Bakgrunn for vedtak. 22 kv Veiski-Siso. Sørfold kommune i Nordland fylke

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 22 kv Veiski-Siso Sørfold kommune i Nordland fylke

2 Tiltakshaver Siso Energi AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 19/2015 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Matilde Anker Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering har i dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gitt Siso Energi AS konsesjon til en ny ca. 12,5 kilometer lang 22 kv kraftoverføring fra Veiski kraftverk til Siso transformatorstasjon i Sørfold kommune, Nordland fylke. Bakgrunnen for søknaden er primært å tilknytte konsesjonsgitte Veiski kraftverk med en produksjon på 20 GWh, og potensielt ny kraftproduksjon på ca. 10 GWh fra omsøkte Blåmann kraftverk. Ledningen vil bidra til å øke andelen fornybar produksjon i Norge. NVE mener tiltaket gir begrensede virkninger for miljø og samfunn, og konstaterer at området er belastet med reguleringsmagasin i Sisovatnet, kraftledninger og anleggsveg. NVE setter vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Det settes vilkår om at der det skal plasseres master i området nordøst for Sisovatnet skal det gjøres en registrering i mastepunktene etter de nært truede plantene grannsildre, snøsoleie, fjellnøkleblom, lapprublom og jøkelstarr for å unngå konflikt med disse under anleggsarbeidene. NVE setter også vilkår om at Reinbeitedistrikt Storskog/Sjunkfjell Duokta skal involveres i detaljprosjekteringsarbeidet for å redusere eventuelle ulemper av anleggsarbeidet for reindriften i området. I tillegg setter NVE vilkår om at håndtering av kreosotimpregnerte mastestolper i anleggsperioden skal hensynta Straumsvatnet drikkevannskilde. Kraftoverføringen vil bestå av ca. 1,5 kilometer jordkabel ut fra kraftverket, luftledning langs anleggsveg nord for Sisovatnet i ca. 4,6 kilometer, innskutt kabel på ca. 700 meter for å komme frem mellom Sisovatnet og fjellet, så luftledning i ca. 5,4 kilometer mot Siso transformatorstasjon og tilslutt en kabel inn til transformatorstasjonen på ca. 100 meter. Ledningen vil erstatte den eksisterende ca. 5,5 kilometer lange 22 kv-ledningen fra Siso dam til Siso transformatorstasjon, og NVE gir samtidig tillatelse til å rive denne når den nye er satt i drift. Dokumentene i saken finnes også på Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden og andre samtidige saker kv fra Veiski kraftverk til Siso transformatorstasjon Veiski kraftverk Blåmann kraftverk NVEs behandling av søknaden Innkomne merknader NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Virkninger for miljø- og naturressurser Anleggets utforming og avbøtende tiltak Konklusjon Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 13

4 Side 2 1 Søknaden og andre samtidige saker kv fra Veiski kraftverk til Siso transformatorstasjon NVE mottok 26. november 2014 en konsesjonssøknad etter energiloven 3-1 fra Siso Energi AS om å bygge og drive en ny ca. 12,5 kilometer lang 22 kv kraftoverføring fra Veiski kraftverk til Siso transformatorstasjon i Sørfold kommune, Nordland fylke. Samlet består kraftoverføringen av ca. 2,3 kilometer med jordkabel og ca. 10 kilometer luftledning. Den nye ledningen vil erstatte den eksisterende ca. 5,5 kilometer lange 22 kv-ledningen som i dag går fra Siso dam til Siso transformatorstasjon. Ledningen er nødvendig for å overføre den nye produksjonen på ca. 20 GWh fra Veiski vannkraftverk og fra potensielt ny produksjon fra omsøkte Blåmann kraftverk på ca. 10 GWh. Der kraftoverføringen skal bygges som luftledning omsøkes det å bygge denne på portalmaster i tre med traverser i galvanisert stål eller aluminium. Det er ikke oppgitt hva slags isolatorer det planlegges å bruke på ledningen. En slik ledning krever normalt et ryddebelte på ca. 10 meter. Siso Energi søker ikke om ekspropriasjon for tiltakene. Figur 1: Illustrasjon av mast Siso Energi planlegger å bruke på ny 22 kv Veiski-Siso. Illustrasjon hentet fra konsesjonssøknaden. 1.2 Veiski kraftverk NVE vedtok 19. desember 2012 at Veiski kraftverk med en produksjon på 20 GWh skulle få konsesjon, ref. NVE Vedtaket ble påklaget. 19. mars 2014 opprettholdt Olje- og energidepartementet NVEs vedtak, ref. 10/1214. NVE godkjente detaljplan for miljø og landskap for Veiski kraftverk 9. april 2015 med revidert vedtak av 1. juni Blåmann kraftverk NVE har mottatt søknad om Blåmann kraftverk sørøst for Sisovatnet med en produksjon på 10 GWh. Søknaden er i kø, og vil bli behandlet i en samlet pakke med flere saker i Sørfold kommune. Kraftverket planlegges kobles på 22 kv-ledningen Veiski-Siso med en kabel frem til Veiski kraftverk.

5 Figur 2: Oversikt over omsøkt 22 kv Veiski-Siso. Side 3

6 Side 4 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknader etter energiloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Konsesjonssøknaden for ny 22 kv av 26. november 2014 ble sendt på høring 14. januar Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 20. februar Sørfold kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Avisa Nordland, Saltenposten og Norsk lysingsblad. Siso Energi ble bedt om å sende søknaden og NVEs høringsbrev til berørte grunneiere og rettighetshavere. Dukota reinbeitedistrikt ble forespurt om behov for konsultasjon. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Region Nord, Elkem AS, Forum for Natur og friluftsliv i Nordland, Fylkesmannen i Nordland, Naturvernforbundet i Nordland, Nordland fylkeskommune, Nordland Natur og Ungdom, Nordlandsnett AS, Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland, Reindriftsavdeling Nordland, Sametinget, Statnett SF, Statskog SF, Sørfold kommune og Turistforeningene i Nordland. 2.1 Innkomne merknader NVE mottok totalt seks høringsuttalelser til søknad om ny 22 kv Veiski-Siso. Uttalelsene er sammenfattet under. Siso Energi kommenterte uttalelsene i tidsrommet 25. februar 9. april Disse er sammenfattet under den respektive uttalelsen under. Sørfold kommune oversendte 20. mars 2015 følgende vedtak fra Plan- og ressursutvalget av 29. januar 2015: «Etter kommunens vurdering bør det i konsesjonsbehandlingen tas særlige hensyn til at en del av anlegget ligger innenfor nedbørsfeltet til kommunens største drikkevannskilde, og følgelig settes det krav om at karbonstolper eller tilsvarende benyttes i nedslagsfelt for drikkevann, samt at planleggingen skjer i dialog med reindriftsnæringen.» I saksopplysningene har Sørfold kommune vurdert at omsøkte anlegg ligger i et området som er preget av kraftproduksjon med tilhørende anlegg. Anleggene vil bygges i tilknytning til eksisterende veg og parallelt med eksisterende kraftledning, og kommunen mener tiltaket vil ha liten påvirkning på naturog friluftsinteresser. Reindriftsnæringen vil bli berørt, og kommunen mener det er viktig at planlegging og bygging av ledningene gjøres i dialog med næringen slik at deres interesser blir ivaretatt på en god måte. De påpeker at en del av anleggene ligger innenfor nedslagsfeltet til Straumen vannverk. De er bekymret for at avrenning fra impregnerte trestolper negativt kan påvirke drikkevannet. De mener derfor det må benyttes alternativt stolpemateriale til etablering av kraftledningen innenfor nedslagsfeltet. Til slutt påpeker kommunen at anleggsarbeid innenfor nedslagsfeltet generelt tar hensyn til drikkevannskilden. Siso Energi kommenterer i brev av 9. april 2015 at komposittstolper er et nytt produkt på markedet og er skeptiske til å bruke dette på grunn av få driftserfaringer av denne typen master i et område med så store klimapåkjenninger og islaster. De anslår at komposittmaster er 50 % dyrere enn tremaster. Videre er de usikre på om bygging av nye kreosotimpregnerte tremaster vil ha noen betydning for vannkvaliteten i Sørfold kommunes drikkevannskilde. Det er i dag flere tremastledninger i området, og om disse er et problem for vannkvaliteten i dag vil en ny 22 kv-ledning mellom Veiski og Siso utgjøre en svært liten del av dette.

7 Side 5 Figur 3: Siso Energis oversikt over eksisterende tremast-ledninger som er bygget i nedslagsfeltet for Straumen drikkevannskilde. Nordland fylkeskommune vedtok følgende i fylkesråd 10. mars 2015: 1. «Fylkesrådet anbefaler NVE å gi tillatelse for å bygge nettilknytning til Veiski kraftverk forutsatt at tiltaket ikke er i konflikt med flyttlei for rein og ikke forringer Sørfolds største drikkevannskilde. 2. Dersom det blir gitt tillatelse til det omsøkte tiltaket, ber fylkesrådet om at det påses at konsesjonsvilkårene er i tråd med forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven 8-12, og med vannforskriften 12. NVE bes om at følgende tas inn i konsesjonsvilkårene eller vurderes ved detaljplanlegging: a. Detaljplanleggingen må skje i nær dialog med reindriftsnæringen. b. Tiltakshaver har aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. kulturminneloven 3, 4 og 8 andre ledd. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gamle gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonstruksjoner, må Kulturminner i Nordland varsles umiddelbart. c. Høy estetisk kvalitet og landskapsmessig tilpasning skal vektlegges i utformingen av kraftstasjon og tilhørende infrastruktur.»

8 Side 6 Fylkeskommunen har i sakspapirene fremmet at for å sikre at tiltaket ikke forringer drikkevannskilden bør tiltakshaver i samarbeid med kommunen finne avbøtende tiltak som ivaretar kilden. De mener også at overgangen fra jordkabel til luftledning bør flyttes for å unngå konflikt med flyttlei for rein. Plassering av overgangen mener de skal gjøres i dialog med reindriftsnæringen. Fylkeskommunen er videre positive til at søker begrenser arealmessige inngrep ved å etablere ledningen langs veg, og å erstatte med eksisterende ledning. Det skal tas hensyn til rødlistearter. Fylkesmannen i Nordland har i uttalelse av 28. januar 2015 kommentert både ny 22 kv-ledning og detaljplan for Veiski kraftverk. NVE vil her kun sammenfatte det som gjelder ledningen. Fylkesmannen henviser til Områdestyrets uttalelse gitt i forbindelse med høring av Veiski kraftverk: «Det bør settes vilkår om at ny kraftlinje legges i kabel langs siste vegstrekning ned mot kraftstasjon ved Rundvatnet. Det bør videre vurderes om kraftlinje kan legges i kabel helt frem til avkjøring fra anleggsvei mot Løytavatnet, dette vil ytterligere avbøte mulige negative konsekvenser som følge av ny kraftlinje.» Fylkesmannen er positiv til at tiltaket er planlagt som kabel de to første kilometerne fra kraftverket. De forstår planene som at overgangen fra kabel til luftledning kommer midt i flyttleia for rein, og de mener dette er uheldig og ber om at det vurderes å videreføre kabelen opp til krysset det anleggsvegen svinger av til Løytavatnet. For øvrig har ikke fylkesmannen kommentarer til søknaden. Figur 4: Innsendt kart fra Fylkesmannen i Nordland som viser flyttlei og punkt for overgang fra kabel til luftlinje. Siso Energi beklager i brev av 25. februar 2015 at de ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på trekkeveien for rein da de planla ledningen. De har vurdert Fylkesmannens innspill, og ønsker ikke å krysse elva med kabel, men vil ha en overgang fra kabel til luftledning på østsiden av elva. De justerer kabelen slik at de fortsatt krysser elva med luftledning, men at ikke trekkeveien berøres av luftledning. I e-post av 9. april mener Siso Energi at de kan oppnå dette ved å flytte endepunktet for kabelen til mast 88, slik at luftledningen blir 80 meter kortere enn opprinneligomsøkt, og kabelen tilsvarende lenger.

9 Side 7 Figur 5: Siso Energis oppdaterte kart for overgang mellom kabel og luftledning av 7. april Kabel med heltrukken sort strek, og luftledning med rød prikkete strek. Sametinget skriver i uttalelse av 20. januar 2015 at det er sannsynlig at det kan være samiske kulturminner i området for det omsøkte tiltaket. Sametinget ønsker derfor å foreta befaring før det avgis uttalelse i saken. Befaringen kan først gjøres når det er telefri og bar mark, og vil kunne gjennomføres mai/juni Sametinget har lagt ved brev til Siso Energi med varsel om befaring. Sametinget forventer at NVE ikke tildeler konsesjon til tiltaket før deres endelige uttalelse foreligger. I brevet til Siso Energi har Sametinget beskrevet at tiltaket ikke kan iverksettes før deres endelige uttalelse foreligger. Tinget har til slutt vist til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune. Nordlandsnett AS forutsetter i uttalelse av 7. februar 2015 at ny 22 kv kraftoverføring fra Veiski til Siso ikke kommer i konflikt med bygging av ny 132 kv mellom Siso koblingsanlegg og Stigfjell. Statnett skal bygge ny transformatorstasjon på Lemmen, og i den forbindelse må bestående 132 kvledning i Nordlandsnetts eie flyttes. Siso Energis anlegg må ikke komme i konflikt med dette. Siso Energi opplyste i brev av 26. februar 2015 at de har vært i kontakt med Nordlandsnett. Selskapene vil i samråd finne omforent masteplassering for Siso Energis endemast slik at konflikt med omsøkt 132 kv-ledning mot Stigfjell unngås. I e-post av 9. april 2015 foreslår Siso Energi at den første masten etter kabling ut fra Siso transformatorstasjon flyttes meter nærmere mast 2. På denne måten vil ny 22 kv-ledning ikke være i konflikt med fremtidig 132 kv Siso-Stigfjell. Fagerbakken Gårdsforening skriver i e-post av 2. mars 2015 at så snart den nye 22 kv-ledningen er bygget må den gamle 22 kv-ledningen rives omgående. I NVEs behandling av Veiski kraftverk mottok vi uttalelse vedrørende kraftoverføringen fra Reindriftsforvaltningen i Nordland. Forvaltningen oversendte i brev av 17. april 2012 Områdestyret for reindrift i Nordland sitt vedtak i forbindelse med høring av planendringssøknaden for Veiski kraftverk. Her fremkommer det at Områdestyret mener det må settes vilkår om at kraftledningen legges som jordkabel langs vegstrekningen ned mot kraftstasjonen ved Rundevatnet, og at det i tillegg vurderes om ledningen kan legges som jordkabel helt frem til avkjøringen fra anleggsvegen som går videre mot Løytavatnet. Siso Energi kommenterte i e-post av 11. oktober 2012 at kraftledningen ville legges som kabel fra kraftverket og frem til elva ved Kalvmagen. NVE mottok ingen uttalelse fra Dukota reinbeitedistrikt, og heller ikke forespørsel om konsultasjon i saken.

10 Side 8 3 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Tiltakshaver søker om konsesjon til totalt 12,3 kilometer med 22 kv-kraftoverføring for å tilknytte Veiski kraftverk til overliggende nett. Ca. 2,3 kilometer legges som kabel og ca. 10 kilometer bygges som luftledning. Den nye ledningen vil erstatte den eksisterende 5,5 kilometer lange 22 kv-ledningen som i dag går fra Siso dam til Siso transformatorstasjon. Den totale kostnaden for prosjektet er estimert til 15,5 millioner kroner. Som nevnt vedtok NVE 19. desember 2012 at Veiski kraftverk med en produksjon på 20 GWh skulle få konsesjon. Vedrørende nettilknytningen mente NVE at virkningen av tilknytningen inngikk i NVEs helhetsvurdering av planene, men ikke var avgjørende for konsesjonsspørsmålet til vannkraftverket, ref. NVE Vedtaket ble påklaget med begrunnelse i at tiltaket ville forringe Veiskifossen som viktig landskapselement og medføre inngrep i et sårbart høyfjellsområde med stor verdi for friluftsliv og landskapsopplevelser. Olje- og energidepartementet opprettholdt i brev av 19. mars 2014 NVEs vedtak, ref. 10/1214. Departementet mente at en utbygging av tiltaket både isolert sett og med hensyn til samlet belastning ville gi akseptable konsekvenser for landskap, friluftsliv og andre berørte interesser. NVE vil i det videre ikke vurdere virkninger av kraftverket da dette er ferdig behandlet jf. Olje- og energidepartementets vedtak av 19. mars Det har i høringen av søknaden om ny 22 kv-kraftoverføring vært oppmerksomhet omkring kabling av ledningen ut fra kraftverket, mulig avrenning fra kreosotimpregnerte mastestolper til drikkevannskilde og at hensyn til eventuelle ukjente kulturminner skal ivaretas. Hensynet til utøvelsen av friluftsliv, visuelle virkninger og påvirkning på naturmangfold har ikke NVE mottatt kommentarer til. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Siso Energi har økt om å tilknytte konsesjonsgitte Veiski kraftverk med en 22 kv-ledning. 0-alternativet har NVE vurdert til å være oppgradering av den eksisterende ca. 5,6 kilometer lange 22 kv-ledningen Siso dam-siso transformatorstasjon som er fra Dette er oppgitt å koste ca. 6,9 millioner kroner. Gitt at ledningen har en levetid på ca. 60 år må denne oppgraderes innen Dette gir en negativ nåverdi på 3,2 millioner kroner sammenliknet med å bygge ledningen som en del av 22 kv Veiski-Siso. NVE mener derfor at utbygging av anleggene som omsøkt gir en større samfunnsmessig nytte enn å ikke bygge ut. Kostnadene for samfunnet som helhet blir bortfall av inntekter og ny fornybar kraft fra Veiski kraftverk. Siso Energi har i søknaden begrunnet valg av linetverrsnitt på FeAl 240 som økonomisk riktig basert på at Veiski og Blåmann kraftverk skal mate produksjon ut på ledningen. Kraftverkene vil til sammen kunne ha en produksjon på 8,5 MW. NVE har regnet på valg av tverrsnitt og mener anlegget kan bygges med et lavere tverrsnitt og allikevel ha nok kapasitet til å ta i mot produksjonen fra begge kraftverkene. FeAl 95 vil kunne ha termisk grenselast på 24 MW mot omsøkte FeAl 240 som har en termisk grenselast på ca. 43 MW. NVE konstaterer at anleggene ikke er en del av masket nett og at

11 Side 9 kostnadene vil bæres av utbygger. NVE mener derfor at utbygger selv eventuelt får vurdere tverrsnittet, men at tverrsnittet minimum bør være FeAl 95. NVE mener Siso Energi har imøtekommet Nordlandsnetts ønsker om at ny 22 kv-ledning ikke skal komme i konflikt med deres anlegg ved Siso transformatorstasjon. Tiltakshaver planlegger nå å flytte den første masten etter kabling ut fra Siso transformatorstasjon ca meter nærmere mast 2, og unngår dermed å komme i konflikt med den planlagte 132 kv Siso-Stigfjell. Fagerbakken Gårdsforening har vært opptatt av at den gamle 22 kv-ledningen skal rives så snart den nye ledningen er satt i drift. Siso Energi har planlagt at denne skal rives så snart det er mulig, og NVE legger dette til grunn for videre vurderinger. 3.2 Virkninger for miljø- og naturressurser Landskap og friluftsliv Landskapet tiltaket er planlagt i er typisk for regionen, og ligger innenfor det som karakteriseres som sårbare høyfjellsområder. Dette er områder hvor det er kort vekstsesong og hvor gjengroing tar lang tid. Områder som blir berørt av anleggsarbeid vil derfor være synlig lenge. Sørfold kommune påpeker at området anleggene er planlagt i er preget av kraftutbygging, veger og ledninger, og vurderer at tiltaket vil ha liten påvirkning på natur- og friluftsinteresser i området. Siso Energi beskriver i søknaden at ny ledning langs Sisovatnet vil bli synlig, mens mellom Siso dam og Siso transformatorstasjon vil ny ledning erstatte eksisterende 22 kv, og derfor ikke utgjøre noen forskjell sammenliknet med dagens situasjon. NVE er enig med Siso Energi at ny 22 kv-ledning til erstatning for eksisterende ledning ikke vil utgjøre vesentlig forskjell sammenliknet med dagens situasjon. Det vil i en periode bli to ledninger på den 5,5 kilometer lange strekningen siden den gamle ikke kan rives før ny er satt i drift. NVE mener anleggene i driftsperiodene ikke vil endre opplevelsen av landskapet sammenliknet med i dag. På strekningen fra Siso dam til Veiski kraftverk vil ny ledning bygges langs eksisterende anleggsveg som går langs vannet. Som nevnt er tiltakets plassering i snaufjellet, og ledningen vil ikke bli skjermet av vegetasjon. Ledningen vil gå på nordsiden av Sisovatnet og terrenget er bratt videre nordover. NVE mener dette vil gi en god bakgrunnsdekning for ledningen, og at det store åpne landskapet absorberer en kraftledning i området. For dem som ferdes i nærområdet til traseen vil ledningen bli et synlig element, men etter NVEs vurdering vil ikke denne være et vesentlig landskapselement på lenger avstand. Siso Energi beskriver i søknaden at området tiltaket er planlagt i er et godt utgangspunkt for å komme til Rago nasjonalpark, Blåmannsisen og Padjelanta nasjonalpark i Sverige. Dagens bruk av området for friluftsliv og rekreasjon regnes som lav på grunn av vanskelig tilgjengelighet, men allikevel regnes friluftsverdien som stor på grunn av villmarkspreget i området. NVEs undersøkelse i «Naturbase» viser at området langs anleggsvegen fra Straumsvatnet til Siso Dam er merket som svært viktig, og at området nord for Sisovatn er merket som viktig. NVE mener anleggets plassering langs eksisterende anleggsveg og som erstatning for eksisterende ledning ikke vil utgjøre vesentlig forskjell fra dagens situasjon, og vil ikke påvirke mulighetene for å utøve friluftslivsaktiviteter i området.

12 Side 10 Kulturminner Sametinget har påpekt at de ikke kan uttale seg til søknaden før det er gjennomført befaring og undersøkelser etter 9 i kulturminneloven. NVE har som praksis å ikke vente på resultat fra 9- undersøkelser før konsesjonsvedtak, men forutsetter at dette gjøres før anleggsarbeidene starter. Nordland fylkeskommune påpekte at ved funn av automatisk fredete kulturminner under anleggsarbeidene skal Siso Energi varsle kulturminnemyndigheten. Siso Energi beskriver i søknaden at det er fire automatisk fredete kulturminner i nærheten av Veiski kraftverk. De mener at ved å samordne utbygging av veg og legge kraftledningen som kabel i veg kan inngrep i kulturminnene unngås. NVE mener Siso Energi tilstrekkelig har tatt hensyn til kjente automatisk fredete kulturminner. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at 9-undersøkelser gjennomføres før anleggsarbeidene starter, og at ved funn av automatisk fredete kulturminner skal Siso Energi stanse arbeidene og varsle kulturminnemyndigheten. Reindrift Det har i høringsperioden for både kraftledningen og Veiski kraftverk blitt påpekt at ledningen ikke må etableres i trekkelei for rein som går øst for anleggsvegen opp til Løytavatnet. Etter innspill fra Fylkesmannen justerte Siso Energi planene. De ønsker fortsatt ikke å krysse elva med kabel, men har justert lengden på kabelen til å gå forbi området for trekklei, og ikke krysse leiet med luftledning. Siso Energi mener plasseringen av en endemast slik omtalt i e-post av 9. april ikke vil ha vesentlig negativ virkning for flyttingen av reinen i området. NVE mener tiltakshaver tilstrekkelig har hensyntatt flyttleia for rein. Sørfold kommune og Fylkesmannen ønsker at tiltakshaver skal ha dialog med reindriftsnæringen under detaljplanleggingen av anleggene. Siso Energi har i søknaden beskrevet at de ønsker en tett dialog med reindriftsnæringen ved planlegging av ledningen og av anleggsarbeidene. NVE konstaterer at leggingen av jordkabelen ut fra Veiski kraftverk delvis vil kunne komme i konflikt med flyttlei for reindrift og mener at virkningene for reindrifta i hovedsak er ulemper knyttet til anleggsperioden. Dersom det gis konsesjon til anleggene legger NVE til grunn at Siso Energi opprettholder kontakten med Dukota reinbeitedistrikt om planene, og involverer disse i utarbeidelse av en eventuell miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan). Naturmangfold Siso Energi har gjort søk i Miljødirektoratets «Naturbase» om tiltaket vil berøre særskilte naturinteresser som rødlistearter, verneområder, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. I følge Siso Energi vil ikke tiltaket berøre utvalgte naturtyper eller verneområder. Det er i søknaden oppgitt at det foreligger registreringer av rødlistede arter langs eksisterende anleggsveg, men disse er ikke beskrevet nærmere. NVEs kunnskapsgrunnlag utgjøres av konsesjonssøknaden, NVEs notat for vurdering av Veiski kraftverk, ref. NVE , og søk i «Naturbase». NVE har også gjort søk i «Naturbase» og funnet at det er observert følgende nært truede (NT) arter langs anleggsvegen nord for Sisovatnet: grannsildre, snøsoleie, fjellnøkleblom, lapprublom og jøkelstarr. Så langt NVE kan se av basen er dette samlede observasjoner i punkt langs vegen, og ikke avgrenset områder for disse artene. NVE mener at om det skal gis konsesjon kan det settes vilkår i en MTA-plan om at det i områder hvor det skal plasseres master gjøres en registrering etter artene. Ved eventuelle funn av de nært truede artene skal dette hensyntas i anleggsarbeidene. Det ble i arbeidet med vurderingen av Veiski kraftverk opplyst at det var usikkert om det var storlom i området ved Veiskivatnet. NVE har ikke mottatt informasjon om at storlom eller annen rødlistet fugl hekker i nærheten av omsøkte 22 kv-trasé. Der ny ledning skal erstatte eksisterende 22 kv-ledning

13 Side 11 mener NVE ikke endringene vil ha vesentlig effekt for naturmangfoldet i området. Tilleggseffekten av å bygge ny ledning til erstatning for den gamle vurderes som liten. Hvis det finnes storlom i området kan det være risiko for at enkeltindivider kolliderer med ny ledning langs Sisovatnet, men NVE mener dette ikke vesentlig vil påvirke bestanden lokalt. Utover de nevnte rødlistede plantene konstaterer NVE at ingen kjente rødlistearter, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper berøres av anlegget. NVE mener tiltaket ikke vil ha betydning for forvaltningsmål for naturtyper, arter og økosystemer, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. NVE vil derfor ikke gjøre en nærmere vurdering av naturmangfoldloven Drikkevannskilde Sørfold kommune mener ledningen skal bygges med annet stolpemateriale enn kreosotimpregnerte tremaster for å unngå avrenning av kreosot til Straumsvatnet som er kommunens største drikkevannskilde. Siso Energi beskriver at det er flere eksisterende tremastledninger i området og mener bygging av en ny 12,5 kilometer lang ledning på tremaster ikke vil ha innvirkning på vannkvaliteten i drikkevannskilden. Impregnering av kraftledningsstolper med kreosotforbindelser er i Norge et lovlig og godkjent tiltak. Det betyr at det i utgangspunktet ikke er noen restriksjoner fra NVEs side forbundet med bruk av slike stolper når det gjelder virkninger for allmenne interesser. NVE vurderer at omsøkt tiltak ligger med god avstand til drikkevannskilden, og at flere ledninger i området er bygget med tilsvarende mastetyper. NVE er enig i Siso Energis argument om at tremaster bedre tåler de ytre klimalastene i området enn komposittstolper gjør. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at håndtering av de kreosotimpregnerte mastene i anleggsperioden skal gjøres på en slik måte at det ikke oppstår risiko for avrenning til kommunens drikkevannskilde. 3.3 Anleggets utforming og avbøtende tiltak Nordland fylkeskommune uttalte seg til både vannkraftverket og ledningen og vedtok at anleggene skal ha høy estetisk kvalitet og at tilpasning til landskapet skal vektlegges. Bygging av ny 22 kvledning på portalmaster mener NVE vil være best tilpasset landskapet i dette området. Tremastene vil gråne over tid og bli lite dominerende i fjellandskapet mellom Veiski kraftverk og Siso transformatorstasjon. Energimyndigheten har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette hvilke vilkår et anlegg bygges og drives etter. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om at utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan). NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. energilovforskriften 9-2. NVEs miljø-tilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkårene som omhandler natur, reindrift og håndtering av mastestolper blir fulgt. Miljøtilsynet hos NVE godkjenner MTA-planer og vil ved besøk i anleggstiden følge opp at vilkår og godkjente planer følges av utbygger. Miljøtilsynet vil også følge opp at anleggsområdet blir ryddet og satt i stand slik vilkår i detaljplanen tilsier. Planen skal utarbeides i tråd med gjeldende veileder for miljø-, transport- og anleggsplaner.

14 Side Konklusjon NVE er positiv til at anleggene som omsøkt vil legge til rette for utmating av fornybar kraft til overliggende nett. Anleggene vurderes å gi begrensede virkninger for areal og miljø, og NVE vurderer at de samlede fordelene ved anleggene er større enn ulempene dette kan påføre andre. NVE mener det skal gis konsesjon til anleggene slik omsøkt i søknad av 26. november 2014 og justeringer omtalt i e-post av 9. april NVE vil sette vilkår om at det i mastepunktene nordøst for Sisovatnet skal gjøres en registrering etter de nært truede plantene grannsildre, snøsoleie, fjellnøkleblom, lapprublom og jøkelstarr for å unngå konflikt med disse under anleggsarbeidene. NVE setter også vilkår om at Duokta reinbeitedistrikt (Reinbeitedistrikt Storskog/Sjunkfjell Duokta) skal involveres i detaljprosjekteringsarbeidet for å redusere eventuelle ulemper av anleggsarbeidet for reindriften i området og at kabelen skal forlenges ca. 80 meter frem til østsiden av elva ved Kalvmagen. I tillegg setter NVE vilkår om at håndtering av kreosotimpregnerte mastestolper i anleggsperioden skal hensynta Straumsvatnet drikkevannskilde.

15 Side 13 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Samordning med annet lovverk A.2.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.