MENIGHETSBLADET F O R L I S T A, H E R A D O G F A R S U N D. Spind kirke. Frelserens kirke. Herad kirke. Vestbygda kapell.

Transkript

1 MENIGHETSBLADET F O R L I S T A, H E R A D O G F A R S U N D Nr Årgang 74 Spind kirke Frelserens kirke Herad kirke Vestbygda kapell Vanse kirke

2 DEN NORSKE KIRKE FARSUND DEN NORSKE PRESTEGJELD KIRKE & FARSUND LISTA DEN NORSKE PRESTEGJELD KIRKE FARSUND & LISTA PRESTEGJELD & LISTA PRESTEGJELD Lista kirkekontor Tlf Post og besøksadr: Prestegården, 4560 Vanse e-post: Lista menighets nettside: Kontortid: man - fre. kl LISTA MENIGHET telefon Kontoransatt: Ellen Jørgensen post@listamenighet.no Sokneprest: runar Foss Sjåstad runar@listamenighet.no Kapellan: rolf Petter Eriksen rolf.petter@listamenighet.no Menighetsrådsleder: Anita Danielsen ankda@online.no Kirketjener: Villy Andersen Trosopplærer Elen Kristin Meberg Seim elen@listamenighet.no Diakon: Svanhild Frøkedal telefon svanhild@farsund.kirken.no Menighetsrådsleder: Kirkeverge: Even Eftestøl post@farsund.kirken.no Organist i Vanse og Herad kirke: Greetje van der Wal Greetje.W@hotmail.com Ellen Jørgensen ellencat2002@hotmail.no Kirketjener: Terje Larsen telefon Organist i Vestbygda kapell: Kontoransatt: Bryan Breidenthal Merete bryan@listamenighet.no Fra venstre: Thorkildsen Salen Ingvar Orthe farsund.menighetskontor@ kirketorget.no 2 MENIGHETSBLADET FOR LISTA, HERAD OG FARSUND MENIGHETSBLADET FOR LISTA, HERAD OG FARSUND MENIGHETSBLADET FOR LISTA, HERAD OG FARSUND Farsund menighetskontor Tlf Postadr: Postboks 182, 4553 Farsund Besøksadr: Kirkekontoret, 4550 Farsund e-post: farsund.menighetskontor@kirketorget.no Kirketorgets nettside: Kontortid: tirs - tors kl FArSuND MENIGHET HErAD MENIGHET Sokneprest: Kjell-Arve Vidringstad kjellarve@ farsund.kirken.no Diakon: Astrid M. Nøtland astrid.notland@yahoo.no Organist i Farsund og Spind kirke: Wim Treurniet wim.treurniet@icloud.com Trosopplæringsmedarb.: Kjell-Håkon Aalvik mailto:loaalvik@online.no Menighetsrådsleder: Sissel Marthinsen Sissel.Marthinsen@ogrey.no Kirketjener: Benjamin Pornemat benjaminpornemat@yahoo.com Kirkegårdsarbeidere tlf: og Anita Bryne

3 Menighetsbladet er utgitt av menighetsrådene i Lista, Herad og Farsund menigheter. redaksjonen består av: Hanne Kristin Lervik (redaktør) E-post: hanne@priore.no Hans Arne Rogn E-post: hro@byggma.no Ellen Jørgensen E-post: ellencat2002@hotmail.no Synnøve Rydningen E-post: srydn@broadpark.no John Refsaas E-post: johnrefsaas@gmail.com Oddvar Larsen E-post: larodd@online.no Even Eftestøl (regnskap/økonomi) E-post: post@farsund.kirken.no Andre medhjelper: Elisabeth Rogn, Rune Nilsen, Ove Sletta og Asbjørn Skøien. Forsidefoto: rune Nilsen Layout og trykk: Snartrykk AS, Farsund. Gaver til bladet tas imot med takk på Bankkonto: Årlig abonnementsavgift for de som får bladet tilsendt er 300 kroner og betales til samme kontonr. Lista menighet har påtatt seg et ansvar med å støtte og be for NMSlandsbyutvikling i Laos Misjonsprosjekt Farsund menighet har påtatt seg et ansvar for også i bønn: - NMS - bibelskolen for blinde i Kamerun - Normisjon - ledertrening i Equador - Stefanusalliansen. «Stefanusbarna» i Egypt - Ungdomsarbeidet støtter ulike prosjekt fra år til år. Til ettertanke... Dette er en hyllest til noen av de minst synlige og påaktede i samfunnet, de gamle kvinnene. Oftest regnes de som mottakere og utgiftspost, men de er med og bærer samfunnet og verden på sine «strake hjarter og falda hender». Vi har dem heldigvis også her hos oss. Dei gamle KVINNENE Sterkere enn alle er dei gamle kvinnene dei kan bere sju vaksne søner på strakt hjarta løfte opp ein fallen sjømann med sine krokete fingrar falda i bøn Og utan å klage kan dei vake under vekta av ein gjennomsnitts småby med blytunge sorger som søv Sterkare enn alt i verden er dei gamle kvinnene dei lever av luft og einsemd riv av kalenderen med stor ro og greier nesten å overvinne døden Neste Menighetsblad kommer i april NB! Deadline for innlegg er 20. mars Åse-Marie Nesse 3

4 R E D A K T Ø R S P A L T E N Nytt år, nye muligheter! I et nytt år ligger kimen til nye muligheter. Å lage nyttårsforsetter kan kanskje virke tullete, men å sette seg mål kan faktisk være veldig nyttig. Også for et menighetsblad! Det positive ved et nyttårsforsett er nemlig at man har noe å se frem til, og noe å jobbe mot. En forventning om å få til noe. Det kan gi både ny giv og ny motivasjon. Til beste for dere lesere, og til hjelp for vår lille redaksjon. Men mål bør gjenspeile hva man har mulighet til å oppnå, og ikke hva man skulle ønske man klarte slik at det blir et ork og et kav, og etter hvert skuffelse og nederlag. Det er ikke det vi vil ha for vårt Menighetsblad. Men å nå et slikt mål kan kreve hardt arbeid. Det behøver jo ikke å være noe negativt i det, men det kan ikke bare være hardt arbeid alene. Det som er aller viktigst er at veien frem til målet om et enda bedre Menighetsblad skal gi glede gjennom hele produksjonen. Et godt resultat til leserne, men også moro til redaksjonen! Med alle gode ønsker for et velsignet nytt år! Et godt og fornuftig nyttårsforsett er nemlig et mål basert på en gledesfølelse, og ikke frykt for å mislykkes. Forsettet må ha som hensikt å tilføre både livet og leserne noe litt bedre. Man lykkes nemlig langt lettere med å nå et mål når det gjør oss godt og gir oss glede! Vi har et mål for 2015 om å bli enda litt bedre, og kanskje treffe enda noen fler midt i hjertet med levende reportasjer og spennende kavalkader fra nærmiljø og menighetsliv. Vi vil formidle med enda større kraft budskapet om menighetslivets mange gode sider og velsignelse. Spre det gode budskap. Være riktig mange til oppbyggelse, og ingen til forringelse. Hanne Kristin Lervik 4

5 Tekst: Synnøve Johanne Rydningen Foto: Kjell-Håkon Aalvik Kirken ligger litt foran, og starter sitt år med å vente på Jesu fødsel (advent), han som er kirkens grunnvoll. 6. klassingene feirer nyttårsaften med å overnatte i kirka natt til 1. søndag i advent. Her har de blant annet gudstjenesteverksted og øver på opptrinn og program som de deltar på gudstjenesten med dagen etter. I år var de også med på konsert i K2 med Ungdomskoret og hadde innlegg og temasamtale rundt det å være like verdifulle for Gud selv om vi er forskjellige. God mat (taco) og god frokost innrammer det hele. Og forhåpentligvis blir det noen timer søvn også. Dette opplegget for sjetteklassingene inngår i trosopplæringsprogrammet I Farsund Menighet. Noen og tjue barn (litt over halvparten av årskullet) takket ja til å være med. I tillegg inviteres de også til å være med på den tverrkirkelige 16. mai-feiringen for 5-7 klasse på Eilert Sundt som kalles «Shake the City». Fremføring av dans under gudstjenesten Øving til danseopptrinn dagen etter Litt bleke og trøtte, men smil, tommel opp og V-tegn på frokosten 5

6 Andakt ved Gunnar Thelin Gjestfrihet Gode lesere av det stadig bedre menighetsbladet for menighetene i Farsund kommune. Å være medredaktør av denne blekka var noe av det mest inspirerende og artige jeg var med på som prest i kapellantida mi for over 30 år siden Nå har jeg vært sokneprest i sentrumsmenigheten i Skien i over sju år, og har fått fått helt andre utfor - dringer som prest enn da jeg var nybegynner på Listalandet. Vi opplevde en utrolig gjestfrihet og imøtekommenhet hos listalendingen. Nå utfordres vi på gjestfriheten i en helt ny setting. Guds ord taler varmt om åpne hjem, åpne sinn og tid for hverandre. Akkurat som Jesus møtte åpne dører i de mange sammenhengene har var i, skal vi som kristen menighet få lov til å følge hans eksempel. Ja, det står noe om at de gjestfrie kan ha fått englebesøk, uten å helt å forstå det!! Gjestfrihet skal virke overfor våre nærmeste. Og det gjelder de som kommer fra de fjerneste egner. Nettopp asylsøkere og de som trenger en et nytt «hjem» møter oss her i vår menighet med en generøsitet og interesse for våre hverdagsliv, som jeg knapt finner hos mine beste venner. Men det er alltid et stykke fra å glede seg over det flerkulturelle ved gudstjenester og samlinger, til å endre sine egne rutiner, det man er vant til og trygg i, til å våge å knytte hverdagslivet til nye mennesker med andre skikker og kanskje en annen forståelse av hva vi har tid til. Til oss kommer mange kristne innvandrere som tar vare på sin tro og utøver denne på sin måte. Og samtidig vil de være kirkeverter ved våre gudstjenester, delta i menighetens trosopplæring, synge i vårt barnekor og være med på våre turer. Men så var det lørdagspizzaen sammen med barnebarna da. Er det åpning for at den sirkelen utvides? Eller den hellige søndagsmiddagen hvis den ennå eksi - sterer. Legg vinn på gjestfriheten, sier Jesus og apostlene. Oppfordringen er slett ingen ny byrde, men skal hjelpe oss til å oppleve enda mere av det kristne fellesskapets dype glede og tilhørighet. Med hilsen fra hele familien Thelin, som nå er supplert med tre barnebarn. Gunnar Thelin 6

7 Alle, alle vil vi ha med! Tekst: Marthe-Beate Edvardsen Foto: Arkiv, Lister Kom, bli med på søndagsskolen vår du som hører! Det er søndagsskole i Frelserens kirke hver søndag det er formiddagsgudstjeneste. Barna er med på første del av gudstjenesten fram til prekenen. Da synger vi søndagsskolesangen, og går i «søndagsskoletoget» fram til alteret. Vi har en egen skattekiste der vi legger noen ting som omhandler temaet vi skal snakke om. Presten åpner denne kista, og hele menigheten får sett litt av hva som er temaet på dagens søndagsskole. «Toget» går deretter ned i K2 der vi synger, tenner lys, har bibelfortelling, gjør aktiviteter og leker litt. Søndagsskolen er en del av menighetens trosopplæringsarbeid, og er en veldig viktig del av arbeidet som menigheten driver. Lederne som er med er: Ennie Hoven, Sissi Kydland, Inger Lise Masvie, Jorunn Rudlende, Tønnes Jørgen Mygland, Rita Castberg, Birgitte Ulgjell og Marthe- Beate Edvardsen. Vi ønsker at enda flere barn skal få muligheten til å være med på søndagsskolen, og høre om Jesus! Alle barn er velkommen til K2 klokka de søndagene når det er søndagsskole. 7

8 resultater SoM TELLEr Vi skrev i forrige nummer om ungdomsarbeidet i Farsund menighet som samlet inn penger til Strømmestiftelsens arbeid i Bangladesh. Vi overbringer med glede denne hilsenen som ungdommene og ungdomsstyret fikk da de overførte kr ,- til hjelpeprosjektet Shonglap, som de samlet inn til i 2014: STRøMMESTIFTELSEN OG ProSJEKTET SHoNGLAP Program våren 2015 Februar: 14. Øvelse/forberedelse Vestbygda kapell kl Gubbagudstjeneste Vestbygda kapell kl. 11 Utdeling av bibler. Fyrlyset Mars: 21. Lista Marked, Kulturhangaren kl Øvelse/forberedelse Vestbygda kapell kl Gubbagudstjeneste Vestbygda kapell kl. 11 Påsketur til Nesheimsanden etterpå Fe M Jentene på Shonglap-skolen Fantastisk! Dette gjør at så mange som 52 jenter får gå på Shonglap-skolen i ett år. HURRA for ungdommene deres. De har virkelig stått på! Og når vi vet hva dette betyr for de jentene som får denne muligheten i Bangladesh, så roper vi HURRA igjen. Det er rett og slett helt fenomenalt Tusen takk! April: 12. Gudstjeneste Vestbygda Kapell kl.11 Gubba på loftet. Kirkemiddag Mai: 24. Storsøndag Vestbygda kapell kl Gubbagudstjeneste /Aktivitetsdag. Lurer du på noe? Kontakt Eva Ønsker du SMS varsling før arrangementene? Send SMS til Ap 12 M 24 Med vennlig hilsen Gro Justnæs Kiledal 8

9 D I A K O N E N S S I D E Av diakon Astrid Nøtland DIAKoNIENS År I skrivende stund er det min første arbeidsdag i et nytt år. I dag har jeg møtt flere mennesker! Jeg har gode kollegaer som det var trivelig å se igjen. Jeg holdt andakt på Omsorgssenteret. Jeg kjenner meg ydmyk når jeg står der foran disse eldre menneskene - så mye livserfaring samlet på ett sted! Jeg undrer meg; hvordan har de hatt det i livet? Jeg kjenner noen av dem og vet at livsvei og erfaringer har vært ulike. Tilbake i kirka igjen, møtte jeg noen av de som hadde vært på Åpent hus på kirketorget; jeg møtte mennesker fra ulike nasjoner. En fortalte om spennende reiser og steder, en annen fortalte om en svært vanskelig situasjon om frykt og fortvilelse. I lunsjen fikk vi besøk, og mens vi spiste på kjøkkenet, drøftet vi noen av de store utfordringene i verden: Et enormt antall mennesker som er på flukt og forurensning og miljø. Vi kan føle oss maktesløse hva kan vel vi gjøre med flyktningsituasjonen i verden? Betyr det noe hva vi mener om klimapolitikk? Mens vi drøftet disse temaene, kom jeg til å tenke på Jesus da han levde her på jorda. Som menneske hadde Jesus de samme begrensninger som vi har. Han var et sted om gangen og han hadde hverken bil eller telefon, så egentlig var han enda mer begrenset i forhold til tid og sted enn mange av oss er! Jesus ble ikke motløs av den grunn han satte seg ikke ned og lot være å gjøre noe. Det står om Jesus at han gikk omkring og gjorde vel. Og det står at han var gjest i et bryllup. Han tok pauser - gikk avsides for å være aleine og be. Jesus og vennene hans var ofte på reise de vandret langs veier, gjennom fjellandskap og sletter. Kanskje de gledet seg sammen over en vakker solnedgang, mens de spiste fisk og brød ved et bål. Jesus levde var til stede, tok gode valg underveis, brukte muligheter. Han stanset opp for enkelt - mennesker, var på besøk hjemme hos både venner og mennesker som inviterte ham fordi de trengte hjelp. Han inviterte seg selv hjem til Sakkeus. Jesus hjalp mange, helbredet mange syke. Han talte og når Han talte undret folk seg, noen trodde ham, noen foraktet ham. Jesus var tydelig han skiftet ikke mening for å tekkes «de rette menneskene» eller spare seg selv for kritikk, han var kompromissløs og barmhjertig - samtidig. Jesus var ett sted om gangen Han hjalp mange, men da han dro opp til himmelen, fantes det fortsatt mange syke, mange fattige. Etterfølgerne hans ble ikke arbeidsledige! Omsorg og nestekjærlighet for de utslåtte var et viktig kjennetegn på de første kristne skal markeres som diakoniens år i bispe - dømmet vårt noe vi kommer til å markere på ulike måter i menighetene våre. Og kanskje et år der DU kan fokusere litt ekstra på å gå i Jesu fotspor følge Hans eksempel? La det få prege valg og priori - teringer? Være våken for, og bruke gode muligheter godt, noen ganger skape muligheter og være til stede for noen som opplever dager med smerte og utfordring. Gjøre det DU kan og ikke la mengden av det du ikke kan gjøre noe med, stoppe deg! Mye handler om å være tilstede der vi er og SE menneskene vi møter og er sammen med! Astrid Nøtland 9

10 Tradisjonsrike Juletrefester - og litt til... - en bildekavalkade fra noen av julens begivenheter Foto: Helene Tjørn, John Refsaas, Hans Arne Rogn, Ennie Hoven, Berit Yttri, Oddvar Larsen, Synnøve Rydningen og Rune Nilsen Juletrefester er noe alle gleder seg til, og feiringene starter gjerne i god tid før jul og varer til langt utpå nyåret. Stummende mørke og øsende regnvær stopper nemlig ikke verken ung eller gammel på vei til juletrefest på det lokale bedehuset, i kirka, fremtidsbygget eller Ungdomshuset. Vanse søndagsskole arrangerte sin juletrefest på Betel i Vanse 3. juledag og også her valgte mange, både barn og voksne, å tilbringe kvelden på jule - trefest. Sogneprest Runar Foss Sjåstad kom på besøk og hadde for anledningen kledt seg ut som julenisse for å fortelle om hvordan skikken med den snille og gavmilde julenissen oppstod. Dette syntes barna var veldig spennende, så de fulgte godt med på historien om hvordan biskopen St. Nikolaus i all hemme lighet hjalp fattige barn og slik ble et forbilde for oss ved at han viste barmhjertighet og god het til der som ikke hadde det så godt. Presten pekte på paralleller mellom St. fra Betel Nikolaus og Jesus, som vi feirer ble født i julen, og som viste alle oss mennesker godhet og barm - hjertighet ved at han kom til jorden for å frelse oss. Etter andakten fikk vi, tradisjonen tro, se julespill av søndagsskolen og selvfølgelig ble det julekaffe, saft og godteposer til barna På Lindland bedehus kom det så mange at salen ble helt full og ekstra stoler måtte settes inn. Der var det Jan Vikse som ledet festen og ønsket alle velkommen, og til åpning leste han et vakkert dikt; «Stjerner i barneøyne», skrevet av Ole Mydland. Vikse hadde regnet på hvor mange juletrefester det var blitt holdt på Lindland. Han kom til 75 fester! Om det enn er litt usikkert om festene ble avholdt under krigen, kan man trygt kalle det en tradi - sjon! fra Lindland fra Lindland fra Betel 10 fra Lindland

11 fra Spind fra Bjørketun fra Spind fra Bjørketun fra Spind fra Bjørketun I Spind har det som alltid vært stor aktivitet med både førjulsfest på det gamle skolehuset på Espeland, Grøtfest med juleverksted, og ikke minst juletrefest, på Ungdomshuset. Spindnissen kom på besøk på besøk i år også for å dele ut godteposene, til stor glede for de minste barna. Det manglet ikke verken på hygge eller mat på den tradisjonsrike juletrefesten på Bjørketun heller. Stapp fullt av folk og god stemning etter samme prosedyre som tidligere år! De tradisjonsrike festene ble avholdt også en rekke andre steder i kommunen. Noen for de små og andre mest for de store. Som på den ene siden ungdomstreff i Framtidsbygget og «Vi over 60» sin helt egne fest på Betlehem Brekne med sang fra lokale krefter og spennende kåseri av Theis Martin Theisen om gamle dager i Spind! Til felles har de fleste juletrefester som navnet tilsier gang rundt juletreet på programmet. Da kan alle få være med å synge de kjære og kjente julesangene våre og kanskje også trampe over sjø og land, vaske og hengt opp tøy og gå fra og til og fra kirke rundt både juletre og kirkebenker som på juletrefest i Frelserens kirke og bedehuset i Farsund. fra Framtidsbygget fra Framtidsbygget fra vi over 60 fra vi over 60 fra bedehuset i Farsund fra Frelserens kirke fra Frelserens kirke fra Frelserens kirke 11

12 i bygd og by Fotoreportasje: Victor Pedersen, Kjell Arve Vidringstad og Oddvar Larsen Sjelden blir det vel sunget som i tiden før jul. Det ble arrangert en rekke begivenheter med sang og musikk i sentrum rundt om i kirker og bedehus i løpet av adventstiden. I Frelserens kirke var Ungdomskoret sammen med Farsund Pikekorps og Farsund Guttemusikkorps tidlig ute og satte standarden med sin årvisse førjulskonsert. Sangkoret Nordvesten gledet menigheten med vakker sang og skapte et av årets kirkelige høydepunkter i bygda da de var med på «Syng Julen Inn» guds - tjenesten i Herad. En fin opplevelse med topp kvalitet ble det også da Vest-Agder Kammerkor hadde konsert i Vestbygda kapell, og det var kanskje en ekstra fuktig og vindig desemberkveld ute da jula ble sunget inn i Vestbygda også, men inne var kirkerommet fullt av vakre toner og varme hjerter. Noen av «Fyrlysets» unge og ivrige sangere i Vestbygda Kapell. Farsund ungdomskor og Farsund Pikekorps og Farsund Guttemusikkorps fikk fram julestemningen i Frelserens kirke i sin årvisse førjulskonsert allerede i slutten av november. Kristine Sletta Skaar og Hilde Elisabeth Sletta synger julen inn i Vestbygda. Stemningsfull avslutning i Vestbygda med «Deilig er jorden» og 4. klassingenes onsdagsklubb «Tweens». Vest-Agder Kammerkor synger «CAROLS FOR CHOIRS 2014» i ord og toner i Vestbygda kapell. Sangkoret Nordvesten på besøk i Herad kirke fikk julestemningen fram hos bygdefolket. 12

13 KIrKEVALGET og 14. september er det kirkevalg. Da skal det velges nye bispedømmeråd og nye menighetsråd over hele landet. I disse dager nedsettes det nominasjonskomiteer som skal finne kandidater og foreslå en rangert liste over kandidater som kan velges til disse to valgene. Her lokalt er det mest fokus på menighetsrådsvalget. Hva gjør egentlig et menighetsråd? Kirkelovens paragraf 9 er veldig klar på menighetsrådets oppgaver og ansvar. Hovedoppgaven er å sørge for at det kristelige livet i sognet blir tatt vare på og ført videre. Derfor har menighetsrådet ansvar for gudstjenestelivet og å sørge for at det holdes regelmessige gudstjenester. Andre kjerneoppgaver er trosopplæring, diakoni og kirkemusikk, som menighet srådet også skal sørge for at det finnes planer for. Så har menighetsrådet ansvar for å velge hva menigheten skal satse på og prioritere innenfor områder som kontinuerlig barne-og ungdomsarbeid, misjon, kor, voksenarbeid, konserter, kultur, menighetsblad, bibelgrupper og samtalegrupper, for å nevne noen områder. I tillegg må menighetsrådet lage budsjett og bestemme seg for hvordan midler skal brukes og disponeres og selvsagt sørge for at menighetens drift går i balanse. Noen ganger i året kommer det også saker fra andre instanser, og det forventes at menighetsrådet skal sette seg inn i saken og gi en uttalelse. Det kan være for eksempel ved ansettelse av prest/prost/biskop, skillet mellom kirke/ stat eller ny liturgi. Det å sitte som representant i menighetsrådet betyr altså ikke bare å møte på menighetsrådsmøter ca en gang i måneden, men at man bidrar inn i ulike aktiviteter og arrangementer samtidig som man jobber for det kristne fellesskapet i menigheten og i kirken for øvrig. Hvem kan sitte i et menighetsråd? Alle som er medlem i den norske kirke som hører til sognet og er over 18 år kan stille til valg og bli valgt inn i menighetsrådet. Når nominasjonskomiteen jobber med å finne kandidater, tenker de ofte på faktorer som alder, kjønn, geografi, teologisk ståsted, yrkesbakgrunn og andre erfaringer. For et menighetsråd skal representere alle medlemmene i sognet, og det er viktig at alle grupper blir representert. Kan DU sitte i menighetsrådet? Ja, det kan du! Tenk at du med din kompetanse, og ditt engasjement for kirken, kan bli en ressurs for menigheten din. Du kan ikke gjøre alt alene, men sammen med et menighetsråd med ulike ressurser og kompetanse kan du bli en del av din kirkes fremtid de neste fire årene. TI GoDE GruNNEr TIL Å BLI VALGT INN I ET MENIGHETSrÅD: 1. Du bidrar til å holde lokalkirken levende 2. Du blir del av et kristent fellesskap 3. Du gjør en viktig jobb for fellesskapet 4. Du kan sørge for et trygt og godt fritidstilbud for barn og unge 5. Du får innblikk i og påvirker de demokratiske prosessene i kirken 6. Du får et nytt nettverk i lokalmiljøet 7. Du kan sørge for at din kirke er en åpen og inkluderende kirke 8. Du kan påvirke aktivitetstilbudet i nærmiljøet ditt 9. Du får nyttig styreerfaring som du kan bruke i andre sammenhenger 10. Du kan oppdage nye sider ved deg selv ( kilde: 13

14 ALLE BArN ER ALLE VoKSNES ANSVAR Av: Synnøve Johanne Rydningen og helsesøster Solveig K. Hansen. Bilder: Illustrasjonsfoto Bjørn Stuedal Farsund Menighet har som motto å være en menighet som ser. Når det gjelder barn som sliter, er det viktig at vi alle bryr oss, uavhengig av tro, menighetstilhørighet eller hvor vi bor i kommunen. For vi har dem også her på Lista. Ett av ti barn lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske problemer. Tallet kommer frem i en rapport fra Folke helseinstituttet fra Sannsynligheten for at du kjenner til ett eller flere av disse barna er derfor stor. Vi vet også at kirkens Herre og Mester hadde et stort hjerte for barna det forplikter ekstra for de som vil følge i hans fotspor. I et brev vi fikk fra Blå Kors før jul, skriver general - sekretær Jan Elverum: Mange tror det er lett synlig om et barn har det vanskelig, men det kan være vanske lig å vite hvordan et barn har det hjemme basert på adferd eller utseende. Sårbare barn vokser opp i alle samfunnslag og typer familier. Derfor bør man ikke la symptomene alene styre om man gjør noe for et barn. Er du bekymret for et barn, bør du gjøre noe uansett! Vi har lett for å dele vår bekymring for et barn med naboen, ektefellen eller en venn. Det vi må huske er å vise omsorg direkte til barnet, i barnehøyde. Det er da vi gjør en forskjell for barnet selv. Fra forskning vet vi at det er av stor betydning for et barns framtid å bli sett av en voksen. Å bli sett er menneskets mest grunnleggende følelsesmessige behov. Å bli sett er en viktig beskyttelsesfaktor i et sårbart barns liv. Hva kan du gjøre? 1.Ta magefølelsen din på alvor Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig at du gjør noe med det. Det er lett å tenke at barnet ville vært fanget opp av andre dersom det var grunn til bekymring. Det er ofte ikke tilfelle. La ikke frykten for å ta feil stoppe deg. 2. Vis at du ser barnet gjennom ord og nærvær Å bli sett og anerkjent av en voksen, betyr mye for alle barn og spesielt for et barn som får lite oppmerksomhet hjemme. Det skal ikke mye til for å føle seg sett og positivt lagt merke til: et smil, at du lærer navnet på barnet og bruker det. Still åpne og interesserte spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet. Det er lett å anta at et barn ville blitt fanget opp av andre, dersom det var grunn til bekymring. Det viser seg ofte ikke å være tilfelle. Barn som lever i sårbare hjem, er ofte flinke til å gå inn i roller, tilpasse seg omgivelsene og å skjule hvordan det står til hjemme. Men selv om barnet skjuler hvordan det har det, ønsker det å bli sett! Ordet «nabokjerring» blir ofte brukt negativt om noen som bryr seg litt for mye om det som skjer i nabolaget. Men en oppriktig interessert «nabo - kjerring» (av begge kjønn) kan være gull verdt når det kommer til å gjøre en forskjell for noen som sliter. Men en må tåle å høre det svaret en får, og vise i handling at en faktisk tør hjelpe den som ikke har det så greit. 14

15 3. Vis at du ser barnet gjennom handling Tilby barnet å sitte på hjem fra skolen, til treningen e.l. Spør barnet om det skal på arrangementer i nærmiljøet, inviter barnet med hvis det nøler. Tilby leksehjelp, middag eller smake på baksten din etter skolen. Inviter gjerne hele familien. Inviter han eller henne med på aktiviteter som kino eller søndagstur. Da får du kanskje et innblikk i hvordan det står til. 4. Hvis magefølelsen din forsterkes søk hjelp Hvis magefølelsen din forsterkes, bør du formidle til barnet at det er trygt å snakke med deg. Vær en god lytter og vis at du tåler å høre det barnet forteller. Vis respekt, lytt med medfølelse. Hvis du er usikker på hva som er riktig å gjøre og trenger hjelp til å vurdere situasjonen, kan det være lurt å rådføre deg med en lærer, helsesøster og/eller barnevernet. 5. Vit at du gjør en forskjell Det aller beste du kan oppleve er at barnet du var bekymret for viser seg å ha det bra. Eller kanskje du aldri får bekreftet eller avkreftet hvordan det står til med barnet. Det kan bety at barnet har det «godt nok». Kanskje måtte du gripe inn og gå videre med din bekymring. Uansett er det viktig at barnet selv opplever bekymringen din som en omsorgshandling, ved at du forholder deg direkte til barnet. Sannsynligvis betyr du mer enn du forstår. Farsund kommune har 5 helsesøstre fordelt på 4 stillinger. De dekker skolehelsetjenestene på alle skolene og klassene opp til og med videregående, samt sped- og småbarnshelsetjeneste for alle barn i kommunen. De aller fleste barn og foreldre møter en helsesøster opp til 9-10 ganger i løpet av barnets første leveår. Her gis veiledning og råd i å være forelder, og til å håndtere eventuelle problemer. Barn i skolealder får tilbud om samtale med helsesøster et par ganger i løpet av skoletiden. De kan også ta kontakt på eget initiativ. Vanlige problemer er konsekvenser av skilsmisse, delt bosted, foreldres alkoholbruk i helger og høytider. De tør ikke ta dette opp med foreldrene av redsel for å såre dem. Av og til får helsesøster lov å kontakte foreldrene og videreformidle barnets bekymringer. Du kan også ringe barnevernet i Farsund kommune ved å ringe servicetorget på tlf og be om å bli satt over. Der kan du være anonym og be om råd om hvordan du skal forholde deg videre. Både lærere, helsesøstre, barnehageansatte og/eller offentlig ansatte tjenestemenn, kan hjelpe deg med å skrive en bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernet er den eneste instansen som har mulighet til å undersøke barnas oppvekstvilkår og hjemmesituasjon og fatte vedtak om tiltak. Blå Kors har utarbeidet en veileder som vi har «sakset» fra her. Den finnes i sin helhet på og kan bestilles på e-post jegser@blakors.no Eller tlf Organisasjonen «Voksne for barn» har også en telefon hvor man kan ringe og være anonym for å få råd av fagfolk. Tlf Alle kan henvende seg til Helsestasjonen ved bekymring for et barn. 15

16 Døpte barn siden sist FrELSErENS KIrKE Casper Tønnessen Ylva Leonora Skretting-Salvesen VESTByGDA KAPELL Noah Abraham Strømme Noah Emil Hartveit Tønnessen VANSE KIrKE Noah Skeime Tiril Sømme Jacobsen Tidemann Hegg Nilsen Oline Marie Klokkhammer Ariana Skeime Emily Fredriksen U t e n b i l d e r Døpt I Vanse kirke Liam Ådnebergli Håkon Haugland Døpt I VestbygDa kapell Loke Frestad Døde Fra våre menigheter siden sist Menighetsblad Aud Lindtner f William Kevin Fareth Gilje f Magne Mosvold f Olga Nellie Kalleberg f Tomine Helene Pedersen f Esther Marie Stillufsen f Gunnar Emil Kvia f Knut Birger Larsen f Ingeborg Langaker f Per Harald Johannessen f Magnhild Abrahamsen f Eleftherios Xanthopoulos f Elsa Katrine Olsen f Solveig Gregersen f

17 Gudstjenester Alle er hjertelig velkommen! Gudstjenesteliste for Spind, Farsund, Herad, Vanse og Vestbygda. NB: Hvis det ikke er gudstjeneste i din menighet, vil du bli tatt varmt imot i en av de andre. Det er fint å komme på besøk og å få besøk! P r e k e n t e k s t l i s t e Søndag 01. februar Såmannssøndag Mark 4,26-34 Søndag 08. februar Kristi forklarelsesdag Mark 9,2-13 Søndag 15. februar Fastelavnssøndag Joh 12,20-33 Søndag 22. februar 1. søndag i fastetiden Matt 16,21-23 Søndag 01. mars 2. søndag i fastetiden Luk 7,36-50 Søndag 08. mars 3. søndag i fastetiden Ef 6,10-18 Søndag 15. mars 4. søndag i fastetiden Joh 3,11-16 Søndag 22. mars Marias budskapsdag Luk 1,46-55 Palmesøndag 29. mars Matt 26,6-13 Skjærtorsdag 02. april Luk 22,14-23 Langfredag 03. april Matt 26,30-27,50 Påskedag 05. april Matt 28, påskedag 06. april Luk 24,36-45 Søndag 12. april 2. søndag i påsketiden Joh 21,15-19 Søndag 19. april 3. søndag i påsketiden Joh 10,1-10 Søndag 26. april 4. søndag i påsketiden Jes 43,16-21 Kirkeskyss i Farsund Du kan ringe hvem du vil på lista. Det beste er om du kan avtale senest dagen før. ønsker du å se dagen an, kan du heller avtale å gi beskjed igjen søndag morgen. Sjåfører: Anne-Sofie Fossland, Gabriel Lundsgate 13, Tlf / ragnhild og Kåre Kalleberg, Danefjellveien 18 Tlf / Ellen Nesse, Kårsbakk 11 Tlf Sofie og Kåre rudjord, Danefjell 10, Tlf / Synnøve rydningen, Engøy. Barbrosgt.61, Tlf / Kirsti og olav August Skøien, Kaneheia 25, Tlf / Turid og Jakob Øglend, Bekkeveien 4, Tlf /

18 VANSE KIrKE Søndag 08. februar Gudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Vanse Guttekor - Deo Gloria deltar Takkoffer: Israelsmisjonen Søndag 22. februar Fellesmøtegudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad, Rolf Eriksen og Kjell-Arve Vidringstad Takkoffer: Fellesmøtene Søndag 08. mars Gudstjeneste kl. 11:00 v/rolf Eriksen Takkoffer: Framtidsbygget Søndag 15. mars Familiegudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstd Bibelutdeling til 11-åringene Takkoffer: Trosopplæringen Skjærtorsdag 02. april Gudstjeneste kl. 17:00 v/rolf Eriksen Takkoffer: Diakonien Langfredag 03. april Pasjonsgudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Søndag 26. april Familiegudstjeneste kl. 11:00 v/rolf Eriksen Tårnagentene Takkoffer: Trosopplæringen VESTByGDA KAPELL Søndag 01. februar Gudstjeneste kl. 11:00 v/rolf Eriksen Takkoffer: Misjonsprosjektet i Laos Søndag 15. februar Familiegudstjeneste kl. 11:00 v/ Runar Foss Sjåstad Gubba Bibelutdeling til 11-åringene Takkoffer: Bibelselskapet Søndag 01. mars Gudstjeneste kl. 11:00 v/rolf Eriksen Takkoffer: Diakonien Onsdag 11. mars Fastegudstjeneste kl. 17:00 v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Normisjon Søndag 22. mars Gudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Prost Hilde Sirnes deltar Takkoffer: Trosopplæringen Søndag 29. mars Gubbagudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Misjonsprosjektet i Laos Påskedag 05. april Høytidsgudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Menighetsarbeidet Søndag 12. april Gudstjeneste kl. 11:00 v/rolf Eriksen Gubba på loftet Takkoffer: Lista Søndagsskoleforening Søndag 19. april Gudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Vanse Guttekor Deo Gloria deltar Takkoffer: Vanse Guttekor Deo Gloria HErAD KIrKE Søndag 1. februar Gudstjeneste kl. 17:00 v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Trosopplæringen i Farsund Søndag 22. mars Gudstjeneste kl. 17:00 v/rolf Eriksen Takkoffer: Normisjon Skjærtorsdag 02. april Gudstjeneste kl. 11:00 v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Misjonsprosjektet i Daudi 2. påskedag 06. april Høytidsgudstjeneste kl. 11:00 v/rolf Eriksen Vinnerlaget deltar Takkoffer: Mandagsskolen 18

19 Palmesøndag 29.mars Familiegudstjeneste kl v/kjell-arve Vidringstad Takkoffer: Trosopplæringen FrELSErENS KIrKE Søndag 1. februar Gudstjeneste kl v/ove Sletta Takkoffer: Bibelselskapet Søndag 8. februar Familiegudstjeneste kl v/kjell-arve Vidringstad Takkoffer: Trosopplæringen Søndag 15. februar Kveldsgudstjeneste kl v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Normisjon Søndag 22. februar Fellesmøtegudstjeneste i Vanse kirke. Søndag 1. mars Gudstjeneste kl v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: Diakonien Skjærtorsdag 2. april Kveldsgudstjeneste kl v/kjell Arve Vidringstad Takkoffer: Diakonien 1.påskedag 5. april Høytidsgudstjeneste kl v/ Kjell Arve Vidringstad Takkoffer: Menighetens arbeid Søndag 12. april Gudstjeneste kl v/runar Foss Sjåstad Takkoffer: NMS/Hald Søndag 19. april Familiegudstjeneste kl v/kjell-arve Vidringstad Takkoffer: Trosopplæringen Søndag 26.april Samtalegudstjeneste kl v/kjell Arve Vidringstad Takkoffer: Ungd.arbeidet/KRIK SPIND KIrKE Søndag 8. februar Kveldsgudstjeneste kl v/ Kjell-Arve Vidringstad Takkoffer: Menighetens arbeid Søndag 22. mars Gudstjeneste kl v/ Rolf Eriksen Takkoffer: Normisjon Langfredag 3. april Gudstjeneste kl v/kjell Arve Vidringstad 2. påskedag 6. april Høytidsgudstjeneste kl v/ Kjell-Arve Vidringstad Takkoffer: Kirkens SOS FØLG MED I LISTEr For EVENTuELLE ForANDrINGEr I GuDSTJENESTELISTA Søndag 8. mars Gudstjeneste kl v/kjell-arve Vidringstad Takkoffer: NOREA Søndag 15. mars Kveldsgudstjeneste kl v/kjell Arve Vidringstad Takkoffer: NKSS Trunken AS Tlf: revisorsentreret Farsund Tlf: Tor Hugo Tlf: Farsund Libris Tlf: Lister Taxi Tlf: Hansen renovasjon AS Tlf: Stålense Mek. Verksted AS Tlf: rema 1000 Vanse/Farsund Tlf / Tjørves Elektriske AS Tlf:

20 Glimt fra Herad! Fotoreportasje: Ellen Cathrine Jørgensen Hyrder, konger og engler (samt et esel) tilber jesusbarnet i krybben. Malin Åmlid imponerte stort med sin vakre fremførelse av juleevangeliet! «Englene sang den...» - det er både store og små engler i Herad! Vinnerlaget gleder som vanlig menigheten med flott sang. Det var 120 mennesker tilstede på julaften gudstjeneste i Herad kirke - et gledelig skue! 20

21 Sander Egeland er forundret når pakken sokneprest Runar ber ham om å åpne er tom! Snartrykk Tlf: Stålesen Brønnborring AS Tlf: / Havnekiosken Borhaug Tlf: Farsund Bilverksted AS Tlf: Eskas Design og Systue Mobil: Mail: adaj@hotmail.no Vanse Bilservice AS Tlf: reiersen Maskinverksted Tlf: orelåven Selskapslokale Tlf: / Lista Treindustri Tlf: Listalegene Tlf: Lista Autoteknikk AS Tlf: oskar Nygaard AS Tlf: Lista bokhandel AS Tlf: Larsen Bakeri Tlf: Kiwi, Vanse Tlf: Tratec Teknikken AS Tlf: Venturos NorDEA,Farsund Tlf: 6001 Farsund Multi Appartment AS Mobil: Feriehuset Casablanca Mobil: Torvgården Tannhelsesenter AS Tlf:

22 Hanens historie Hane, hane fortell. Hanen på toppen av kirkespiret, som igjen står på toppen av kirketårnet i Frelserens kirke, har nok en lang og rik historie å fortelle. Men hanen, som er laget av kobber, kan ikke tale. Hadde den det, ville den hatt mangt og meget å si. Tekst og bilder: Rune Nilsen Vi må helt tilbake til 1785, da hanen så dagens lys. Fra den gang den ble laget av en kobberplate og plassert på spiret, har den sett utover en by som har endret seg mye fra den gang kirken ble innviet 5. mai I de første 116 årene hadde hanen selskap av 3 kuler, også de utført i kobber, under seg på spiret. Men det var alt som var av kobber den gang. Taket på tårnet var kledd med skotske fliser. Byggmesteren het Johnstone, var fra Skottland, og hadde «Scotlandske Arbeids Folk» med til å få bygd kirken, står det å lese i Farsund bys historie. Men så gikk det nesten galt for kobberhanen på spiret da den røde hane laget i stand bybrannen i 1901, og truet med å ville overvinne kobberhanen på kirkespiret. Treverket i kirken brant opp, og med den følge at kobberhanen måtte ut å fly. Hvordan hanen følte flyturen ned sammen med spiret og de tre kobber kulene da tårnet brant opp, må ha vært en grusom opplevelse. Tenk å deise i bakken blant forkullede trerester og skotske skiferstein mellom klokken fem og halv seks på morgenkvisten den 13. august Mer om brannen er å lese i Farsunds bys historie. Heldigvis ble hanen funnet etter brannen og tatt godt vare på, forteller lokalhistoriker Terje Skjoldal til avisen Lister 9, oktober i år. Da kirken var gjenoppbygd og sto ferdig 12. januar 1905, var hanen tilbake på plassen sin i toppen av spiret. Nå hadde hanen bare èn kule under seg på spiret, men det var kommet 4 andre kobberkuler som fortonet seg som planeter i et solsystem. Disse var plassert på hver sin stang, en over hver av urskivene. Den gamle kirken hadde også urverk, men bare på den nordvendte siden. Helt til nå i 2014, har hanen fått være i fred der opp, bare avbrutt av en kort dagstur ned til bakkenivå da hele spiret ble tatt ned i forbindelse med at spirets feste i tårnet var ødelagt og spiret hadde kantet og «stod på skjeiva». Oppmerksomheten som hanen fikk den gang i , var gjennom radioprogrammet nitimen på NRK, der de hadde rettet oppmerksomheten på ting rundt om - kring i landet som burde rettes på. Det gikk noe tid før spiret kom «på rett kjøl» igjen. De siste årene har vær og vind og annet gjort at regnvann har funnet veien inn i tårnet. Vannlekkasjer er ikke av den gode slaget, og denne høsten har hele tårnet fått ny kobbertekking. Hanen som har bivånet arbeiderne der de har jobbet seg oppover, har igjen måttet ta turen ned. Denne gangen ble spiret og hanen båret ned av sterke karer, ned alle trappene i Frelserens kirke med innpakket tårn. Kjetil Andre Nilsen 22

23 Bilder av Hanen før og etter forgylling. det 13 etasjers høye stillaset som omkranset tårnet. Hanen har fått nødvendig vedlikehold, og er i god stand tatt i betraktning at den i 2015 blir 230 år. Men hvorfor er det en hane i toppen av spiret? Iflg. nåværende sokneprest Vidringstad, er hanen et symbol på årvåkenhet (betyr å være: oppmerksom; en som følger med; som er på vakt; er skarp) og vaktsomhet, den som varsler soloppgang og bærer bud om en ny dag idet mørket må vike for lyset. Blikkenslagerne og snekkerne som restaurerer tårnet, har hatt en luftig arbeidsplass denne høsten. Stillaset er godt og solid bygget, så arbeiderne føler seg komfortable i jobben de utfører. Snekkerne sørger for at det er godt treverk som blikkenslagerne kan feste kobberplatene til. De har og håndlaget nye dører inn til kirkeklokkene. Nå kan dørene igjen åpnes, slik at klokkeklangen kan nå ut til byens borgere og fortelle at det er kirketid. Mekanikere har laget ny innfesting til urklokka, som slår hver halvtime. De har forsterket spiret som har blitt tæret av tidens tann, og nye fester til kulene over urskivene. Glassmesteren står for fine urskiver, og ikke minst det som synes Blikkenslager Jørg Pesta, Blikkenslagerlærling Daniel Flokenes og Blikkenslagersvenn Kjetil André Nilsen Frelserens kirke i nytt skrud! mest, ny kobbertekking utført av tre blikkenslagere. Alt er klart til å ta fatt på de neste 100 år. Hanen følger med på det som skjer rundt kirken. Med åpent nebb galer hanen mot fremtiden, der han står høyt hevet på et spir 30 meter over bakken. Nå har hanen fått en skinnende drakt, en kledning av gull, som symbol på oppstandelsen. Slik det skal bli for de som hører Jesus til, når de engang går gjennom himmelens port og får en ny drakt, en evighetsdrakt som er himmelen verdig. Tror nok at hanen er godt fornøyd. Nå med enda en historie å fortelle fra livet sitt der på spiret. 23

24 Overlevere for å overleve! - trosopplæring i de viktigste årene. Av: Sogneprest Kjell-Arve Vidringstad I slutten av november hadde Farsund menighet besøk av Sigmund Harbo, mangeårig lærer ved Høgskolen i Stavanger, avdeling for lærerutdanning. Det ble en innholdsrik kveld om et viktig tema. Temaet for denne Tirsdagstema-samlingen var: De viktigste årene om kristen tros- og verdiformidling i en etter-kristen situasjon. I sitt foredrag inviterte Harbo til refleksjon og ettertanke over hvilke oppgaver og utfordringer som melder seg for kirke og hjem når kristendom i vår tid ikke på samme måte som før er like synlig og sannsynlig i samfunnet og det offentlige rom. I sitt foredrag var Harbo også tydelig på at formidling og relasjoner i tidlig alder har stor betydning, og han refererte i den sammenheng til Kofi Annan som har uttrykt følgende: «Det viktigste lærte jeg da jeg var barn». Trosopplæring er svært viktig i vår tid, sa Harbo. Om ikke kirken klarer å overlevere, vil den ikke overleve. Til dette var han også tydelig på hvor viktig SIFA er en viktig del av trosopplæringen i Farsund Menighet og et fast innslag på familiegudstjenestene. Her med syngespillet «Har du hørt det?» Sigmund Harbo snakket om de viktigste årene kirken må overlevere for å overleve! de kristne tradisjonene er: - Noen vil kanskje kalle det «vanekristendom», men faktum er at tradisjoner former oss, og det er viktig, spesielt i tidlig alder. Og her er det viktig at kirken spiller på lag med familie og hjem: «Familie og hjemmet utgjør de viktigste aktørene for barn og unges utvikling. Foreldrenes/foresattes verdier, livssyn og tradisjoner danner det læringsmiljøet som barna og ungdommene vokser opp i og preges av ( ) det er en oppgave for menigheten å ivareta samarbeid med hjemmet og utruste og motivere til å la kristen tro, verdier og tradisjoner prege livet i familien. Menighetens trosopplæring må legge til rette for at det utvikles gode relasjoner og godt samspill med familien» (Kilde: Plan for trosopplæring. GUD GIR VI DELER). 24

25 I sitt foredrag poengterte Harbo viktigheten av kunnskap, men at dette ikke handler om teoriformidling: - Barn trenger å møte «ansikter» som representerer troen. VI DELER tro og undring VI DELER kristne tradisjoner og verdier VI DELER opplevelser og fellesskap «Plan for trosopplæring. GUD GIR- VI DELER»: Sigmund Harbo var medlem av det offentlige trosopplæringsutvalget. VI DELER håp og kjærlighet AKTIVITETEr I SPIND VÅrEN 2015 Spind Kr.ungdomsforening. Onsdagsmøter på Ungdomshuset 4. og 18. februar, 4. og 18. mars, 15. og 29. april, 13.og 27. mai. Espeland Barneforening Samlinger 2. feb., 16. feb., 2. mars, 16. mars, 13. april, 27. april. Jubel Barneforening, Bjørnevåg Samling fra 19, januar og annenhver mandag ut mai. PÅSKEN Skjærtorsdag: Møte Betesda Bedehus kl NLM 2. Påskedag: Møte Betania, Bjørnevåg kl IMF AKTIVITETEr I VANSE VÅrEN 2015 Vanse kirke. Fellesmøte med Egil Svartdal. Lørdag 21/2 og Søndag 22/2 kl Samling for ungdom fredag 20/2. Betel Søndagsskole annen hver søndag. Yngres annen hver onsdag. Menighetssenteret Mor og barn på mandagene Formiddags treff andre onsdag i mnd. kl Babysang i prestegården på mandagene. Gullsmedbakk Søndagsskole annen hver søndag. Langeland bedehus. Mandagsskole kl Mandag. Solstrålene kl Stave bedehus. Yngres på torsdagene kl

26 Enkeltsamlinger: Familiegudstjenester i Frelserens kirke kl 11.00: 08.02: Trosopplæringen. Sifa og Jubelklang 29.03: Palmesøndag. Sifa: «Har du hørt det?» 19.04: Sifa og Jubelklang Konserter m.m.» og ungdom på 50 og 60-tallet?» 26

27 Faste samlinger: Ta med håndarbeid eller bare kom! 14.04: Kåre Undhammer og 09.06: Tur gudstjeneste. Jubelklang: Tirsdag kl 17 på Kirketorget Ungdomskoret: Onsdag kl på K2 Kirkekoret: Mandag kl på Kirketorget Begge disse følger skoleruta. 27

28 The sound of Voices! Tekst: Dag Sandnes. Foto: Sverre Sandnes Det er onsdag kveld. Klokka nærmer seg sju. Roy sjekker at lydanlegget fungerer og at ellers alt er på plass. Så begynner folk å komme. Øvelsen starter klokka sju, men det går som regel noen minutter ekstra før vi er i gang. Så følger det slag i slag; dagens lek; oppvarming; øvelse, pause med mat tilberedt av velvillige foreldre, biljard i kjelleren, før vi starter opp igjen med ord for dagen, mer øvelse, og så - avslutning i ringen med sine faste rutiner. Slik forløper en vanlig øvelse på Voices. Men akkurat i kveld er det avslutningsfest før jul. En komite har på forhånd dekket border og pyntet. Thomas har stått på kjøkkenet et par timer og har lagd i stand tre retters middag med assistanse fra et par foreldre. Det lukter biff stroganoff over hele bygget. Sverre og Marte Tabita er kveldens verter og loser oss gjennom en morsom festkveld der mange bidrar med sine ting. Nå er våren i gang med sine øvelser; Voices møtes hver onsdag kl på Betlehem Brekne april reiser vi på tur. Se ellers program på lista menighet.no. Velkommen med i et hyggelig miljø på øvelse med Voices - ungdomskoret for hele Lista! Kveldens verter Marte Tabita og Sverre Kjøkkenskriveren Thomas! Biff Stroganoff er stas! 28

29 Velkommen til lista Marked i kulturhangaren lørdag 21. mars kl program fra scenen helen dagen. sang, musikk og andre under holdningsinnslag - Kafe, landhandel, åresalg, aktiviteter og utsalgssteder i hangaren med salg av: Påskepynt, håndlagede produkter, bakervarer mm. - Ulike typer loddsalg som åresalg, lykkehjul, lynlotteri, bøker. - Salg av middag, dessert, kaker, kaffe, slush&popcorn, frukt mm. - Gratislotteri på inngangsbilletten. - Mange aktiviteter for barn og ungdom i Gubbalubahjørnet. Arr. Framtidsbyggkomiteen i Lista menighet VELKoMMEN TIL GAITHErKVELD! Det blir Gaitherkveld på Zion lørdag 18. april kl Gaither-videoer på storskjerm. Gruppa "Justified" fra de indre bygder spiller og synger. Appell v/frank Meland. Stort kakebord. Kollekt. Alle velkommen. 29

30 Glimt fra Spind Juletrefest på Betania Bjørnevåg Tekst og foto: Hans Arne Rogn Vi var kommet til 3. juledag, og det var tid for den årlige juletrefesten på Betania. En god gammeldags juletrefest. Det var nesten helt fullt i det flotte, gamle bede - huset de har her i Bjørnevåg. Fjern og nær, slekt og venner ville på juletrefest. Tradisjonen tro var det Berit og Agnar Gjertsen som sto for sang og musikk, og de hadde fått Duetten fra Lyngdal med seg Sigbjørn Gabrielsen på bass og Jørg Hadland på vokal - flott å høre sang og musikk av naboene fra Lyngdal. Kveldens andakt holdt Dagfinn Krosslid - han kombinerte det med å fortelle fra arbeidet blant fattige og nødlidende i Ukraina. Barneforeningen på Betania sender pakker med klær og leker til Ukraina hver jul, og det var fint å se at pakkene kommer fram og at arbeidet nytter. Dagfinn understreket at det var ikke bare det materielle behov som måtte dekkes, nei, ennå viktigere var det å fortelle om «barnet i Stallen», frelseren som kom for å frelse alt folket i Israel, Ukraina, Norge, ja, like til verdens ende. 30

31 Juletregang Små og store tok så plass rundt juletreet, og lyden av gode og kjære julesanger fylte det gamle bedehuset, godt hjulpet av tremannsorkesteret fra nabobyen. Mat og kaffe ble annonsert, men da måtte Menighetsbladets skribent reise, så hva som skjedde etter det, får dere spørre kveldens konfe ransier Solveig om. Gjesteorkesteret fra nabobyen. 31

32 TårnagenTen Tekst og foto: Rune Nilsen Menighetsbladet har tatt en liten prat med blikkenslagersvenn Kjetil André Nilsen hos Ytterdahl a/s, som har hatt hovedansvaret for restaureringsarbeidet på kirke tårnet. Han forklarer arbeidet på den måten at det har vært både vanskelig, krevende, interessant og ikke minst, luftig. Med tanke på det å være høyt over bakken, har sikkerheten vært på topp nivå hele tiden. Høyden er noe en venner seg til, ettersom arbeidet har gått oppover på tårnet. Stillaset har vært vårt arbeidsrom, og det var godt bygget. Det måtte blåse mye før en kunne merke det på stillaset. Bare en og en halv dag kunne vi ikke jobbe på tårnet pga vinden. Da blåste det så mye at kobberplatene vi skulle sette fast, ville blåse ut av hendene våre. Blikkenslagersvenn Kjetil André Nilsen former kobberkuler ved å slå på kobberplaten ned i treforma. Den vanskeligste delen var de fire hjørneområdene på begge sidene av de fire arkene. Det er der alt vannet kommer fra hele tårnet og skal ned i takrennen. Her skulle flere plater møtes og falses sammen på et svært trangt område. I tillegg skulle jo alle falser være tette. For, som sagt: Her kommer det til å renne mye vann i mange år fremover. Det mest krevende var da selve spiret skulle ned, og det måtte bygges på en ekstra etasje på stillaset. Den måtte stå uten sidestøtte. Her var vi avhengig av at det var vindstille. Det fikk vi. Halvparten av spiret var så tært at det måtte lages nytt. Den store kulen har jeg bare gjort noen små reparasjoner på, slik som å fikse 32

33 En gammel kule, en ny halv kule ferdig laget og forma som ble brukt til jobben. Kulene er nå loddet sammen og klar til montering på spirene. gamle loddinger. Hanen, derimot, trengte litt mer omsorg. Den måtte og få bedre loddinger her og der, og i tillegg så bestemte de fra kirkens side, at hanen skulle belegges med bladgull. Til Malerbua bar det av sted. Der fikk hanen den beste pleie av malersvenn Christine Aunevik. Tiden kom jo da alt var nesten ferdig, og hanen og spiret skulle opp igjen til sin gamle plass. Vinden kan ingen styre. Det var bare å finne frem tålmodigheten og vente på en vindstille dag. Det fikk vi til slutt, og hanen kom seg til værs igjen. Det mest interessante med jobben var de fire små kulene, en på hver av arkene, som skulle lages nye. De gamle var i svært dårlig stand, og en var helt borte. En var bare halv, og de to siste, ja, de var kleine, for å si det mildt. Da var det bare å sette i gang. Det interessante med denne delen av jobben, var å få laget kuler av en flat plate. Prosessen startet med å lage ei form. Her valgte jeg å dreie en skål og en halvkule i tre. En innvendig og en utvendig form, om du forstår. Kobber har den evnen at det kan strekkes med å slå på det. Etter hvert som en slår, blir kobberet hardere og hardere. Da må det varmes opp til det er rødglødende og så kjøles ned. Da blir kobberet så mykt at det kan strekkes. Så kan du fortsette å slå og forme platen i forma. Når en har slått en stund, blir kobberet hardt igjen, og må varmes opp og kjøles for igjen å bli mykt. Denne prosessen måtte gjentas svært mange ganger for å få platen til å bli en halvkule. Slik 33 ble det laget åtte halvkuler, som igjen skulle loddes sammen to og to for å bli de nye fire små kulene på arkene. Og om jeg skal si det selv, de ble veldig fine. Nå er tårnet klart for en ny tidsepoke. Jeg sier takk for at jeg fikk være med på den historiske oppgaven, og lykke til med de neste 100 år, avslutter blikkenslagersvenn Kjetil André Nilsen. Her er de ferdige kulene på sine 1 m høye spir.