MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 36/11 11/1683 Høring - Søknad om tillatelse til bygging av Brunga kraftverk, Rangåa kraftverk og Tangvella kraftverk 37/11 11/5 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Klæbu, Petter A. Hosen utvalgsleder

2 Sak 36/11 Høring - Søknad om tillatelse til bygging av Brunga kraftverk, Rangåa kraftverk og Tangvella kraftverk Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 36/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune fremmer innsigelse mot at Tangvolla og Brunga utbygges. Dette begrunnes i de høye naturverdiene som er registrert i området, og manglende kunnskaper med hensyn til artsmangfoldets toleranse ved redusert fuktighet. Opplevelsesverdien av en uberørt bekk i et kontrastfylt og variert landskap er også av betydning. 2. Klæbu kommune ønsker å åpne for utbygging av Rangåa kraftverk. Alternativ plassering av spregningsmasser må vurderes. Det må foreligge en detaljert plan med konsekvenser for deponi for spregningsmasser. Det må under en eventuell utbygging tas hensyn til hubro som er observert i området. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Søknad, bygging av Brunga kraftverk 3. Søknad, bygging av Rangåa kraftverkhttp:// 4. Søknad, bygging av Tangvella kraftverk Saksopplysninger Småkraft AS har sendt NVE søknad om tillatelse til å bygge Brunga kraftverk og Rangåa kraftverk. Selbu Energiverk AS har sendt NVE søknad om tillatelse til å bygge Tangvella kraftverk. NVE har sendt søknadene på høring til blant annet Klæbu kommune, med frist for uttalelse innen Denne fristen er senere forlenget til Alle tre elvene ligger i Brungmarka og har utløp i Selbusjøen. NVE forventer av kommunen at den gir begrunnede synspunkt på om planene bør gjennomføres, eventuelt valg av alternativ. Det bør informeres om forhold knyttet til Side 2 av 14

3 Sak 36/11 kommuneplan/ andre planer og allmenne interesser som blir berørt av tiltaket. De ønsker også forslag til vilkår eller avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle skader ved gjennomføring av planene. Lovverk: Kun de mest sentrale lover er nevnt nedenfor. Vannressursloven Vannressursloven er den generelle loven om vassdrag. NVE har hjemmel i hht Vannressursloven. 8 til å gi tillatelse i saker som gjelder utbygging av småkraftverk fra 1-10 MW. Tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser kan bare gjennomføres når det er gitt tillatelse (konsesjon) etter vannressurslovens 8. Allmenne interesser omfatter blant annet fisk, plante- og dyreliv, friluftsliv og flomforhold. Vannressurslovens 25 sier at konsesjon bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser. Plan- og bygningsloven Det er ikke krav om utarbeiding av reguleringsplan i hht plan- og bygningsloven i denne type saker, dette for å sikre en effektiv saksbehandling. Kommunen har imidlertid adgang til å klage og komme med innsigelse til utbyggingen og har derigjennom myndighet (vannressursloven 24). Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden,. Med hensyn til prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet skal - beslutninger, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arter og naturtyper - samt effekten av påvirkning ( 8) - en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for ( 10). Vannforskriften Forskriftens 12 sier blant annet at ny aktivitet eller inngrep i vannforekomsten kan gjennomføres selv om miljømålene for vannforekomsten ikke nås, men da skal samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene være større enn tapet av miljøkvalitet. Kommuneplaner Omsøkt område er avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens samfunnsdel er et mål at kommunens naturverdier skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Viktige naturtyper og arter skal ivaretas. (Mål 3.3) Et hovedmål i Energi- og Klimaplan for Klæbu kommune er at klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt Side 3 av 14

4 Sak 36/11 Beskrivelse av tiltakene Brunga Den årlige produksjonen er beregnet til 8,3 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 415 husstander. Brunga har en middelvannføring ved planlagt inntak på 1,2 m 3 /s gjennom året. På årsbasis skal 70 % av vannmengden i Brunga utnyttes til kraftproduksjon, dvs. 30 % av vannmengden slippes forbi inntaket. Gjennomsnittlig restvannføring nedstrøms inntaket til kraftverket vil være 0,4 m 3 /s. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,05 m 3 /s i perioden 1. mai til 30. september og 0,08 m 3 /s resten av året. Alle inngrep i Brunga vil skje i området rett oppstrøms utløpet i Bjørsjøen og ca 2 km oppover langs elva. Brunga kraftverk vil utnytte en brutto fallhøyde på 135 meter i elva, med inntak på kote 303 og avløp på kote 168. Vannveien vil gå på østsiden av elva, som 1200 m tunnel i øvre del, som 50 m rør i tunnel og som 200 m nedgravd rørgate ned mot kraftstasjonen som skal ligge i dagen. Det er planlagt å bygge en mindre inntaksdam ved innløpet til tunnelen. Det forutsettes at kraftverket knyttes til eksisterende 22 kv luftlinje ved Brøttem. Fra kraftverket er det planlagt ca. 1,1 km jordkabel til tilknytningspunktet. Side 4 av 14

5 Sak 36/11 Eksisterende skogsbilveger vil bli benyttet. Samlet er det planlagt å bygge i ca. 450 m permanent adkomstvei til inntaksdam og kraftstasjon. Fra sprengningen av tunnelen vil det bli ca m 3 (løse) masser. Noe vil bli brukt til anleggsarbeidet og det resterende er tenkt mellomlagret eller eventuelt lagt som permanent deponi på Brøttemsneset. Byggestart er beregnet til høst 2012 og driftstart til høst Det er en berørt grunneier til Brunga og Rangåa. Rangåa Den årlige produksjonen er beregnet til 4,9 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 245 husstander. Rangåa har en middelvannføring ved planlagt inntak på 0,7 m 3 /s gjennom året. På årsbasis skal 70 % av vannmengden i Rangåa utnyttes til kraftproduksjon, dvs. 30 % av vannmengden slippes forbi inntaket. Gjennomsnittlig restvannføring nedstrøms inntaket til kraftverket vil være 0,22 m 3 /s. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,04 m 3 /s gjennom hele året. Dette tilsvarer alminnelig lavvannføring. Kraftverket vil utnytte avløpet fra Rangåa i et 142 m høyt fall mellom kote 312 og kote 170. Inntaksdam av betong er planlagt ved kote 308 på 4 x 25 m. Vannveien vil gå på østsiden av elva og vil bestå av 140 m boret sjakt, 90 m tunnel, 80 m rør i tunnel og 20 m nedgravd rør ned mot kraftstasjonen. Side 5 av 14

6 Sak 36/11 Det er forutsatt at kraftverket knyttes til eksisterende linje/kabel ved Svebakken. Fra kraftverket er det planlagt ca. 1,6 km jordkabel til tilknytningspunkt. Jordkabelen vil krysse Bjørsjøen i maks lengde på 60 m. Eksisterende skogsbilveger vil bli benyttet. Samlet er det planlagt å bygge i underkant av 400 m permanent adkomstvei til inntaksdam og kraftstasjon. Fra sprengningen av tunnelen vil det bli ca 3900 m 3 (løse) masser. Noe vil bli brukt til anleggsarbeider og det resterende er tenkt mellomlagret eller eventuelt lagt som permanent deponi på Brøttemsneset. Byggestart er beregnet til vår 2013 og driftstart til vår Det er en berørt grunneier til Brunga og Rangåa. Tangvolla Tiltaket ligger i Selbu og Klæbu kommune. Vannveien, kraftstasjonen, massedeponi og adkomstveier ligger i Klæbu kommune. Den årlige middelproduksjonen er beregnet til 22,1 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 1100 husstander. Tangvolla har en middelvannføring ved planlagt inntak på 1,58 m 3 /s gjennom året. Restvannføringen i et middels år etter utbyggingen er beregnet til 30 % av inntaket og 36 % ved utløpet til Tangvolla. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,18 m 3 /s i perioden fra 1. mai til 30. september og 0,11 m 3 /s fra 1. oktober til 30. april. Alminnelig lavvannføring er 0,13 m 3 ved inntaket i Tangvolla. Side 6 av 14

7 Sak 36/11 Inntaket i Tangvolla vil ligge i Selbu kommune og bygges som en betongdam med lengde 30 m og høyde 3 m, 1,5 daa vil neddemmes. Fra inntaket i Tangvolla vil vannveien utføres med nedgravde rør over en strekning på 1200 m før vannveien videre utføres som tunnel 1850 m. Avstanden fra tunnelen til kraftstasjonen blir ca 20 m, og rørgata legges her på konsoller. Tangvolla kraftverk vil kobles til Selbu Energiverks nett ved Draksten på nordsiden av Selbusjøen, ved ca 1,4 km sjøkabel og 1,6 km jordkabel. Det vil bygges 1,3 km ny veg på vestsiden av Tangvolla. Den vil være en forlengelse av eksisterende skogsbilveg og videre følge planlagt rørgate til inntaket. På vestsiden av Tangvolla vil eksisterende veger oppgraderes ca. 5 km. Masser fra tunneldrivingen er her tenkt brukt. Tunellsteinen vil bli benyttet til oppgradering av eksisterende og nye veier. Overskytende masser fra tunnelen, ca 7000 faste m 3, er planlagt deponert like ved kraftstasjonen. Med en gjennomsnittlig tykkelse på 2 m vil deponiet kreve et areal på ca 5 dekar. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn. I rapporten fra Småkraft AS og Selbu Energiverk AS er virkningene av tiltakene vurdert. Først dagens situasjon og eventuelle konsekvenser ved utbygging, deretter samlede konsekvenser ved utbygging av Brunga, Rangåa og Tangvolla. Her gis en kort oppsummering. Følgende tema vurdert: Hydrologi Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Biologisk mangfold Fisk og annen ferskvannsfauna Flora og fauna Side 7 av 14

8 Sak 36/11 Landskap Kulturminner Landbruk Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser Brukerinteresser Samiske interesser Reindrift Samfunnsmessige virkninger Verdi for de ulike områdene er rangert i liten, middels og stor. Konsekvens ved en utbygging er rangert i 9 klasser fra meget stor positiv til meget stor negativ. Et sammendrag fra rapporten når det gjelder vurderingen av dagens verdier for de tre bekkene og konsekvensene ved utbygging finnes nedenfor. Brunga Middels til stor verdi: Biologisk mangfold, friluftsliv og landbruk Middels verdi: Landskap De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: biologisk mangfold Liten positiv konsekvens: Samfunnsinteresser, landbruk For de øvrige områder er konsekvensen liten negativ eller ingen. Under anleggsfasen er konsekvensen ved friluftsliv vurdert som middels negativ. De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Utbygging vil således ifølge Småkraft AS ha størst konsekvens for biologisk mangfold. Det er funnet fosse-eng av lokal verdi og en regional viktig bekkekløft i prosjektområdet. Samlet vurderes verdien av biologisk mangfold i prosjektets influensområde å ha middels til stor verdi. Den viktigste lokaliteten, bekkekløfta, forventes å opprettholde sin verdi etter utbygging, men den vil miste verdien som referanseobjekt for andre bekkekløfter i regionen. Den lokalt viktige fosse-enga vil trolig kunne miste verdi etter utbygging. Ingen rødlistede arter forventes å bli påvirket av utbyggingen. Utbyggingen gir en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. Avbøtende planlagte tiltak er minstevannføring som tidligere nevnt. Det understrekes at ytterligere økning i minstevannføring vil medføre at tiltaket ikke er lønnsomt. For å legge til rette for gode oppvekstvilkår for fisk samles vannet på de første 250 meterne oppstrøms stasjonen, samt at det legges ut substrat (etableres gode bunnforhold) som gir skjul. Det tas miljøfaglige hensyn under stikking av traseer for veier etc. Kantsonene mot elva bevares i størst mulig grad. Forstyrret mark blir vegetert av den naturlige flora på stedet. Rangåa Middels til stor verdi: Landbruk, friluftsliv Middels verdi: biologisk mangfold (inkludert flora og fauna), landskap De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna) Liten til middels positiv konsekvens: Samfunnsinteresser Liten positiv konsekvens: Landbruk De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Side 8 av 14

9 Sak 36/11 En utbygging av Rangåa vil også ha størst konsekvenser for biologisk mangfold. Det er registrert ei bekkekløft av regional verdi i området, og et deltaområde med lokal verdi. Det er en artsrik kryptogam-flora i prosjektområdet, men kun den regionalt vanlige laven, gubbeskjegg (nær truet), ble funnet ved inventering av bekkekløften. Det er likevel mulig at det kan finnes mer sjeldne arter. Som avbøtende tiltak nevnes minstevannføring, miljøfaglige hensyn ved stikking av traseer for vannveien, veier og kraftlinje. For å redusere støy fra turbinene er gummimatter planlagt montert ved utløpet. Det er påvist fossekallhekking ved Rangåfossen. En vil derfor etablere trygge reirplasser ved f. eks å lage åpning slik at fossekallen kan komme inni utløpstunnelen eller under kraftveket. Tangvolla Stor verdi: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna) Middels til stor verdi: Landbruk Middels verdi: Fisk og ferskvannsbiologi Liten til middels verdi: Geologi og landskap, kulturminner, friluftsliv De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna), fisk og ferskvannsbiologi Liten til middels negativ konsekvens: Geologi og landskap, landbruk (for landbruk er ikke fordelene ved etablering av skogsbilveger vurdert.) Små positive konsekvenser: Samfunnsinteresser De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Tangvolla er vurdert å ha størst verdi mht biologisk mangfold. Konsekvensen ved utbygging er ifølge utbygger middels negativ som ved utbygging av Brunga og Rangåa. Det er funnet fosse-eng av lokal verdi og en regionalt viktig bekkekløft i prosjektområdet. Den viktigste lokaliteten, bekkekløfta, forventes å opprettholde sin verdi etter utbygging, men den vil miste verdien som referanseobjekt for andre bekkekløfter i regionen. Den lokalt viktige fosse-enga vil trolig kunne miste verdi etter utbygging. Ingen rødlistede arter forventes å bli påvirket av utbyggingen. Som avbøtende tiltak har en fokusert på en minstevannføring. Samlet belastning på Brunga, Rangåa og Tangvolla Samlet belastning er vurdert for biologisk mangfold og fisk og ferskvannsfauna. Biologisk mangfold Den samlede belastningen på naturtypen bekkekløft ved bygging av Brunga og Tangvella kraftverk vurderes som middels til stor negativ. En utbygging av Rangåa vil ikke øke samlet belastning vesentlig. Den samlede belastningen på artsmangfoldet ved bygging av Brunga og Tangvella kraftverk vurderes som liten til middels. En utbygging av Rangåa vil ikke øke samlet belastning vesentlig. Side 9 av 14

10 Sak 36/11 Fisk og annen ferskvannsfauna Den samlede belastningen på ørret og storørret ved bygging av Brunga, Rangåa og Tangvella kraftverk vurderes som liten negativ. Gyte- og oppvekstområdene vil bli mer egnet for ørekyt etter en utbygging på grunn av redusert vannhastighet. Bekkekløft Deler av Brunga, Rangåa og Tangvolla er registrert som naturtypen Bekkekløft. I bekkekløftene finnes oftest høye bergvegger, fossefall og kraftige stryk. Helt spesielt for bekkekløfter er at topografi og berggrunnsforhold varierer mye, og at drenering, lys, fuktighet og jordsmonn veksler over korte avstander og danner en mosaikk av ulike miljøer. Små utglidninger og ras er vanlig. Dette fører til ansamlinger av død ved, hvor sjeldne sopp og insekter kan ha gode levevilkår. Liten tilgjengelighet på grunn av vanskelig topografi har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet. Kontinentale skogsbekkkløfter er registrert i norsk rødliste for naturtyper (2011). Fossesprøytsoner er relativt sjeldne miljøer og forekommer bare i noen bekkekløfter (Blindheim et al. 2009). Både Tangvolla og Brunga har en fossesprøytsone. Foreløpige merknader i samråd med fylkesmann/fylkeskommune For å innhente ytterligere informasjon om naturtypen bekkedal har rådgiver miljø og ansvarlig for skog fra Klæbu kommune sammen med representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen hatt et møte med Kristian Hassel fra NTNU som er ekspert på moser og bekkedaler. En felles observasjon fra dette møtet er at miljørapporten som følger konsesjonssøknaden har en tilnærming som baserer seg på en gjennomsnittsvurdering for konsekvensene av reguleringen. Dette er en metode som synes å gi en noe unyansert tilnærming og dermed en konsekvensvurdering som fort kan bli forenklet. En mer nyansert vurdering av konsekvensene for de aktuelle bekkedalene i forhold til de planlagte inngrepene vil derfor være nødvendig. Når det gjelder fisk i vassdragene har vi mottatt følgende merknad fra Kari Tønset Guttvik hos fylkesmannens miljøvernavdeling; Vassdragene er av en slik beskaffenhet at det ikke er tvil om at de er viktige som gyte- og oppvekstområder for Selbusjø-ørreten (stor-ørreten). Dette gjelder sonen fra Selbusjøen og opp til vandringshinder (første foss med fall som ikke kan forseres av voksen ørret). Vanndekt areal og variasjon i substrat er svært viktig for hvor godt et område er som oppvekstområde. Jo høyere vanndekt areal (jevn og god vannføring), jo bedre. Med kraftverket nedenfor vandringshinder som det er planlagt med i disse prosjektene (bla Brunga), vil gyte- og oppvekstareal reduseres betydelig, fordi vanndekt areal blir veldig redusert store deler av året. Undersøkelsene det refereres til i Sweco rapportene vedlagt søknadene er mangelfulle (dette skriver også Sweco selv). De er gjort som punkt eller øyeblikksvurderinger, på blant annet vannføringer som er i høyeste laget for godt el-fiske, og andre ganger på svært høy temperatur (da kan man regne med at fisken har gjemt seg i kilder og djupåler). 0-åringen er ikke regnet med i disse undersøkelsene. Selbusjøen har kraftige reguleringseffekter fra før, mange elver er negativt påvirket, så samlet belastning for ørretstammen kan regnes for stor. Redusert vannføring vil fremme ørekyten i disse sidevassdragene. Side 10 av 14

11 Sak 36/11 Skogbruk i bekkekløfter I Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk er bekkekløfter en nøkkelbiotop. Skogeiere som har skog med nøkkelbiotoper har et spesielt ansvar for å bevare disse livsmiljøene. En nøkkelbiotop er et område som er særlig viktig å ta vare på fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. I ei bekkekløft med skog på alle kanter er skogen av stor betydning for å opprettholde stabil og høy luftfuktighet. At kløften i tillegg er nordvendt øker verdien. For å bevare bekkekløfter som nøkkelbiotoper må det opprettes soner av en viss bredde fra elva/bekken og opp der skogen må få stå. I bekkekløfter med eventuelt redusert vannføring er dette ekstra viktig. Vurdering Utbygging av småkraftverk er positiv i den forstand at det ikke medfører utslipp av klimagasser og derfor kan defineres som miljøvennlig. Klæbu kommune har også et mål i Energi- og klimaplanen om å redusere CO 2 -utslippet. Utbygging av småkraftverk medfører imidlertid tekniske inngrep som påvirker naturen gjennom regulering av vannstrengen, anlegg av rørgate og kraftstasjon og område for deponering av masser. Det er således viktig at de riktige prosjektene får konsesjon og kan bygges ut, mens de med størst negative konsekvenser blir liggende uberørt. Samfunnsmessige/økonomiske konsekvenser Regjeringen har innført en ordning med grønne sertifikater med oppstart fra januar Handelen med grønne sertifikater (eller elsertifikater) har tenkt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder. Det vil fungere slik at myndigheten krever at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifikater. Disse vil da få en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet. Utbygging av bekkedalene i Brungmarka vil føre til større andel grønn energi på markedet, noe som er fordelaktig. Utbyggingene vil dessuten bidra til nasjonal og lokal kraftoppdekking. Midt-Norge har et kraftunderskudd og prosjektet vil bidra positivt til en bedring her. (Det skal imidlertid nevnes at produksjonen fra vannkraft i kommunen i dag er tre ganger større enn forbruket i kommunen.) Produksjonen vil bidra med inntekter til tiltakshavere og styrke inntektsgrunnlaget til de berørte grunneierne. Kommunen vil bli tilført inntekt gjennom inntektskatt og eiendomsskatt. I anleggsfasen vil aktiviteten muligens gi noen økte ringvirkninger gjennom økt salg av varer og tjenester. Biologisk mangfold I BioFokus-rapport , Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag i 2007, ble 30 bekkekløfter i Sør-Trøndelag kartlagt, blant disse var Tangvolla og Brunga. Bekkene ble her verdisatt fra 0-6. I rapporten er Tangvolla og Brunga vurdert som nasjonalt til regionalt verdifull, verdi 6. Kun 6 bekker i Sør-Trøndelag er rangert høyere. Rangåa er i senere naturtypekartlegging (2009) vurdert som regionalt verdifull, verdi 3. Ifølge ekspert på bekkekløfter, Kristian Hassel ved NTNU, er Tangvolla verdisatt noe høyere enn Brunga. Når det gjelder ulike arters tålegrenser i forhold til fuktighetsforhold på artsforekomster ved redusert vannføring er denne mangelfull. Det refereres her til NINA Rapport 696, Småkraftverk og sjeldne moser og lav. I rapporten står det at det er et stort behov for Side 11 av 14

12 Sak 36/11 eksperimenter og overvåking av naturlige og utbygde bekker og elver for å få reell kunnskap om artenes sårbarhet og om effekten av avbøtende tiltak som minstevannsføring. Det stilles også spørsmål til metoden for konsekvensvurderinger som ligger ved søknadene. Dette medfører en usikkerhet med hensyn til konsekvensene ved utbygging av bekkedalene i Brungmarka. Skogbruk Anleggene vil føre til behov for en opprusting av eksisterende vegnett og nybygging av flere hundre meter med nye veger. Om vegene blir bygd til å holde vegklasse 5 vil dette gi en positiv virkning for skogbruksinteressene. Nye og bedre veger vil umiddelbart gi muligheter for uttak av et større tømmerkvantum som ikke ville vært like tilgjengelig uten veg. Det er spesielt veganleggene i tilknytning til Tangvolla som vil utløse det største tømmerkvantumet. Vegene ved de andre anleggene ligger i områder med mye ung skog, men de vil på lengre sikt, om de holdes ved like, få betydning for tilgjengeligheten mht skjøtselstiltak og tilsyn. Men veganlegget knyttet til Tangvolla og selve kraftstasjonen vil føre til store terrenginngrep Årsaken er terrengets beskaffenhet og utfordringer med spesielt stigninger for å gjøre vegen farbar for lastebiler og anleggsmaskiner av en viss lengde. Det vil bli en utfordring å bygge veien så den tilfredsstiller skogbrukets behov. Om anleggene blir godkjent og utbygging blir en realitet må det sikres at bekkefarene får gode kantsoner som er tilstrekkelig for å bevare det som kan bevares av biologisk mangfold. Skogeier har meldeplikt til kommunen før hogst på vestsida i nedre del av Tangvolla. Det er også i følge Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk, gitt klare krav til øvrig hogst av skog i og ved bekkekløfter og vassdrag. Dette kravet gjelder uansett utbygging eller ikke. Deponier Overskuddsmassene fra Brunga og Rangåa kraftverk er tenkt mellomlagret, eventuelt permanent lagret, på Brøttemsneset. Dette ligger nært Bjørsjøen hvor det er registrert en mudderbank med verdi A, svært viktig. Området er dessuten brukt som friluftsområde/badeområde. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert formål råstoffutvinning/natur- og friluftsområde. Det er i arealdelen lokalisert områder for deponi. Alternativt område for plassering av spregningsmasser må vurderes, og en detaljert plan med konsekvenser for deponiområde bør utarbeides. Overskuddsmassene fra Tangvolla er planlagt deponert ved utløpet av elva. Området er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vil være behov for et areal på ca. 5 dekar med en tykkelse på 2 meter. Naboområdet, dvs. strandområdet langs Selbusjøen, er mye brukt til utfart med båt. Strandområdet og nedre del av Tangvolla nært opptil deponiområdet bærer preg av at det er flittig brukt med adkomst med båt. Strandkanten og elvestrekningen her vil bli sterkt forringet som friluftsområde. Alternativ lokalisering av deponi vil være aktuelt. Oppsummering Utbygging av bekkene i Brungmarka vil gi økt bruk av grønn energi og bidra til å minke underskuddet av kraft i Midt-Norge. Dette må imidlertid veies opp mot ulempene. Side 12 av 14

13 Sak 36/11 Klæbu kommune er fra tidligere preget av store vasskraftutbygginger som berører Selbusjøen og Nidelva. Brungmarka er til nå uberørt av utbygging, og holdningen har vært at dette området i størst mulig grad skal bevares som uberørt. Ut fra kunnskapen som er lagt fram mht biologisk mangfold mener rådmannen at Tangvolla og Brunga har de mest intakte og verdifulle bekkekløftene i regionen og således bør bevares. Opplevelsesverdien av å bevare disse bekkedalene med nåværende vannføring er også vesentlig. Fossene og strykene vil ha en verdi i seg selv. Rådmannen mener at Rangåa kan frigis for utbygging. Overvåking for å få mer kunnskap om konsekvensene for artenes sårbarhet ved redusert vannføring er da av betydning. Det må under en eventuell utbygging tas hensyn til elgtrekk, og dessuten hubro som er observert i området. En detaljert plan med konsekvenser for deponiområde bør utarbeides, og alternativt område for plassering av spregningsmasser må vurderes. Side 13 av 14

14 Sak 37/11 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Saker / Tema - Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 14 av 14

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Høring - Søknad om tillatelse til bygging av Brunga kraftverk, Rangåa kraftverk og Tangvella kraftverk Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune fremmer innsigelse mot at Tangvolla og Brunga utbygges. Dette begrunnes i de høye naturverdiene som er registrert i området, og manglende kunnskaper med hensyn til artsmangfoldets toleranse ved redusert fuktighet. Opplevelsesverdien av en uberørt bekk i et kontrastfylt og variert landskap er også av betydning. 2. Klæbu kommune ønsker å åpne for utbygging av Rangåa kraftverk. Alternativ plassering av spregningsmasser må vurderes. Det må foreligge en detaljert plan med konsekvenser for deponi for spregningsmasser. Det må under en eventuell utbygging tas hensyn til hubro som er observert i området. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Søknad, bygging av Brunga kraftverk 3. Søknad, bygging av Rangåa kraftverkhttp:// 4. Søknad, bygging av Tangvella kraftverk Saksopplysninger Småkraft AS har sendt NVE søknad om tillatelse til å bygge Brunga kraftverk og Rangåa kraftverk. Selbu Energiverk AS har sendt NVE søknad om tillatelse til å bygge Tangvella kraftverk. NVE har sendt søknadene på høring til blant annet Klæbu kommune, med frist for uttalelse innen Denne fristen er senere forlenget til Alle tre elvene ligger i Brungmarka og har utløp i Selbusjøen. NVE forventer av kommunen at den gir begrunnede synspunkt på om planene bør gjennomføres, eventuelt valg av alternativ. Det bør informeres om forhold knyttet til kommuneplan/ andre planer og allmenne interesser som blir berørt av tiltaket. De ønsker også forslag til vilkår eller avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle skader ved gjennomføring av planene. Lovverk: Kun de mest sentrale lover er nevnt nedenfor. Vannressursloven

16 Vannressursloven er den generelle loven om vassdrag. NVE har hjemmel i hht Vannressursloven. 8 til å gi tillatelse i saker som gjelder utbygging av småkraftverk fra 1-10 MW. Tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser kan bare gjennomføres når det er gitt tillatelse (konsesjon) etter vannressurslovens 8. Allmenne interesser omfatter blant annet fisk, plante- og dyreliv, friluftsliv og flomforhold. Vannressurslovens 25 sier at konsesjon bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser. Plan- og bygningsloven Det er ikke krav om utarbeiding av reguleringsplan i hht plan- og bygningsloven i denne type saker, dette for å sikre en effektiv saksbehandling. Kommunen har imidlertid adgang til å klage og komme med innsigelse til utbyggingen og har derigjennom myndighet (vannressursloven 24). Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden,. Med hensyn til prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet skal - beslutninger, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arter og naturtyper - samt effekten av påvirkning ( 8) - en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for ( 10). Vannforskriften Forskriftens 12 sier blant annet at ny aktivitet eller inngrep i vannforekomsten kan gjennomføres selv om miljømålene for vannforekomsten ikke nås, men da skal samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene være større enn tapet av miljøkvalitet. Kommuneplaner Omsøkt område er avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens samfunnsdel er et mål at kommunens naturverdier skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Viktige naturtyper og arter skal ivaretas. (Mål 3.3) Et hovedmål i Energi- og Klimaplan for Klæbu kommune er at klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt Beskrivelse av tiltakene

17 Brunga Den årlige produksjonen er beregnet til 8,3 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 415 husstander. Brunga har en middelvannføring ved planlagt inntak på 1,2 m 3 /s gjennom året. På årsbasis skal 70 % av vannmengden i Brunga utnyttes til kraftproduksjon, dvs. 30 % av vannmengden slippes forbi inntaket. Gjennomsnittlig restvannføring nedstrøms inntaket til kraftverket vil være 0,4 m 3 /s. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,05 m 3 /s i perioden 1. mai til 30. september og 0,08 m 3 /s resten av året. Alle inngrep i Brunga vil skje i området rett oppstrøms utløpet i Bjørsjøen og ca 2 km oppover langs elva. Brunga kraftverk vil utnytte en brutto fallhøyde på 135 meter i elva, med inntak på kote 303 og avløp på kote 168. Vannveien vil gå på østsiden av elva, som 1200 m tunnel i øvre del, som 50 m rør i tunnel og som 200 m nedgravd rørgate ned mot kraftstasjonen som skal ligge i dagen. Det er planlagt å bygge en mindre inntaksdam ved innløpet til tunnelen. Det forutsettes at kraftverket knyttes til eksisterende 22 kv luftlinje ved Brøttem. Fra kraftverket er det planlagt ca. 1,1 km jordkabel til tilknytningspunktet. Eksisterende skogsbilveger vil bli benyttet. Samlet er det planlagt å bygge i ca. 450 m permanent adkomstvei til inntaksdam og kraftstasjon.

18 Fra sprengningen av tunnelen vil det bli ca m 3 (løse) masser. Noe vil bli brukt til anleggsarbeidet og det resterende er tenkt mellomlagret eller eventuelt lagt som permanent deponi på Brøttemsneset. Byggestart er beregnet til høst 2012 og driftstart til høst Det er en berørt grunneier til Brunga og Rangåa. Rangåa Den årlige produksjonen er beregnet til 4,9 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 245 husstander. Rangåa har en middelvannføring ved planlagt inntak på 0,7 m 3 /s gjennom året. På årsbasis skal 70 % av vannmengden i Rangåa utnyttes til kraftproduksjon, dvs. 30 % av vannmengden slippes forbi inntaket. Gjennomsnittlig restvannføring nedstrøms inntaket til kraftverket vil være 0,22 m 3 /s. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,04 m 3 /s gjennom hele året. Dette tilsvarer alminnelig lavvannføring. Kraftverket vil utnytte avløpet fra Rangåa i et 142 m høyt fall mellom kote 312 og kote 170. Inntaksdam av betong er planlagt ved kote 308 på 4 x 25 m. Vannveien vil gå på østsiden av elva og vil bestå av 140 m boret sjakt, 90 m tunnel, 80 m rør i tunnel og 20 m nedgravd rør ned mot kraftstasjonen.

19 Det er forutsatt at kraftverket knyttes til eksisterende linje/kabel ved Svebakken. Fra kraftverket er det planlagt ca. 1,6 km jordkabel til tilknytningspunkt. Jordkabelen vil krysse Bjørsjøen i maks lengde på 60 m. Eksisterende skogsbilveger vil bli benyttet. Samlet er det planlagt å bygge i underkant av 400 m permanent adkomstvei til inntaksdam og kraftstasjon. Fra sprengningen av tunnelen vil det bli ca 3900 m 3 (løse) masser. Noe vil bli brukt til anleggsarbeider og det resterende er tenkt mellomlagret eller eventuelt lagt som permanent deponi på Brøttemsneset. Byggestart er beregnet til vår 2013 og driftstart til vår Det er en berørt grunneier til Brunga og Rangåa. Tangvolla Tiltaket ligger i Selbu og Klæbu kommune. Vannveien, kraftstasjonen, massedeponi og adkomstveier ligger i Klæbu kommune. Den årlige middelproduksjonen er beregnet til 22,1 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 1100 husstander. Tangvolla har en middelvannføring ved planlagt inntak på 1,58 m 3 /s gjennom året. Restvannføringen i et middels år etter utbyggingen er beregnet til 30 % av inntaket og 36 % ved utløpet til Tangvolla. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,18 m 3 /s i perioden fra 1. mai til 30. september og 0,11 m 3 /s fra 1. oktober til 30. april. Alminnelig lavvannføring er 0,13 m 3 ved inntaket i Tangvolla.

20 Inntaket i Tangvolla vil ligge i Selbu kommune og bygges som en betongdam med lengde 30 m og høyde 3 m, 1,5 daa vil neddemmes. Fra inntaket i Tangvolla vil vannveien utføres med nedgravde rør over en strekning på 1200 m før vannveien videre utføres som tunnel 1850 m. Avstanden fra tunnelen til kraftstasjonen blir ca 20 m, og rørgata legges her på konsoller. Tangvolla kraftverk vil kobles til Selbu Energiverks nett ved Draksten på nordsiden av Selbusjøen, ved ca 1,4 km sjøkabel og 1,6 km jordkabel. Det vil bygges 1,3 km ny veg på vestsiden av Tangvolla. Den vil være en forlengelse av eksisterende skogsbilveg og videre følge planlagt rørgate til inntaket. På vestsiden av Tangvolla vil eksisterende veger oppgraderes ca. 5 km. Masser fra tunneldrivingen er her tenkt brukt. Tunellsteinen vil bli benyttet til oppgradering av eksisterende og nye veier. Overskytende masser fra tunnelen, ca 7000 faste m 3, er planlagt deponert like ved kraftstasjonen. Med en gjennomsnittlig tykkelse på 2 m vil deponiet kreve et areal på ca 5 dekar. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn. I rapporten fra Småkraft AS og Selbu Energiverk AS er virkningene av tiltakene vurdert. Først dagens situasjon og eventuelle konsekvenser ved utbygging, deretter samlede konsekvenser ved utbygging av Brunga, Rangåa og Tangvolla. Her gis en kort oppsummering. Følgende tema vurdert: Hydrologi Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Biologisk mangfold Fisk og annen ferskvannsfauna Flora og fauna

21 Landskap Kulturminner Landbruk Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser Brukerinteresser Samiske interesser Reindrift Samfunnsmessige virkninger Verdi for de ulike områdene er rangert i liten, middels og stor. Konsekvens ved en utbygging er rangert i 9 klasser fra meget stor positiv til meget stor negativ. Et sammendrag fra rapporten når det gjelder vurderingen av dagens verdier for de tre bekkene og konsekvensene ved utbygging finnes nedenfor. Brunga Middels til stor verdi: Biologisk mangfold, friluftsliv og landbruk Middels verdi: Landskap De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: biologisk mangfold Liten positiv konsekvens: Samfunnsinteresser, landbruk For de øvrige områder er konsekvensen liten negativ eller ingen. Under anleggsfasen er konsekvensen ved friluftsliv vurdert som middels negativ. De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Utbygging vil således ifølge Småkraft AS ha størst konsekvens for biologisk mangfold. Det er funnet fosse-eng av lokal verdi og en regional viktig bekkekløft i prosjektområdet. Samlet vurderes verdien av biologisk mangfold i prosjektets influensområde å ha middels til stor verdi. Den viktigste lokaliteten, bekkekløfta, forventes å opprettholde sin verdi etter utbygging, men den vil miste verdien som referanseobjekt for andre bekkekløfter i regionen. Den lokalt viktige fosse-enga vil trolig kunne miste verdi etter utbygging. Ingen rødlistede arter forventes å bli påvirket av utbyggingen. Utbyggingen gir en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. Avbøtende planlagte tiltak er minstevannføring som tidligere nevnt. Det understrekes at ytterligere økning i minstevannføring vil medføre at tiltaket ikke er lønnsomt. For å legge til rette for gode oppvekstvilkår for fisk samles vannet på de første 250 meterne oppstrøms stasjonen, samt at det legges ut substrat (etableres gode bunnforhold) som gir skjul. Det tas miljøfaglige hensyn under stikking av traseer for veier etc. Kantsonene mot elva bevares i størst mulig grad. Forstyrret mark blir vegetert av den naturlige flora på stedet. Rangåa Middels til stor verdi: Landbruk, friluftsliv Middels verdi: biologisk mangfold (inkludert flora og fauna), landskap De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna) Liten til middels positiv konsekvens: Samfunnsinteresser Liten positiv konsekvens: Landbruk De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens.

22 En utbygging av Rangåa vil også ha størst konsekvenser for biologisk mangfold. Det er registrert ei bekkekløft av regional verdi i området, og et deltaområde med lokal verdi. Det er en artsrik kryptogam-flora i prosjektområdet, men kun den regionalt vanlige laven, gubbeskjegg (nær truet), ble funnet ved inventering av bekkekløften. Det er likevel mulig at det kan finnes mer sjeldne arter. Som avbøtende tiltak nevnes minstevannføring, miljøfaglige hensyn ved stikking av traseer for vannveien, veier og kraftlinje. For å redusere støy fra turbinene er gummimatter planlagt montert ved utløpet. Det er påvist fossekallhekking ved Rangåfossen. En vil derfor etablere trygge reirplasser ved f. eks å lage åpning slik at fossekallen kan komme inni utløpstunnelen eller under kraftveket. Tangvolla Stor verdi: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna) Middels til stor verdi: Landbruk Middels verdi: Fisk og ferskvannsbiologi Liten til middels verdi: Geologi og landskap, kulturminner, friluftsliv De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna), fisk og ferskvannsbiologi Liten til middels negativ konsekvens: Geologi og landskap, landbruk (for landbruk er ikke fordelene ved etablering av skogsbilveger vurdert.) Små positive konsekvenser: Samfunnsinteresser De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Tangvolla er vurdert å ha størst verdi mht biologisk mangfold. Konsekvensen ved utbygging er ifølge utbygger middels negativ som ved utbygging av Brunga og Rangåa. Det er funnet fosse-eng av lokal verdi og en regionalt viktig bekkekløft i prosjektområdet. Den viktigste lokaliteten, bekkekløfta, forventes å opprettholde sin verdi etter utbygging, men den vil miste verdien som referanseobjekt for andre bekkekløfter i regionen. Den lokalt viktige fosse-enga vil trolig kunne miste verdi etter utbygging. Ingen rødlistede arter forventes å bli påvirket av utbyggingen. Som avbøtende tiltak har en fokusert på en minstevannføring. Samlet belastning på Brunga, Rangåa og Tangvolla Samlet belastning er vurdert for biologisk mangfold og fisk og ferskvannsfauna. Biologisk mangfold Den samlede belastningen på naturtypen bekkekløft ved bygging av Brunga og Tangvella kraftverk vurderes som middels til stor negativ. En utbygging av Rangåa vil ikke øke samlet belastning vesentlig. Den samlede belastningen på artsmangfoldet ved bygging av Brunga og Tangvella kraftverk vurderes som liten til middels. En utbygging av Rangåa vil ikke øke samlet belastning vesentlig.

23 Fisk og annen ferskvannsfauna Den samlede belastningen på ørret og storørret ved bygging av Brunga, Rangåa og Tangvella kraftverk vurderes som liten negativ. Gyte- og oppvekstområdene vil bli mer egnet for ørekyt etter en utbygging på grunn av redusert vannhastighet. Bekkekløft Deler av Brunga, Rangåa og Tangvolla er registrert som naturtypen Bekkekløft. I bekkekløftene finnes oftest høye bergvegger, fossefall og kraftige stryk. Helt spesielt for bekkekløfter er at topografi og berggrunnsforhold varierer mye, og at drenering, lys, fuktighet og jordsmonn veksler over korte avstander og danner en mosaikk av ulike miljøer. Små utglidninger og ras er vanlig. Dette fører til ansamlinger av død ved, hvor sjeldne sopp og insekter kan ha gode levevilkår. Liten tilgjengelighet på grunn av vanskelig topografi har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet. Kontinentale skogsbekkkløfter er registrert i norsk rødliste for naturtyper (2011). Fossesprøytsoner er relativt sjeldne miljøer og forekommer bare i noen bekkekløfter (Blindheim et al. 2009). Både Tangvolla og Brunga har en fossesprøytsone. Foreløpige merknader i samråd med fylkesmann/fylkeskommune For å innhente ytterligere informasjon om naturtypen bekkedal har rådgiver miljø og ansvarlig for skog fra Klæbu kommune sammen med representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen hatt et møte med Kristian Hassel fra NTNU som er ekspert på moser og bekkedaler. En felles observasjon fra dette møtet er at miljørapporten som følger konsesjonssøknaden har en tilnærming som baserer seg på en gjennomsnittsvurdering for konsekvensene av reguleringen. Dette er en metode som synes å gi en noe unyansert tilnærming og dermed en konsekvensvurdering som fort kan bli forenklet. En mer nyansert vurdering av konsekvensene for de aktuelle bekkedalene i forhold til de planlagte inngrepene vil derfor være nødvendig. Når det gjelder fisk i vassdragene har vi mottatt følgende merknad fra Kari Tønset Guttvik hos fylkesmannens miljøvernavdeling; Vassdragene er av en slik beskaffenhet at det ikke er tvil om at de er viktige som gyte- og oppvekstområder for Selbusjø-ørreten (stor-ørreten). Dette gjelder sonen fra Selbusjøen og opp til vandringshinder (første foss med fall som ikke kan forseres av voksen ørret). Vanndekt areal og variasjon i substrat er svært viktig for hvor godt et område er som oppvekstområde. Jo høyere vanndekt areal (jevn og god vannføring), jo bedre. Med kraftverket nedenfor vandringshinder som det er planlagt med i disse prosjektene (bla Brunga), vil gyte- og oppvekstareal reduseres betydelig, fordi vanndekt areal blir veldig redusert store deler av året. Undersøkelsene det refereres til i Sweco rapportene vedlagt søknadene er mangelfulle (dette skriver også Sweco selv). De er gjort som punkt eller øyeblikksvurderinger, på blant annet vannføringer som er i høyeste laget for godt el-fiske, og andre ganger på svært høy temperatur (da kan man regne med at fisken har gjemt seg i kilder og djupåler). 0-åringen er ikke regnet med i disse undersøkelsene. Selbusjøen har kraftige reguleringseffekter fra før,

24 mange elver er negativt påvirket, så samlet belastning for ørretstammen kan regnes for stor. Redusert vannføring vil fremme ørekyten i disse sidevassdragene. Skogbruk i bekkekløfter I Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk er bekkekløfter en nøkkelbiotop. Skogeiere som har skog med nøkkelbiotoper har et spesielt ansvar for å bevare disse livsmiljøene. En nøkkelbiotop er et område som er særlig viktig å ta vare på fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. I ei bekkekløft med skog på alle kanter er skogen av stor betydning for å opprettholde stabil og høy luftfuktighet. At kløften i tillegg er nordvendt øker verdien. For å bevare bekkekløfter som nøkkelbiotoper må det opprettes soner av en viss bredde fra elva/bekken og opp der skogen må få stå. I bekkekløfter med eventuelt redusert vannføring er dette ekstra viktig. Vurdering Utbygging av småkraftverk er positiv i den forstand at det ikke medfører utslipp av klimagasser og derfor kan defineres som miljøvennlig. Klæbu kommune har også et mål i Energi- og klimaplanen om å redusere CO 2 -utslippet. Utbygging av småkraftverk medfører imidlertid tekniske inngrep som påvirker naturen gjennom regulering av vannstrengen, anlegg av rørgate og kraftstasjon og område for deponering av masser. Det er således viktig at de riktige prosjektene får konsesjon og kan bygges ut, mens de med størst negative konsekvenser blir liggende uberørt. Samfunnsmessige/økonomiske konsekvenser Regjeringen har innført en ordning med grønne sertifikater med oppstart fra januar Handelen med grønne sertifikater (eller elsertifikater) har tenkt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder. Det vil fungere slik at myndigheten krever at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifikater. Disse vil da få en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet. Utbygging av bekkedalene i Brungmarka vil føre til større andel grønn energi på markedet, noe som er fordelaktig. Utbyggingene vil dessuten bidra til nasjonal og lokal kraftoppdekking. Midt-Norge har et kraftunderskudd og prosjektet vil bidra positivt til en bedring her. (Det skal imidlertid nevnes at produksjonen fra vannkraft i kommunen i dag er tre ganger større enn forbruket i kommunen.) Produksjonen vil bidra med inntekter til tiltakshavere og styrke inntektsgrunnlaget til de berørte grunneierne. Kommunen vil bli tilført inntekt gjennom inntektskatt og eiendomsskatt. I anleggsfasen vil aktiviteten muligens gi noen økte ringvirkninger gjennom økt salg av varer og tjenester. Biologisk mangfold I BioFokus-rapport , Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag i 2007, ble 30 bekkekløfter i Sør-Trøndelag kartlagt, blant disse var Tangvolla og Brunga. Bekkene ble her verdisatt fra 0-6. I rapporten er Tangvolla og Brunga vurdert som nasjonalt til regionalt verdifull, verdi 6. Kun 6 bekker i Sør-Trøndelag er rangert høyere. Rangåa er i senere naturtypekartlegging (2009) vurdert som regionalt verdifull, verdi 3. Ifølge ekspert på bekkekløfter, Kristian Hassel ved NTNU, er Tangvolla verdisatt noe høyere enn Brunga.

25 Når det gjelder ulike arters tålegrenser i forhold til fuktighetsforhold på artsforekomster ved redusert vannføring er denne mangelfull. Det refereres her til NINA Rapport 696, Småkraftverk og sjeldne moser og lav. I rapporten står det at det er et stort behov for eksperimenter og overvåking av naturlige og utbygde bekker og elver for å få reell kunnskap om artenes sårbarhet og om effekten av avbøtende tiltak som minstevannsføring. Det stilles også spørsmål til metoden for konsekvensvurderinger som ligger ved søknadene. Dette medfører en usikkerhet med hensyn til konsekvensene ved utbygging av bekkedalene i Brungmarka. Skogbruk Anleggene vil føre til behov for en opprusting av eksisterende vegnett og nybygging av flere hundre meter med nye veger. Om vegene blir bygd til å holde vegklasse 5 vil dette gi en positiv virkning for skogbruksinteressene. Nye og bedre veger vil umiddelbart gi muligheter for uttak av et større tømmerkvantum som ikke ville vært like tilgjengelig uten veg. Det er spesielt veganleggene i tilknytning til Tangvolla som vil utløse det største tømmerkvantumet. Vegene ved de andre anleggene ligger i områder med mye ung skog, men de vil på lengre sikt, om de holdes ved like, få betydning for tilgjengeligheten mht skjøtselstiltak og tilsyn. Men veganlegget knyttet til Tangvolla og selve kraftstasjonen vil føre til store terrenginngrep Årsaken er terrengets beskaffenhet og utfordringer med spesielt stigninger for å gjøre vegen farbar for lastebiler og anleggsmaskiner av en viss lengde. Det vil bli en utfordring å bygge veien så den tilfredsstiller skogbrukets behov. Om anleggene blir godkjent og utbygging blir en realitet må det sikres at bekkefarene får gode kantsoner som er tilstrekkelig for å bevare det som kan bevares av biologisk mangfold. Skogeier har meldeplikt til kommunen før hogst på vestsida i nedre del av Tangvolla. Det er også i følge Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk, gitt klare krav til øvrig hogst av skog i og ved bekkekløfter og vassdrag. Dette kravet gjelder uansett utbygging eller ikke. Deponier Overskuddsmassene fra Brunga og Rangåa kraftverk er tenkt mellomlagret, eventuelt permanent lagret, på Brøttemsneset. Dette ligger nært Bjørsjøen hvor det er registrert en mudderbank med verdi A, svært viktig. Området er dessuten brukt som friluftsområde/badeområde. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert formål råstoffutvinning/natur- og friluftsområde. Det er i arealdelen lokalisert områder for deponi. Alternativt område for plassering av spregningsmasser må vurderes, og en detaljert plan med konsekvenser for deponiområde bør utarbeides. Overskuddsmassene fra Tangvolla er planlagt deponert ved utløpet av elva. Området er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vil være behov for et areal på ca. 5 dekar med en tykkelse på 2 meter. Naboområdet, dvs. strandområdet langs Selbusjøen, er mye brukt til utfart med båt. Strandområdet og nedre del av Tangvolla nært opptil deponiområdet bærer preg av at det er flittig brukt med adkomst med båt. Strandkanten og elvestrekningen her vil bli sterkt forringet som friluftsområde. Alternativ lokalisering av deponi vil være aktuelt.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3 Høring - Søknad om tillatelse til bygging av Brunga kraftverk, Rangåa kraftverk og Tangvella kraftverk Rådmannens innstilling

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak.

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00 Tillegssak Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 15/143 DISPENSASJONSSØKNAD FOR FRØYA

Detaljer

Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk

Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Hva er omfanget? Utvikling småkraftverk 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Norges småkraftverk AS søker konsesjon for å bygge Mørsvik kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mørsvikelva ligger mellom Mørsvikvatnet og Mørsvikbukta, med

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Sørfold kommune Sørfold kommune

Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk

Detaljer

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.04.2011 23951/2011 2011/2416 S11 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/41 Planutvalget 10.05.2011 Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Saksutredning: SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Trykte vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra NVE av 02.06.2014 (4s). 2. Lokalisering av tiltaket (1s). 3. Skisse

Detaljer

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune Journalpost:16/108257 Saksnummer Utvalg/komite Dato 010/2017 Fylkesrådet 17.01.2017 Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune Sammendrag Fylkesrådet i Nordland anbefaler

Detaljer

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Journalpost.: 13/20408 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 165/13 Fylkesrådet 25.06.2013 Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune Sammendrag Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonspliktvurdering kort om NVEs saksbehandling av Ellen Lian Halten Innhold Sentrale bestemmelser i vannressursloven Hva er det NVE vurderer? Høring av meldinger,

Detaljer

III Olje- og energidepartementets vurdering

III Olje- og energidepartementets vurdering III Olje- og energidepartementets vurdering 1. Innledning Tverrelva Kraft AS har søkt om tillatelse til bygging og drift av Tverrelva kraftverk og regulering av Mannsvatnet med 1 m. Byggingen av Tverrelva

Detaljer

SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE

SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE Saksutredning: SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE Behandlinger: Fylkesutvalget 28.03.2017 Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra NVE av 03.02.2017

Detaljer

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland Norges Vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dato: 21.06.2013 Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen

Detaljer

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 22.08.2013 09.00. Tilleggssaker til HFFmøte torsdag 22.08.

HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 22.08.2013 09.00. Tilleggssaker til HFFmøte torsdag 22.08. FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya 22.08.2013 09.00 herredshus Saksliste Tilleggssaker til HFFmøte torsdag 22.08.13 Medlemmene innkalles herved til

Detaljer

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva

Detaljer

kraftverk i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke.

kraftverk i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 24. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Krutåga kraftverk, Bjørkåselva

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Bnr.: Barmen. Beskrivelse av ønsket tiltak: (Beskrivelsen bør være enkel og saklig.)

Bnr.: Barmen. Beskrivelse av ønsket tiltak: (Beskrivelsen bør være enkel og saklig.) Innspill til kommuneplanens arealdel Innspillene sendes postmottak@risor.kommune.no (merk med "Kommuneplaninnspill"), eventuelt Risør kommune v/samfunnsplanlegger Sigrid Hellerdal Garthe, P.b. 158, 4952

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP

Detaljer

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Journalpost:17/16769 Saksnummer Utvalg/komite Dato 082/2017 Fylkesrådet 21.03.2017 Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Sammendrag Fylkesrådet fraråder

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres INFORMASJON Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres Innhold Bakgrunn 3 Hensikt med brosjyren 3 Utbygger 4 Hva skal bygges? 4 Vang 51 Beitostølen

Detaljer

Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512. Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 16.06.

Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512. Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 16.06. Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Nord-Vera midtre, 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512 Arkivref: 2008/3329 - /L12 Saksordfører:

Detaljer

Savåga kraftverk Beiarn kommune

Savåga kraftverk Beiarn kommune Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

Kobbskarelva kraftverk Sørfold kommune

Kobbskarelva kraftverk Sørfold kommune Kobbskarelva kraftverk Sørfold kommune Bakgrunn Grunneier søker konsesjon for å bygge Kobberskarelva kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Kobberskarelva ligger mellom Kobbvatnet og Mørsvikbotn, like

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref I4/1306. Moelv, Våtvoll og Lysåelvakraftverki Kvæfjordkommunei Troms fylke - klage på vedtak

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref I4/1306. Moelv, Våtvoll og Lysåelvakraftverki Kvæfjordkommunei Troms fylke - klage på vedtak IL DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT Forum for natur og friluftsliv Troms c/o Bioforsk Nord Holt Postboks 2284 9269 TROMSØ I tti.s7-.;7krs' llint< Vår ref DertS ref r. 137 7.), s,t Dalo I4/1306

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3714-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt

Detaljer

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM

ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Arkivsaksnr.: 12/1850-2 Arkivnr.: P24 Saksbehandler: Tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Hjemmel: Markaloven 14 Klageadgang: Ja,

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir

BREMANGER KOMMUNE Sakspapir BREMANGER KOMMUNE Sakspapir Styre, råd, utval Behandlingsdato Saksnr. Sakshands. Formannskapet 27.08.2015 069/15 IH Avgjerd av: Saksansv.: Inger Hilde Arkiv: K2-S11, K3-&13 Arkivsaknr.: 15/1236 Sigdestad

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Sluttbehandling - Reguleringsplanendring Tømmersjøen

Sluttbehandling - Reguleringsplanendring Tømmersjøen Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/6866-27 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Sluttbehandling - Reguleringsplanendring Tømmersjøen Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Statnett SF Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for 420 kv sjøkabler over Indre Oslofjord Vestby og Hurum kommuner

Statnett SF Godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan for 420 kv sjøkabler over Indre Oslofjord Vestby og Hurum kommuner Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 04.09.2015 Vår ref.: 201504180-3 Arkiv: 617 Deres dato: 01.07.2015 Deres ref.: Johan Olav Bjerke Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196 /olah@nve.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KLAGE - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIGFORMÅL GNR. 61 BNR. 2

SAKSFRAMLEGG KLAGE - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIGFORMÅL GNR. 61 BNR. 2 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 09/2454 Arkivnummer: SNR gnr. 61 bnr. 2 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green KLAGE - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIGFORMÅL GNR. 61 BNR. 2 RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 23/

1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 23/ Fosnes kommune Fosnes teknisk avdeling Saksmappe: 2015/9151-9 Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg 1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 17.03.2009 Kl 09:00 på Foss gård Eventuelt forfall meldes til Øyvind Leirset, telefon 32 22 04 92 Varamedlemmer

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV NØRA KRAFTVERK - HØRING

OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV NØRA KRAFTVERK - HØRING OS KOMMUNE -. - Vår dato Vår referanse ;l _:f"'5k/landbruki MW 19.06.2014 13/1017-92198/14 I jø Vår saksbehandler: Arkivkode: Deres referanse Ingunn Holøymoen, tlf. 62 47 03 17 S1 i Norges Vassdrags- og

Detaljer

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status Landbruk i arealplaner FM i Oslo og Akershus Solveig Viste, 9.juni 2015 Hva er en regional plan? Prosess Utarbeides i samarbeid med stat, fylke og

Detaljer

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. 1 Detaljreguleringsplan for BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 250/1 Oppdal kommune 26.oktober 2010 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2

Detaljer