. Det er gjort grundige utredninger av årsaksforhold og forbedringstiltak. Tiltakene er i ferd med å bli utført og vil ha tett fokus i planperioden. 3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere Heltidskultur SSHF har en stor andel deltidsansatte, og vil i perioden arbeide med å skape en heltidskultur. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at utlysning av andelen deltidsstillinger reduseres. Økning i antall heltidsstillinger er også viktig for kontinuitet og kvalitet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal i fellesskap samarbeide om å finne fornuftige løsninger, gjennom god prosess og god dialog, og komme frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede arbeidsordninger, og videreutvikling av trainee-ordning for nyutdannede sykepleiere og andre fleksible løsninger Mobilisering av medarbeidere og ledere SSHF skal i planperioden vektlegge medarbeideres faglige kompetanse, motivasjon og trivsel. Dette er viktige faktorer i forhold til rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til organisasjonen, kulturbygging og videreføring av SSHF som en lærende organisasjon med en god meldekultur. SSHF vil prioritere ressursene i forhold til de 6 satsningsområdene og planlagt aktivitet. Samarbeid internt i SSHF, mellom fagmiljøer og avdelinger skal styrkes i perioden. Dette er nødvendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og god oppgavefordeling. Det skal legges til rette for økt fleksibilitet for flere grupper av medarbeidere i årene fremover Medvirkning SSHF vil legge til rette for åpne, gode og involverende prosesser, med bred medvirkning på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Øst sine 12 34

54 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for brukermedvirkning ivaretas. Prosesser skal planlegges og beskrives, slik at de er forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og befolkningen og ikke skaper unødig utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og endringsarbeid. SSHF vil bedre kompetanse på prosjektstyring, med fokus på forberedelse og gjennomføring og medvirkning Lederutvikling God ledelse er grunnleggende for at SSHF skal nå sine strategiske målsettinger. Ledere i SSHF skal være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhetssyn, være resultatorientert og legge til rette for motivasjon, engasjement og trivsel blant medarbeiderne. Lederutvikling må ha sitt utgangspunkt i SSHFs strategi og målsettingen er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF sine lederutviklingsprogram Strategiske grep: Det vil være særlig fokus på å styrke ledernes kompetanse og dyktiggjøre de i deres utøvelse av ledelse. SSHF skal utvikle en modell for o helhetlig lederutvikling hvor både etterfølgerplanlegging, rekruttering og lederutviklingstiltak inngår o å identifisere medarbeidere med lederpotensial og å lage utviklingsløp som sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å bekle lederstillinger Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere SSHF har i hovedsak en god rekrutteringssituasjon. For enkelte grupper er imidlertid rekruttering krevende, det gjelder særlig innefor grupper hvor det nasjonalt er for få personer med relevant kompetanse i forhold til etterspørselen bl.a. barneleger, psykiatere, og noen spesialistområder innenfor kirurgi. Dette gjelder også psykologspesialister. I Flekkefjord er det bekymring for muligheten av å rekruttere og beholde legespesialister. På flere områder er vi avhengige av selv å utdanne spesialister, eksempelvis innen patologi. Arbeidsgiverpolitikken må være koordinert med og understøtte helseforetakenes behov for kompetanse Strategiske grep: sikre rekruttering av spesialsykepleiere i tråd med SSHFs kompetanseplaner rekruttere og beholde legespesialister og psykologspesialister videreutvikle rotasjonsordninger for leger i spesialisering på tvers av lokaliteter i perioden videreutvikle oppgaveglidning mellom yrkesgrupper Kompetanseutvikling for egne medarbeidere Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal være styrende for valg av utdanningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal 35

55 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten til satsing på utdanning for medarbeidere Strategiske valg Det skal i perioden utarbeides langsiktige planer og arbeides systematisk med foretakets fremtidige kompetansebehov. SSHF skal spesielt prioritere kompetanseutvikling innen pasientsikkerhet, risikokartlegging (ROS analyser), revisjon, kvalitetsledelse, implementering, bruk av statistikkverktøy SSHF skal ta i bruk et elektronisk system for kompetansekartlegging og kompetanseutviklingsprogram Undervisningsmetoder som e- Læring, mester lærling, table-top øvelser og simulatortrening skal styrkes Hospitering skal brukes strategisk og aktivt som målrettet tiltak for å tilegne seg kunnskap og erfaringer om beste praksis og fremme samhandlingskulturen internt og ekstern. Kompetansedeling med kommunehelsetjenesten organiseres gjennom fagutvalg for kompetansedeling Gruppe-1 status 34 For tiden har SSHF gruppe-1 status på 7 avdelinger/seksjoner. Formell forskningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske spesialister og oppnå gruppe-1-status. Flere avdelinger og seksjoner vil søke slik gruppe-1 status når nødvendig forskningskompetanse er etablert Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet Godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvalitet og omdømme. SSHF har fokus på dette gjennom årlige medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler og identifisering og iverksettelse av tiltak. Sørlandet sykehus HF er en IA bedrift og jobber i henhold til IA mål, lover og interne retningslinjer på en målrettet, systematisk og langsiktig måte med å redusere sykefraværet. Dette krever et godt samarbeid mellom ledere og ansatte, samtidig som det krever utvikling av kunnskap blant lederne med tanke på hvilke tiltak som virker og hvilke tiltak som ikke virker Strategiske grep Utvikle og implementere forskningsbaserte metoder for både å forebygge og redusere høyt sykefravær. Ta i bruk kartleggingsskjema og verktøykasse som er utviklet for å redusere sykefravær 34 Til gruppe I hører avdelinger ved universitetssykehus, større sentralsykehus, samt visse spesialsykehus. Minst 1 1/2 år av hovedutdanningen (i spesialfaget) skal gjøres ved gruppe I-avdeling. Gruppe II omfatter øvrige godkjente utdanningsinstitusjoner. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger - Helsedirektoratet.no 36

56 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Utdanning av helsepersonell Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med turnusleger, studenter og lærlinger samt opplæringskontor/ utdannings - institusjoner, slik at oppgavene relateres til reelle utfordringer i klinikken Strategiske grep Samarbeide med UiA om å tilrettelegge for differensierte utdanningsløp samt legge til rette for tilstrekkelig utdanningskapasitet SSHF vil arbeide med å sikre nødvendig utdanningskapasitet for ulike yrkesgrupper Videreutvikle gode praksis- og hospiteringsplasser for studenter, turnusleger og lærlinger. Det skal være kvalitet i veiledningen og det skal benyttes kunnskapsbaserte metoder. SSHF vil i perioden søke å ha økt innflytelse på studienes fagplan og at det etableres ordninger som sikrer dette. SSHF vil legge til rette for å øke antall læreplasser for elever i videregående opplæring 3.10 Internasjonalt arbeid Internasjonal enhet, mange avdelinger og enkeltpersoner bidrar til å utvikle nyttige internasjonale nettverk. Disse nettverkene skal bidra til å utvikle kompetansen på internasjonale forhold og sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Økt kompetanse i forhold til å arbeide med mennesker med en annen kulturell bakgrunn er spesielt viktig i en situasjon hvor internasjonal migrasjon preger hverdagen Strategiske valg Vårt internasjonale samarbeid skal alltid baseres på likeverd, også i de tilfeller hvor prosjektet har karakter av bistand. Det er startet opp et samarbeid med Universitetet i Agder i forhold til internasjonale prosjekter. Samarbeidet skal videreføres og utvikles slik at det kan gi synergieffekter. De nettverkene som er etablert skal videreutvikles slik at større deler av organisasjonen får glede av dem. Samarbeid mellom kliniske avdelinger, forskningsavdelingen og internasjonal enhet vil være vesentlig for å få full effekt av dette. Global psykisk helse er et område som er fokusert av både WHO og norske myndigheter, og skal videreutvikles i perioden. Engasjementer som er etablert skal videreføres hvis effekten for SSHF og/eller samarbeidspartnere er positiv. SSHFs internasjonale engasjement og profil skal evalueres tidlig i planperioden God kommunikasjon gir den beste praksis Sykehuset skal ha en åpen, tydelig og målrettet kommunikasjon internt og eksternt. God kommunikasjon bidrar til at pasienter, pårørende, ansatte, samarbeidspartnere og befolkningen ellers får mulighet til å delta og påvirke. Ansvar for kommunikasjon følger ansvarslinjene i sykehuset. Offentligheten stiller økte krav til åpenhet og relevant informasjon. Innsyn i kvalitet og pasientsikkerhet er del av dette. Medieutviklingen og ny 37

57 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ teknologi fører til økt press på oppdatert kunnskap og innsikt i ulike fagfelt. SSHF skal aktivt delta i offentligheten der ansatte har særskilt kunnskap. I årene som kommer blir det økt konkurranse om arbeidskraft. Ulike kommunikasjonstiltak vurderes fortløpende for å vise SSHF som en attraktiv arbeidsplass Strategiske valg: SSHF skal i perioden etablere en løsning som presenterer kvaliteten på tjenestene på en oversiktlig måte. Utvikling av gode rutiner for kommunikasjon med samarbeidspartnere som kommuner og universitet skal prioriteres. Møtet mellom pasienter og SSHF skal være preget av god kommunikasjon som gir brukere økt kunnskap om egen situasjon. Brukere skal være med i utforming av informasjon og valg av kommunikasjonskanaler SSHF skal benytte mulighetene i ny teknologi for å møte brukere der de er Møtet mellom SSHF og samarbeidspartnere skal være preget av åpenhet og tilgjengelighet som gir økt innsikt og bedrer samhandling Internkommunikasjon skal sørge for at ansatte kan delta, dele og påvirke ved at Ledere av endrings- og omstillingsprosesser sørger for proaktiv informasjon for å bidra til involvering, deltakelse og god gjennomføring Det etableres plattformer for intern debatt, meningsutveksling og deling Det sørges for at ansatte kan finne og selv bidra med nødvendig informasjon Ansatte deltar i utforming av kommunikasjonstiltak Denne strategien beskrives i egen handlingsplan IKT Utvikling og forvaltning av de viktigste kliniske og administrative IKT systemløsninger vil de kommende år endre seg fra lokale systemer til fellesregionale, sentraliserte og standardiserte systemløsninger. Dette krever at vi deltar i de regionale prosesser for utvikling av disse fellesløsninger. IKT- systemene kommer så til SSHF som regionale standardiserte systemløsninger, hvor vi må tilrettelegge mottaksprosjekter for innføring i organisasjonen. Dette gjøres for å møte fremtidens kvalitetskrav i forhold til disse komplekse integrerte systemløsninger. Regionen utvikler disse støttesystemer i fellesskap i steden for at dette arbeidet gjøres i parallell ved hvert HF. SSHF må organisere teknologiområdet og klinikkene for å møte denne utfordringen. SSHF har i dag en aldrende teknisk IKT-plattform hvor det ikke er gjort store endringer siden 2010, og er blant sykehusene med høyest gjennomsnittsalder på PC-parken. SSHF må derfor prioritere kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av plattform og PC-park. I planperioden forventes en vesentlig del av IKT- utviklingen å skje gjennom fellesregionale tiltak. Satsingsområdene er i første rekke nytt laboratoriedatasystem, nytt radiologisystem og ulike prosjekter for samhandling/ meldingsutveksling. Prosjektene vil kreve mye av organisasjonen siden et stort antall medarbeidere vil måtte jobbe med nye arbeidsverktøy og endrede arbeidsprosesser. SSHF må bidra i nasjonale prosesser rundt tiltak som kjernejournal og nasjonale portalløsninger. 38

58 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ IKT handler også om riktig bruk av systemløsningene. I planperioden vil det være fokus på å bedre kvaliteten i innholdet i dataløsningene gjennom styrket satsing på obligatorisk opplæring Strategiske valg - kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner, private spesialister og andre foretak - samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder - standardisering og optimalisering av arbeidsprosesser, administrativt og klinisk - riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse - Arbeide for at SSHF blir høyere prioritert i regionale planer for utrulling av pasientrettede programmer som eresept, gjennomgående elektronisk kurve og fagsystem innen laboratoriefagene og radiologi, inkludert bildebehandling. Spesielt viktig for pasientsikkerheten er innføring av elektronisk kurve og eresept. - innføre DIPS Arena i henhold til regionale planer, herunder delta i prosesser knyttet til standardisering, konsolidering og utvikling av strukturert journal - bedret tilgang til informasjon gjennom innføring av trådløse bærbare PC/ Pad-løsninger - samarbeide med UiA om relevant forskning, samt videreutvikling av senter for e-helse 3.13 Medisinsk teknologi Utviklingen innen fagfeltet medisinsk teknikk er en viktig driver for tjenestetilbudet. Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger bl.a. telemedisin. Bruk av billeddannende teknikker, laboratorieundersøkelser, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke i omfang. Med en forventet gjennomsnittlig levetid på 9,6 år på utstyret, tilsier dette et årlig gjenanskaffelsesbehov på ca. kr. 100 mill. SSHF s utstyrspark har en relativt høy gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Samhandling og krav til dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobilitet øker, fordi utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre Strategiske valg standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av avdelinger og geografi økt utnytelsesgrad på særlig kostbart utstyr metodevurdering før innføring av ny teknologi prioritering og planmessig fornyelse av kritisk utstyr teknologisk tilrettelegging for økt samhandling, fleksibilitet og diagnostikk/behandling utenfor SSHF - for eksempel fjernmonitorering av pasienter i eget hjem videreføre utredning av det fremtidige behovet for PET-skanner 3.14 Bygg og infrastruktur Arbeid med en overordnet, langsiktig plan for utvikling av helseforetaket startet i forrige strategiplanperiode og vil bli fullført i denne perioden. I Utviklingsplan 2030 vurderes 39

59 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ arealbehov og sykehusstruktur på grunnlag av forventede endringer i tjenestetilbud, aktivitet og kapasitetsbehov. Uavhengig av eventuelle endringer i sykehusstruktur etter 2030, er det behov for betydelige tekniske oppgraderinger av bygningsmassen samt arealutvidelser de nærmeste årene. Konseptutredning for nye arealer til psykiatrisk sykehusavdeling er gjort i forrige strategiplanperiode. Det er et mål at nybygg realiseres i løpet av denne planperioden. Som følge av aktivitetsvekst gjennom mange år, oppleves nå arealknapphet på mange områder, særlig for somatiske avdelinger og medisinske servicefunksjoner i Kristiansand. Dette medfører både et anstrengt arbeidsmiljø og hindringer for effektiv drift. Det er gjennomført arealanalyser med sikte på optimalisering av arealbruk innen somatikk i både SSA, SSK og SSF. En rekke forbedringstiltak er foreslått og bør gjennomføres i denne planperioden. Hovedbygget ved SSK trenger nå betydelige tekniske oppgraderinger, 25 år etter at det ble bygget. Kvinne- og barneklinikken ved SSK er teknisk så dårlig at nybygg må vurderes. Oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen ved SSK pågår. Det er generelt behov for oppgradering av strømforsyning og annen teknisk infrastruktur. Planlegging av arealutvidelse og teknisk oppgradering av bygningsmassen på Eg skal gjøres i løpet av strategiplanperioden og sees i sammenheng med Utviklingsplan Strategiske valg Optimalisere arealbruken basert på gjennomførte analyser Fullføre oppgradering av operasjons- og anestesiavdelingen ved SSK Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling ved SSK basert på gjennomført konseptutredning Planlegge nye arealer for akuttmottak, intensivavdeling og kvinne-/barn ved SSK Tidlig i strategiplanperioden videreføres utredningen av arealbehov for medisinske servicefunksjoner. Forslag til løsninger utarbeides. Utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved alle lokasjonene 3.15 Sikkerhet, beredskap og ytre miljø Sikkerhet (security, tilsiktede hendelser) og beredskap (safety, ikke-tilsiktede hendelser) er to ulike fagfelt, men har flere felles områder. For en del scenarioer vil det kanskje bare være utløsende årsak som er forskjellig, mens håndteringen vil være den samme, og både overordnede og operative planer og tiltak kan derfor være aktuelle for begge typer hendelser Sikkerhet I 2011 ble det gjennomført et prosjekt som vurderte risiko for trusler, vold og tyveri i SSHF. I 2014 ble dette arbeidet videreført i forbindelse med strategiplanarbeidet. Sykehuset gjennomførte da et pilotprosjekt der risiko for de alvorligste tilsiktede handlinger mot sykehus ble vurdert. Følgende strategi ble valgt i arbeidet med security-hendelser: 40

60 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ SSHF skal ha en tilgjengelighet som innebærer at personer skal kunne komme dit de har behov, når de har behov. Dette innebærer en brukerorientering og et ønske om å fremst pent og tilgjengelig for pasienter og besøkende. - SSHF skal ha en grunnsikring tilpasset de verdiene sykehuset skal beskytte. - SSHF skal ha en samlet beredskapsplan for security-hendelser, dvs. for tilsiktede hendelser. - SSHFs ansatte skal gis nødvendig kompetanse i å forebygge og håndtere tilsiktede uønskede hendelser. På anmodning fra HSØ leder SSHF i 2014/15 et prosjekt som utarbeider en prosessveileder som de ulike helseforetakene i regionen kan benytte i arbeidet med å vurdere eget sikkerhetsnivå (security). Det skal jobbes med risikoreduserende tiltak innenfor følgende områder 35 - Adgangskontroll: - Etablere nye prosedyrer og oppdatere eksisterende prosedyrer - Kompetanseprogram oppdatere - Vektertjenester - Risikovurderinger inkl securityhendelser - Beredskap samlet plan I tillegg anbefales det mot slutten av planperioden: - Revisjon av sikkerhetsmålene - En internrevisjon av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i SSHF Beredskap SSHFs beredskapssystem er todelt med overordnede planer på foretaksnivå og operative planer på avdelings- og enhetsnivå. Planverket er tilgjengelig via egen portal på intranett/ekweb, og utvalgte overordnede planer er lagt ut på internett. Varsling/mobilisering av personell skjer ved hjelp av det automatiske varslingssystemet UMS, og overordnet beredskapsledelse anvender krisestøtteverktøyet HelseCIM i beredskapssituasjoner. I strategiplanperioden skal - det overordnede beredskapssystemet videreutvikles og øves minimum 2 ganger pr. år - det skal gjennomføres verifikasjoner av avdelingenes/enhetenes beredskapsplaner for å sikre at de er i samsvar med overordnede føringer - månedlige og kvartalsvise øvelser skal utvides og knyttes til aktuelle case/problemstillinger - tiltak basert på erfaringene fra Øvelse Mandal 2013 skal implementeres ved alle tre sykehus - modell for kompetansebygging beredskap skal utvikles og implementeres - det skal utvikles egen delplan for evakuering av sykehus, med fokus både på sikkerhet security) og beredskap (safety) - arbeidet med legemiddelberedskap skal sluttføres 35 Arbeidsgruppe 9 (trusler mot sykehuset) se elektronisk vedlegg 41

61 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Ytre miljø Helse- og omsorgsdepartementet krever at alle norske helseforetak skal miljøsertifiseres etter ISO standarden innen utgangen av SSHF sertifiseres for første gang i Det er utarbeidet delmål for perioden (det utarbeides nye mål fra 2016) 36 : Sykehusets ledelse skal i samarbeid med alle ansatte ta ansvar for miljøet, og drive virksomheten på en slik måte at det er en kontinuerlig forbedring i påvirkning på det ytre miljø Strategiske valg Fremtidig drift og organisering skal i størst mulig grad tilpasses disse målene. Vi vil at våre medarbeidere skal være sitt ansvar bevisst og stille spørsmål i hverdagen ved blant annet utskrifter, avfallshåndtering, håndtering av kjemikalier, reising, generelt forbruk og strømsparing. Enkle tiltak som å skru av unødvendig utstyr, unngå unødvendig reisevirksomhet ved å bruke videokonferanse/digitale løsninger og bedre kildesortering vil trekke SSHF i en mer miljøvennlig retning. Flere av tiltakene bidrar økonomisk gjennom reduserte utgifter til strøm, innkjøp og renovasjon. 4 Bruk av strategiplanen Strategiplanen er styrende for prioriteringer og skal gi retning og inspirasjon til virksomheten. Den skal skape forutsigbarhet og gi informasjon til brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere. Planen rulleres hvert tredje år. Det er viktig at planen gjøres kjent og brukes aktivt i organisasjonen. Strategiplanen er relativt detaljert i beskrivelsene. Det er derfor utarbeidet en kortversjon av Strategiplan Planen skal implementeres i perioden , og er grunnlag for budsjettet i SSHF fra I planen er det seks strategiske satsningsområder som vil få spesiell oppmerksomhet og prioritet i planperioden Oppfølging og evaluering Strategiplanen Strategiplanen i sin helhet skal gjennomgås årlig med sikte på å vurdere oppfølging og evaluering av skisserte tiltak Oppfølging av strategiske satsningsområder For de 6 satsningsområdene vil det bli utformet og lagt fram for styret rlige handlingsplaner som samstemmes med rsbudsje et og lederavtalene. tyret vil vedta m l for satsningsomr dene som følges opp regelmessig i oppfølgingsmøtene med administrerende direktør og med styret Handlingsplaner for utvalgte områder Det vil bli utformet eller oppdatert handlingsplaner for utvalgte områder, se vedlegg kap Klima og miljøprogram, SSHF,

62 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Vedlegg 5.1 Premisser som alle utredningene i strategiplanen skal kjennetegnes på Strategiplan skal kjennetegnes av at det er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet på alle strategiske områder Kriterium, presisering Faglig kvalitet på nivå som beskrevet i nasjonale og regionale veiledere. Helhetlig pasientforløp Det skal være, og pasienten skal oppleve, kontinuitet i pasientforløpet Samfunn Samfunnsmessig bærekraftig sykehusstruktur. Tilgjengelighet Tilgang for alle innen forsvarlig avstand/reisetid. Økonomi Optimal ressursutnyttelse og langsiktig bærekraft. Vurderingsgrunnlag Høyspesialiserte tjenester, diagnostikk og behandling er tilgjengelig 24/7 Gode beredskapsløsninger (rutiner og organisering) En adresse for akutt, kritisk sykdom og livsviktige tilbud Faglig bredde, kompetanse og oppgaver Forskning og utvikling, ressurser og volum Tilstrekkelig aktivitet/volum, robusthet for endring og faglig utvikling Rekrutteringsevne (attraktivt fagmiljø, arbeidsmiljø, bomiljø, nærhet til samfunnsfunksjoner) Organisering og klare retningslinjer for hvilke pasienter som skal behandles hvor Sykehuset er en kompetansebase for klinisk ekspertise og støtte God samhandling og samarbeid mellom avdelinger i sykehuset God samhandling og samarbeid mellom sykehus og kommuner/andre samarbeidspartnere Tilby spesialisthelsetjeneste utenfor sykehuset der hvor pasienten bor. Utnytte veier, skoler, osv. Utvikling av lokalsamfunn, arbeidsplasser, næring Miljøpåvirkning; transportarbeid, CO2-utslipp etc Grunnlag for samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere? Tilgjengelighet for ansatte og pasienter, nærhet, trygghet Lik tilgang for alle (men varierende avstand) Forsvarlig tids- /reiseavstand ved akutt sykdom. God tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser for akuttpasienter Hensiktsmessig avstand eller tekniske løsninger for pasienter med hyppig behov Nærhet til generelle tjenestetilbud og for pasienter innenfor psykiatri og rus- og avhengighetsbehandling Mest mulig helse for hver krone Beredskapskostnader, ressurseffektive løsninger Samarbeid/oppgavedeling med kommuner og private Kostnadseffektiv organisering, teknologibruk og arealbruk Skala vurderinger, stordriftsfordeler og ulemper Samfunnsøkonomi (bl.a. transport) Kostnader ved utvikling, drift og vedlikehold av bygningsmassen Fleksibilitet og elastisitet i bygg og tekniske løsninger 43

63 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Referanser/lovgrunnlag Det finnes en rekke lover, forskrifter og veiledere, samt overordnede strategier som er førende for SSHFs virksomhet. Noen av de sentrale er: Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Lov om offentlige anskaffelser [anskaffelsesloven] Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) Stortingsmelding 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester, Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Regional strategi for Kvalitet og pasientsikkerhet , HSØ. 5.3 Handlingsplaner/utredninger nye eller revideres i Listen er ikke fullstendig innspill bes gitt i høringsprosess. Ref. Tema Dokumenttype Aktivitet Ansvar planarbeid Frist strat. plan 2.1 Kvalitet og Handlingsplan Årlig Fagavdelingen pasientsikkerhet rullering 2.2 Kultur for helhet Handlingsplan Årlig Org.avd 2.3 Samhandling helhetlige og sammenhengende pasientforløp 2.3 Samhandling ambulante og desentraliserte tjenester tilgjengeliggjøre kompetanse Handlingsplan Handlingsplan rullering Årlig rullering Årlig rullering Samhandlingssjef / fagavdelingen Samhandlingssjef / fagavdelingen Samhandling Handlingsplan Årlig Samhandlingssjef

64 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ digital samhandling rullering / fagavdelingen 2.3 Samhandling folkehelse og forebygging Handlingsplan Årlig rullering Samhandlingssjef / fagavdelingen 2.4 Rusbehandling Handlingsplan Årlig rullering 2.4 Selvmordsforebygg Handlingsplan Ny? ing 2.5 Kreftbehandling Handlingsplan Årlig Senter for 2.6 Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet 3.1 Pasient og pårørendefokus/br ukermedvirkning 3.3 Forskning: Samarbeidet mellom SSHF og UiA Forskning: Oppfølging av vedtatt strategi for samarbeid med UiA og kommunene i Handlingsplan Handlingsplan Strategi og tiltaksplan Handlingsplan rullering Årlig rullering Revidere Ny kreftbehandling Kirurgisk klinikk 2015 planperioden Smittevern Handlingsplan Eldremedisin Handlingsplan Revidere? Migrasjonshelse Handlingsplan Videreføres/ Revidere? Traumeplan Handlingsplan Revidere Årlig SSF Utredning Adm.dir/ arbeidsgruppe Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse beskrive gjennomføringen av reduksjon av Ny Arbeidsgruppe, Klinikk for psykisk helse Beslutn. innen sommer

65 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ institusjonsbasert døgnbehandling i de kommende fire strategiperiodene og den parallelle styrking eller etablering av andre behandlingstilbud Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse hvordan KPH i større grad systematisk kan realisere en reell individuell pasientmedvirknin g 3.8 PAS 3.10 Internasjonalt arbeid SSHFs engasjement og profil Handlingsplan Ny Arbeidsgruppe, Klinikk for psykisk helse Evaluering (evt. ny handlingsplan) Kommunikasjon Handlingsplan Revidere Org.avd Sikkerhet Handlingsplan Ny Driftsenheten 2015? Beredskap Handlingsplan Revidere Fagavdelingen årlig Ytre miljø Delmål Nye mål fra 2016 Drifsenheten Annet fra forrige strategiplan periode ( ): Klinisk etikkarbeid Handlingsplan? Fagavd. Samarbeid med? Org.avd UiA IKT Områdeplan? Drift Svangerskaps- Områdeplan? Kir.klinikk fødsels- og barselomsorg Psykisk helse Områdeplan? KPH Rus Områdeplan? KPH 46

66 Høringsdokument Strategiplan SSHF ref. 14/ Elektroniske vedlegg Samtlige vedlegg finnes elektronisk: Høring strategiplan Referater og sammensetning av arbeidsgruppene i strategiplan - Mandat strategiplan Gr. 03 RAPPORT - veiledere som premiss Gr. 04 RAPPORT - Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner Gr. 04 vedlegg Mandat gr 4 v 0.5 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner Gr. 05 RAPPORT - SSFs funksjoner i SSHF Gr. 06 RAPPORT - Traumemottak Gr. 06 vedlegg 1 Brev fra Spes kom kirurgi Gr. 06 vedlegg 2 Brev Kristian Austad Gr. 06 vedlegg 3 Konsekvenser for Med. avd. SSA Gr. 06 vedlegg 4 Notat fra kommunene i Østre Agder Gr. 06 vedlegg 5 ROS-analyse_risikobilde_knyttet_til_sykehus_uten_traumestatus_v_1.0 Gr. 06 vedlegg 6 Sjekkliste traumesystem SSHF Gr. 06 vedlegg 7 Tabell Befolkningsvektede reisetider Gr. 07 RAPPORT - Elektiv kirurgi Gr. 07 vedlegg 1 - Arbeidsdokumenter undergruppe Øye Gr. 08 Rapport Strategiplanarbeidet Gr. 08 Slag Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer Gr. 08 Slag Vedlegg 3 Styrings- og kvalitetsindikatorer for akutt slagbehandling ved SSHF Gr. 08 Slag Vedlegg 4 Oppsummering av forskjeller i krav i nasjonale og internasjonale retningslinjer Gr. 09 RAPPORT - trusler mot sykehuset - Offentlig versjon Gr. 10 RAPPORT - akuttmottakets fremtidige funksjoner Gr. 11 RAPPORT - Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse Gr. 12 RAPPORT - Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose Gr. 12 vedlegg nr 1 Gr. 12 vedlegg nr 2 Gr. 13 RAPPORT - Kompetanseplan Gr. 13 vedlegg 1 Mandat gr 13 v 0.7 Kompetanseplan frem mot 2020 Gr. 13 vedlegg 2. Kommentarer avviksmeldinger 2013 Gr. 13 vedlegg 3 Fordeling av antall stipender pr videreutdanning Gr. 13 vedlegg 4 - Oppgaveglidning mellom yrkesgrupper Gr. 13 vedlegg 5 Kartlegging av utdanningskapsitet Gr. 13 vedlegg 6. Saksfremlegg for ledergruppen - kompetanseregistrering med vedtak Gr. 13 vedlegg 7. Statistikk bemanning Kostnadsanalyse Gruppe 9 Konsekvensanalyse Gruppe 5 ROS-analyse Gruppe 11 ROS-analyse Gruppe 12 47

67 HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Dato 3. november 2014 Saksnr.: Saksbehandler Janne B. Brunborg Saksgang Møtedato Helse- og sosialstyret Formannskapet Høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan Sammendrag I høringsbrev datert , ber Sørlandet sykehus HF om høringsinnspill til sin Strategiplan for De ønsker innspill til både planprosessen og innhold i høringsdokumentet. Kristiansand kommune har innarbeidet høringsuttalelsen i en egen høringsmal, slik sykehuset har bedt om. Strategiplanarbeidet har foregått parallelt med utarbeiding av SSHF Utviklingsplan Sykehuset har benyttet grunnlagsmaterialet fra denne som bakgrunn også for strategiarbeidet. Til grunn for Kristiansand kommunes høringsinnspill til strategiplanen, ligger derfor også de faglige vurderinger som fremkommer i høringsinnspillene til Utviklingsplan Høringsuttalelsen er basert på innspill fra virksomhetene i helse og sosialsektoren og Knutepunkt Sørlandet kommuner. Forslag til vedtak 1. Formannskapet slutter seg til forslag til høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan Tor Sommerseth Rådmann Wenche P. Dehli Helse- og sosialdirektør Vedlegg: 1. Høringsbrev 2. Hørings dokument Strategiplan strategier/strategiplan

68 Bakgrunn for saken I høringsbrev datert , ber Sørlandet sykehus HF om høringsinnspill til sin Strategiplan for De ber om innspill til både planprosessen og innhold i høringsdokumentet. Kristiansand kommune har innarbeidet høringsuttalelsen i en egen høringsmal, slik sykehuset har bedt om. Malen følger kapittelinndelingen i strategiplanen. Siden mange områder behandles flere steder i planen, ut fra noe forskjellig innfallsvinkel, bærer også høringsinnspillene preg av noe gjentakelse. Dette er forsøkt begrenset ved å bruke henvisninger. Strategiplanarbeidet har foregått parallelt med utarbeiding av SSHF utviklingsplan 2030, grunnlagsmaterialet fra denne har vært benyttet som bakgrunn i strategiarbeidet. Til grunn for Kristiansand kommunes høringsinnspill til strategiplanen ligger derfor også de faglige vurderinger som fremkommer i høringsinnspillene til Utviklingsplan Det oppleves som problematisk at SSHF allerede i denne strategiperioden begynner å materialisere forslag fra U2030, før denne er vedtatt. Dette gjelder spesielt på rus- og psykisk helsefeltet. Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) skal peke ut retning og vise hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå sine mål. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet til pasienter, for medarbeidere, samarbeidsparter, samfunn og befolkningen for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av SSHFs virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. SSHF sin strategiske plan bygger på nasjonale, regionale og lokale føringer og tar hensyn til endringer i befolkningens behov og forventninger, utvikling av medisinsk metode og teknologi og endringer i rammevilkår. Planen rulleres hvert 3 år. Interne premisser som er lagt til grunn er som følger: Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner Generelle innspill Strategiplanens struktur Plandokumentet gir en god forståelse av at sykehuset tar utgangspunkt i utfordringsbildet og utleder sine strategiske satsningsområder fra dette. Verdigrunnlag og fagetisk plattform ligger til grunn. Det som imidlertid kan fremstå litt uklart er hvilken rolle og rangering de såkalte fokusområdene har i oppbyggingen av strategien. Her fremkommer prioriteringer og presiseringer som ikke åpenbart korresponderer med strategiske satsingsområder. En leserveilening som forklarte planens oppbygging og interne struktur ville vært oppklarende. Innspill til prosess Prosessen knyttet til selve strategiplanarbeidet har vært svært omfattende med til sammen 13 arbeidsgrupper. Det har vært kommunal representasjon i de fleste arbeidsgrupper og i styringsgruppen har det vært en representant for hver av de 5 kommunesammenslutningene. Det har vært krevende fra kommunal side å stille med representasjon i alle disse gruppene samtidig som det også har pågått arbeid i tilknytning til Utviklingsplan I forbindelse med disse prosessene opplevde kommunene det nødvendig å tydeliggjøre det kommunale mandat ved representasjon. I styringsgruppemøte for U sak; 4/16 ble kommunal rolle og representasjon i samarbeidet med SSHF drøftet. Som grunnlag for drøftingen var det utarbeidet et eget notat. Man ble omforent med at kommunerepresentantene representerer kommuneperspektivet, men at de ikke kan binde opp eller forplikte den enkelte kommune. 2

69 Fremtidige prosesser: Utnytte lovpålagte og etablerte strukturer Utvikling av samhandling mellom primær- og spesialistnivå er helt essensielt for fremtidig bærekraft innenfor helsefeltet. Effektiv organisering av samhandlingen som fundament for utvikling er nødvendig. I fremtidige prosesser ser Kristiansand det som nødvendig at det legges vekt på systematisk bruk og bedre utnyttelse av de formaliserte samarbeidsarenaene mellom nivåene. Dette omfatter: Overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS) og regionalt samarbeidsorgan (RS), slik det også stilles krav om i den lovpålagte, overordnede samarbeidsavtalen mellom sykehuset og kommunene. Det er opprettet en rekke fagutvalg med representasjon fra begge nivå. Kristiansand kommune finner det hensiktsmessig at en sammen vurderer disse utvalgenes funksjon og mandat i videre planprosesser. Når det gjelder forslag i strategiplanen som innbefatter endringer i oppgave- og ansvarsstrukturer, vil det være viktig at en forholder seg til de lovpålagte avtalene og særskilt delavtale 1 som omfatter oppgave og ansvarsfordeling og prosesser forbundet med endringer. Kristiansand ønsker i det videre å ha fokus på samarbeid der en legger til grunn felles forståelse for utfordringsbildet og på denne bakgrunn definere hva som bør løses sammen av utfordringer og drøfte retning for utvikling. Når det gjelder de finansielle virkemidlene i tilknytning til Samhandlingsreformen er disse endret. Fra 2015 fjernes kommunal medfinansiering. De økonomiske virkemidlene som opprettholdes er finansiering knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) og kommunens plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Samtidig foreslår regjeringen i Statsbudsjettet for 2015 en videreføring av en stor aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Dette er forhold som er viktig å ta hensyn til i den videre samhandlingen. Kristiansand kommune ønsker i det videre samarbeidet at en sammen løfter utfordringer omkring økonomiske rammebetingelser og virkemidler som kan stimulere til samarbeid inn i nasjonale prosesser, både nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen. I strategiplanens pkt fremkommer det at SSHF sammen med kommuner og andre aktuelle samarbeidsparter vil utarbeide konkrete handlingsplaner i løpet av Planene skal skissere resultatmål, prioriterte oppgaver, arenaer for praktisk samhandling, samt ressursmessige og organisatoriske forutsetninger på følgende områder: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester tilgjengeliggjøre kompetanse Digital samhandling Folkehelse og forebygging Dette fremstår som viktige områder; de kommenteres utfyllende i høringsmatrisen. Hvordan samarbeidet omkring dette skal innrettes forventes drøftet i overordnet strategisk samarbeidsutvalg, slik at det kan planlegges på en konstruktiv og ressurseffektiv måte. Høringsmatrise med innspill fra Kristiansand kommune Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill 1.1 Visjon verdier og etikk Visjonen til Sørlandet sykehus «Trygghet når du trenger det mest» har stått seg godt gjennom flere år, men det er mulig at utfordringsbildet peker i retning av behov for en revisjon hvor en mer fremoverlent holdning signaliseres. Brukermedvirkning fremstår litt svakt formulert under verdien respekt, men det fremgår likevel tydelig under punkt hvordan man tenker å ivareta brukermedvirkning på systemnivå. 3

70 Sykehuset beskriver et utvalg av etiske dilemma i punkt Kravet til etisk refleksjon på alle nivå i helsevirksomheter vil øke i takt med kompleksitet i sykdomsbilde. En støtter sykehusets vektlegging av etisk refleksjon og praksis. Etiske problemstillinger på rus- og psykisk helsefeltet, samt i arbeidet rettet mot barn og unge kan med fordel vies større oppmerksomhet i denne forbindelse. 1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten Generelle kommentarer Det er en ønsket retningsangivning at Sørlandet sykehus vil tilby mer ambulante- og desentraliserte tjenester. Dette kan bidra til gode pasientforløp, kompetansedeling og samhandling. Det er imidlertid viktig at sykehuset er tydelige på kvalitativt, faglig innhold i de spesialiserte helsetjenestene som skal tilbys ambulant og desentralisert. Disse tjenestene skal supplere primærhelsetjenesten som allerede jobber etter disse prinsippene, på en hensiktsmessig måte for pasienter og pårørende. Det vil være relevant at en strategiplan omtaler omlegging av metodisk tilnærming (her: økt bruk av ambulante og desentraliserte tjenester) som en endringsdrivende faktor. Endring i tilnærming vil ikke bare påvirke utviklingen i spesialisthelsetjenesten, men også berøre primærhelsetjenestene og forholdet til private leverandører av helsetjenester. Betraktet som en endringsdriver, vil sammenhengen til prioriteringsdiskusjonen også bli tydeligere. Avhengig av hvilke spesialiserte tjenester som tilbys ambulant, vil likhet eller ulikhet i det helhetlige helsetilbudet på Agder kunne endres fra i dag. En dreining av tjenestetilbudet i retning av mer ambulant virksomhet, vil bety reduksjoner i andre deler tjenestetilbudet, med mindre en aktivitetsøkning totalt skal finansiere ordningene. Ambulant virksomhet er kostnadskrevende med hensyn til transport og tidsbruk. Som et prioritet tiltak innenfor området «Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet» mener en det er viktig at sykehuset har en bevissthet rundt nevnte forhold. Det forventes videre at sykehuset tar hensyn til kommunenes felles bekymring og sterke betenkeligheter ved den omfattende retningsendringen som Utviklingsplan 2030 beskriver på rus- og psykisk helsefeltet. Det forventes at man ikke påbegynner nedbygging av sengekapasitet før dette er forsvarlig vurdert og sett i sammenheng med kommunale tilbud og rammebetingelser. Utvikling av innhold og innretning av tilbudet på rus- og psykisk helsefeltet må foregå i overenstemmelse med gjeldende avtaleverk mellom partene. Se mer om dette under punkt 2.3 i denne høringsuttalelsene. For øvrig vises til Kristiansand kommunes høringsuttalelse til U2030 som behandler rus- og psykisk helsefeltet inngående. I punkt fremkommer de kriteriene SSHF har valgt for å kunne sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes (fotnote 3) Dette er en videreføring av kriteriemodellen som lanseres i U2030 og som det er påpekt vesentlige begrensninger og svakheter ved i den eksterne analysegjennomgangen som er foretatt. Utfordringer og muligheter- de viktigste driverne Det er lite sannsynlig at økning i levealder vil medføre en relativ nedgang i etterspørsel og forbruk av helsetjenester. Tvert imot er tilgang til helsetjenester en av årsakene til forlenget levealder. Den demografiske utviklingen viser at det blir flere eldre med sammensatte helseutfordringer der endring i èn tilstand vil ha påvirkning på de andre. Det er viktig at sykehuset tar tilstrekkelig hensyn til dette med tanke på kompetanseutvikling og samhandling på tvers av fagmiljøene, slik at pasientene får en integrert behandling. En vil oppfordre sykehuset til å vektlegge det geriatriske tilbudet i langt større grad, gjennomgående i planen. 4

71 Ulikhet i helse og da særlig problemstillinger relatert til psykisk helse, kunne med fordel vært omtalt særskilt. Personer med psykiske lidelser lever år kortere enn resten av befolkningen. Personer med alvorlige psykiske lidelser er generelt mindre fysisk aktive, røyker mer og har et dårligere kosthold enn andre. Vi vet også at dårligere økonomi bidrar til å svekke helsen. I tillegg går denne gruppen ofte på legemidler som har store fysiske konsekvenser, som for eksempel vektøkning. Mennesker med psykisk lidelser har betydelig høyere risiko for hjerte og karsykdommer. Dette gjelder spesielt unge pasienter og er sannsynligvis den viktigste årsaken til at psykisk syke har kortere forventet levealder enn resten av befolkningen. Dette er forhold man gjerne drøfter i det videre samarbeidet rundt folkehelsearbeid og forebyggende tiltak. Det er svært viktig at psykisk og somatisk helse sees bedre i sammenheng enn tilfellet er i dag. Dette er en felles faglig utfordring for sykehus og kommuner. Parallelt med å ta brukermedvirkning på alvor vil det bli mer krevende å kommunisere behovet for å prioritere tildeling av helsetjenester til brukere med høye forventninger. Planen omtaler overbehandling, men problematiserer ikke dette på en måte som gir inntrykk av hvordan sykehuset vil forholde seg strategisk til dette. Det ville styrket planen og fremhevet et handlingsrom for å prioritere og utvikle spesialisthelsetjenesten der det er mest behov og ut fra kunnskapsbasert kompetanse. Diskusjonen rundt områder hvor det forekommer underbehandling ville vært naturlig å se i sammenheng med dette. Det skisseres at sykehuset skal foreta en systematisk gjennomgang av forbruk av SSHFs helsetjenester, men det forventes en oppfølging av dette i perioden, relatert til ovennevnte prioriteringsdiskusjon. Kommunene vil ha en sentral rolle i denne diskursen. Sykehuset peker på endringer vedrørende pasientrollen og nevner fritt sykehusvalg. Det vil være en styrke om sykehuset her drøfter hvordan endringer vedørende fritt behandlingsvalg på rus- og psykisk helsefeltet vil slå ut og hvilke konsekvenser det kan få for de spesialiserte tjenestene til ulike målgrupper. Innbyggernes ansvar for egen helse, samt helsefremmende arbeid og rehabilitering bør nevnes som vesentlige momenter, i tillegg til de implikasjoner det bør ha for samhandlingen fremover, punkt I omtalen av minoritetsspråklige bør de særskilte utfordringene som er knyttet til traumebelastning i kombinasjon med språkbarrierer understrekes. Det er positivt at sykehuset er opptatt av hvordan samhandlingen med fastlegene kan bedres. Det er viktig at man i utviklingen av legesamarbeidet forholder seg til overordnet og forpliktende avtaleverk og sørger for at det faglige samarbeidet utvikler seg i angitte strategiske retninger. Hvis man i perioden vurderer å etablere flere arenaer for samhandling må dette implementeres/henge sammen med eksisterende strukturer. Felles behandlingslinjer på tvers av nivåene innebærer en tydeliggjøring av ansvar og oppgaver. Dette er positivt med tanke på å øke kunnskapen om hverandres kompetanse og roller. Pasienten kan bedre sikres riktige helse- og omsorgstjenester fra begge nivå på denne måten. 5

72 Strategiske satsingsområder i Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest Det er uklart om sykehuset bruker pasientforløp og behandlingslinjer som synonymer eller skiller på innhold i disse, gjennomgående i dokumentet. Dette bør gjøres tydelig. Prosessen for kvalitetsforbedring er godt beskrevet med tydelige og tiltaksrettede underpunkt. 2.2 Kultur for helhet Innføring av felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske fagprosedyrer er tiltak som imøteses og støttes. Det er positivt at sykehuset har fokus på robuste fagmiljø. Breddekompetanse bør tillegges særlig stor vekt når det gjelder triagering i akuttmottak og vurderinger ved indremedisinske problemstillinger. Siden andel eldre med et sammensatt sykdomsbilde vil øke er dette særskilt viktig i en helhetlig pasienttilnærming. Utviklingsarbeid på dette området bør starte nå. Det er viktig at sykehuset fremstår bevisst på sitt ansvar for å yte likeverdige tjenester til befolkningen i hele Agder. Dette tydeliggjør også at sykehuset som en sentral helseaktør spiller en viktig rolle i regionsutviklingen. Omdømmebygging er fokusert gjennom å fremstå som ett sykehus, ved alle tre lokasjoner. Dette er utfordrende, men avgjørende for å signalisere at Sørlandet er en kraftfull region på helsefeltet. I det nasjonale arbeidet med ny helse- og sykehusplan vil dette, kombinert med god samhandling med kommunene, antakelig være en avgjørende faktor for å sikre bærekraftige helsetjenester til befolkningen på Agder. 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Kommunen er av den oppfatning at det først og fremst er på områder som direkte berører og forutsetter samhandling at gjensidig høring til planverk er betydningsfulle. I det videre blir det selvsagt også viktig at kommunen inviteres inn når sykehuset skal utforme konkrete handlingsplaner. For at deltakelse skal bli mulig, treffsikker og effektiv er det viktig at sykehuset er bevisst på hvilke områder som forutsetter samarbeid og felles tiltaksutvikling. Det er viktig at sykehuset forholder seg til den kommunale strukturen og har forståelse for de rammene som ligger til grunn for mandatene til ulike representanter. Kommunen er opptatt av at satsinger er i tråd med et utfordringsbilde og en prioritering man er omforent med. Her er det rom for bedre samhandling, noe arbeidet med utviklingsplan 2030 har vist. Sykehuset skisserer fire satsingsområder innenfor samhandling som det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for i løpet av 2015: Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester Digital samhandling Folkehelse og forebygging En stiller seg positive til at sykehuset prioriterer satsingsområder, men med følgende presisering: De to førstnevnte områdene må forstås hovedsakelig som virkemidler, mens de to sistnevnte er sentrale utfordringsområder. Digital samhandling og folkehelsearbeid krever svært tett samhandling mellom forvaltningsnivåene fremover, både på kort og lengre sikt. 6

73 Sykehuset påpeker selv at en økt satsing på ambulante og desentraliserte tjenester krever en faglig vurdering av hvilke pasientgrupper dette vil være mest hensiktsmessig for. Det bør ikke fremstå som en isolert målsetting/prioritering. En vil sterkt oppfordre til at disse vurderingene gjøres i forkant og ligger til grunn for å utarbeide mandat for en handlingsplan. Kristiansand kommune har i høringsuttalelse til U2030 påpekt at analysene som er gjort på rus- og psykisk helsefeltet er for svake og lite nyanserte til å fastslå at den radikale endringen på disse feltene kan iverksettes uten en meget høy risiko for pasienter og pårørende. Analyser må være kunnskapsbaserte, vurdere det helhetlige tjenestetilbudet og ta hensyn til begrensinger og muligheter hos begge forvaltningsnivå og hos de ulike pasientgrupper og deres pårørende. Sykehuset bes ta særlig hensyn til barneperspektivet i alle vurderinger. Kommunene har ulik erfaring med ambulante og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Ofte er aksjonsradius begrenset, dette kan være til hinder for likeverdige tjenester. Hvis de ambulante tjenestene derimot følges opp likt, på tross av avstand til hjemkommune, kan det være en svært god ordning som fremmer samhandling rundt pasienten og bidrar til gjensidig kompetanseoverføring. Sykehuset oppfordres til å basere det videre arbeidet med handlingsplaner på eksisterende erfaringer. Sammenhengende tjenester til ROP-pasienter er utilstrekkelig utviklet og dette er et felles ansvar for nivåene. Nye tiltak er under etablering og disse kan ikke prøves ut på en sikker måte med mindre sykehuset opprettholder en forsvarlig sengekapasitet. Nedbygging av sengekapasitet må derfor ikke skje i løpet av gjeldende planperiode. Kristiansand kommune kan ikke se hvordan nedbygging av sengekapasitet kan håndteres forsvarlig uten at kommunene etablerer nye/forsterker eksisterende tiltak. Dette kan ikke skje uten endringer i kommunenes økonomiske rammer og uten at det ivaretas gjennom avtaleverket som er etablert. Det finnes ikke nasjonale signaler som peker i denne retning. (Jfr. Kristiansand kommunes høringsuttalelse til U2030) Når det gjelder arbeidet med helhetlige og sammenhengende pasientforløp vil en påpeke at samhandlingen med strategisk nivå i kommunene som har ansvar for fastlegeordningen og administreringen fastlegeforskriften må ivaretas. Praksiskonsulentordningen er sentral men ikke tilstrekkelig for å nå målsettingene på dette området. Når det gjelder rus- og psykisk helsefeltet vil en be sykehuset rette oppmerksomhet også mot den interne samhandlingen, slik at pasienter ved SSHF får sammenhengende spesialiserte tjenester fra begge fagdisipliner når de trenger dette. Gjensidig hospitering er fremmet gjentatte ganger i plansammenheng, men det har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Det er viktig at det videre arbeidet med handlingsplaner baserer seg på tidligere erfaringer slik at en øker muligheten for å lykkes med dette som et sentralt tiltak i perioden. Det er svært positivt at sykehuset fremhever folkehelse og forebygging som et strategisk utviklingsområde for samhandling. Utvikling av handlingsplan på dette området må ta særlig hensyn til det ansvaret kommunene her er gitt gjennom Lov om folkehelse og Lov om helse- og omsorgstjenester, slik at spesialisthelsetjenesten kan bidra til at kommunens oppdrag løses på en god måte i regionen. 2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging Det er svært viktig at sykehuset prioriterer å opprettholde en ledende rolle på rusfeltet nasjonalt. Dette er et viktig element i utviklingen av en kraftfull og fremtidsrettet helseregion på Sørlandet. Sykehuset har gjennom sitt 7

74 forskningsarbeid og utviklingsarbeid, blant annet gjennom det interkommunale samarbeidet vedrørende regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård, utmerket seg også på samhandling og modellutvikling. Det samme gjelder utviklingsarbeidet som har funnet sted sammen med kommunen, på cannabisfeltet. Også her er man ledende i landet. Med innføring av rusmedisin som egen spesialitet står man ved en milepæl hvor videre satsing på rusfeltet nettopp er viktig å videreføre. Rusfeltet er et «ungt» fagfelt som spesialisert helsebehandling og det er viktig for den store pasientgruppen og deres pårørende at sykehuset bidrar til å gi fagdisiplinen en kunnskapsbasert posisjon ved å videreføre dette som et satsingsområde. I samhandling med kommunene må sykehuset forsterke dette gjennom utviklingsarbeid som kan møte fremtidige utfordringer på feltet. Økning i befolkningens alkoholkonsum er en betydelig helsemessig utfordring, både når det gjelder forebygging og behandling. Utvikling av differensierte behandlingsog rehabiliteringstilbud bør fortsette på Sørlandet. En vil oppfordre sykehuset til å konkretisere tredje kulepunkt under i retning av å ville fylle kravene i ROP-retningslinjene om integrert utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse. Dette vil være en viktig prioritering. Hvis man får til god samhandling med kommunene på dette område vil man løse ressurskrevende utfordringer på en god måte for pasienter og pårørende. Dette vil frigjøre nødvendig felles oppmerksomhet til helsefremmende og forebyggende oppgaver på rus og psykisk helsefeltet. Det er svært positivt at sykehuset prioriterer selvmordsforebyggende arbeid. For at denne innsatsen skal bli reelt forebyggende er det helt avgjørende at tiltaksutvikling skjer i nært samarbeid med kommunene. Dette må man ta hensyn til i operasjonaliseringen av strategien. Selvmordsforebygging blant unge forutsetter åpenbart et tett samarbeid med primærhelsetjenesten, men det bør også vurderes hvorvidt selvmord blant eldre bør vies oppmerksomhet som følge av den demografiske utviklingen. 2.5 Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen Dette fremstår som et tydelig strategisk satsingsområde med klare mål og tilhørende tiltak. Det kan stilles spørsmål ved om henvisere i primærhelsetjenesten bare skal ha begrenset adgang til å bestille relevante billeddiagnostiske undersøkelser ved sykehuset (MR). En ber sykehuset vurdere om dette er hensiktsmessig og riktig prioritering. 2.6 Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet Økt kvalitet på henvisninger er en nødvendig målsetting. Det gjelder imidlertid på flere områder enn kirurgiske poliklinikker og kunne med fordel behandles i et samhandlingsperspektiv som omfatter flere felt. Målformuleringen vedrørende «reduksjon av plunder og heft i det daglige arbeidet for de ansatte» oppfattes som upresis i et strategisk planverk. Fokusområder 3.1 Pasient og pårørendefokus Beskrivelsen av den nye pasientrollen bør ha en tydelig referanse til verdigrunnlaget som beskrives i kap Pasientmedvirkning og betydningen av denne beskrives godt. Pårørende rolle nevnes også, men barn som pårørende bør omtales mer konkret og inngående. Strategi for å sikre samhandlingen med primærhelsetjenesten bør omtales her. Et godt forebyggende arbeid rettet mot barn og unge som pårørende forutsetter god og sikker samhandling mellom forvaltningsnivåene. 8

75 Pasientbehandling hvor redusert eller manglende samtykkekompetanse utgjør en utfordring omtales ikke. Dette er dagsaktuelle etiske og juridiske problemstillinger og en utfordring som vil øke i omfang. Strategiplanen bør nevne dette problemkomplekset. 3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering Det bør sikres at fagrådene har et tverrfaglig perspektiv og sammensetning. En bør vurdere sammenhengen mellom fagrådene, og fagutvalgene som er opprettet i samarbeid med kommunene på OSS og RS nivå. Forskning viser at det går lang tid fra ny kunnskap foreligger til det påvirker klinisk arbeid. Det vil være en viktig strategi å forkorte denne tiden. 3.3 Forskning Det er nasjonale forventninger til at kommunene i større grad skal bli en aktiv aktør i forskning. Kristiansand kommune ønsker å utvikle samarbeidet innen forskningsfeltet. Kommunen ser det som nødvendig for utviklingen av et helhetlig helsetilbud i regionen at kontakten med sykehuset forsterkes innenfor dette feltet. Kristiansand kommune mener det er avgjørende at sykehuset opprettholder sin sterke nasjonale posisjon når det gjelder forskning. 3.4 Kvalitet og pasientsikkerhet beste praksis Kommunen vil gi honnør til sykehuset for å fokusere på innovasjonsarbeid, både når det gjelder forskning og relatert til tjenesteutvikling. Dette er også et felt for stadig økt samhandling fremover. 3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring Det er viktig at kvalitetsforbedringsprosjekter innenfor kliniske områder samkjøres med tiltak i primærhelsetjenesten der hvor samhandling er en forutsetning for måloppnåelse. Det positivt at sykehuset fokuserer på helsefremming og forebyggende medisin og fremhever samarbeid med kommunene på området. Kristiansand er forundret over at rehabiliteringsområdet ikke er nevnt i den strategiske planen. Dette er et særdeles viktig område som krever samhandling med primærhelsetjenesten og ikke minst vurderinger av oppgavefordelingen og utarbeiding av gode behandlingslinjer. Dette gjelder både innfor somatikken, psykisk helse og rusfeltet. 3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer Det er positivt at sykehuset her omtaler forhold som vil gjøre geriatri til en stadig viktigere spesialitet. En vil imidlertid be sykehuset vurdere om de momentene som omtales under strategiske valg, er tilstrekkelige. Det savnes omtale av tidlig rehabilitering av eldre som gis behandling i sykehus. Sykehuset fastslår at det skal utvikles nye modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen. Det er uklart for kommunen hva som menes med dette. Erfaringsmessig bør begrepet kompetanseoverføring endres til kompetansedeling. Dette understreker bedre at også spesialisthelsetjenesten har behov for kompetanse fra kommunehelsetjenesten. Det er vesentlig for et godt integreringsarbeid i kommunene at sykehuset prioriterer innvandrerhelse og at de strategiske valgene fremstår som tydelige. Kommunene støtter at handlingsplan for migrasjonshelse videreføres for å bidra til økt kompetanse på området. Dette er et område hvor samarbeidsutvikling med kommunene med fordel kunne fremstå enda tydeligere som en strategisk retning i et helhetlig integreringsarbeid. 9

76 Pasienter med psykose behandles inngående på tiltaksnivå. Det fremgår ikke hvilke strategiske valg som ligger til grunn for tiltakene som foreslås i perioden. Dette skiller seg fra omtalen av de andre pasientgruppene. Kommunen er av den oppfatning at dette nettopp er et arbeid som er tjent med retningsangivende strategiske målformuleringer, ikke minst med tanke på at samarbeidsutvikling på tvers av forvaltningsnivåene er en kritisk faktor når det gjelder denne pasientgruppen. Arbeidsgruppen som har utarbeidet tiltakene har forutsatt at de kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det bør imidlertid sikres en vurdering av hvorvidt tiltakene kan gjennomføres basert på eksisterende rammer og innretning også når det gjelder de kommunale helsesosial og omsorgstjenestene som er involvert. Pasientgruppen er svært avhengig av sammenheng og helhet i helsetilbudet. 3.7 Det kliniske tjenestetilbudet funksjonsfordeling En videreføring av en høy egendekningsgrad og posisjonering med tanke på å beholde høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner bør være gjenstand for en helhetlig tilnærming og diskusjon. Det samme gjelder forholdet til private avtalespesialister. Det er uklart hvilken betydning prinsipper for fremtidig funksjonsfordeling har opp mot strategiske valg. Prinsippene er beskrevet svært åpne og generelle. I U2030 fremkommer (ref. pkt ) den utfordrende situasjonen SSHF har hatt og fortsatt har når det gjelder konkurranse og strid om funksjonsfordeling mellom egne lokasjoner. Det vil være viktig at SSHF jobber strategisk med å tilstrebe en faglig enhetlig kultur for å styrke sin posisjon også når det gjelder nasjonale funksjonsfordelinger der volum og kvalitet tilsier dette Kristiansand kommune støtter sykehusets strategi om å opprettholde tre traumesykehus i planperioden, og at alle må innfri kravene fra Helse Sør Øst Når det gjelder behandling av slagpasienter støtter en sykehusets tilnærming til dette når det gjelder å følge utvikling og konklusjoner nasjonalt. Premisser må fortsatt være at det gis trombolysebehandling ved alle tre lokasjoner. Problemstillingen bør tas opp til ny vurdering når det foreligger utvidet kunnskapsgrunnlag og endrede nasjonale føringer. PKt Akuttmottak og skadepoliklinikk. Akuttkjeden En styrking av akuttmottak på kort sikt er nødvendig slik kommunen ser det. Det er nødvendig å sikre tilgang til raske vurderinger fra relevant spesialist ved øyeblikkelig hjelp/halv-øyeblikkelig hjelp situasjoner. Dette krever også tilpasset kapasitet på laboratorie- og radiologisk avdeling. Når laboratorieprøver og bildediagnostikk er utført og vurdering ved spesialisten er foretatt, kan egnede pasienter vurderes for innleggelse i kommunale ø-hjelps tilbud (KØH) slik at liggedøgn tilbys på laveste effektive omsorgsnivå. Endringer av pasientforløp og nye funksjonsfordelinger utfordrer organiseringen av hele den akuttmedisinske behandlingslinjen fra kommunale, via pre-hospitale tjenester til akuttforløpet i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for å vurdere en bedre utnyttelse av de samlede ressursene innenfor den totale akuttmedisinske behandlingslinjen. Dette arbeidet er det enighet mellom alle kommunene i Agder og SSHF om at skal påbegynnes høst 2014 og avsluttes innen 31. mai Det jobbes for tiden med å utforme et felles mandat som skal godkjennes i OSS. 10

77 Når det gjelder pkt legger Kristiansand kommune også til grunn forhandlinger og drøftinger relatert til delavtale oktober 2014, der en ble enige om at Kristiansand og SSHF sammen skal utrede fremtidige behov for legevakttilbud i Kristiansand herunder: ansvarsavklaringer, roller, grensesnitt mot akuttmottak, lokalisering, dekningsområde med videre. Dette må sees i sammenheng med pågående nasjonale utredninger «Stor nasjonal plan for legevaktsarbeid (akuttmedisinsk arbeid utenfor sykehus)», samt harmonisering med den regionale arbeidsgruppen som nevnt ovenfor. En forutsetter at en i dette arbeidet som er nevnt, avklarer felles utfordringer og definerer fremtidig retning for samarbeid innenfor dette viktige området Når det gjelder sykehusets foreslåtte radikale endringer på rus- og psykisk helsefeltet, vises det igjen til tidligere punkt og Kristiansand kommunes høringsuttalelse til U2030. Det oppfattes ikke som forsvarlig av sykehuset å starte implementering av skissert retningsending på det grunnlaget som foreligger Kristiansand kommune ser det som positivt at SSHF ønsker å komme i en tettere dialog med avtalespesialister. Disse utgjør en betydelig andel av det totale tjenestetilbudet. 3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) kvalitet og effektive pasientforløp Ingen kommentar 3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere En gir honnør til sykehuset som jobber intensivt med å skape en heltidskultur. Kristiansand kommune har også målsettinger innenfor dette. Det er ønskelig med utveksling av erfaringer og tiltak på dette feltet, og at en sammen kan vurdere hvorvidt økt bruk av kombinasjonsstillinger kan være et element i dette arbeidet. Pkt fremkommer det at SSHF vil bedre sin kompetanse på prosjektstyring, med fokus på forberedelse, gjennomføring og medvirkning. Kristiansand kommune ønsker et samarbeid for å utvikle god prosjektstyring og ledelse i prosjekt som involverer både spesialisthelsetjenesten og flere kommuner. Slike prosjekt kan være krevende når det gjelder både forankring og organisering Internasjonalt arbeid Kristiansand kommune ser svært positivt på at sykehuset har et internasjonalt engasjement på flere viktige fagområder. Utveksling av felles erfaringer fra internasjonalt nettverksarbeid er et område man kan vurdere for hensiktsmessig samhandling God kommunikasjon gir den beste praksis Ønskelig med et samarbeid med sykehuset for å bidra til at sykehuset kan gi oppdatert og adekvat informasjon til pasienter om kommunale tjenester og tilbud IKT Videreutvikling av telemedisin og velferdsteknologiske løsninger vil være viktig for fremtidige tjenesteleveranser fra begge forvaltningsnivå. Eventuell fjernmonitorering eller hjemmemonitorering må vurderes opp mot både spesialisthelsetjenestens og kommunenes infrastruktur, slik at den kan integreres og blir et verktøy for samhandling. Kristiansand kommune vil støtte sykehuset i sitt bidrag til nasjonale prosesser rundt tiltak som kjernejournal og nasjonale portalløsninger. 11

78 Kristiansand vil understreke viktigheten av utvikling av IKT systemer som kan effektivisere og øke kvaliteten på overføring av kjernedata mellom nivåene når det gjelder data som er viktig for pasientbehandling. Dette er en stor nasjonal utfordring som kommunene på Agder og SSHF med fordel bør løfte frem sammen, blant annet i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen. 3.12: Feilmedisinering grunnet dårlig koordinering mellom spesialistnivå, fastlege og øvrige kommunehelsetjenester er en stor nasjonal utfordring. Utvikling av e-resept med felles liste over faste medikamenter, på tvers av nivåene bør prioriteres. Både fastlege og sykehusleger må ha endringstilgang til denne. Sykepleiere på begge nivå må ha lesetilgang. Det vil kunne eliminere feil og unødvendig ressursbruk innenfor dette området Medisinsk teknologi Ingen kommentar 3.14 Bygg og infrastruktur Funksjonstilpassede bygg og infrastruktur er av stor betydning for effektivitet, sikkerhet og behandling. Det er viktig at SSHF gjennomfører prosesser og prioriteringer som sikrer nasjonal posisjon når det gjelder investeringer. En viser til Kristiansand kommunes høringsuttalelse til U2030. Det pågår per i dag samarbeid om utvikling av Egsområdet når det gjelder arealregulering for fremtidig utnyttelse og grunnforhold. Dette er også omtalt i Kristiansand kommunes høring til U Sikkerhet, beredskap og ytre miljø Beredskap: Når det gjelder dette punktet bør det vises til oppfølging av delavtale 11 som omfatter akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner. Flere av punktene i avtalen berører dette området. I avtalens pkt. 5.4, som omhandler samarbeid om beredskap og beredskapsplaner, stilles det krav til blant annet gjennomføring av felles beredskapsøvelser. 4 Bruk av strategiplanen Strategiplanen er svært omfattende og detaljrik. Det vil være et krevende arbeid for SSHF å bruke strategiplanen strategisk med de foreslåtte 270 tiltak/kulepunkter. 5. Vedlegg I vedlegg kap. 5.3.,Handlingsplaner/utredninger, fremkommer det en oversikt over en rekke utvalgte områder der det skal utformes eller oppdateres handlingsplaner. I flere av disse settes det krav til kommunal involvering. Dette fremstår som svært omfattende. Det forventes en strategisk drøfting om prosess, involvering og prioriteringer med kommunene i overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). Innspill og kommentarer til følgende spesifikke tema: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Nedenfor fremkommer punkter Kristiansand kommune vurderer som relevante å ta hensyn til i utvikling av samarbeidet: Bedre involvering av spesialisthelsetjenesten i kommunens plan- og strategiarbeid Samarbeid med fokus på å fremme helhetlige pasientforløp basert på kunnskapsbasert praksis, framfor oppgaveforskyvning. Etablere hensiktsmessige fora der man er opptatt av å finne felles løsninger. Fremme effektivitet i arbeidsgrupper der en jobber med definerte utviklingsområder, gjennom å ha sikret forankring på overordnet nivå, representasjon fra riktig nivå og tydelige mandat og angitt beslutningsprosess. 12

79 Følge avtalte prosesser ved oppgaveoverføringer eller endringer i strukturer. Ved opprettelse av medisinske fagråd må disse ha tverrfaglig sammensetting Etablere flere møteplasser for erfaringsutveksling og felles kompetansebygging på ulike nivå i organisasjonene Gjensidige hospiteringsavtaler med tydelig plan for implementering Felles verktøy for IP Utvikle god læringskultur for avviksmeldinger med fokus på at det meldes avvik fra begge nivå. Sikre oppfølging av avvikene med tanke på utvikling og forbedringer, spesielt med tanke på samhandling rundt pasientforløp. Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? Nedenfor fremkommer punkter Kristiansand vurderer som relevante å ta hensyn til i utvikling av samarbeid med fastleger Fastlegene er en integrert del av kommunehelsetjenesten. Systemutvikling av samarbeid med fastlegene skal derfor kanaliseres gjennom de enheter som har administrativt ansvar for fastlegetjenesten i kommunene. Videreutvikling av praksiskonsulentordningen må skje i et samarbeid mellom SSHF og kommunene Kommunene må legge til rette for at SSHF kan treffe både fastleger og de ansvarlige i kommunen som administrerer og følger opp fastlegeavtalene Utnytte formaliserte møtearenaer som lokalt samarbeidsutvalg (LSU) og allmenlegeutvalget (ALU) for systematisk drøfting, eksempelvis når det gjelder henvisningskvalitet, samarbeid før, under og etter sykehusopphold Utvikle hensiktsmessig avvikssystem Etablere felles forum som sikrer vurdering og oppfølging av avvikene Arrangere fagsamlinger der strategier og utviklingsområder defineres og drøftes Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? Se kommentarer i pkt Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? Kommunen ser det som sentralt at resultatlikhet vektlegges framfor innsatslikhet i tildeling av spesialisthelsetjenester. Forebygging kan foregå i alle deler av pasientforløp. Tidlig identifisering og fokus på risikofaktorer vil være essensielt. Tiltak for å øke kompetanse hos pasienter og pårørende er også sentralt i denne sammenheng. Helsefremmende ideologi bør være gjennomgående og ta utgangspunkt i pasienters ressurser. Dette fremmer den enkeltes ansvar for egen helse og styrker brukermedvirkning. Kommunen ser særlig tre områder for forbedring og systematisk samarbeid: 1. Individuell vurdering av behov for forebyggende og helsefremmende tiltak overfor personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Fange opp og se tidlige tegn på uheldige forhold, truende tilstander, og sørge for at pasienter og pårørende settes 13

80 i kontakt med aktuelle samarbeidspartnere utenfor sykehuset Informere den enkelte om forhold som påvirker helse og sykdomsutvikling. Dette gjelder både den sykdom pasienten får behandling for, men også råd og veiledning om andre risikofaktorer som pasienten er utsatt for og som kan gi sykdom. 2. Systemer for overvåking av sykdom og risikoforhold. Spre og bruke kunnskap basert på forskning og erfaringer. Gi informasjon til helsetjenestene i kommunene om sykdomsutvikling innenfor ulike diagnoser eller sykdomsgrupper. For eksempel når det gjelder forebygging av ulykker og skader. Data om hvem som skades, hvordan det skjer og når det skjer. Dette kan gi godt grunnlag for å sette inn målrettet og effektiv innsats med tanke på å forebygge ulykker, også på kommunalt nivå. Ulykker er et stort folkehelseproblem som resulterer i et stort antall skader og dødsfall som rammer mange. Ulykkesskadde opptar om lag ti prosent av alle senger ved norske sykehus. 3. Utvikle gode systemer for kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommuner og andre samarbeidspartnere. Forebygging av psykiske lidelser og helseskadelig rusmiddelbruk er en særlig utfordring som det er viktig å utvikle et godt faglig samarbeid rundt. Når det gjelder alkoholrelaterte helseskader er det et særlig ønske fra kommunens side å utvikle et samarbeid med sykehuset for å komme tidligere inn med virkningsfulle tilbud til pasienter og pårørende Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? Generelt fremkommer det gode elementer som bygger opp under pasientmedvirkning i dette kapitlet. Kommunikasjon med og informasjon til pasient og pårørende krever kompetanse og tid. Sett i lys av kort liggetid, opplevd stress i forbindelse med både innleggelse, undersøkelse, diagnostisering mv. er det krevende å skape en tillitsfremmende arena for kommunikasjon og samhandling. Det kan vurderes om det vil være hensiktsmessig med en systematisk opplæring av helsepersonell i pasientsentrert kommunikasjon. Brukere og pårørende bør gis mulighet til å kontakte en kompetent og informert kontaktperson etter utskrivning. Erfaringsmessig er det da at mange spørsmål dukker opp. Det er viktig å utvikle og utnytte mulighet for elektronisk kommunikasjon og informasjon. Det er avgjørende at sykehuset sikrer kontakt med fastlege og kommunehelsetjeneste der disse skal følge opp, og sørger for at involverte parter kjent med informasjon som er gitt, betydningen av denne og hvilken oppfølging som skal gis på hvilket nivå i det videre. På hvilke måter kan pårørendeperspektivet styrkes i SSHF? Sykehuset må sikre at det gode og systematiske samarbeidet de har etablert i form av representasjon av bruker- og pårørende organisasjoner i ledermøter og andre fora videreføres og utvikles. Sykehuset har et godt erfaringsgrunnlag på dette området. Pårørendestatus er viktig å fange opp på et svært tidlig tidspunkt i pasientkontakten. Det kan vurderes å legge inn standardspørsmål om pårørendesituasjon i journalsystemene slik at dette kartlegges automatisk. 14

81 Spesielt viktig vil dette være når barn er pårørende og ved alvorlige sykdomstilstander. Kommunen ønsker å videreutvikle samarbeidet med sykehuset når det gjelder pårørendearbeid slik at pasienter og pårørende opplever seg helhetlig ivaretatt av begge tjenestenivå. Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jfr. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ). Se kommentarer knyttet til punkt 2.3 og pkt Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes. Kommunen vil vise til rapport IS 2156 fra mars /2014 som omhandler organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) Her fremkommer det viktige momenter i kap 4.3 som omtaler brukermedvirkning og pårørendes perspektiv. Det understrekes hvilken betydningsfull ressurs pårørende er, både i behandlingen og som en viktig informasjonskilde med førstehåndskjennskap til pasienten historikk og aktuelle situasjon. Det understrekes hvor viktig det er at pårørende, for å være en ressurs, får relevant veiledning og støtte til å fylle sin rolle. Når det gjelder hjemmebehandling viser også rapporten til viktige betenkeligheter som holdes frem fra et pårørendeperspektiv, og som det må tas hensyn til ved planlegging av ambulante og desentraliserte tjenester. Pårørende fremholder at de ved hjemmebehandling ofte opplever å ha mye ansvar når de ambulante teamene ikke er tilstede. Sykehuset oppfordres til å benytte pårørendekompetanse i tjenesteutviklingen fremover. Barn og unge er en stor pårørendegruppe. Ved økt bruk av ambulerende team og hjemmebehandling vil barn og unge i langt større grad bli berørt på sin hjemmearena hvor blant annet mulighet for skjermingstiltak vil være utfordrende. Dette må drøftes og vurderes slik at det utvikles kompetanse, gode og solide kunnskapsbaserte prosedyrer og oppfølging av barna. Tema berører viktige fagetiske dilemma. Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging Kristiansand kommune støtter sykehusets satsing på selvmordsforebygging. Det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag; et stort antall selvmord vil ikke la seg forebygge ved hjelp av sykehusets virkemidler. Det er imidlertid viktig at sykehuset definerer den delen av arbeidet hvor de ser at deres virkemidler vil ha effekt. På denne bakgrunn kan kommunen og andre som har supplerende påvirkningsmuligheter legge gode forebyggende strategier i samhandling med sykehuset. Se for øvrig tidligere omtale under punkt

82 58/14 Budsjett og økonomiplan Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo 6

83 Vennesla kommune Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag tekstdel

84 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 2

85 INNHOLD 1 Rådmannens innledning Forslag til vedtak Årsbudsjett Skattesatser / marginavsetning Eiendomsskatt Kommunale avgifter og betalingssatser Låneopptak Satser for sosialhjelp Tilskudd til private barnehager Tilskudd Generelt Økonomiplan Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Innledning Formelle forhold Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Økonomiske hovedlinjer Nasjonalt Kommunesektoren Vennesla kommune Kommunen som samfunnsutvikler Innledning Befolkningsutvikling Boligbygging Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling - miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Kommunen som tjenesteyter Innledning Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Utdanningsnivå i befolkningen Likestilling Sosiale forhold Helse- og omsorgstjenesten Lege Kompetanse Forebygging tidlig innsats Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Kommunen som arbeidsgiver Innledning Organisasjon og ansatte Sykefravær Arbeidskraft Likestilling Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 3

86 8 Kommunen som eier og forvalter av felleskapets verdier Innledning Netto driftsresultat Lånegjeld Likviditet Finansavkastning Disposisjonsfond Infrastruktur Etikk Økonomistyring Kommunen som eier Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Innledning Administrasjon og politisk styring Valgdeltakelse Saksbehandling Lokaldemokrati Økonomisk driftsramme Innledning Kommunens driftsinntekter Skatt på formue og inntekt Statlige rammeoverføringer Frie inntekter Avgifter og betalingssatser Eiendomsskatt Rente- og avdragskompensasjon Integreringstilskudd - flyktninger Statstilskudd ressurskrevende tjenester Konsesjonskraftinntekter Konsesjonsavgift Utbytte Rente-, avdragsinntekter og avkastning Kommunens driftsutgifter Lønns- og prisvekst Pensjonskostnad og -premie Tilskudd til private barnehager Rente- og avdragsutgifter Innsparings- og effektiviseringstiltak Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat Investeringsbudsjett Investeringer i budsjett og økonomiplan Finansiering av investeringene Investeringer utenfor rådmannens forslag til økonomiplan Budsjettrammer seksjoner og enheter Politisk styring og kontrollorganer Rådmannen Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 4

87 12.14 Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Enhet for barn og familie Enhet for habilitering Hovedkjøkkenet Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering Enhet for psykisk helsevern NAV Enhet for park og idrett Enhet for teknisk forvaltning Enhet for byggforvaltning Vedlegg Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7A Fritak for eiendomsskatt 2015 eiendomsskatteloven 7B Budsjett 2015 for kontrollutvalg og revisjon Kirkelig fellesråd Søknader om tilskudd o.l. som ikke er lagt inn i budsjettet Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 5

88 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden I likhet med tidligere er budsjett og økonomiplan integrert i samme dokument. De siste årene har kommunen hatt en stram økonomi. Vi har imidlertid oppnådd stabilt gode regnskapsresultat og klart å bygge opp noen reserver. Vennesla er en kommune i vekst. Innbyggertallet øker mer enn landsgjennomsnittet og snittet av kommunene på Agder. Dette er selvsagt svært positivt. Men veksten gir oss økonomiske utfordringer i forhold til tjenestetilbudet. Det samme gjør utviklingen med stadig flere eldre og andre personer med store hjelpebehov. Økte pensjonsutgifter er også en stor utfordring for hele kommunesektoren. I den økonomiplanen som nå legges fram er de årlige resultatene svakere enn de har vært de siste årene. Dette er etter at store vedtatte investeringsprosjekter er lagt inn. En har forsøkt å ta høyde for utfordringer knyttet til demografiske endringer og en hardt presset budsjettsituasjon på noen av tjenesteområdene. Disse forholdene gjør at det har vært nødvendig å foreslå innsparings- og effektiviseringstiltak som til sammen beløper seg til ca. 10,2 mill. kr. i 2015 og øker gradvis til ca. 13,8 mill. kr. fra og med Rådmannen foreslår også en oppskriving av eiendomsskattetakstene med 5 % pr. år i 2017 og Dette gir en økt inntekt på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. i Til tross for disse tiltakene legges budsjettet fram med et netto driftsresultat som er betydelig svakere enn statens mål på 3 % av driftsinntektene. I forslaget ligger det inne investeringer for til sammen ca. 435 mill. kr. i løpet av perioden. Ca. 142 mill. av dette er vann- og avløpsprosjekter som finansieres gjennom avgiftene. Den desidert største investeringen er bygging av ny svømmehall. Kommuneplanen for ble vedtatt av kommunestyret med følgende hovedsatsingsområder: Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstvilkår Utvikling befolknings-/næringsutvikling. Innenfor det som er økonomisk mulig å oppnå har rådmannen forsøkt å la dette være styrende for arbeidet med budsjett og økonomiplan. For å kunne møte de utfordringene kommunen står overfor er det helt avgjørende å fortsatt få til et godt samspill mellom politikerne, kommunens ledelse, de ansatte og deres organisasjoner. Sammen må vi søke etter de gode og effektive løsningene som kan gi oss en god og utviklingsorientert kommune også i framtida. Vennesla, Svein Skisland Rådmann Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 6

89 2 Forslag til vedtak 2.1 Årsbudsjett 2015 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2015, med tilhørende forutsetninger vedtas Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2015 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % Eiendomsskatt I medhold av Eiendomsskatteloven 2 og 3, første ledd, bokstav a, videreføres det for 2015 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2015 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes for 2015 til 4,5 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12 bokstav a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. Eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i Eiendomsskatteloven 5 skal fritas for eiendomsskatt. For skatteåret 2015 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav a, samt bygninger med historisk verdi i medhold av Eiendomsskatteloven 7 bokstav b. (Kun eiendommer som er fredet fritas etter Eiendomsskatteloven 7 bokstav b.) Fritak etter 7 pr er ført opp på vedlagt liste. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret Kommunale avgifter og betalingssatser For 2015 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp, slam og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 305,- pr. boenhet med pipe. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 7

90 Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Betaling for kost i barnehagen, og gebyr ved for sen henting av barn i barnehagen økes ikke. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Husleie for privatpraktiserende fysioterapeut i Venneslatunet foreslås økt med kr ,- pr. måned. Betaling for trygghetsalarm økes med kr. 50,- pr. måned. Betaling for hjemmehjelp til de med inntekt over 2 G økes med kr. 100,- pr time. Betaling for middag på dagsenter for eldre økes med kr. 52,-. Betaling for transport til dagsenter for eldre økes med kr. 17,- pr. dag. Gebyr for manglende parkeringsplasser i sentrum økes ikke. Festeavgift for graver økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,0 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2015 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, renteog avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 32/13. For resterende bruk av lån i budsjettet, benyttes ubrukte lånemidler, kr ,-. Kassekredittgrensen settes til kr , Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 8

91 2.1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass, kr ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vannog avløpsprosjektene, samt IT-investeringene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 9

92 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. Budsjettskjema 1A- drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 10

93 Budsjettskjema 1B - drift Bud Bud Bud Bud Bud Regnsk Politisk styring og kontrollorg Rådmannskontoret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole Moseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland oppvekstsenter Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Habilitering Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 11

94 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnsk Bud Bud Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 12

95 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 13

96 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Bud Bud Bud Bud Bud Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidl.års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidl. års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 14

97 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Div. IT-investeringer Homme idrettsanlegg, tilkobling avløp Maskiner/utystyr Vennesla ungdomsskole, uteareal Hægeland kirkegård Nytt toppdekke, kunstgressbanen Gågate, lekeareal Innløsning / grunnerverv Strandsti Venneslafjorden Lydanlegg kinoen 110 Varmegardin til dør til kafé på Kulturhuset 100 Rullestolrampe, Øvrebø kirke 250 Brannalarm m.v., Hægeland herredshus Div. vann og avløpsinvesteringer Maskiner og utstyr, Teknisk forvaltning Rassikring Oppgradering broer, hengebroer og tunneller Hovedplan veg / trafikksikkerhet Oppgradering veglysanlegg Ny bru Åsvegen Veg, Horrisland Rus-/psyk.boliger, inventar og utstyr Lokaler til Teknisk forvaltning Lokaler til Byggforvaltning Ombygging av Herredshuset Måleutstyr, plan og utbygging 150 Svømmehallen Barnehage / skole Utbedre bad, Måneglytt 200 Inventar og utstyr til kantina, Skarpengland skole Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 15

98 Budsjettskjema 2B - investering Regn Bud Bud Bud Bud Bud Oppgradering lysløyper 480 Bru Tveite 450 Utbedring Støavegen 700 Rakkestad (veg) Enøk-tiltak Diverse prosjekt Totalt Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 16

99 3 Innledning 3.1 Formelle forhold Kommunelovens 45 sier at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. Budsjett- og regnskapsforskriftene setter følgende krav til en kommunes årsbudsjett: a. Det skal være reelt, fullstendig og oversiktlig. b. Budsjettet skal balanseres. Det er normalt ikke anledning til å budsjettere med regnskapsmessig underskudd. c. Eventuelt regnskapsmessig underskudd skal føres til dekning i budsjettet senest to år etter at det har oppstått. d. Ved behandling av budsjettet skal det vurderes spesielt om det er behov for å styrke likviditeten ved å tilføre midler til kommunens kontantbeholdning. Når det gjelder økonomiplanen sier kommunelovens 44 at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det videre inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar samt oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden. Kommunelovens 60 inneholder bestemmelser om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Dersom minst ett av vilkårene i pkt. a-d nedenfor er oppfylt skal fylkesmannen føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak: a. Kommunestyret har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet. b. Kommunestyret har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen. c. Kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt. d. Kommunen følger ikke vedtatt plan for dekning av underskudd. Det er opprettet et register over alle kommuner som er underlagt slik godkjenning (ROBEK). Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 17

100 3.2 Sammenheng mellom økonomiplan og kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planens samfunnsdel konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekke, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen, og inneholder konkrete tiltak for å nå målsetningen i kommuneplanen. Foto: Ingvald Ingebretsen Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 18

101 4 Økonomiske hovedlinjer 4.1 Nasjonalt I nasjonalbudsjettet for 2015 legger regjeringen fram tilstanden, og de samlede utsiktene for norsk økonomi. Disse vil være avgjørende for utviklingen av kommunesektorens rammevilkår. Med dagens regelverk for utjevning av inntektene kommunene i mellom har Vennesla kommune begrensede muligheter til å selv påvirke våre inntekter. Det som er helt avgjørende er hvilke rammevilkår staten gir til kommunesektoren. Veksten i internasjonal økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen, selv om utviklingen fortsatt er preget av ettervirkningene av finanskrisen. I euroområdet ligger verdiskapningen langt under nivået i 2008, og arbeidsledigheten er høy i mange land. Norsk økonomi er fortsatt preget av høy aktivitet. Sysselsettingen stiger og arbeidsledigheten er lav både sett i historisk perspektiv og ikke minst i forhold til andre land. Det ligger også an til vekst de nærmeste årene, men underliggende utviklingstrekk peker i klar retning av at vi ikke kan forvente like stor vekst framover som det vi har sett de siste tiårene. Etterspørselen fra oljevirksomheten forventes å gå ned. Norsk økonomi er svært følsom for utviklingen i oljeprisen. En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå vil stille store krav til vår omstillingsevne. 4.2 Kommunesektoren Ved inngangen til 2015 er kommuneøkonomien klart strammere enn det Stortinget la opp til når statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. En skattesvikt som per. september anslås til 2,6 mrd. kroner for 2014 som helhet, og sterkere vekst i behov og kostnader enn forutsatt på en rekke områder, fører til en presset økonomi i svært mange kommuner. Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i frie inntekter på 4,4 milliarder for kommunesektoren samlet. Dette gir en realvekst på 1,4 %. Vesten i de frie inntektene er omtrent som anslått i vårens kommuneproposisjon og dekker ifølge regjeringen økte utgifter som følge av demografi og pensjon. I tillegg skal veksten dekke en forsterket satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Noe av veksten er også begrunnet i behovet for å styrke kommunenes tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjettet i Stortinget. Det endelige budsjettet vil ikke være vedtatt før nærmere jul. Mye vil imidlertid være avklart når finanskomiteen legger fram sin innstilling om budsjettrammene 20. november. Regjeringen har satt i gang flere store plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen Samtidig vil regjeringen se på oppgavene til det regionale nivået. Våren 2015 legges det Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 19

102 fram en stortingsmelding med forslag til hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- og sykehusplan legges fram våren Samtidig med dette har Sørlandet sykehus igangsatt et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot Endringene som her skisseres vil ha svært store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. 4.3 Vennesla kommune Gjennom flere år har Vennesla kommune hatt en stram økonomi. Kontinuerlige omstillingsprosesser og effektivisering har vært nødvendig for å holde kontroll på utgiftene. Det har likeledes vært nødvendig å styrke inntektssiden gjennom innføring av generell eiendomsskatt fra og med Dette sammen med stabilt gode rammevilkår fra staten, god avkastning på finanskapitalen og høye utbytter fra Agder Energi har gjort det mulig å oppnå stabilt gode regnskapsresultater de siste årene. Unntaket fra dette var 2008 da finanskrisen gav oss store utfordringer med negativ avkastning på finanskapitalen. De gode resultatene de siste årene har gjort det mulig å bygge opp en viss fondskapital i kommunen. Til sammen på generelt disposisjonsfond og bufferfond for svingninger i finansmarkedet har vi pr. i dag (forutsatt vedtak i samsvar med innstillingen i 2. tertialrapport) ca. 60 mill. kr. Samtidig har vi fram til nå klart å holde kommunens lånegjeld på et akseptabelt nivå. Disse forholdene gjør oss mindre sårbare i forhold til raske svingninger i økonomien. For å kunne ha en stabilt god økonomisk handlefrihet i kommunene anbefaler staten at netto driftsresultat (det kommunen sitter igjen med når den ordinære driften samt renter og avdrag er betalt) er på minimum 3 % av driftsinntektene. For Vennesla kommune betyr dette i underkant av 30 mill. kr. pr. år. I det forslaget som nå legges fram er vi langt fra å nå dette målet. For perioden samlet er imidlertid resultatet noe bedre enn det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det har vært en stor utfordring å kunne sy sammen en økonomiplan med et akseptabelt resultat for de nærmeste fire årene. Generell skattesvikt og store driftsmessige utfordringer på enkelte tjenesteområder gjør at vi i 2014 ikke kan regne med like godt regnskapsresultat som vi har hatt de siste årene. Mange av de samme utfordringene «følger» oss inn i neste år og årene framover. Det har vært nødvendig å styrke helse- og omsorgstjenestene betydelig på grunn av økende antall eldre, flere sterkt ressurskrevende brukere og generelt sterkt press på tjenestene. Videre må det tas høyde for store økonomiske utfordringer innen barnevernstjenestene, økende etterspørsel etter barnehageplasser, økte pensjonsutgifter samt økte utgifter som følge av tidligere vedtatte og planlagte investeringer. For å møte de utfordringer som er skissert ovenfor er det helt nødvendig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Rådmannen har foreslått en samlet kostnadsreduksjon på ca. 10,4 mill. kr. i Fra 2016 øker denne til ca. 12,8 mill. kr. og til henholdsvis 13,5 mill. kr. og 13,8 mill. kr i 2017 og Samtidig foreslås en oppskrivning av eiendomsskattetakstene med 5 % i 2017 og ytterligere 5 % i Dette gir en merinntekt for kommunen på 1,7 mill. kr. i 2017 og 3,4 mill. kr. i I tillegg til dette har en foretatt en svært kritisk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 20

103 gjennomgang av investeringsprosjektene der en del mindre prosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan nå foreslås tatt ut av planen. Til tross for disse tiltakene er kommunens netto driftsresultat betydelig lavere enn det som er anbefalt. I budsjett for 2015 er netto driftsresultat ca. 10,6 mill. kr. I 2016 er det ca. 5,3 mill. kr. i 2017 ca. 0,6 mill. kr. i 2017 ca. 7,0 mill. kr. Samlet for de fire årene har vi et positivt netto driftsresultat på ca. 23,6 mill. kr. Av dette legges til opp til en samlet avsetning til generelt disposisjonsfond på ca. 14,8 mill. kr. Det legges videre opp til at 9 mill. kr. brukes som egenkapital ved investeringer for dermed å redusere lånebehovet. Hovedårsaken er at opplegget som foreslås for de neste fire årene er en del bedre enn gjeldende økonomiplan er at den sterke veksten i de aller eldste aldersgruppene kommer senere enn tidligere forventet. Den store opptrappingen av bevilgningene til helse- og omsorgstjenestene kan derfor skyves noen år fram i tid. Denne kommer imidlertid for fullt i årene etter Det er derfor særdeles viktig at kommunen har en økonomi som er bærekraftig til å møte denne utfordringen. I tillegg kommer store utfordringer knyttet til oppgaveforskyving mellom sykehus og kommune og stadig økende pensjonsutgifter for kommunene. Rådmannen må også understreke at det etter min mening er lite rom for hverken investeringer eller nye driftstiltak utover det som ligger i forslaget. Nye tiltak bør komme i form av omprioriteringer innenfor den foreslåtte totalrammen eller gjennom økning av kommunens inntekter ved en kraftigere økning av eiendomsskatten enn det som er foreslått. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 21

104 5 Kommunen som samfunnsutvikler 5.1 Innledning Dette kapittelet viser de politiske føringene og rådmannens anbefalinger for utviklingen av Venneslasamfunnet. Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatte mål og strategier i kommuneplanen for Det er samtidig startet opp et arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Dette arbeidet er tenkt sluttført med vedtak i kommunestyret sommeren For øvrig vises det til vedtatt planstrategi som går tom i henhold til Plan- og bygningsloven skal det vedtas ny planstrategi for kommende 4 årsperiode etter valg av nytt kommunestyre. Dette arbeidet vil således legge føringer for planarbeidet senere i økonomiplanperioden Befolkningsutvikling Kommuneplanen legger opp til en forventet vekst på ca. 1,5 % årlig. Dette tror vi vil gjelde også for forestående økonomiplanperiode selv om folkeveksten hadde en mindre økning i Pr. 1. juli 2014 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i kommunen fra Årstall Fødselsoverskudd Flyttinger Folketilvekst Innbyggere pr Født Død Netto Inn ut Netto Nedenfor følger en tabell som viser prognose for befolkningsutviklingen fordelt på alder fram til Denne er basert på SSBs framskrivingsalternativ med middels vekst kombinert med antatt boligbygging i Vennesla. I prognosene er det også tatt høyde for stedsspesifikk flytting og dødshyppighet for Vennesla. Prognosen er utarbeidet i samarbeid med Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 22

105 I forhold til tidligere prognoser viser nye tall at antallet personer i de eldste eldre ikke vil ha så markant økning i perioden som man tidligere har lagt til grunn Aldersgrupper år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Sum pr. 1.jan Boligbygging Boligbyggingen har hatt fokus i kommunen over flere år. Det vil i den sammenheng være interessant å se på boliger som er tatt i bruk. Tabellen nedenfor viser antall boliger som er tatt i bruk i kommunen perioden 2005 til Tallene viser en mindre nedgang siste to år, samtidig som det fortsatt ligger betydelig høyere enn for nivået sist tiår. Årstall Antall boenheter tatt i bruk Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 23

106 5.2 Vennesla sin plass i en region i vekst Mål: Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Tiltak i perioden Delta aktivt i arbeidet med Bymiljøpakke for Kristiansandsregionen Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler er uavklart 5.3 Sentrumsutvikling Mål: Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Tiltak i perioden Utvidelse av gågata/torv i sentrum, første del er oppgradert areal for lek. 2 Oppstart områdereguleringsplan for Vennesla sentrum 3 Sluttføre behandlingen av reguleringsplan for Skarpengland sentrum Konsekvenser/kommentarer Foreslås bevilget kr. 2 mill. til etablering av ny lekeplass i Kr lagt inn i 2015 og i Forventes vedtatt Næringsutvikling Mål: Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling Tiltak i perioden Avtaler om kjøp av næringsarealer på Støleheia ble inngått i Det foreslås å opprettholde ekstrabevilgningen til Næringsforeningen som tilfalt kommunen som gårdeier i Totalt øker tilskuddet fra kr Det forutsettes videreføring av dette tilskuddet også fra øvrige gårdeiere slik som i Konsekvenser/kommentarer Arealet er sikret, og er blant annet spilt inn som et alternativ for lokalisering av et evt fremtidig fengsel på Agder. Økning på kr lagt inn i budsjettet fra Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 24

107 5.5 Bærekraftig utvikling - miljø, klima Mål: Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Tiltak i perioden Gjennom bymiljøpakke for Kristiansandsregionen arbeides det med å legge til rette for økt sykling og bruk av kollektivbruk. 2. Miljøfyrtårnsertifisering, Dette arbeidet har startet opp i Planen er å videreføre dette i 2105, da i første omgang for Herredshuset. 3 Det er lagt inn ressurser til økt stillingsressurs (60 %) til energistyring fra og med Dette forutsetter tilsvarende innsparing slik at dette ikke skal medføre økte kostnader. Dette er også en forutsetning for å kunne drifte enøkinvesteringer som lagt opp til i økonomiplan Konsekvenser/kommentarer Fordeling av tiltaksmidler/prioriterte tiltak uavklart. Arbeidet dekkes innenfor eksiterende rammer. Kr avsatt til økning av stilling. Forutsatt inndekket gjennom innsparing. 5.6 Forebygging og samfunnssikkerhet Mål: Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planlegging og drift. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Forebygge rasfare Det er lagt inn kr årlig til å gjennomføre rasforebyggende tiltak. 2 Gjennomføring av beredskapsøvelse Gjennomføres innen gjeldende budsjettrammer. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 25

108 5.7 Folkehelse og universell utforming Mål: Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Skolegårder Det er foreslått lagt inn totalt til uteområde Vennesla Ungdomsskole fordelt på 2016 og Strandsti langs Venneslafjorden Planleggingen startet opp i Foreslås oppstart av gjennomføring i 2015 Foreslås en bevilgning på til 1,5 mill. i 2015, i tillegg til bevilgning på kr. 1,5 mill. i Tiltaket kan utløse spillemidler. 3 Universell adkomst til Øvrebø kirke Det foreslås avsatt kr for etablering av rampe som letter adkomst til Øvrebø kirke. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 26

109 5.8 Bolig og tomtestruktur Mål: Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Tiltak i perioden Revisjon av reguleringsplan, Moseidmoen 2. Revisjon reguleringsplan Vennesla sentrum Konsekvenser/kommentarer I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og I tråd med vedtatt planstrategi er det foreslått til sammen kr ,- til dette fordelt på 2015 og Kultur, idrett og friluftsliv Mål: Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Tiltak i perioden Konsekvenser/kommentarer 1. Ny svømmehall Byggeprosjektet skal være ferdig Lydanlegg Vennesla kino Det foreslås avsatt kr til utskifting av deler av kinoens lydanlegg. 3 Økt satsning på Setesdalsbanen som kulturminne og turistmål. Vest-Agder Museet har søkt om økning av tilskuddet. Tilskuddet til Setesdalsbanen foreslås økt med kr Dette samme med økning av tilskudd fra Fylkeskommunen og innsats fra venneforeningen/andre eksterne bidrar til å sikre 1,5 mill. i økning fra Jernbaneverket. Jernbaneverket forutsetter lokal andel på 50 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 27

110 6 Kommunen som tjenesteyter 6.1 Innledning En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og helse- og omsorgssektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene. Under presenteres en del nøkkeltall fra oppvekst- og sosialsektoren, samt helseog omsorgssektoren Barnehage Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt våren 2014, og tabellen nedenfor viser brukertilfredshet blant foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene i Vennesla. Det er brukt en skala fra 1-6, der 6 er best. Brukerundersøkelse fra våren 2014: Brukerundersøkelse barnehage Landet 2014 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,8 Fysisk miljø 5,1 4,9 4,7 Generelt 5,2 5,0 5,2 Informasjon 4,5 4,5 4,8 Respektfull behandling 5,4 5,3 5,4 Resultat for brukerne 5,0 5,0 5,1 Tilgjengelighet 5,5 5,6 5,4 Trivsel 5,1 5,1 5,2 Kilde: Bedre kommune Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 28

111 Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens prioritering, produktivitet og dekningsgrad for barnehagetjenesten. Dette sammenlignes med gjennomsnittet i kostragruppe 8, Vest-Agder og landet. Avskrivningskostnader er inkludert i korrigerte brutto driftsutgifter. Barnehage Produktivitet Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra.gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i komm.bhg Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med bhg.plass 76,7 72,0 81,2 73,4 79,8 Andel barn 3-5 år med bhg.plass 95,5 97,5 97,4 96,9 96,5 Andel barn 1-5 år med bhg.plass 87,9 87,0 91,1 87,7 90,0 Andel barn 0-5 år med bhg.plass 72,9 73,8 77,9 74,3 76,3 Andel barn i komm.bhg i fht alle barn i bhg Andel barn i bhg med oppholdstid 33 t/u eller mer 35,6 35,0 41,6 45,7 51,9 77,8 82,9 94,7 90,5 95,8 Utdypende tjenestedata Andel ansatte med førskolelærerutd. 36,5 34,5 33,9 36,4 33,7 Andel ansatte med annen ped. utd. 3,4 3,2 3,2 2,1 3,9 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm. bhg. 7,1 6,5 6,5 6,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Vennesla kommune har lavere brutto driftsutgifter i de kommunale barnehagene enn landsgjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 8 og fylket. Dekningsgrad for barn under 3 år er lavere enn i fylket og landet, mens aldersgruppen over 3 år er noe over. Hvis aldersgruppene 1-5 år sees under ett, er dekningsgraden lavere enn både fylket og landsgjennomsnitt. Vennesla kommune har fortsatt relativt mange barn med deltidsplasser, slik at andel barn med oppholdstid 33 t/u eller mer er lavere enn i fylket og landet. Voksentettheten for barn over 3 år er 7,1 barn per ansatt, mens gjennomsnitt i fylket og kommunegruppe 8 er 6,5. Kostratall viser at Vennesla kommune har hatt størst økning blant kommunene i Knutepunktet i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i perioden med hele 18 % økning. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 29

112 6.1.2 Skole Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. beregnede undervisningsårsverk Antall elever som får spesialundervisning Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostragr Vest- Agder 2013 Landet u/oslo ,7 16,0-17,3 16,8 11,8 11,7-12,8 12,2 14,5 12,1 8,8 8,0 8,4 90,3 98,0 92,8 91,2 95,0 12,0 12,0 13,5 14,2 13,3 13,0 13,3 13,1 14,0 12,9 14,0 13,6 14,8 15,0 14,3 99,5 98,0 98,0 98,5 98,0 Økonomi: Driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen pr. elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Lønnsutgifter til grunnskolen pr. elev Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Antall elever per datamaskin 2,1 2,1-2,3 2,8 Kilde: Skoleporten/SSB/KOSTRA Tabellen ovenfor viser utvalgte nøkkeltall for skolene i kommunen. Vi ser utviklingen fra , samt sammenligning med gjennomsnittet i Vest-Agder og landet. Det er fremdeles en høy prosentandel av elevene som har spesialundervisning, selv om vi nå er på riktig vei. Vennesla kommune bruker mer netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6 15 år enn Vest Agder og landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 30

113 Foreldreundersøkelse: Foreldreundersøkelse Vennesla 2012 Vennesla 2013 Landet 2013 Dialog og medvirkning 3,9 4,1 4,0 Fysisk miljø og materiell på skolen 3,0 3,5 3,7 Trivsel, læring og utvikling 4,2 4,3 4,23 Kjennskap og forventning 3,8 3,9 3,8 Kilde: Foreldreundersøkelsen - Skoleporten Brukerundersøkelsen blant foresatte ble foretatt høsten Skala 1 6. Det vil bli foretatt en ny brukerundersøkelse høsten Elevundersøkelse: 7. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,2 4,2 4,4 4,5 4,4 Elevdemokrati 3,5 3,7 3,7 3,8 3,6 Fysisk 2,8 3,2 2,9 3,4 3,2 læringsmiljø Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,4 3,2 3,3 3,4 De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 7. trinn Vest- Agder Landet Trivsel 4,2 4,5 4,4 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Vurdering for læring 3,8 3,9 3,8 Læringskultur 3,6 3,8 3,8 Mestring 4,0 4,1 4,0 Motivasjon 3,7 4,0 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) Kilde: Skoleporten 7,3 5,2 5,4 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 31

114 10. trinn Vest- Agder Landet Sosial trivsel 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,2 2,9 3,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 2,5 2,6 2,8 2,7 Mobbing 1,3 1,6 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 3,8 3,8 3,7 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,2 2,9 3,0 3,0 3,1 Medbestemmelse 2,2 1,9 2,0 2,3 2,3 Karriereveiledning 3,7 3,4 3,3 3,5 3,6 Kilde: Skoleporten De nyeste tallene tilgjengelig er fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember Innholdet og spørsmålene er revidert, derfor kan resultatene ikke lenger automatisk sammenlignes med tidligere år, fordi de måler ulike ting. Nedenfor finnes derfor kun resultater fra siste års gjennomføring. Resultater fra tidligere år ses i tabellen over. 10. trinn Vest-Agder Landet Trivsel 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 3,9 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,1 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,4 3,4 Mestring 3,7 3,9 3,9 Motivasjon 3,3 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 3,2 3,2 Felles regler 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i mnd. eller oftere (%) 5,7 4,9 5,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,7 Kilde: Skoleporten Læringsresultater: Nasjonale prøver: 5. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 1,9 2,0 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 32

115 Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 8. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Engelsk 2,4 2,8 2,9 3,0 Lesing 2,8 2,9 3,1 3,1 Regning 3,1 3,0 3,1 3,1 9. trinn Vennesla Vennesla Vest- Agder Landet Lesing 3,2 3,3 3,3 3,4 Regning 3,4 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten. Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem mestringsnivåer på 8. trinn og rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Resultatene fra nasjonale prøver i 2013 viser at Vennesla kommune lå likt med nasjonalt gjennomsnitt i grunnleggende ferdigheter i lesing på 5. trinn, og noe under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk og lesing på 8. og 9. trinn. I regning ligger Vennesla under nasjonalt nivå på alle trinn. Eksamensresultater: Vest- Vennesla Vennesla Landet Grunnskoleeksamen Agder Engelsk skriftlig 3,8 3,2 3,6 3,7 Engelsk muntlig 3,9 4,1 4,2 4,4 Matematikk skriftlig 2,4 2,6 2,9 3,0 Matematikk muntlig 3,8 4,0 4,0 4,0 Norsk hovedmål 2,8 3,3 3,3 3,4 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 2,7 2,7 3,1 3,1 Norsk muntlig 3,4 4,5 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Eksamensresultatene viser at Vennesla kommune er på landsgjennomsnittet i matematikk muntlig og over landsgjennomsnittet i norsk muntlig, ellers ligger resultatene under landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng Vennesla 2012 Vennesla 2013 Vest Agder 2013 Landet 2013 Gjennomsnittlige 38,4 37,7 39,9 40,4 grunnskolepoeng Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 33

116 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng Skolefritidsordning (SFO) Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Skolefritidsordning Trivsel 4,30 4,28 4,30 4,38 Sosialt miljø 4,11 4,26 4,28 4,20 Fysisk trygt miljø 4,06 4,24 4,29 4,16 Tilpasset aktivitetstilbudet 3,57 3,85 3,84 3,73 Samarbeid med personalet 4,38 4,36 4,43 4,28 Informasjon 3,81 4,05 4,17 4,12 Kilde: Skoleporten Foreldreundersøkelsen for SFO ble foretatt høsten Det er brukt en skala fra 1-5, der 5 er best. Svarprosenten var i Vennesla 35,08 %, i Vest-Agder 32,99 % og nasjonalt 31 % Utdanningsnivå i befolkningen Diagrammet nedenfor viser andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning 2013 i prosent. Kilde: Opplæringsvinduet 2013 Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 34

117 Utdanningsnivå Vennesla Vennesla Vest-Agder Landet Videregående skole 48,9 48,4 45,6 41,7 Universitet og høgskolenivå, kort (t.o.m. 14,4 15,0 21,6 22,4 4 år) Universitet og høgskolenivå, lang (mer enn 4 år samt 2,1 2,2 5,7 8,0 forskerutdanning) Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser utdanningsnivå i befolkningen over 16 år i prosentandel. Vi ser at tallet for videregående skole har gått ned med 0,5 %-poeng mens andelen for universitets- og høgskolenivå (kort) har økt med 0,6 %-poeng. Dette er ikke statistisk signifikante forskjeller, men likevel en utvikling i positiv retning Likestilling Endring rang % endr. score Kristiansand ,1 % Lillesand ,1 % Søgne ,8 % Birkenes ,2 % Vennesla ,2 % Iveland ,1 % Songdalen ,7 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Tabellen viser rangering av kommuner i Norge basert på ulike likestillingskoordinatorer. Vennesla er fortsatt i nedre halvdel, men har gått frem 9 fra 2011 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 35

118 6.1.6 Sosiale forhold Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år: Kilde: Statistikkhefte KNPS, bygger på SSB I perioden har Vennesla størst reduksjon i andelen sosialhjelpsmottakere (-17%). På landsbasis gikk andelen ned med -2%. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger fremdeles høyt, og er betydelig over landssnitt. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år: Kilde: Statistikkheftet KNPS, bygger på SSB Vennesla har størst andel barn med barnevernstiltak med 6,6 %. Vennesla har også størst økning i andel barn fra 2012 til 2013 med 14%. Både andel barn og økning i andel barn ligger betydelig over landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 36

119 6.1.7 Helse- og omsorgstjenesten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser tas annet hvert år. Sist undersøkelse ble tatt i februar Vennesla kommune bruker kartleggingsverktøyet Bedre kommune. Dette benyttes av de fleste kommuner i landet, så derfor kan vi sammenligne oss med landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,2 5,2 5,1 Brukermedvirkning 5,0 4,9 4,4 Respektfull behandling 4,8 4,5 4,6 Tilgjengelighet 5,3 5,1 4,9 Informasjon 5,4 5,0 4,9 Helhetsvurdering - 5,4 5,3 Snitt totalt 5,1 5,0 4,9 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent=37. Brukere av hjemmetjenesten er gjennomgående fornøyde med tjenestetilbudet som omfatter både hjemmehjelp/praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet er nokså likt med resulatet i Den nye dimensjonen «Helhetsvurdering» skårer høyt. Den innebærer spørsmålet: «Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien og hjemmetjenesten jeg får». Det er gledelig at så mange «alt i alt» sier de er fornøyd med hjelpen de får fra hjemmetjenesten. Institusjon beboere Institusjon - beboere Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 5,1 5,0 Trivsel 5,3 5,4 5,3 Brukermedvirkning 4,7 5,1 4,6 Respektfull behandling 5,9 5,9 5,5 Tilgjengelighet 5,0 5,0 4,9 Informasjon 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering - 5,9 5,5 Snitt totalt 5,1 5,3 5,1 Kilde: Bedre kommune. Svar=95 % (20 av 21). I 2012 var den 66. Brukere som har svart på undersøkelsen er de som av beboerne som evner å svare selv på spørsmålene. Det er svært positivt at beboere på institusjon fortsatt scorer like høyt som i 2012 på dimensjonen «Respektfull behandling». Det er også stor forbedring på dimensjonen «Brukermedvirkning» (fra 4,7 til 5,1). Det at helhetsvurderingen av tilbudet er 5,9 er gledelig tilbakemelding. Denne dimensjonen er ny for Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 37

120 Institusjon - Pårørende Institusjon - pårørende Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Resultat for brukeren 5,0 4,6 4,3 Trivsel 5,3 5,1 4,8 Brukermedvirkning 4,7 4,3 4,2 Respektfull behandling 5,9 5,3 5,1 Tilgjengelighet 5,0 4,9 4,6 Informasjon 4,9 4,7 4,4 Helhetsvurdering - 5,5 5,0 Snitt totalt 4,8 4,9 4,6 Kilde: Bedre kommune. Svar=41 % i 2014 (40 % i 2012). Pårørende til beboerne på institusjon speiler påstandene til beboerne. Det er fortsatt en gjennomgående lavere tilfredshet med tjenestene sett fra pårørendes ståsted og en nedgang i alle dimensjonene sammenlignet med Likevel scorer vi høyere en snittet vi kan sammenligne oss med pr. dato. Det gledelig at helhetsvurderingen «alt i alt» scorer 5,5. Psykisk helsetjenester for voksne Psykisk helsetjenester Vennesla 2010 Vennesla 2012 Vennesla 2014 Landet 2014 Tilgjengelighet - - 3,6 3,6 Informasjon 3,1 3,0 3,2 3,1 Personalets kompetanse 3,5 3,5 3,6 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,4 3,6 3,6 Brukermedvirkning 3,5 3,3 3,5 3,4 Respektfull behandling 3,7 3,7 3,8 3,7 Resultat for brukeren 3,2 3,4 3,4 3,4 Generelt 3,8 3,6 3,7 3,6 Snitt totalt 3,4 3,4 3,6 3,5 Kilde: Bedre kommune. Svarprosent =20 (25 % i 2012). Svarprosenten innen psykisk helse er vanligvis lav i hele landet. Den totale tilfredsheten har økt siden forrige gang og ligger nå litt over landsgjennomsnittet. Det tyder på en positiv utvikling av tjenesten. Feilkilden her er stor på grunn av den lave svarprosenten. Dette er en utfordring med brukerundersøkelser for dette tjenesteområdet over hele landet. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 38

121 Habiliteringstjenesten Dette gjelder for utviklingshemmede over 18 år. Utviklingshemmede pårørende / brukerrepresentant Vennesla 2014 Landet 2014 Vet ikke i % Selvbestemmelse 4,2 4,4 19 % Trivsel 4,9 4,8 15 % Trygghet 5,3 5,3 6 % Brukermedvirkning 4,0 4,3 46 % Respektfull behandling 5,0 5,1 18 % Informasjon 5,0 4,9 15 % Helhetsvurdering 4,8 4,9 0 % Snitt totalt 4,7 4,8 Kilde: Bedre kommune. Svar=46 % i Tallene for landet gjelder kun for 21 kommuner. I år er det første gang vi har kartlagt denne tjenesten. Det er for få brukere som kan svare selv på en slik spørreundersøkelse. Derfor har vi bare gjennomført en pårørendeundersøkelse. I år har vi ingen egne tall å sammenligne oss med, så det blir spennende å se resultatene neste gang På mange spørsmål svarer pårørende «Vet ikke» (se tabellen). Det kan tyde på at spørsmålene er for vanskelig å svare på, at de ikke vet nok om hvordan tjenesten oppleves av brukerne. Ressursbruk og nøkkeltall Tabellene nedenfor er et utvalg av nøkkeltall som viser ressursbruk og prioriteringer i Vennesla kommune sammenlignet med kostragruppe 8, Vest- Agder og landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Vennesla 2012 Vennesla 2013 Kostra. gr Vest- Agder 2013 Landet 2013 % av landet % % % % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivinger, og kan defineres som enhetskostnadene eller produktiviteten i hjemmetjenesten og sykehjem. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 39

122 Vennesla kommune ligger nokså likt i forhold til nettodriftsutgifter per innbygger sammenlignet med både kostragruppe 8, fylket og landsgjennomsnittet. Ser vi på korrigert brutto driftsutgifter per tjenestemottaker ligger vi vesentlig lavere enn andre på hjemmetjenester, men likt på brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Tabellen under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester sammenlignet med knutepunktkommunene. Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Endring 2012/2013 % av landsgj. snitt Lillesand ,6 % 86 % Birkenes ,6 % 84 % Iveland ,2 % 74 % Kristiansand ,7 % 90 % Vennesla ,8 % 76 % Songdalen ,8 % 101 % Søgne ,3 % 91 % Landsgj. snitt ,9 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Også sammenlignet med Knutepunkt Sørlandet ligger vi lavt i driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester. Dette kan være et tegn på at det drives effektivt, men også at hjemmetjenesten er sårbar dersom behovene til tjenestemottakerne øker. Tabellen under viser netto driftsutgifter per innbygger i kroner for hele omsorgstjenesten de tre siste årene sammenlignet med knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Netto dr.utg. pr. innbygger i kr. hele omsorgstj Endring 2012/2013 % av lands- gj. snitt 2013 Lillesand ,3 % 94 % Birkenes ,0 % 88 % Iveland ,8 % 92 % Kristiansand ,7 % 82 % Vennesla ,4 % 91 % Songdalen ,6 % 71 % Søgne ,8 % 82 % Landsgj.snitt ,2 % 100 % Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 40

123 I Vennesla er utgiftsnivået innen omsorgstjenesten 9 % lavere enn gjennomsnittet for landet, men vi er samtidig den kommunen i Knutepunkt Sørlandet som har hatt størst økning i utgiftene fra 2012 til Stort press på korttidsavdelingen med ressurskrevende pasienter, samt nye omfattende omsorgstjenester for unge utviklingshemmede i egne leiligheter kan være noe av forklaringen til økningen i utgifter. Beløpet kommunen bruker på helse og omsorgtjenestene henger sammen med bl.a. antall mottakere av tjenestene. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og utviklingen de siste årene. Hjemmehjelpsmottakere, totalt i Vennesla Hjemmehjelpsmottakere, nedre Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, hele Vennesla Hjemmesykepleiemottakere, nedre Vennesla Trygghetsalarm, antall brukere totalt Omsorgslønn, antall mottakere Omsorgslønn, antall timer Middagsombringing, antall brukere totalt Dagopphold, antall brukere totalt Korttidsopphold, antall opphold totalt, hele året Endring fra 2012/ % ,6 % ,4 % ,1 % % % ,8 % ,1 % % ,4 % Grunnen til at antallet brukere på korttidsopphold er gått ned siden i fjor skyldes dårligere pasienter som har hatt behov for lengre behandling. I tillegg teller ikke pasientene på øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) med i antall brukere på korttidsopphold. Nedenfor ser vi bruken av øyeblikkelig hjelp døgntilbud pr målt fra oppstart Dette tilbudet kommer i tillegg til korttidspasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud, totalt fra oppstart, pr Resultat Faktisk antall liggedøgn i kommunen 481,0 Antall KØH -pasienter 146,0 Gjennomsnittlig alder 74,7 Gjennomsnittlig antall liggedøgn 2,95 Forventede liggedøgn i perioden fra staten 673,2 Medianalder 78,0 Dekningsgrad (ift. statlige beregninger) 39,5 % Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 41

124 Dette mener vi er et bra resultat for i underkant av to års drift med kommunalt øyeblikkelig hjelp for Vennesla og Iveland kommune. En dekningsgrad på 39,5 % av statens estimat er mer enn vi selv hadde forventet før oppstart, og høyere enn tall på landsbasis som per nå ligger på 30 %. Likevel er det bekymringsfullt at de nasjonale forventede måltallene ikke innfris i samme grad som forventet. Per i dag er tilbudet i sin helhet finansiert med øremerkede midler fra Sørlandet Sykehus HF og Helsedirektoratet. Fra 2016 går dette beløpet inn det generelle rammetilskuddet. Tallene er pr. 1. januar det enkelte år. Vi har hatt en betydelig økning av tjenestemottakere i aldersgruppen 85 år + fra 2013 til 2014 (28 brukere). De nye befolkningsprognosene, basert på Ubergs framskriving for Vennesla mot 2030, viser en forventet nedgang i aldersgruppene 80+ fram til Det er da forventet at veksten i denne gruppen vil avta de nærmeste 5 årene. Aldersgruppen «yngre eldre» vil øke betydelig i perioden Hvorvidt dette vil slå ut i økning i tjenestemottakere er for tidlig å si, da det avhenger av helsetilstanden til denne gruppen. Diagrammet nedenfor viser antall kommunalt disponerte boliger pr innbyggere i Knutepunktkommunene. Det viser også utviklingen fra 2009 til Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 42

125 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Andelen kommunalt disponerte boliger per innbygger i Vennesla har ikke endret seg de to siste årene, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for landet. Som vi ser av diagrammet har Vennesla relativt stor dekning i antall boliger sammenlignet med Knutepunktkommunene og landsgjennomsnittet. Vi hadde i snitt 22 kommunalt disponible boliger pr innbygger i I tråd med Plan for utvikling av omsorgstjenesten i Vennesla kommune mot 2030 er det en ønsket utvikling at flest mulig skal bo hjemme- eventuelt i egen tilrettelagt leilighet lengst mulig. Vi har et bredt tilbud av både kommunale og privat tilrettelagte leiligheter som er en viktig suksessfaktor for å kunne oppnå målsettingen. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 43

126 6.1.8 Lege Tabellen viser legeårsverk pr innbygger i knutepunktkommunene fra Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Indikatoren viser legedekning målt i antall årsverk per innbygger. Vennesla har hatt en markant økning i Dette skyldes at kommunen har opprettet en ny fastlegehjemmel i 2013, samt at reglene for beregning av legeårsverk har endret seg fra 2012 til Kompetanse Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen Tiltak i perioden Prosjektet «Likeverd og muligheter» Konsekvenser/kommentarer Dekkes innenfor eksisterende rammer. 4 pilotbarnehager har hatt samarbeid med Likestillingssenteret på Hamar. Det er utarbeidet en statusrapport, og de ansatte vil drive internspredning i barnehagesektoren. Årsbudsjett 2015 økonomiplan Rådmannens forslag 44

Søknad om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Søknad om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Søknad om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE

SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE Søknadsfrist: 15. september 2014 Skjema sendes elektronisk til: ingunn.svendsen@ras.rl.no INFORMASJON OM SØKER - En søknad

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE KOMM 1634 OPPDAL. post@oppdal.kommune.no. www.oppdal.kommune.no/ Bjerkehagen 3. 7340 Oppdal. lill.wangberg@oppdal.kommune.

OPPDAL KOMMUNE KOMM 1634 OPPDAL. post@oppdal.kommune.no. www.oppdal.kommune.no/ Bjerkehagen 3. 7340 Oppdal. lill.wangberg@oppdal.kommune. Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE

SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE Frist: 2.mai 2016 Skjema sendes elektronisk til: post@bergensklinikkene.no INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha

Detaljer

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.

Detaljer

Helsedirektoratet. Kvinnh:?;r3dkcnrnune MONIKA HAUGLAND RÅDHUSET KOMM. post@kvinnherad.kommune.no. www.kvinnherad.kommune.no/ TTBU, SLT-koordinator

Helsedirektoratet. Kvinnh:?;r3dkcnrnune MONIKA HAUGLAND RÅDHUSET KOMM. post@kvinnherad.kommune.no. www.kvinnherad.kommune.no/ TTBU, SLT-koordinator Søknad om tilskudd y Skjema er utfylt Kvinnh:?;r3dkcnrnune av Fornavn MONIKA Etternavn HAUGLAND Fødselsdato Saksnr Saksbeh t_ 41272 (C -- rn Informasjon om søker - En søknad - Tilskudd må alltid ha én

Detaljer

IBETTY JOHANNE IPETTERSEN

IBETTY JOHANNE IPETTERSEN r ~ søknad om tilskudd 1tI Helsedirektoratet Skjema er utfylt av Fornavn Etternavn Fødselsdato IBETTY JOHANNE IPETTERSEN 150659 KOPI Informasjon om søker - En søknad må alltid ha en søker som har ansvaret,

Detaljer

Moss kommune. 1501 Moss

Moss kommune. 1501 Moss Søknad om tilskudd INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den

Detaljer

Kommunenummer i 1224 I KVINNHERA Kun for kommuner. afaa

Kommunenummer i 1224 I KVINNHERA Kun for kommuner. afaa Søknad ' tdskddd Ta Helsedirektoratet,[~l*

Detaljer

sørlandet sykehus Strategiplan 2015-2017

sørlandet sykehus Strategiplan 2015-2017 sørlandet sykehus Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF Strategiplanen vedtatt: 05. februar 2015 av styret for Sørlandet sykehus HF Kontaktperson: Fagdirektør Per Engstrand Foto: Anders Martinsen/SSHF,

Detaljer

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus SØKNAD OM TILSKUDD 2016 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus Kap 0765 post 60 1. INFORMASJON OM SØKER -

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan 2015-17

Saksframlegg. Høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan 2015-17 Søgne kommune Arkiv: H21 Saksmappe: 2014/1162-37560/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 17.11.2014 Saksframlegg Høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF Strategiplan 2015-17 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1013981 Innsendt 23.03.2012 08:30:17

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1013981 Innsendt 23.03.2012 08:30:17 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1013981 Innsendt 23.03.2012 08:30:17 Kapittel / post 0761 67 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Velg bare Åpen søknad dersom dere ikke

Detaljer

Strategiplan 2015-17 for Sørlandet sykehus

Strategiplan 2015-17 for Sørlandet sykehus Strategiplan 2015-17 for Sørlandet sykehus Vedlegg styresak 064-2014 Arbeidsdokument v 4.0 27.08.14 UTKAST TIL HØRINGSDOKUMENT Skal behandles av styringsgruppen for strategiplanarbeidet 03.09.2014 1 Forord

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE. Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD KOMM 1004 FLEKKEFJORD

FLEKKEFJORD KOMMUNE. Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD KOMM 1004 FLEKKEFJORD Skjema er utfylt av Fornavn ELISABETH Etternavn URSTAD Fødselsdato 280377 Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet

Detaljer

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 761 post 68 215 INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.

Detaljer

Rapportering om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettet kap. 0761 post 68

Rapportering om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettet kap. 0761 post 68 Rapportering om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettet kap. 0761 post 68 INFORMASJON OM MOTTAKER - En søknad må alltid ha én mottaker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.

Detaljer

Bærum rådhus 1304 SANDVIKA ANNA. info@vestregionen.no. www.vestregionen.no. Drammensveien 915. 1383 Asker. nina.solberg@vestregionen.

Bærum rådhus 1304 SANDVIKA ANNA. info@vestregionen.no. www.vestregionen.no. Drammensveien 915. 1383 Asker. nina.solberg@vestregionen. Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret.

Detaljer

Søknad om tilskudd for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykmelder og NAV i oppfølging av sykmeldte.

Søknad om tilskudd for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykmelder og NAV i oppfølging av sykmeldte. Søknadsskjema Søknad om tilskudd for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykmelder og NAV i oppfølging av sykmeldte. Skjemaet fylles ut elektronisk og sender inn per e-post eller på papir

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 733 79 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 764 60 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Konsekvens Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 4 3. Pasientadm. arbeid 5. Kreftbehandling 16. Planlagt kirurgi 7. Kultur for helhet 12. Støttefunksjoner 14. Driftsøkonomi

Detaljer

Tilskudd til implementering av faglige anbefalinger i nasjonale retningslinjer og veiledere på rus og psykisk helsefeltet

Tilskudd til implementering av faglige anbefalinger i nasjonale retningslinjer og veiledere på rus og psykisk helsefeltet Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 764 post 72 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr QR000034 (Kun for

Detaljer

Emne: SV: 14/06676-32 - Høringssvar fra Mandal kommune - Strategiplan SSHF 2015-2017 Dato: 19. desember 2014 09:45:32

Emne: SV: 14/06676-32 - Høringssvar fra Mandal kommune - Strategiplan SSHF 2015-2017 Dato: 19. desember 2014 09:45:32 Fra: Heidi Henanger Haven Til: Laila Hamar Emne: SV: 14/06676-32 - Høringssvar fra Mandal kommune - Strategiplan SSHF 2015-2017 Dato: 19. desember 2014 09:45:32 Mandal bystyre vedtok innsendte høringsuttalelse

Detaljer

20 APP70.m. Helsedirektoratet. i t; 1/4j-t

20 APP70.m. Helsedirektoratet. i t; 1/4j-t 20 APP70.m ' sv,;c,tg-alt4.442./_ i t; 1/4j-t la Helsedirektoratet SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Strategiplan for SSHF 2015-2017

Strategiplan for SSHF 2015-2017 Strategiplan for SSHF 2015-2017 er Per Engstrand, fagdirektør OSS, 27. mai 2015 Fra plan til handling Planhierarki: Utviklingsplan Strategiplan er Andre planer Følges opp i: Virksomhetsplaner (foretakets/klinikkenes)

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten

Tilskudd til kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie- og omsorgstjenesten Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag nr 870004

Detaljer

SSHF som universitetssykehus

SSHF som universitetssykehus Fagavdelingen Fagdirektør Utarb. av: Per Engstrand Behandling: Styret SSHF Dato: 31.10.2013 Versjon: 0.4 Mandat arbeidsgruppe 1 Strategiplan 2015-17: SSHF som universitetssykehus 1. Bakgrunn Det er behov

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak

Kompetanseløftet 2015 - Sentralt finansierte tiltak Skjema for Kapittel 761 post 60 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Velg Oppdrag

Detaljer

Oppfølgingplan for arbeid og psykisk helse - kunnskapsbaserte mestringskurs

Oppfølgingplan for arbeid og psykisk helse - kunnskapsbaserte mestringskurs Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 764 post 72 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra Helsenettverk Lister Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill Generelle kommentarer:

Detaljer

Sak nr Sak/vedtak Ansvar. Drøfting i saken er gjengitt under og vurderes i det videre arbeidet med strategiplanen:

Sak nr Sak/vedtak Ansvar. Drøfting i saken er gjengitt under og vurderes i det videre arbeidet med strategiplanen: Fagavdelingen Fagdirektør Referat Til stede Jan Roger Olsen, adm.dir. (leder) Geir Bøhler, klinikksjef kirurgisk klinikk Gun-Elise Gustafsson, klinikksjef medisinsk serviceklinikk Oddvar Sæther, klinikksjef

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Skolehelsetjenesten i den videregående skole

Skolehelsetjenesten i den videregående skole Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 762 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE. Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD KOMM 1004 FLEKKEFJORD

FLEKKEFJORD KOMMUNE. Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD KOMM 1004 FLEKKEFJORD Søknad om tilskudd Skjema er utfylt av Fornavn ELISABETH Etternavn URSTAD Fødselsdato 280377 Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Tilskudd til etterutdanning, institutter og foreninger

Tilskudd til etterutdanning, institutter og foreninger Skjema for Kapittel 0764 post 72 Divisjon: Spesialisthelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Helhetlige tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Helhetlige tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 79 NC000067 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 765 post 75 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870092 (Kun for

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Tilskudd til kartlegginger og kompetansetiltak - habilitering og rehabilitering

Tilskudd til kartlegginger og kompetansetiltak - habilitering og rehabilitering Regelverk for tilskuddsordning Skjema for Kapittel 733 post 79 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr KY000004,

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer