St.prp. nr. 25 ( )

Transkript

1 St.prp. nr. 25 ( ) Om samtykke til godkjenning av EØSkomitéavgjerd nr. 39/1999 av 26. mars 1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til EØS-avtala Tilråding frå Utanriksdepartementet av 26. november 1999, godkjend i statsråd same dagen.

2 Kapittel 1 St.prp. nr Bakgrunn Ved EØS-komitéavgjerd nr. 39/1999 av 26. mars 1999 vart rådsdirektiv 98/25/ EF om endring av rådsdirektiv 95/21/EF om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet, og som seiler i farvann under medlemsstatenes jurisdiksjon (havnestatskontroll) teke inn i EØSavtala. Rettsakta vil gå inn i vedlegg XIII til EØS-avtala. Ettersom gjennomføringa i norsk rett krev lovendring, vart avgjerda til EØS-komiteen teken med atterhald om samtykke frå Stortinget, i samsvar med 26 andre ledd i Grunnlova og artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtala. Avgjerda om å innlemme rådsdirektiv 95/21/EF i EØS-avtala vart teken ved EØS-komitéavgjerd nr. 20/96 av 26. mars 1996, som er offentleggjord i EØS-tillegget til EF-tidende nr. 23 av 23. mai Avgjerda til EØS-komiteen og rådsdirektiv 98/25/EF følgjer som trykte vedlegg til proposisjonen.

3 Kapittel 2 St.prp. nr Nærmare om direktivet Rådsdirektiv 95/21/EF vart vedteke for å redusere og/eller fjerne skip som ikkje held mål, frå hamner og farvatn i Fellesskapet ved gjennomføring av MOU for fellesskapsområdet. ( The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control av 1982 (MOU) er ei avtale som Noreg har inngått med 17 europeiske land, og dessutan med Canada. Etter avtala skal det gjennomførast kontroll av framande skip i hamn.) Føremålet med endringsdirektivet er å ajourføre rådsdirektiv 95/21/EF med omsyn til endringar i internasjonale konvensjonar og i Paris-memorandumet om hamnestatskontroll som er gjennomførde etter at direktiv 95/21/EF vart vedteke 19. juni 1995, og å leggje til rette for enklare endringsprosedyrar ved ajourføringar av rådsdirektiv 95/21/ EF gjennom kommisjonsdirektiv. Direktiv 95/21/EF og 98/25/EF har som følgje at skip skal nektast tilgang til ei anna EU-hamn dersom skipet ikkje går til det reparasjonsverftet som er oppgjeve, eller «stikk av». Den hamna som har utført hamnestatskontrollen, skal gjennom eit felles meldingssystem gje melding til andre EU-hamner om tilgangsforbodet. Forbodet mot tilgang til ei anna EU-hamn vert først oppheva når eigaren eller reiaren kan dokumentere overfor den hamna der skipet vart halde tilbake, at mangelen eller manglane er vorte utbetra. Rådsdirektiva opnar likevel for at kyststaten i spesielle tilfelle kan tillate tilgang til ei utpeikt hamn, når tilgangsforbodet medfører fare for tryggleiken til skipet eller det marine miljøet, eller når utbetringar kan finne stad etter nærmare avtale med kyststaten. Føremålet med ei samordna nekting av tilgang er å hindre at eigaren eller reiaren spekulerer i kvaliteten på kontrollen i EU-hamner, og/eller at hamnestyresmaktene ikkje har kapasitet til å halde skip tilbake.

4 Kapittel 3 St.prp. nr Avgjerda til EØS-komiteen Som eit ledd i samarbeidet i EØS vedtok EØS-komiteen 26. mars 1999 å endre vedlegg XIII til EØS-avtala om transport, slik at avtala òg omfattar rådsdirektiv 98/25/EF om endring av direktiv 95/21/EF om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet, og som seiler i farvann under medlemsstatenes jurisdiksjon (havnestatskontroll). Avgjerda inneheld ei innleiing og fire artiklar. I innleiinga vert det vist til EØS-avtala og spesielt til artikkel 98, som gjer det mogleg å endre vedlegga til avtala gjennom avgjerd i EØS-komiteen. Artikkel 1 slår fast at rådsdirektiv 98/25/EF av 27. april 1998 skal gjelde som nytt strekpunkt i vedlegg XIII nr 56b (rådsdirektiv 95/21/EF) til avtala. Artikkel 2 slår fast at direktivet skal gjelde på islandsk og norsk på lik linje med andre språk i medlemsstatane i Fellesskapet. Artikkel 3 slår fast at avgjerda tek til å gjelde 27. mars 1999, på det vilkåret at EØS-komiteen har motteke alle meldingar i medhald av artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtala. Artikkel 4 slår fast at avgjerda til EØS-komiteen skal kunngjerast i EØSavdelinga av og EØS-tillegget til Tidend for Dei europeiske fellesskapa. For Noreg medfører innlemminga av rådsdirektiv 98/25/EF i EØS-avtala at det må gjerast visse endringar i Sjødyktighetslova. Avgjerda om å innlemme direktivet i vedlegg XIII til EØS-avtala vart derfor teken med atterhald for Stortingets samtykke til godkjenning av avgjerda. Nærings- og handelsdepartementet vil leggje frem ein eigen proposisjon om dei lovendringane som er naudsynte som følgje av avgjerda til EØS-komiteen.

5 Kapittel 4 St.prp. nr Tilhøvet til norsk rett Det finst ingen heimel i Sjødyktighetslova til å gjere vedtak om at framande skip skal nektast tilgang til hamner på grunnlag av melding om kontroll som er utført i ein annan stat, slik rådsdirektiv 95/21/EF og 98/25/EF krev. For andre føremål er rådsdirektiv 95/21/EF gjennomført i forskrift av 1. juli 1996 nr 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner m.v., som har heimel i 1 fjerde leddet i Sjødyktighetslova. Innarbeidinga av rådsdirektiv 98/25/EF gjer det aktuelt med full gjennomføring av rådsdirektiv 95/21/EF, noko som krev endring i norsk lov. Det vert derfor gjort framlegg om ei lovendring ved at det i Sjødyktighetslova vert innarbeidd tilgangsvilkår med meldepliktfor skip som kjem til norsk sjøterritorium på veg til ei norsk hamn. Skip som ikkje stettar tilgangsvilkåra og meldeplikta, kan då nektast tilgang til norske hamner. Saka har vore send på høyring til dei organisasjonane og departementa som ho kjem ved, og desse stiller seg positive til lovframlegget.

6 Kapittel 5 St.prp. nr Økonomiske og administrative konsekvensar Gjennomføringa av direktivet vil ikkje få vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar. Ho vil heller ikkje føre med seg spesielle kostnader som det må takast omsyn til i budsjettsamanheng, eller gjere det naudsynt med institusjonelle endringar.

7 Kapittel 6 St.prp. nr Konklusjon Ajourføringa av rådsdirektivet i medhald av internasjonalt regelverk vil medverke til at miljøet og tryggleiken til sjøs vert teken hand om på ein betre måte. Innhaldet i rådsdirektivet er i samsvar med norske interesser på dette området. Nærings- og handelsdepartementet tilrår at avgjerda til EØS-komiteen om å ta direktivet inn i EØS-avtala vert godkjend. Utanriksdepartementet sluttar seg til dette. Utanriksdepartementet t i l r å r : At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komitéavgjerd nr. 39/1999 av 26. mars 1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til EØSavtala. Vi HARALD, Noregs Konge, s t a d f e s t e r: Stortinget blir bedt om å gjere vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéavgjerd nr. 39/1999 av 26. mars 1999 om endring av vedlegg XIII (transport) til EØS-avtala, i samsvar med eit framlagt forslag. Tilråding frå Utanriksdepartementet ligg ved.

8 St.prp. nr Vedlegg 1 EØS-komiteens beslutning nr. 39/1999 av 26. mars 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, justert ved protokollen om justering av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt avtalen, særlig artikkel 98, og ut fra følgende betraktninger: Avtalens vedlegg XIII er endret ved EØS-komiteens beslutning nr. 15/ 1999 av 29. januar ) Rådsdirektiv 98/25/EF av 27. april 1998 om endring av direktiv 95/21/EF om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet, og som seiler i farvann under medlemsstatenes jurisdiksjon (havnestatskontroll) 2) skal innlemmes i avtalen - BESLUTTET FØLGENDE: Artikkel 1 I avtalens vedlegg XIII nr. 56b (rådsdirektiv 95/21/EF) skal nytt strekpunkt lyde: «- 398 L 0025: Rådsdirektiv 98/25/EF av 27. april 1998 (EFT L 133 av , s. 19).» Artikkel 2 Teksten til rådsdirektiv 98/25/EF på islandsk og norsk, som er vedlagt de respektive språkversjoner av denne beslutning, har samme gyldighet. Artikkel 3 Denne beslutning trer i kraft 27. mars 1999, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser i henhold til avtalens artikkel 103 nr. 1. Artikkel 4 Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Utferdiget i Brussel, 26. mars For EØS-komiteen Formann F. Barbaso EØS-komiteens sekretærer G. Vik 1) Ennå ikke kunngjort. 2) EFT L 133 av , s. 19.

9 Vedlegg 1 St.prp. nr E. Gerner

10 St.prp. nr Vedlegg 2 Rådsdirektiv 98/25/EF av 27. april 1998 om endring av direktiv 95/21/EF om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet, og som seiler i farvann under medlemsstatenes jurisdiksjon (havnestatskontroll) RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 84 nr. 2, med tilvising til framlegget frå Kommisjonen 3), med tilvising til fråsegna frå Økonomi- og sosialutvalet 4), etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 189 C i traktaten 5), og ut frå desse synsmåtane: 1) I artikkel 2 nr. 1 i direktiv 95/21/EF 6) er det definert at «konvensjoner» tyder dei konvensjonane som er oppførde i denne artikkelen, og som galdt på tidspunktet då direktivet vart vedteke. I artikkel 2 nr. 2 er det definert at «MOU» tyder Det samforståtte memorandumet om hamnestatskontroll, som vart underteikna i Paris 26. januar 1982, slik det låg føre den datoen då direktivet vart vedteke. 2) Sidan vedtakinga av direktiv 95/21/EF har endringar av konvensjonane SOLAS 74, MARPOL 73/78 og STCW 78 teke til å gjelde. Dei siste endringane av Det samforståtte memorandumet tok til å gjelde 14. januar Desse endringane bør nyttast for føremåla med direktivet. 3) Ved Den internasjonale norma for tryggleiksstyring for drift av skip og hindring av ureining (ISM-norma) som vart vedteken av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen 4. november 1993 og gjort obligatorisk ved det nye kapittel IX i SOLAS-konvensjonen, er det skipa eit tryggleiksstyringssystem som kan nyttast både om bord på skip og på land av det selskapet som har ansvaret for drifta av skipet, og som vert verifisert av styresmakta i det landet der det førnemnde selskapet utøver verksemda si. 4) ISM-norma medverkar på ein avgjerande måte til sjøtryggleiken og vernet av havmiljøet i fellesskapsfarvatna. 5) ISM-norma tek til å gjelde på internasjonalt plan 1. juli 1998 for alle passasjerskip og for oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip, bulkskip og snøggåande lastefartøy med ein bruttotonnasje på minst 500 tonn. 3) TEF C 264 av , s ) Fråsegn gjeven 10. desember 1997 (TEF C 73 av , s. 64). 5) Europaparlamentsfråsegn av 4. desember 1997 (TEF C 388 av , s. 16), felles haldning frå Rådet av 12. februar 1998 (TEF C 91 av , s. 28) og europaparlamentsavgjerd av 31. mars 1998 (TEF C 138 av ). 6) TEF L 157 av , s. 1.

11 Vedlegg 2 St.prp. nr ) Rådsforordning (EF) nr. 3051/95 av 8. desember 1995 om sikkerhetsstyring av roro-passajerferger 7) tek sikte på ein framskunda og obligatorisk bruk av føresegnene i ISM-norma for alle roro-passasjerferjer på veg til eller frå fellesskapshamner, utan omsyn til kva flagg dei seglar under. 7) All seinking av iverksetjinga til selskap og styresmakter av føresegnene i ISM-norma på internasjonalt plan kan gje grunn til uro når det gjeld tryggleik til sjøs og vern av miljøet. 8) Difor er det naudsynt å vedta særlege fellesskapstiltak for å handsame tilfelle der det ikkje finst ISM-sertifikat om bord. Desse tiltaka må omfatte tilbakehalding av alle skip som ikkje har sertifikat som er utferda i samsvar med ISM-norma. 9) Dersom det ikkje finst andre alvorlege manglar som retttferdiggjer tilbakehalding av skipet, bør den aktuelle medlemsstaten kunne gje løyve til at ordren om tilbakehalding vert oppheva når dette er naudsynt, slik at ei opphoping av skip i hamna kan unngåast. 10) I slike tilfelle må medlemsstatane, i samsvar med artikkel 11 i direktiv 95/21/EF, gjere tiltak som er godt samordna for å sikre at skip som har fått løyve til å forlate ei hamn utan å ha eit ISM-sertifikat i god og tilbørleg form, vert nekta tilgang til alle hamner i Fellesskapet inntil det er vorte utferda gyldige sertifikat i samsvar med ISM-norma, med atterhald for nr. 6 i den førnemnde artikkelen. 11) Det er berre den medlemsstaten som har gjeve ordre om tilbakehalding, som kan oppheve forbodet mot tilgang til hamner i Fellesskapet. Dersom han ønskjer det, kan denne staten godta alle opplysningar frå ein annan medlemsstat som vert rekna som prov på at eit skip har gyldige sertifikat som er utferda i samsvar med ISM-norma. 12) Det bør vere mogleg å tilpasse direktiv 95/21/EF ved ein forenkla framgangsmåte, slik at det vert teke omsyn til endringar i internasjonale konvensjonar og i Det samforståtte memorandumet om hamnestatskontroll, som er nemnde i artikkel 2 i det førnemnde direktivet. Den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 18 i det førnemnde direktivet, synest å vere den mest føremålstenlege for å innføre slike endringar. For dette formålet bør artikkel 19 utfyllast VEDTEKE DETTE DIREKTIVET: Artikkel 1 I direktiv 95/21/EF vert det gjort følgjande endringar: 1. I artikkel 2 vert det gjort følgjande endringar: a) I nr. 1 vert «som er i kraft på vedtakelsestidspunktet for dette direktiv» endra til «som er i kraft 1. juli 1998». b) I nr. 2 vert «slik det foreligger på vedtakelsestidspunktet for dette direktiv» endra til «slik det foreligger 14. januar 1998». 2. Ny artikkel 9a skal lyde: «Artikkel 9a Framgangsmåte ved manglende ISM-sertifikater 7) TEF L 320 av , s. 14.

12 Vedlegg 2 St.prp. nr Når det under inspeksjon oppdages at det om bord på et skip som innen Fellesskapet er underlagt ISM-normen på inspeksjonsdagen, ikke foreligger kopi av samsvarsattest eller sikkerhetsstyringssertifikat utstedt i samsvar med Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-normen), skal vedkommende myndighet sørge for at skipet tilbakeholdes. 2. Uten hensyn til mangelen på de dokumenter som omhandles i nr. 1, kan vedkommende myndighet, dersom det under inspeksjonen ikke kommer fram andre mangler som rettferdiggjør at skipet tilbakeholdes, oppheve tilbakeholdingen for å unngå opphoping av skip i havnen. Når en slik beslutning er tatt, skal vedkommende myndighet umiddelbart underrette vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene om dette. 3. Medlemsstatene skal gjøre de nødvendige tiltak for å sikre at ethvert skip som har tillatelse til å forlate en medlemsstats havn under de omstendigheter som er omhandlet i nr. 2, nektes adgang til alle havner i Fellesskapet, unntatt i de tilfeller som omhandles i artikkel 11 nr. 6, inntil rederen eller operatøren av skipet har godtgjort overfor vedkommende myndighet i den medlemsstaten der ordren om tilbakeholding ble gitt, at skipet innehar gyldige sertifikater utstedt i samsvar med ISM-normen. Når det fastslås mangler som omhandlet i artikkel 9 nr. 2, og de ikke kan utbedres i tilbakeholdingshavnen, får de relevante bestemmelser i artikkel 11 også anvendelse.» 3. I artikkel 19 skal ny bokstav c) lyde: «c) tilpasse datoene nevnt i artikkel 2 for å ta hensyn til endringer som har trådt i kraft i de internasjonale konvensjoner og Det omforente memorandum som er omhandlet i nevnte artikkel, med unntak av protokollene til disse konvensjonene.» Artikkel 2 1. Medlemsstatane skal setje i kraft dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter dette direktivet, innan 1. juli Dei skal straks melde frå til Kommisjonen om dette. Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset korleis tilvisinga skal gjerast. 2. Medlemsstatane skal sende Kommisjonen teksta til dei viktigaste internrettslege føresegnene som dei vedtek på det området som dette direktivet omfattar. Artikkel 3 Dette direktivet tek til å gjelde den dagen det vert kunngjort i Tidend for Dei europeiske fellesskapa. Artikkel 4 Dette direktivet er retta til medlemsstatane. Utferda i Luxembourg, 27. april For Rådet

13 Vedlegg 2 St.prp. nr B. PONS Formann