Nr. 6/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/92/EF. av 22. oktober 2008

Transkript

1 Nr. 6/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/92/EF 2017/EØS/6/37 av 22. oktober 2008 om ein framgangsmåte i Fellesskapet for å betre klarleiken med omsyn til prisane på gass og elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd (omarbeiding)(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 285 nr. 1, med tilvising til framlegget frå Kommisjonen, etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten( 1 ), og ut frå desse synsmåtane: 5) Prisane som næringane i Fellesskapet betalar for energien dei nyttar, er likevel eitt av dei tilhøva som påverkar konkurranseevna deira, og må difor framleis handsamast fortruleg. 6) Ordninga med standardforbrukarar som Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) nyttar i prispublikasjonane sine, og det prissystemet som vart innført for næringsverksemder som er storforbrukarar av elektrisk kraft, sikrar at klarleik ikkje er til hinder for fortruleg handsaming. 7) Dei forbrukargruppene som Eurostat nyttar, må utvidast opp til dei øvre grensene for det som er representativt for forbrukarane. 1) Rådsdirektiv 90/377/EØF av 29. juni 1990 om innføring av en framgangsmåte i Fellesskapet som sikrer åpenhet om prisene på gass og elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien( 2 ) er vorte endra monaleg fleire gonger( 3 ). No som det vert gjort nye endringar i det nemnde direktivet, bør dei aktuelle føresegnene omarbeidast av omsyn til klarleiken. 8) På denne måten kan det sikrast klarleik med omsyn til sluttbrukarprisane, utan at den naudsynte fortrulege handsaminga av avtaler vert sett i fare. Av omsyn til fortruleg handsaming må det vere minst tre forbrukarar i éin forbrukskategori for at ein pris skal kunne offentleggjerast. 2) Klarleik når det gjeld energiprisane er, i den grad dette styrkjer dei vilkåra som hindrar konkurransevriding i den felles marknaden, svært viktig for verkeleggjeringa av og verkemåten til den indre energimarknaden. 3) Klarleik kan medverke til å hindre skilnadshandsaming av forbrukarane ved at dei får større fridom til å velje mellom ulike energikjelder og leverandørar. 4) I dag er det store variasjonar mellom dei einskilde energikjeldene og mellom dei einskilde medlemsstatane og regionane i Fellesskapet med omsyn til klarleik når det gjeld energiprisane, og dette set verkeleggjeringa av den indre energimarknaden i fare. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 298 av , s. 9, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) og vedlegg XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 21. ( 1 ) Europaparlamentsfråsegn av 17. juni 2008 (enno ikkje offentleggjord i TEU), og rådsavgjerd av 25. september ( 2 ) TEF L 185 av , s. 16. ( 3 ) Sjå vedlegg III del A. 9) Desse opplysningane, som gjeld gass og elektrisk kraft som sluttbrukarar som driv næringsverksemd nyttar til energi, vil òg gjere det mogleg å jamføre med andre energikjelder (olje, kol, fossile energikjelder og fornybar energi) og med andre forbrukarar. 10) Uavhengig av bruken av dette direktivet skal føretak som leverer gass og elektrisk kraft og næringsverksemder som er forbrukarar av gass og elektrisk kraft, framleis vere underlagde konkurransereglane i traktaten, og Kommisjonen kan difor krevje melding om prisar og salsvilkår. 11) Kjennskap til det gjeldande prissystemet er ein del av klarleiken når det gjeld prisar. 12) Kjennskap til inndelinga av forbrukarane i grupper og til marknadsdelane deira, er òg ein del av klarleiken når det gjeld prisar.

2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/327 13) På grunnlag av dei opplysningane som vert sende over til Eurostat om prisar og salsvilkår for forbrukarane, om gjeldande prissystem og om inndelinga av forbrukarane etter forbrukskategori, bør Kommisjonen få tilstrekkeleg informasjon til at han kan gjere dei tiltaka eller kome med dei framlegga som eventuelt er naudsynte i lys av situasjonen på den indre energimarknaden. 24) Dette direktivet bør ikkje røre ved dei pliktene som medlemsstatane har med omsyn til fristane for innarbeiding i nasjonal lovgjeving av dei direktiva som er nemnde i vedlegg III del B VEDTEKE DETTE DIREKTIVET: 14) Opplysningane som vert sende over til Eurostat, vil vere meir pålitelege dersom dei vert utarbeidde av føretaka sjølve. 15) For å sikre klarleik når det gjeld prisar er det viktig å ha kjennskap til skattlegging og parafiskale avgifter i den einskilde medlemsstaten. 16) Det må vere mogleg å kontrollere at dei opplysningane som vert sende over til Eurostat, er pålitelege. 17) For å oppnå klarleik er det naudsynt i størst mogleg grad å offentleggjere og spreie opplysningar om prisar og prissystem til forbrukarane. 18) Ordninga med klarleik når det gjeld energiprisar bør gjennomførast på grunnlag av utprøvde metodar og teknikkar som er utvikla og nytta av Eurostat ved handsaming, kontroll og offentleggjering av opplysningar. 19) Med tanke på verkeleggjeringa av den indre energimarknaden bør ordninga med klarleik når det gjeld prisar setjast i verk så snøgt som råd. 20) Ein einsarta bruk av dette direktivet i alle medlemsstatane er ikkje mogleg før marknaden for naturgass, særleg med omsyn til infrastruktur, er tilstrekkeleg utvikla. 21) Dei tiltaka som er naudsynte for å gjennomføre dette direktivet, bør vedtakast i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen( 4 ). 22) Kommisjonen bør særleg få fullmakt til å gjere dei endringane i vedlegg I og II som er naudsynte, i lys av dei særlege problema som er påviste. Ettersom desse tiltaka er allmenne og har som føremål å endre ikkjegrunnleggjande føresegner i dette direktivet, må dei vedtakast etter den framgangsmåten med forskriftsutval med kontroll som er fastsett i artikkel 5a i avgjerd 1999/468/EF. Artikkel 1 Medlemsstatane skal gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at føretak som leverer gass eller elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, slik det er definert i vedlegg I og II, sender over opplysningar til Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) i den forma som er fastsett i artikkel 3 om 1. prisar og vilkår for sal av gass og elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, 2. dei gjeldande prissystema, 3. inndeling av forbrukarane og forbruksmengdene etter forbrukskategoriar, for å sikre at desse kategoriane er representative på nasjonalt plan. Artikkel 2 1. Dei føretaka som er nemnde i artikkel 1, skal 1. januar og 1. juli kvart år leggje fram dei opplysningane som er fastsette i artikkel 1 nr. 1 og 2. Desse opplysningane skal vere utarbeidde i samsvar med dei føresegnene som er nemnde i artikkel 3, og skal sendast over til Eurostat og dei rette styresmaktene i medlemsstatane innan to månader. 2. På grunnlag av dei opplysningane som er nemnde i nr. 1, skal Eurostat i mai og november kvart år på ein høveleg måte offentleggjere prisane på gass og elektrisk kraft til bruk i næringsverksemder i medlemsstatane og dei prissystema som ligg til grunn for prisfastsetjinga. 3. Dei opplysningane som er nemnde i artikkel 1 nr. 3, skal annakvart år sendast over til Eurostat og dei rette styresmaktene i medlemsstatane. Desse opplysningane skal ikkje offentleggjerast. 23) Ettersom dei nye føresegnene som vert innførte ved dette direktivet, berre gjeld utvalsframgangsmåten, treng dei ikkje innarbeidast i lovgjevinga til medlemsstatane. ( 4 ) TEF L 184 av , s. 23. Artikkel 3 Gjennomføringsføresegnene om form, innhald og andre sider ved dei opplysningane som er fastsette i artikkel 1, er fastsette i vedlegg I og II.

3 Nr. 6/328 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 4 Eurostat skal ikkje gje vidare opplysningar som er mottekne i medhald av artikkel 1, og som kan vere av ein slik art at dei vert omfatta av forretningsløyndommane til føretaka. Slike fortrulege statistiske opplysningar som vert sende over til Eurostat, skal berre vere tilgjengelege for tenestemennene i Eurostat, og skal berre nyttast til statistiske føremål. Det første leddet skal likevel ikkje vere til hinder for at slike opplysningar kan offentleggjerast i ei samanfatta form, der det ikkje er mogleg å identifisere einskilde kommersielle transaksjonar. Artikkel 5 Dersom Eurostat oppdagar statistisk viktige avvik eller mishøve i opplysningar som er sende inn i medhald av dette direktivet, kan det be dei nasjonale organa om løyve til å sjå nærmare på dei aktuelle einskildopplysningane og dei utreknings- eller evalueringsmetodane som dei samanfatta opplysningane er utarbeidde etter, for å vurdere eller eventuelt endre dei opplysningane som vert rekna som avvikande. Artikkel 6 Kommisjonen skal gjere dei endringane av vedlegg I og II som er naudsynte dersom særlege problem vert påviste. Desse tiltaka, som er utforma for å endre ikkje-grunnleggjande føresegner i dette direktivet, skal vedtakast i samsvar med framgangsmåten med forskriftsutval med kontroll som er nemnd i artikkel 7 nr. 2. Slike endringar skal likevel berre omfatte dei tekniske sidene ved vedlegg I og II og ikkje vere av ein slik art at dei endrar den generelle strukturen til systemet. Artikkel 7 1. Kommisjonen skal få hjelp av eit utval. Artikkel 8 Kommisjonen skal ein gong i året leggje fram for Europaparlamentet, Rådet og Det europeiske økonomi- og sosialutvalet ein samandragsrapport om bruken av dette direktivet. Artikkel 9 Når det gjeld naturgass, skal dette direktivet gjennomførast i ein medlemsstat først fem år etter at denne energiforma er vorten innført på den aktuelle marknaden. Den medlemsstaten som det gjeld, skal straks gje Kommisjonen melding om datoen då denne energikjelda vart innført på den nasjonale marknaden. Artikkel 10 Direktiv 90/377/EØF, endra ved dei rettsaktene som er førte opp i vedlegg III del A, vert oppheva utan at det rører ved dei pliktene som medlemsstatane har med omsyn til fristane for innarbeiding i nasjonal lovgjeving av dei direktiva som er nemnde i vedlegg III del B. Tilvisingar til det oppheva direktivet skal forståast som tilvisingar til dette direktivet og lesast slik det er vist i jamføringstabellen i vedlegg IV. Artikkel 11 Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort i Tidend for Den europeiske unionen. Artikkel 12 Dette direktivet er retta til medlemsstatane. Utferda i Strasbourg, 22. oktober Når det vert vist til dette nummeret, skal artikkel 5a nr. 1 4 og artikkel 7 i avgjerd 1999/468/EF nyttast, samstundes som det vert teke omsyn til føresegnene i artikkel 8 i den nemnde avgjerda. For Europaparlamentet H.-G. PÖTTERING President For Rådet J.-P. JOUYET Formann

4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/329 VEDLEGG I PRISAR PÅ GASS Prisar på gass for sluttbrukarar som driv næringsverksemd( 5 ), skal samlast inn og utarbeidast etter følgjande metode: a) Prisane som det skal opplysast om, er dei prisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd betalar ved kjøp av naturgass som vert distribuert gjennom nettet til eigen bruk. b) All bruk av gass til næringsføremål skal vurderast. Ordninga omfattar likevel ikkje forbrukarar som nyttar gass til produksjon av elektrisk kraft i kraftverk eller i kraftvarmeverk, til annan bruk enn som energikjelde (t.d. i den kjemiske industrien), i mengder over gigajoule (GJ) per år. c) Dei registrerte prisane skal byggje på ei ordning med standardiserte forbruksintervall som vert fastsette på grunnlag av det årlege gassforbruket. d) Prisane skal samlast inn to gonger i året ved byrjinga av kvar seksmånadersperiode (januar og juli) og skal byggje på gjennomsnittsprisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd, har betalt for gass i dei seks føregåande månadene. Den første oversendinga av prisopplysningar til Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) skal gjelde situasjonen per 1. januar e) Prisane skal uttrykkjast i nasjonal valuta per gigajoule. Energieininga som vert nytta, skal målast på grunnlag av brutto brennverdi. f) Prisane skal omfatte alle avgifter: nettavgifter pluss energiforbruk minus eventuelle rabattar eller prisavslag, pluss andre avgifter (målaravgift, faste avgifter osv.). Tilknytingsavgifter skal ikkje reknast med. g) Prisane skal registrerast som nasjonale gjennomsnittsprisar. h) Medlemsstatane skal utvikle og gjennomføre kostnadseffektive framgangsmåtar for å sikre eit system for utarbeiding av representative opplysningar på grunnlag av følgjande reglar: Prisane skal vere vegne gjennomsnittsprisar, der marknadsdelane til dei undersøkte gassforsyningsføretaka vert nytta som vekter. Det skal opplysast om aritmetiske gjennomsnittsprisar berre når vegne tal ikkje kan reknast ut. Medlemsstatane skal under alle omstende sikre at ein representativ del av den nasjonale marknaden er omfatta av undersøkinga. Marknadsdelane skal fastsetjast på grunnlag av den gassmengda som gassforsyningsføretaka fakturerer sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Dersom det er mogleg, skal marknadsdelane reknast ut separat for kvart forbruksintervall. Medlemsstatane skal forvalte dei opplysningane som vert nytta til å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, samstundes som dei tek omsyn til reglane for fortruleg handsaming. Av omsyn til fortruleg handsaming skal prisopplysningar sendast over berre når den medlemsstaten som det gjeld, har minst tre sluttbrukarar i kvar av dei kategoriane som er nemnde i bokstav j). i) Det skal opplysast om tre prisnivå: prisar utan skattar og avgifter, prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast, prisar med alle skattar, avgifter og mva. ( 5 ) «Sluttbrukar som driv næringsverksemd» kan òg omfatte andre forbrukarar som ikkje nyttar gass til bustadføremål.

5 Nr. 6/330 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende j) Gassprisar for følgjande kategoriar av sluttbrukarar som driv næringsverksemd, skal undersøkjast: Sluttbrukar som driv næringsverksemd Lågaste pris Årleg gassforbruk (GJ) Høgaste pris Intervall-I1 < Intervall-I < Intervall-I < Intervall-I < Intervall-I <= k) Opplysningar om det utarbeidingssystemet som vert nytta, skal saman med prisrapporteringa for januar sendast over til Eurostat éin gong annakvart år, og opplysningane skal særleg omfatte følgjande: ein omtale av undersøkinga og omfanget av denne (talet på undersøkte forsyningsføretak, den samla marknadsdelen deira osv.) og av dei kriteria som vert nytta for å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, saman med det samla forbruket innanfor kvart intervall. Den første meldinga om utarbeidingssystemet skal gjelde situasjonen per 1. januar l) Opplysningar om dei viktigaste gjennomsnittlege eigenskapane og faktorane som har innverknad på prisane som vert rapporterte for kvart forbruksintervall, skal sendast over til Eurostat éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte følgjande: dei gjennomsnittlege regularitetsfaktorane for sluttbrukarar som driv næringsverksemd, for kvart einskilt forbruksintervall på grunnlag av den samla energien som vert levert, og den høgaste gjennomsnittlege etterspurnaden, ein omtale av rabattar for leveransar som kan avbrytast, ein omtale av faste avgifter, målaravgifter eller eventuelle andre avgifter som er relevante på nasjonalt plan. m) Opplysningar om satsane og metodane for utrekning av dei skattane som er lagde på sal av gass til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, saman med ein omtale av skattane, bør òg rapporterast éin gong i året, saman med rapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte alle ikkje-skattemessige avgifter, medrekna systemkostnader og plikter til å yte offentlege tenester. Omtalen av skattane skal vere inndelte i tre klart åtskilde delar: Skattar, avgifter, ikkje-skattemessige avgifter, gebyr og andre fiskale avgifter som ikkje er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan skattar og avgifter». Skattar og avgifter som er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, og som ikkje er rekna for å kunne refunderast. Postane som er omtala under dette punktet, skal difor takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast». Meirverdiavgift (mva.) og andre avgifter som kan refunderast, og som vert tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar med alle skattar, avgifter og mva.». Nedanfor følgjer ei oversikt over dei ulike skattane, avgiftene, ikkje-skattemessige avgiftene, gebyra og fiskale avgiftene som er aktuelle: Meirverdiavgift.

6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/331 Konsesjonsavgifter. Dette er vanlegvis lisensar og gebyr som vert betalte for bruk av grunn og offentleg eller privat eigedom til nett og andre gassforsyningsanlegg. Miljøskattar eller -avgifter. Føremålet med desse er vanlegvis anten å fremje fornybare energikjelder eller kraftvarme, eller å leggje avgifter på utslepp av CO 2, SO 2 eller andre stoff som har samanheng med klimaendringane. Andre skattar og avgifter som er knytte til energisektoren: plikter til å yte offentlege tenester og tilhøyrande avgifter, avgifter for finansiering av reguleringsstyresmakter innanfor energisektoren osv. Andre skattar og avgifter som ikkje er knytte til energisektoren: nasjonale, lokale eller regionale fiskale avgifter på energiforbruk, skattar på gassdistribusjon osv. Inntektsskattar, eigedomsrelaterte skattar, drivstoffavgifter, vegavgifter, skattar på telekommunikasjons- og radiolisensar og reklame, lisensavgifter og renovasjonsavgifter osv. skal ikkje vurderast og ikkje takast med i denne omtalen, fordi dei utan tvil er ein del av kostnadene til operatørane og gjeld òg for andre bransjar eller andre former for verksemd. n) I medlemsstatar der eitt enkelt selskap står for alt sal til næringsverksemd, kan dette selskapet sende over opplysningane. I medlemsstatar der fleire enn eitt selskap driv verksemd, skal opplysningane sendast over av eit uavhengig statistikkorgan.

7 Nr. 6/332 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II PRISAR PÅ ELEKTRISK KRAFT Prisar på elektrisk kraft for sluttbrukarar som driv næringsverksemd( 6 ), skal samlast inn og utarbeidast etter følgjande metode: a) Prisane som det skal opplysast om, er dei prisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd, betalar ved kjøp av elektrisk kraft til eigen bruk. b) All bruk av elektrisk kraft til næringsføremål skal vurderast. c) Dei registrerte prisane skal byggje på ei ordning med standardiserte forbruksintervall som vert fastsette på grunnlag av det årlege forbruket av elektrisk kraft. d) Prisane skal samlast inn to gonger i året ved byrjinga av kvar seksmånadersperiode (januar og juli) og skal byggje på gjennomsnittsprisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd, har betalt for elektrisk kraft i dei seks føregåande månadene. Den første oversendinga av prisopplysningar til Eurostat skal gjelde situasjonen per 1. januar e) Prisane skal uttrykkjast i nasjonal valuta per kwh. f) Prisane skal omfatte alle avgifter: nettavgifter pluss energiforbruk minus eventuelle rabattar eller prisavslag, pluss andre avgifter (effektavgifter, marknadsføringsavgifter, målaravgift osv.). Tilknytingsavgifter skal ikkje reknast med. g) Prisane skal registrerast som nasjonale gjennomsnittsprisar. h) Medlemsstatane skal utvikle og gjennomføre kostnadseffektive framgangsmåtar for å sikre eit system for utarbeiding av representative opplysningar på grunnlag av følgjande reglar: Prisane skal vere vegne gjennomsnittsprisar, der marknadsdelane til dei undersøkte forsyningsføretaka for elektrisk kraft vert nytta som vekter. Det skal opplysast om aritmetiske gjennomsnittsprisar berre når vegne tal ikkje kan reknast ut. Medlemsstatane skal under alle omstende sikre at ein representativ del av den nasjonale marknaden er omfatta av undersøkinga. Marknadsdelane skal fastsetjast på grunnlag av den mengda elektrisk kraft som forsyningsføretaka for elektrisk kraft fakturerer sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Dersom det er mogleg, skal marknadsdelane reknast ut separat for kvart forbruksintervall. Medlemsstatane skal forvalte dei opplysningane som vert nytta til å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, samstundes som dei tek omsyn til reglane for fortruleg handsaming. Av omsyn til fortruleg handsaming skal prisopplysningar sendast over berre når den medlemsstaten som det gjeld, har minst tre sluttbrukarar i kvar av dei kategoriane som er nemnde i bokstav j). i) Det skal opplysast om tre prisnivå: prisar utan skattar og avgifter, prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast, prisar med alle skattar, avgifter og mva. j) Prisar på elektrisk kraft for følgjande kategoriar av sluttbrukarar som driv næringsverksemd, skal undersøkjast: Sluttbrukar som driv næringsverksemd Lågaste pris Årleg forbruk av elektrisk kraft (MWh) Høgaste pris Intervall IA < 20 Intervall IB 20 < 500 Intervall IC 500 < Intervall ID < Intervall IE < Intervall IF <= ( 6 ) «Sluttbrukar som driv næringsverksemd» kan òg omfatte andre forbrukarar som ikkje nyttar elektrisk kraft til bustadsføremål.

8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/333 k) Opplysningar om det utarbeidingssystemet som vert nytta, skal saman med prisrapporteringa for januar sendast over til Eurostat éin gong annakvart år, og opplysningane skal særleg omfatte følgjande: ein omtale av undersøkinga og omfanget av denne (talet på undersøkte forsyningsføretak, den samla marknadsdelen deira osv.) og av dei kriteria som vert nytta for å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, saman med det samla forbruket innanfor kvart intervall. Den første meldinga om utarbeidingssystemet skal gjelde situasjonen per 1. januar l) Opplysningar om dei viktigaste gjennomsnittlege eigenskapane og faktorane som har innverknad på prisane som vert rapporterte for kvart forbruksintervall, skal sendast over til Eurostat éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte følgjande: dei gjennomsnittlege regularitetsfaktorane for sluttbrukarar som driv næringsverksemd, for kvart einskilt forbruksintervall på grunnlag av den samla energien som vert levert, og den høgaste gjennomsnittlege etterspurnaden, ein tabell med opplysningar om spenningsgrensene for kvar stat, ein omtale av faste avgifter, målaravgifter eller eventuelle andre avgifter som er relevante på nasjonalt plan. m) Opplysningar om satsane og metodane for utrekning av dei skattane som er lagde på sal av elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, saman med ein omtale av skattane, bør rapporterast éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte alle ikkje-skattemessige avgifter, medrekna systemkostnader og plikter til å yte offentlege tenester. Omtalen av skattane skal vere inndelte i tre klart åtskilde delar: Skattar, avgifter, ikkje-skattemessige avgifter, gebyr og andre fiskale avgifter som ikkje er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan skattar og avgifter». Skattar og avgifter som er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, og som ikkje er rekna for å kunne refunderast. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast». Meirverdiavgift (mva.) og andre avgifter som kan refunderast, og som vert tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar med alle skattar, avgifter og mva.». Nedanfor følgjer ei oversikt over dei ulike skattane, avgiftene, ikkje-skattemessige avgiftene, gebyra og fiskale avgiftene som kan vere aktuelle: Meirverdiavgift. Konsesjonsavgifter. Dette er vanlegvis lisensar og gebyr som vert betalte for bruk av grunn og offentleg eller privat eigedom til nett og andre forsyningsanlegg for elektrisk kraft. Miljøskattar eller -avgifter. Føremålet med desse er vanlegvis anten å fremje fornybare energikjelder eller kraftvarme, eller å leggje avgifter på utslepp av CO 2, SO 2 eller andre stoff som har samanheng med klimaendringane. Kjernekraftskattar og andre tilsynsavgifter: nedleggingsavgifter, tilsynsavgifter og gebyr for atomanlegg osv. Andre skattar og avgifter som er knytte til energisektoren: plikter til å yte offentlege tenester og tilhøyrande avgifter, avgifter for finansiering av reguleringsstyresmakter innanfor energisektoren osv. Andre skattar og avgifter som ikkje er knytte til energisektoren: nasjonale, lokale eller regionale fiskale avgifter på energiforbruk, skattar på distribusjon av elektrisk kraft osv.

9 Nr. 6/334 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Inntektsskattar, eigedomsrelaterte skattar, særavgifter på oljeprodukt og andre typar brensel enn dei som vert nytta til produksjon av elektrisk kraft, drivstoffavgifter, vegavgifter, skattar på telekommunikasjons- og radiolisensar og reklame, lisensavgifter og renovasjonsavgifter osv. skal ikkje vurderast og ikkje takast med i denne omtalen, fordi dei utan tvil er ein del av kostnadene til operatørane og gjeld òg for andre bransjar eller andre former for verksemd. n) Ei inndeling av prisar på elektrisk kraft i hovudkomponentar skal sendast over til Eurostat éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Denne inndelinga av prisar på elektrisk kraft i hovudkomponentar skal byggje på følgjande metode: Den samla prisen på elektrisk kraft per forbruksintervall kan reknast som totalsummen av «nettprisar», «energi- og forsyningsprisar» (dvs. frå produksjon til sal, bortsett frå nettet) og alle skattar og avgifter. «Nettprisen» er tilhøvet mellom inntektene frå overførings- og distribusjonsavgifter og (dersom det er mogleg) den tilsvarande mengda kwh per forbruksintervall. Dersom separate opplysningar om mengda av kwh fordelt per forbruksintervall ikkje finst tilgjengelege, skal det nyttast utrekningar som byggjer på skjønn. «Energi- og forsyningsprisen» er den samla prisen minus «nettprisen» og minus alle skattar og avgifter. Skattar og avgifter. Denne komponenten skal delast ytterlegare inn i skattar og avgifter på «nettprisar», skattar og avgifter på «energi- og forsyningsprisar», mva. og andre avgifter som kan refunderast. Merknad: Dersom det vert opplyst særskilt om tilleggstenester, kan desse fordelast på ein av dei to hovudkomponentane på følgjande måte: «Nettprisen» omfattar følgjande kostnader: overførings- og distribusjonsavgifter, overførings- og distribusjonstap, nettkostnader, service, systemservicekostnader og målaravgift. «Energi- og forsyningsprisen» omfattar følgjande kostnader: produksjon, lagring og balansering av energi, kostnader for energilevering, kundeservice, ettersalsstyring, måling og andre forsyningskostnader. Andre særskilde kostnader. Denne posten omfattar kostnader som verken er nettkostnader, energi- og forsyningskostnader eller skattar. Dersom dei er tilgjengelege, skal slike kostnader rapporterast for seg. o) I medlemsstatar der eitt enkelt selskap står for alt sal til næringsverksemd, kan dette selskapet sende over opplysningane. I medlemsstatar der fleire enn eitt selskap driv verksemd, skal opplysningane sendast over av eit uavhengig statistikkorgan.

10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/335 VEDLEGG III Rådsdirektiv 90/377/EØF (TEF L 185 av , s. 16). Kommisjonsdirektiv 93/87/EØF (TEF L 277 av , s. 32). Vedlegg I til tilmeldingsakta av 1994 (TEF C 241 av , s. 21). Punkt 12.A.3 bokstav a) og b) i vedlegg II til tilmeldingsakta av 2003 (TEU L 236 av , s. 33). DEL A Oppheva direktiv med liste over endringar i kronologisk rekkjefølgje (nemnde i artikkel 10) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (TEU L 284 av , s. 1). Rådsdirektiv 2006/108/EF (TEU L 363 av , s. 414). Berre vedlegg I nr. 3 Berre når det gjeld tilvisinga til direktiv 90/377/EØF i artikkel 1 og nr. 1 bokstav a) og b) i vedlegg I Kommisjonsbeslutning 2007/394/EF (TEU L 148 av , s. 11). DEL B Liste over fristar for innarbeiding i nasjonal lovgjeving (nemnt i artikkel 10) Direktiv Frist for innarbeiding i nasjonal lovgjeving 90/377/EØF 30. juli /87/EØF 2006/108/EF 1. januar 2007

11 Nr. 6/336 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Jamføringstabell Direktiv 90/377/EØF Dette direktivet Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 nr. 1 første punktumet Artikkel 2 nr. 1 andre punktumet Artikkel 2 nr. 1 første leddet Artikkel 2 nr. 1 andre leddet Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 3 første punktumet Artikkel 2 nr. 3 første leddet Artikkel 2 nr. 3 andre punktumet Artikkel 2 nr. 3 tredje punktumet Artikkel 2 nr. 3 andre leddet Artikkel 3 5 Artikkel 3 5 Artikkel 6 første punktumet Artikkel 6 første leddet første punktumet Artikkel 6 første leddet andre punktumet Artikkel 6 andre punktumet Artikkel 6 andre leddet Artikkel 7 nr. 1 og 2 Artikkel 7 Artikkel 7 nr. 3 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 første leddet Artikkel 9 andre leddet første punktumet Artikkel 9 andre leddet andre punktumet Artikkel 9 første leddet Artikkel 9 andre leddet Artikkel 10 og 11 Artikkel 10 Artikkel 12 Vedlegg I og II Vedlegg I og II Vedlegg III Vedlegg IV