MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen", Tingberg Møtedato: Tid: 08:30 10:30 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/16 16/169 SAKSPROTOKOLL - GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS - STYREREPRESENTANT FRA ØYER KOMMUNE 9/16 16/171 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND - VEGETASJONSKARTLEGGING AV ØYER-FJELLET 10/16 16/129 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING FOR SÆTRA PÅ MOSETERTOPPEN 11/16 16/180 SAKSPROTOKOLL - REFERATER 12/16 15/2218 Unntatt offentlig ofl 15 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STØTTE FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - SVARTSETRA SETERGREND 13/16 16/211 SAKSPROTOKOLL - OFFISIELL LUNCH YOG LILLEHAMMER 2016 DEKNING AV UTGIFTER TIL ARRANGEMENT 14/16 15/2275 SAKSPROTOKOLL - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Brit K.Lundgård Ordfører

2

3 Sak 8/16 SAKSPROTOKOLL - GUDBRANDSDAL KRISESENTER IKS - STYREREPRESENTANT FRA ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Protokoll fra representantskapsmøte for Gudbrandsdal Krisesenter IKS , sak 13/15. Selskapsavtale for Gudbrandsdal Krisesenter Interkommunalt selskap, sist endret Sammendrag: Rådmannen rår formannskapet som er tillagt funksjonen med å gi uttalelse til selskapers valgkomiteer, å gi rådmannen fullmakt til å nominere en av hvert kjønn fra relevante enheter i kommunen til styret i Gudbrandsdal Krisesenter IKS. Saksutredning: I representantsskapets møte , sak 13, ble følgende kommuner utpekt til å sitte i styret i perioden : Skjåk, Lesja, Dovre, Nord-Fron og Øyer. I selskapsavtalen, punkt 12 Styret i Gudbrandsdal Krisesenter, sammensetning, står det: «Selskapet skal ha et styre på 7 medlemmer der selskapets representantskap skal velge 6 medlemmer med personlige varamedlemmer (fortrinnsvis fra relevante enheter i eierkommunene, i fht Krisesenterets virksomhet). Styremedlemmene skal rekrutteres fra 6 ulike eierkommuner. Den kommunen der krisesenteret er lokalisert, skal være representert i styret. De ansatte velger 1 representant med 1 varamedlem. Styremedlemmene følger den kommunale valgperiode. Styremedlemmene fungerer inntil nye medlemmer er valgt. Styreleder rekrutteres fra den kommunen der krisesenteret er lokalisert. Nestleder utpekes av styret. Daglig leder og medlemmer av representantskapet kan ikke være medlemmer av styret. Representantskapet skal sørge for at styret har en sammensetning som oppfyller krav til kjønnsmessig balanse etter gjeldende regler. Det betyr at hver kommune må nominere en av hvert kjønn til styret, slik at representantskapet kan oppfylle vilkårene ved valg av styre (lov om interkommunale selskap 10 annet ledd).» I henhold til vedtak i forbindelse med behandling av kommunens eierskapspolitikk (K-sak 66/10) er formannskapet tillagt funksjonen med å gi uttalelse til selskapers valgkomiteer som ønsker innspill på aktuelle styrekandidater i selskaper hvor Øyer kommune har eierskap. Side 3 av 19

4 Sak 8/16 Vurdering: Rådmannen viser til at styremedlemmene med varamedlemmer fortrinnsvis skal være fra relevante enheter i eierkommunene. På dette grunnlaget rår rådmannen formannskapet til å gi rådmannen fullmakt til å nominere en av hvert kjønn til styret i Gudbrandsdal Krisesenter IKS. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å nominere en av hvert kjønn fra relevante enheter i kommunen, til styret i Gudbrandsdal Krisesenter IKS. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 8/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å nominere en av hvert kjønn fra relevante enheter i kommunen, til styret i Gudbrandsdal Krisesenter IKS. Side 4 av 19

5 Sak 9/16 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFOND - VEGETASJONSKARTLEGGING AV ØYER-FJELLET Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/171 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Beitebruksplan for Øyer kommune (K-sak 59/14 i møte ) Retningslinjer for bruk og forvaltning av næringsfond. Sammendrag: Vegetasjonskartlegging av Øyer-fjellet er nyttig for å utnytte beiteressursene og disponere arealbruken i forhold til andre brukerinteresser i fjellet best mulig. Rådmannen rår formannskapet til å bevilge kr til tiltaket, og mener det er dekning for å bruke av næringsfond med statlig påfyll. Saksutredning: Beitebruksplan for Øyer kommune ble vedtatt av kommunestyret den Kartlegging av beitekvaliteten i fjellet er satt opp som ett av fire tiltak i tiltaksplanen. Kommunestyret vedtok spesifikt etter endringsforslag i kommunestyret at dette tiltaket skulle gjennomføres innen I planen står det følgende om tiltaket: Det er ønskelig å få kartlagt beitekvaliteten i fjellet for å ha et faglig sikkert grunnlag for saksbehandling og utvisning av nye beiteområder m.m. En fullskala kartlegging er svært kostnadskrevende. Det er Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO (tidligere Skog og landskap), som utfører slik vegetasjonskartlegging og lager rapporter som viser arealenes beitekvalitet. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har innhentet pristilbud fra NIBIO på arbeidet; Pris pr km 2 ekskl mva Snaufjell kr Fjellskog Kr Produktiv barskog Kr NIBIO har stor pågang på disse tjenestene og har oppgitt at de må ha oppdragsbestillingen i februar/mars for å gjennomføre takseringen kommende sommer. Side 5 av 19

6 Sak 9/16 Øyer-fjellet dekker 430 km 2, en kartlegging av hele fjellet vil derfor koste rundt 1,2 mill kr. Det er ikke sett på som realistisk å finansiere en kartlegging av hele Øyerfjellet nå, det er derfor valgt ut representative områder i fjellet som tilsvarer ca 1/3 av totalarealet. Det forventes at en etter denne kartleggingen kan ha et bra førsteestimat på beiteressursene, selv om det på ingen måte er komplett. For å gjennomføre en slik kartlegging, budsjetteres det med en kostnad på kr I finansieringsplanen for kartlegging av beitekvaliteten i fjellet er Øyer fjellstyre, SMIL, investeringstilskudd i beiteområder, Øyer kommune, Øyer allmenning og andre nevnt. Fjellstyret i Øyer har i budsjettet for 2016 satt av kr til vegetasjonskartlegging av Øyer- fjellet. Landbrukskontoret har satt av kr i SMIL midler til samme formål. For å fullfinansiere prosjektet foreslås at Øyer kommune og Øyer almenning går inn i prosjektet med kr hver. De som har arbeidet med prosjektet til nå er Edgar Enge, Øyer fjellstyre, Astrid Olstad, Øyer beite og gjetelag og Karen Saksum, landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Om Øyer almenning går inn med midler, foreslås det at prosjektgruppa også utvides med en representant fra Øyer almenning, slik at alle finansielle parter er representert i prosjektgruppa. Vurdering: Beitebruksplanen for Øyer kommune har følgende hovedformål: Beitebruksplanen skal være et grunnlag for anna planarbeid i kommunen. Planen skal dokumentere omfanget og verdien av beitinga i dag. Planen skal sikre at beitenæringa har tilgang på areal og ressurser også i framtida. Planen skal komme med tiltak som styrker beitebruken og reduserer konfliktnivået. En vegetasjonskartlegging er et vesentlig tiltak for å sikre beitebruksplanens målsettinger. Det var sannsynligvis også bakgrunnen for at kommunestyret ville ha gjennomført vegetasjonskartleggingen av Øyerfjellet så raskt som i Det synes ikke mulig å skaffe midler til en full beitetaksering, men det er viktig å komme i gang med en kartlegging av et representativt arealutvalg. Selv om det ikke er fullstendig, vil et representativt arealutvalg på 1/3 av arealet være et langt steg i riktig retning og gi et bra grunnlag for å vurdere samla beitetilgang. Med ca sau/lam og over 1400 storfe på beite er det beregnet en foropptaksverdi på 5,4 mill kr årlig i beitebruksplanen. For å utnytte beiteressursene best mulig og samtidig disponere arealbruken i forhold til andre brukerinteresser i fjellet best mulig, vil vegetasjonskartleggingen være nyttig. Et prosjekt med kartlegging av 1/3 av arealet i Øyerfjellet til en kostnad på kr synes derfor å være en god investering som grunnlag for framtidig arealdisponering. I forhold til interesser og forvaltningsansvar synes også fordelingen av finansieringen rimelig. Side 6 av 19

7 Sak 9/16 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Øyer kommune støtter vegetasjonskartlegging av Øyer-fjellet 2016 med kr fra næringsfond med statlig påfyll. 2. Øyer kommunes representant i styringsgruppa for vegetasjonskartleggingsprosjektet: Jordbruksrådgiver Karen Saksum fra landbrukskontoret. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 9/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: 1. Øyer kommune støtter vegetasjonskartlegging av Øyer-fjellet 2016 med kr fra næringsfond med statlig påfyll. 2. Øyer kommunes representant i styringsgruppa for vegetasjonskartleggingsprosjektet: Jordbruksrådgiver Karen Saksum fra landbrukskontoret. Side 7 av 19

8 Sak 10/16 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING FOR SÆTRA PÅ MOSETERTOPPEN Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 16/129 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om skjenkebevilling mottatt Uttalelse fra Kemneren i Sør-Gudbrandsdal mottatt Uttalelse fra Lensmannen i Øyer mottatt FSK- sak 108/12 Skjenkebevilling Aron Hafjell AS Sammendrag: Skavlen Restaurant Hafjell v/roy Håkon Eggesvik innvilges utvidet skjenkebevilling for øl og vin på Sætra, Mosetertoppen for inneværende periode, dvs fram til Saksutredning: Skavlen Restaurant Hafjell søker om utvidet skjenkeløyve for Sætra på Mosetertoppen. Sætra blir et tilbud til brukerne av Hafjell, hvor Skavlen skal lage et setermiljø på familieområdet oppe på Gondoltoppen/Mosetertoppen. Samtidig som Sætra er et nytt tilbud, er det også et utvidet tilbud til Hafjells gjester når Skavlen i pressperiodene er full, og også et tiltak for å få ned køene inne i restauranten. Sætras varehandel registreres som en ekstra kasse og betalingspunkt i Skavlens system, og er således en del av Skavlens omsetning og varesalg. Skjenkeområdet tenkes på de bordene som står utover flata på toppen, og som i dag brukes til medbrakt mat og drikke. Skjenkestyrer og ansvarlig leder blir som i dag for Skavlen; Roy Håkon Eggesvik. Stedfortreder; Merethe Helgesen. Vurdering: Skavlen Restaurant Hafjell v/ Roy Håkon Eggesvik er i FSK-sak 108/12 innvilget serverings- og skjenkebevilling for inneværende periode, tom Under pkt 7 Fast skjenkebevilling i Retningslinjene for salg og skjenking heter det bla: «Når det gjelder uteservering/skjenking er det ikke særskilte begrensninger i forhold til dette så lenge slik skjenking skjer innenfor et nærmere avgrenset område i tilknytning til serveringslokalet.» Side 8 av 19

9 Sak 10/16 Søknaden har vært forelagt Lensmannen i Øyer til uttalelse og han har ingen merknader til søknaden. Søknaden har også vært forelagt skattemyndigheten til uttalelse og det framkom ingen merknader. Søknaden er vurdert opp mot retningslinjene og rådmannen mener at Sætra kommer inn under de retningslinjer som foreligger for innvilgelse av skjenkebevilling. Rådmannens forslag til vedtak: Skavlen Restaurant Hafjell v/roy Håkon Eggesvik innvilges utvidet skjenkebevilling for øl og vin og for Sætra på Mosetertoppen for inneværende periode, tom Roy Håkon Eggesvik godkjennes som skjenkestyrer med Merethe Helgesen som stedfortreder. Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 10/16 Behandling: Roar Øien reiste spørsmål om sin habilitet. Ordføreren fremmet forslag om at han erklæres inhabil. Enstemmig vedtatt. Roar Øien fratrådte og saken behandles med 6 medlemmer. Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Skavlen Restaurant Hafjell v/roy Håkon Eggesvik innvilges utvidet skjenkebevilling for øl og vin for Sætra på Mosetertoppen for inneværende periode, tom Roy Håkon Eggesvik godkjennes som skjenkestyrer med Merethe Helgesen som stedfortreder. Roar Øien tiltrådte. Side 9 av 19

10 Sak 11/16 SAKSPROTOKOLL - REFERATER Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/180 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/16 Formannskapet Høring forskrift om klageordning for berørte kommuner i forbindelse med fastsettelse av ny tjenestestruktur i politi- og lensmannsetaten Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 11/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Referatene tas til underretning. Side 10 av 19

11 Sak 12/16 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STØTTE FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - SVARTSETRA SETERGREND Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 15/2218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Svartsetra Setergrend mottatt Retningslinjer for bruk og forvaltning av Øyer kommunes næringsfond. Sammendrag: Etablering av Svartsetra Einer-olje brenneri v/harald Eikerol innvilges kr ,- i tilskudd fra næringsfondet. Saksutredning: Setereierne på Svartsetra danner Svartsetra Setergrend for aktivt å bidra til at seterstulen vedlikeholdes og tradisjoner videreføres. Det søkes om støtte på kr ,- til å konstruere og utvikle et produksjonsapparat for å utvinne einerolje. En form for «tørr-destillering». Kostnadene er beregnet til kr ,-. Svartsetra einer-olje produksjon vil være et bidrag både til å videreføre en gammel kulturproduksjon og til å rydde einer for bedre utnyttelse av beitene på setra. Einerolje er en eterisk olje som i gamle dager ble brukt som et universalmiddel mot all slags sykdom både hos mennesker og dyr. Hele einerbusken vil bli brukt som råstoff for å utvinne eierolje. Eineren presses inn i en tett beholder og dampes opp under trykk. Oljestoffene i eineren fordamper på denne måten sammen med vanndampen, som deretter ledes ut gjennom et rør og fortetter seg under nedkjøling slik at oljen skiller seg ut. Vurdering: Etableringen er et pennende utviklingsprosjekt som tar tak i utfordringene med gjengroing av kulturlandskapet i kombinasjon med produktutvikling for Mat fra Øyerfjellet. Viktig å stimulere til kreativitet og innovasjon i landbruket og spesielt i bruken av seterområdene i Øyerfjellet. Einerolje er ettertraktet og det er etterspørsel etter dette til mange bruksområder. Eineroljen kan selges både lokalt, regionalt og nasjonalt. Side 11 av 19

12 Sak 12/16 Rådmannens forslag til vedtak: Svartsetra Setergrend v/harald Eikerol innvilges et tilskudd på kr ,- fra næringsfond med statlig påfyll. Tilskuddet kan ikke overstige 75% av etableringsutgiftene. Tildelt støtte må brukes innen ett år fra vedtaksdato. Etter denne dato bortfaller tilsagnet. Det kan søkes om utsettelse på inntil ett år. Skriftlig søknad må være mottatt i kommunen innen ettårsfristen. Støtte utbetales når det er framlagt dokumentasjon på at støtteberettigede tiltak er gjennomført, og regnskapsrapport foreligger. Dersom utbetaling har skjedd på feilaktig grunnlag, forplikter søker seg til å tilbakebetale støtten i sin helhet. Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 12/16 Behandling: Saken er unntatt offentligheten iht offl. 15 og møtet lukkes. Mari Botterud(H) fremmet følgende forslag: «Svartsetra Setergrend v/harald Eikerol innvilges et tilskudd kr ,- fra næringsfond med statlig påfyll». Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og Mari Botteruds forslag ble Mari Botteruds forslag enstemmig vedtatt. Møtet åpnes. Vedtak: Svartsetra Setergrend v/harald Eikerol innvilges et tilskudd på kr ,- fra næringsfond med statlig påfyll. Tilskuddet kan ikke overstige 75% av etableringsutgiftene. Tildelt støtte må brukes innen ett år fra vedtaksdato. Etter denne dato bortfaller tilsagnet. Det kan søkes om utsettelse på inntil ett år. Skriftlig søknad må være mottatt i kommunen innen ettårsfristen. Side 12 av 19

13 Sak 12/16 Støtte utbetales når det er framlagt dokumentasjon på at støtteberettigede tiltak er gjennomført, og regnskapsrapport foreligger. Dersom utbetaling har skjedd på feilaktig grunnlag, forplikter søker seg til å tilbakebetale støtten i sin helhet. Side 13 av 19

14 Sak 13/16 SAKSPROTOKOLL - OFFISIELL LUNCH YOG LILLEHAMMER 2016 DEKNING AV UTGIFTER TIL ARRANGEMENT Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/211 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Øyer kommune er vertskap for en offisiell lunch tirsdag og en lunch for næringslivet torsdag , under YOG Lillehammer Kostnadene for disse arrangementene ligger ikke inne i ordinært budsjett for 2016, og må derfor tilleggsbevilges. Saksutredning: Tirsdag har Øyer kommune invitert Kongehuset, regjering, IOC, og en rekke andre samarbeidspartnere i YOG Lillehammer 2016 til lunch i Lodgen i Hafjell. Arrangementet skal være med og knytte bånd mellom ulike aktører, samt vise Øyer fra sin beste side i arrangementssammenheng. Det serveres lokal mat og underholdning. Lodgen som sted for arrangementet er valgt ut i fra beliggenhet, da logistikken for deltakerne avgjorde hvor lunchen kunne holdes. Kostnadene til den offisielle lunchen beløper seg til kr Dette dekker servering á kr. 400 pr. kuvert til 125 deltakere. Underholdning ved operasanger Ingeborg S. Gillebo, samt akkompagnatør, leie, frakt og stemming av piano beløper seg til kr Torsdag inviterer Øyer kommune lokalt og regionalt næringsliv til lunch i Lodgen i Hafjell. Dette gir en fin ramme for et møtested mellom kommunen og næringslivet, hvor gjensidig informasjon kan utveksles. Det serveres også her et enkelt måltid. Kostnadene til denne lunchen beløper seg til kr. 270 pr. kuvert, og det er forventet ca 50 deltakere. I tillegg kommer noen utgifter til tilrettelegging og utstyr; totalkostnad kr Vurdering: YOG Lillehammer 2016, med 17 medaljeøvelser i Hafjell, er en flott anledning for Øyer kommune til å vise seg fra sin beste side. Øyer og Hafjell fikk kr. 30 millioner til Nasjonalanlegget i Hafjell, og dette anses som en passende anledning til å takke for den Side 14 av 19

15 Sak 13/16 støtten. Disse to arrangementene er en investering for framtiden ovenfor lokale, regionale og nasjonale samarbeidspartnere innenfor næring, idrett og kultur. Totalt kr brukes til dekning av disse arrangementene. Midlene dekkes gjennom belastning av disposisjonsfondet, saldo disposisjonsfond reduseres fra kr til kr Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune bevilger kr til arrangementer under YOG Lillehammer Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondets saldo reduseres med dette fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 13/16 Behandling: Roar Øien reiste spørsmål om sin habilitet. Ordføreren fremmet forslag om at han erklæres inhabil. Enstemmig vedtatt. Roar Øien fratrådte og saken behandles med 6 medlemmer. Mari Botterud(H) foreslår omdisponering til næringsfond om mulig. Rådmannen bes avklare hvorvidt utgiften kan dekkes av næringsfondmidler med statlig påfyll. Eventuell tilbakebetaling av midler til disposisjonsfondet foretas i 1.tertialrapport. Arne Finn Brekke (AP) foreslår at formannskapet bruker sin myndighet til å vedta saken ihht kommunelovens 13 Utvidet myndighet i haste-saker. Enstemmig som rådmannens innstilling med foreslåtte endringer og med hjemmel i kommuneloven 13 Utvidet myndighet i haste-saker. Vedtak: Øyer kommune bevilger kr til arrangementer under YOG Lillehammer Beløpet dekkes av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondets saldo reduseres med dette fra kr til kr Rådmannen bes avklare hvorvidt utgiften kan dekkes av næringsfondmidler med statlig påfyll. Eventuell tilbakebetaling av midler til disposisjonsfondet foretas i 1.tertialrapport. Vedtaket er fattet i medhold av kommuneloven 13 Utvidet myndighet i haste-saker. Roar Øien tiltrådte. Side 15 av 19

16 Sak 14/16 SAKSPROTOKOLL - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2275 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet Vedlegg: 1. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Sammendrag: Kommunal og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1.mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2017 som offentliggjøres 11.mai Saksutredning: I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen ville foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Forslag til nytt inntektssystem er nå sendt på høring. I høringsnotatet presenteres: - Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper - Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene - En oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Kommunal og regionaldepartementets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. Samlet sett omfordeles ca 580 millioner kroner mellom kommunene knyttet til dette. Høringsforslaget presenterer også et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom bruk av strukturkriterium for fastsettelse av basistilskudd. Det måler reiseavstand for den enkelte innbygger for å møte 5000 innbyggere. Gjennomsnittet for alle kommunens innbyggere blir kommunens verdi. Strukturkriteriet skal benyttes til å gradere kommunens basistilskudd. Mens alle kommuner i dag får et fullt basistilskudd, 13,2 millioner kroner i 2016, vil bruken av strukturkriterium medføre at kommunen vil få mellom 0 13,2 millioner kroner i basistilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Det gir likevel en stor grad av omfordeling mellom kommunene, også i forhold til kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen, dvs ufrivillige små kommuner. Innenfor de regionalpolitiske tilskuddene foreslås det at småkommunetilskuddet, Nord- Norge/Namdalentilskuddet og distriktstilskudd Sør Norge skal samles i to nye tilskudd; Side 16 av 19

17 Sak 14/16 Nord Norgetilskudd og Sør Norgetilskudd. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes eksisterende verdi på distriksindeksen og at det vil bli gjort justeringer slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. Omleggingen som skisseres antas å ha størst betydning for kommunene med under innbyggere. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i statsbudsjettet. Vurdering: De regionalpolitiske tilskuddene foreslås samlet til to nye tilskudd, Nord Norgetilskudd og Sør Norgetilskudd. I høringsnotatet er det ikke lagt fram forslag til satser for de nye tilskuddene, og dette kommer først i kommuneproposisjonen våren Dette betyr også at det ikke er mulig å fastslå virkningen på kommunenivå av denne endringen. Rådmannen mener at det er uheldig at det mangler konsekvensberegninger av dette forslaget og det gjør det vanskelig å ta standpunkt til denne delen av høringsforslaget. Når det gjelder forslag til nye kostnadsnøkler er disse hovedsakelig en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. Rådmannen har ingen vesentlige merknader til disse endringene. Kommuneproposisjonen for 2016 varslet en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Gjennomgangen skulle ses i sammenheng med kommunereformen. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er derfor dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon og i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. Departementet er tydelig på at det tas sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper og der kun ufrivillige smådriftsulemper kompenseres fullt ut. I utgiftsutjevningen foretas det full kompensasjon for smådriftsulemper, det vil si at dette ses på som en ufrivillig kostnadsulempe. Det ble i sin tid utviklet et såkalt strukturkriterium, som sier hvor langt innbyggerne i en kommune i gjennomsnitt må reise for å nå for eksempel 5000 innbyggere uavhengig av kommunegrenser. Tanken var at små kommuner med korte reiseavstander lettere vil kunne slå seg sammen enn kommuner med lange reiseavstander. Kommunal og moderniseringsdepartementet foreslår nå at kommuner som har smådriftsulemper som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i basistilskuddet med bakgrunn i det nevnte strukturkriteriet. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi for hvor lang reiselengde som tilsier full kompensasjon. For Øyer kommune betyr dette følgende (anslagsvis ihht ulike alternativer for grenseverdi): Kroner per innb kroner 1 Utgiftsutjevningen (ekskl. strukturkriteriet) Bruk av strukturkriterium, eks a) Grenseverdi 25,4 km Bruk av strukturkriterium, eks b) Grenseverdi 16,5 km Bruk av strukturkriterium, eks c) Grenseverdi 13,3 km Side 17 av 19

18 Sak 14/16 Eventuelle endringer knyttet til distriktstilskuddene er ikke tatt med i tabellen, da virkningen av dette ikke blir klart før i mai Øyer kommune mottar per i dag ca 1,5 mill kroner knyttet til distriktstilskudd Sør Norge. I beste fall betyr de foreslåtte endringene en mindreinntekt på kroner (alternativ c), i verste fall en mindreinntekt på ca fire millioner kroner (alternativ a). Det kan være nærliggende å tro at nærheten til Lillehammer fører til at Øyer kommune vil komme nærmere alternativ a enn c. Innføringen av gradert basiskriterium vil først og fremst gi insentiv til kommunesammenslåinger gjennom inndelingstilskuddet. Siden inndelingstilskuddet vil være basert på inntektssystemet for 2016 vil kommuner med redusert basistilskudd få høyere inntekter hvis de slår seg sammen. De kompenseres med dagens basistilskudd gjennom inndelingstilskuddet, men hvis de ikke slår seg sammen vil de kun motta et redusert basistilskudd. Kompensasjonsordningen vil ifølge Kommunal og moderniseringsdepartementet bli strammet inn etter reformperioden, det vil si dersom vedtak om sammenslåing ikke er fattet innen sommeren Rådmannen mener at høringen henger nært sammen med kommunereformen og velger derfor å innstille kun på punktene knyttet til de regionalpolitiske tilskuddene og oppdatering av kostnadsnøklene. Når det gjelder innføringen av gradert basistilskudd velger rådmannen å legge fram dette punktet uten innstilling. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til forslag til nye kostnadsnøkler 2. Kommunestyret mener det er uheldig at det mangler konsekvensberegninger knyttet til endringene i det regionalpolitiske tilskuddet og mangler derfor grunnlag for å uttale seg. 3. Kommunestyret uttaler følgende knyttet til innføring av gradert basistilskudd: Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 14/16 Behandling: Ordføreren fremmet følgende endringsforslag fra Øyer Arbeiderparti til punkt 3: «Kommunestyret er i mot innføringen av gradert basistilskudd slik det nå foreslås. Innretningen som foreslås vil svekke mulighetene til å yte likeverdige tjenester til innbyggerne, uavhengig av hvor en bor. Kommunestyret slutter seg til hovedtanken om omfordeling mellom kommunene, men da må dette ses i en helhetlig sammenheng slik at en god utvikling av tjenestetilbudet kan fortsette i alle kommuner.» Mari Botterud(H) fremmet følgende endringsforslag til punkt 3: Side 18 av 19

19 Sak 14/16 «Dagens ordning belønner små kommuner og straffer kommuner som ønsker å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunestyret støtter forslaget om å endre systemet for basistilskudd.» Punkt 1 enstemmig som rådmannens innstilling. Punkt 2 enstemmig som rådmannens innstilling. Ved alternativ avstemming mellom ordførerens forslag til punkt 3 og Mari Botteruds forslag til punkt 3 ble ordførerens forslag vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til forslag til nye kostnadsnøkler 2. Kommunestyret mener det er uheldig at det mangler konsekvensberegninger knyttet til endringene i det regionalpolitiske tilskuddet og mangler derfor grunnlag for å uttale seg. 3. Kommunestyret er i mot innføringen av gradert basistilskudd slik det nå foreslås. Innretningen som foreslås vil svekke mulighetene til å yte likeverdige tjenester til innbyggerne, uavhengig av hvor en bor. Kommunestyret slutter seg til hovedtanken om omfordeling mellom kommunene, men da må dette ses i en helhetlig sammenheng slik at en god utvikling av tjenestetilbudet kan fortsette i alle kommuner. Side 19 av 19