Møteinnkalling. Namdal regionråd. Program: Utvalg: Møtested: Kuben kulturhus, Grong Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdal regionråd Møtested: Kuben kulturhus, Grong Dato: Tidspunkt: 10:00 Program: Tirsdag 28. mai: Kaffe/registrering Åpning, velkommen til Grong v/skjalg Åkerøy Ungt entreprenørskap felles tilslutning fra namdalskommunene v/daglig leder UE Trøndelag, Frank Norbeck Informasjon fra politiet status organisering mm. v/svenn Ingar Viken Lunsj Behandling av saker Møteslutt. Innsjekk Namsentunet Befaring i Grong Middag Namsentunet Onsdag29. mai: Forskningsprosjektet «Kapasitetsløft for innovasjon i offentlig (kommunal) sektor v/roger Lien, adm. dir. i NTNU samfunnsforskning Informasjon om friluftsråd eventuelt etablering av friluftsråd i Namdalen v/morten Dåsnes, daglig leder for friluftsrådene i Norge Beinstrekk Behandling av saker fortsetter Lunsj Partnerskapsmøte i EiNa (Etterutdanningsnettverket i Namdalen) Avslutning. Heimreise (ca. kl ) Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/19 Innhold Tilpasning til ny kommunelov - Interkommunalt politisk råd PS 14/19 Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen PS 15/19 Utvikling Skogmo Industripark 2.0 PS 16/19 Namdalens historie - bind 3 PS 17/19 Nord universitet - strategibistand

2 PS 18/19 PS 19/19 PS 20/19 PS 21/19 PS 22/19 Etablering av friluftsråd i Namdalen Ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag Kompetanse- og rekrutteringsprogram for Namdalen Høringsuttalelse, studiestruktur Nord universitet (ettersendes) Høringsuttalelse, Helse Midt-Norge om opptaksområder (ettersendes) Namsos, Amund Hellesø/sign. Leder Ragnar Prestvik/sign. Daglig leder

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 13/19 Innhold Tilpasning til ny kommunelov - Interkommunalt politisk råd PS 14/19 Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen PS 15/19 Utvikling Skogmo Industripark 2.0 PS 16/19 Namdalens historie - bind 3 PS 17/19 PS 18/19 PS 19/19 PS 20/19 PS 21/19 PS 22/19 Nord universitet - strategibistand Etablering av friluftsråd i Namdalen Ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag Kompetanse- og rekrutteringsprogram for Namdalen Høringsuttalelse, studiestruktur Nord universitet (ettersendes) Høringsuttalelse, Helse Midt-Norge om opptaksområder (ettersendes)

4 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Tilpasning til ny kommunelov - Interkommunalt politisk råd Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 17/ Namdal regionråd 13/ Innstilling 1. Som konsekvens av ny kommunelov omdannes Namdal regionråd til Interkommunalt politisk råd Namdal med undertittel Namdal regionråd. Endringa skjer fra konstituerende Namdalsting 4. november Namdal regionråd godkjenner utkast til samarbeidsavtale mellom kommunene som tilpasning til ny organisasjon. 3. Interkommunalt politisk råd Namdal etableres som selvstendig juridisk enhet med Namsos som kontorkommune og kjøp av administrative tjenester fra kontorkommunen i samsvar med samarbeidsavtalen. 4. Samarbeidsavtalen sendes til alle deltakende kommuner for tilslutning gjennom likelydende vedtak deretter til godkjenning av Namdalstinget i konstituerende møte 4. november Samarbeidsavtalen signeres av ordførerne i alle deltakerkommunene. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Som konsekvens av ny kommunelov omdannes Namdal regionråd til Interkommunalt politisk råd Namdal med undertittel Namdal regionråd. Endringa skjer fra konstituerende Namdalsting 4. november Namdal regionråd godkjenner utkast til samarbeidsavtale mellom kommunene som tilpasning til ny organisasjon. 8. Interkommunalt politisk råd Namdal etableres som selvstendig juridisk enhet med Namsos som kontorkommune og kjøp av administrative tjenester fra kontorkommunen i samsvar med samarbeidsavtalen.

5 9. Samarbeidsavtalen sendes til alle deltakende kommuner for tilslutning gjennom likelydende vedtak deretter til godkjenning av Namdalstinget i konstituerende møte 4. november Samarbeidsavtalen signeres av ordførerne i alle deltakerkommunene.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tilpasning til ny kommunelov - Interkommunalt politisk råd Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale mai Kap i kommuneloven Saksopplysninger Sak om endring av vedtekter for Namdal regionråd var varslet for behandling i Namdalstinget 1. april 2019, men saken ble trukket fra sakskartet på Namdalstinget. Arbeidsutvalget anså at saken måtte utredes ytterligere. Gjeldende vedtekter tilsier at endring av vedtektene skal vedtas av Namdal regionråd, sendes videre til kommunene for tilslutning, med endelig vedtak i Namdalstinget. Innføring av ny kommunelov samt endring i kommunestrukturen fra 1. januar 2020 er årsakene til at det er behov for å behandle saken. Den nye kommuneloven begynner å gjelde fra konstituering av nye kommunestyrer høsten Ny kommunelov tilsier flere endringer både i kommunene, fylkeskommunene og i samarbeidsordninger ut over disse. Blant annet er interkommunalt samarbeid nå lovfestet. Tidligere regionråd omdefineres til Interkommunalt politisk råd der dette navnet skal inngå i navnet på det nye organet. Kommunelovens Kapittel 17 lovfester interkommunalt samarbeid og Kapittel 18 beskriver hvordan dette skal organiseres. Blant annet slås det fast at Interkommunalt politisk råd kan være eget rettssubjekt og det skal arbeides i tråd med samarbeidsavtale i stedet for vedtekter. Behovet for endring i struktur kommer også som en følge av endring i kommunestruktur, med sammenslåing av Namsos, Namdalseid og Fosnes til Namsos kommune og Nærøy og Vikna til Nærøysund kommune. Dette innvirker på antall kommuner i samarbeidsorganet. Dagens regionråd har ordførere og rådmenn som medlemmer, der ordførerne har stemmerett og utgjør komiteene og arbeidsutvalget som består av regionrådets leder og komitelederne. Rådmennene oppnevne også ett medlem til arbeidsutvalget. Rådets høyeste organ skal være representantskapet, og det skal velges et styre. Det foreslås at representantskapet består av alle formannskapene i Namdalen (Namdalstinget), og at styret består av ordførere og annen politiker fra hver kommune samt rådmennene (regionrådet). I tillegg opprettholdes komiteene for de vedtatte strategiske arbeidsområdene, men med ny betegnelse utvalg. Kommuneloven beskriver også kravene til møteoffentlighet og innsynsmulighet Vurdering Det følger av den nye kommuneloven at det ikke skal være vedtekter i Interkommunalt politisk råd, men en samarbeidsavtale som regulerer formål, oppgaver og organisering i rådet. Dette er

7 det nå tatt hensyn til, og det legges fram et forslag til samarbeidsavtale som bygger på vedtektene i eksisterende regionråd, men som er tilpasset ny organisasjon og de forutsetninger som framkommer i ny kommunelov. I den nye kommunelovens 18-4 framgår en del krav til hva samarbeidsavtalen skal fastsette: a) Rådets navn b) Om rådet skal være eget rettssubjekt c) Hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i representantskapet d) Hvilke saker rådet skal kunne behandle e) Hvilken myndighet som er lagt til rådet f) Den enkelte deltakerens eierandel i rådet og ansvarsandel for rådets forpliktelser hvis ansvarsandelen avviker fra eierandelen g) Hvordan deltakerne kan tre ut av rådet h) Hvordan rådet skal oppløses, blant annet hvem som skal ha ansvaret for oppbevaring av rådets arkiver etter at rådet er oppløst. Det er krav om at tilpasningene til ny kommunelov skal endres innen fire år etter at loven trer i kraft. Regionrådet opphører ved lovens ikrafttreden. Det anses imidlertid ikke hensiktsmessig å utsette endringene som kommuneloven beskriver. Vurdering av lovens krav til samarbeidsavtalen: a) Interkommunalt politisk råd Namdal er et tungt navn som neppe vil være foretrukket i det daglige. Det foreslås å videreføre Namdal regionråd som navn på rådet i det daglige. Namdal regionråd er i ferd med å bli et innarbeidet begrep i vår region. Det er grunn til å anta at regionale og statlige myndigheter utenfor vår region også har et forhold til Namdal regionråd. En videreføring av navnet framfor en full navneendring synes derfor å være hensiktsmessig om en ser på rådets primæroppgaver. b) Det er ikke et absolutt krav at rådet skal være eget rettssubjekt. Et alternativ er åpenbart å videreføre dagens ordning. Når det foreslås å være eget rettssubjekt, er det av flere grunner: - Enklere for omverdenen å finne fram til regionrådet, som da vil ha eget organisasjonsnummer og være en selvstendig enhet der daglig leders myndighet og ansvar er direkte knyttet til rådets politiske ledelse - Kan være enklere å sette opp administrative systemer om rådet er utenfor vertskommunens-/kontorkommunens strukturer og hierarki - Rett til å inngå avtaler og gjøre innkjøp c) Formannskapene utgjør representantskapet d) Se 2 Formål og 4 Myndighet og ansvar e) Se 2 Formål og 4 Myndighet og ansvar f) Hver kommune forpliktes av sin andel av kommunenes samla tilskudd. g) Den enkelte kommune kan innen si opp sitt deltakerforhold og kreve seg utløst av rådet pr året etter. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. h) Dersom 2/3 av deltakerkommunene er enige, kan Interkommunalt politisk råd Namdal oppløses. Det enkelte kommunestyre gjør selv vedtak om det. Dersom rådet oppløses, foretas et økonomisk oppgjør av gjenstående midler som deles på kommunene etter folketall i medlemskommunene pr det året regionrådet oppløses. Vertskommunen ved oppløsningstidspunktet overtar ansvaret for regionrådets arkiv etter eventuell oppløsning. Ut over lovkravet til hva samarbeidsavtalen skal inneholde, er det viktig å framheve to forhold som sikrer forankring og legitimitet til regionrådet:

8 - Namdalstinget som rådets høyeste organ, representantskapet, sikrer bred forankring til regionrådet i kommunene i og med at alle formannskapene deltar fulltallig. - Namdalsstrategien danner grunnlaget for rådets arbeid både overordna/strategisk og gjennom handlingsplanen som skal omsette strategien i praktisk handling. Miljømessig vurdering

9 1 OMRÅDE Samarbeidsavtale Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) er et politisk samarbeidsorgan for namdalskommunene Flatanger, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Røyrvik og Osen. Rådet ble etablert som regionråd og videreføres som interkommunalt politisk råd fra og med konstituering av folkevalgte organ etter kommunevalget 2019 i samsvar med kommuneloven 17 og 18. I henhold til ny lovtekst, jf 18-4, anses samarbeidsavtalen gyldig fra og med kommunenes tilslutning til avtalen og vedtak på Namdalstinget. Ordførerne i deltakende kommuner signerer samarbeidsavtalen. Namdalsstrategien brukes som metode, og som rettesnor i arbeidet i interkommunalt politisk råd Namdal. 2 FORMÅL Interkommunalt politisk råd Namdal skal arbeide for at Namdalen skal være et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region å besøke. Rådet skal legge til rette for økt samarbeid mellom kommunene i regionen og gjennom dette bidra til å skape en felles identitet i Namdalen. Rådet skal ta opp og fronte de viktigste sakene som angår Namdalen. Rådet er et politisk organ hvor konsensusprinsippet legges til grunn for å oppnå felles løsninger, eller uttale seg i overordna politiske og strategiske spørsmål. Rådet skal være en tydelig strategisk og politisk aktør med regionalt og nasjonalt perspektiv som også gir uttalelser i politiske spørsmål/saker som angår Namdalen. Interkommunalt politisk råd skal være en aktiv regional pådriver med vekt på regional samfunnsutvikling, og et bindeledd mellom politikk, næringsliv, og andre regionale og statlige styringsorgan. Rådet er ikke et forvaltningsorgan og skal ikke drive tjenesteproduksjon og kan ikke treffe enkeltvedtak, men kan forvalte tilskuddsordninger i henhold til kommunelovens Rådet kan initiere og eventuelt utrede tjenestesamarbeid og hvordan dette skal organiseres.

10 3 SAMARBEIDSAVTALE Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) er et selvstendig politisk organ legitimert gjennom Kommunelovens Kapittel 17- Interkommunalt samarbeid og Kapittel 18. Interkommunale politisk råd. Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) er et eget rettssubjekt. Den daglige virksomheten ledes av en sekretariatsleder (daglig leder). Sekretariatet har kontorsted i Namsos med Namsos kommune som kontorkommune. Oppgaver og økonomi er bestemmende for bemanning (antall stillinger) i sekretariatet. Ansettelser og arbeidsgiveransvar ivaretas av rådet selv, men rådet kan inngå avtale med kontorkommunen om tjenester som lønn, pensjon, kontorplass, IT osv.). Avtalen, som skal vise omfanget av ytelser fra kontorkommunen, skal godkjennes av styret og kostnadene skal framgå av budsjettet. Gjennom delegasjonsreglement kan daglig leder gis myndighet og ansvar i samsvar med kontorkommunens praksis. Organisering: Namdalstinget (representantskapet) Felles formannskapsmøte Sekretariatet Styret Ordfører, politiker og rådmann i hver kommune Evt. prosjekter Arbeidsutvalget (AU) Leder, ledere av utvalg og rådmannsutvalg Rådmannsutvalg Utvalg Kompetanse FoU Utvalg Helse Utvalg Næring Innovasjon Utvalg Samferdsel Utvalg Kultur Omdømme Representantskap

11 Det høyeste organet i Interkommunalt politisk råd Namdal er Namdalstinget. Det innkalles som hovedregel en gang hvert år, og kan ellers innkalle dersom det er spesielle behov for eksempel for konstituering etter kommunevalg. Namdalstinget godkjenner regnskap og årsmelding, vedtar budsjett og Namdalsstrategi med handlingsplan, samt foretar valg. Namdalstinget vedtar også endringer i samarbeidsavtalen etter forutgående vedtak i kommunene. Styrets leder er ordstyrer i Namdalstinget. Styret Styret består av ordføreren og et annet kommunestyremedlem valgt av kommunestyrene samt rådmennene (kommunedirektørene) i hver kommune, til sammen 33 medlemmer valgt for hele valgperioden. Kommunestyrene velger varamedlemmer for politisk valgte representanter minst like mange som dem som er fast valgte medlemmer. Det gjennomføres 4-6 møter årlig. Ordførere og rådmenn kan dele seg i egne møter (ordførerforum og rådmannsforum) ved behov og når dette er hensiktsmessig. De politisk valgte representantene (22 personer) har møte-, tale-, forslags- og stemmerett i representantskapet og styret. Rådmennene (11 personer) har møte-, tale- og forslagsrett. Møtene i representantskap og styre er åpne. Leder- og nestleder velges for to år i første Namdalsting (representantskap) etter kommunevalg og etter to års funksjonstid. Utvalg Namdalstinget nedsetter utvalg innenfor de strategiske arbeidsområdene som Namdalstinget har fastsatt i første møte etter kommunevalg. De politisk oppnevnte medlemmene fordeles på utvalgene. Utvalgene møtes i forkant av regionrådets møter, og ellers ved behov. Utvalgene har ikke beslutningsmyndighet, men kan gjennom delegasjon gis ansvar for oppfølging av tiltak i Namdalsstrategien og kan fremme saker og gi innspill til arbeidsutvalget og styret om saker som hører til i sitt fagområde. Rådmannsutvalget består av rådmennene i regionen. Utvalget drøfter saker av felles interesse for rådmennene og kan gjennom delegasjon gis ansvar for å arbeide med fellestiltak (tjenestesamarbeid, innkjøp og satsinger) som gagner kommunene og etablere fagnettverk innenfor ulike fagområder. Ordførerforum består av ordførerne i regionen. Utvalget drøfter saker av felles interesse for ordførerne, ordførerrollen og andre spørsmål. Ordførerforum kan ikke gjøre beslutninger på vegne av rådet. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget består av leder i Interkommunalt politisk råd Namdal, utvalgslederne pluss en valgt representant for rådmennene og daglig leder i regionrådet. Arbeidsutvalget forbereder rådsmøtene og samordner aktivitet i og mellom utvalgene. Saker som skal behandles i styret og/eller

12 Namdalstinget skal behandles i arbeidsutvalget, som innstiller til overordnet organ. Deltakerne i utvalgene og arbeidsutvalget velges for fire år (valgperioden). 4 ØKONOMISK FORDELING Driften av interkommunalt politisk råd Namdal finansieres av medlemskommunene ved årlig kontingent som beregnes slik: 30 % av kommunes andel er basert på en fast sum og 70 % etter folketallet i kommunen. Samla kontingent fra kommunene utgjør rådets budsjettramme, som fastsettes i Namdalstinget årlig. Hver kommune forpliktes av sin andel av kommunenes samla tilskudd. Den økonomiske fordelinga av utgifter til andre samarbeidsordninger avgjøres fra ordning til ordning. Fordelingsnøkkelen avgjøres i styret og må vedtas i hvert enkelt kommunestyre. Eventuell ekstern finansiering trekkes fra før fordelinga mellom kommunene foretas. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes finansiert gjennom anvendelse av for eksempel distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. Den enkelte kommune bærer selv sine kostnader ved å delta i rådets møter og aktiviteter, herunder godtgjøring til folkevalgte eller ansatte representanter. Interkommunalt politisk råd Namdal kan ikke ta opp lån. Kontorkommunen ivaretar revisjon av regnskapet. Revidert regnskap skal godkjennes av representantskapet (Namdalstinget) og sendes deltakerkommunene til orientering. Egenandeler til prosjekter tas som hovedregel av rådets utviklingsfond, NTE-fondet, inkludert prosjektledelse. Forvaltning av regionalt NTE-fond Felles NTE-fond for Namdalen brukes til utviklingsprosjekter som gagner Namdalen. NTE-fondet finansieres ved at hver enkelt kommune overfører 20 % fra sitt årlige utbytte fra NTE til Interkommunalt politisk råd Namdal. NTE-fondet kan brukes som rådets egenandel i regionale prosjekter i samarbeid med andre aktører og instanser. Det utarbeides egne retningslinjer for bruk av utviklingsfondet. Sekretariat Sekretariatslederen deltar i Namdalstingets, styrets og arbeidsutvalgets møter med tale- og forslagsrett, og skal påse at det føres protokoll over rådets beslutninger. Sekretariatet skal, i den utstrekning styret finner det hensiktsmessig, også fungere som sekretariat for andre permanente eller midlertidige interkommunale organ, komiteer og forum som arbeider innenfor regionrådets virkefelt.

13 Sekretariatet foretar utredninger, driver saksbehandling og administrerer prosjekter i tråd med regionrådets intensjoner og beslutninger. Fellesmøter Namdalstinget gjennomføres hvert år i første tertial. Her behandles budsjett, regnskap, Namdalsstrategi og handlingsplan, og evt. andre overordna saker. Møte med samtlige kommunestyremedlemmer i deltakende kommuner kan, hvis det er ønskelig og mulig, gjennomføres en gang i hver valgperiode. 5 MYNDIGHET OG ANSVAR Namdalstinget Styret - Samarbeidsavtalen - etter forutgående godkjenning i alle kommuner - Rådets drift og organisering (årsmelding, regnskap, strategi/handlingsplan, valg) - Høringssvar og uttalelser i aktuelle saker - Forvaltning av NTE-fondet - Etablere prosjekter og iverksette tiltak knyttet til Namdalsstrategien/handlingsplanen Arbeidsutvalget - Innstilling til styret og representantskapet - Kan delegeres myndighet til å treffe beslutninger om mindre bevilgninger i NTE-fondet, - Driftsmessige forhold og daglig drift. Utvalgene - Uttalelser, når det er innenfor utvalgets ansvarsområde, jamfør Namdalsstrategien - Initiere, gi innhold til, legge fram for beslutning, iverksette og gjennomføre tiltak i Namdalsstrategien/handlingsplanen - Holde seg orientert om aktuelle saker av regional betydning innenfor sitt ansvarsområde Myndighet og ansvar kan etter behov tydeliggjøres gjennom delegasjonsreglement. 6 LEGITIMITET Interkommunalt politisk råd Namdal (Namdal regionråd) ønsker å framstå med en stemme i saker som er viktig for hele Namdalen. Rådet praktiserer konsensus med reservasjonsrett, det vil si at inntil to kommuner kan reservere seg. Dersom flere enn to kommuner reserverer seg, blir det ikke vedtak. Representantskapet (Namdalstinget) er vedtaksført når minst halvparten er til stede. Det samme gjelder styret. 6 INNMELDING Opptak av nye medlemskommuner skal godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene.

14 7 UTTREDEN Den enkelte kommune kan innen si opp sitt deltakerforhold og kreve seg utløst av rådet pr året etter. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. 8 OPPLØSNING Dersom 2/3 av deltakerkommunene er enige, kan Interkommunalt politisk råd Namdal oppløses. Det enkelte kommunestyre gjør selv vedtak om det. Dersom rådet oppløses, foretas et økonomisk oppgjør av gjenstående midler som deles på kommunene etter folketall i medlemskommunene pr det året regionrådet oppløses. Konorkommunen ved oppløsningstidspunktet overtar ansvaret for regionrådets arkiv etter oppløsninga. 9 REVISJON AV SAMARBEIDSAVTALEN Interkommunalt politisk råd Namdal foreslår endring i avtaletekst som behandles i den enkelte kommune. Samarbeidsavtalen vedtas på Namdalstinget, og trer i kraft når alle kommuner har gitt sin tilslutning. Samarbeidsavtalen skal signeres av ordførerne i alle deltakende kommuner. Sted, dato: / 2019 Ordfører i Namsos Ordfører i Flatanger Ordfører i Osen Ordfører i Overhalla Ordfører i Høylandet Ordfører i Grong Ordfører i Lierne Ordfører i Namsskogan Ordfører i Røyrvik Ordfører i Nærøysund Ordfører i Leka

15 Kapittel 17. Interkommunalt samarbeid 17-1.Interkommunalt samarbeid Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid. Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til. Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser. I kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden Kapittel 18. Interkommunalt politisk råd 18-1.Interkommunalt politisk råd To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd. Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for interkommunale politiske råd. I kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden Deltakeransvar Den enkelte deltakeren i et interkommunalt politisk råd har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av rådets forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre rådets samlete forpliktelser. Rådets kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot rådet. Hvis kreditor ikke får dekket kravet sitt innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren for dennes andel av forpliktelsen. En deltaker som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på rådet, kan straks kreve tilbake utlegget sitt fra rådet. En deltaker som trer ut av rådet, fortsetter å ha økonomisk ansvar for sin andel av de forpliktelsene rådet har på det tidspunktet deltakeren trer ut. Det samme gjelder hvis rådet oppløses. I kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden Representantskap

16 Representantskapet er det øverste organet i et interkommunalt politisk råd. Samtlige deltakere i rådet skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamedlemmer. Også medlemmer av kommunerådet og fylkesrådet kan velges. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at kommunerådet eller fylkesrådet skal velge kommunens eller fylkeskommunens medlemmer. Kommunerådet eller fylkesrådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Den enkelte deltakeren kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut de medlemmene og varamedlemmene som deltakeren selv har valgt. Nye medlemmer og varamedlemmer velges for resten av valgperioden. Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av rådet. Representantskapet velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til slike organer. I kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden Samarbeidsavtale Når det opprettes et interkommunalt politisk råd, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne i rådet. De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen og avtaleendringer som gjelder noen av momentene nevnt i fjerde ledd. Representantskapet vedtar selv endringer i de delene av samarbeidsavtalen som gjelder andre forhold enn de som er nevnt i fjerde ledd. Slike endringer vedtas med minst 2/3 av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Det kan også fastsettes i samarbeidsavtalen at slike endringer skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv i samtlige deltakerkommuner. Samarbeidsavtalen skal fastsette a) rådets navn b) om rådet er et eget rettssubjekt c) hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i representantskapet d) hvilke saker rådet skal kunne behandle e) hvilken myndighet som er lagt til rådet f) den enkelte deltakerens eierandel i rådet og ansvarsandel for rådets forpliktelser hvis ansvarsandelen avviker g) hvordan deltakerne kan tre ut av rådet h) hvordan rådet skal oppløses, blant annet hvem som skal ha ansvaret for oppbevaringen av rådets arkiver etter I kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden

17 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 19/ Namdal regionråd 14/ Innstilling 1. Søknad fra Skogprosjekt Namdal om videreføring i Skogsatsing Trøndelag i prosjektet «Aktivitetsfremmende skogpådriving og vegplanlegging i en grønn framtid» innvilges som omsøkt, med kr per år i Tilskuddet utbetales i seks halvårlige bidrag, med krav om rapportering etter hvert prosjektår. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Forslag om nytt punkt som innarbeides i punkt 2: Tilskuddet belastes NTE-fondet. - Forslag om å endre tilskuddsbeløpet til kr med mulighet til å søke om ekstrafinansiering i år tre hvis det er behov. Begrunnelse: Det kan ikke ytes tilskudd som tar høyde for «buffer». Forslagene enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Søknad fra Skogprosjekt Namdal om videreføring i Skogsatsing Trøndelag i prosjektet «Aktivitetsfremmende skogpådriving og vegplanlegging i en grønn framtid» innvilges med kr per år i med mulighet til å søke om ekstrafinansiering i siste prosjektår hvis det er behov. 2. Tilskuddet belastes NTE-fondet og utbetales i seks halvårlige bidrag, med krav om rapportering etter hvert prosjektår.

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen S Mindre tildelinger juni delegert myndighet til AU S Ungt entreprenørskap S Utvikling Skogmo Industripark 2.0 S Namdalens historie - bind 3 Vedlegg: 1 Søknad skogsatsing Trøndelag 2 Skog - pengestrømmer 3 Prosjektbeskrivelse Saksopplysninger Eksisterende skogprosjekt i Namdalen avsluttes per Arbeidet videreføres i et trøndersk prosjekt med Fylkesmannen i Trøndelag som prosjekteier. Skognettverket i Namdalen er største aktør i dette store trønderske prosjektet. Skogprosjektet i Namdalen ønsker å videreføre samme omfang på aktivitet og bemanning som det har vært i det namdalske prosjektet. Prosjektet innebærer først og fremst skogpådriving og vegpådriving med bidrag fra både Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen. Fylkesmannen overtar ansvaret for stillinga som vegplanlegger. Det er redegjort for prosjektet i flere omganger. Fylkesskogsjef Tor Morten Solem orienterte ordførerne i et møte 9. april 2018, og styringsgruppas leder Steinar Lyngstad har flere ganger orientert regionrådet om status for det namdalske prosjektet og planer om deltakelse i det trønderske. Prosjektet forutsettes å vare i tre år fra 1. juli 2019 til 30. juni Vurdering Kommunene i Namdalen har bidratt med midler i det prosjektet som nå går mot slutten. I det nye prosjektet forutsettes det at regionrådet tar den regionale andelen på vegne av kommunene. Skogprosjektet har gjennom flere prosjektperioder oppnådd gode resultater og bidrar som pådriver med et stort og viktig fokus på god skogpleie, utnyttelse av skogen og planlegging av skogsbilveger. Det tilrås at søknaden innvilges og at Namdalen viderefører kapasitet og omfang på skog- og vegpådriverarbeidet. Miljømessig vurdering God skogskjøtsel er god miljøpolitikk!

19 Skogprosjekt Namdal Region Namdal Saksbehandler: K. Sklett / S. Lyngstad Deres ref.: Vår ref.: 13. mai 2019 Skogsatsing Trøndelag «Aktivitetsfremmende skogpådriving og vegplanlegging i en grønn framtid.» Innledning Namdal Regionråd forutsettes fra tidligere være noe orientert om prosessen med videreføring av vegog skogpådriverordningene i Trøndelag. Første gang i møte på Heia den i 2018 hvor fylkesskogsjef Tor Morten Solem redegjorde for pågående arbeide med prosjektet som etter hvert fikk overnevnte tittel. Fylkesmannen som er en av pådriverne i denne prosessen har også avholdt møte med leder for Region Namdal sammen med vår styringsgruppeleder Steinar Lyngstad, samt at saken har vært drøftet / orientert om ved et par anledninger i regionrådsfora. Dette nye prosjekt ble gitt et tilsagn på 10 millioner kroner fra Fylkeskommunen i november 2018, og formelt igangsatt allerede fra 1. januar i 2019, med 3 års varighet. Ordfører Steinar Lyngstad er leder i arbeidsutvalget for prosjektet. Skogsatsing Trøndelag omfatter samtlige kommuner i Trøndelag, fire fra Møre og en fra Nordland, hvor alle er organisert i de 6 eksisterende skognettverkene hvor Namdalen er det største. Eierskapet til prosjektet er i utgangspunktet knyttet til kommunene, for Namdalens vedkommende representert gjennom Namdal Regionråd. Denne nye situasjonen medfører ingen vesentlige endringer i forhold til mål, aktiviteter og tiltak, men litt på organisering og mer tydelig på den finansielle konstruksjonen. Det vises for øvrig til vedlagte utdrag fra prosjektbeskrivelsen for det nye trøndelagsprosjektet, samt notat utgått til regionrådet, datert 22. januar 2019 vedrørende behov for lokal medfinansiering. Pågående «Skogprosjekt Namdal », eies av Namdal Regionråd, med Grong videregående skole som daglig prosjektansvarlig. Satsingen i Namdalen har vært, og er langsiktig og godt forankret i forlengelsen av den nasjonale skogstrategien (Skog 22) gjennom «Skogstrategiene for Namdalen» som ble vedtatt av Region Namdal i 2016 (som en del av «Byregionprogrammet). Skognettverket i Namdalen er godt etablert og innarbeidet som en viktig aktør i skognæring og forvaltning, hvilket kommer til uttrykk gjennom jevn etterspørsel etter prosjektets tjenester og utviklingsprosjekter, og ikke minst positive tilbakemeldinger fra fornøyde skogeiere og forvaltning på ulike nivå. Vi nevner også prosjektets forankring som aktiv aktør i Arena Skog-programmet (Skognæringa i trøndelag), Fylkesmannens «forlengede arm» og samarbeidspartner i ulike satsinger, representasjon i Fjellandbruket og bidragsyter til bioøkonomistrategien for Namdalen for å nevne noe. Det vektlegges tett samarbeide med skogeierlag og ikke minst kommunale skogtjenestemenn, noe som også er en selvfølge etter overgangen til Skogsatsing Trøndelag. Det er klart uttrykt fra både forvaltning og næringsaktørene at prosjektets innsats, gjennom oppnådde resultater utgjør en betydelig forskjell. Det er lagt ned innsats også utenom tradisjonelle disipliner Idrettsvegen 30 E-post Telefon Org.nummer Bankkonto 7870 Grong knusk@trondelagfylke.no

20 Side 2 13/ som ungskogpleie, avvirkning og vegbygging. Her nevnes klimaskogetablering, kampanjen for å øke gjødsling av eldre produksjonsskog (> dekar avdekket interesse), etablering av tømmerkai i Ytre Namdal, skogbruksplanprosesser, utarbeidelse av veg-folder, og ikke minst arbeidet med å løse utfordringer knyttet til sjølevering (lekterprosjekt). I skogprosjektet som ble avsluttet i 2017 viste offentlig statistikk aktivitetsøkning både på avvirkning, ungskogpleie (skogskjøtsel), og ikke minst på veginvesteringer som var bortimot fordoblet. De to siste årene har ungskopleieaktiviteten, tross sterkt fokus gått noe ned, avvirkning ligger på snittet av siste 15- årsperiode, mens vi har en gledelig økning både på skogplanting og markberedning. Investeringstakten på vegsektoren har fortsatt å øke. Hva innebærer Skogsatsing Trøndelag for Namdalen i forhold til økonomi og finansiering? Pågående «Skogprosjekt Namdal » ble operativt igangsatt den 1. juni 2017, og ble som kjent i utgangspunktet rigget for 3 år. På bakgrunn av prosjektets finansielle status vedtok styringsgruppen i møte den å kjøre prosjektet etter opprinnelig finansieringsplan fram til utgangen av juni Prosjektet vil da bli formelt (foreløpig) avsluttet med sluttrapport og sluttregnskap. Nytt prosjekt starter/fortsetter så umiddelbart, med ny finansiell konstruksjon, og som tidligere nevnt uten merkbare endringer i mål og tiltak, med dekning i både gjeldende prosjektbeskrivelse for Skogsatsing Trøndelag og Skogprosjekt Namdal. Vedrørende bemanning er den vesentligste endringen at vegplanleggerstillingen for Namdalen rent finansielt faller utenom Namdal Skognettverk, da denne stillingen finansieres med særskilte midler fra Fylkesmannen. Ansettelsesforholdet for vegplanleggeren blir hos fylkeskommunen som før, og samarbeidsrelasjonen i Namdalsnettverket vil heller ikke påvirkes av dette. Styringsgruppen for Skogprosjekt Namdal vil framheve viktigheten av at total bemanning i prosjektet sikres dagens nivå, som til sammen er 2,1 stilling på skogpådriving og vegpådriving, fordelt på 5 personer (pluss halv stilling vegplanlegger for Namdalen i tillegg) Dette er god geografisk spredning og lokalkunnskap som er en forutsetning for å lykkes. Finansiering Av prosjektbeskrivelsen for det nye Trøndelagsprosjektet framgår det at Namdalen (kommunene) til sammen må bidra med en «inngangsbillett»/deltakerandel på kroner ,- årlig i 3 år, fra Bidraget til «felleskassen» på dette beløpet utløser følgende sentrale tilskudd: - Kr ,- i årlig støtte til skogpådriving (sikret for 2019 og 2020) - Kr ,- i årlig støtte til vegpådriving (sikret for 2019 og 2020) - (i alt < Kr ,- årlig til vegplanlegger i Namdalen) Arbeidsutvalget og sentrale aktører i Skogsatsing Trøndelag har som målsetting å skaffe grunnlag for tilsvarende støttebeløp også for året 2021, men foreløpig er ikke dette på plass. Årlige totalkostnader til skog- og vegpådriving på dagens nivå i Namdalen er beregnet til ca 1,8 millioner kroner. I tillegg kommer overnevnte bidrag til felleskassen på Kr ,- årlig, men som utløser ovenstående tilskudd til Namdalen Ved siden av budsjettert inntjening på tjenestesalg, samt de sentrale tilskuddene nevnt ovenfor, avdekker dette etter nye beregninger et lokalt finansieringsbehov (regionrådet) på Kr ,- pr år i treårsperioden for å sikre bemanninga som i dag (se vedlagte regneark som viser pengestrømmen fra år til år) Det forutsettes da at kommunenes samlede tilsagn om egenandel på ca Kr ,-, samt rentemidler fra skogbruket, og «Nordlandsmidler» for år 3 av pågående prosjekt (år 1 i det nye trøndelagsprosjektet) står fast! Det er ikke lagt opp til kommunale egenandeler fra den enkelte

21 Side 3 13/ kommune etter etter som det her legges opp til samlet bidrag fra regionrådet som tenkes å dekke dette. Etter som det er knyttet gradvis økende usikkerhet til finansieringen for år 2 og 3 (grå tall i vedlagte regneark), framkommer det av samme beregning en økonomisk buffer altså udisponerte midler som overføres påfølgende års finansiering. Bufferen spises imidlertid fort opp dersom man ikke klarer å fylle opp med tilsagn som budsjettert på de «gråe» beløpene i finansieringsplanen. Denne økonomiske sikkerhetsmarginen tidlig i prosjektet vil bidra til å imøtekomme styringsgruppens mål, ikke bare til å opprettholde dagens bemanning og geografiske spredning av kompetanse og lokalkunnskap. Men i tillegg sikre langsiktighet/ forutsigbarhet for både skogeiere og øvrige samarbeidspartnere om tiltak og aktiviteter som strekker seg over tid, eksempelvis tyngre vegprosjekter og andre delprosjekter / utviklingsprosjekter. For ansatte og øvrige fast innleide i prosjektet bør en ikke undervurdere den trygghet og stabilitet man får i organisasjonen gjennom en god finansiell plattform fra start, og som oppleves som rimelig langsiktig. Hvis alt i finansieringsplanen for prosjektet i Namdalen (se vedlegg) skulle slå til positivt, og kostnadene ikke overstiger budsjettet, kan man teoretisk ende opp med i underkant av kroner (i udisponerte midler ved utgangen av 2021), med det skal godt gjøres. Dette vil i så fall kunne avdekkes tidlig, og man står da overfor flere alternativer: 1. Øke innsatsen / bemanningen i resten prosjektperioden. 2. Pengene inngår i en eventuell videreføring av Skogsatsing Trøndelag eller tilsvarende. 3. Drive videre «for egen regning» i Namdalen så lenge vi har midler. 4.Udisponerte midler tilbakeføres regionrådet så snart sluttrapport og regnskap for prosjektet er ferdig. På bakgrunn av ovenstående søkes med dette Namdal regionråd om årlig støtte på Kr ,- i 2019, 2020 og 2021! Vi håper på positiv og snarlig behandling av søknaden! Med vennlig hilsen Steinar Lyngstad Knut Sklett /s /s Leder i styringsgruppen Prosjektleder Skogprosjekt Namdal Vedlegg: Utdrag fra prosjektbeskrivelsen for «Skogsatsing Trøndelag» Regneark til regionrådet, kostnader / finansiering «pengestrømmen» år til år.

22 Oppsett over "pengestrømmen" i ny finansiell konstruksjon for Namdal Skognettverk Forutsetninger: Oppstart , umiddelbart etter opphør av Skogp Bemanning: Vegpådriver (1 helstilling) og skogpådriverfun Vegplanleggeren med hovedarbeidsområde da denne stillingen finansieres med særskil Beregnet årlig kostnad for veg- og skogpådriving er 1,8 m Beskrivende tekst: Lønn inklusive alle personalkostnader, kontor, overhead, utstyr og arrangementer Egenandel fra Namdalen for deltakelse i prosjektet og rett til tilskudd Sentralt tilskudd til vegpådriving Sentralt tilskudd til skogpådriving Tilsagn FK Nordland (gjelder bare 1. helår) (3. år av Skogprosjekt Namdal 17-19) Rentemidler fra skogbruket, tilsagn Tilsagn egenand kommunene (gjelder ut år 3 i "gammelt" prosj (< sommer 2020) Forventet salg av tjenester Ønsket bevilling fra Namdal regionråd for 2019,20 og 21 Sum finansiering /kostnader år 1 Udisponert pr som overføres år 2 (start ) Sum finansiering /kostnader år 2 Udisponert pr som overføres år 3 (start ) Sum finansiering /kostnader siste halvår Reservepott /buffer, til dekning av eventuell svikt i øvrig finansiering (+ sluttrapport?) Merknad: Arket kan justeres i alle celler når det er låst opp for redigering. Etter som finansieringen etter "halvgått" løp i det nye Trøndelagsprosjektet foreløpig e fiansieringsgrunnlag fra starten av. Dersom en skulle komme i den situasjon at en sitte i satsinga) i en videreføring fra Kommunene slipper unna etter at år 1 er unnagjort. Fonnet til utv prosjekt. Skogprosje forvaltningen rekker ikke over det arbeidet prosjektet gjør. Grong, den 15. april 2019 Knut sklett Prosjektleder

23 k i nytt Trøndelagsprosjekt ("Skogsatsing Trøndelag) prosjekt Namdal i opprinnelig finansieringsordning nksjonen er lagt opp til (som nå) 2,1 stilling inkl daglig adm. til sammen. et Namdal (0,5 stilling) skilles ut fra Namdalen sitt finansieringsansvar lte midler fra FM. Samarbeidsrelasjon vegpådriving og vegplanlegging endres ikke i forhold til nåsituasjo millioner (2,1 stilling) ), År 1: Fra År 2: Fra Finansiering Kostnader Merknad: Finansiering Kostnader (Avtalt for 2019) (Avtalt for 2019) Gjeldende tilsagn Budsjett Dette er et førsteutkast som grunnlag for internt diskusjonsgrunnlag!!! er omfattet av betydelig usikkerhet, samtidig som det arbeides for en mer langsiktig permanent finansi er igjen med ubrukte midler ved utgangen av 2021, kan pengene tilbakeføres dersom satsingen beslutte ektet er allerede ferdig rigget. - klar til utviklingsarbeide fra dag en. Rom for økning av innsatsen- hvis ri

24 onen. År 3: Fra (halvt år) Merknad: Finansiering Kostnader Merknad: lagt til 2 % kostn stign Tillagt 2 % stigning (Avtalt for 2020) Budsjett - Uavklart (Avtalt for 2020) Budsjett - Uavklart Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 0 Budsjett Budsjett iering (etter 2021), må det være klokt å sikre et tilstrekkelig es opphørt, eller fungere som "startkapital" (uten avbrudd ikelig med midler. Forvaltningen applauderer innsatsen

25 UTDRAG FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN FOR NYTT FYLKESDEKKENDE PROSJEKT: «Økonomi I grunnlaget for prosjektet er fire Møre-kommuner pluss Bindal i Nordland også medregnet. Dette forutsetter at regionalt nivå i nabofylkene også bidrar til den felles grunnfinansieringen. Årlig kostnadsoverslag Vegplanlegging og vegpådriving Planlegging (2 årsverk a ) Pådriving (3 årsverk a ) Skogpådrivere i nettverkene Basis finansiering Namdal skognettverk Basisfinansiering Innherred skognettverk Basisfinansiering Nidaros skogforum Basisfinansiering Gauldalsnettverket Basisfinansiering Fosen Basisfinansiering Orkla skogforum og Ytre Kyst Kunnskapsoverføring (fylkessamling, regionsamlinger) Administrasjon Egeninnsats kommuner og næringa (tidsbruk) Sum: Vi legger til grunn at arbeidsgiverne til vegplanleggerne sikres finansiering gjennom dette prosjektet. Vi tar høyde for to årsverk fordelt på tre personer med vegplanlegging. Hvert av de seks skognettverkene tildeles kr til generell skogpådriving. I tillegg legges det opp til tre årsverk med vegpådriving hvorav ett tenkes i Namdal, ett på Innherred/Nidaros og ett årsverk for Gauldalsnettverket/Lensa Fosen/Lensa Vest. Disse midlene fordeles av arbeidsgruppa etter søknad fra skognettverkene evnt skogselskapet. Pådriverne jobber som en katalysator i samarbeid med offentlige og private skogfunksjonærer, politikere og andre aktører fra skognæringa som deltar i prosjektene. Arbeidsinnsatsen til disse deltakerne settes opp i kostnadsoverslag og finansieringsplan for å synliggjøre at det legges atskillig mer ressurser i tillegg til pådrivernes arbeid inn i piloten. Arbeidstiden til disse deltakerne dekkes av hver enkelt sin arbeidsgiver og er derfor synliggjort i oppsettet. Finansiering Totalt vil vegplanlegger og skogpådriversatsingen i Trøndelag vil ha en årlig total kostnad på 10 mill. kr hvorav 8 mill. kr er rene penger. Behovet for midler er på 8 mill. kr pr år er hovedsakelig til lønnskostnader. I tillegg legges det inn en vesentlig egeninnsats av andre private og offentlige skogfunksjonærer, politikere og aktører fra skognæringa. Vi søker Trøndelag Fylkeskommune om et vesentlig bidrag til prosjektet. Fylkesmannen bidrar med vegmidler til vegplanleggerstillingene og med rentemidler og skjønnsmidler til pådriverstillingene. Regionrådene søkes om å ta kommunenes andel i prosjektet.

26 Oppdragsfinansiert vegplanlegging NMSK midler vegplanlegging Oppdragsbasert byggevegledning vegpådrivere Fylkesinntrukne rentemidler Skjønnsmidler-(utvikling virkemiddelbruksamarbeidsregioner delmål Medfinansiering Møre og Romsdal Medfinansiering kommuner Utviklingsmidler fylkeskommune Egeninnsats kommuner og næringa (tid) Sum: ,-

27 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Utvikling Skogmo Industripark 2.0 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 21/ Namdal regionråd 15/ Innstilling Namdal regionråd innvilger Skogmo Industripark søknad om samla støtte på kr med årlige bidrag på kr fra til gjennomføring av utviklingsprosjektet Skogmo Industripark 2.0. Støtten belastes NTE-fondet. Namdal regionråd forutsetter at prosjektet legges opp slik at det stimulerer til økt regional samhandling og effekt. Det forutsettes også at øvrig finansiering kommer på plass. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Forslag: Søknaden avslås. Søkeren henvises til det regionale fondet for Midtre Namdal. Begrunnelse: NTE-fondet skal ikke være en vanlig søknadsportal, kfr. retningslinjene. Prosjektet er relevant å se i sammenheng med kompetanse- og rekrutteringsprosjektet. Forslaget enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Søknaden avslås. Søkeren henvises til det regionale fondet for Midtre Namdal.

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen S Mindre tildelinger juni delegert myndighet til AU S Ungt entreprenørskap S Utvikling Skogmo Industripark 2.0 S Namdalens historie - bind 3 Vedlegg: 1 Prosjektplan Skogmo Industripark 2.0 Saksopplysninger Skogmo Industripark har utviklet seg fra å være et lokalt industrisamarbeid for bedriftene på Skogmo industriområde til å ta inn medlemsbedrifter fra hele Overhalla kommune og andre kommuner. Siden starten i 2006 har Skogmo Industripark hatt rivende utvikling i antall medlemsbedrifter, antall ansatte, omsetning og resultat. Gjennom målretta arbeid med lederopplæring, utstrakt skolering av medarbeidere, økonomisk og faglig samarbeid, felles innkjøp og andre tiltak har industriparken fått en sterk posisjon. Det meste av veksten har skjedd i parkens opprinnelige medlemsbedrifter. Sysselsettingsmessige ringvirkninger er vesentlige, og det er i dag om lag 700 ansatte tilknytta parkens bedrifter. Parkens omsetning er firedobla siden 2006, og var i 2018 cirka 2,8 mrd. kroner. Skogmo Industripark har søkt om støtte fra Namdal regionråd til gjennomføring av utviklingsprosjektet Skogmo Industripark 2.0. Prosjektet skal bidra til økt vekst og omstillingsevne for industribedriftene i industriparken og i namdalsregionen gjennom FoU, profilering/rekruttering, innovasjon og kompetansebygging. Prosjektet deles i arbeidspakker som har ulike delmål og metoder. Det skal gjennomføres fra januar 2019 til desember 2022, en periode på fire år. Hensikten med prosjekter er å tilpasse seg endringer og omstillingsbehov som følge av nasjonale og internasjonale konjunktur- og bransjeendringer. Namdalen er en region med lite omfang av FoU, spesielt innenfor næringsutvikling. Forprosjektet hadde som hovedmål å «utvikle Skogmo Industripark 2.0 helhetlig og framtidsrettet med tanke på infrastruktur, beredskap, framtidig teknologi og sirkulærøkonomi. Namdalshagen er tiltenkt en betydelig rolle i prosjektet, som har følgende arbeidspakker: - Tilpasse og tilrettelegge plattformen SI Profilering og rekruttering - Samhandling næringsliv FoU - Utbredelse i namdalsk næringsliv

29 Prosjektet har en samla kostnadsramme på kroner fordelt på fire år. Det søkes finansiering fra Trøndelag fylkeskommune, Sparebank 1 SMN, Overhalla kommune og Namdal regionråd. Vurdering Namdal regionråd er tiltenkt en liten økonomisk andel i dette prosjektet, til sammen kr fordelt på fire år. Skogmo Industripark kan oppfattes og behandles som et miljø for en kommune, og således falle utenom NTE-fondets retningslinjer om regionale utviklingsprosjekt. Skogmo Industripark har imidlertid i flere år tilegnet seg en regional rolle som utviklingsaktør. Per i dag er det bedrifter med tilhold i Overhalla, Nærøy, Namsos og Snåsa med i industriklyngen. Industriparken legger stor vekt på utviklingsarbeid og innovasjon og er bevisst på sin regionale rolle. Dessuten er industriparken, gjennom sine 700 arbeidsplasser av stor sysselsettingsmessig betydning i bo- og arbeidsregionen. Som toneangivende industriaktør i Namdalen anses derfor søknaden å være innenfor det regionale kriteriet for å gi støtte. Overhalla kommunestyre har innvilget støtte i henhold til finansieringsplanen. Det er ikke kjent om Sparebank 1 SMN og Trøndelag fylkeskommune har innvilget søknadene. Miljømessig vurdering

30 April 2019 Utvikling Skogmo Industripark 2.0 Prosjektplan

31 1. Bakgrunn Skogmo Industripark (SI) er en bedriftsklynge i Namdalsregionen og består av 50 bedrifter som i all hovedsak er lokalisert på Skogmo i Overhalla kommune. Total omsetning for bedriftene i klyngen er ca 2,8 mrd i 2018 og totalt ansatte er ca 700. Siden oppstart av SI i 2006 og fram til i dag har bedriftene i klyngen mer enn firedoblet omsetningen. SI er et viktig industrimiljø i norddelen av Trøndelag og har bedrifter innen flere bransjer, med hovedtyngde på produksjonsbedrifter. De to største kategoriene er bygg- & anleggsbransjen og transportnæringen. De største selskapene innen bygg & anlegg er Overhalla Betongbygg, Overhalla Hus og GL Bygg. PHARMAQ er en produksjonsbedrift innen farmasi og er klyngens største internasjonale aktør. Bedriften har som mål å bli verdens største innen akvakultur og farmasi innen 5 år. SI eies 100% av 30 bedrifter som alle er lokalisert i tilknytning til SI på Skogmo i Overhalla. Samtlige bedrifter har lik eierandel. Namdalen som region er nesten på størrelse med Buskerud fylke og har en samlet bosetting på ca Utfordringer knyttet til demografi, arbeidskraft gjør at tema som digitalisering og Industri 4.0 framstår som veldig viktig for Industriparken. I tillegg må nærområdet framstå som attraktivt for de som vurderer å flytte hit for arbeid. I dette bo- og arbeidsmarkedet har både privat næringsliv og offentlig forvaltning (kommuner) sammenfattende interesser; nemlig å framstå som attraktive for ekstern arbeidskraft. Folk skal trives i sine arbeidsoppgaver, kunne se det finnes gode alternative arbeid samt trives godt i familie- og fritidsfunksjon. 2. Mål og rammer Oversikt over mål og rammer for prosjektet 2.1 Hovedmål Skogmo Industripark 2.0 skal bidra til økt vekst og omstillingsevne for industribedriftene her og i Namdalsregionen gjennom FoU, profilering/rekruttering, innovasjon og kompetansebygging 2.2 Delmål/arbeidspakker Tilpasse plattformen for SI basert på kartlegging gjennomført overfor bedriftene i SI i 2018 med konkrete målsettinger innen: o IT styringssystemer o Sirkulærøkonomi o Digitalisering o Beredskap o Kompetanse Profilering og rekruttering o Prekvalifiseringsarena o «Bru» til Kunnskapsmiljø o Helsefremmende arbeidsplass o Attraktiv bo- og arbeidsregion Samhandling næringsliv FoU o For å styrke bedriftenes utvikling og konkurransekraft må tilgangen til kunnskap, forskningsmiljø og kompetanse legges til rette for bedriftene. o Utvikle samarbeidsmodell mellom forskningsmiljø og Industripark o Privat offentlig innovasjon

32 Bistå Namdalshagen i å spre kunnskap/kompetanse overfor aktuelle bedrifter og bedriftsnettverk i Namdalsregionen. 2.3 Rammer og avgrensninger Prosjektet skal gjennomføres i perioden januar 2019 til desember Prosjektets kostnadsramme er på 4,8 mill. Prosjektet skal ikke finansiere varige løsninger, f.eks. IT-verktøy, bygninger eller andre faste installasjoner. Primærmålgruppe for prosjektet er bedriftene i Skogmo Industripark. Dette er ikke til hinder for at bedrifter med annen geografisk tilknytning eller bransjetilhørighet blir delaktig i prosjektet. På sikt skal erfaringer og kunnskap fra prosjektet videreføres bedrifter i Namdalsregionen. 3. Prosjektbeskrivelse 3.1 Bakgrunn Namdalsk næringsliv må gjennom en omstilling kommende år. Flere nasjonale og internasjonale trender og krav vil framprovosere endringsutvikling i Namdalen også. Oljebransjen forsvinner gradvis, mens Industri 4.0, robotisering, digitalisering og sirkulærøkonomi krever endrede strategier og planer i bedriftene. Det vil komme endringer innen i hvordan produksjon og tjenesteleveranser blir utført, og for fortsatt være lønnsom i internasjonal sammenheng kreves ytterligere kontinuerlig forbedring i effektivitet, arbeidsmetodikk m.m. Dette er noen områder hvor Namdalsk næringsliv vil ha behov for omstilling kommende år og hvor det kreves forskning, veiledning og tett oppfølging. Namdalen er et område i Trøndelag med lite omfang av FoU. Det finnes enkelte bedrifter og miljø her som er unntaket, men generelt er Namdalen en region med lite bruk av FoU som middel i utviklingsarbeidet. Skogmo Industripark opplevd rivende utvikling siste år, men det kreves omstillingsevne her også om bedriftene skal utvikle seg videre og tenke nasjonalt og internasjonal satsning. Prosjektet bygger på forprosjektet "Utvikling av Skogmo Industripark 2.0" i fra Dette forprosjektet hadde følgende målsetninger: Hovedmål: Utvikle Skogmo Industripark 2.0 helhetlig og framtidsrettet med tanke på infrastruktur, beredskap, framtidig teknologi og sirkulærøkonomi. Delmål: Samhandling SI Namdalshagen. Utvikle optimalt samarbeidsform og vurder den framtidsrettede organiseringen. Kartlegging/mobilisering bedrifter i Industriparken. I samarbeid med Namdalshagen kartlegge og mobilisere den enkelte bedrift i Industriparken slik at vi skaffer oss oversikt over utfordringsbildet og behovet for bedriftene enkeltvis og samlet for hele Industriparken.

33 Konklusjon/resultat: Forprosjektet konkluderte med at målsetninger var oppnådd og det var skapt et godt grunnlag for å videreføre dette i et hovedprosjekt hvor hovedtema vil være å utvikle konseptet Skogmo Industripark 2.0. Delmål samhandling SI og Namdalshagen er gjennomgått og lagt opp en mal på hvordan samarbeidet skal fungere og utvikles. En sammenslåing av de to selskap (SI og Namdalshagen) er en mulighet fram i tid, men pr dags dato ikke et tema. Forprosjektet konkluderte målsetninger i et hovedprosjekt lik de som beskrives i prosjektet. 3.2 Beskrivelse delmål/arbeidspakker Tilpasse og tilrettelegge plattformen SI 2.0 Kartlegging av medlemsbedrifter i SI 2018 gav tilbakemelding om behov for støtte innen områdene digitalisering, it/styringssystemer, beredskap og sirkulærøkonomi. Dette delprosjektet vil bygge opp støtte for bedriftene på ovennevnte punkter. Av kartleggingen ser man at majoriteten av bedriftene har i dag løsninger som ikke utnyttes på en god nok måte. Bestillerkompetansen er liten slik at man sitter med løsninger som ikke fremmer det produkt og tjeneste som skal leveres kunde/sluttbruker på en god og effektiv måte. Således blir det viktig å styrke bestillerkompetansen blant bedriftene og særlig gjelder dette ved innkjøp av systemer innen it og styringsverktøy. Flere medlemsbedrifter meldte i kartlegginga om bistand for gjennomgang av hvilke it/styringssystemer man virkelig trenger og få bistand til å fjerne resten. Treghet i it-kommunikasjonen ved at for mange it-systemer er integrert er en gjenganger og ødelegger for effektivitet og god flyt i arbeidsprosessene. Krav overfor bedrifter vil bli stadig mer omfattende og dette vil også gjelde områder som nødvendigvis ikke er fagområdet til bedriftene. Dokumentasjonskrav overfor bedriftene har blitt merkbart større de senere år og denne utviklingen vil fortsette. Således vil det være til stor nytte for bedriftene å kunne levere nødvendig dokumentasjon på offentlige krav og framdrift i prosjekter på en mer effektiv og rasjonell måte enn det som gjøres i dag. Det etterspørres bistand fra bedriftene om hvordan slike dokumentasjonskrav løses mer effektivt. Etter- og videreutdanning (evu) er viktig for bedrifter i SI. Jevnlig kjøres nødvendige kurs innen eksempelvis «varme arbeider», «fallsikring», «maskinfører» med flere i nærområdet her og hvor kursholder i flere tilfeller kommer fra anna sted i landet. Viktig å få gjennomført nødvendige kurs i nærområdet for å unngå unødvendig reising for lokale bedrifter. Samtidig har SI hatt avtale omkring evu med HINT, men hvor NORD Universitet har sagt opp den avtalen. Er av avgjørende betydning at tilbud om evu videreføres i nærområdet slik at nødvendig etterutdanning kan gjennomføres lokalt. Sirkulærøkonomi er et område som vi ikke ser den riktige størrelsen av ennå. Fortsatt opererer vi i startgropa. SI har startet opp med å kartlegge mengden og type avfall som transporteres vekk fra Industriparken. Nå starter arbeidet med å se på hvilke løsninger som er aktuelle på kort sikt og de mer langsiktige med tanke på å nytte ut avfallet som ressurs og innsatsfaktor. Bare innen rent trevirke transporteres nærmere 400 tonn bort fra Industriparken som avfall. Tilsvarende mengde innen jern/metall. I tillegg har vi konkrete bedrifts- og utviklingsprosjekt innen sirkulærøkonomi. SI gjennomfører i 2019 forprosjekt for Bil1Din omkring håndtering av bobiler, campingvogner og fritidsbåter og spesielt gjenbruk/gjenvinning av plast er et viktig område her. Trøndelag

34 Fylke ved Lillian Strand er en viktig sparringspartner innen dette prosjektet. Det finnes i dag flere miljø i Norge hvor SI kan hente informasjon og kompetanse innen utvikling av Industriparken og hvordan bygge opp dets innhold. Således vil SI søke mot andre Industrimiljø for å lære og hente kunnskap og spesielt vil kontakten opp imot Toppindustrisenteret være viktig kommende år. SI har eksempelvis kjørt workshop innen digitalisering sammen med Digital Norway i 2018 (og vil gjøre det samme i 2019) i SI. Profilering og rekruttering I løpet av prosjektperioden er det estimert et behov for ca 100 nye arbeidsplasser hos medlemsbedriftene ved SI. I tillegg vil det være behov for å erstatte arbeidsfolk som slutter i sin jobb. Fremover vil det fokuseres tydeligere på hvilken type kompetanse som kreves når nye arbeidstakere skal rekrutteres. Kompetansekartlegging vil således bli viktig i tida framover. Demografisk utvikling viser at andelen i arbeidsdyktig alder sammenlignet med folk over 67 år, synker i Namdalen (som i mange øvrige regioner). Således viktig å ta vare på de arbeidsfolk som finnes samt bli dyktigere på rekruttering og integrering av nye arbeidsfolk. I tillegg skape bedre dialog og samarbeid med kunnskapsmiljø slik at SI og regionen her blir ansett som attraktiv for studentene. Etablere en «bro» til kunnskapsmiljø Namdalen som region er kjennetegnet av mange bedrifter innen smb-segmentet og hvor de fleste drives godt med tanke på aktivitet og økonomi. Imidlertid er fokus på kontinuerlig utvikling liten og de store kunnskapsmiljø (som NTNU) oppleves som fjerne og lite aktuelle for lokale bedrifter her. Skal etablere en tett kontakt mellom namdalsk næringsmiljø og store kunnskapsmiljø som NTNU for å skape samhandling med tanke på masteroppgaver, sommerjobber for studenter osv, samt motivere studentene til jobb for namdalsk næringsliv etter studiene. Allerede etablert samarbeid med Linjeforeningen Globus og studiet Global Manufacturing Management og 5 studenter herfra vil ha sommerjobb i SI i sommer og med masteroppgave etterpå. Konkrete sommeroppgaver som allerede er klare er: o NAMAS Vekst og Skogplanter Midt-Norge - ny produksjonslinje på plantekasser tilpasset arbeidstakere på arbeidsutprøving o KPI'er innen byggebransjen o Intern logistikk SI - innen vareflyt, transport og sirkulærøkonomi. Attraktiv bo- og arbeidsregion: Skape større forståelse for bedrifter i bruk av profileringsutstyr og -medier for å vise hva som faktisk utføres og i de rette kanaler. I tillegg synliggjøre de muligheter som faktisk finnes slik at dagens og kommende arbeidstakere trives i nærmiljøet 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Bygge omdømmet både arbeidsmessig, bomessig og fritidsmessig!

35 Helsefremmende arbeidsplass Demografisk utvikling tilsier at kampen om framtidas arbeidskraft blir stadig sterkere. Derfor må lokalt næringsliv bli bedre på å forvalte sin human-kapital. Sammen med Friskgården arbeides det nå med konkret prosjekt for å øke nærværet (redusere sykefraværet) Prekvalifiseringsarena Det finnes i dagens samfunn potensielle arbeidstakere som ikke er i arbeid. Potensielt dyktige og lojale arbeidstakere får ikke anledning til å komme i gang med sitt arbeidsliv. Næringslivet har etter hvert strenge krav til HMS som skal etterfølges og mulighet for å komme inn som arbeidstaker i industrien uten kvalifikasjon blir etter hvert mindre. Derfor ønsker SI å skape en prekvalifiseringsarena hvor personer som har behov kan trene seg opp som industriarbeider før de kommer ut i reelt arbeidsliv. Samarbeid mellom SI, NAV og NAMAS Vekst planlegges for å få på plass en slik arena hvor personer kan trene på reell industriproduksjon i trygge rammer. Samhandling næringsliv FoU Historisk sett er Namdalen en region med få søknader knyttet til prosjekter innen FoU. Og i en tid hvor det nå kreves ytterligere fokus på utvikling og konkurransekraft, må også bedrifter i Namdalen knytte nærmere bånd med FoU-miljøet. Bedrifter i SI må derfor kobles sammen med større forskningsmiljø og man må sørge for tilstedeværelse i Industriparken av forskningsaktører som holder faglig høyt internasjonalt nivå. I en region som Namdalen må det offentlige være sin rolle bevist når det gjelder pådriver innen innovasjon. Det offentlige spiller stor rolle som innkjøper og kan i stor grad påvirke hvordan innovasjon og samspill med leverandørindustrien utføres. Således kan uløste behov i offentlig sektor være en driver for innovasjon i næringslivet. Vi vil i denne arbeidspakken skape en samhandlingsmodell mellom FoU-miljøet og SI som vil utløse FoUI (forskning, utvikling og innovasjon)-prosjekter som skal styrke konkurransekraften for bedrifter i SI og Namdalsregionen. Workshop innen tema digitalisering med Digital Norway har gitt nye utviklingsprosjekter. I tillegg vil samarbeidet SI har med Trøndelag Fylke innen tema sirkulærøkonomi gi flere kommende utviklingsprosjekter. Den første søknaden fra SI om EU-støtte vil bli sendt i løpet av 2019 (gjelder prosjektet tidligere nevnt for Bil1Din). Utbredelse i Namdalsk næringsliv Namdalshagen AS er en aktør innen næringshageprogrammet og har eiere representert i fra hele Namdalen (inkl kommuner). Namdalshagen er rett aktør for å bistå med videreføring av funn, utviklingstrekk som kommer fram i dette prosjekt overfor resterende del av namdalsk næringsliv. Namdalshagen vil derfor få en viktig rolle når det gjelder samhandling mellom SI og resterende del av namdalsk næringsliv.

36 4. Prosjektorganisasjon Styringsgruppe: Rolle Organisasjon Prosjektleder Skogmo Industripark AS Prosjektdeltaker Trøndelag Fylke Prosjektdeltaker Sparebank 1 SMN Prosjektdeltaker Overhalla Kommune Prosjektdeltaker Namdal Regionråd Prosjektdeltaker Namdalshagen Styringsgruppa sin sammensetning gjør seg gjeldende ut i fra de som finansielle aktører i prosjektet. Styringsgruppa møtes kvartalsvis og gjennomgår framdrift og utvikling av prosjektet samt evaluerer fortløpende prosjektet inklusiv de ulike arbeidspakker. Styringsgruppa utnevner ved første styringsgruppemøte (planlagt medio juni 19) en prosjektgruppe som får ansvaret med å jobbe tett og aktivt på prosjektet. Milepæler Prosjektgruppa vil arbeide fram handlingsplan innen hver arbeidspakke som legges fram for vedtak for styringsgruppa sitt andre møte. Handlingsplanene danner grunnlag for milepæler i prosjektet. Prosjektleder vil styre prosjektet ut i fra vedtatte handlingsplaner og milepæler. Det innhentes fagkunnskap/ekspertise (innkjøp tjenester) hvor det er nødvendig for å nå målsetninger i handlingsplan/milepæler. 5. Økonomi Kostnadsbudsjett Tittel SUM Innkjøp tjenester (timer SI, Namdalshagen, FoU-aktører m.fl) Fellessamlinger og adm Andre prosjektkostnader (reiser, revisjon etc) Sum kostnad Finansieringsplan Organisasjon SUM Trøndelag Fylke Sparebank 1 SMN Overhalla Kommune Namdal Regionråd Finansiering Den økonomiske støtten til prosjektet vil være av generell økonomisk karakter og ikke begunstige det enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester. Således vil den økonomiske støtten i prosjektet være i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Engasjement og mobilisering blant medlemsbedriftene i SI er imidlertid så viktig for gjennomføring av prosjektet, at SI i sitt prosjektregnskap vil synliggjøre nødvendig egeninnsats (50%).

37 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Namdalens historie - bind 3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 22/ Namdal regionråd 16/ Innstilling Namdal regionråd innvilger Namdal historielag en støtte på kr ,- til realisering av bokprosjektet Namdalens historie bind 3. Støtten tas av NTE-fondet og fordeles på årlige tilskudd på kr ,- i Det forutsettes at bokprosjektet blir fullfinansiert og organisert i tråd med prosjektplanen. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Forslag om tilføyelse til innstillinga: Søknaden samsvarer med Namdalsstrategien om at «Namdalens historie og kultur er utgangspunktet for regionens omdømme, befolkningas stolthet og framtidstro». Forslaget enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Søknaden samsvarer med Namdalsstrategien om at «Namdalens historie og kultur er utgangspunktet for regionens omdømme, befolkningas stolthet og framtidstro». Namdal regionråd innvilger Namdal historielag en støtte på kr ,- til realisering av bokprosjektet Namdalens historie bind 3. Støtten tas av NTE-fondet og fordeles på årlige tilskudd på kr ,- i Det forutsettes at bokprosjektet blir fullfinansiert og organisert i tråd med prosjektplanen.

38 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen S Mindre tildelinger juni delegert myndighet til AU S Ungt entreprenørskap S Utvikling Skogmo Industripark 2.0 S Namdalens historie - bind 3 Vedlegg: 1 Namdal historielag - søknad 2 Prosjektbeskrivelse - Namdalens historie - bind 3 Saksopplysninger Namdal historielag søker om prosjektstøtte til bokprosjektet «Namdalens historie bind 3» med kr ,- av en samla budsjettert kostnad på kr Namdalens historie 1 og 2 beskriver regionens historie fram til 1837, da formannskapsloven ble vedtatt og kommunene ble opprettet. Bind 3 vil ivareta tida etter 1837 og organisert enten kronologisk eller tematisk. Komite for kultur og omdømme har deltatt i møter sammen med prosjektgruppa som har forberedt mulig realisering av bind 3 og bistått gruppa med prosjektbeskrivelsen som ble presentert for Namdal historielags årsmøte 6. april Prosjektet ble her tilrådd igangsatt og det nye styret er i full gang med å forberede organisering og finansiering av prosjektet. Et tilsagn om støtte fra Namdal regionråd vil være et viktig signal overfor andre potensielle bidragsytere. Vurdering Namdal historielag har ved flere anledninger arbeidet med forslag om å realisere bind 3 av Namdalens historie. Et slikt bokverk er ressurskrevende og faglig utfordrende. I 2012 ble det siste forsøket gjort, og det ble gitt tilsagn fra flere kommuner og noen andre aktører om økonomiske bidrag. Initiativet strandet imidlertid fordi man var langt unna å komme i mål med økonomien. Namdal regionråd har i sin dialog og samarbeid med prosjektgruppa for bind 3 forutsatt ei organisering som gir faglig og økonomisk ryggrad til å gjennomføre prosjektet. Forankringa til vår historie har vært vesentlig for identitetsarbeidet i Namdal regionråd. Målet med bokprosjektet er derfor i samsvar med regionrådets mål og strategier. Kultur- og omdømmekomiteen har derfor også signalisert positiv holdning til å delta både med ressurser i prosjektbeskrivelsen og mulig delfinansiering.

39 Det anbefales i tråd med dette å støtte Namdal historielags søknad om tilskudd på kr ,- fordelt over tre år. Bevilgninga forutsetter at øvrig finansiering og organisering av prosjektet går i orden.

40 Namdal Historielag Namdal Regionråd Søren R. Thornæs veg Namsos Namsos 10.mai 2019 Prosjektet Namdalens historie bind 3 Søknad om tilskudd. Namdal Historielag har i løpet av det siste halve året hatt et svært positivt samarbeide med regionrådet om mulighetene for å fullføre arbeidet med den skrevne namdalshistorien. Historielaget ble på årsmøtet 8.april i år omdannet til et regionalt lag som er en overbygning for de lokale historie, museums og kulturminnelagene i Namdalen. Fram til i dag er 14 lag fra hele distriktet registrert som medlemmer. Det opplevde namdalske fellesskapet har vært en god pådriver for denne organisatoriske endringen. Det var da ganske naturlig at årsmøtet ga sin tilslutning til at arbeidet med bind 3 gjenopptas. Siden historielaget var utgiver av bind 1 og 2 av Namdalens historie, har laget hatt et sterkt ønske om å føre dette verket fram til våre dager. De økonomiske ressursene til å gjøre dette har imidlertid ikke vært tilstede. De tidligere bøkene hadde tung støtte fra namdalskommunene, både som ide og finansielt. Den positive interessen som regionrådet nå viser har skapt optimisme for at vi nå kan lykkes med en ny dugnad for denne saken. Med utgangspunkt i en prosjektskisse som vårt årsmøte ga sin tilslutning til, er det nå utarbeidet en budsjett - og finansieringsplan som vi bruker i vårt videre arbeid med å bygge prosjektet. Her er potensielle finansieringskilder definert. Støtten fra regionrådet er helt sentral her, særlig fordi den vil markere det offentlige Namdalens støtte til prosjektet overfor andre offentlige og private deltagere i prosjektet. Etter behandlingen i regionrådet vil vi straks sette i gang aktivt og systematisk arbeide med finansieringen.

41 På kostnadssiden bygges det på erfaringstall. Kostnadene og fordelingen av disse vil i noen grad henge sammen med organisatoriske og arbeidsmessige valg under prosjektet. Prosjektet settes ikke i gang ikke før vi er sikre på at det er tilnærmet fullfinansiert. Budsjett og finansieringsplanen vedlegges sammen med et kortfattet notat om prosjektets framdrift og organisering. Vi har et sterkt håp om at regionrådet kan gå inn med støtte til prosjektet slik vi har lagt opp til i planen. For oss er det en fordel om regionrådets støtte kan fordeles over prosjektperioden. Vi ser for oss at det kan danne grunnlaget for et tett samarbeide videre i realiseringen av prosjektet. Ut fra dette søker Namdal Historielag om et årlig tilskudd på kr ,- fordelt på 3 år, til gjennomføring av bokprosjektet Namdalens historie bind 3. Med vennlig hilsen Namdal Historielag Trond Prytz Leder

42 NAMDALENS HISTORIE BIND 3 Det er ikkje nå anna spesielt med Namdalen enn at det er der ein kjem i frå Olav Duun

43 Formål Namdal Historielag har tidligere gitt ut Namdalens historie bind 1 (1965); Namdalens historie til år 1600, og bind 2 (1999); Namdalens historie Årstallet 1837 var valgt ut fra innføringa av formannskapslovene og etableringa av kommuner. Siden vi igjen står midt oppe i store samfunnsendringer, blant anna med nye kommune- og fylkesgrenser, mener laget at tida nå er inne for å fullføre bokverket med å gi ut bind 3 av Namdalens historie. Hovedformålet er å dra de historiske linjene og vise utviklinga fra 1837 og fram mot vår tid. Ved å se på regionen som helhet og løfte fram historiske og kulturelle særpreg, vil vi kunne si noe om det finnes en kollektiv namdalsk identitet, og hvordan dette kan forstås historisk noe som igjen vil være et viktig grunnlag for videre felleskapsfølelse og samhold. Verket vil ha fokus på lange linjer og større sammenhenger, både når det gjelder samhandling innad i regionen, og samfunnsmessige utviklingstrekk som har påvirka utenfra. Et innlysende mål er å ta vare på historien for videre generasjoner, og forhåpentligvis bidra til forståelse av utviklingstrekk både i fortid og samtid. Tidsplan og innhold i prosjektet Arbeidsperioden for prosjektet anslås til 3 årsverk. Innholdet skal være en kronologisk eller tematisk framstilling av Namdalens historie, som skal bygge videre på de to tidligere bindene. Organisering Namdal Historielag er eier og har overordna ansvar for prosjektet. Et prosjektstyre/styringsgruppe skal ha ansvar for økonomi, utlysing av stilling(er), ansettelser, avtaler, framdriftsplan, trykking osv. Valg av én forfatter eller redaktør og flere forfattere, bildeansvarlig, omfang (ei eller to bøker), tidsbolk (hvor langt fram i tid), utforming, opplag og lignende, vil skje i samarbeid mellom lagets styre og prosjektstyret. Her vil det være naturlig å bruke Norsk lokalhistorisk institutt som rådgivningsorgan. En bokkomité skal bistå forfatter/redaktør underveis i arbeidet, i valg av tema og innhold, til å lese og kvalitetssikre stoffet. I bokkomitéen skal det være med minst én faghistoriker, og ellers personer som kjenner Namdalens historie godt, og med geografisk og faglig spredning. Museet Midt har sagt seg villig til å bistå med digital publisering av deler av produktet.

44 Budsjett og finansieringsplan BUDSJETTELEMENTER Ut Inn LØNN OG HONORAR: Årsverk redaktør/forfatter(e) kr x Godtgjøring bokkomité: kr x Ekstern faglig bistand, inkludert korrektur/manusvask: kr x 3 Praktisk bistand (billedredaktør og lignende) kr x Sosiale utgifter (ca 20 % av samla lønn/honorar) UTSTYR OG DRIFT: Kontorhold kr x Adminstrasjon (bokkomite) kr x Reiser, arkiv og museumsbesøk kr x Innkjøp av foto, utarbeiding av kart og andre illustrasjoner BOKPRODUKSJON OG MARKEDSFØRING: Formgiving, billedbehandling, trykking, innbinding (eks. opplag 4000) Markedsføring Uforutsette utgifter SUM BUDSJETTELEMENTER

45 FINANS- OG RESSURSELEMENTER Inn: RESSURSER REGIONALT OG LOKALE HISTORIELAG Egenandel Namdal Historielag kr x Frivillig arbeid bokkomité: Kr x Frivillig arbeid lokale lag Kr x RESSURSER REGIONALE MUSEER: Bidrag fra Museet Midt faglig bistand/ digital presentasjon: kr x 3 Bidrag fra Saemien Sijte faglig bistand sørsamisk historie: kr x OFFENTLIGE SØKEINSTANSER: Namdal regionråd: x Trøndelag fylkeskommune Stat/Kulturdepartement Sametingets fond HOVEDSPONSORER: 4 hovedsponsorer á kr ANDRE SPONSORER: SUM BUDSJETT- OG FINANSELEMENTER

46 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Nord universitet strategi- og kommunikasjonsbistand Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 23/ Namdal regionråd 17/ Innstilling Namdal regionråd bevilger inntil kr til dekning av strategi- og kommunikasjonsbistand til en digital kampanje fram mot beslutning om framtidig studiestedsstruktur i Nord universitet. Beløpet belastes NTE-fondet i Namdalen. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Namdal regionråd bevilger inntil kr til dekning av strategi- og kommunikasjonsbistand til en digital kampanje fram mot beslutning om framtidig studiestedsstruktur i Nord universitet. Beløpet belastes NTE-fondet i Namdalen.

47 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Skogsatsing Trøndelag - regional satsing i Namdalen S Mindre tildelinger juni delegert myndighet til AU S Ungt entreprenørskap S Utvikling Skogmo Industripark 2.0 S Namdalens historie - bind 3 S Nord universitet - strategibistand Saksopplysninger Gruppa som koordinerer innspill i høringa om ny studiestedsstruktur i Nord universitet, har initiert en digital kampanje og strategibistand. Namsos kommune har på vegne av gruppa innhentet tilbud fra aktører innenfor strategi og kommunikasjon om å levere bistand innenfor en ramme på kr ,- eks mva. ( ) Namdal regionråd er henstilt om å bære kostnadene med kampanjen, som skal ha regionalt preg og rettes mot de behov Namdalen har for å videreføre de universitetstilbud regionen har og videreføre disse. Kampanjen skal være målrettet mot opinionen og beslutningstakere regionalt, nasjonalt og de styrende organer i Nord universitet. Namsos kommune vil stå som oppdragsbestiller- og koordinator for kampanjen på vegne av regionen med Namdal regionråd som tilskuddsyter. Vurdering Namdal regionråd har engasjert seg lenge og systematisk i debatten om studiestedsstruktur i Nord universitet og har tatt koordineringsrollen i Namdalen for faktainnhenting og argumentasjon i høringsrunden. Det er stort engasjement rundt saken, og entydig og tverrpolitisk oppslutning om å bevare og utvikle studietilbudene i Namsos og Namdalen. Namdalsstrategien er tydelig på den kanskje viktigste oppgaven for regionrådet; politisk samhandling om de viktigste sakene for regionen. Nord universitet er en av de viktigste instansene i Namdalen. Den felles innsatsen som nå gjøres, er politisk samhandling i praksis slik Namdalsstrategien beskriver.

48 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Etablering av friluftsråd i Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 24/ Namdal regionråd 18/ Innstilling Namdal regionråd vil vurdere å etablere regionalt friluftsråd i Namdalen.. Rådmannsforum bes drøfte behov og nytte, organisering, ressursbehov og eventuell bemanning og fremme forslag om dette i regionrådets møte 2. september. Det forutsettes deretter tilslutning gjennom vedtak i den enkelte kommune. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Forslag: Endre frist for behandling til etter valget. Forslaget enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Namdal regionråd vil vurdere å etablere regionalt friluftsråd i Namdalen. Rådmannsforum bes drøfte behov og nytte, organisering, ressursbehov og eventuell bemanning og fremme forslag om dette i regionrådets i nytt regionråd etter valget. Det forutsettes deretter tilslutning gjennom vedtak i den enkelte kommune.

49 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etablering av friluftsråd i Namdalen Vedlegg: 1 Presentasjon friluftsråd Saksopplysninger Det har siden høsten 2018 vært flere henvendelser fra Trøndelag fylkeskommune og flere kommuner om å vurdere etablering av felles friluftsråd i Namdalen. I dag er bare Leka tilknyttet et friluftsråd - Trollfjell friluftsråd som arbeider i og for kommunene Leka, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad og Vega. Friluftsrådet er medlem av Friluftsrådenes landsforbund. Friluftsrådet har kontorsted hos regionrådet i Brønnøysund, men har stadig oppdrag i medlemskommunene. Trollfjell friluftsråd jobber med å fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv, til beste for befolkningens trivsel og helse. De ønsker å øke utbredelsen av friluftslivet, samt å sikre og utvikle regionens friluftslivsmuligheter. Mens det i Nordland er flere regionale friluftsråd, er ordninga lite kjent og brukt i Trøndelag. Trøndelag fylkeskommune har initiert drøftinger om å etablere friluftsråd, og også gjennomført flere konferanser om dette. Det gis informasjon om friluftsrådenes formål, arbeidsform, ressursbehov og andre spørsmål fra daglig leder i Friluftsrådenes landsforbund, Morten Dåsnes under regionrådets møte 29. mai. Vurdering Da det ikke legges opp til bindende vedtak i regionrådets møte mai, men foreslås å utrede opprettelse på bakgrunn av den informasjonen som gis, gis det ikke utfyllende vurdering av saken i denne omgang. Miljømessig vurdering

50 Om Interkommunale Friluftsråd Buskerud Tlf , Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund

51 Hensikten med å danne et interkommunalt Friluftsråd er å skape flere og bedre friluftslivsmuligheter for innbyggerne i regionen enn det kommunene kan klare hver for seg.

52 Aktivitet Integrering Folkehelse Reiseliv Nærmiljø Oppvekstmiljø Friluftsliv Læringsarena Naturvern Miljøforståelse Bolyst Identitet Kultur

53 Interkommunalt samarbeid består Forslag til ny Kommunelov har eget kapittel om Interkommunalt samarbeid (Interkommunalt politisk råd og Kommunalt oppgavefellesskap) Friluftsmeldinga: «Regjeringen ønsker at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd.» Stortingsflertallet ved behandling av Friluftsmeldinga: «de frivillige friluftslivsorganisasjonene og interkommunale friluftsrådene er navet i friluftspolitikken, og har en nøkkelrolle når det gjelder å få folk i gang med både uorganiserte og organiserte aktiviteter, og med å heve friluftslivskompetansen i befolkningen.»

54 Hva er et friluftsråd Forpliktende organisert samarbeid mellom to eller flere kommuner om friluftslivsoppgaver. Vanligvis organisert etter kommunelovens 27. Organisert med årsmøte og styre valgt/oppnevnt av medlemskommunene. Arbeidsplan og budsjett Årsmelding og regnskap Finansiert av kontingent fra medlemskommuner (kr per innbygger), fylkeskommunal og statlig støtte, - utnytte prosjektmidler til å gjennomføre tiltak

55 Friluftsrådene medlemmer og styring Friluftsrådene er interkommunale organer, kommunene er medlemmer «eies» av medlemskommunene (med noe unntak for Oslo og Omland Friluftsråd). Noen friluftsråd har organisasjoner som (støtte)medlemmer Styres av medlemskommunene, - via årsmøte og styremedlemmer, - politisk valgte Faglig og friluftspolitisk påvirking fra KLD/Mdir/FM, Fylkeskommune, FL m.fl.

56 Finansiering - interkommunale friluftsråd Basis er medlemskontingent fra medlemskommunene, - kroner per innbygger. I tillegg drifts/administrasjonsstøtte fra fylkeskommuner og staten (KLD kap 1427, post 78) Samla utgjør fast støtte under ½ av omsetning Resten er ulike typer prosjektmidler, egenbetaling, deltakeravgifter, støtte fra stiftelser, næringsliv mm

57 Formell krav regelverk statlig tilskudd Selvstendig enheter med egne styrende organer, vedtekter, budsjett, årsmelding og regnskap. Prosjektorganisering i interimsperiode. Vektlegge interkommunalt samarbeid og økonomisk bidrag fra kommunene som deltar. Vektlegge følgende kjerneoppgaver innen friluftsliv: a) Planlegging for å sikre og bedre mulighetene for friluftsliv b) Sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder c) Forvaltning av offentlige friluftslivsområder d) Informasjon og veiledning om friluftsliv e) Stimulering til friluftsliv og aktivitetsretta tiltak f) Koordinering av friluftslivsarbeidet innen en region

58 Arbeidsoppgaver for friluftsråd Sikring av arealer til friluftsformål Forsvare og fremme allemannsretten Høringsinstans planer, utbyggingstiltak Grunneieravtaler for stier, skiløyper og turveier Sikre arealer gjennom kjøp eller varige bruksavtaler Tilrettelegging av friluftsområder (tilgjengelighet/uu) Stisatsing Drift og forvaltning av offentlige friluftsområder (skjærgårdstjeneste) Informasjon: Kart, brosjyrer, internett, turbøker, informasjonstavler m.m. Aktivitetstiltak - både koordinator og arrangør Læring i friluft; - barnehager, skoler og sfo Naturlos koordinering av friluftsaktiviteter Kystled Friluftsskolen Friluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet Friluftstiltak for funksjonshemmede, minoritetsgrupper og andre med særskilte behov Hvert friluftsråd er sjølstendige enheter som sjøl velger arbeidsoppgaver og vektlegging av disse

59 Oslo og Omland Valdres Oslofjordens (ikke medlem FL) Grenland Sør Midt-Agder Lindesnesregionen Lister Dalane Jæren Ryfylke Vest Bergen og Omland Fjordkysten Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Trondheimsregionens Trollfjell Helgeland Polarsirkelen Salten Lofoten Vesterålen Midtre Hålogaland Midt-Troms Ishavskysten Nord-Troms Finnmark Interkommunale friluftsråd 28 Interkommunale friluftsråd 239 medlemskommuner 80 % av landets befolkning 90 årsverk fast ansatte Total omsetning ca 170 mill

60 Samarbeid og rolledeling friluftsorganisasjoner, kommuner og friluftsråd Friluftslivsorganisasjoner Interkommunale Friluftsråd Kommunene Fylkeskommunene Staten

61 Tiltakskjeden Friluftslivets fire A er Arealer Allemannsrett Anlegg Aktivitet Vi gir råd om stien til framtidas friluftspolitikk. Målet er mer og bedre friluftslivsaktivitet for alle. Men alle virkemidler i tiltakskjeden trengs ingen lenke er sterkere enn sitt svakeste ledd. FL mener kombinasjon av offentlig innsats og frivillighet gir de beste resultater og mest effektiv ressursutnytting.

62 Hvert friluftsråd velger sine arbeidsoppgaver og måter, ut fra hva det er behov for i regionen, og ut fra hensiktsmessig arbeidsdeling mellom kommune, friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd. Noen fellessatsinger i friluftsrådene - Sikring av friluftslivsområder - Forsøpling (og skjærgårdstjeneste) - Stisatsing - Læring i friluft - Friluftsskolen - Forvaltningsløsning - Friluftsliv for nye landsmenn - Friluftsporter ny fellessatsing?

63 Stisatsing - en grønn tråd gjennom Friluftslivets år som videreføres Mål Sette stien på dagsorden som friluftslivets viktigste anlegg Økt friluftslivsaktivitet ved bruk av stier - Stikonferanser hvert annet år - Turskiltprosjektet videreføre skilting og merking turruter - Merkehandboka - Registrering av stier i kartbasen - Ingen skal mer enn 500 m til nærmeste sti

64 Stisatsing Kampanje for registrering av stier i kartbase Kursing Kampanje dugnad 2017 Kyststier Andre stier Samarbeid Kartverket

65 Avsluttes Videreføres i permanent ordning Kulturdepartementet «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2017» Friluftsporter Mulig nytt prosjekt etter samme mønster???

66 Merkehandboka Nasjonal standard for skilting og merking av turruter. - Veiledning om praktisk arbeid Bredt samarbeid mellom friluftsliv (DNT og FL) og reiseliv (Innovasjon Norge), og i samarbeid med myndighetene (Miljødirektoratet, Kulturdepartementet, Kartverket Revisjonsarbeid pågår ferdig til Stikonferansen, Bergen mars 2019 Forrige revisjon var i 2013 Turskiltprosjektets manual kom i 2015 Turskiltprosjektet avsluttes i 2018 Mye aktivitet i arbeidsfeltet Sikkerhet, besøksforvaltning, Nasjonale turstier, mm. Ny Stortingsmelding på friluftsliv handlingsplan Ny Stortingsmelding innen reiseliv Padling/ roing, ikke inne som tema i dag Sykling er ikke tilstrekkelig behandlet

67 Tiltak for mennesker med særlige behov Tilgjengelighet til (offentlige) friluftslivsområder Alle har rett til friluftslivsaktivitet og naturopplevelser ut fra egne forutsetninger. Hva fins (kartlegge)? Hva mangler? Plan for å gi alle et tilbud innenfor rimelig reiseavstand (sikring nye områder, ruste opp eksisterende)

68 Lystbetont introduksjon til friluftsliv

69 Friluftsliv i skolen Naturen som læringsarena i alle fag Friluftsliv i kroppsøvingsfaget Uteaktivitet i friminutt Unike muligheter gjennom: - Generell del av læreplanen; tverrfaglige tema og dybdefokus mm - nasjonalt mål i friluftsmeldinga om økt bruk av naturen som læringsarena - Stortingsvedtak om en time fysisk aktivitet hver dag Disse målene når vi best om skole og friluftsliv samarbeider ut fra gjensidig respekt for hverandres kompetanse. Friluftsrådenes tilbud: - Læring i friluft - Stedsbasert læring digitalt og kartbasert - Materiell; høsting, snøforming, fysisk aktivitet - Kurs for lærere lærende nettverk - Aktivitetstimer og dager - Områder som er egna - Utstyrsutlån

70 Aktivitet, -eksempler på tiltak Klart det går Kursopplegg for voksne som har ansvar for barn og unge med funksjonsnedsettelse Alle trenger introduksjon, opplæring og motivasjon til friluftsliv Barn med funksjonsnedsettelse trenger særskilt tilrettelegging, tilpasning og opplæring. Voksne som har ansvar for barn med funksjonsnedsettelse trenger derfor opplæring

71 ANLEGG: Ikke undervurder oppgavene med forvaltning og drift av friluftslivsområder Viktige tiltak: - Vedlikehold stier, turveier - Preparering skiløyper - Skjøtsel av vegetasjon - Renovasjon - Vask av toaletter - Vedlikehold bygg - Marin forsøpling -.

72 Kartinfo Friluftsråd Nettside Friluftsråd og FL Turforslag Turportal Ut.no??? Stedsbasert læring TellTur Turportal GodTur.no? Forenkling søknader og rapporter??? Friluftsråd Forvaltningsløsning Friluftsråd Egne data Kartverket Turruter Stier Kartgrunnlag Miljødirektoratet Naturbasen

73 Friluftsrådenes Landsforbund Årsmøte - Årlig (juni) - Hvert medlemsfriluftsråd 3-6 delegater Styre - 5 medlemmer - 3 varamedlemmer Administrasjon - 4 ansatte Satsinger i arbeidsplan Handlingsplan friluftsliv Friluftsliv på dagsorden i valgkampen Revidere Merkehandboka Revidere Læring i friluft Ny nettside Kartbasert forvaltningsløsning Flere Friluftsskoler (200 i 2017 og 250 i 2018) Utvidelse skjærgårdstjenesten Nasjonal dugnad registrere stier i kartbasen (DOK) Flere medlemskommuner og interkommunale friluftsråd Økonomi (2017) - Medlemskontingent Statsstøtte Prosjekter og tiltak ca Fordeler driftsstøtte og prosjektmidler til medlemsfriluftsrådene ca 26,5 mill Total omsetning ca 33 mill

74 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Ragnar Prestvik Saksframlegg Ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 25/ Namdal regionråd 19/ Innstilling 1. Namdal regionråd er tilfreds med at det arbeidet som er gjort med ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag. 2. Namdal regionråd forutsetter at berørte kommuner og interessegrupper uttaler seg om høsteområder og fredningstider som foreslås i ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag. 3. Namdal regionråd tilrår at høstesyklusen følger flertallsforslaget som tilsier 6-årig syklus for å sikre tilfredsstillende gjenvekst og best mulig reetablering av det biologiske mangfoldet, eller øke syklusen ytterligere ett eller to år i tråd med fiskerinæringas forslag. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Forslag: Høstesyklusen følger fiskerinæringas forslag. Forslaget enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Namdal regionråd er tilfreds med det arbeidet som er gjort med ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag. 2. Namdal regionråd forutsetter at berørte kommuner og interessegrupper uttaler seg om høsteområder og fredningstider som foreslås i ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag. 3. Namdal regionråd tilrår at høstesyklusen følger forslaget fra fiskerinæringa om åtte års syklus.

75 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Ny forskrift om høsting av tare i Trøndelag Vedlegg: 1 Høringsbrev tare 2 Høringsrapport Trøndelag Saksopplysninger Fylkeskommunene har hatt oppmannsjobben med å revidere forskrift for tarehøsting i Trøndelag og Møre og Romsdal. Utvalg med representanter blant annet fra regionrådene langs trøndelagskysten og fiskarlaga har bistått fylkeskommunene i arbeidet. Tarehøsting er ømtålig i områder som har gyteområder for fisk, og det er derfor enkelte fritaksområder for høsting. Utvalget foreslår små endringer fra gjeldende forskrift, men kommer med forslag om lengre høstesykluser (fra 5 til 6 år). To mindretall ønsker henholdsvis 5 år (høstenæringa) og 8 år (fiskerinæringa). Det er også foreslått en måned lengre fredningstid i tidligere Nord-Trøndelag slik at fredningsperioden blir fra 1. januar til 31. mai. Vurdering Det foreslås at regionrådet ikke går inn på høsteområder og andre detaljer i forslaget, men bare har en oppfatning om høstesykluser. Det forutsettes av kommuner og aktuelle interessegrupper framfører synspunkter om øvrige forhold i høringsrunden. Selv om utvalgene i Trøndelag og Møre og Romsdal har basert seg på solid kunnskapsgrunnlag fra Havforskningsinstituttet, anbefales det å bruke «føre var»-prinsippet for å ivareta gyteområder og det biologiske mangfoldet på havbunnen i høsteområdene. Derfor oppfordres utvalget om å vurdere høstesyklus på 7 eller 8 år.

76 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Næring Etter adresseliste Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Leif Harald Hanssen Høring - Rapport fra arbeidsgruppen for Trøndelag med utkast til ny regional forskrift for høsting av tare - høringsfrist 1.juni 2019 Etter oppdrag fra Fiskeridirektoratet har Trøndelag Fylkeskommune ledet arbeidet med revisjon av forskrift for høsting av tare i Trøndelag. Eksisterende forskrifter for Nord- og Sør-Trøndelag utløper 30. september i år. Ny forskrift skal tre i kraft fra 1. oktober Fiskeridirektoratet vedtar regionale forskrifter om hvor og når det er lov å høste tare i de enkelte regionene, jf. forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare 5. Arbeidsgruppen er satt sammen av representanter for kystkommunene fra tre regionråd, Fylkesmannen i Trøndelag, Fiskeridirektoratet region Midt, Fiskarlaget Midt- Norge og representanter for tarenæringa. Det har dessuten deltatt observatører fra ulike miljøer i arbeidet. Fylkeskommunen leder, koordinerer arbeidet og er sekretariat for arbeidsgruppen. Arbeidet har vært gjennomført i en parallell prosess med Møre og Romsdal og arbeidsgruppene i de to fylkene har hatt noen felles møter. Arbeidsgruppen vil etter høringen gå gjennom innspillene og innen slutten av august sende sin tilråding til ny regional forskrift til Fiskeridirektoratet sitt hovedkontor. Fiskeridirektoratet avgjør det nærmere innholdet, vedtar og iverksetter forskriften. Alle interesserte kan komme med innspill. Vedlagt legges arbeidsgruppens rapport med forslag til endringer i den regionale forskriften om høsting av tare i Trøndelag, på høring i perioden Høringsbrev og rapport med vedlegg finnes på fylkeskommunens hjemmeside: Høringsfristen er 1. juni 2019.

77 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Næring Høringsuttalelse sendes: Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus Postboks Steinkjer Eller på epost: Høringen bes merket arkivsak 2018/72447 Med vennlig hilsen Leif Harald Hanssen Dette dokumentet er elektronisk godkjent Dokumentnr.: side 2 av 3

78 Trøndelag fylkeskommune Seksjon Næring Høringsliste: Leka kommune Vikna kommune Nærøy kommune Namsos kommune Fosnes kommune Flatanger kommune Osen kommune Roan kommune Åfjord kommune Bjugn kommune Ørland kommune Agdenes kommune Hitra kommune Frøya kommune Snillfjord kommune Hemne kommune Namdal regionråd Fosen regionråd Regionrådet for Orkdalsregionen Nordland fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Bindal kommune Smøla kommune Aure kommune Halsa kommune Fylkesmannen i Trøndelag Fiskeridirektoratet Region Midt Fiskarlaget Midt-Norge Sjømat Norge Trøndelag NIVA NINA Havforskningsinstituttet Naturvernforbundet Trøndelag Norsk ornitologisk forening Trøndelag Forum for natur og friluftsliv i Trøndelag Dokumentnr.: side 3 av 3

79 Høringsdokument Rapport med tilråding til ny regional forskrift om høsting av tare i Trøndelag Forslag fra arbeidsgruppen for revisjon av forskrift om høsting av tare i Trøndelag

80 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Om tare og tarehøsting Arbeidsgruppens mandat Sammensetning av arbeidsgruppen Arbeidet i gruppen Prosessen i arbeidsgruppen Kunnskapsbasert tilnærming Tilråding fra arbeidsgruppen Tilrådinger Inndeling av høstefelt Høstesyklus Høsteplan Organisering Start-/stoppdato Referanseområder Fredning Biomassemodeller Avsluttende kommentarer Vedlegg Innspill fra mindretall i arbeidsgruppen Rapporter

81 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Trøndelag fylkeskommune har ledet arbeidsgruppen som har hatt som formål å utarbeide forslag til ny regional forskrift om høsting av tare i Trøndelag Arbeidsgruppen sender forslaget til rapport på høring i tidsrommet fra 1. mai til 1. juni Innen slutten av august 2019 skal arbeidsgruppen sende sin tilråding til ny regional forskrift til Fiskeridirektoratets hovedkontor. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for å utarbeide forskriftsteksten basert på arbeidsgruppens tilrådinger. Det er Fiskeridirektoratet som vedtar og iverksetter forskriften. Nåværende regionale forskrifter om regulering av høsting av tare i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gjelder frem til 30. september Ny forskrift skal tre i kraft fra 1. oktober 2019, og skal gjelde for minst fem år. 1.2 Om tare og tarehøsting Høsting av tare reguleres i forskrift av 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare. Fiskeridirektoratet forvalter områdene med tareskog, og bestemmer hvor og når det kan tråles etter stortare. Tarehøstingen reguleres gjennom fylkesvise regionale forskrifter, og kysten deles inn i høstefelt som åpnes (og stenges) for tråling etter bestemte høstefrekvenser. Det foreligger i dag ikke kvotebegrensninger på uttaket. Stortare (Laminaria hyperborea) er den største makroalgen i norsk farvann. Stortare danner tareskoger i eksponerte områder langs hele kysten av Norge. Stortareskogene er høyproduktive økosystem, med et stort mangfold av arter. Tareskogen leverer mange økosystemtjenester langs kysten, og er blant annet viktige oppvekst- og næringsområde for fisk og beiteområde for sjøfugl. Samtidig har stortare et stort potensial for kommersiell utnyttelse. Bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning skal ta hensyn både til vern og kommersiell utnyttelse av denne ressursen. Havforskningsinstituttet overvåker tilstanden i stortareskogen. Overvåkingen skjer på faste stasjoner i høstefelt langs kysten og i referanseområder som er stengt for taretråling. Referanseområdene gjør det mulig å sammenligne områder og overvåke effektene av tarehøsting. Det finnes i tillegg en rekke verneområder langs kysten, og i en del av disse er taretråling forbudt, i henhold til den enkelte verneforskrift. Det høstes i dag rundt tonn tare årlig, til en førstehåndsverdi per tonn på 279 kroner i Høstemengden er beregnet å utgjøre under 1 prosent av den totale stående biomassen langs norskekysten, som tidligere er anslått til mill. tonn. I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra 2012 blir det estimert at potensialet for verdiskaping basert på makroalger (høsting og dyrking) vil kunne øke til 40 mrd. kroner i Det viktigste produktet fra tare er alginat, som blant annet benyttes i nærings- og legemiddelindustrien. I Stortingsmelding om helsenæringen, Meld. St. 18 ( ), sies følgende om blant annet alginat på side 68: «Havet kan være kilde til nye medisiner og andre helse-relaterte produkter basert på bioaktive komponenter fra både planter, fisk og skalldyr. Norge har en rekke forskningsmiljøer og virksomheter som er langt fremme på disse områdene, selv om det på flere felt gjenstår både forskningsmessige, produksjonsmessige og regulatoriske problemstillinger før 2

82 verdiskapingspotensialet kan realiseres. Et eksempel er alginat fra stortare. Alginat har en spesiell evne til å skape fortykninger, danne gelé, stabilisere blandinger og danne film. Disse egenskapene gir muligheter for anvendelse innenfor områdene farmasi, medisin og biomedisin.» Det har vært trålet etter tare langs norskekysten i rundt 60 år. Frem til nå har det vært en stor aktør i næringen, FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS). Andre aktører, som Nutrimar Seaweed AS, er imidlertid i ferd med å starte opp virksomhet på området. Tare høstes langs hele kysten fra Rogaland til Nordland. I Nord-Trøndelag/Nordland og Sør-Trøndelag ble det i høstesesongen høstet tilsammen tonn av totalt tonn stortare. Tilsvarende tall for samme periode i Møre og Romsdal var tonn. Se figur under. Figur 1: Høstet mengde stortare fordelt på høstesesong (kilde: Fiskeridirektoratet) Tarenæringen har opplyst at av de tonn som ble høstet i Nord-Trøndelag/Nordland i , ble cirka tonn høstet i Nordland. Tallene for er foreløpige tall da sesongen ikke fullføres før i september Figur 2. Høstet mengde stortare fordelt på fylker og høstesesong (kilde: Fiskeridirektoratet) 3

83 2. Arbeidsgruppens mandat De regionale forskriftene om regulering av høsting av tare i Nord-Trøndelag av 6. mai 2015 nr. 594 og Sør-Trøndelag av 30. september 2014 nr. 1232, er gitt med hjemmel i forskrift av 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare. Forskrift om høsting av tang og tare er hjemlet i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova). Formålsparagrafen i havressursloven 1 slår fast at «Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna». Mandatet til arbeidsgruppen går frem av forskrift om høsting av tang og tare 5 Regionale forskrifter, 1 ledd: «Fiskeridirektoratet kan fastsette regionale forskrifter om hvor og når det er tillatt å høste tare i den enkelte region. Forskriftsforslag utarbeides av fylkesvise grupper som ledes av fylkeskommunen.» Arbeidsgruppen skal komme med forslag til hvor og når det skal være tillatt å høste tare i regionen. Tilrådingen sendes til Fiskeridirektoratets hovedkontor, som avgjør det nærmere innholdet i forskriften, vedtar og iverksetter denne. Revisjon av regionale forskrifter gjøres som hovedregel hvert femte år, jf. 5, 2 ledd. Arbeidsgruppen har gjort en vurdering av hvilke områder som bør være åpne for tarehøsting og hvilke områder som bør være stengt. I disse vurderingene er det tatt hensyn til ulike interessekonflikter mellom taretråling og potensielle natur- og næringsinteresser. 3. Sammensetning av arbeidsgruppen Det er fylkeskommunen som avgjør sammensetningen av arbeidsgruppen. Trøndelag fylkeskommune bestemte at arbeidsgruppen skal være satt sammen av representanter fra: Kystkommunene - representert med et medlem fra regionrådene Fiskeridirektoratet region Midt Fylkesmannen i Trøndelag Representanter for Fiskarlaget Midt-Norge Representanter for taretrålnæringa- FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS) og Nutrimar Seaweed AS Trøndelag fylkeskommune Fiskeridirektoratets hovedkontor, Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) ved prosjektet Optimakelp, FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS) og Møre og Romsdal fylkeskommune ble invitert til å delta med observatør i arbeidsgruppen. Trøndelag fylkeskommune har ledet arbeidsgruppen, koordinert arbeidet og vært sekretariat. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Olav Jørgen Bjørkås John Einar Høvik Berit Flåmo Iver Øfsti Tanem/ Andreas Wæhre Ole-Einar Jakobsen Brynjar Balstad Harald Bredahl Namdalsregionen Fosen regionråd Orkdalsregionen Fylkesmannen i Trøndelag Fiskeridirektoratet Region Midt Nutrimar Seaweed AS FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS) 4

84 Gunnar Johansen Bjørn Morvik Leif Harald Hanssen Fiskarlaget Midt-Norge Fiskarlaget Midt-Norge Trøndelag fylkeskommune (leder) Følgende har deltatt som observatører: Njål Wang Andersen Fiskeridirektoratet Frode Sundnes NIVA (Optimakelp) Trond Helgerud FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS) Henning Steen Havforskningsinstituttet Marianne Sandstad Fiskarlaget Midt-Norge Arve Slettvåg/Birgit Aarønæs/ Rebekka Varne Møre og Romsdal fylkeskommune Bjørn Grenne/Albertine Rekdal/ Sigurd Bjørgo Trøndelag fylkeskommune (sekretærer) Hege Gundersen (NIVA), Jonas Thormar (Havforskningsinstituttet), Per Finne (Fiskeridirektoratets hovedkontor) og Arne Tunheim (på vegne av Giske kommune) har også vært tilstede for å holde presentasjoner i arbeidsgruppene under fellesmøtet på Giske. I tillegg har Svein Håkon Lorentsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) holdt presentasjon for gruppen i et eget Skype-møte. 4. Arbeidet i gruppen 4.1. Prosessen i arbeidsgruppen Arbeidet med forslag til revidert forskrift startet i januar Det ble kjørt parallelle prosesser i Trøndelag og Møre og Romsdal på grunn av sammenfallet i tidspunkt for revisjon av de regionale forskriftene. Det var også naturlig med et tett samarbeid mellom nabofylkene for å kunne få erfaringsutveksling og samkjøring av arbeidet. Til sammen ble det arrangert fire møter i arbeidsgruppene våren 2019 før forslag til rapport ble sendt på høring. På bakgrunn av de mange felles problemstillingene og kunnskapsbehovene som kom frem i prosessene i Trøndelag og Møre og Romsdal i løpet av møtene i januar og februar, besluttet de respektive arbeidsgruppene å holde felles møter i mars og april Kunnskapsbasert tilnærming Ifølge formålsparagrafen i forskrift om høsting av tang og tare 2 er «Forskriftens formål er å sikre en bærekraftig utnyttelse av tang og tare som del av en helhetlig forvaltning av kystens ressurser og naturmiljø.» Arbeidsgruppen har lagt stor vekt på at arbeidet skal bygges på et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig. I løpet av arbeidsprosessen i gruppen er det blitt hentet inn ny og oppdatert fagkunnskap i den grad slik kunnskap har foreligget eller vært mulig å innhente innenfor tidsrammene. Representanter fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, NIVA og NINA, samt næringsaktørene Nutrimar Seaweed AS og FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS), har alle levert vurderinger og holdt faglige innlegg på møtene. Kunnskap innhentet fra Havforskningsinstituttet gjennom forskning og råd om hvordan denne ressursen kan utnyttes på en bærekraftig måte har vært sentrale i arbeidet. Arbeidsgruppen noterer seg at det pågår flere forskningsprosjekt i regi av forskjellige forskningsmiljø som vil gi ny kunnskap for forvaltningen av stortare fremover. Dette er særlig utvikling av 5

85 biomassemodeller for stortare (Havforskningsinstituttet og NIVA) og forskning om effektene av taretråling på fiskesamfunnene i tareskogen (Havforskningsinstiuttet). 5. Tilråding fra arbeidsgruppen 5.1. Tilrådinger Arbeidsgruppen baserer sine tilrådinger på en kunnskapsbasert tilnærming, basert på forskning og tilrådinger, først og fremst på kunnskap tilført fra Havforskningsinstituttet. Tilrådingen fra arbeidsgruppen er i samsvar med tilrådingen fra arbeidsgruppen for Møre og Romsdal Inndeling av høstefelt Arbeidsgruppen tilrår at høstefeltene i Trøndelag deles inn i øst-vest retning med en bredde på 1 nautisk mil, der grensen mellom feltene følger hvert hele breddeminutt. Arbeidsgruppen viderefører inndelingen av høstefelt i de delene av Trøndelag der man har en vestlig og en østlig sektor. Omlegging av høstefeltene til ny struktur innebærer en vesentlig reduksjon i volum av stortare som kan forventes tilgjengelig for høsting over de neste årene. Tarenæringen forutsetter derfor at det etableres overgangsordninger som kompenserer for dette Høstesyklus Arbeidsgruppens flertall tilrår at høstesyklusen økes med ett år i forhold til dagens syklus på 5 år, slik at vi får en 6-årig høstesyklus. Havforskningsinstituttets overvåkings- og forskningsprogram viser at taren stort sett re-etableres innfor en syklus på 4-5 år, mens restitusjon av tareskogens biologiske mangfold knyttet til begroingsorganismer (epifytter) og alderssammensetning tar lengre tid. Undersøkelsene tyder på at tareskogen og det biologiske mangfoldet i Møre og Romsdal og Trøndelag vil kreve en høstesyklus som er lengre enn 5 år for å sikre reetablering av det biologiske mangfoldet. En forlenget hvileperiode mellom påfølgende høstinger vil gi tareøkosystemene bedre muligheter til å etablere en klimakstilstand av en viss varighet. I tråd med prinsippet om økosystembasert forvaltning anbefaler derfor Havforskningsinstituttet en forlengelse av høstesyklusen (og høstefeltenes hvileperiode) med minimum ett år i Møre og Romsdal og Trøndelag. Et mindretall i arbeidsgruppen, bestående av representantene for tarenæringen FMC BioPolymer AS (DuPont Nutrition Norge AS) og Nutrimar Seaweed AS, tilrår at høstesyklusen i begge fylkene beholdes uendret på 5 år. Tarenæringen påpeker at det ikke er framlagt dokumentasjon som viser noen skadeefekter av dagens praksis med 5 års høstesyklus. Næringa viser til at det har vært høstet tare i rundt 60 år og at et uttak på mindre enn 1 prosent av beregnet biomasse tilsier at tareressursen høstes på en bærekraftig måte. De mener at det kreves mer forskning rundt tareskogens begroingsorganismer (epifyttsamfunn) før det kan trekkes sikre konklusjoner om at disse krever lengre tid til restitusjon etter høsting enn 5 år. Se også vedlagte innspill fra tarenæringen. Et annet mindretall bestående av Fiskarlaget Midt-Norge mener det skal være minimum 8 års intervaller mellom hver tråling i alle områder der det er registrert/kartlagt gyte og oppvekstområder for fisk. Dette gjelder feltene som ligger nærmest kysten på Fosen og alle åpne områder i Vikna/Nærøy. Fiskarlaget Midt-Norge peker på at dette først og fremst er for at tareskogen og livet i den skal få mulighet til å reetablere seg mest mulig. Fiskelarver trenger tareskogen for å vokse opp i. Her finnes det mat og plasser småfisk kan søke ly for ytre farer. Fiskarlaget Midt-Norge mener at når trålerne oppgir å kun ta 1 prosent av tareskogen, så må de kunne finne områder for tråling som ikke 6

86 er viktige gyte- og oppvekstområder. I en av rapportene til Havforskningsinstituttet fra Nord- Trøndelag, står det at det tar minimum 8 år før det meste av livet i tareskogen er reetablert. Arbeidsgruppen forutsetter en videreføring av Havforskningsinstituttets arbeid med undersøkelser og tilstandsvurdering av enkelte felt i forkant av åpning for ny høsting. Dette vil ivareta hensynet til restitusjon av det biologiske mangfoldet i tareskogen Høsteplan Organisering Arbeidsgruppen tilrår en organisering av høstefeltene slik at nabofelt ikke høstes i påfølgende sesonger Start-/stoppdato Arbeidsgruppen ser ingen problemer med at start- og stoppdato harmoniseres i forhold til Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, slik at feltene er åpne fra 1. september til 31. august, med virkning fra 1. september Referanseområder Arbeidsgruppen anbefaler en videreføring av eksisterende referanseområder. Representantene for tarenæringa har stilt spørsmål ved om det er mulig å åpne noen av dagens referanseområder og erstatte disse med referanseområder innenfor allerede vernede områder. Havforskningsinstituttet har anbefalt at referanseområdene blir stående som i dag Biomassemodeller Arbeidsgruppen beklager at det pågående arbeid med utvikling av biomassemodeller for å kunne beregne biomassen av stortare langs norskekysten, ikke er ferdig slik at dette kunne vært hensyntatt i arbeidet med rullering av tareforskriftene. Ifølge Havforskningsinstituttet vil den beste forvaltningsstrategien være optimal ressursutnyttelse samtidig som tareskogens økosystemfunksjonalitet opprettholdes. En biomassemodell vil være grunnlaget for en slik forvaltningsstrategi gjennom å avsette mer definerte områder med godt ressursgrunnlag til tarehøsting, samtidig som høstingen begrenses i andre områder der tareskogen dermed får bedre vilkår til å utvikle klimakssamfunn og økologisk funksjonalitet. Det er også stor sannsynlighet for at det er betydelige areal i dagens høstefelt hvor det ikke vokser stortare, eller areal som er lite egnet for tarehøsting av andre årsaker. En klarere avgrensing av høsteareal innenfor hver sektor, basert på biomassemodeller for stortare, høstehistorikk og bunntopografi, vil bedre synliggjøre de områdene som er aktuelle for tarehøsting. Havforskningsinstituttet anbefaler å ikke endre forvaltningsstrategi før biomassemodellen er ferdig utviklet. Dersom det kommer ny kunnskap som påvirker forvaltningsstrategien vesentlig eller det gjøres nye erfaringer i forskriftsperioden, forutsetter arbeidsgruppen at Fiskeridirektoratet tar initiativ til en ny gjennomgang av forskriften Fredning Arbeidsgruppen vil anbefale at forbudet mot høsting i den nordre delen av Trøndelag videreføres, men utvides med en måned, slik at fredningsperioden blir 1. januar til 31. mai. Tarenæringen minner om at denne konkrete fredningen er en type føre-var-forvaltning som følge av manglende kunnskap om taretrålingens eventuelle påvirkning på gyteadferd eller gytesuksess for torsk. Tarenæringen påpeker dessuten at en i forrige forskriftsrunde frivillig gikk med på forbud mot 7

87 høsting i perioden 1.1 til 30.4 etter anbefaling fra fiskerne. Vi ser ikke at det er lagt fram dokumentasjon som tilsier at denne perioden bør utvides. Dette ble gjennomført under forutsetning av at HI skulle gjennomføre forskningsprosjekt for å utrede mulige effekter av tarehøsting på torskens gyting i området. Resultatene fra dette arbeidet skal foreligge i Arbeidsgruppen anbefaler også å videreføre et forbud mot høsting i gjeldende felt fra og med 20E til og med 26A. Dette vil ivareta hensynet til gyte- og oppvekstområdene i området og eventuelle effekter på fisk i gyteperioden. Arbeidsgruppa tilrår at høstingsfelt 68C til 54A og 69A til 83C i gjeldende forskrift for Sør-Trøndelag, fortsatt er stengt for taretråling, da bestanden av tare er svak grunnet nedbeiting fra kråkeboller slik Havforskningsinstituttet har dokumentert og gitt råd om. 6. Avsluttende kommentarer Arbeidsgruppene i Trøndelag og Møre og Romsdal ber Fiskeridirektoratet om å prioritere tilgjengeliggjøring av data fra tarehøsting og forbedring av kartløsningene i Fiskeridirektoratets database, slik at disse i større grad kan svare ut allmennhetens behov for informasjon. Videre ber de to fylkesvise arbeidsgruppene om at Fiskeridirektoratet ser nærmere på hvordan høstefeltene kan fremstilles i kartløsningen slik at det bedre fremgår hvor disse avgrenses i vest, når dybdeforhold gjør det uaktuelt med tarehøsting. Ved neste rullering av de regionale forskriftene ber arbeidsgruppene i Trøndelag og Møre og Romsdal om at det legges opp til en felles prosess for fylkene med sikte på én felles forskrift. 7. Vedlegg 7.1. Innspill fra tarenæringen 7.2 Rapporter Anmodning om vurdering av høsting av tare - Notat fra HI 2018 Vurdering av høstesyklus for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag Notat fra HI 2019 Tilstandsvurdering av C-felt for tarehøsting Rapport fra HI Fangststatistikk fra Fiskeridirektoratet Referanseområder som benyttes ifm Havforskningsinstituttets overvåking og forskningsprosjekt på tare i Møre og Romsdal og Trøndelag- Notat fra HI februar 2019 Fiskeridirektoratets konsekvensutredning av endringsforslag 8

88 Vedlegg 7.1. Innspill fra mindretall i arbeidsgruppen Innspill fra tarenæringen Innspill fra tarenæringen 9. april 2019 Tare har som kjent blitt høstet kommersielt i Norge i mer enn 50 år. De seneste 24 årene har høstingen vært regulert gjennom forskrift om høsting av tang og tare. I Havforskningsinstituttets (HI) rapport fra 2017 konkluderes det med at Observasjonene i 2016 tyder på at tilstanden i taresamfunnene er god i de fleste områder. Under fanen nøkkeltall i samme rapport stadfestes det en årlig høsting på ca tonn, dvs mindre enn én prosent av den stående biomassen langs norskekysten som er beregnet til ca millioner tonn. Regjeringen peker i Stortingsmelding 22 (Meld. St. 22 ( ) om Norge som verdens fremste matvarenasjon) på viktigheten av fremvoksende havnæringer. I kapittel 5.4 trekkes det frem at Regjeringen har forhåpninger til makroalger som fremtidig viktig næring i Norge Tare har blitt høstet kommersielt i Norge i over 50 år og brukes i matvareindustrien, i medisin og som proteinrikt dyrefôr. I Stortingsmelding 18 Helsenæringen (Meld. St om helsenæringen) fremhever Regjeringen at Havet kan være kilder til nye medisiner og andre helse-relaterte produkter basert på bioaktive komponenter fra både planter, fisk og skalldyr... Et eksempel er alginat fra stortare. Alginat har en spesiell evne til å skape fortykninger, danne gelé, stabilisere blandinger og danne film. Disse egenskapene gir muligheter for anvendelse innenfor områdene farmasi, medisin og biomedisin. Norsk stortare er en sentral ingrediens i flere medisinske applikasjoner som bidrar til å forbedre livet til flere millioner mennesker hvert eneste år. Den norske stortaren har unike egenskaper og vil ved fortsatt bærekraftig forvaltning og høsting forbli en viktig innsatsfaktor i eksisterende bruksområder innenfor helse, og ikke minst skape grunnlag for utvikling av nye og livsviktige medisinske løsninger fremover. Jonas Gahr Støre sier i et intervju med VG at man kan skape bærekraftige fremtidsjobber gjennom å utnytte mulighetene som ligger i bl.a tarehøsting, hvor bare en prosent av taren i dag utnyttes. I NIVA sin presentasjon av Biomassemodell 1.0 presenteres tall som viser et totalt biomassenivå for stortare på mer enn 60 millioner tonn. Nettopp fordi myndigheter og tarenæringen i mer enn 50 år har forvaltet denne ressursen på en bærekraftig måte med føre var -prinsippet som rettesnor, kan Norge vise til et stabilt biomassenivå. Med en dokumentert bærekraftig forvaltning over de siste 50 år og Regjeringens tydelige strategi om satsing på tare som fremtidig viktig næring i Norge, tillater vi oss på vegne tarenæringen å kommentere sentrale områder i den pågående diskusjonen i arbeidsgruppene. Tarenæringens innstilling til arbeidsgruppen Tarenæringen anbefaler at gjeldende forskrift videreføres i minst 2 år. Arbeidsgruppens arbeid og dokumentasjon understreker behovet for ytterligere dokumentasjon og fakta slik at beslutninger som fattes er faktaorientert, faglig begrunnet og solid dokumentert. Som kjent pågår det arbeid med kartlegging av tareutbredelse og biomasse. Beslutninger som fattes vil åpenbart få et betydelig høyere kvalitetsmessig nivå når resultatene fra dette arbeidet er kjent og offentliggjort. Beslutninger fattet på sviktende grunnlag kan ha dramatiske konsekvenser for tarenæringen. Tarenæringen må gjøre langsiktige investeringer som krever forutsigbarhet i forvaltningen. I verste fall kan det bli tale om avvikling av norsk virksomhet. Tarenæringen har de siste årene investert betydelige 9

89 beløp for å videreutvikle næringen som respons på Regjeringens og Stortingets uttrykkelige strategi om å satse på utvikling av tarenæringen. Gjennom praktisering av føre var -prinsippet har myndigheter og tarenæringen forvaltet stortareressurser på en bærekraftig måte i mer enn 50 år. Det er ingenting som tyder på at dette ikke vil bli videreført de neste 2 årene. HavforskningsInstituttet (HI) har i perioden gjennomført prøvehøsting nord i Trøndelag og i sørlige deler av Nordland for å vurdere mulighetene for å utvide høstearealer. Det ble ikke identifisert signifikante negative effekter av prøvehøstingen. Vi vil i det følgende kommentere de ulike punktene i Fylkes Kommunen sitt utkast av Ref punkt 5.2 Inndeling høstefelt Arbeidsgruppen har diskutert alternativ inndeling av høstefelt og HI sin anbefaling. Anbefalingen fra HI innebærer at man innfører løsninger som er lik for alle fylkene i Norge. Generelt er næringen sin kommentar at man bør tilstrebe felles nasjonale løsninger. Felles nasjonale løsninger vil skape forutsigbare betingelser for høsting og forenkle kommunikasjon med ulike interessenter. HI anbefaler undersøkelser og tilstandsvurdering før høsting av enkelte felt. Dette oppfatter næringen som tiltak som allerede er fungerende. Undersøkelser og tilstandsvurdering i denne sammenhengen må gjennomføres i samarbeid med tarenæringen. Høstefartøy opparbeider kunnskap og erfaring om de ulike høstefeltene. Denne kunnskapen og erfaringen bør utnyttes i samspill med undersøkelser og tilstandsvurderinger utført av HI. Vi tar det som en forutsetning at HI vil etablere et samarbeid med aktørene i næringen for å sikre et best mulig faktagrunnlag for å sikre kvalitetsmessig gode anbefalinger. Tarenæringen ser fordelene med å etablere felles nasjonale løsninger og kan akseptere en løsning med ny inndeling av høstefelt. Tarenæringen forutsetter at det etableres overgangsordning slik at næringens behov for tare dekkes i en overgangsperiode. Ref. Punkt 5.3 Høstesyklus Vi har bitt oss merke i at HI diskuterer justeringer i høstesyklusen i Møre og Romsdal og Trøndelag. Samtidig registrerer vi at forskriften for øvrige fylker ikke er endret med tanke på høstesyklus. Enhver endring i høstesyklus må være solid fundert i habile og tydelige forskningsmessige forklaringer. HI anbefaler i sitt dokument at man skal vurdere å forlenge høstesyklus med et år i Møre og Romsdal og Trøndelag. Dette baserer HI på prinsippet om en økosystembasert forvaltning. Iflg Miljødirektoratets sider er målsettingen med økosystemtilnærmingen å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet. HI viser i flere dokumentasjoner til at tareressurser re-etableres innen dagens høstesyklus. Data som ble presentert i møtet januar viser at tare-ressursene re-etableres i løpet av 3-4 år. HI hevder i sitt dokument at restitusjon av epifyttsamfunn krever lengre tid. Det vises til noen få undersøkelser der dette menes påvist. En gjennomgang av rapporter fra HI vedr tilstandsvurdering av felt B-felt i Møre og Romsdal og C-felt i Sør- og Nord-Trøndelag viser epifyttforekomster observert i høstefelt og referanseområder. Figurene som vises på hhv side 14 (Sør- og Nord-Trøndelag) og 11 (Møre og Romsdal) gir ikke grunnlag for å trekke signifikante konklusjoner. Det er flere faktorer enn høsting som påvirker epifyttenes forekomst og utvikling som undersøkelsene ikke sier noe om. Det kan være naturlige årsaker til at forekomst og utvikling av epifytter oppfører seg ulikt i ulke områder. I HI sin presentasjon til arbeidsgruppene er det under temaet ny biomassemodell for stortare estimert total stortarebiomasse i pilotområdet. Dersom man aksepterer estimatet på total biomasse på tonn og det er et kjent faktum at det er høstet tonn i samme område i perioden (5.360 tonn årlig) konkluderer HI med en uttaksgrad i 5-års perioden på tilsammen 5,6%. I tilknytning 10

90 til restitusjon av epifyttsamfunn finner vi det interessant å få drøftet i hvilken grad en så lav uttaksgrad kan påvirke det epifyttsamfunnet i det totale området. Pilotområdet er geografisk begrenset og må kunne betraktes som et lokalt miljø. Innenfor dette lokale miljøet er uttaksgrad svært begrenset og vil etter vårt syn ikke ha vesentlig effekt på det lokale miljøet og heller ikke på restitusjon av epifyttsamfunn i det lokale miljøet. En høstegrad på 0,3% av totalbestand vil sikre at det alltid vil være mer enn 95% av områdene der taren står med full epifyttpåvekst til enhver tid, fordi det sjelden eller aldri høstes i disse områdene. Områder med lav epifytt-påvekst vil utgjøre en svært liten del av totalarealet. Før man kan konkludere med at høstesyklus bør endres kreves det etter vårt syn flere undersøkelser slik at det forskningsmessige grunnlaget er solid og velfundert. Tarenæringen ser på bakgrunn av dette ingen grunn til å endre høstesyklus for Møre og Romsdal og Trøndelag i denne omgang. Ref. Punkt Høsteplan - Organisering Tarenæringen deler synspunktet om at nabofelt ikke høstes i påfølgende sesonger. Ref. Punkt Høsteplan - Start-/stoppdato Tarenæringen vurderer det som lite problematisk å endre start og stoppdato i Møre og Romsdal og Trøndelag med en måned, slik at den harmonerer med de øvrige fylkene der det høstes tare. Ref. Punkt 5.5 Referanseområder Referanseområder er etablert for at HI skal benytte disse til forskningsformål. I første møte ble HI utfordret til å dokumentere hvordan referanseområder utnyttes til dette formålet. Vi har ikke registrert at HI har kommet tilbake med etterspurt dokumentasjon. Vi noterer oss at det er svært mange felt som er avsatt som referanseområder. Tarenæringen forstår og aksepterer fullt ut behovet for referanseområder til forskningsformål. Vi tillater oss likevel å stille spørsmålstegn ved om det er behov for så mange referanseområder og om disse i realiteten blir benyttet til forskningsformål. På bakgrunn av dette vil vi foreslå at det foretas en vurdering av om flere av referanseområdene skal åpnes for kommersiell høsting. Ref. Punkt 5.7 Fredning Tarenæringen er av en oppfatning at det er tilstrekkelig med forbudssoner. Det er ikke fremlagt ny forskning eller dokumentasjon som tilsier at man bør vurdere utvidede forbudssoner. På generell basis er tarenæringen enig i at gytesoner skal skjermes i angitte og avtalte tidsrom. Tarenæringen foreslår at dagens praksis for tidsrom videreføres. Forslag til kontroll av høsteplaner Når det gjelder forslag knyttet til kontroll av høsteplaner vil dette være umulig å gjennomføre i praksis. Man er enig om at høsting for fremtiden bør gjennomføres på en mer systematisk måte. Tarenæringen jobber også med å utvikle løsninger der tarehøstingsfartøyene kan bidra med dokumentasjon for å sikre et mer solid og kvalitetssikret beslutningsunderlag. Forslagene og metodene som HI foreslår vil ikke være gjennomførbare. Tarehøsting er en aktivitet som er svært væravhengig. Det kan og vil oppstå perioder der man må forlate et felt under høsting pga endring i værsituasjonen. For å fullføre høstingen vil det dermed være nødvendig å høste på feltet flere ganger i løpet av en sesong. Forøvrig er det slik at data relatert til et fartøy sine bevegelser eies og forvaltes av rederiet eller skipperen på fartøyet. Åpning flere felt Tarenæringen savner et meget viktig element i diskusjonen om oppdatering av tareforskriften åpning av flere felt. 11

91 Gjennom mer enn 50 år har det vært høstet stortare på en bærekraftig måte i Norge. I takt med dette er det utviklet og bygd opp en næring med svært viktige bidrag til produkter som forbedrer menneskers liv og helse. Mye av grunnlaget for utvinning og anvendelse av tare som ingrediens i viktige helseprodukter for det globale markedet, er skapt i Norge med NTNU som en kompetansebase. HI har publisert gjentatte ganger en estimert biomasse på millioner tonn. Over de siste 25 årene har det vært høstet i størrelsesorden tonn årlig. Vi har notert oss at det er kommunisert fra HI at man kan gjennomføre en bærekraftig forvaltning med et betydelig større høstevolum enn dagens nivå og med dette holde seg innenfor en uttaksgrad på mindre enn 2% av total biomasse. Forvaltningen av stortare i Norge må på alle måter sies å være bærekraftig. De seneste par tiårs forvaltning fremstår som et meget godt eksempel på bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholdelse av deres struktur, virkemåte og produktivitet. Med bakgrunn i stående biomasse og dokumentert bærekraftig høsting over mange år, mener Tarenæringen at det er på tide på å etablere en reell og faktaorientert debatt om åpning av flere felt. Etter vår oppfatning er det grunnlag for å høste større volum på en fortsatt bærekraftig måte i tråd med økosystemtilnærmingen. I forbindelse med oppdatering av tareforskriften vil vi argumentere for at flere felt skal åpnes. Som vist tidligere er dokumentert gjenvekst god innenfor syklusene forvaltningen har bestemt. Tarenæringen registrerer dog at det er behov for å gjennomføre ytterligere forskning på flere områder for å øke kunnskapsnivået, det være seg total biomasse eller epifyttforekomster. Det ser også ut til å være et faktum at forskning på stortare i Norge er sårbart med tanke på at det meste av undersøkelser og forskning administreres og gjennomføres av et svært begrenset antall forskere. Tarenæringen vil være positive til å bidra til ytterligere forskning på flere ulike måter både for å øke kunnskapsnivået som grunnlag for faglig funderte og gode forvaltningsbeslutninger og for å sikre et robust faglig forskningsmiljø i tiden som kommer. Avslutningsvis vil vi påpeke at forvaltningen av makroalger i Norge regnes som et lysende internasjonalt eksempel på hvordan forvaltning skal gjennomføres. Delegasjoner fra land som Frankrike, USA og Chile har besøkt Norge for å lære hvordan forvaltningen utføres her. Innspill fra tarenæringen 30. april 2019 Tarenæringen har blitt utfordret til å estimere tilgjengelig høstbar biomasse stortare for de ulike endringsforslagene. 5 årssyklus hele landet: Premisser for estimering: 5 års høstesyklus fra Rogaland til og med Trøndelag Ny feltinndeling i Møre og Romsdal Ny feltinndeling i Trøndelag Kun høsting i felt med full syklus Det er benyttet gjennomsnittstall for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker fra 2023/24 syklusen og fremover Resultat: Tabell 1. Oversikt over estimert høstevolum for de ulike fylkene

92 Figur 1. Estimert høsting etter omlegging av høstefelt i Møre og Romsdal og søndre del av Trøndelag. Tarenæringens behov for stortare er mer enn tonn per år. Markert nedgang i tilgjengelig høstbar stortare fra 2019 til høsten En ser også at det blir en skjevfordeling av tilgjengelig høstbar biomasse, hvor 2024/25 syklusen skiller seg klart ut med høyest tilgjengelig biomasse. FMC BioPolymer AS trenger tilgang til ca tonn stortare for å holde produksjonen i gang og dekke våre kunders behov for alginat. 5 årssyklus Rogaland til Sogn og Fjordane og 6 årssyklus fra Møre og Romsdal til Trøndelag: Premisser for estimering: 5 års høstesyklus i Rogaland til og med Sogn og Fjordane 6 års høstesyklus fra Møre og Romsdal til og med Trøndelag Benytter historiske høstetall På felt som vi har flere høstinger, benyttes middelverdi Det tillates høsting på felt med tre års veksttid eller mer Hvis et felt høstes etter tre års hvile, benyttes 67% av tidligere benyttet høstevolum 13

93 Det tas ikke høyde for ekstra biomasse på felt som er 5 år eller eldre Det tas ikke høyde for økt stormhøsting, selv om det er svært sannsynlig o De to overnevnte premissene kan på en måte utligne hverandre Det er benyttet gjennomsnittstall for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker fra 2023/24 syklusen og fremover Resultat: Tabell 2. Oversikt over estimert høstevolum for de ulike fylkene Fem årssyklus frå Rogaland til og med Sogn og Fjordane. Seks årssyklus for Møre og Romsdal og Trøndelag. Figur 2. Oversikt over estimert høstevolum for de ulike fylkene Fem årssyklus fra Rogaland til og med Sogn og Fjordane. Seks årssyklus for Møre og Romsdal og Trøndelag. FMC BioPolymer AS trenger tilgang til ca tonn stortare for å holde produksjonen i gang og dekke våre kunders behov for alginat. Dersom høstingen begrenses til volumene som er vist i tabellen vil dette ha dramatiske konsekvenser for bedriftens drift og inntjening. Dette er nivåer som truer tarenæringens eksistens i Norge. Tarenæringens behov for stortare er mer enn tonn per år. 14

94 15

95 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Yngvild Helmersen Saksframlegg Kompetanse- og rekrutteringsprogram for Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 26/ Namdal regionråd 20/ Innstilling 1. Namdal regionråd godkjenner forslaget til kompetanse- og rekrutteringsprogram for Namdalen i tre år fra Det bevilges kr ,- til eget kompetanse- og rekrutteringsprogram med årlige bidrag på kr per år. Summen belastes NTE-fondet. 3. Det forutsettes at øvrig finansiering går i orden. Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til regionrådet Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg Namdal regionråd godkjenner forslaget til kompetanse- og rekrutteringsprogram for Namdalen i tre år fra Det bevilges kr ,- til eget kompetanse- og rekrutteringsprogram med årlige bidrag på kr per år. Summen belastes NTE-fondet. 6. Det forutsettes at øvrig finansiering går i orden.

96 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kompetanse- og rekrutteringsprogram for Namdalen Vedlegg: 1 Kompetanse- og rekrutteringsprogram prosjektskisse 2 Budsjett kompetanse- og rekrutteringsprosjekt Saksopplysninger Komiteen for kompetanse og FoU har arbeidet med, og ønsker å sette i gang et kompetanse- og rekrutteringsprogram som skal gå over tre år. Programmet er en koordinering av aktiviteter regionrådet allerede gjør på feltet, i tillegg er det utarbeidet ulike delmål, som er forankret i Namdalsstrategien. Namdal regionråd er eier av programmet, og komiteen for kompetanse og FoU er styringsgruppe. Programmet kjøres av eksisterende bemanning i sekretariatet, og det vil involveres eksterne aktører etter behov. Programmets mål er å tilfredsstille behovet for kompetanse, og rekruttere nok arbeidskraft til Namdalen. Programmets koordinerende del vil omhandle løpende dialog med andre aktører på området, utarbeide årshjul for aktiviteter som har innvirkning på kompetansearbeidet i Namdalen, arrangere kompetanseforum, og være oppdatert på andre namdalske prosjekt/satsinger som kjøres på feltet. Andre deler av programmet vil være å sikre et godt videreutdanningstilbud, arbeid for å få opp flere PhD.-stillinger, mer satsing på FoU, rekruttering til kommunene, samt invitere til temamøter på feltet. Detaljert handlings-/tidsplan vil utarbeides snarlig. Vurdering Namdalen vil i årene framover ha et betydelig rekrutteringsbehov. Det vil være færre yrkesaktive bak de eldre, og både rekruttering i seg selv, og det å sikre riktig kompetanse til enhver tid, vil være en utfordring. Samtidig kommer det stadig nye krav til hvilken kompetanse som skal finnes i kommunene, i tillegg til bemanningsnormer. Dette fordrer systematisk satsing på kompetanse- og rekrutteringsarbeid, for å møte de utfordringene man vet kommer.

97 Skisse Kompetanse og rekrutteringsprogram MÅL: Tilfredsstille behovet for kompetanse, og rekruttere nok arbeidskraft til Namdalen BAKGRUNN OG BESKRIVELSE: Namdalen har et næringsliv preget av innovasjon og vekstkraft, og en utviklingsorientert offentlig sektor. Endringene i arbeidslivet skjer hurtig, og det er et voksende behov for ny kunnskap og vilje til endring. Gjennom flere år har det generelt vært for liten tilgang på arbeidskraft, og spesielt innenfor enkelte yrker. Dette gjelder både i offentlig og privat virksomhet. Mest påtakelig er underskuddet på sykepleiere, lærere og ingeniører, men også annen kompetanse etterspørres. Det har gjennom flere år vært fokus på: - Å ha et utdanningstilbud som samsvarer med behovet for arbeidskraft - Etter- og videreutdanning for å svare på endringene i kompetansekrav- og behov. - Å øke andelen som fullfører videregående utdanning - Å få flere til å velge yrkesfag - Å sikre tilstrekkelig antall læreplasser - Å stimulere utflytta namdalinger til å vende heim etter endt utdanning EKSISTERENDE PROSJEKT/SATSINGER SOM DRIVES AV ANDRE AKTØRER: Ytre Namdal Vekst «Vi utvikler mennesker»: 1. Inkluderende bedrift Inkluderende bedrift er en ordning i regi av ASVL (Arbeidsgiverforening for Vekst og attføringsbedrifter) som løfter fram godt samarbeid mellom vekstbedrifter, næringsliv og kommuner. Ordningen omhandler praksisavtaler i næringslivet/kommunene. Virkemidlene er gode forventningsavklaringer, kartlegging av bedrifter for å finne best mulig match mellom deltager og arbeidsplass, forutsigbarhet gjennom god oppfølging og sist men ikke minst samarbeid mellom Vekst- og attføringsbedriftene, NAV og andre aktører. Også ansatte i VTA som ønsker å prøve seg eksternt, kan ha nytte av denne ordningen.